M E N I G H E T S B L A D
PROFILEN: ONSØY-BEVISET
Nr. 2 – 2022 – Årgang 61
J.N. JACOBSEN
MENIGHETENS ANSATTE
Sokneprest i Gressvik Knut Ertzeid
Telefon: 69 95 98 43 E-post:
Daglig leder Jan-Erik Amundsen Telefon: 916 49 880 E-post:
Diakon Ingunn Liseter Telefon: 976 82 694 E-post:
Kirketjener Ann Kristin Torp Telefon: 959 69 012
Sokneprest i Onsøy Lisa Holm Johansen Telefon: 69 95 98 44 E-post:
Undervisningsleder Kåre Thunæs-Marthinsen Telefon:403 18 710 E-post:
Kantor i Gressvik Ann Kristin Hauglid Telefon: 414 49 398 E-post:
Gressvik kirkegård Raymond Granholt Telefon: 916 68 764
Menighetsarbeider Frøydis Romarheim Telefon: 479 09 478 E-post:
Kantor i Onsøy Trine Ek
Telefon: 482 35 937 E-post:
Onsøy kirkegård Trygve Meum Telefon: 482 99 064
Menighetsrådsleder i Gressvik:
Tom Olsen, [email protected], tlf. 918 98 704.
Menighetsrådsleder i Onsøy:
Svein Andersen, [email protected], tlf. 950 47 875.
Stoff til bladet kan sendes til [email protected].
MENIGHETSINFORMASJON Kirketorget – felles telefonnummer
for kirkene i Fredrikstad 69 95 98 00.
Åpent mandag-fredag kl 9 – 15.
Onsøy og Gressvik menighetskontor Besøksadresse:
Nygaardsgaten 28, Fredrikstad Postadresse: Postboks 1428, 1602 Fredrikstad
E-post:
[email protected] www.kirken.no/fredrikstad www.kirken.no/gressvik
Gaver til bladet:
Vipps # 528745
Kontonummer 7877.08.77821 Menighetsbladets redaksjon:
Tom O. Olsen, Svein Andersen, Hans Jacob Hermansen, Heidi Kaspersen, Dag Sørmo og Per André Hansen.
Forsidefoto:
Fra Onsøykysten.
Fotograf: Per André Hansen Mal for design:
Enjoy Design AS Trykk og oppsett:
Møklegaards Trykkeri AS Trykk:
ca. 7050 Distribusjon:
Gressvik Røde Kors
Neste nummer kommer i midten av september. Frist for innlevering av stoff er 22. august.
Rettelse: nr 1/2022:
tekst Røde Kors, side 19: Harald Henriksen
D
etermiDt i mai når dette skrives, og det er mye å glede seg over i våre menigheter. Nå etter at samfunnet er åpnet, har vi god oppslutning om våre gudstjenester, og antall som ønsker å feire dåp er flere enn på mange år. Vi ser også en økning av barn og unge på aktivitetene for disse. I september er det 113 konfirmanter som skal konfirmeres i våre to kirker.Noe av det som vi sliter med er at vi nå har vært uten kapellan i lang tid. Selv om vi har hatt dyktige vikarer i denne perioden, er det flere oppgaver som står på vent, og mangelen på personell sliter også på de andre ansatte.
Stillingen har vært utlyst tre ganger uten at noen er ansatt. Stillingen vil nå bli utlyst på nytt, men nå sammen med Kråkerøy som også skal ha ny kapellan. Kanskje vi her kan få et prestepar eller venner som søker sammen.
Som sikkert alle har fått med seg, har vi nå fått ny biskop. Kari Mangrud Alsvåg (51) ble vigslet til biskop i Fredrikstad domkirke 24. april. Kari er oppvokst på Tomb jordbruksskole i Råde der hennes far var rektor. Vi ble også godt kjent med våre nye biskop under bispevisitasen i Onsøy og Gressvik høsten 2020. Jeg har hatt gleden av å samarbeide med henne i Fredrikstad kirkelige fellesråd i den tiden hun var domprost og er sikker på at Kari vil være en god biskop for vårt bispedømme. Hennes egenskaper til å se mennesker i alle faser av livet og i alle livssituasjoner vil komme godt med.
Vi er også inne i en ansettelsesperiode av ny domprost i Fredrikstad. Det har kommet inn mange gode søkere, og jeg regner med at når dette bladet kommer ut er ny domprost ansatt.
Under pandemien har begge menighetene hatt mindre inntekter grunnet færre gudstjenester og deltakere. Alle våre ansatte er lønnet over fellesrådets budsjett, men alle andre utgifter til diakoni, barne- og ungdomsarbeid, kor, menighetsblad og drift av menighetssenteret må finansieres av menighetsrådene.
Inntektene til rådene er stort sett gaver under gudstjenestene og andre innsamlede midler.
Ca. 50% av gavene under gudstjeneste sender vi også videre til misjonsprosjektet vårt i India, Kirkens nødhjelp og andre organisasjoner. For å styrke det arbeidet vi gjør og øke aktivitetene for alle aldersgrupper, vil vi i år sette i gang en givertjeneste vi kaller 100 gir 100. Målet er å få 100 personer til å gi kr. 100 pr. mnd. Håper flest mulig kan være med på det.
I år er det frivillighetens år. Ønsker du å være frivillig, har kirken mange oppgaver. Her er noen: Gå med menighetsbladet, hjelpe til i gudstjenesten som kirkevert, dåpsvert, tekstleser, forbønnsleder, kirkekaffe og
kirkeskyss. Hjelpe til med konfirmantarbeid og konfirmantleirer. Være voksenleder på barne- og ungdomsarbeid eller hjelpe til med diakonalt arbeid. Er dette noe for deg? så ta kontakt med noen av våre ansatte eller oss i menighetsrådet.
