• No results found

trapp_1984_15.6-25.6.pdf (1.405Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1984_15.6-25.6.pdf (1.405Mb)"

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTitUTT

FARTØY:

AVGANG:

ANKOMST:

OMRADE:

INSTR.PERS.

PERSONELL:

FORMAL:

GJENNOMFØRING:

INTERN TOKTRAPPORT

"Michael Sars"

Bergen, 15. 6. 8 4 Bergen, 25.6.84 Nords.jøen

B. Kvinge W. Løtvedt E. Hermansen S. A. Iversen V. A. Olsen

"Eldjarn"·

Bergen, 27.6.84 Bergen. 18.7.84 Nordsjøen

Ø. Torgersen, R. Pettersen K. Gjertsen

J. de Lange

S. A. Iversen (til 10.7) R. Ljøen

R. Pettersen

S. Greenstreet (fra 10.7, Seabird at Sea Team.Aberdeen) Makrellundersøkelser sammen med Danmark. ("Dana"), Skottland ("Scotia") og Nederland ("Tridens").

Kartlegge gyteområdet og beregne eggproduksjonen som igjen er grunnlaget for å beregne gytebestandens størrelse. Dessuten skulle fordelingen av egg i forhold til miljøet undersøkes. Fra "Eldjarn" skulle næringssalt og oksygenprøver samles fra utvalgte områder. Dessuten ville en observartør fra "Seabird at Sea Team, Aberdeen" være med i en. per i ode i juli.

Makrellens gyteområde ble delvis dekket en gang med "Michael Sars"

(Fig. 1 og 2) og to ganger med "Eldjarn" (Fig. 3-6).

Standardsnittene Utsira-Start Point og Hanstholmen-Aberdeen ble lagt inn i programmet.

Antall stasjoner som ble tatt fra fartøyene er vist nedenfor

CTD Plankton Pelagisk trål Næringssalt Chlorophyll

"Michael Sars"

67 63 1

"Eldiarn"

245

1 51

2

150 150

Dessuten ble to satelittposisjonerte ODAS bøyer satt ut som vist på Fig. 4. Drivseglet var montert i ca 7 m dyp. Det ble satt ut 2 strøm- målingsrigger som vist i Fig.6. Hver rigg hadde to SD-100 målere, en i

10 m og en i 50 m.

(2)

2

Innsamlingen av planktonprøver ble som tidligere gjort med en 20 cm Bongohåv (maskevidde 500~). Håven ble trukket 5 min. i dypene: 20, 15, 10, 5 og O m. Tråltrekkene ble tatt i overflaten med blåser.

EK-38 loddet ble kjørt hele toktet og delvis også asdicen, spesielt med tanke på sild.

HYDROGRAF!

Figurene 7-12 viser temperatur og saltholdighet i overflaten under de tre dekningene. I siste halvpart av juni (Fig. 7) lå temperaturen på den sørlige delen av gytefeltet noe over 1905-1954 normalen. Varme- tilførselen til dette området stagnerte dere~ter, og temperaturen var omkring eller noe under normalen til midten av juli.

Et vesentlig trekk ved de hydrografiske forhold i overflaten på den nordlige delen av undersøkelsesområdet var en kraftig og langvarig utstrømning av saltfattig og varmt vann fra Skagerrak (Fig. 9-12).

Dette vannet lagret seg over vestkanten av Norskerenna. Saltholdig- heten på disse lokalitetene var 2-3 l 0 under det som er normalt for

··årstiden og temperaturen noe over normaien. I den norske kyststrømmen innenfor var saltholdigheten høyere og temperaturen lavere enn over Revkanten (_Fig. 9-12).

MAKRELLENS GYTEFELT

Fig. 13-15 viser fordelingen av makrellegg uten embryo (inntil 2 dager gamle) for de forskjellige dekningene. Første dekningen Fig.13d skal kombineres med data innsamlet i samme tidsrom nord for 56 N av

"Scotia". Vi har ikke fått deres data ennå. Den høyeste konsentrasjonen av egg ble funnet helt sørøst i undersøkelsesområdet.

Kontrollstasjoner som ble tatt ekstra i dette området viste at flekken hadde liten utbredelse. Neste dekning viser at gyteområdet har skrumpet inn i utbredelse samtidig som det har trukket seg noe nord- over. Siste dekningen som ble foretatt i tiden 10.-17. juli viste at gytingen da stort sett var over.

Gytefeltet og mengden av egg er omtrent som for 1983. Den endelige beregning av eggproduksjonen kan ikke gjøres før dataene fra de andre deltakerlandene er klar. Makrell-larvenes modallengde økte fra 3 mm til 6 mm fra første til siste dekning.

