Vikeidplogen og landbruksteknisk institutts planteplog - Grøfteploger for oppkjøring av grunne og middels dype grøfter og opplegg av plogvelter for planting på myr

" ^I

.i

11oilebekk St nsiltrykk

L.

nr. 36/62

^c: .... er1e _., ^{. r}

nr. 27,

,:-Iano Aarnodt

9L~.te~!_o~~~i_o~_S01=~2~EK~~B~uEE~~~E1i~~l~<lY~~_gr~!_e~_o~

⁰2E~g~~~

E!9B~eJ~.El2.r_0~~i:in...E

0å_YQY.1'...!

J

o f o .J 1 . f o 1 ,.. ^{r o •} l ,

apne grp ter pa :i.yr.nngsmyr or a ~;:sr1 ee;ee rny r-ove r t ^La ta oc ra en o e av rny r s ymc- inga fpr legging av pe r manerite grpf~e:..·. ·,,'.:ed de tte y-_~cn:~::o en å kunne oppnå flere fordeler:

1. Lettere f r ernkom st på rny r a med s:·2.ven-1askin v-2 ·: gravin0 av gr·;.;fter for lukking.

2. Mindre fritt v a nn eg lettere å få utf prt et k'va.Ii.taci vt g odt arbeid ved legging av r o r eller bordlurer.

3. Le ng r e varighet av g r oft e ne v e d at en del av rny r s ynki ng a ei· unnagjort før de lukke<le eq:Htcr l e gge s ,

Vikeidplogen ble b'fseet for di r c kt e d r ift av 5 - 6 tcrin s beltetraktor, arbeids- dybden var ca, 70 crn rn e d ca. 7,5 c rn b·..:;:.nbred<le or; :a. 70 c,;1 da gb r e dde , ?logen var koplet til t r akt o r en s ^{d:i:a;3L· ~,L}

os

c l e h ev et og s e nke t ved hjel i:: av en dobbelt- virkende hy d r a.ul i sk l oft e ^{sv t i} n.l e r rn e l l orn t ra.kt o r e n er_: ,.::n 1;fterarr.::.::1e m e l l orr; trak- toren og plogen.

For videre utvikling av !-)b[;Cn ble d.et Ic r ct.att p:c;,v~i· rrie d ::Jor;:en på skog srny r på Østlandet h;>sten 58. Dd b L, f c r etc.tt noen c n d r i nr c r rn e d r:-lo3cn, rrre n for å få en mer anvendelig pl c g ct o r r c l s a ble d et be o Iutt et å la:::;e en mindre pl og for inntil 55 cm arbeidsdybde, Denne pl o geri ble by13get vinteren 58 - 5'? og ~1ar fått betegnel- sen Vp, 55. Sarrrti di g ble det '.)gså }~y33et en st p r r e ploe; med stillbar arbeidsdybde på '70 og 85 - 90 cm med betegnelsen Vp, 85,

Vp, 55 ble bygget både for drift av beltetraktor

os

for 3-punkts montering til stor hjultraktor rn e d belter. Under pxa kt i s ke p r ov e r rn e d d crin e Flagen er den

nyttet i forbindelse med Int e r nat i cria l TD - 9 beltetraktor r.re d ca. 1 rn brede planke- belter og i forbindelse med Nuffield ~ DM med 7 6 c rn brede helbelter, videre

Ma e se y -F'e r guuon 6S r.ie d '/6 cm brede hel- og halvbelter og med Farmall D - 436 med vanlige helbelter rn e d 4. hver ribbe erstattet rr.e d brede rnyrribber.

Vp. 85 er nyttet i forbindelse med en Oliver OC - 15 beltetraktor

oe

^{en Cater-}

pillar D - 6 beltetraktor rn e d henholdsvis l, 0 -::Je 1, 05 m brede plankebelter.

Vikeidplogen består av fplgende hoveddeler:

1.

Asen med 3 skiveristler.

z.

Plogkroppen med skjær, ledeplan 03 vc lt efj ol e r •

•

Den midtre skiveristelen er fa at

os

står noe foran de 2 ytre skiveristlene som er stillbare i hoyde n og bredden og skjærer g r ofte pr-ofi l et , Selve plogkroppen er festet til åsen med en gjennomgående bolt og en stillskrue for stilling av søkningen og dermed grpftedybden. Plogen er utstyrt med et utskiftbart skjær. Plogbrystet er tilspisset og fra skjæret f~rer et ledeplan på hver side skrått bak og opp og leder massen opp av g r ofta til ve lt efjpl ene som vender grpftemassen rundt, slik at grastorva blir liggende inn mot gr9fta på begge sider av denne i en avstand av h. h. vis 40 - 50 cm og 60 - 70 cm for de to pl og sto r r e l s ene , Trykket av grs:}ftefylla på grpfte- kantene blir derfor lite og det blir lite torv som raser ned i grpfta.

Vp. 55 lager et g r oft e pr ofi.l med ca. 25 cm bunnbredde og ca. 70 cm dagbredde.

For Vp. 8S blir bunn- og dagbredde h. h. vis ca. 2S og ca. 8S cm ved full grpftedybde.