Vi går nå inn i en ferietid. Kirken er til stede også gjennom sommeren, og det blir gjennomført gudstjenester i en av våre kirker hver søndag. Selv om vi lever i en urolig tid med krig og uro, ønsker jeg alle våre ansatte en fredelig og god sommer.
MENIGHETSRÅDSLEDEREN HAR ORDET
Tekst og foto: Tom O. Olsen – leder av Gressvik menighetsråd
GI EN GAVE TIL VIPPS TIL
e
Dgar Dahle, føDt 19. juni 1952, er for veldig mange eldre i Fredrikstad kjent for sin tilstedeværelse og omsorg både gjennom et aktivt sosialt arbeid for eldre, og også for mange som trenger trøst og hjelp i livets siste stunder.Edgar er født og oppvokst på Kjærre i Onsøy og er yngstemann av en søskenflokk på fem. Han har bodd på gården Koret helt til han og kona Anne Lise Dahle valgte å overlate gården til eldste sønnen Lars Erik som driver med musikk i mange sammenhenger. Edgar og Anne Lise har tre barn. Datteren Anne Karine er bosatt
på Shetland og arbeider som musikklærer der.
Yngstemann Ole Christian bor i Fredrikstad og arbeider som lærer. Edgar og Anne Lise har ni barnebarn.
Edgar startet yrkeskarrieren i Teknisk drift i Fredrikstad kommune allerede som 16-åring.
Da han ble medlem i det som i dag er Gressvik venneforening for eldre, sa han at han var 21-22 år. Alle som kjenner Edgar trekker fram at han er et naturtalent i forhold til å ha med eldre mennesker å gjøre. På spøk sier han gjerne selv med et glimt i øyet at han er født gammel. Edgar fremstår med en solid trygghet i forhold til alle han møter. Han har en lun humor og glimter gjerne til med gode replikker i de fleste sammenhenger.
I 1982 ble Edgar bedt om å overta etter Arne Stene som bestyrer på Gressvik Aldershjem der Edgar arbeidet frem til aldershjemmet ble solgt. Salget medførte en vanskelig tid for Edgar som trekker fram Leif Nybøle på Fjeldberg aldershjem som en person som har betydd veldig mye for ham. Derfor er Edgar spesielt opptatt av arbeidet med psykisk helse, som han ble sterkt berørt av helt fra barneårene.
I 2019 mottok han «Demensprisen» for sitt mangeårige arbeid både i yrke og med frivillig innsats som privatperson. Han ble hedret som
«hverdagshelt» og nominert til prisen av Onsøy helselag.
I dag er Edgar en aktiv pensjonist som fyller 70 år til sommeren. Om det trengs, møter Edgar opp i ulike sammenhenger med eldre, men svinger seg like gjerne opp i en av traktorene eller stiller opp på Kjærre bedehus.
Vintersesongen handler mye om vedhogst, og Tekst og foto: Dag Sørmo
Profilen
Profilen EDGAR DAHLE
Edgar Dahle.
Mat til hverdag og fest!
Vi garanterer topp kvalitet på våre snitter, koldtbord, koldttallerkner,
tapas, kaker og varmretter.
Vi bringer gjerne!
Tlf. 69 36 27 50 E-post: [email protected] Hjemmeside: www.haugetuncatering.no
Adresse: Haugetunvn. 3, 1667 Rolvsøy
han er en ivrig turgåer som nå har tilbakelagt en distanse på over seks hundre kilometer til sammen på sine spaserturer.
Hans store lidenskap er traktoren, spesielt Gråtassen som han «vokste opp» med. Edgar er også med i «Gammeltraktorens venner»
med sin nyinnkjøpte utgave, og lar gjerne de yngre i familien ta en kjøretur med denne. Det er en tradisjon å fylle tilhengeren med barn og barnebarn når jakten på juletre starter i desember.
– Nå har jeg det bra og kan gjøre nesten som jeg vil, humrer Edgar tilslutt. Da bryter Anne Lise inn med glimt i øyet og latter i ansiktet og sier: - Nei, du kan ikke gjøre helt som du vil. Jeg prøver å holde styr på deg!
Vi leverer alt i catering og selskapsmat.
Snitter Koldtbord Spekemat
Tapas Gryteretter
Baguetter Lunsjbuffét
Lerkeveien 2, 1624 Gressvik - Ørebekk [email protected]
www.starina.no
Ørebekk Fisk & Vilt
tlf. 69 32 95 05 Demensprisen 2019.
Tekst: Knut Ertzeid, sokneprest i Gressvik
PRESTEN S
HJØRNE
e
nDeligervåren, og snart sommeren her.For meg har det vært en “ny vår” i minst to betydninger av ordet denne våren. For jeg hadde bare vært sokneprest på Gressvik i litt over et halvt år før koronapandemien brøt ut i 2020. Min første vår i Onsøy og Gressvik ble derfor alt annet enn det jeg hadde sett for meg. Men så var det ikke lenge før koronapandemien var tilnærmet over i vår del av verden, før det brøt ut krig i Ukraina. Når dette skrives, er krigen fortsatt pågående, og situasjonen i verden er langt mer usikker enn på mange år.
Nye land skal søke medlemskap i NATO, og det er omveltninger i Europa i en grad vi ikke har sett på lenge. Dette har selvfølgelig preget, og preger fortsatt, vår hverdag.
