OR-68-83.pdf (7.469Mb)

NILU

OPPDRAGSRAPPORT NR:68/83 REFERAN SE: 0-8020

DATO: AUGUST 1983

POLYSYKLISKE AROMATISKE HYDROKARBONER I UTELUFT I BOLIGOMRADER NÆR

ALUMINIUMVERK

II. LUFTKVALITET I MOSJØEN

AV

K, E, THRANE

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRØM

NORGE

NILU

OPPDRAGSRAPPORT NR:68/83 REFERANSE: 0-8020

DATO: AUGUST 1983

POLYSYKLISKE AROMATISKE HYDROKARBONER I UTELUFT I BOLIGOMRADER NÆR

ALUMINIUMVERK

II. LUFTKVALITET I MOSJØEN

AV

K, E, THRANE

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRØM

NORGE

ISBN-82-7247-442-5

- 3 -

SAMMENDRAG

Etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) har Norsk institutt for luftforskning (NILU) i samarbeid med Mosal

Aluminium utført målinger av luftforurensninger i et boligområde i Mosjøen. Luftforurensningene inkluderte nedfallstøv, svevestøv, partikulært karbon, fluorider samt polysykliske aromatiske hydro- karboner (PAH). Nedfallstøvet ble dessuten analysert med hensyn på karbon og PAH. Målingene pågikk fra november 1980 til februar 1982, og det ble tatt dØgnprøver hver 8. dag. Registrering av

vindstyrke og vindretning ble foretatt ved Meteorologisk institutts mast.

Resultatene fra analysene av nedfallstøvprøvene er oppgitt som månedsvise gjennomsnittverdier. De øvrige resultater er presentert

som nivåer for de enkelt årstider, og årstidsvariasjonene er sett i sammenheng med de meteorologiske observasjoner. Det er vist frekvensfordelinger av enkeltkomponenter, og det er foretatt regresjonsanalyser mellom de ulike forurensninger eller grupper av forurensninger. Bidraget av PAH fra aluminiumverket er beregnet ved hjelp av "clusteranalyse".

støvnedfall synes å være et ubetydelig forurensningsproblem i Mosjøen. Den mengde PAH som avsettes med dette støvet tilsvarer de mengder som tidligere er funnet i tettbygde områder med

industri.

Svevestøv kan være et problem, særlig om våren og sommeren. Den amerikanske sekundærstandard som er satt ut i fra hensyn til trivsel og virkning på miljøet, er overskredet i 14% av prøvene.

Primærstandarden som er satt for å beskytte menneskers helse er

overskredet i 3% av prøvene. Det er liten eller ingen sammenheng

mellom konsentrasjonene av svevestøv og andre forurensnings-

komponenter.

- 4 -

Konsentrasjonene av partikulært karbon i luften i Mosjøen tilsvarer de nivåer som er rapportert fra større byer og boligstrøk i USA.

Resultatene fra en regresjonsanalyse viser at det ikke er sammen- heng mellom partikulært karbon og PAH med unntak av koronen som viste en svak positiv korrelasjon.

Nivået av fluorid tilsvarer de laveste gjennomsnittkonsentrasjoner som er målt omkring andre norske aluminiumverk, men det er høyere enn i omgivelsesluften nær Granges Aluminium i Sundsvall, Sverige.

Det er korrelasjon mellom konsentrasjonene av fluorid og PAH i luften i Mosjøen.

Nivået av PAH i luften i Mosjøen tilsvarer det man kan forvente i sterkt trafikkerte gater, og må betegnes som høyt. Konsentrasjonene varierer imidlertid meget. De høyeste måleresultater forekom i

sommermånedene og de laveste om vinteren. Beregninger viser at aluminiumverket bidrar med 46% av den mengde PAH som er målt i vinterhalvåret og 64% av den mengde som man fant om sommeren

(april - september).

Resultatene fra denne undersøkelsen viser at variasjonene i luft- forurensningsnivåene i stor grad skyldes de meteorologiske forhold.

Sommermånedene er preget av land-sjøbris som om dagen transporterer forurensningene fra aluminiumverket inn over Mosjøen. Ved de andre årstidene er fralandsvind dominerende og forurensningene fra verket føres ut fjorden og bort fra bebyggelsen. Ved fralandsvind vil måle- stasjonen i stor grad motta forurensninger fra selve byen, og i

mindre grad fra aluminiumindustrien.

- 5 -

INNHOLDSFORTEGNELSE

Side

SAMMENDRAG

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

2 3 4

INNLEDNING MÅLEPROGRAM

METEOROLOGISKE FORHOLD UTSLIPP TIL LUFT

3 5 7 7 11 22 5 RESULTATER . . . • . • . . . • . . . . 2 2 i P - ¾~Ø=z u u ( cø B P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P 26 5.2

5.3 5.4 5.5 5.6

5.7 5.8

7 8

Svevestøv ...•.•....•...•...

Partikulært karbon ...•...

Fluorider

Konsentrasjoner av PAH i luft .

Virkning av meteorologiske forhold på PAH-

konsentras janen ..•...•...•...•..

Frekvensfordelinger av PAH .

/ ' L vn*å= $ u ~* P

32 35 40 51

56 58 60 6 ESTIMAT AV ALUMINIUMVERKETS BIDRAG TIL PAH I UTELUFT .. 63

KONKLUSJON

LITTERATUR ...

VEDLEGG: Måleresultater

69

70

75

- 7 -

POLYSYKLISKE AROMATISKE HYDROKARBONER I UTELUFT I BOLIGOMRADER NÆR ALUMINIUMVERK

Il, LUFTKVALITET I MOSJØEN

1 INNLEDNING

Etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) har Norsk institutt for luftforskning (NILU) i samarbeid med Statens insti- tutt for folkehelse (SIFF), Sentralinstitutt for industriell

forskning (SI) og de enkelte bedrifter, utført undersøkelser av luftkvaliteten omkring aluminiumverk i Norge. Undersøkelsene ble utført i Høyanger, Mosjøen, Øvre Årdal og på Årdalstangen, og om- fattet konsentrasjonsmålinger av utvalgte forurensningskomponenter, samt biologiske tester av luftprøver.

Resultatene av målingene fra hvert enkelt sted er gitt i del- rapporter (Thrane 1983b,d,e), mens resultatene fra de biologiske tester finnes i egne rapporter utarbeidet ved SIFF og SI (Aune, SØderlund og Tveito, 1982; Møller og Hongslo, 1982). Beskrivelse av metoder, sammendrag og videre vurdering av resultatene fore- ligger i en hovedrapport (Thrane, Aune og Hongslo, 1983). Denne delrapporten inneholder resultater av luftkvalitetsmålinger i Mosjøen.

2 MÅLEPROGRAM

Mosjøens beliggenhet og byens nærmeste omgivelser er vist i fig.

la, mens fig. lb viser målestasjonens plassering i forhold til

aluminiumverket. Målestasjonen var plassert i et boligområde ca

0.5 km S for verket, se fig. lb. Prøvetakerne for svevestøv,

karbon, fluorider og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

var satt opp inne i en campingvogn, mens prøvetakeren for nedfall-

støv sto rett utenfor denne. Bildene i figurene 2-4 viser måle-

- 8 -

-11

61-1Q---1f---, --:-r+.-:----+---H!:i".ri'l!~~~~~~ .... ~ ~ .,.:..ll, .P,,::.: '-4-,.l "'"'41

·j~~ ^.1.4

(:'-._

a)

N

I

0 1 2

Figur 1: Kart som viser a) Mosjøens beliggenhet og nærmeste om-

givelser scunt b) målestasjonens plassering• i for-

hold til aluminiumverket.

9 -

0 '.:

·.. \

• .. :,

~J)~

I

b)

N

l

0 pHH ^400m

Figur 1: forts.

- 10 -

Figur 2: Målestasjonen sett fra S.

Figur 3: Målestasjonen sett fra V.

- 11 -

stasjonen sett fra forskjellige retninger. Den lave bygningen ved siden av campingvognen er en transformatorstasjon. Registrer- inger av vindretning og -styrke ble hentet fra Meteorologisk

institutts mast som står på aluminiumverkets område.

Måleprogrammet startet i november 1980 og skulle etter planen ha pågått ett år, men ble forlenget til februar 1982. Målingene av totalt fluorid dvs. partikulært og gassformig, kom i gang i mai 1981. Det ble tatt luftprøver hver 8. dag, og prøvetakingstiden var 24 timer. Prøver av nedfallstøv ble samlet inn for hver måned.

Personalet ved Mosal Aluminium var ansvarlige for prøvetakingen.

Figuro 4: Målestasjonen sett fra SV.-

3 METEOROLOGISKE FORHOLD

Mosjøen ligger ved bunnen av Vefsnfjorden og aluminiumverket er

plassert rett ved utløpet av Vefsna, se fig. la. De innerste 5-6

km av fjorden har en bredde på 1-1.5 km med forholdsvis bratte

åser på begge sider. Dette fører til at luftstrømmen følger

fjorden, og vindretningene vil hovedsakelig være NNV eller SSØ.