Bruk av Vikeidplogen.

Vikeidplogen egner seg best for grpfting på rric at rnul.i g ren myr, men kan ogs!

nyttes på myr med mindre tre og småkratt. Trærne b;:;r fjernes på forhånd.

Læger (trestammer i myra) eg stubber nede i my1·a kan tas opp med plogen om en har kraftig nok traktor og flyteevnen for utstyret er tilstrekkelig. Ved bruk av vanlig beltetraktor med plankebelter vil en ha langt st p r r e evne til å bryte opp

stubber og læger og transportere dem bort fra g r ofta enn ved å nytte stor hjultraktor med belter. Mye treverk i myra vil imidlertid gi dårlie kvalitet av gr oft ene og det blir lett en god del arbeid med opprensking.

En betingelse for å få pl o g en til å arbeide godt under varierende forhold er at skjæret, skiveristlene og knivristelen i bredden med midtre skiveristel er så skarpe som mulig. Dette reduserer trekkraftbehovet og plogen 0år lettere ned til vanlig dybde. På myr med mye kjerr Of; seige r ott e r og på seer-Ii g fast myr er det ofte nødvendig med ekstra belastning på plogen for å holde dybden. Spkningen på plogen

og dermed g r ofte dybdcn stilles, som nevnt, ved hjelp av en stillskrue mellom plog- kroppen og åsen, ved t.r epunkt smonte r ing kan grpftedybden også reguleres ved å endre lengden av toppstaget.

Traktor for Vikeidplogen.

Som nevnt, ble plogen f~::st byecet f'o r direkte rn ont e r i ng til 5 -

6

tonns belte- traktor. For å oppnå t il st r ckke Ii g flyteevne for t r akt cr cn må '.Jeltebredden pkes.

Dette oppnås ved å skru ei. l ⁿ¹ Iarigc 4, 5 ^{11 -} 5 ¹¹ ')r:.:::d,,.; bj;~rkcplanker på belteplatene.

Ved å skr ^å skjear e pl arike ne slik at k bli!' 3

½

^{11 t yklce i} {_):..-kant

uc

^Z

½

^{11 i} bakkant vil gripeevnen for beltene pko nc e sa.mrnenl.i gnet med 2i. ]:.ruke jevntykke planker. Det b9r nyttes en bredsporet t r a kt c r til dette a r b ai d et , ^'.)J ..:',et er en f o r d e l at plankene er sentret på beltet. Stikker phnkene mye l eng e r ut f r a beltet på utsiden enn inn mot traktorkroppen, blir det stor cl.i ta sje :,å. Lol t e r 03 foringer i beltet.

Ved bruk av 1 m brede plr.nlcebe lt e r p3. en 5 tonns traktor blir det spesifike marktrykk for traktor med ^ut sty r gjennomsnittlig 0, l•~ kg/cm2 eller ca. 40

o/o

av det spesifike marktrykk av en mannsfot.

Ved å nytte stor hjultraktor rned brede belter oppnår en å få et lettere utstyr

og mindre spesifikt marktrykk (0, 09 - 0, l kg/cm). Utstyret er billigere i anskaffelse, lettere og billigere å frakte over lengre avstander og vil ofte ei en billigere g r ofti ng enn ved bruk av beltetraktor. Ved å nytte hjultraktor med helbelter må denne

styres med b r ern se ne , Dette er en ulempe da bremsene ikke er dimensjonert for

de store påkjenninger dette medfyrer. På flere traktortyper med f.eks. skivebremser eller andre bremsetyper som ikke er montert i bakhjulene, kan det i tillegg monteres trommelbrernser i bakhjulene. Disse bremsene kan betjenes ved spaker eller

monteres til rattet og bo r vanlig brukes, rn e n s traktorens originale styrebremser, betjent med pedaller, nyttes i tillegg når det er påk r cvet; Måten å bremse på ved

svinging av traktoren har ocså betydning. Korte, k r aft ir-e av bremsinger vil veer e fordelaktig og gi minst slitasje på bremsene oc; st o r st varighet av disse.

De smale g r oft ene etter disse plogene kan lett krysses med traktor med hel-

belter. En kan derfor kjo r e .:,pp g r oft erie både inn mot sarnl e g r ofta og fra denne, men det blir langt mindre arbeid med opprensking av g r oft ek.ry s s ene om alle side- g r oft e r kjc r e s ut fra sarnl e gr ofta , Ved kj(rinc av s idc g r oft ene fro. sarnl e g r ofta består håndrenskingen v e s c nt l i g i

3.

spa "bort en treskel ^i_ bunnen av s icl e g r pft erie , mens en ved kj9rin0 av sic~-c?r;.)ftcne inn i S''-~,-:ilcg::~::.:·tc It e f&r denne fyllt opp av torv i krysset. Bruker en hju l t ra kt o r r..e .. ~ >elter s ^.i,. t r eklc raft e r Jet s ecr Ii g for- delaktig å kjo r e sidecr?ite;•1e :,t h "1. c.~.ms-'-.jl'\.l'.:(;nC:, · · ~ . _·_ ::. Y.::.:;e un.Ie r t ornkjo r i ng . t d t f ^{O , • . J' - ' ' ' . ,} f ^O 1

