Bokmeldinger
Thomas D. Hanks: God so loved the third world. Orbis books, Maryknoll, N.Y. 1983, 152 s.
For en rekke nordamerikanske kirke- samfunn er Latinamerika hlitt den vik- tigste misjonsmark. De fleste misjonie- rene er sendt av konservative og funda- mentalistiske grupper, og som oftest er de antikatolske og antiokumeniske.
Folgelig har ytterst fa av dem noe ti1 overs for latinamerikansk frigjerinns- -~ .
teologi og den samfunnsorienterte kir- keforstaelsen som basismenighetene forfekter.
Thomas D. Hanks er et interessant unntak. Han er baptist og var konser- vativ som noen d a han i 1964 hle sendt ti1 Costa Rica for i undervise i GT. Der fortalte en lokal evangelist ham at 9 av 10 studenter var avvisende ti1 det krist- ne budskap fordi kirken som institu- sjon ble ansett for A viere reaksjonier og en stette av status quo. Like etter skulle Hanks utarbeide en evangelise- ringstraktat for studenter, og han fant
Med denne klare erkjennelsen gdr Hanks igang med A analysere de terme- ne i GT som refererer seg ti1 temaene aundertrykkelses og ((frigjmingu. Han lister opp 20 ulike hebraiske ratter som kan relateres ti1 ((undertrykkelsen (opp- ression) og konkluderer at temaet er en fundamental strukturell kategori i bi- belsk teologi. En videre analyse viser at det er neye sammenheng mellom un- dertrykkelse og fattigdom. I GT er fat- tigdom og ned sjelden blind skjebne (unntatt i visdomslitteraturen), mendet normale resultat av undertrykkelse og urett. Slik som Israelsfolkets under- trykkelse i Egypt forteller om.
laser vi engelske (eller norske) bihel- oversettelser, vilvineppe fAeyep& bibe- lens radikale sprdkbruk. Hanks ankla- ger oversetterne for d ha skjult dette bak spiritualiserte og poetiske vendin- ger. Fordi de klassiske teologene for det meste har oversett innholdet i disse he- grepene, antar Hanks.
Ikke desto mindre viser Bibelens sprik seg a h a en forunderlig aktualitet,
a
ta utgangspunkt i ~k 4,18-19 1 sle- rarlig i Latinamerika hvor sporsmalet det fordet rradisionelle Joh, 3.16. ~~~~~~.
- ~~ ~ I for- ikkelenecrcr <<utvikliner. - . men <<friaio- -.ordet ti1 ((Godso loved the third world)) rings for de undertrykte massene.
forteller Hanks at han trodde han skul- Hanks hevder at Bibelentvinger ham ti1 le bli ferdigmed traktaten pd2-3 dager. A bli ufrigjoringsteolog>>, det er altsd I stedet ble det et dyptgiende studium ikke slik at han ferst blir politisk enga- som ifelge Hanks gjorde Bibelen ti1 en sjert og s i gar ti1 Bihelen, men tvert- helt ny bok for ham.
Lk4,18-19 forte Hanks tilbake ti1 GT og sierlig ti1 Jesaja 58 og 61 som Jesus siterer i nevnte Lukas-tekst. Begge Jesaja-tekstene har klar referanse ti1 sabbatsaret, den mest radikale sosiale lovi historien tildagsdato, ogdenne til- knytningen gir Jesu virke en enorm sosio-okonomisk spennvidde.
imot.
Hanks tar ogsi for seg NT og mener A vise at dette radikale sprakbruket ogsa finnes her. Men med ~ e s u s eren ny dimension brakt inn idet Jesus knvtter
~.
frigjering og helbredelse sammen (NB - dphesis har denne dobhelte hetydnin- gen, f.eks. i Lk 4,18-19). Et nekkelord er Acta 10,38 hvor undertrykkelsen
kontrasteres Jesu helbredende gjer- visningene er for knappe.