- 12 -

NNV vil for det meste forekomm e på dagtid om somm eren når man har land-sjøbris. Ved denne vindretningen vil forurensningene fra alum inium verket og annen industri som ligger ved kaiområdet, føres inn over selve byen. Ved andre årstider og om natten i

somm erm ånedene, vil luftstrømm en være SSØ, dvs. at forurensningene føres ut fjorden og bort fra bebyggelsen.

De observerte frekvenser for vindretning og vindstyrke fra måle- perioden er gitt for hver årstid i tabellene 1-6. Høst inkluderer tidsrorrunet september, oktober og november, vinteren er desember, januar og februar, vår inkluderer de neste tre måneder osv. Vind- retningene er angitt i grader, hvor 90° betyr vind fra øst, 180°

betyr vind fra syd, 270° betyr vind fra vest og 360° vind som blåser fra nord. I tabellene er vindretningene gruppert i 12 sek- torer, hver på 30°. I den delen av tabellene som viser frekvensen av vindretningen for hver tredje time og for døgnet er sektorene angitt som et område, f.eks. 20°-40°. Dette betyr sektoren 15°-45°.

I utskriftene for vindstyrken er sektorens middelverdi (midtlinje) brukt for å angi retningen, f.eks. er sektoren 15°-45° her opp- gitt som 30°.

Vindroser for hver årstid under måleperioden, samt middelvindstyrke som funksjon av retningen er vist i figurene 5-10. Vindrosene

illustrerer hvor stor prosentdel av tiden vindretningen har vært innenfor en gitt sektor. Tallene (c) i midten av vindrosene angir hvor stor del av tiden det har vært vindstille.

Resultatene fra de årstidsvise vindanalysene viser at hovedvind- retningen for høsten og vinteren er innenfor sektoren 135°-1650.

Ved denne vindretning som har forekommet i 50-60% av tiden om

høsten og vinteren, vil luftmassene transporteres ned dalen og ut

fjorden, og det vil si at forurensningene fra aluminiumindustrien

føres bort fra byen. Om våren har vinden vært skiftende. Det har

blåst fra verket mot bebyggelsen i ca 20% av tiden. I sommer-

månedene har vindretningen innenfor sektoren 315°-345° vært domi-

nerende. Vindstyrken målt innenfor denne sektoren om våren og

sommeren, er som vist i figurene 7 og 8, høyere enn når vinden

kommer fra motsatt retning. Dette kan bety at forurensninger som

kommer inn over land med en nord-nordvestlig vind bare i liten grad

- 13 -

Tabell 1: Vind.frekvenser for høsten 1980.

V IllllROSF. f RA MSJIIIEII 1110-110 - ^30/11-110

V Ul IIR OSE KL.

SF.l(fOR 1 4 7 10 13 16 1Q 22 D Olt;N

20- 40 7.. 0 o.o 1.9 o.o o.n a.a a.a o.o .5 50- 70 '.J. a u.o u.o o.o o.o a.a 1.8 o.n • 1 . 110-100 a.a o.o a.a o.o o.o o ,u o.o 1 • Q .5 110-uc 7.Q.4 2Q.II 7.4. 5 11. 2 20.8 1 5. 8 1 7. 5 24.5 7.3. 7 140-160 ~II. II 54.4 1,2. 3 62.1 511.5 50.Q

""· 7 52. II 5 (,. 1 170-1QO

I)•

0 o.o 1 • 9 3.4 u.n 1. 8 o.o a.a .8.

zuo-220 n.o o.o o.n o.o u.n n.n o.o o.n a.a

2.S0-250 o.o n.o 11.0 o.o o.o o.o o.n a.a .2

21,0-2110 11.0 o.n n.o 1 • i' 1. Q 1.11 o.o 1. Q 1. 1 2<>0-310 3.9 1 • II 3.8 a.a 5.7 5. 3 3.5 3.8 3.4 320-340 5.Q 5.3 5 •. , 6. 9 1.Q 3. 5 3. 5 7.5 5.2 35J- 10 o.o 5 • .3 o.o u.o 1 •

Q

1 • 8 3.5 1. 9 7.. 0 S rt LLE o.a 3.5 o.o 11.6 9.4 1Q.l 3.5 5.7

^I,.

5

,\!IT.ORS. 51 57 53 51! 53 57 57 53 1333

MlflL.VlllD l.O 2.8 3.0 2.Q 2. () 2."' 7.. 7 3.'1 2.9

I

V lllDA'-lAI. YSE

oior..lMlllDEL sn ^t,0 90 120 150 180 210 240 270 :mo 330 360TOTAL

'if li.LE

^I,.

5

.3- 2.0 MIS .2 u.o • 1 Ii. l 19.2 .5 a.o • 1 .3 .2 .5 .2 2 7. 8

·. 2.1- 4.0 M/S • 2 • 1 • 3 10 .:s 31.4 .3 o.o • 1 • 5 • 5 1 • 4 1. 3 41,_ 4 4. 1- 6.0 MIS • 1 0.11 .2 4.5 3. 9 a.a u.o a.o • 3 1 • 4 1 • 8 .• 6 1 7.. 7 OVER 6.0 11/S a.a o.u o. n 2. :s 1.6 o.o o.a a.a o.o 1 • 4 1 • 5 a.a

"· 7 TOTAL • 5 • 1 • 5 23.7 5 6. 1 .8 u.n • ?. 1 • 1 3.4 5 .• 2 2.0100.0

I

l'IIDL. VI /ID 11/S 2.4 4.0 3. 3 3.3 2. 7 1 •

7

u.a ?.3 3.0 5.4 4.Q 3.5 ?.9 A•I T. ou S. 7 1 7 3H, 7411 10 o 2 15 45

^{l,Q 7.(}

1333

"110LERE Vllll>STYRKE FOR HELE flATASE.TTET ER 2. II r~/ s, BASERT / u$ 14 64 ORSERVASJOIIER

Tabell 2: Vind.frekvenser for vinteren 1980/81.

1/1&!-l<ll - ^{llil l-K 1}

V UIDROSE KL-.

SF.IC TO;! 1 4 7 10 13 16 19 ?.2 D"IHI

20- 40 'J. 0 o.o n.a o.o o.o 1. 2 a.a 1.. 1 .4 so- ⁽⁰ o.o o.o 1 • 2 o.o o.o o. 0 1 • 7. u.o .2

80-100 1.3 4.1 a.a a.a 2.4 2.4 1.7. 3.4 1.6

110-na 2 6. 3 7.1 • 2 21.. 4 34. 1 2 S. Q 29.3 28.9 26.4 2 7 .4 140-H-O

!) (,.

3 51. II 59 • II 4 i'.

f,

51.11 411. II 51 • II 4Q.4 52.2 1 (0-190 u.U

2 ·' 3.7 2.4 3.5 ·1 • ?. 2.4 2.3 7.. 6 , 200-220 ,). 0 a.a o.o o.o a.a o.n o.o o.o • 1

230-250 1 • 3 o.o o.o a.a 1 .2 a.a o.o a.a .• 4 260-280 a.a o.n 1.2 a.a 1.2 1.2 o.o 1 • 1 • II 29(1-.510 2.5 4.7 3. 7 2.4 1 .2 1.?. , •• 8 2.3 pP 2 320-340

. · r ,.1 3. 7

^I,.

1 4.7

^f,.

1 2.4 3.4 4.

f,

35(1- 1U 1 • 3 2.4 1 .2 3.7 3.5 2.4 o.o 1 • 1 2.2 ST ILLE 5.0

^{!) •}

9 1.2 :s. 7 4. l ft. 1 , • 2 9.2 5. 2

AUT.OAS. 110 !15 112 HZ 85 82 83 87 19Q 1

11 I D L • V l

'l

D rP Q 3 .11 4.0 3.9 4.1 3. II 3 .11 3.5 3.8 V lllOMIAL YSE

O•JGUMI ODEL 30

"° ^{90 120 150 180 210 i?.40 270 300 330} 3"!:JTOTAI.

s r li.LE 5.2

• 3- 2.0 11/S o.o a.a • 2 4.4 11 • 7 .7 o.o .1 '.J.O • ?. .3 • 1 1 7. (, 2.1- 4.0 MIS .3 • 1 • 2 ^ft. 3 28. t, 1.4 • 1 • 2 .4 .2 .9 • 7 39.1 4. 1 - 6.0 MIS • 1 • 1 .4 9.6 7.6 • 1 o.o • 1 .4 .8 1 • 1 .9 ;, 1 • 0 OVER i'I .O 11/ S • 1 o.o .9 7.0 4.3 • 4 o.a o.o • 1 1.4 2.5 .6 1 7. 1

TOTAL .4 .2 1.6 27.4 52 .7. 2. 6 • 1 .4 ^,8 2.6 4. 6 · 2.2100.0 MIDL. VI tlO ti/ s 4.0 oP U

"· 1 4.1 3 .3 :s. 7. 3.11 3.1 4.6

"· 3 ^{2P o} 4.8 3.11 ANT. OhS. 7 3 32 546 1039 51 1 l 1 I, 51 6p 43 1991

.