Vi skal ikke glemme at det er en usikker og vanskelig situasjon for mange flyktninger. I år kunne endelig den tradisjonelle “Røde Kors-gudstjenesten” avholdes på frigjøringsdagen 8. mai. Mette Martinsen i
Gressvik Røde Kors manet nettopp til fortsatt innsats for flyktningene som kommer hit, men også for det arbeidet som gjøres på bakken i Ukraina. Dette er viktig arbeid som Røde Kors og andre frivillige hjelpeorganisasjoner gjør.
Vi skal ikke glemme situasjonen i Ukraina, men etter to år med pandemi, så har jeg lyst til å fortelle om to andre gode opplevelser fra min “første vår”
på Gressvik. Første påskedag var vi samlet til den første påskedagsgudstjenesten uten restriksjoner i
Gressvik på over to år. I gudstjenesten var det fullt kor, og ca. 140 mennesker tilstede. Etter så lang tid med unntaksbestemmelser og begrensninger på antall mennesker som kunne være tilstede, ble dette et sterkt oppstandelsestegn for meg. I prekenen min den dagen la jeg vekt på at en av måtene vi opplever oppstandelsen på, er nettopp når vi er samlet til gudstjeneste og får feire Gud. Og det er ordet feire som leder meg over på den neste oppstandelsestegnet jeg vil trekke frem.
For i mars var jeg invitert av Våre Hjem for å snakke om gudstjenesten, noe som må kunne sies å være en ønskebestilling for en prest. Etter en god diskusjon om foredraget, ble jeg utfordret på hva det vil si at vi feirer gudstjeneste. Hva er det vi feirer i gudstjenesten, hvorfor er gudstjenesten en fest? Jeg skal ikke gi deg noe dogmatisk svar her, men heller oppfordre til å stikke innom på en gudstjeneste i sommer. Jeg opplever at flere og flere velger å komme på gudstjeneste nå, og dåpstallene i Onsøy og Gressvik er gode. For meg blir derfor det tydeligste svaret på hvorfor gudstjenesten er en fest, gitt meg i gudstjenesten, for eksempel slik det ble første påskedag. Da kirkekoret sang, barnet ble døpt, og vi alle fikk del i de velsignelser og gaver som Gud skjenker oss.
Til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske dere alle en riktig god sommer!
“EN NY VÅR”
En ferie å glede seg til
Gi trygge ferieopplevelser til familier som har det vanskelig
VIPPS en gave til 13130 (merket FERIE) gi på konto 3201 52 74165
Illustrasjonsfoto
i
ngentingerbare det du ser, heller ikke et menneske er bare hva du ser.Vi bærer med oss livsfortellinger som er betydningsfulle for oss, og hvert enkelt menneske har et helt spesielt fingeravtrykk.
Blikket som gir anerkjennelsen av jeget, og vi kan smile tilbake. I berøringen i handtrykket eller klemmen, kan vi uttrykke omsorg.
Intimsonene våre er forskjellige, men vi er alle sanselige mennesker. Å være inkluderende kirke gjør at vi trenger flere uttrykksmåter, og det er en plass for alle, uansett.
(Se: www.kabb.no/kirkebokami).
Bibelfortellingene gir oss oppdagelser om hvem Jesus er. I fastetidens innoverblikk på oss selv, utoverblikk mot våre medmennesker og den verdensvide kirke viser Jesus oss grenseoverskridende handlingsrom. Påske- evangeliet viser at det umulige er mulig, og 2000 år seinere er vårt oppdrag å fortelle videre. Stafettpinnen er gitt til å gjøre evangeliet i handling.
Diakonen er i en vigslet tjeneste og kan forrette gravferd og nattverd ved soknebud.
Alteret ut til folket: Ja, ved å bringe alteret ut til folket der de bor, er Bibelen, en enkel liturgi og salmer et tilbud til deg. Nattverdsbordet dekkes i hjemmet eller på institusjonen, og vi feirer nattverd sammen.
Soknebud og sjelesorg er en viktig del av kirkens tjeneste, og omsorgstjenesten har en bredde som favner om alle uansett tros- og livssyn eller kulturell bakgrunn. Diakonen kan være behjelpelig med å kontakte annet tros- eller livssynssamfunn.
Samtale og sjelesorg: Ønsker du noen å snakke med, kan diakonen være en medvandrer et stykke i hverdagen. Samtalene bør helst avtales på forhånd. Taushetsplikten er der alltid.
Åndelig og eksistensiell omsorg handler om retten til tro- og livssynsutøvelse med et helhetlig menneskesyn (fysisk, psykisk, sosialt og åndelig). Omsorg og samtale om livet, døden, tvil, tro, livshistorier og hva som gir mening i livet eller hva som skaper HÅP. Kontakt gjerne diakon Ingunn Liseter. Tlf: 976 82 694.
Hilsen på livsferden
«Vær ikke redd på SØNDAG, for jeg er med deg på MANDAG. Se deg ikke rådvill omkring på TIRSDAG, for jeg er din Gud på ONSDAG. Jeg gjør deg sterk på TORSDAG, og hjelper deg på FREDAG. Holder deg opp med frelserhand på LØRDAG.» Jes. 41.10
Malteserkors er diakonenes merke.
De åtte spissene representerer de åtte saligprisningene eller de åtte dydene Malteser- og
Johannitter-ridderne etterstrebet: trofasthet, fromhet, frimodighet, tapperhet, heder og ære, dødsforakt, omsorg for fattige og syke og omsorg for kirken.