1 se e ora snu 00 xjo r c : .r cve r r cdu s o r c s :tue:>. .. · :::,:.' nL;er, » r crr.a e ne ar engre varighet og plogen b cd r c rnu r kkl a r i n g, F'o r a .)pi-:nil ^'.:.:0Et muli;__, rna r kkl a r irig for plogen und e r transport bpr -Ict nyttes teleskupisk top,_:,,st2.z; f. cl: s, samme toppstag som vanlig nyttes i forbindelse rr.e d nyb r ott s pl oge r ,

Bruk av 3/4--belter er ikke pr cvd i forbindelse rn e d Vi kc i.dpl c.geri. Men det er trolig at disse beltene unJcr .Ie fleste forhold vil gi tilstrekkelig flyte- og gripeevne.

Svinging m ed korte belter er l ette r e enn med lange, men kortere belter vil redusere framkomstevnen for t r akt o rcn v ed k r y s s i ng av st o r r e grpfter.

På myr med dårlic samrnenheng som sir lite crip for beltene, likeså på myr som er fast nedi, men rn e d tykt, l o st rn o s e l a g i da gen , vil f r arnkom s t- O[; trekkevnen for traktoren ofte bli for liten rne d va nl i ge belteribber. I slike tilfelle vil bruk av

7 - 8 spesielle eripeplater

rå

:·,vert belte kunne 3i disse n odv errdi g eripeevne.

Med hensyn til traktor io r trekk av Vi ke idpl og en ,

sl

er d.et pnskelie med en motorsterk traktor med 1~r:2iL_ >y.Jr2i.ulikk Gf stor 1;ft2n,~3c'ce

µå

trekkstagene.

Uavhengig h yd r au l i kk er en icrc:el, J,3t er CLr;8. en Ln<d rs-1e..:i. stor fri markklaring under traktoren. j\Iulir:he: for l.av kjo r cha s ti gh et f r a rrrov e r 0'.3 ba.k ov e r er on ske Ii.g for å kunne be he r skc vari sk e l i ge s i tua sj one r f.eks. ·:,:;J. n~ .lkj,.Srin;~ rn e d minst mulig slitasje på utstyret,

Planteplo13en er uteksperimentert veJ. Landbruksteknisk institutt etter anmodning av fo r s ok s l e de r Meshechok ^S'.)P-1 aa rnrn en med statskonsulent Thurmann - Moe

on sket å få laget en r;r unt gåeride plog til opplec;3 av 2 pl ogve Ite r til å plante i.

Planteplogen kornbi ne r e r fordelene v e d en rask bortledning av overflatevann etter sterk ne dbo r or; de fordelene som planting på omvendt torv gir i arbeidsinnsparing og i en gunstigere vokseplass for pl.a.nt eno enn ved :)l2.ntin13 på flat myr.

Prinsippet for pl a nt c pl oje n e kon ct r uk s jon Gr <let a::.~"1";.mc som f o r Vikeidplogen.

Hele gr9fteprofilet som ',.er ,.;r ca. 70 c rn b r c dt bl i r sk.i.r et ut av skjcar et og 3 skiveristler,

torvene er ca. 2 rn e t c r . 111 av r.ta nd ,nd:,,n. ~r;Atcn..; blir pl a nt e r a dav>

standen ca. Z meter. Dv o L n ::tv p·~ftene er st i l lba ; rn ^c l l orr, ::::i. 15 c:..:, ca. 30 cm og b o r tilpasses m yrt ypen :.)[ d cn sq:Htevirknine en ynsker.

Plogen kan leveres med plant eller V-Lrmet akjze r , Det siste skjæret vil 13i en svak V-formet r;r(-,ftebunn, hv o r vannet vil samles i midten og lettere renne ut.

Gr oft ene med denne plosen 1...,pr helst legees med godt fall for 8. få rask av r ermi ng av overflatevannet.

Planteplogen kan ut st y r c s rn e c' en t:.ir;_.::edo som er ati Il oa r i dybden. På myrtyper hvor en sterkere gr(,ftin3 er ~\nske:ig kc.n dette oppnås v e d bruk av torpedoen.

Torpedo b o r bare nyttes p3. r c n rnv r , Of

~~6.

rny r t ype r hvor to rpcclogange ne vil stå åpne d. v. s. på 130dt orn da rm c t , fast rnv r ,

Trakt or for plante?lore::n.

Denne pl og en krever noe l·-:1in.Jre t r ckk r aft enn ',.'i::~eil,)l0sen, oc kan trekkes av en mellomstor traktor. Av'.:c:1cic a·,- :C)r:::.:,lCicne kan c,_,..;t nytte o ~:alvbclter, 3/4-belter eller hclbelter. Ha l vbe It e ⁱ :=:)r ~.:.,rtrinnsvis nyttes dø r risikoen for nedkjo r mg er liten. Det vil ofte v ec r e fcr_•,..;12..ktiL,,~ & l ::'. noen eff e kt iv c rr ~, ice r

.

i bbe r 1.:,n. beltene. ^Bruk av korte hel belter, såkalte 3 / 4-belter, både

~)å

mellomstor og stor hjultraktor passer bra ved bruk av denne r,log'3n, ':i.'raktor med 3/4.-bdter er forholdsvis lett å kjp r e samtidig som framkomstevnen er langt bedre enn v e d bruk av halvbelter, både når det gjelder kjo r irig på lite becr edykti g :nyr, ve<l k r y s ni ng av g r oft e r etc.