ning. Per Kverne har to bidrag: innled-
Akkurat her skiller Hanks seg ut fra ningsavsnittet ((Om studiet av religions de fleste frigjeringsteologene. Det indi- og kapittelet om ((Buddhismen)). Det vidualistiske og evangelikale utgangs- sisteer det beste, selvomdet mangler en punktet sl8.r gjennom. Og han ender god del stoff i avsnittet om huddhis- opp med A anbefale et mete mellom mens trosgrunnlag og trosinnhold. Det evangelikal, pentekostal og frigjerings- er ikke vanskelig A merke at forf. her er teologi. Det er tre stremninger som p i hjemmebane. Jeg er mindre begei- gjensidig be1 belyse og styrke hver- stret for innledningsavsnittet, selv om andre, hevder han og viser ti1 1. Pet 2,24 det ogsi er kyndig og velskrevet. Man hvor han mener
a
se de treaspektene de kan ikke forlange all verden av et kort- nevnte retningene representerer. fattet innledningskapittel. Jeg skal der- Den kirkelige virkeligheten i Latin- for ikke bebreide Kvaerne at han i inn- amerika er imidlertid langt mer kon- ledningsavsnittet overhodet ikke har re- fliktfull enn det Hanks ensker var mu- flektert overde to hovedordene i boken:lig. Det er likevel interessant 8. konsta- religion og menneskesyn. Men jeg ser tere at denne typen refleksjon ikke er det som en mangel at hovedordene ikke forbeholdt liberale protestanter og pro- noe sted i boken er gjort ti1 gjenstand gressive katolikker. Det gjer latiname- for refleksjon. Det er heller ikke gjort rikansk teologi spesielt utfordrende. rede for hvorfor amenneskesynx er blitt KjellNordsfokke det overordnede synspunkt i fremstil-
lingen, ti1 dels ti1 fortrengsel for andre viktige elementer i religionene.
I all sin knapphet forklarer Kvaerne Kari Vogf (red.), Religion ogmenneske- begrepet religionshistorie med men- syn, Universitetsforlaget, Oslo 1983, stergyldig klarhet, selv om jegnok kun- 139 s., ill. ne ha ensket litt diskusjon om det siste leddet i ordet religionshistorie i forhold Dette er en pen trykksak, med noen og ti1 det den mer omfattende betegnelsen tyve illustrasjoner. Boken er bred og to- aReligionskunde>), og en grenseopp- spaltet, og bokstavene er gode A lese. gang mellom religionshistorie og den Formatet tillater bruken av store bilder, del av denne som har vaert kalt religi- men det minner mere om et hefte enn onsfenomenologi. Ogsd i avsnittet om om en hok, og passer ddrlig i en bok- ~(Forholdet ti1 teologien)) sies det man-
hylle. ge gode, og selvfelgelige, ting. Blant
Boken h a syv forfattere, de fleste av selvfelgelighetene er disse: ((Kristen- dem knyttet ti1 Institutt for religions- dommen star ikke utenfor eller i mot- historie og kristendomskunnskap ved setning ti1 greligionenes verdenr, men Universitetet i Oslo. er en uadskillelig del av den. Ingen ob- Med sd sakkyndige forfattere er det jektive kriterier kan stille kristendom- klart at leserne far presentert et stort men i en serstillings. - Anmelderen vil kunnskapsmateriale. Fremstillingen er likevel tillatesegasparreom forf. har et interessant, men passer best for den klart og adekvat bilde av den teologi som har visse forhAndskunnskaper. For som han forseker i sette religionshisto- det kan ikke nektes at her mangler at- rien i forhold til. Jeg tror ikke det er til- skillig endog av elementrere fakta. Vi feldig n8.r forf. uttaler at religionshisto- savner ogsaet forord, og litteraturhen- rien i motsetning ti1 teologien, i stedet 118
for ti1 forskjellfra, ikke tar sitt utgangs- punkt i en religions selvforstAelse. Forf.