MlDLERF. V IIIOSTYRKE FnR HELE DATAS ETT ET ER 3.7 11/ S, AASERT / u$ ?.134 ORSERVAS,IOIIER

- 14 -

Tabel.L 3: Vindfrekvenser for våren 1981.

V !/411 t< 11:i

E FRA f!OSJ 0F. N

11 1-111 - 311 5- '11 V IPll>kOSE KL.

SEKTl')R 1 4 7 10 13 16 1Q 2?.

^()dll;M

2()- 40 1 • 2 1 • 1 o.o 1.2 1 • 1 2. 3 2.4 2.4 1. 0 50- 70 a.a o.o o.o 2.4 1 • 1 ,. 1 2.4 o.o P 2 110-100 a.a o.o 1 • ?. 2;4 a.a . o.o 1 • ?. 1.2 P --

110-1:Stl 1tl.1 15.Q 18 .5 14.6 Q.1 10.2 Q.5 1& .3 13.5 1',0-1 flO =u føP r -øoP -- 5 6. 8 30.5 33. 0 25. 0 25.0 53. 7 44.3

170-1QO Z.4 3.4 2.5 3.7 3.4 5. 7 7. 1 1.2 3.7

200-220 1. 2 o.o o.o o.o 2.3 1 • 1 pP o a.a 1. 0

?..50-250 a.a o.o o.o u.o 1 • 1 1 • 1 ?.4 1.2 1 • 1 21,0-2110 1.2 4.5 1.2 1.2 1 • 1 4. 5 oP -- 1.2 2.1 200-310 2.4 1 • 1 7.. 5 4.Q 12 • 5 1 2. 5 11 • Q 4.Q 6.8 320-340 4.11 II. 0 11. 6 211.0 30. 7 20.s 23. II 0. I\ 1 <>. o 350- 10 1 .2 u.u 4.Q 7.3 4.5 6. ti 4.8 o ,n 4.1 ST l LLE 1. 2 1 • 1 3.7 3.7 a.a o.o 2. 4 (,. 1 2.3 ' fEJP on s , !13 118 111 !32 81! 88 84 32 2000 11 lill. V IUD 2.11 2.7 3.3 3.5 3.5 3.3 2.Q ?. • 'I 3.1 V PIDAMAL YSE

oi,G~MI DDEL 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 330 HOTOTAL

ST I LL E 2.3

.3- 2.0 MIS • 5 .3 • I, 5 .5 18 .2 1.3 .4 .3 .o 3.5 7. 1 .8 30.1 2.1- 4.0 -- IS .3 • 2 .2 4.1 18. i' 1.7 • 5 • 5 .11 1. 7 4. fl 1.4 34.4 4.1- 6.0 -- IS .2 .o o.o ?. • 7 5 .o P i • 1 • ?. .4 .Q 3.5 .6 14.0 OVER =u P 0 fHS a.a u.o u.o 1.:s 2.5 .2

^i).

0 .2 .2 .7 3. o · 1.4 10.3

TOTAL 1.0

·" ^.8 13 .5 44 .3 rø 7 , • 0 1 • 1 2.1 6. 8 1

Q.

0 4.1100.0 Mll>L.VI.'lD 11 IS 2.5 2.1 1. 5 3. 1 2.8 3. 1 2.5 3.4 ?. • 7 2.8 4.o 5.7 3.1 ANT. Otl S. 10 11 1" ?. 70 1\111, 73 1 () 22 47. 135 3/HJ 111 2000

~IIOLERE V I

I~

0 S Tl' RICE FOR, HELE D.\TASETrET ER 3.0 Ml S, RASERT / u$ 2154 OR SERVAS .I OtlE R

Tabell 4: Vindfrekvenser for sommeren 1981.

VtrlDll/lSI' FRA HOSJflEtl 1 / 1,-1\ 1 - 31 / 11-81

V IPI DRO SE KL.

SEKTOR 1 4 7 10 13 16 10 22 D ØIIHI

20- 40 3.6 1.2 5.0 1.3 2.4 o.o ". 8 o.5 4. /,

so- ^{70 7.2 i! .4 1 • 3 7.. 6 1.2 u.o o.o 2.4 1 • 4}

110-100

"· 0 3.1, 1. 3 1.3 o.o 1 • 2 o.o 7.1 2. /, 110-130 16.0 22.6 2:S .8 2. 6. 4.8 1 • 2 8.5 13.1 12. 2 140-160 12.s ^{:S4.5 21. 3 16 •. , 1.2 14. a 12. 2 11 ~,, 10.2}

1i'0-190 1 • 2 7.. 4 o.o 1.3 2.4 3.5 u.o 2.4 1 • 6

200-220 o.o a.a a.a a.a 1.2 o.o o.o 1. 2 P i

2.50-250 u.o u.o u.o 1.:S a.a o.o 1 • 2 o.o .• 4 21,0-2110 a.a 1.2 o.o o.o u.o o.o 1. 2 o.o P o 20ll-310 2 .4 2.4 6. :s 10.3 4.8 3.5 4.0 3.6 5.2 3.!0-340 15.7 1!i.S p-øP r 5 6. 4 l,Q.9 70.0 51. 7. 33.3 41.4

HO-

¹⁽⁾

1.2 i'. 1 2P r 2.6 3.6 4.7 9.8 7.1 5.8

ST I LL E 7.2 I• 1 -- P -- 3.11 2.4 1.?. 1.2 11.3 4.7

ANT.OllS. !13 114 110 7K 83 d6 82" 84 1080

11Illl.VItlD 2.1 2.2 2. 3 2.4 3.3 3.11 3.5 2.3 2.7 : 1110.HIAL YSE

DIIICi1H1I DDEL :so

^(,Q

90 120 150 180 210 240 270 300 330 360TOTAL

ST 11.L E 4.7

.3- 2.0 MIS pP Q 1.3 2.2 7.:S 8.:S .4 • 2 .2 • 1 3.3 . 1 2. 1 ,. 1 39.2

2. \- 4.0 MIS 1. 8 • 2 • 4 1.7 7.Q .o .2 .2 .3 1 • 2 15.2 2.5 :S 2. 4

4. 1 - 6.0 MIS o.u o.o • 1 2.2 2. 5 • :s • 1 o.o a.a .7 11 • 0 1 • 5 111. 4

OVER 6. 0 MIS a.a o.o o.o 1.0 .5 o.o n.o o.o

^1).

0 o.o 3. 1 . • 7 5.4

TOTAL 4.6 1 • 4 7.. 2 12.2 19.?. 1~6 • 5 .4 .4 s.2 41. 4 s.81no.o

rllllL.VltlD M/S 1.9 - P p 1.4 2.1, 2.6 2.7 7.. 7 ?. • 0. 2.4 2.0 3.4 3.6 2.7

ANT. Otl S. Hp 211 i p 241 380 37.

⁷

I II 103 1120 11 5 10110

K ETYVGV : u uu mUJF GOV FOR HELE OATASE.TTET ER 2.6 Ml S, BASERT. / $c 21 71 llASERVASJllllF.R

- 15 -

Tabell 5: Vindfrekvenser for høsten 1981.

V lllDROSE FRA MOSJQIF.N

11 11-111 - ^30111-111 _'

V HID ROSE ICL.

SEKTOR 1 4 7 10 13 1 I, 19 22 DGIGN

20- 40 , • 3 2.4 u.o o.n u.o 2. 3 3.6 o.o 1 • ?.

!Ill- (0 o.o CJ. 0 1 • 1 o.n u.o • o. o o.o 1.2 P i 110-100 2.5 1. 2 ll.O 1.2 1 • 2 1 • 7. 7.. 4 3. 5 1 • 1

n u-t su 35. 4 7.11. 0 p-- P $f 34.fi -U.i' 2 5. I. 31.0 ,.J .... 5 31. 3 140-16U 54.4 )Q.I! 60.Q 50.6 44.6 40.7 4 i' .6 5?..

Q

51.6 1t0-1QQ o.o 2.4 r P o o.n o.o 3.5 1. 2 1 • 2 1. 3

?.UCl-7.20 o , 0 o.o u.o ll.O u.n 1 • 2 o.o o.o .2

2:rn-250 o.o u.o o.o n.n a.a o.o n.o o.o .2

z sn-zuo n.o o.o o.o a.a 2 .4 l. 3 o.o o.o .6 2Q0-310 1. 3 o.o 1 • 1 2.5

^I,.

0 3.5 2.4 1.2 2.1 32ll-:S40 u.o 1. 2 2. 3 3. 7 Q.6 11 • 6 3 .6 1. 2 4.2

.5!10- 10 a.a o.o o.o o.o a.a 1.2 o.o o.o .4

STILLE 5.1 ^·4.9 2 .:s 7.4 :l. 4 7.0 8. 3 2. 4 i P o AIIT,OdS

0

/9 112 Iii' 111 113

^Ill,

84 115 1 Q SQ MIDL.VIND 7.. i' pP Q ^2.9 3. a •3.4 2.Q 2.8 2.3 3. n

V IUDMIALYSF.