Når og hvor skal vi bruke_g_rpfteplogene ?

Avhengig av myrtypen og forholdene kan en nytte Vikeidplogen og planteplogen

1 -

i kombinasjon eller pl ogcn« ka n nyttes nom utfyl.Ii ng sg r oft ing oi; for oppl e g g av plogvelter for planting på felt som er crp.ftet med v ar.I: ~ dype g r øft e r med stor gr Øftea v stand.

På forholdsvis rene myrtyper vil en kc mbi na cjon a·· V'ik e i dpl og en og plante- plogen gi en billig og rne g ct effektiv avgr;Mtii.g. Avhc,n3i0 ^{av r o y r} a s e;jennomtrenge- lighet for vann og bc l i gg cnhc.tc n kan d e t nyttes 8 c Il e r 12 meter n av atarid m e Il orn V'i.ke i d pl o gg r øft erie

oe

^{1, hc nhol} d s vi s 2 gr)iSftcr med pl a.nt c pl og e n mellom di s ce , Hov eda.vl øpet bØr v ear e i cr Icn og kan 3ravc s med c:raven1askin, rn o n kan også i f~fr ste om gane kjo r e s opp med Vikeidpl 02cn om for ho'. d c n e tillater d et.,

Vikeidplogen er nyttet alene r:,å en del for sfkGfelter, <lclo rn e d 5, - dele med 7, 5 m erØfteavstand. V cd r.rirrot e avstand er d e c her plantet bare i plogveltene, mens det ved den stør ste a.·1 uta.rid er pl a.nte t både i plogveltene og 2 rader på flat myr rnellom. Den minste av st and en blir av rn.ane;e f r a r ad d å bruke på grunn av faren for vindfall,

På svært mansc myrer 0c::.~ c1· fo r 15runn0 til b1·, ... :. av Vikci<lplogen, eller hvor det er for mye røtter or; L ·::c:.. nede i :.:L;"rc:i til å b r uk e c.:cnnc plogen, kan den grunt- gående pl arrte p l og e n ny·~te~; :::-~.n:·,.,en med t3ravin[, av

c\lJC

;_";r;;\ftcr ⁱ n e d e;raveskuffe- maskin, På fast myr hv o r det ikke er vau akc r med

l

k,E,,me fram med traktor og gravemaskin, vil det vrc r c r ikt i g å erav-:! de va.nl i g e c:::-?itcne; f o r et , og kjo r e med planteplogen når feltet skal pl a nt e s, På enkelte lite bec r cdykt.i g e myrer kan det være fordelaktig å kjo r e opp så dype cr$Hter som ml...lig med pl.arrte pl ogeri i første omgang, og crave det varige 3r9ftenettct rnc o r,ravemankin på tvers eller

skrått over din se r;rpftenc f, eks. neste s ornrn e r , når rnv r ov c r fl at a har tør ket så mye opp at det er mulig å komme fram med traktor og c;ravemaskin uten særlige vansker.

Planting.

For å kunne utnytte de fordeler ved lettere, billigere og bedre plantemetode som planting på omvendt torv byr, by.lr plantingen ut f o r e s fØr torvene får anledning til å tØrke oppå bli harde. Ved bruk av en spesiell plantespade, Skogfo r spk sve s enet s myrplantespade, som fab ri ke r c s av Ch r i sci arria Spi3ervcrk, skjecr e s det lett ut et snitt inn til midten av plantevelta. Det lo _I s akå rnc srrict et vris ut o:, _~ P:ir plass for _U plantene som settes med r ott c ne rie d på :::.;:--r·-:·v;_;rflat,. or; ata mrnon skrått opp etter snittet, hvorpå torva t1·1kkc.:; ti Ibc.ke over rttt(;nc. ::::~st,_ l ant iug har vist sv ear t

skulle det v ecr e rnu l ir: & pl arit e fn1·hol.::l.svis snart ett o r

:,l_:-:ri:,::.s,

rn e n s torva ennå er lett å skjære, da den 3r9ftevirkning som disse g r of'te ne eir, vil veer e ti Lst r ekke li g for de små plantene. De er,:Htene som skal Graves rn e I gravemaskin bo r være

stukket opp slik at det ikke plantes der hvor g r oft ene es c;r9ftefylla kommer. Grøfte- fylla legges på nedsiden av 13ryJ:fta, slik at pl o gg r oft.eric får fritt ut l op,

Med hensyn til gr?fteavstand, gr9fteintensitet

oe

planting etter plogene, samt gjødsling vises til en artikkel i Skogeieren nr. 4, 1961 av fo r s ok al e de r Me she chok,

På ren myr hvor en i f~rstc omeanc utf o r e r all c;r9fting med Vikeidplogen og ,)lanteplogen ser det ut for at en med en enkel tilsats på Se sarn crØftefres kan renske opp Vfke idpl ogg r of'tene med denne når dette blir påkrevet. Om on ske s kan grpfte- dybden også oke s til 85 -

c;o

c m ved hjelp av dette utstyret.