synes naermest A identifisere teologi med dogmatikk. Is6 fall overser han at teologien omfatter en rekke fag, og at teologiens historiske disipliner i likhet med religionsfilosofien ikke opererer med metafysiske aksiomer. At mange teologer kangiuttrykk for trosholdnin- ger og avsi verdidommer ogsA i sin forskning er en annen sak. Den slags kan man saktens finne mer eller mindre eksplisitt uttrykt ogsii religionshistori- keres forfatterskap. Kvaerne karakteri- serer religionshistorien med tre ord:
empirisk, objektiv og universe//. Jeg vil problematisere bruken av ordet objek- tiv, isier hvis betegnelsen sees i motset- ning ti1 teologi. All vitenskap m i haoh- jektivitet som et ideal. Det gjelder selv- sagt ogs& teologiske hoveddisipliner som gammeltestamentlig eksegese, ny- tetestamentlig eksegese og kirkehisto- rie. Kviernes avsnitt om ((Religions- historie og skolenn fyller ikke kravet ti1 objektivitet. Det er et partsinnlegg ti1 fordel for utvidet undervisning i religi- onshistorie helt fra grunnskolen av, PA hekostning av kristendomsundervis- ningen. Det forekommer meg ganske nrimelig at undervisningen i den religi- on som har spilt og spiller en avgjeren- derolle i Vestens historie, som videre er den mest universelt uthredte av alle reli- gioner og den som har sterst tilslutning og som noen og nitti prosent av Norges befolkning tilherer, ikke skal beholde sin saerstillingi forhold ti1 undervisning i generell religionshistorie. Misforst&
rneg ikke. Jeg kan gjerne tenke meg en utvidelse av undervisningen i religions- historie i skolen, og enda mer i det teo- ligiske studinm.
I tilslutning ti1 Peter L. Berger hevder K. at iimetodologisk ateismea be1 vaere et nekkelbeereo for en reliaionshistori- - .
-
ker. Jeg kanikke sluttemeg tildette for- di det forekommer rneg i forutsette et
valg: for ateisme. Dermed har man for- latt kravet ti1 det ohjektive. Hvorfor ikke heller tale om metodologisk agno- stisisme? Enda en liten detaljanmerk- ning ti1 K!s Apningsartikkel. Han taler (s. 11) om iide tre store verdensreligio- ner: buddhismen, kristendommen og islam.* Hvorfor utelater han her hin- duismen som har langt flere tilhengere enn buddhismen, og hvis utbredelse som kjent ikke er begrenset ti1 Asia?
Gro Steinslands kapittel om jede- dommen er interessant nok selv om man savner en sA lang rekke elemen- taere trosledd at det ikke nytter A regne demopp. Mest pAfallendeer det at forf.
ikkeharunderstreket ogutdypet mono- teismen i jededommen.
Ogsi Per Bjem Halvorsens korte ar- tikkel om kristendommen er velskrevet og interessant, isier for den som p i for- hand har en skikkelig kristendoms- kunnskap. Men ogsA i dette kapittel slAr efter min mening den sterke fokusering p i menneskesynet p i bekostning av andre troselementernoe uheldig ut. Jeg synes ogsi at Augustin og Thomas av Aquino dominerer fremstillingen for sterkt. Her er litteraturhenvisningen yt- terst mangelfull. Kari Vogts bidrag om islam og hinduismen herer ti1 de beste i boken, tross alt det jeg savner ogsA her, ved siden avKvaernes kapittel om budd- hismen. - Svein Bjerkes kapittel om menneskesyn i en skriftles religion er forresten ogsA utmerket og har mange interessante detaljer. Men en slik case study kan ikke erstatte en mer generell omtale av de skriftlese religioner. -
Islam f i r langt bredere omtale enn kristendommen. I tillegg til Kari Vogts basisartikler har Nora Ahlberg et ka- pittel om i(Mus1imske innvandreren.
Hun har ogs& et kapittel om nyreligiesi- teten. Her gis atskillige nyttige opplys- ninger, men analysen av bevegelsen knnne nok ha vaert mer dyptpleyende.
Enda en gang m i en mer utferlig litte-
raturliste etterlyses.
Deter blitt ganskemange kritiskean- merkninger i denne bokmeldingen. Jeg haper at manvilerkjenne at dette skyl- des mitt enskeom i ta bide faget religi- onshistorie og denne bok alvorlig.
N.E.B,H.