_'

O'l(;PI "Il 110El. :so ^{60 QU} 120 1 50 1d0 210 240 2 (0 :s □□- ^{330 31.0TOTAL}

STILLE - . ^5.4

.3- 2.0 ^MIS • 3 P p • 7 10.1 1 (,. i' • 7 • 2 .2 .3 1 • " 2.Q • 1 33.11

;_,. 1 - 4.0 MIS .6 .1 • .s ^Q.6 25.0 .4 n.o • 1 .2 P p P i • :s 37. 1 4.1-

^I,.

0 MIS • 7. .2 P p i P o

^{'( .1,}

.3 n.o o.o .1 • 3 P( • 1 1 4 .11 OVE 1l 6.U MIS • 1 u.o u.

1)

6.2 2 .?. u.u o.o o.u a.a • 1 .4 u.o Q.O

TOTAL 1.2 • 5 1. 1 r -Pr 51. I. 1 • 3 • ?. .2 .... ^{2.1 4.2 .4100.0}

,,.

M 10 L. V 1110 nz s 3 • 1 2.9 2.2 3. 7 ^2.Q pP 6 1 • 6 1. 7 2.1 1.9 2, 4 3. 1 3. 0 A!IIT. OAS. 23 10 22 614 1010 25 4 4 11 47 87. 7 1Q59 ,'llllLEttE V INDSTYllKE FOR HELE Di\TASE.TTET ER 2.Q r1, s, OASFRT Pl 2077 OBSERVAS JOUF.R

Tabell 6: Vindfrekvenser for vinteren 1981/82.

V UPI ROSE FRA MOSJGIEII 1112-111 - ^31/12-111

1 I 1-~2 - :Sli 1-1!2 11 2-142 - ^{2111 2-112}

V IIIORO!>E ICL.

Sl:KTOf< 1 4 7 Hl 13 1 " 1Q 72 lli!GN

zu- 40 2.3 1 • ?. u.o o.o u.o 7.. 4 o.o u.o · n. s 511- (0 o.o o.o o.n n.o o.o o.o 1.2 1.2 o. :s

80- 100 1 • 2 u.o 1 • 2 u.o 7.. I . a.a 1 • 2 o.o O.Q 110-DO 20.Q 20.9 20.5 25. fl z 1 •

C)

23. 2 n.4 14. I. 1

Q.

Q 140-160 5 Q .3 64 .o 60.2 56.4 . 64 .4 58.5 57.6 65 .9 62. Il 1/0-190 4. i' 1.2 4 .11 3. 'I 2.l 1 • 2 3. 5 . 4. () 3. i' 200-220 o.o u.o 1.2 n.o o.o 2.4 1 • ?. 1. 2 0.6

2:50-2)0 o.o o.o o.o o.o o.o 1. 2 n.n o.n 0.4

26!'1-2110 1 • 2 1 • 2 2.4 2.6 1.4 o.n 1 • 7. o.o 1 • 1 ZQ0-310 3.5 4. i' 4 .11 5.1 2.7 ^{3 •. ,} 3. 5 2.4 3.0 .S20-340 !. • 7 5.8 7. .4 3.6 , • 4 4.9 5.9 7.3 5.5

s sn- ¹⁰ 1 • 2 1.2 ?. • 4 o.o 1 • 4 2.4 1 • 7. 1.2 0.9 STtll.E 1 .2 u.o o.u 2.6 1 • 4 u.o 1 • ;, 1.2 1 • 1 AIIT~Ot1S. ^{1\1, /If,} 113 i'II 73 117. l!S 1!2 1 Qf>S

M IOI .• V I t-'O 3. () 4. 1 3. Q 4.0 3. () 3. 7 3.Q 4.0 3. Q V I :tn A·, Al. Y SE

'l'Blitll'I

I l)l)fL 30 60 90 12 0 1so 11!0 210 7.40 2 70 300 330 31,0TOTI\L

STILLE 1 • 1

;)~3- 2.0 MIS 0.3 0. 1 0.2 3.9 Q.5 0.1! 0. 7. n.2 n.2 0.4 l.11 0.3 1 ". Q

·2. 1 - 4.0 11/S (). 3 n. 7. lJ.3 4.6 33.3 1 • o o. 7. 0. 1 o.4 0.8 0. 7 · n. 3 4 7. .o 4.1- 6.0 ^MIS 0. 7. n. 1 o. J. ,. • 3 12. 4 1. 7 n.2 n. 1 . n. 4 n.Q . 1. rJ n. 3 7.3. 7 OVF.ti n.o M/S 0. 1 li. 1 0. 1 5 • 1 _{". I!} 0. 1 n.1 · o. 1 ,, • 1 0.9 7.. II 0. 1 1 ". 3 TOTAL n .11 o. 3 n.

Q

19. 9 1.2. 0 3.7 n • .., n.4 1 • 1 3.0 5. 5 0.91110.0 '1101..VINO M/S ?. • 9 3.4 3.6

4 ·" J.6 3.7 3.4 3." J • II s.n

"· 2 -3.2 3. ()

MIT. ons , 16 6 1 7 392 12111 77. 17. 7 21 SIi ]08 17 1965

Mt

fl

LE RF V IUOSTYRKE FOk HF.I.F. IIAUSF.TTET F. R :i. 9 MIS, LIA!':l'RT / $u 2020 Ofl!iF.RVAS JnNF.R

- 16 -

N

t

i i ¾

5

o

3

2

1

mis Høst 1980

Middel 2.9m/s

ø ( ^{V N}

Figur 5: Vind.rose og middeZvindstyrke som funksjon av vind-

retningen for høsten 1980 (1. oktober - 30. november).

- 17 "".'

N

t

6

i

4

3

2

mis Vinter 1980/81

Middel 3.8 m/s

ø ^{s V N}

Figur 6: Vindrose og middelvindstyrke som funksjon av vind-

retningen for vinteren 1980/81.

- 18 -

5

o

mis V6r 1981

Middel 3.1 g $ (

3

2

ø ( ^{V N}

Figur?: Vind:r>ose og middelvindstyrke som funksjon av vind-

retnin,gen for våren 1981.

- 19 -

o

3

2

m/s Uågg ~* 1981 Middel 2.71'Tl/S

ø ^{s V N}

Figur 8: Vindrose og middelvindstyrke som funksjon av vind-

retningen for sommeren 1981.

- 20 -

N

t

4

3

g $ ( Høst 1981

Middel 3.0 g A (

2

1

ø ( ^V N

Figur 9: Vindrose og middelvindstyrke som funksjon av vind-

retningen for høsten 1981.

- 21 -

N

t

2H¾

6

5

o

g $ ( Vinter 1981 /82 Middel 3.9m/s

3

2

ø ( ^V N

Figur 10: Vindrose og middelvindstyrke som funksjon av vindretningen

for vinteren 1981/82.

- 22 -

transporteres bort når det blåser fralandsvind. For vurdering av forurensningssituasjonen i Mosjøen ville det ha vært en fordel om man i tillegg til vindobervasjonene også hadde hatt data for luftens stabilitet.

4 UTSLIPP TIL LUFT

Mosjøen er et industristed med ca 13000 innbyggere. Den største bedriften er Mosal Alum inium. Av andre industrigrener kan nevnes trelast, verksted, metallvare og veveri. Disse industribedrifter samm en med husoppvarm ing og trafikk er kilder til luftforurens- ninger i Mosjøen. Riksvei E6 passerer gjennom byen og man må regne med betydelige trafikale forurensninger fra denne gjennom- fartsåre.

Ved alum iniumverket produseres det ca 90000 tonn alum inium pr.

All nødvendig anodemasse blir fremstilt ved verket. For hvert tonn aluminium som produseres forbrukes 450-500 kg anodemasse.

ar.

0

Rensesystemet for avgassene fra aluminiumproduksjonen er meget effektivt for både støv og fluorider. Ovnsgassene renses i elektrofilter og vaskes med ferskvann i hullplatekolonner.

Renset ovnsgass og hallgass vaskes i felles sjøvannsvaskeanlegg.

Utslippene i 1981 var for totalt fluorid 10.6 kg/h, for støv 35 kg/h, svoveldioksyd (SO

2 ) 63 kg/hog for PAH 1.7 kg/h.

5 RESULTATER

Analyseresultater av svevestøv, karbon, fluorid og de enkelte PAR-forbindelser i luftprøvene er gitt i vedlegget. Hovedvind- retning og middelvindsstyrke under prøvetakingen er tatt med.

Gjennomsnittverdiene for alle prøver som er tatt innen hver års-

tid (samlet for høsten 1980 og høsten 1981, samt vintrene 1980/81

og 1981/82) er gitt i tabell 7. Resultatene i tabellen viser at

forurensningsnivået er langt høyere om våren og sommeren enn i

23.

Tabell 7: Gjennomsnittresultater av alle målinger utført innen hue» årstid.