Kapasitet ved bruk av grØfterlcwcne.

Hvilke kapasiteter en ke,n ;.-..::1:.;:,1c rr • .::!d ved bruk av die se Ic r skje ll i ge plogene vil avhenge sterkt av myrtype, :~r ₁.>ftelcne<ler oc, trakter m e d belteutstyr.

For å oppnå en cod kapasitet ved. bruk av pl og ene :c.:r det viktig å ha belter med god bæreflate og god gripeevne. Mulighet f o r lettvint å kunne rnonte r e effektive griperibber når en kommer på vanskelige myrpartier ,;_;r viktig. Slike ribber bØr

ikke nyttes på myr hvor de va nl i ge beltene gir tilstrekkelig gripeevne. Bruk av store griperibber krever nernl i g 9kt trekkraft og gj9r traktoren tyngre å rnanpvr e r e,

Det har også mye å bety for effektiviteten av utstyret at traktoren med belter er tilstrekkelig robust og tåler <len påkjennine s orn utstyret gir. Som nevnt tidligere er det viktig å ha effektive b r e rn s e r , helst dobbelt sett med br crn se r på traktoren.

..,.

Som ek scrnpe l på oppnåLlc¹e ka pa ni.tet e r ved bruk av Vfkc idpl ogen kan nevnes variasjoner fra 200 meter til (,20 rr.ot e r p:;:', time brutto tid for forskjellige traktor- typer når tida for t r an sj. ort ~1"'.cUcrn feltene, r epa r x sjonc r etc. er tatt med. For

stor r e .repa:rasjons•

arbeider, srnor irig oc; 1::iren;:;,_,:_fylEn6 er ^t r uxlcct f r a , hJ.r kn pa s it et eri vcer t 768 m/t for International be lt et r aktc ^i- T:-:=^{1 -} 9, bS0 m/t for Nuffi e l d 4 .Dl1 03 620 - 725 m/t for Massey-Fere;uson 65. Begre hjul t.rakt or ene utstyrt med 76 cm brede helbelter.

Kjprehastigheten ved bruk av Vp. 85 til svarer stort sett kjo r eha ati ghet en ved bruk av Vp. SS i forbindelse med vanlig be lt et r akt or ,

Ved bruk av planteplogen har vi ved tidsstudier på

9

forskjellige myrer i 4

Hedmarksallmenninger kommet til frlr;ende kapasiteter: 416 m/t bto. tid og 77S m/t nto. tid. Gjennomsnittlig g r oft.el engdc var 62 meter. Myrene var tidligere g r oftet , for det meste gras- og starrmyrer, men også noe mosernyr med tuer og r ott e r , Som trekkraft er nyttet en Ma s sey -F'e r gu son 65 med brede helbelter. På en stor, tidligere g r oft et grasmyr i Furnes a l lrn e nni n g ble det s orn trekkraft for plogen

nyttet en Ma s se y-T'e r gu s cn 35 med Tellefsd2.ls 3/4-bdte:r med gripe~)later. Gjennom- snittlig gr?ftelenzde l)å d e nn.c r:nyra ^v2.T 149 m. K2.J_::;2.33.t8ten ble her 1035 m/t bto.

tid og 1383 m/t nto , tid. ^C'c)r::.. vi c c r ^e::: det sto r for sk jc Ii i ::c.1.:_:c1:::;:itetcn ved disse to unde r s ekcl s ene , 1-lrsak'-'n til dett;; skriver sec :'..31::: f:·::-. va r io c jon i myrtypene, men mest fra for skjellen i :--;:·;~:";:dcncJe::, ^{.-,., 1+} ---~; ---~ r~ . t ... ^{i.rfr- .LwJ~ C: .. ., .. l ,·~l} .-.;(! ·-

'2.;

^1.:._1):ll... c .. ~ ... ^4,clr forholdsvis

.. .

ca. SOO meter p r , time ?2- r:yr med noonl undc r;od bc.irc cvrie ,

Sommeren

1962

er det utført videre prøver med bruk av plogene. Planteplogen ble blant annet nyttet på et rr.yrfelt med vekslende myr, dels starrmyr dels mosemyr med vekslende dybde på det friske mosedekket ned til ca. 10 cm avbrutt av større og mindre tuer med dve r gbjez-k og vi e r , På en del av myra var det også en god del

røtter og stubb. Selv på denne vekslende myrtypen gikk planteplogen tilfredsstillende.

Som trekkraft ble nyttet en lviassey-Fe1·euson 65 raed brede helbelter. Kapasiteten ved arbeid på rc7ra var 1173 m/t for den tid ut sty r et var på L"yra, transport til og fra myra er ikke regnet med. Flytteticlen vil ellers variere ste rkt fra sted til sted.

Gjennomenrttl ig grØftelengde på dette felt va r 98, 5 m.