SE, BEDØMME, HANDLE;
JA, DET ER DIAKONI I PRAKSIS
Tekst: Ingunn Liseter
D
eteret spørsmål vi gjerne kan stille oss. På et kart fra 1822 vises gårdsbygningen på Gressvik og Hauge og i tillegg to husmanns-plasser. Det var ikke mange hus på Gressvik i 1857 da J. N. Jacobsen kjøpte to andeler i Gressvik hovedgård. Disse tomtene lå ned til vannet med kort avstand til byen. Tidligere hadde Gressvik også vært en utskipningshavn for tømmer, men nå lå den gamle ladeplassen øde. Området var godt egnet for skip ut og inn Vesterelven, og det var her Jacobsen fikk satt opp en dampsag som ble kalt Jacobsaga. Den sto ferdig 1. januar i 1860 da sagbruksprivilegiene ble opphevet.Julius Nicolai Jacobsen ble født i Drammen i 19. mai 1829. Foreldrene var overlærer og klokker Andreas Jacobsen (1786-1876) og Adelgunda Magretha Schive (1808-38). Han
ble gift i Sør-Odal med Olivia Bredesen (1841- 79) som var datter av verkseier John Collett Bredesen. Julius Nicolai fikk sin utdannelse ved den treårige handelsskolen ved Drammen lærde skole 1841-44. Deretter var han i fire år ansatt som handelsbetjent hos storkjøpmannen A. J. Boger i Christiania, men det var i 1848 han
kom til Fredrikstad og begynte som kontorist i bjelkefirmaet Peder Gelertsen & Co., som var byens betydeligste trelastforretning. Det var her han fikk innsikt og nødvendige kunnskaper om trelasthandelens forskjellige sider.
Etter fire år hos Gelertsen startet Jacobsen opp sin egen trelastforretning i 1852, og året etter fikk han handelsborgerbrev i Fredrikstad. Han viste seg raskt å være en dyktig og energisk leder. Jacobsen skaffet seg flere sagbruk, og etter hvert var han eier og medeier i 9 skip til bruk i trelasteksporten.
Jacobsaga eller Gressvik bruk ble en viktig del av industriutviklingen til Jacobsen.
Han var tidlig ute med mangt og var ikke
redd for å prøve nye tekniske oppfinnelser, produksjonsmåter og produkter. Det kom nye utvidelser og nyetableringer på Gressvik bruk. I 1862 fikk han bygd et gassverk som ga belysning på saga, og i 1863 ble hans første damphøvleri innviet. Det samme året ble hans bror Johan Fredrik Thorne Jacobsen med som kompanjong, men det sies at det var ikke tvil om at det var Julius Nicolai som var sjefen. Fra nå av het firmaet J. N. Jacobsen & Co. Utover på 1860 tallet ble virksomheten utvidet til flere dampsager og høvlerier, og man etablerte eget snekkerverksted for produksjon av dører og vinduer.
I 1873 kjøpte J.N. Jacobsen & Co en tomt til av Gressvik hovedgård, nord for Gressvikbrygga.
Planen var å anlegge en oksalsyrefabrikk for å utnytte sagflisen som ble liggende igjen som avfall. Jacobsen ble overtalt av ingeniøren og oppfinneren Fredrik Størmer til å begynne å produsere oksalsyre, og i 1874 var Gressvik
HISTORISK TILBAKEBLIKK
HVA HADDE GRESSVIK VÆRT I DAG UTEN J. N. JACOBSEN?
Tekst: Tom O. Olsen Kilder: Onsøys historie bind 5, Norsk biografisk leksikon
Julius Nicolai Jacobsen.
kjemiske fabrikk i gang med produksjonen. På det meste var det 85 ansatte ved fabrikken.
I 1855 bodde det 183 personer på Gressvik, Hauge og Åle. Ti år etter var mye forandret.
Jacobsen oppmuntret arbeiderne til å bygge hus. «Bygg stort», sa han, «så det blir plass til mange». Han var også behjelpelig med rimelig byggemateriale og lån. I 1865 var bebyggelsen vokst til et tettsted, og folketallet var nå 474.
Det var spesielt på gårdene Gressvik og Hauge folketallet steg mest, og i 1900 bodde det 2092 personer på de to tidligere gårdene. Jacobsen var også opptatt at hans ansatte skulle ha det bra både i kropp og sjel. Han anla alt i 1862
«Gressvik Bruks Skole», og i 1866 ble Gressvik bedehus bygget og ble brukt som pikeskole.
I 1869 innførte Jacobsen en spareordning for arbeiderne der de ble trukket 12 skilling i uka. Pengene ble satt inn på en konto. Dette offisielle navnet var «Græsvik Dampsaugs Sygekasse». Pengene kunne brukes ved sykdom eller når en forsørger ble borte. Det ble også ansatt egen lege. I 1883 tilbød brukseieren seg på egen bekostning å oppføre et kapell i tre, og han påtok seg også å holde bygget vedlike. Året etter kunne Gressvik kirke innvies av biskop C.P.P. Essendorp. Denne kirken brant ned i 1915.
I 1891 sto Gressvik Vandverk klar til bruk. Også dette var Jacobsen sin ide. Han kjøpte tomt på Øvre Åle med rettigheter til å grave dam.
Nå var vannforsyningen til Gressvik bruk og Oksalsyrefabrikken dekket, og dette kom også beboerne på Gressvik til gode. Fortsatt kan vi se minnebautaen som ble reist over Julius Nicolay Jacobsen ved vannbassenget i Trondalen. På inskripsjon på bautaen står det: GRÆSVIK BRUKS ARBEIDERE OG FUNKTIONÆRER REISTE DENNE BAUTAENSTEN. 1896. J. N.