Vinter

SAlll'Lf: LI 1'F. I I 8

Si\ 1 Kt:1 ·2: Ill 00: SITE, l'IOSJOEII IIL\!1-V/\LUE1*

33 V/\RI/\DLES:

V/\Rl/\OLE 1 2 3 4 3 6 7 8 9 10 II 12 13 14 13 16 17 10 19 20 21 22 23 24 23 26 27 28 29 30 31 32 33

INDEX 900 910 920 IOOll 1010 J02U rono 1040 IO!iO 1060 1070 1000 1090 1100 1110 1120 1130 1140 1150 1160 1170 1100 1190 1200 1210 1220 1230 121-0 1250 1260 1270 1200 2000

VALUE

♦fl. 19B- tn. I tn 0.2<,5 106.800

69.065 4?.09B 37. 150 52.000 6t. tao 16.630 195.136 23.970 0.090 1.526 12.8UO 93.603 67. 74B 14.605 12.185 18.600 25.835 20.145 2.685 12.245

8.59B t .673 7.33B 1.445 O.GIG 0.640 3.790 933.902

V/\nll\Ol,E DESCRlPTIO!I su~rt:NDEO PARTlCLES;MYG 11-3 C/\IUIOII ; IIYG 11-3

Pl\llTICULI\TE FLUORIDE1IIYG 11-3

;t'LUORIIH-::IIYG 11-3 1NAPIIThl.Ertt:, P/\n I NG

n-o

12-llt:TIIYI. 11/\PUT/\LEIIE,P/\U;NG 11-3 1 t-1'1

►

;mv1. 11/\PlIT/\LENE. PAil;

ne

1-1-3 1Ull'J11•:NYI... P/\ll;HG rt-:l

;/\Ct:N/\l'IIT~:Nt:, P/111; NC 11-3

; t'LUom:Nr., l'/\111 NG 11-3 ,urnt:Nz01111orm,:rn-;.Pt\U1NG n-a iPJIF.NANTnnr,:n

►

.:.r/\lT;NG H-3 11\IITIIMCENF., Pl\ll1NC 11-3

;C/\ntll\ZOLE,Pl\ll;NC 11-3

;2-1'1£111YL /\NTIIRIICF.Nt:,rl\ll;NC 11-3

, r-nxrnvr,

rllF.NI\NTitn

►

:IIE,PIIU;IIC 11-3

; ►

"LUOlll\tmtt:NE, P/\11; NC 11-3 1PYJ\

►

:NE. Pt\ll ING U-3

,nr.NZO I\ t"LUORF.NE,r/\llt!IG 11-3 . ,m;11zo D FLUOREN

►

:,P/\ll;NC H-3 1 nt;117.o A I\N'ntMCENt,;. P/\11: NC 11-3

;CIIRYSENE / m1r11r.11vu:Nt:.P/\ll;NG 11-3 :DEIIZO J / K / II t'LUOIII\NTIIF.NE.PAll:NC H-3 1DENZO cur FLUOIII\NTm:Nt:,PAU;NC H-3 : OF.NZO E PYllt:NF. DEi', r/\11; NG IHI :IIENZO A PYIIEIIE BAP,Pi\Jl;NC 11-3 1 PEIi YLENE, P/\11: NG 11-:J

;0-PREffYLENE PYnENF.,P/\ll;IIG 11-3 1Dlllt:NZO /\C / All ANTitnACt:NE,PAU1!1C H-3 1 DF.N7.0 C111 PEll.YLr.llE, P/\111 !IC 11-:J 1ANTIIAN1ltnt:NF., r/\111 NC 11-3 1COROIIE"t:,PAll1NG 11-3 1 TOTI\L PAU 1 "C 11-3

Vår

S/\l!PLI!! LIR I 18

SA11CET2:III061SITl!!,HOSJOEII IIEAfl-V ALUE 1 •

33 VARIABLES:

VARIABLE INDEX VALUE VARIABLE DESCRIPTION I 900 (29.130 SUSPENDED PARTICLES:IIYC 11-3

2 910 14.600 CARBON; NYC H-3

3 920 0.973 PA!\TICUUTE FLUORIDE:IIYC 11-3

4 1000 :FLUORIDE:!IYC 11-3

5 1010 57 .500 : NAPIITALENE, PI\IJ: NC M-3 6 1020 35.040 :2-HETHYL !!APBTALENE,PAll:IIC H-3 7 1030 34.910 11-MF.TIIYL NAPBTALEIIE,PAll:RC 11-3

a

^{104ll 24. 700} :BIPIIENYL,PAll;IIC H-3 9 1030 108. 590 ;ACENAPRTEIIE,Pf.!1;1/G 11-3 10 1060 130.280 : FLUORENE. PI\H: l!C H-3 11 1070 30.100 1 DI BE!iZOT'..11 OPHEllE. PAB: NG M-3 12 1080 473.430 ,Prrzn,.\:mm.EN£.PAB;NG H-3 13 1090 39.390 : AIIT!IRACEIIE, PAIi I NC 11-3 14 1100 0.000 ;CARDAZOLE,PAB:IIC 11-3

15 1110 0.620 12-IIETHYL ANTRRACENE,PAll:IIG 11-3 16 1120 16.350 1 I -IIETIIYL PBENAJITIIl'.ENE, PAH: IIG

n-e

17 1130 263.710 iFLUOMNTH EilE.Pt\ll;NC

a-a

18 1140 183.500 :PYREIIZ,PAll:CIC H-3

19 1150 36.160 :DEllZO A FLUOIIB!IE,PAH:NC H-3 20 1160 27 .4eO : BE!!ZO B FLUORENE, PAIi: NG 11-3 21 1170 46.230 :EEIIZO A A!ITIIMCl!:11E, Pl\ll:llG 11-3 22 1180 ()8.-~80 :O!.'IYS;WE / TRIPHENYLE!IE.PI\IJ1NG 11-3 23 1190 90.32') ;BZ.HZO J / K I' B FLUO!IANTHENE, PAD I NC H-3 24 1200

o.cco

:C:l:!IZO CHI FLUORANTBEIIE, PAIi: NC 11-3 23 1 '.? ! ~) 35.:?S◊ : EEilZO E PYRENE DEP. PAJl:

rrc

11-3 26 1::::0 21 .940 : BEilZO A PYREIIE B/\P. PAIi: NC 11-3 27 1::0 4.G35· : PEIWLEIIE, PAD: HC

n-a

28 1::?•!◊ 17.530 : 0-PIIEIIYLLIIE PYJIENE. PI\H: !IC 11-3 29 125:) 3. 100 :DIBEIIZO I\C / AB A!ITllRACEIIE,PAll;NC !1-3 30 1~~0 19.030 :BE!IZO CHI PERYLEIIE. PAH 1 !IC 11-3 31 1:::?') 0.030 :A!ITIIAN11!RENE, PAH: NC 11-3 32 IZ~J 2.330 :CORO!IENE.PAll:NC 11-3 33

~·~~~

^{1844 .302} ;TOTAL PAH1NC 11-3

Sommer

SAJ'IPLE L 111E I 1 8

SA 1.KEl'2 :11100: SITE ,HOSJOEN:

IIEAN-VALUE:

*

33 V.IRIACL!::S:

V.IRIABLE lliOE:.'( VALUE VARIABLE DESCRIPTIOII I 900 119.725 SUSPENDED PARTICLES;IIYG 11-3 2 910 11.408 CARBO Cl: IIYG 11-3

3 920 I .552 PARTICULATE FLUORIDE:l1YC l'!-3

4 1000 2.112 :FLUORIDE;IIYG

n-a

5 1010 19.333 ; NAPRTALENE, PAH: !IC 11-3 6 10::0 34.025 :2-IIETIIYL NAPBTALEIIE,P/\B:IIC l'!-3 7 1030 23.42:S :1-llETIIYL NAPBTI\LENE,PAH1NC l'!-3 8 10~~0 12.373 :BIPHEtfYL,PI\H:NC 11-3

9 lOSO 120.5:?5 : ACE!!APRTE!IE, PAR: NC M-3 10 1060 197 .908 : FLUORENE. PI\H: m: 11-3 II 1070 10::?.817 :DIBEtlZOTIIIOPHENE,PAUtNC l'!-3 12 t

oao

733.667 : PHENANT!ll\ENE, PAil: NC 11-3 13 1ll90 60.3:?5 :ANTI!MCENE,PAH:NC M-3 14 1100 0.000 :CARBAZOLE.PAH:!IC 11-3

15 1110 0.000 : a-rærnvt, /\NTllllACENE. PAH: l!G 11-3 16 l 120 30.:?'>::! : 1-IIETIIYL PIIENl\flTIJREIIE. PAR: !IC x-a 17 1130 383. 730 : FLUORl\l'ITBEHE. PAU: !IC 11-3 10 1140 23:l.99:? :PYIIENE,PAR:Nt; 11-3