Jan Hjarpe, Politisk islam. Studier i muslimsk fundamentalism, Skeab For- lag, Stockholm 1983, 165 s.
Den svenske religionshistorikeren Jan Hjarpe er et kjent navn for alle i Nor- den med interesse for religionshistorie.
Han har skrevet en rekke spesialstudier innenfor islam, men hans mest kjente beker er: Islam, lara och livsmonster, 1979, en ypperlig innfering i emnet, og den stadig aktuelle Religion som poli- tisk legitimering i mellanosternkonflik- ten fra 1981. Den foreliggende bok kom i ferste opplag i 1981, men utgaven fra 1983 er sA sterkt revidert at den nesten er blitt ennybok. Bokensomfanger be- skjedent, men niviet er h0yt. Allerede en finlesning av den heyt ajourferte bibliografi og en gjennomgang av de 12 sidene med noter mA fryde enhver aka- demisk skolert leser. Selvsagt bruker J. H. arabiske kilder foruten litteratur p i de store verdenssprog.
Forf. definerer sitt tema slik: [(Med politisk islam menar vi islam uppfattad som ett socialt, politisk ocb ekono- miskt system, en ideologi, og beteck- ningen islamisk politik syftar pA de po- litiska Atgarder som motiverats utifrin islam och den muslimska samhorig- heten.))
Av saerskilt interesse er selvsagt ka- pittelet om kvinnens stillingi islam. Det er en vel disponert oversikt med en inn- ledning som viser at det i islam ogst p i dettepunktet finnes ulikesyn, ettersom man er fundamentalist, sekularisert el-
ler ligger et sled imellom. Selv om det inntil kjedsommelighet ergjentatt at is- lam ferte med seg en forbedring av kvinnens stilling i den arabiske verden, er den muslimske kvinnen klart under- ordnet mannen. Kvinnen arver halv- parten sa meget som mannen. I moske- en er kvinnen helt underordnet. I ekte- skapet ((er mennenestyrendeover kvin- nenn, som Koranen Iaerer. Ogsi i skils- missesaker er mannen priviligert.
Den som vil ha fullt utbytte av ((Poli- tisk islamn, ber ferst lese en grunnbok om islam, f.eks. den av Jan Hjarpe fra 1979.
N.E.B.-H.
AbulAlaMawdudi, Islams fundamen- ter. En opprusting av den religiese arv, Stavanger 1983, Universitetsforlaget,
116 s. oversatt av Einar Berg.
Boken er utgitt med stette av Islamic Cultural Centre, Oslo og International Islamic Federation of Muslim Stu- dents, Kuwait. Oversetteren av boken bar tidligere oversatt Koranen ti1 norsk og bar gjort seg kjent som en dyktig forsvarer avislam, slik H. Lndin Jansen ogsi ti1 en viss grad gjorde.
Bokens forfatter (1903-79) horte hjemme i den pakistanske delen av det gamle India og han fremstiller en idea- lisert, men konservativ eller fundamen- talistisk islam. Hans litterzre virksom- het har utvilsomt medvirket ti1 den kraftige revitalisering av islam som vi fremdeles er vitner til. Pa urdu (Paki- stans hovedsprog) er boken kommet i 32 opplag.
Hva kan vaere forklaringen p i bo- kens store popularitet? Fremstillingen er enkel og lett forstielig. Den er upole- misk, og p i samme tid overdadig i sin beundring for ((Mohammadr. Profe- tens mangel p i skolegang fremheves,
trolig for A understreke at Koranen er hell og fullkomment guddommelig. Is- lam er en religion og en livsform. (<Is- lam bestir i underkastelse og lydighet overfor Gud, universets Herren, som det s i typisk er uttrykt.
Boken har en fyldig innholdsforteg- nelse og er lettlest og den har sin verdi som uttrykk for hvordan en muslim kan oppfatte islam. For islamkjennere bringer den intet nytt. Som opplys- ningsbok for slike som ikke kjenner is- lamer den dirlig skikket. Dertil er den for ukritisk preget av propaganda, og alt for knapp.
N.E.B.-H.