JACOBSEN.
Jacobsen hadde også en politisk karriere. Han var medlem av Fredrikstad formannskap og representantskap fra 1868-94 og var varaordfører i fire år, og han sto bak en rekke kommunale tiltak. Jacobsen opprettet også flere legater og stiftelser til beste for byen og skjenket et større grunnareal i Kirkeparken for bygging av det som i dag er Fredrikstad domkirke. I 1877-79 var han varamann til Stortinget, og han ble utnevnt til ridder av St.
Olavs Orden i 1882 og kommandør av 2. klasse i 1894. Jacobsen døde i 25. desember 1894 bare 64 år gammel, men det han har betydd for Gressvik og Fredrikstadsamfunnet lever fortsatt.
Græsvik bruk sett fra Lenafjellet.
Oksalsyrefabrikken.
ØYSTEIN ERLENDSSON
født ca. 1120, død 26. januar 1188 var erkebiskop av Nidaros fra 1157 til sin død.
Av alle de 27 erkebiskopene i Nidaros
mellom 1153 og 1537 er Øystein nok den mest markante, og den eneste som ble regnet som helgen etter sin død. Den katolske kirken i Norge har minnedag for Øystein den 26.
januar.
Formelt er ikke Øystein hverken salig- eller helligkåret, men Liturgikommisjonen i Vatikanet slo i 2002 fast at dødsdagen hans kunne feires som «fest» i Trondheim stift, og som valgfri minnedag i Oslo katolske bispedømme og i Tromsø stift.
Øystein ble trolig født en gang mellom 1120 og 1130 på gården Råsvoll eller Rosvoll i Børsa sør for Trondheim.
Øystein var knyttet til de fremste ættene i landet. Snorre Sturlason skildret ætten hans i Harald Hårfagres saga i Heimskringla.
DEN FØRSTE KONGEKRONINGEN
Kong Magnus Erlingsson ble den første kongen i Norge som ble kronet. Erkebiskop Øystein kronet ham i Bergen i 1164 med en utsending fra Roma, Stefanus, som vitne. Hendelsen var særdeles viktig. Det var den første
kongekroningen i Norden som var velsignet av kirken, og det skjedde i Norge før det skjedde i Sverige og Danmark.
I 1163 ble en ny lov om tronarv innført, og som gjenytelse kronet erkebiskopen Magnus Erlingsson som konge av Norge.
LANDFLYKTIGHET
Da kong Sverre og birkebeinerne etter hvert fikk kontroll over større deler av riket, ble Øystein nødt til å flykte utenlands. For kong Sverre var det viktig å reetablere kongsmakten. Det var ikke akseptabelt for kirken og erkebiskop Øystein.
Øystein bodde i Nord-England i omtrent tre år før han atter vendte tilbake til Norge sommeren 1183. Det ble en slags forsoning mellom kongen og erkebiskopen, uten at noen av dem gikk tilbake på sine krav.
ØYSTEIN OG NIDAROSDOMEN
På vestfronten av Nidarosdomen er det satt opp en skulptur av billedhoggeren Stinius
NORSKE HELGENER
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Teksten er redigert og for- kortet for bruk i menighetsbladet av Hans Jakob Hermansen
I menighetsbladets serie om norske helgener tar vi denne gang for oss St.Eystein, Erkebiskop i Norge, med sete i Nidaros.
St. Eystein, erkebiskop.
Fredriksen. Skulpturen forestiller erkebiskop Øystein Erlendsson som bærer på en katedral i miniatyr, som symboliserer den katedral som Øystein fikk bygd i Nidaros. Fra oppholdet i England hadde han tatt med seg impulser fra den nye gotiske stilretningen. Før han reiste, hadde katedralbyggingen allerede blitt igangsatt, men Øystein fikk den videre byggingen endret til å bli preget av engelsk gotisk stil. Byggingen av erkebispegården i Trondheim ble også gjennomført av Øystein.
PASSIO OLAVI
Øystein Erlendsson skal ha vært opphavsmannen til det oppbyggelige skriftet og legendesamlingen Passio Olavi, skrevet på latin. Første del inneholder historien og verket til Olav den hellige, med særlig vekt på misjonsvirksomheten hans. Undergjerningene utgjør den andre delen av boka. Tittelen er en forkortning for Passio et miracula beati Olavi, det vil si Hellige Olavs lidelser og undergjerninger.
Blant de påståtte undergjerningene er også helbredelsen av Øystein selv. Under byggingen av Nidarosdomen var han oppe på muren for å inspisere fremdriften tre dager før feiringen av Olavsfesten, men stillaset brøt sammen, og han ramlet ned. I fallet brakk han hoften og lå pint av smerter og tanken på at han ikke ble i stand til å feire Olavsfesten.
På festdagen lot han seg bære inn i kirken, men frisknet da til såpass at han kunne holde en lang preken. Etter en stund ble han helt bra. Teksten omtaler også en bonde som ble uskyldig dømt for tyveri og hengt. I ni timer hang han i galgen, mens Hellig-Olav sørget for at han ble støttet opp av en usynlig bjelke og slik reddet livet hans.
Det er verdt å merke seg at skriftet erkebiskop Øystein fikk skrevet er en legendesamling som klart ble laget for å bygge opp under Olav den hellige som en stor helgen, og for å befeste kirkens makt opp mot kongemakten i Norge.