19 l 150 33.34:? ; BEIIZO A FLUORt:IIE. PAH: NG n-s 20 1160 37 .600 :BENZO D FLUORENE,PAll:NC H-3 21 1110 44 • .0:.:•83 : BEl'IZO I\ AIITIIRACEIIE. PAD .nc 1·1-3 22 l lEO 100.675 : CHRY:3EIIE / TRI PIIENYLEIIE. P,\Jl: l!C n-3 23 11?0 124.69::'.! ;REitZO.J / K / B FLUORAIITiiEilE, PI\H: ne l'!-3 24 1200 0.000 ;BErlZO CHI FLUOR4.rIT:IENE.?AR:llC M-3 25 1210 44.307 : BENZO E PYnEIIE 3E::',PAH;trC rt-3 26 t

ezo

24.230 :EEilZO A PYrtEII E BAP, PAIi: !IC 11-3 27 i

eeo

4.958 ; PZR'(LEiiE. P.W

.nc

U-3

2(1 12'r0 20.350 ; 0-P!IZHYLErlE PYT\EN'k:, PJ\.H; UC H-3 29 1230 7.530 :01B:::JIZO AC / AH A~Tllll.t\CENE,PI\H:NG l'!-3 30 1260 2;i.❖CO ;BZi/20 C!II PERYLt.1<E. PAIi: ne 11-3 31 1270 0.9~U ; AirrJACITiiRZNE, PA.H; NC M.-3 32 12~0 6.000 ; COROiiZUE. r/\Jl; ne H-3 33 2'.:';~ 2<•47 .246 :TOTAL Pl\ll;l!C 11-3

Høst

S/\IIPLE LI !IE I I 8

S/\;tæf21IIIOO;SITE,IIOSJOEII IIEAN-VI\LUE 1

*

33 VARI ADLES,

V/\RIADLE 1 2 3 4 5 6 7 0 9 10 Il 12 13 14 13 16 17 18 19 29 21 22

23

24 25 26 27 28 29 311 31 32 33

INDEX 900 910 9!:() 1000 1010 ,1020 1030 1040 IO!iO 1060 1070 1000 1090 1100 1110 11:?0 1130 1140 1130 1169 1170 IIOO 1190 1200 1210 1220 1230 1240 1250 1260 1270 1280 2009

VALUE 52. 706 11.836 0.256 27 .900 16.837 11.712 12.175 28.975 35. 762 19.837 100.306 10.637 0,000 1.056 11.412 02.812 54.094 13.600 10.436 15.969 32.106 31.294 0.000 12.087 7.612 1.494 7.412 2.294 8.219 0.426 3.594 669.730

V/\RIADLE DF.SGIIIPTIOII SUSPEND!:D PI\RTICLES111YC 11-3 C/\ntlOII I l'IYC 11-3

P/\1\TICULI\TE FLUORIDE:IIYC 11-3 1 FLUORIDF.: IIYC 11-3

1!1/\PIIT/\U;ru;,Pl\ll:NC 11-3 12-HE'ntYL N/\PUTI\LENE, PAR 1 !IC 11-3 1 1-mm!YL IIAPIITALEIIE, PAIi 1 !IC 11-3 1BIPIIEIIYL,Pl\ll1NG 11-3

;/\CEIIAPIITE!IE,Ull:IIC 11-3 1 FLUOIIEIIF., PAIi: NG 11-3 1 D IDEIIZOTl11 OPOF.IIE, P/\111 NC 11-3 1 Pllt;NIINTllll>:NE, ri\11 t IIG 11-3 1 AIHIIIIACEIIE, P/\111 IIG H-3 1 C/\IID/17.0LE, PAIi: NC H-:J

12-llf:TIIYL /\lrfTIMCt;11t:,P/\ll1NG 11-3 11-IIF:ITIYL rnr.NAN1111\ENE, PJ\ll I IIG 11-3 1 FLUOIII\NTilt:NE, P/\11: !IC 11-3 1PYnENE,P/\ll:IIG 11-3

,n,:NZO I\ t'LllOnF.IIE,P/\ll1NC 11-a 1 OF.IIZO B FLUOIIENE, PAIT 1 !IC 11-3 1DF.N7.0 A l\tmlMCEIIE,P/\111!1C 11-3

;CIIRYSE"E / m1Pl!ENYLENE.PAR1NC l'!-3 1 DEIIZO J / K / D FLUOlll\rrTTIENE, PI\R I IIC 11-3 1BENZO CUI FLUOP•.NTitF.NE,rAU1NC 11-3 1BF.NZO E PYIIENt; BEP,PAll;IIC 11-3 :BF.NZO A PYRENE 01\P,PAJl;NC 11-3 1PEnYLEIIE,P/\ll1NC 11-a

10-PREIIYLENE PYIIE"E,Pl\ll;NC 11-3 1DIUt:11zo /\C / All ANTRMCEIIE,Pllll;IIC 11-3 ,DE!liW cnr PERYLEIIE.PAJI:NC l'!-3 1 AIITil/\tmtllf:IIE, PI\H I ffC 11-3 1 CORONENE, PI\H 1 !IC 11-3 1TOTI\L P/\11:IIG 11-3

- 24 -

N

t ^Vinter

Figur 11: Vindroser for gjennomsnittprøvene fra hver å.rstid.

- 25 -

N

t ^Sommer

N

t ^Høst _2S¾

Figur 11: forts.

- 26 -

høst- og vintermånedene, slik man kunne forvente ut ifra de meteoro- logiske forhold. Vindrosene for gjennomsnittprøvene for hver års- tid, se figur 11, viser at den dominerende vindretning under prøve- takingen om høsten og vinteren har vært innenfor sektoren 135°-165°.

Dette er i overensstemmelse med vindmålingene for disse årstidene.

Sammenligner man vindrosene for målingene foretatt i løpet av våren og sommeren med de man har i henholdsvis figur 7 og 8, ser man at det også her er bra overensstemmelse. Dette tyder på at de gjennom-

snittlige forurensningsnivåer som målingene har gitt, er represen- tative for de respektive årstider.

En videre vurdering av måleresultatene, samt diskusjon finnes i de følgende avsnitt. Den statistiske analysen og de grafiske frem- stillinger er i stor grad utført ved hjelp av programmet "Analyse- data" (Gether og Seip, 1979). Tallene i regresjonsdiagrammene

refererer til "sample line" i vedlegget.

5.1 Nedfallstøv

Resultatene fra nedfallstøvmålingene for hver måned er vist i tabell 8.

Tabell 8: Nedfallstøv målt i Mosjøen i tidsrommet oktober 1980 - februar 1982. Enhet: g/m

²•

30 døgn.

År Måned Vannløselig VannulØselig Total

støv støv støvmengde

1980 Oktober 0.4 3.0 3.4

II

November 1. 6 1.2 2.8

II

Desember 1. 7 0.9 2.6

1981 Januar 3.7 1. 3 5.0

Februar 2.6 1.0 3.6

Mars 0.5 2.0 2.5

April 0.4 10.2 10.6

Mai 0.4 7.6 8.0

Juni 0.06 4.6 4.6

Juli 2.1 5.1 8.0

August 1.1 7.2 8.3

September 3.5 3.5 7.0

Oktober 1.6 2.4 3.9

November 0.8 1.0 1.8

Desember 0.7 1. 6 2.3

1982 Januar 24.5 2.6 27.1

" ^{Februar 2.5 0.7} 3.3

- i1 -

Det foreligger ingen grenseverdier for mengden av nedfallstøv, og for vurdering av støvbelastningen benytter man ved NILU den skala som er vist i tabell 9.

Tabell 9: Skala som benyttes ved NILU for vurdering av total mengde nedfallstøv. Enhet: g/m ² • 30 døgn.

Meget høyt HØyt

Tilfredsstillende Lavt

> 15 10-15

5-10

< 5

Ved å sammenligne resultatene med verdiene i denne skalaen ser man at støvbelastningen i området i de fleste tilfeller tilsvarer de nivåer man betegner som lavt eller tilfredsstillende. Den har vært hØy i april 1980 og meget hØy i januar 1982. Årsaken til de hØye konsentrasjonene er ikke klar. I januar 1982 har det vært målt vind med kuling styrke fra NNV, og det er derfor mulig at det kan ha kommet sjøsprøyt i støvsamleren. Som man ser av tabell 8 er ca 90% av støvmengden i denne ?rØven vannløselig. Den totale støvmengden varierer med årstiden, og støvbelastningen ser ut til å være omtrent dobbelt så høy i sommerhalvåret som den er om vinteren når man ser bort fra resultatene fra januar 1982. Sann-

synligvis skyldes denne forskjellen veistøv og annet støv fra bakken som hvirvles opp når det er bar mark. Hovedvindretningen om sommeren er imidlertid NNV og luftstrømmen vil da føre forurensninger fra industriområdene ved fjorden og fra trafikken langs riksveien, mot målestasjonen. Den Økte støvbelastningen man finner om sommeren kan derfor skyldes disse kildene. Ser man på sammensetningen av

støvet ved de to årstider, finner man også her forskjeller mellom

vinter og sommer. I figur 12 er fordelingen mellom vannløselig

og vannuløselig støv i prøvene illustrert og figuren viser en

tydelig årstidsvariasjon med en større andel vannløselig støv om

vinteren enn om sommeren. Det er vanskelig å gi en entydig for-

klaring på dette, men en del av årsaken er at en større andel av

støvmengden kommer fra bakken i sommerhalvåret, og at dette støvet

i stor grad er vannu~øselig.