De to ODAS-bøyene ble satt ut i markerte konsentrasjoner av makrellegg. Driften av bøyene i løpet av en periode på 5-6 dager var uordnet og innenfor en diameter på 10 n.m. og antyder at de fysiske forhold kan være en medvirkende årsak til at utbredelsen og posisjonen av egg/larve flekkene var stabile.

AKUSTISKE UNDERSØKELSER

Integratorverdiene ble subjektivt fordelt i kategoriene "pelagisk fisk", "bunnfisk" og "plankton-yngel". Det ble ikke trålt på mer enn en registrering (fig.2). Derfor var det ofte vanskelig å skille bunn- fisk fra pelagisk fisk bare ved hjelp av ekkogrammene. På Fig. 16-18 er pelagiske fis~ og bunnfisk pr nautisk mil innenfor ruter a 15 x 30 nautiske m~l. De høyeste verdiene ble observert jevnt over i området nord for 56 N. Det ble trålt på en kraftig registrering på platået vest av Karmøy (Fig. H. Fangsten var 100 kg O-gr. øyepål ( 4-5 cm), noen få O-gr hyse samt 2 makrell (34-36 cm).

(3)

.1

l l

1

l

l

3

Bare i et par områder ble det registrert sildeliknende forekomster.

Spesielt var det en del slike registreringer på andre dekningen sør for Karmøy. Dette var antakelig sild, for i samme området lå flere snurpere og fisket.

Svein A. Iversen (sign. )

~~ .

Rikard Ljøen (sign.)

(4)

,.

476z-z-a

. j

. J us

47'1 -z---a-z-a--z-z~...z;:J"

... ~ 508

z -z

526 1 524- ' z4z---z---l-z-z

~

49i'z

t ~~ '

z, 1

l

a. - -"'z 506

' • ... 519

z-z-a---...t-z-a--z-z--~- L~z901

511 .

Fig. CTD stasjoner (Z), "Michael Sars".

Dekning 1 (15.-25.6)

Fig. 2 Plankton (~) og trålstasjonene{6~Dekning 1.

(5)

Fig. 3

ss•

Fig. 4

CTO og næringssalt stasjoner (X), "Eldjarn".

Dekning 2 (27.6-11.7).

Plankton, trålstasjoner og de to satelittposisjonerte ODAS bøyene (1(). Dekning 2.

1.:.

(6)

z•

,. ,.

2"

u• o 15tO tnz•s_.,•

L

:-:-r-:-:-r-:--rr-:-~-rn-~-N-r:·:-:"17=-dl.

"

.

11 • • • • • l -a-r-•---a--a-a-a-r-~oe-u-a-a-•---a-z-a-.!114 • • • l l . 11 . . . . .

,.

e•

----,..:---:::!"'"'""-.,...--~---. ~--·" ~,._:-=-~~---~-,~·--

·-···

Fig. 5 CTO og næringssalt stasjoner, "Eldjarn".

Dekning 3 ( 11 . -18. 1) . ·

- - - -

Fig.~ Plankton og strømm~lingsstasjonene (9).

Dekning 3.

(7)

58°

55°

20' o o 20

Fig. 7 Overflatetemperaturen. Dekning 1.

. r 58°

,.)

(

34,5

33.0

55°

.• or-

Fig. 8 Saltholdigheten i overflaten. Dekning· 1.

(8)

58°

\

10 \

) "1

57°

/

ss•

/\

11

54°

.• or-

o o a•

Fig. 9 Overflatetemperaturen. Dekning 2.

58°

\

34,9

55°

1 : .

o o 30 40

Fig. 10 Saltholdigheten i overflaten. Dekning 2.

(9)

61°

60°

,~) ~

12 13

o

l (

j!f'

{It;) 5~

14

sa•

N

l

57°

~

o•

Fig. 11 Overflatetemperaturen. Dekning 3.

61°

o~~ ~

~

60°

Q

,, 1r·~

{lj!f'

t;)

' - '

~~

\

5~ \ ...

_

... / \

\ l l l 33.0 l l 32.0 l

58°

V

(f

Fig. 12 Saltholdighe~eri i overflaten. Dekning 3.

(10)

58°

57°

55°

···54°

Fig. 13

58°

57°

54°

20.

Fig. 14

20 50

. . ...

.

.

60

Fordelingen ~v makrellegg uten synlig embryo (pr m overflate). Dekning 1.

·:.\

·

... ·· ...

l : .

20

2? 10 s.