Gjennom St. Eysteins arbeid ble Nidaros en viktig pilgrimsby, og kirken beholdt stor makt og innflytelse i Norge gjennom mange århundrer.
Nidarosdomen med Erkebispegården foran. Begge er vel verdt et besøk.
Benjamin Nordling
Svein Åge Johansen
Heidi Løkke Sletner Birgit Groth Hans Kristian Helgesen Einar Nilsen
Et lokaleid begravelsesbyrå Vaktelefon
69 130 130
(24t)Farmannsgate 10
jolstad.no
FORENINGSLIV I ONSØY:
STRØMTANGENS REDNINGSMENN JUBILERER
e
tonsøybeviser en kasjettlue som var svært populær både i Fredrikstaddis- triktet og ellers langs Norges lang- strakte kyst siden 1800-tallet. Lua var et slagsbevis på tilhørighet til en kystkultur preget av handel og sjøfart. Som et praktisk plagg satt den godt på hodet og ble båret med stolthet.
Det finnes mange varianter av denne kasjettluen, men det som visstnok kjennetegnet onsøybeviset var at den hadde en blank skjerm som skulle vise hvor onsingen hørt hjemme. Kasjettluen er fremdeles populær, men gjengen i forenin- gen «Onsø-beviset» mener at den er et kjen- netegn på en onsing.
Foreningen «Onsø-beviset» oppsto nærmest ved en tilfeldighet i forbindelse med førtiårs- feiringen til Per André Hansen i 1992 og markerte nylig tretti års sammenhengende drift. I anledning fødselsdagen sin hadde Per André ønsket seg et onsøybevis. Etter at han hadde plassert lua på hodet, fikk han en idé om hvordan flere kunne gjøre stas på lua.
Han foreslo at det kunne være morsomt om de andre i kameratgjengen også skaffet seg et onsøybevis og laget en forening for å holde det gamle stasplagget i hevd. Det ble også starten på et stort dugnadsprosjekt for Strømtangen fyr.
Ideen om en forening falt i god jord og satte i gang runde på runde med gode forslag om både retning, oppdrag og medlemskap. Noe av det første som ble bestemt var at foreningen skulle benytte den gamle skrivemåte av Onsøy.
Dermed ble foreningens navn «Onsø-beviset».
Deretter fulgte en mengde humoristiske forslag til kriterier og statutter for foreningen.
Samtidig begynte den å orientere seg om hva den kunne bidra med for kystkulturen i Onsøy.
Blant de mange festlige medlemskriterier var tilhørigheten til Onsøy et krav som har vært opprettholdt i alle år. På oppstarttidspunktet var det en skarp samfunnsdebatt om
kommunesammenslutninger rundt Fredrikstad. Uten å ha et direkte politisk anliggende må fremdeles nye medlemmer svare på om han enten «bor i Onsøy, har bodd i Onsøy eller skulle ønske han bodde i Onsøy»
Tekst og foto: Dag Sørmo
Det første prosjektet var å sette i stand Bøyenaustet 1994.
Foreningen «Onsø-beviset» har nylig passert tretti år. For mange har foreningen satt sitt preg på
kystkulturen i Onsøy gjennom oppussingen og restaureringen av en av Onsøys stoltheter; Strømtangen fyr.
for å kunne være et «ekte medlem». Dessuten ble det et krav at det nye medlemmet på ære og samvittighet måtte love å arbeide for kyst- kulturen i Onsøy og holde skjermen på sin kasjettlue blank! Alle medlemmene får tildelt en tittel med opphav fra sjøfart på en eller annen måte. Selvsagt er lederens tittel derfor Skipper, en tittel som beholdes så lenge man er medlem.
Allerede året etter oppstart falt øynene på de nærmest sammenraste bygningene på Strømtangen. Her kunne det være en anledning til å skaffe foreningen et
klubblokale, samtidig som det ble et håndslag for kystkulturen. I første omgang handlet det om det lille Bøyenaustet som inneholdt en liten slipp. Kystverket som eier alle bygningene på Strømholmen, ga grønt lys, og en avtale om leie av Strømtangen ble inngått. Dermed startet arbeidet som etter hvert omfattet hele Strømtangen fyr med alle bygninger og bryggeanlegg.
I dag fremstår hele Strømholmen som et attraktivt mål for turer og ferieopphold for folk i nærmiljøet, men også folk fra andre kanter av landet får flotte ferieopplevelser ved sjøen.
Foreningen er stolt av medlemmene som stiller frivillige opp med en enorm dugnadsinnsats. I tillegg bidrar lokale firmaer med sponsing og støtte både med materialer og penger.
Men foreningen «Onsø-beviset» er mer enn en håndverksforening. Et godt kameratskap har utviklet seg gjennom foreningens medlemsmøter og utallige fyrbesøk på andre fyrprosjekter rundt Oslofjorden, Bohuslän og til og med både Mjøsa og Skagen. På disse
turene har medlemmene invitert med damene sine, noe de har satt stor pris på.
Gjennom alle årene fra oppstart har arbeidet på Strømtangen hatt aller mest oppmerksomhet. I den første tiden var medlemstallet rundt seksten, men i dag teller de nærmere femti mann. En del av de tidligere medlemmene har av ulike grunner sluttet, men det dukker stadig opp flere som gjerne vil bidra med å ta vare på kystkulturen i Onsøy.
Rekrutteringen til foreningen er på mange måter spesiell. Her kan man ikke bare melde seg inn, men først slå følge med dugnadsfolket, bli anbefalt av ett av medlemmene og
deretter bli opptatt gjennom en seremoni på foreningens årsmøte året etter.