- 28 -

75 25

>

~ ^s

-

^1/1

^vi

.QI .'2'

Qi

_Ill

50 -- Qi _~ ^1/1

~ ^:,

C C

C C

0 0

> >

-

^QI

1/1 ^{C 25 75} - ^C ₃₁

0

⁰

L L

0.. 0..

o...._ _ __. __ ....,_ __ __. __ ._ __. ._..___..__ __ ~..___..__ __ -,.-' .._-'-,oO°lo

0 ND JF MAM J JASON DJ F

1980 1981 1982

Figia> 12: Fordelingene mellom vannløselig ■ ^og vannuloeel iq § støv i prøver av nedfallstøv fra Mosjøen.

Det var foreslått å analysere nedfallstøvet med hensyn på kompo- nenter som karbon, fluorid og PAH. Problemer med homogeniseringen av prøvene gjorde at den vannuløselige delen av støvprøven i sin helhet ble brukt til PAR-bestemmelsene.

Det ble bestemt totalt organisk karbon i vannløselig støv. Analyse-

resultatene er gitt i tabell 10. Andelen organisk karbon varierer

sterkt i prøvene av vannløselig støv. Dette ser man når man sammen-

ligner den vannløselige støvmengde i tabell 8 med måleresultatene

i tabell 10. Resultatene av organisk karbon viser liten sammenheng

med andre organiske komponenter i nedfallstøv som f.eks. BaP og

total mengde PAH, se tabell 11.

- 29 -

Tabell 10: Totalt organisk karbon målt i vannløselig nedfallstøv.

Enhet: g/m ² • 30 døgn.

Ar Måned Organisk C

1980 Oktober 0.53

November 1.28

Desember 0.05

1981 Januar 1.59

Februar 0.22

Mars 0.13

April 2.22

Mai 0.13

Juni 0.07

Juli 0.25

August 0.14

September 0.30

Oktober 0.20

November 0.30

Desember 0.17

1982 Januar 0.82

Februar 0.50

Resultatene fra bestemmelsene av PAH i vannuløselig nedfallstøv

er gitt i tabell 11. Man antar at den største delen av PAH som

blir tatt opp i organismen kommer gjennom mat og drikke, og det

er derfor viktig å få et mål for hvilke mengder som avsettes i

jordsmonn, vegetasjon og vann. Hittil er det gjort lite for å

kartlegge avsetningen av PAH med nedfallstøv, og grunnlaget for

sammenligning med de resultatene som er gitt i tabell 11 er der-

for meget lite. Tabell 12 viser resultater fra en tysk undersøk-

else (Fechner og Seifert, 1979), oppgitt som middelverdier for

prøver tatt ved tilsammen 30 stasjoner i løpet av ett år.

30

..

..

N CX) O'I

....

O'I

M

0

....

V

.-4 .-4 N

V V 2

<:I'M N <:I' .-4

N N M

LI'\ \ti LI'\

LI'\

....

LI'\

0 \ti • .-4 I' N

2

0 M CX) CX) MM ....

M

\ti

....

M ^N

CX)

0 0 O'I

<:I' ....

M

I' N M

0

z

0

til

....

CX) O'I

....

X

CXlLOLOONO<:l'\tl\tlCXl Ll'l0.-4.-4.-41'1"-00Ll'l

I' LO .... 0

V CX) LI'\

NO

~O'IOO\tl LO LO .-4 .-4 CXl

V V

N0.-4.-4

• CX) r,.r,.NN.-4

O'I LO MO

V

CX) N LI'\ LO • <:I' .-4 .-4 .-4 <:I' N

NO'l\tll'<:I' M\tl N • 1...0 u-,

.... <:l'NNNNNN-.-4 0 LO

MO V 0

....

V

NM

00

N

.-4 .-4 .-4 .-4 N

2 2

<:I' LO

NN O'I

.-4.-4LOLO ....

CX)

....

LO

<:I'

CX)

....

CX) M

O'I N M .-4 LON

LO N .-4

\ti <:I' M O'I I'

LO \ti 0

\ti N N O'I

\ti

<:I' 0 O'I \ti M .-4 O'I M

M LO CX) .-4

\ti N .-4 .-4 M M

....

\ti

co ....

LO M

....

N

0

....

\ti I'

....

N

<:I' 0 LO

<:I' \ti N

LI'\

0 LI'\

M I' .-4

N N ....

M O'I N

CX) CX) M

....

\ti

....

N

0 M

\ti LI'\

M

N O'I M

O'I I'

M N

0 LO

....

O'I M M

Q 0 CX) O'IZ

....

0

LO 0 V

co

0

NNCX)CX)\tl

.

MMOOI'

N

V \ti <:I' M

.-j.-4NN.-4

V V

M LI'\

N I' -.-4 0 •

.-4 LO .-4

N LI'\

NN •

<:I' .-4 CXl N 0

....

CX) N

....

M

....

LI'\

I' LI'\

....

co

N

.µ i:: Q) i::

i

4) i:: Q) 4)

~ ~

.µ () i::

,a

~~

4) .µ

.c:

i::

ø.

,t

4) Q) i:: i::

4) 4) I,.( I,.(

B: ~

I 0 N i:: 4) .0 -.-4 4)

'Cl

I C:: LO 4) ' 4) i:: <:I' i::

0 ' 4) I,.( N I,.(

0 ' :>,

u ....

^0.

- 31 -

Tabell 12: Arsmiddel for PAH i nedfallstøv (Fechner og Seifert, 19?9). Enhet: µg/m ² •30 døgn.

~

Berlin Frankfurt Dusseldorf Østersjøen

Boligstrøk Forretning Flyplass Flyplass Nær jern- Byområde Feriested

strøk og banest.

trafikk t

Fluoranthene 30 42 30 20 66 39 12

Pyrene 17 27 22 12 42 24 6.6

Benzo(b)fluorene 6.9 11 8.4 6.9 11 16 2.3

Benzo(k)fluoranthene 3.9 5.7 5.1 3.6 6.3 7.2 1.8

Benzo(e)pyrene 8.7 12 12 8.4 7.2 17 2.9

Benzo(a)pyrene 3.0 6.3 6.3 3.3 4.8 5.7 1.1

Perylene 0.5 0.8 1.1 0.5 0.8 1.1 <0.5

Benzo(g hi)

perylene 8.1 14 1.1 8.7 9.9 19 2.6

Coronene <1.6 2.8 <1.6 <1.6 <1.6 <1.6 <1.6

~ammenligner man mengden av BeP, BaP og de med enda høyere mole- kylvekt i prøvene fra Mosjøen, med de mengder som er oppgitt i den tyske undersøkelsen, ser man at nedfallet i Mosjøen er betydelig større. Gjennomsnittverdien av BaP i prøver av nedfallstøv fra tre industrialiserte områder og to mindre byer i Japan er oppgitt å være 25 µg/m 2 • 30 dØgn, med fem ganger så høye verdier i industri- områdene som de man fant i byene. I Budapest var BaP-mengden i ned- fallstøv 114 µg/m2• 30 dØgn, mens man 0.5 km fra et kullfyrt kraft- verk i Ungarn målte 140 µg/m2• 30 døgn. På grunnlag av disse resul- tatene ser det ut som at mengden av BaP i nedfallstøv er i overens-

,

stemmelse med den man kan vente å finne i tettbygde områder med ·en del industri.

På grunn av analyseuhell mangler resultatene av PAH for fire måne-

der i 1981. Dette gjør det vanskelig å vurdere en eventuell års-

tidsvariasjon. Stolpediagrammet i figur 13 viser hvor stor del PAH-

fo·rbindelsene utgjør (i promille) av den vannuløselige mengde ned-

fallstøv. Selv om to av sommermånedene mangler, tyder disse resul-

tatene på at den relative mengden PAH er mindre om sommeren enn om

vinteren. PAH-konsentrasjonen i total mengde nedfallstøv varierer

lite gjennom året.

-.32 -

0.2

0.1

0.0 I °loa

' .

- -

·-

..

- -

-

.. _- .. _-

- ...

-

0 ₁₉₈₀ ^N DI ^{J F M A M J} ₁₉₈₁ ^{J A s 0 N} 01 ^J ₁₉₈₂ ^F

Figur 13: Stolpediagram som viser innholdet av PAH i o/oo av vann:uløselig nedfallstøv for .hver måned.

5.2 Svevestøv

Resultatene av svevestøvmålingene i tabell 7 og i vedlegget viser

at konsentrasjonene om våren og sommeren er betydelig høyere enn

de man har funnet i høst-vinterhalvåret. Årsaken til denne års-

tidsvariasjonen kan være forskjellen i vindforholdene som er

illustrert i figurene 5-10. Om vinteren har man sjelden vind fra

industriområdet ved havnen, mens vind fra denne retningen ser ut

til å forekomme i mer enn halvparten av tiden om sommeren, og i

1/3 av tiden om våren.