:

'---,··.

s .. 10,'f 1

rf'\' ·.

•• ,, : ("<..10 1'~30' · ..

•• \1 \ \ l \ ••

·. '\ '--'-:..-.... ...· .:

'·''~ ) / , '

·''~"'·'

:l ~-f".-rr...;-.::<::··

•l , •

.

: ~ ~ · ...

:. '.. .. ) ...

Fordelingen

fV

makr&llegg uten synlig embryo (pr m overflate). Dekning 2.

.• o•

(11)

58°

Fig. 15

57 o

56 o

"\

\

55 o

~

54 o

zo 10

Fig. 16

l

.... S· •• ,

... · ':

l • • • •

:·: c;o_.: · . .

./i

. . . . ~ •'. . ..

{ · ..

}

·

Fordelingen tv makrellegg uten synlig

em~ryo (pr m overflate). Dekning 3.

15 30 19

12 5 8 202 37

3 3 o 7 9 2

2 •4 1

2 1 8 6 1 o o o o o o 82 58

+ + + 2 5 3 7 8 3 128

,,

10 1 3 .2 o 2 o o 3 45 7

·.

2 1 70 35 1 + 5 10 3

~

o

o 10 zo 30 40 so 60

. V

l

l

/~ aQ·

o

~

2 2

1 2

2

~

i

ff'

. u:

13 7

~

~

4 5

OF

"~~\0 ~

. 70 eo 90 10~

Gjennomsnittlige integratorverdier, "fisk".

Dekning 1 .

(12)

l .r·~(:

~{)

;;"'-

90

~ ·.,~··

~ l

~

57 91 42 3~6 1289 1344

"'~~ V

a o ~yl}

20 19 216 277 172 97 78 112 74 165 193 156 145

l

l

3 3

[Y

70~~-+-r4-+-~~-+~4-+-~~-+~~~~;r

/?1. 9.

20 1s 1 6 44 20 9 1 4 o 1 o 1 1 o 1 o

Q

13 23 12 27 65 12 32 181 21

56°-r--t---t--t----t-t--+---+-'--f-:---+--if---+-+--l---+---+-+----l----l----l---i--ll.

~

1\

4 4 1 2Sl6 6 6 • • o . 171 " " '

9\~

(H--r~-13-r-1+-+-r-+~--~4-~-+~--+-~-+~--~4--~~~

\ 1 1 2 2 15 3 2

50 19 + 79 21 61

55°

\

39 27 12 51

20 20

Fig. 17 Gjennomsnittlige integratorverdier, "fisk".

Dekning 2.

10 ~~n

~ ~ ~ ~~

~

~.·

' ~ .,..

q

~1~

~

oo 1/J

264 188 74 170 80 71 28 51 116 288 115 84 23

/it

l>

<l~

30 448 341 195 63 72 52 73 18 39 22 44 73 11 33°

~

!:f

9oE;l

.,. ..

?

pr

129 40

l\...

~~

96 44 37 79 264

~~~tv

58 o

\

347 33 23 24 13 68 178 2s1 138

/

tlf

j

16 17 15 9 101 23 3 12 7 48 327

o

)

·~ 10 3 6 6 o o

[) 1(\

o~

57

56

o ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

-~ - - - --·------~--- ~-----·----·--- --- --- ----

Fig. 18 Gjennomsnittlige integratorverdier, "fisk".

Dekning 3.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vi forsøker også å måle partenes meninger om hvor store de lokale tilleggene bør være, og hvor- dan tillitsvalgte og ledere mener den lokale potten skal fordeles mellom tilsatte

For barna bør vi prøve å eta- blere tilbud som kan brukes både av døve barn og av hørende barn av døve foreldre, mener en engasjert Yvonne Christoffer- sen som oppfordrer spesielt

Området rundt Herresbekken er preget av flere menneskelige inngrep. Som det fremgår av figur 1.3 under, går det en bilveg over nedre del av bekken, like over utløpet i Logna. Langs

selvmordsforsøk. Man vil søke å klarlegge sammenhengene mellom hormonelle faktorer, psykisk lidelse, belastende livshendelser og utvikling av risiko for suicidal og

The main objective of the HYDMET project is to develop a national research team (SAK) that is given the task to identify the need for important research, methods, and experimental

[r]

Tabell 6 gir antall timer som den operative temperaturen i arbeidstiden (kl. I Figur 3 er den operative temperaturen i den varme uka plottet for de fire casene. Resultatene

The generation step has the following steps: seg- mentation, normal incidence analysis and 3D Hough transform based sphere fitting..