Selve pulsen i foreningen er dugnadsarbeidet, og i mange år har en fast gjeng møttes hver torsdag til dugnad på fyret under ledelse av dugnadssjef Øyvind Moum. Det er stor kompetanse og enda mer iver og interesse blant foreningens solide mannfolk. Gjennom foreningens iherdige arbeid fremstår nå de gamle og delvis ødelagte bygningene som et flott sted for allmennheten. Foreningen
«Onsø-beviset» er på vegne av Kystverket forvaltere av stedet og forsøker å oppmuntre alle besøkende til å gjøre stedet til en fin møteplass hvor man kan kaste fortøyningen mot en rimelig kostnad, legge igjen et smil og sørge for at de som kommer etter også får en god opplevelse.
Foreningen «Onsø-beviset» samlet seg til trettiårsmarkering på Røde Korshuset i mai, men fortsetter sitt gode arbeid for kystkulturen En del av medlemmene samlet ved Mjøsa i 2009.
(Skrevet som spontanreaksjon rett etter nyhetssendingen 6. januar 2021 som viste stormingen av Kongressen i USA.
Invasjonen i Ukraina 24. februar i år aktualiserte dessverre tankene på nytt).
Tekst: Per André Hansen
I HAVE A DREAM
”I HAVE A DREAM”
Det gløder av inderlighet, et dyptfølt og intenst ønske om rettferdighet,
verdighet, trygghet for alle,
ja, så intenst at svart/hvitt- tv´n ikke oppleves som et gråfilter - enda mindre når taleren blir skutt foran TV-kameraene,
og talen blir stående igjen som en av historiens mest kjente.
”I HAVE A DREAM”
Et halvt århundre er gått,
men drømmen er fortsatt ikke gått i oppfyllelse.
Smarte flat-TV-er i alle farger, PC-er, smarttelefoner, internett og sosiale medier.
Teknikken har gjort enorme framskritt.
Hva har skjedd med våre relasjoner?
Hvilke framskritt er gjort der?
I stedet for å kunne feire at drømmen er gått i oppfyllelse, ser vi ubevæpnede, svarte amerikanske menn bli skutt i ryggen eller kvelt av politiet mot asfalten med et stønn: ”I can´t breathe”.
Og med vantro ser vi i dag middelaldrende, sinte, hvite menn med gevær og slagvåpen storme Kongressen,
for å omgjøre et lovlig valg i et stort demokrati
- oppildnet av en president som nekter å godta et nederlag.
Er det mulig?
”I HAVE A DREAM”
At vi i mindre grad er eksperter
på hvordan livene bør innrettes i andre land, men i stedet evner å se de samme utfordringene i mindre skala også i vår nærhet –
hvor de med annen hudfarge eller religion ikke inkluderes – i arbeidsliv, frivillige organisasjoner og sosialt liv,
hvor de med rusproblemer lever et uverdig liv uten at vi reagerer, hvor mange barn mangler trygghet og god omsorg.
I hvilken grad er vi ”den gode nabo” som bryr seg om, inviterer, inkluderer, rekker ut en hjelpende hånd i de enkle dagligdagse situasjonene?
” For jeg var sulten, og dere ga meg mat.
Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke.
Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.
Jeg var naken, og dere kledde meg.
Jeg var syk, og dere så til meg.
Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.”
”I HAVE A DREAM”
At jeg selv ikke skyver utfordringene fra meg, lener meg lenger bak i TV-stolen,
lar det bli med den gode tanken og sier:
”Dette får politikerne eller noen andre gjøre noe med”.
Måtte jeg se at det ikke er et enten eller, men et både og:
At det ikke er noen motsetning mellom et engasjement på individnivå – og å kreve at det gjøres strukturelle endringer på høyt politisk nivå – slik at jeg kan gi mitt lille bidrag til at flere opplever nettopp
rettferdighet, verdighet, trygghet!
”Gud, hjelp meg hver dag å se hvem som er min neste!”
Barn og unge i menigheten
ENDELIG ER VI I GANG MED ALLE AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE!
TÅRNAGENTER: Det kom 30 deltakere i alderen 9-10 år på Tårnagentlørdag i januar med jakt på mysterier, tårntur og gudstjeneste med foreldre.
Tekst: Frøydis Romarheim
MASKER: Vi hadde samling i Onsøy før karneval der vi lagde masker.
BARN OG UNGE, KARNEVAL I GRESSVIK KIRKE: 30 barn og en del voksne kledde seg ut på karneval i Gressvik kirke.
KLOVN I ONSØY KIRKE:
40 utkledde barn deltok på den fargerike festen i kirken med ballonger, klovn, pinjata og ansiktsmaling.
GRESSVIK ELEKTRISKE AS
Mobil: 905 26 866 Tlf. 69 33 88 10 E-mail: [email protected] Postboks 159
DaharkonfirmantpåmelDingen for 2023 startet. Det er bare å melde seg opp på Onsøy
KONFIRMANT 2023?
BOBLEFOTBALL
Fredag 6.mai spilte KRIK boblefotball i Gressvikhallen. Da inviterte vi med 7.klassinger fra Betweens og spilte boblefotball og kanonball i hallen.
Vi ønsker alle 8-10 klassinger velkommen til KRIK, og vi rekrutterer fra 7. klasse nå.
Det er mye spennende som skjer på KRIK Gressvik-fronten nå, blant annet har vi startet et samarbeid med KRIK Sarpsborg.
Vi har store planer for å skaffe oss volleyballnett, og jeg hørte noen hviske Lasertag.