Max Thurion/Geoffrey Wainwright, Baptism and Eucharist. Ecumenical Convergence in Celebration, World Council of Churches, Geneva 1983, 258 s.
Det sAkalte Lima-dokumentet har uten tvil styrket interessen for liturgien i den okumeniske bevegelse. Men interessen var der f0r ogsi. Den kommer tydelig frem i katolsk/lutherske publikasjoner som Dos Herrenmohl og Dos geistliche Am1 inderKirche. Det miderfor sies i
~ m ~ r c k u m m c el okumcnisk bchov nir Dr. W a i n a r ~ ~ h r
-
fra Uukc iJnivcr,itv oe .-
Taize-mannen Thurian n i har utgitt denne samlingen med utvalgte tekster med dips- og nattverdliturgier. Den di- rekte foranledning ti1 boken er Faith and Order's arbeid med dip, nattverd og embete eller prestetjenesten. Det har vist see A vaere fruktbart i arbeidet med
-
disse spersmAl A bringe inn materiale fra de deltagende kirkers liturgier.
Boken er utstyrt med liste over litte- ratur omnattverden, med vekten pinye publikasjoner. Merkelig nok mangler en tilsvarende liste over litteratur om dipen. Boken har f i , men gode fotno-
ter og noen mindre innlednings- og kommentaravsnitt. Men hovedsaken er samlingen av liturgitekster. Noen fa er fra oldkirken, men de aller fleste er helt ferske, endog fra 1980-irene. Her fin- nes ortodokse, romersk-katolske, lut- herske, anglikanske, metodistiske, bap- tiske og andre tekster. Blant annet fin- nes flere interessante liturgitekster fra de unge kirkene, eksempelvis fra Nige- ria, Sri Lanka og Zaire, og endelig den sikalte Lima-liturgien for nattverdfei- ring som ble brukt ved Kirkenes Ver- densrids generalforsamling i Vancou- ver i 1983. Dette er en interessant og nyttig bok for alle medinteresse for teo- logi og kirkeliv. Boken forteller at sam- tidens kirker er intenst opptatt av A gj0- re liturgien bedre. Fleksibilitet og 0ku- menisk konvergens preger den liturgis- ke situasjon.
N.E.B.-H.
Aksel Aarhaug: Mitt Afrika. - Oslo:
Luther, 1985. - 120 s.: ill.
Den diakoniutdannede Kamerun-mi- sjonieren A. Aa. har bodd i Afrika i over 20 ir. S i var han kretssekretier i NMSi fjorten ir. Han har fnlgelig gode kunnskaper om deler av det enorme afrikanske kontinent og rikeogvarierte erfaringer derfra. Og han vet hva nors- ke lesere onsker i f i vile gjennom ord og bilde. Og s i er A. Aa. en meget opp- merksom iakttager og en forteller som holder seg ti1 de konkrete kjennsgjer- ninger som han selv kan s t i inne for uten i fortape seg i luftige spekulasjo- ner eller kvasifilosofiske betraktninger.
De situasjonsbestemte innslagene i bo- ken har sin egen dokumentarverdi som en snever forstielse av det vitenskapelig verdifulle ikke alltid har visst A verdset- te etter fortjeneste.
Dette er en bok for alle som er inter- essert i misjon og u-hjelp. Men med sin
konkrete detaljrikdom er den ogsi av dersskelsen er profesjonelt ntfsrt un- interesse for misjonsforskeren og Afri- der ledelse av mine kolleger i Uppsala, ka-eksperten. Som saerlig verdifulle i s i Den teologisk-historiske analyse er satt mite nevner jeg avsnittene om ((Ord- inn i en adekvat forskningshistorisk og bok p i Mbum)), ((Afrikanske Ordtakn, sosio-politisk kontekst.