Bruk av plante.E,logen E1 fa.st}"n2.~-:l~

Den typen av planteplogen sorn er natt i pr oduksjon har stillbare veltefjØler slik at disse kan stilles med forskjellig vinkel i forhold til kjøreretningen og med for-

skjellig helling i forhold til horisontalplanet. Veltefjølenes vinkel til kjøreretningen vil virke noe inn på avstanden mellom veltene. Hellingen på veltefjølene bØr stilles når plØyedybden endr e s , VeltefjØlene kan videre stilles i 2 forskjellige hØgder.

Etter våre erfaringer passer det å nytte øvre feste for veltefjølene ved plØying p!

myr, men nedre feste ved plØying på fastr ... na r k,

For plØying

på.

rnyr r_yt~es et stort midtre rulleskjær som skjear e r helt gjennom den torva som pløyes opp, Ved bruk 2.v pi ogen på fastmark vil dette store rulle-

skjæret hindre plogen i å søk~ ned og bØr erstattes av et rrrind r e rulleskjær som bare skjærer gjennom gr antorva,

Ved de prøvene som er utført rnad plogen på dyrket fastmark viste det seg at denne gjorJe tilfred3stillenc:.e arbeid mod opplegg 2.v planteve'lt e r når jorda var til•

strekkelig dyp til at plogen kom ned. På lett sandjord med en del småstein ble veltene brutt, mens de på dyp passe fuktig jord med noe leir ble lagt opp like jevnt

som på grasmyr. Til trekkraft v~d disse prøvene ble det nyttet en Fordson Major traktor. Denne hadde tilstrekkelig trekkraft uten bruk av belter eller kjettinger når marka var tilstrekkelig tørr til at traktoren bar oppe. Ved bruk av lettere traktor vil vi tilrå bruk av kjettinger eller halvbel.te r ,

Sesam grøftefreo er bygget for t r epunkt srr.ontez-Ing til vanlig {-hjulstraktor • ned direkte drift fra traktorens kraftuttak. :._otoren har 70

cr., di.arc.ete

r og er utstyrt med 3 vinger :r.::..ed utskiftbare skjc~r. Driften av rotoren overfpres med rullekjede fra et lite tannhjul på den akselen

00:;:1

drives av kraftoverfØringsakselen til et stort tannhjul på rotorakselen. Let kan nyttes 2 ulike størrelser på det drivende tannhjulet.

Disse gir rotoren h. h. vis 1/3 og 1/f av kraftuttakets rotasjonshastighet. r:jedeover- fØringen er innkapslet

03

går i olje, :~~,å eldre :nodeller ble det nyrtet kraftoverfør•

ingsaksel rne d stillbar sikkerhetskopling. ?å nyere modeller er det innbygget frik- sjonskopling i forbindelse med tannhjulet på rotorakselen. Denne kopling går i olje og koples ut orn belastningen på rotoren blir for stor. :?å venotre side av rotoren er det en skjerm son-i går over i et skjær under denne.

Ved de arbeider sorr, vi har nyttet fresen til har det dels v~rt nødvendig med større grØftedy:::i enn det fresen er beregnet for. Ved

å sette på en sko under skj~ret

som løfter :..,assen opp i rotoren har vi Økt grØftedybden med 2!: - 30 cm.

Ved b ruk av fresen r...1.å det vanligvis kjøres 2 eller flere ganger for å oppnå. Ønsket grøftedybde. Ved første gangs kj9>ring bØr en ikke kjøre dypere enn ca. 35 en, da større dybde gjerne gir ove rheng fra erøftekantene og rasing av torv ned i grøfta.

Ved Z gangers kj:z,ring vil grØfte<lybden vanlig komme ned på 50 - 60 cm. På

fast

r~'lyr kan grØfteJybden Økes ved flere gangers kjøring.

:'..~å lite becr edykri.g

r.ayr vil det veer e fordelaktig ! la rnyr ovexflata tørke ut en del ftf,r

2..

ganes kjji!Sring, grøfte- kantene står .:la bedre og det er lettere

å hofde noenlunde jevn zrØftebunn. Jo st?rre

turtall rotoren i:.\ar desto lengre ka

ate

s

rr.ae

aen ut fra gry.iftekanten. Ved hjelp av ledeskjermer kan en få massen laet

opp

i større eller rz.indr e avstand fra grøfta, eller spredd ut over et st~rre areal.

Traktor fo1· drift av grøftefresen.

For drift av denne grøftefresen kan nyttes mellomstor eller stor 4-hjulstraktor som har tilstrekkelig lav kjØrehastig~1et f.eks.

1500 - 2.000

r-.'1./t. På. seig myr oe

under vanskel ig e forhold, vil det

vecr

e fordelaktig med lavere kjØrehastighet, og

montering av reduksjonsgir er da ønskelig.

Bruk av grøftefresen krever 3/i'i- eller helbelter

pl

traktoren. Helbeltene er for•

qelaktige

på

lite

bear

edyktrg

r ..