- 33 -

Grenseverdier for svevestøv i USA er gitt i tabell 13 (EPA, 1971).

Tabell 13: Grenseverdier i USA for svevestøv for prøver tatt med high- volume sampler (HVS). Enhet: µg/m ³ • (EPA, 19?1).

Midlingstid Primær Sekundær

24 timer 260 150

Den amerikanske primær-standard er satt for å beskytte menneskers helse, mens sekundærstandarden er satt ut i fra hensyn til trivsel og virkning på miljøet. Det er imidlertid nødvendig å være opp- merksom på at prøvetakingsmetodene er forskjellige slik at sammen-

ligningene mellom grenseverdiene i tabell 13 og måleresultatene i vedlegget, blir gjort med et visst forbehold. Luftgjennomstrøm- ningshastigheten er lavere i PUR-prøvetakeren enn i den ameri- kanske HVS-prøvetakeren, og dessuten er luftinntakets utforming forskjellig. Dette gjør at man må regne med noe lavere måleresul- tater når man bruker PUR-prøvetakeren enn når HVS benyttes.

14% av resultatene av svevestøvmålingene i Mosjøen er høyere enn den amerikanske sekundærstandard, mens 3% er høyere enn primær- standarden. De høyeste konsentrasjonene er målt i vår- sommer- perioden. Sekundærstandarden har blitt overskredet to ganger i løpet av høsten 1981 (21-22/10 og 2-3/11). Resultatene viser at svevestøv kan være et problem i Mosjøen.

Regresjonsanalysene mellom svevestøv og PAH som er vist i figur 14, tyder på at det ikke er sammenheng mellom svevestøv og de organiske luftforurensningene, og resultatene tyder på at svevestøv og PAH i luften har forskjellige hovedkilder. Man regner med at svevestøv i stor grad kommer fra aktiviteter i industriområdene og fra

trafikken, muligens i form av veistøv. De mest dominerende kilder

til PAH i luften i Mosjøen er fremstilling av aluminium, samt

biltrafikken ved at bensin forbrennes. Om vinteren vil husopp-

varming med fyring av ved eller olje utgjøre en viktig kilde

til PAH.

- 34 -

A N A L Y S E D A T A

1111'.[E? r~(VE~l

p L. 0 T

1505 ng/ml

a)

C a,

+-

c

e 0

u:: ::,

'"315

, 10

t107

' ◄

7

• 5!>

t

67 '◄

3

, 51

, 37

'◄ ^I

t

07

,101

, Oll

t

89

Svevestøv

, • SEl I

CORR.1:0EFF, 0.167 REGRESSION,

h 0.5OJll➔l36.03

361.9 µg/m ³

148ng/m3

b)

a..

C CD

1

35

' 3

, 61

-. 19 t

67 f ◄ 7

t 37

" 11' 50

,---=-ir.lilT" _ _;_ __

..llll:...JflW.:5.__ - -- r-l ·

i=--"-1--,-~-11""3n'li.!r , 1:5,01 1 05

"f

GO f:z ' 63 . '• 57,, ' 89 1} ~ "!/) 11 1, :;,~O •

ij!,,

, ,101 ,

1'

_{I 7}

f

55

Y •

SEl I COR~.COITF, 0.Ø~

Rt<;RESSION,

la Ø.D2 fX• 12.56

3Q

0 Svevestøv ^{361.9 µg/ml}

Figur 14: Regresjonsanalyse mellom konsentrasjonene av svevestøv og

a) fluoranten, b) BaP og c) koranen i luft.

- 35 -

AN ALYSE DAT A ~a~,~~? PLOT

16.8 ng/m ³

c)

C

~ e

§

f 411

f

117

, es

, 67

,o r 61

1'

27

,,eg ^{s 75}

, 17

nsa1 m,} Id, 1111

S

89

,113

, 1a_•n ., ^-, ,63 ,,,, 73

, 53

, ~ SET I CORtl.COEFF, 0.139 RECRESSJON,

Y•

Ø.01

Sli♦

3.44

0

f

65 ' ◄ J

f 51

f

37 s 57

T 87 ''»

..o,

30

◄

Svevestøv 361. 9 ~/ml

Figur 14: forts.

5.3 Partikulært karbon

Hensikten med å måle partikulært karbon i luften var å undersøke om selve produksjonen og behandlingen av anodemassen ved aluminium- verket hadde stor innflytelse på luftkvaliteten. Gjennomsnittkon- sentrasjonen av partikulært karbon for hver årstid er vist i tabell 7, og resultatene fra de enkelte prøver er gitt i vedlegget.

Nivået av karbon fra forskjellige områder i USA (Wolff et al., 1982) er vist i tabell 14. Ved sammenligning av disse resultatene med kon- sentrasjonene målt i Mosjøen, må man her være oppmerksom på at det sannsynligvis er benyttet forskjellige pr øve't.ake r e og målemetoder.

Resultatene indikerer imidlertid at nivået av partikulært karbon i

luften i Mosjøen tilsvarer de gjennomsnittkonsentrasjoner som er

funnet i sentrum av større byer og i boligstrøk i USA. Det ser der-

for ikke ut til at produksjon, bruk og håndtering av anodemasse

kan ha særl~g stor innvirkning på nivået av karbon i luften.

- 36 -

Tabell 14: Gjennomsnittskonsentrasjoner av totalt partikulært

karbon (CJ målt i USA. Enhet: µg/m ³ (Wolff et al., 1982).

Sted C

By-sentra:

New York City 33.1

Washington 11.6

Denver 15.8

Downey 12.0

Boligstrøk:

Warren 12.3

Pleasanton 9.6

Pomona 11.6

Landlig:

Abbeville 12.5

Luray 9.4

Bakgrunn:

Pierre 6.2

De høyeste konsentrasjoner av partikulært karbon er funnet om høsten og vinteren, se tabell 7. Maksimal konsentrasjon var 42 µg/m3 og den ble målt i løpet av døgnet 8-9 desember 1981.

Det blåste svak vind under prøvetakingen og retningen var innenfor sektoren 110-150°.

Som vist i figur 15 var det liten sammenheng mellom konsentra-

sjonene av svevestøv og partikulært karbon. Måleresultatene viste

også at mens man hadde de høyeste konsentrasjoner av svevestøv

om våren og sommeren forekom de høyeste konsentrasjoner av kar-

bon om høsten og vinteren. Årsaken til at karboninnholdet i luften

er høyest om høsten og vinteren kan være husoppvarming ved fyring

med ved og olje ved disse årstider.

- 37 -

41.9 µg/m ³

C:

0

.0 ...

~ C

'f

07

,,1as

l' 11

• • SE1 I COR~.COEFF, Ø.32'J

l!EGl'IESSIO~, Ya Ø.Ø~J~• 11.85

l'lll T 13

l

85

• £'3

"oo

.. h ◄ ^{5 i 65}

i

41 5-jl

◄

⁷

39

'f

37

l' SI

'f 63 "J 51

f 87

Jl07

0 Svevestøv 361.9 ,.U9 fm ³

Figur 15: Regr~sjonsanalyse mellom konsentrasjonene av svevestøv og partikulært karbon i luft.

I denne undersøkelsen ønsket man å se på sammenhengen mellom karbon og PAH for om mulig å bruke karbon som en indikator for PAH-for- bindelsene. Det er antatt at de to forurensningene i stor grad skriver seg fra de samme kilder. Regresjonslinjen mellom karbon og et utvalg av PAH-forbindelser samt summen av PAH, er vist i

figur 16. Det er ingen sammenheng mellom konsentrasjonene av parti-

kulært karbon og fluoranten, BaP samt summen av PAH. Korrelasjons-

analysen mellom karbon og koronen viser imidlertid en viss sammen-

heng selv om spredningen omkring regresjonslinjen er stor. Denne

sammenhengen kan indikere en felles opprinnelse. Koronen er en

forurensningskomponent som er typisk for trafikk og tildels hus-

- 38 -

/\ N A I.. Y S E O A T /\ i:c::_,;•

¹

~z-,::? P L O T

1505 ng/m ³

a)

C

Q)

...

C e

0 ::, u,

• 35

'f

49

'f : SEl

C~R. COEFF , -.1,oT PtG:=?£SSIO~,

Y: - ◄ .26JX~241.2B

'f

SJ

• 59

• ◄

⁷

'f

65

• IQ

Yl07 'f 51

0 Karbon 41.9 µg/m ³

148 ng/m ³

b)

a..

co 0

'f

35

'f

49

*

³

l' 61

• !9zifo7

Y

37

'f • SET I CORR.COEFf, 'f'f$tf IIEG~E5SION, Ya -0.U7JX~ l

◄

^.85

Figur 16: Regresjonsanalyse mellom konsentrasjonene av karbon og

a) fluoranten, b) BaP, c) koranen samt d) summen av PAH

i luft.