({Afrikansk diktning),, ((Barnevise)), D. kaller sin bok for en ((intellektuell aAfrikas bsnnb, aAfrikansk kunstn, biografis. Det rent biografiskeer sterkt ((Misjon og kultur)), ((Koma-folket - tilbaketredende, men den kronologiske den bortgjemte stammen)). Dette er referanseramme er ikke bare synlig, noe mer enn fagjournalistikk med Ka- menmeget viktig b1.a. fordi Jones i ire- merun/Tchad som spesiale. Boken gir nes lsp forandret sin teologiske profil bade kunnskap, innsikt og inspirasjon. ganskepitagelig, dels under innflytelse Og bildematerialet er ganske enkelt fa- fra sine hindu-omgivelser, dels under belaktig bade i omfang og kvalitet. pivirkning fra personer og grupper E. B.-H som Rabindranath 'litgore, Mahatma Gandhi og den sikalte ((Madras group)) som stilte seg uhyre kritisk ti1 den ves- SigfridDemingec Evangelist pi indis- ternisering som kristen misjon hadde ka vilkor: Stanley Jones och den indis. v=rt preget av. Det er en interessant karenessansen 1918-1930. - Vasa: Lib. iakttagelse at Stanley Jones i 1920- og ris, 1985. - 221 s. 1930-Arene pa det ene punkt etter det andre representerer synspunkter og Den amerikanske India-misjonaeren holdninger som mange vil anse som ka- Stanley Jones (1884-1973) er en person- rakteristiske for den teologihistoriske lighet som har interessert forskere i fle- utvikling etter den annen verdenskrig.
re land. Det foreligger b1.a. tre doktor- Bareett punkt skal nevnes her: det mar- avhandlinger fra USA om ham. Han kante skillet mellom kirken og Guds var metodist og tilherte den Moody-in- rikeogden dermed forbundne kirkelige spirerte frivillighetsbwegelse, dvs. en anti establisment boldning.
misjonsbevegelsesoms~rligengasjerte S. D. har levert en tankevekkende av- studenter. Stanley Jones var misjonaer i handling som heldigvis ikke er alt for India i 26 ir, den lengste tiden som sterkt hemmet avdenivaerende trange evangelist blant ((the educated)). Han grenser for svenske doktoravhandlin- var en fremstaende taler og forkynner. ger. Likevel ville nok mange av oss ha - Det kan jeg selv bevitne. - Og han snsket noe enda mer i retning av inn- samlet veldige tilhsrerskarer om sin trengende analyse, dels under anven- prekestol/talerstol. Det som gjer S. J. delse av historisk-genetisk metode og interessant for historikere og misjons- dels ved bruk av komparative syns- teologer er imidlertid saerlig to fakto- punkter. Med rette peker forf. pa Apen- rer. Hans sterke sosialetiske engasje- bar innflytelse fra samtiden i India n i r ment hadde sA apenbare politiske im- det gjelder ([Jones' positionsforskjut- plikasjoner at det britiske kolonistyre nings. Men spersmalet reises ikke for ssrget for at han ikke fikk fornyet vi- alvoromhvilkeforutsetninger forposi- sum for i vende tilbake ti1 India. OgsA sjonsforskyvning som i virkeligheten ville Jones vaere nevangelist p i indiske var innebygget i de metodistisk-teologis-
vilkArn. ke forutsetninger for Stanley Jones
Det er et godt tema Deminger har selv. Deter nok i nwne to stikkord: an- valgt for sin doktoravhandling. Og un- tropologi og erfaring. Det komparative
122
aspekt savner jeg under forfs fremstil- ling av Jones' assimilasjonsteori. Hva skiller den fra lignende synspunkter hos katolske teologer? Men for all del, jeg ser Demingers dissertasjon som et viktig misjonsvitenskapelig bidrag, ikke minst gledelig fordi den er et nytt vitnesbyrd om a t svensk frikirkelighet er langt p i vei bort fra sin anti-skole- ringsholdning. Forf. er rektor ved Ore- bro Missionsskola, som star pinsebeve- gelsen ganske nzr.
N. E. B.-H.
Ludvig Munfhe: Venstrehandsmisjon?
Misjonslegar p i Madagaskar. - Oslo:
Luther, 1985.
-
128 s.: ill.Detteer verkeleg ei interessant bok. FrA trykte og utrykte kjelder har Munthe henta fram mykje stoff som ikkje har vote kjent i det siste hundrearet. To hundre og tjuefem fotnotar er provet for at det ligg solid gransking bak den levande framstillinga. Dette er interes- sant lesnad. Samstundes er bokanyttig, med verdifull detaliinformasion oa mo- .