,yr,

mens

3/4-belter

pl

m.ellomotor traktor ellers vil være tilstre!tkelig. :aruk av halvbelter sammen r ... ned grØftefreoen vil i de fleste til- felle gi dårlig kapa aitet ,

GrØftefreoen kan nyttes til forelø:::ie grøfting på dyzkingernyr og ved skogegrØfting og kan nyttes på de vanligote r.-:7rtypene. il~indre røtter i r.:lyroverflata kan fresen rive løs og kaste til siden, mens røtter og stubber etc. nede i :-_,:- .. yra som regel vil stanse

æotoxen

oc hindringene

rr~å

graves lØs eller trekkes opp f.eks. med kjetting og fjernes. itly.~ hindring i myra vil redusere kapasiteten betraktelig.

Kapasitet ved bruk av grøftefresen,

Landbrukste!arisk institutt har nyttet gr;ftefresen ved foreløpig drenering på et forsøksfelt på

kvitr» ..

osemyr. I1lyra hadde svært d!rlig

bcazeevne ,

den var noe ujevn i overflata rned d!rlig fall. ?! en del av feltet ble det nyttet en lAassey-Ferguson

35

med Hillary helbelter for fØrote gangs kjØring.

:::?!

resten av feltet ble det nyttet en Massey-Ferguson 65 r ... aed 76 crn brede helbelter.

Ved 2. gangers kjØring ble kapasiteten h. h. vis 355 m/t og 503 m/t ved bruk av de to traktorene.

I

første tilfelle ble kapasiteten.redusert sterkt

P•

gr. av at traktoren til tross for

god

flyteevne ble sittende fast i blauthull. Cer vi bort fra dette ble kapasi•

teten ved bruk av M-F 35 492 L'l/t. Grøftel~neden varierte fra 53 - 250 m ved bruk av M-F 35. Ved bruk av M-F 65 var gjennomonittlig gr;Mtelengde 197,5 m.

Ved opprensking av en del av gr~ftene etter et !r ble det nyttet en ll/lasøey-Fe1·gu•

son 35 med brede 3/~-belter. :::·:a:)asiteten ble 797 rn rensket grst,ft pr. time.

Ved bruk av

sko

på freaen er

:!et

på samme felt rensket opp freaegr;fter til ca.

85

cm dybde. :,~et ble til dette arbeidet nyttet en

M-F 65 rned br

ede

helbelter og

kapasiteten varierte mellom 561 og !i9!i ·,:.1/t.

Z gangers bruk av vanlig fres

+

en gang fres rned sko for ca. 85 crn dype grØfteJ'

pl

raosemyr har he r gitt en kapasitet ved ferdig grl)ift p! 273

r..:./t.

?!

grunn av dårlig fall og lØs -..·.1yr r..:.åtte gr;ftene her renskes opp. Det er i gjennomsnitt rensket {3 m/maru.1.stbne. ::.:=å fastere myr :.-..:led tilfredsstillende fall i grøftene vil renskearbeidet bli lite.

Kapasiteten ved bruk av gr;;.,ftefresen vil som for plogene variere

sterkt

med

myrtype og erøftelengde. :!:.'.:.orte zrpft 3r, sterkt oppblØdt r,.-:.yr og r"lyr med

røtter og

læger virker til

å redusere pr

e ota sjonene,

l flg. forsøksleder Meshechok bør grunnvannsenkningen

i

middel for sommer•

mlra.edene

Juni - september komme ned pB. ca, 30 cm. Denne tjSrrlegginge11 oppnås ved forskjellig grøfteintensitet avhengig av myrtype, nedbpernengde'

i vekettida og hpgde over havet. Se artikkel av forsøksleder Meshechok :

"Skogreising på myr" i Skogeieren nr, 4 1961. Opplegg av grøftesystemene bør

i

størat mulig utstrekning ta ben&>"ll

til

~•nere ferdsel på myra. UtkjØring av plant•r og :zJØdsel og senere transport av virk•·

Eks. i: Myr

grøftet med gravernaøkin. Grøftema.eeen 1'Ør legges på

nedsiden o•r grøfta ølik at den ikke uindrer innkopling av ylanteploggrØftol!e,

~· ....

::~:: -

-•www•aae. es _:zcc:zw .... a se •. w ee. J

~"~"

_{~ '~~}

^{"~ ~ ~}

_{~ ...} ^~ """ '....\f

~ ~ -... "'- "' ,!_, ~ '

~' ~0

.. . - ··, . ' "-., ~ ... , -~ ,, -~. "'-. . . \'elt

,-c~~W'"'ffe-~---·- ~·---· "'' _,....,.,..___ .,.., .. r~-~ ,.. __ -·-- ~

^»*'-·

^4\·;

.. ,. . . - - ~n~;.7r~~~~ ~;._ ,~~ ~, , ^.

Ved tilstrekkelig fall

på. Iang s av gravemaskingr,;ftene kJØre~ planteplogen \\ .. .

parallelt med dif:se.

Størst kapasitet. Pl ujevn myr og dårlig fall langs \\

gravemaskingrØftene kjØrea planteplogen på skrå ut fra g1·avemasldngrøn.

'

Eks.