-
ment ti1 ein prinsippdebatt om tilhavet mellom forkynning og diakoni.
Boka er delt i tre delar. Fyrste delen tek fare seg ((Etableriug av diakoni i Madagaskar-misjonen)). Andre delen handlar om ((Konsolidering av diako- nien i kyrkja gjennom sameint medi- sinsk undervisning gitt tilunge gassiske kristne)). Og tredje delen heiter ((Prin- sippdebatt om tilhevet mellom diakoni og forkynningb. Her gjev Munthe svar pa sparsmilet om diakonien er venstre- bandsmisjon. Og svaret er nei.
Boka er lett
a
lesa, person-orientert som ho er. Her meter me saerlig pione- rane: Dr. Andrew Davidson, initiativ- rik og dugande, men ikkje alltid god 5 hanskas med, den fromme og framifri norske misjonspresten og misjonslegen Christian Daderlein Borchgrevink og noko seinare misjonslegane Carl JohanGuldberg, Ove Jakob Roll Thesen og Bendix Ebbell.
Prentesvarten har vore snill med boka. Men smifeil har ikkje vore til A unngi. Den kjende presten Storjohann stavanamnet sitt med to n'ar (s. 94). Og n i r det heiter at s. Edvarda Christian- sen var den fyrste norske diakonissa pa Madagaskar (s. 39), s& er det nok rett for s& vidt som ho vart sendt ut som dia- konisse. Men ah i 1876 kom den fyrste norske diakonissa ti1 Madagaskar. HO heitte Agnethe Christiansdatter (Chri- stoffersen) Bakkerud og vart same Aret gift med misjonsprest Linde. S j i mi hok om ((Diakonissehuset gjennom hundre irn.
N. E. B.-H.
FredrikSchjander: Det nytter: s m i ven- ner i en stor verden. -Oslo: Gyldendal, 1985. - 167 s.: ill. Utgitt i samarbeid m.
Pastor Strammes Minnestiftelse.
Med sine praktfulle farvefotos og andre bilder og kart er Schjanders bok en fryd for ayet. Det er barn i slummen i den tredjeverdensom har interessert forfat- ter og fotograf. Motivene er vel valgte
og gjengivelsen meget god. Bildemate- rialet er likefrem praktfullt, og Schjan- der er en ypperlig forteller. Bade tekst og bilder er utpreget situasjonsbetont.
Dette er fagjournalistikk PA et heyt plan. Barna lever og deres behov blir ti1 et rop ti1 leseren om hjelp. - Likevel har forf. dekning for den tesesom hovedtit- telen formidler. Det nytter. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. - Hver gang vi kommer ti1 et land der Pastor Stremmes Minnestiftelse yter hjelp, gis det en del statistiske opplys- ninger. Vi skulle ha ensket at disse opp- lysningene hadde viert atskillig fyldige- re. Gjennomsnittlig levealder burde overalt ha vaert angitt og likedan opp- lysninger om norsk hjelpearbeid.
N.
E. B-H.Alfred Hauge: Hinden p i plogen: et Asbjgrn Froholf: De Frie Evangeliske minneskrift om Gordon Johnsen. - Forsamlingers misjon 75 i r : Et jubi- Oslo: Gyldendal, 1985. - 184 s. leumsskrift. - Moss: EliasForlag, 1985.
- I36 s.: ill.
Detteer ingenvanlig biografi. Densiste
sideni bokeninneholder enoppregning Forf. av denne bok har tidligere skrevet av data, terre tall og andre meget nytti- en series biografi om Erik Andersen ge opplysninger. Man savner forresten Nordquelle som i sin tid grunnla De en notis om at Gordon Johnsen i en FrieEvangeliskeForsamlingerellerFri- periode var medlem av Oslo bystyre. misjonen som den gjerne ble kalt.
Det kommer heller ikke frem i boken el- Nordquelle hadde tidligere vaert predi- lers. Mange vil nok ogsi savne en naer- kant i Misjonsforbundet.
mereomtaleavoverlege Johnsensfagli- Det foreliggende jubileumsskrift er ge produksjon, faglig bedemt. Endelig blitt ti1 etter enske fra Misjonsutvalget er jeg vel ikke alene om ei savne et skik- i De Frie EvangeliskeForsamlinger. Det kelig bilde av Gordon Johnsen. Men el- er interessant. Det er et av de mange lers har jeg bare ros ti1 overs for denne tegn i tiden somviser at norske frikirker
boken. har utviklet seg i takt med utbyggingen
Forfatteren er nh heller ingen hvem av almenutdannelsen i de lag av folket som helst med pennen. Det er en glede som ikke har videregiende utdannelse.
i se at Alfred Hauge behersker bide Det vil vaere en utfordrende oppgave ei komposisjon og episk fremstilling ogsi underseke i hvilken grad denne utvik- n i r han skriver p i riksma. Den kunst- ling har salt spor etter seg i frikirkenes neriske form, gjennom 17 samtaler, saerpreg, i deres organisasjon, liturgi, kommer ikke p i bekostning av innhol- ethos ogetter hvert ogsh i aksenten i de- det. Man laerer virkelig den fremstien- res forkynnelse.
depsykiater i kjenne. Nir bokenomta- Forf. gjer redelig oppmerksom p i at les i NOTM, er det bide fordi man f i r det ikke alltid har vaert muligi kontrol- innblikk i to unge menneskers liv som lere hvor pilitelige de kilder er som er bestemt mente seg kalt ti1 misjonsgjer- anvendt. Han gjer oppmerksom pa at ningen, men som ved omstendighete- mange av de gamle bildene er av dhrlig nes tvang ble fert inn i en annen stor kvalitet. Disse opplysningene sier like livsgjerning, og fordi hovedpersonen meget om forf. somom hans hok. Hans fikk s i stor positiv betydning for norsk stil er nekternoppbyggelig. Forf. glori- kristenliv, ikke bare som banebrytende fiserer verken personer eller virksom- kristen psykoterapeut, men ogsi som het, men identifiserer seg med D.E.E.E styremedlem og formann for Det Nors- I hovedsak vil jeg regne med at de opp- ke Misjonsforbund. En helstept per- lysninger han gir er pilitelige. Men det sonlighet som Gordon Johnsen var er svmt meget informasjon som mang- med A gjere troverdig det evangelium ler, f.eks. nir det gjelder misjonerenes han formidlet og den misjonsgjerning utdannelse eller mangel p i samme, og han sto i. En meget leseverdig bok. yrkespraksis fer de dro ut.
N. E. B.-H. ((De Frie vennern, som medlemmer eller tilhengere av D.F.E.E. kalles, kan plasseres et sted mellom Misjonsfor- bundet og pinesemenighetene, ganske avgjort naermest de siste. Og denne fri- kirken, som forresten p i aet naermeste
har vaert allergisk overfor ordet kirke, har omtrent de samme sterke og svake sider som andre pinsevenner. De har viert enda mer engstelige for i organi- sere sitt arbeid enn vanlige pinsevenner, og minst like uvillige ti1 A ordne sine meter etter et liturgisk menster. Men ogsi<(de frie))er blitt mer kirkeligemed irene. Og den polemiske holdning ti1 Den norske kirke merker man nA lite el- ler intet til.
Forf. gir en ukomplisert og npreten- sins beretning om enkle enkeltmennes- ker og deres misjonsinnsats. Bevegel-
sens styrke er dens evangeliske engasje- ment, dens misjonsgled. Den har batt og har arbeid i mange land, sierlig i Afrika. Alene i Swaziland har D.F.E.F.
hatt noen og femti misjonaerer. Frem- stillingen er sA sterkt personberettet at noen og tyve personnavn er nevnt i inn- holdsfortegnelsen. Med alledets mang- ler, som forf. er seg bevisst, er jubi- leumsskriftet omdefrievenners misjon allikevel en informasjonsbok som vi hittil har savnet. De 234 fotografiene i boken er av betydelig interesse.
N. E. B.-H.