Z; Ugrpftet grunn myr, svært blpt. Her kan planteploggrØftene

kjØreø opp først og gl"avemaøkingrpftene

på langø eller skritt over

disse

av·hengig

av forholdene.

planteplog. GrØftene kJ;rea parallelt og med tilstrekkelig fall til ! fl utlj!Sp uten ekatra renekearbeld.

GrS,fteavøtand 7, 0 m mellom halvdype grj!Sfter og 1 gr;ft med planteplos mellom hver av dl•••·

Vp. arøftene til 55 cm dybde med 7, 0 m avstand gir

god

drenering i startperi•

oden.

Bare

annenhver grØft holdes vedlike og

utdypes

om n;dvendig ved hjelp av grØftefreø (akravert felt). Det plantes derfor ikke

i

veltene etter Villeid•

ploaen for de gr;ftene som skal renskes maskinelt for l gi plass for traktor med belter. Planteplogen kjøres imidlertid tett inntil for planting.

Eks. 4: Ugrp!tet dyp myr.:.

Pl lettere gjennomtrengelig myr kan annenhver grøft med Vikeidplogen fra eka. 3 ereta"•• med planteplogen, eks. 4 a, eller det nytte• 10 oller 11 meter mellom Vikeidplog•grj!Sftene og Z gr;fter med planteplog mellom (•ka. 4 b).

Denne

metode

blir ni

mest

nyttet ved plØ}'ing pl forsøksfeltene.

a.

~--- ---:)(

b,

ved bruk av sontrifugalspreder for gjØ<lsling. BredgjØdsling bør ikk.e nyttes

si lenge

plantene er små,

da

sterk grasvekøt øker faren for nattefrost.

En grøftemetode som vist pl 4 c, har vært en god del nyttet og gir en meget effektiv og god drenering og god vokseplasa for plantene i startperioden. Er•

faringen fra tilsvarende grøfteopplegg

i

Skottland har imidlertid vist at det

lett

blir mye vindfall ved planting p! slike smale teiger. Arsaken er trolig at r;ttene vanligvis bare vokser utover

i

den smale teigen mellom grøftene, og

i

mindre utstrekning vokser under grøftene slik at de bindes sammen med nabotrærnes røtter på den andre .siden av grøfta,

C,

Eks. S. Dyp ren myr. Grpftefres + planteplog.

Gr;ftefreøen kan

nyttes i

stedet for Vikeidplogen som antydet i eks. 3 og 4 a og b, eller det kan plantes

i

grØftemassen opplagt av fresen. Det bpr

i

tilfelle nyttes ledeskjermer pl fresen slik at det vesentlige av 1-..'lassen legges i passe avstand ft"a grøftekanten, Fresen b;r i tilfelle kjøres bogge veier

i

grøfta slik at grøftemasøen blir lagt opp på begge sider som vist nedenfor.

Planting

i

opplegg etter grØftefrea er ikke nyttet

i

plantolorø;k. I tilfella

dette

nyttes bør rpttene, som ved planting

i

plogveltene legges ned på myr-

overflata og dekkes med torv,

Planting i plogvelter.

Ved planting l plogvelter bØr en ss,)1·ge for at plantene blir satt ned på rett måte med røttene ned på myra og dekket med torv som vist på

.fplgende

skisse hentet fra forspksleder Meehechok's artikkel "Skogreising på myr" i Skog- eieren nr. 4, a.p:idl 1961. Med en spesiell spade skjæres ut et snitt i plogvelta

'/J I I/// JIIJ/!I.Jll///1

I

/IJI/IJ'

,,j/ffi/lJ Jl////l!I

~ il! I! (il//. ij/Øflll~ ^I

~ 1/ iil/ ^{J // /J.} ·//I // 11,f ^Å

ill lliJll/i. Jtll),~

,111·011111111 ~

111,11111111,1,11 1,11 1

• I

11/f //iii) 1//J//// I

///Ill/li f//111/

1

i/1/1/I/Ø1 ·r#.ll/1

1///ll///11/2 ~l//,i/,'11

/////Pli /I

^111,q.' J//J;/iil/i/l/(/1////!f

/i//

,~·~

---,.

,j!/l///ffi •

1//itfll//! : ///////// :

(f////////1~

Ql)/l/llll/l///l//ll///l////////1/

l~Øj . ···:

C rft1(//ll~ ,r _ j

i

.li/!! ^{(~~f !!f} f!/tll;q, . W1t1111 u1111/!Qi/ lJ1/iilli1!/Jil/ll1

¹¹

og

bØyo,;

til side, I et hjørne av hullet settes planta slik at røttene ligger på my;;'ovel'flata. Deretter tr.tkkes det utskårnei torvstykket tilbake.

L.T.I. planteplog.

Planteplogen i bruk på fastmark.

Planteplogen i bruk på myr.

--,

Grøftefres med sko i bruk på mosemyr.

med 100 cm brede belter.

,.

r

Vp. 55 i bruk på Nuffield Universal 4 med 76 cm brede helbelter.

Vp. 85 montert på Oliver OG-15 med 100 cm brede belter.

Vp. 85 montert på Caterpillar D-6 med 105 cm brede belter.

Grøft oppkjørt med Vp. 85.