Vi trener annenhver fredag i Gressvikhallen, lurer du på når neste treninger er,
kontakt Kåre Thunæs-Marthinsen på 403 18 710.
1. Hva var kallesignalet til Marve Fleksnes da han var ivrig radioamatør i Radioidioten?
2. Hva er navnet på skolen som Harry Potter gikk på?
3. Hva kalles en trekant der alle sidene er like lange og alle vinklene er 60 grader?
4. Hvilken elv ble Jesus døpt i?
5. Hva gjør en person som skriver «LOL» på internett eller for eksempel i en chat?
6. Hva heter bygda der du kan besøke Aukrustsenteret?
7. Hva heter den nye biskopen i Borg?
8. Hvor mange poeng må du ha over streken for å få bonus i Yatzy?
9. Apropos Yatzy: Hva kalles kombinasjonen 2-3-4-5-6?
10. Hvilket kor har Per Odvar Hildre dirigert siden det ble opprettet i 1973?
11. Hvilket kor ble kjent gjennom filmen
«Heftig og begeistret»?
12. Hvem har skrevet boken «Et helt halvt år»?
13. Hva står HTML for?
14. Hvilken by er Hellas’ nest største by?
15. Hva er navnet på Pernille Sørensens rollefigur i «Side om side»?
16. Var Leif Juster faren til Rolf Just Nilsen?
17. Hva het Norges bidrag til dette årets melodi Grand Prix?
18. Hva er den kjemiske formelen for vann?
19. I hvilken periode er det ikke tillatt å tenne bål i skogen?
20. Hva kalles retten som alle og enhver har til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier?
1.
LA8PV 2.
Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom 3.
En likesidet trekant 4.
Jordan 5.
Ler høyt! Laugh
Out Loud. Alvdal Kari Mangrud Alvsvåg 6. 7.
8.
63 9.
Stor straight 10.
Skruk 11.
Berlevåg Mannssangforening 12.
Jojo Moyes 13.
Hyper Text Markup Language 14.
Tessaloniki
15.
Lisbeth Berg 16.
Nei, Juster var onkelen hans. 17.
Subwoolfer, med sangen
«Give that Woolf a Banana» 18.
H2O 19.
Fra 15.april til 15. september. 20. Allemannsretten
20 spørsmål og svar
Sommerquiz
Sommerquiz
– Pass deg for trappa!
– Hvilken trapp- app-app-
app …
Finn fem feil!
Finn fem feil!
Her feirer de første kristne nattverd. De to bildene er nesten like. Finner du de fem feilene på bildet til høyre?
Tegning: Asbjørn Tønnesen
Vitser Vitser
Gi barnebladet Barnas til et barn du er glad i!
Disse oppgavene er hentet fra bladet.
Bestill abonnement på sondagsskolen.nosondagsskolen.no eller 22 08 71 0022 08 71 00
BARNAS BARNAS
Gud kaller på Samuel
Salme 37,5: Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.
Jeg er viktig for Gud!
20221
Side 12:
Den syke ved Betesda
Supersetning Bibelskatt
BARNAS BARNAS
Samuel salver David
Ordspråkene 4,23: Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.
Gud kjenner meg.
2 2022
Side 12:
David og Goliat
Supersetning Bibelskatt
BARNAS
Sakkeus
Matteus 6,33: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
Jesus er vennen min 20223
Side 12:
Påsken innstiftes
Supersetning Bibelskatt
BARNAS BARNAS
disiplenes føtterJesus vaskerMatteus 6,33 : For så hø
yt har Gud elsk et verden at ha
n ga sin Sønn , den enbå
rne, for at h
ver den som t ror på ha
m, ikke skal gå f
ortapt, men ha e vig liv.
Jesus elsk er meg
20224
Side 12:
Jesus viser seg for disiplene
Supersetning Bibelskatt
BARNAS BARNAS
Kan du hjelpe Gulliver gjennom labyrinten?
Labyrint Labyrint
Et egg fikk se seg selv i et
speil.
– Å nei, jeg har blitt et speilegg!
– Greier du å tegne en rett strek
med en linjal?
– Selvfølgelig!
– Godt gjort! Jeg greier det ikke
uten blyant.
SELSKAPSLOKALER TIL LEIE
Bryllup, dåp, minnestund og merkedager Kjøkken - plass til 50 personer Kontakt: Svein Syversen 913 93 853
Tlf. 69 33 31 65
[email protected]
Tlf. 69 32 87 62
[email protected]
Vi gir deg personlig veiledning i blomstervalget i alle livets faser.
Renseanlegg for hus og hytter Sørkilen 8, 1621 Gressvik
Tlf. 69 36 17 70
8. maisom er stifteren Henri Dunants fødselsdag er den offisielle Røde Kors-dagen, og at den faller samtidig med fredsdagen i Norge er en hyggelig tilfeldighet. I år var dette spesielt hyggelig idet dagen opprant med strålende solskinn og fint vårvær. Etter to års koronaopphold kunne Gressvik Røde Kors markere dagen på tradisjonelt vis. Med musikkforeningen Viken i spissen marsjerte medlemmene i stort antall gjennom Gressviks gater fra sentrum til kirken der foreningens leder Mette Koldre Martinsen la ned krans ved minnesmerket over krigens falne, samtidig som hun uttrykte støtte til de krigsrammede menneskene i Ukraina. Viken avsluttet seremonien ved å spille fedrelandssalmen og Ja vi elsker.
Inne i en nesten fullsatt kirke ledet sokneprest Knut Ertzeid gudstjenesten assistert av diakon Ingunn Liseter. Plankekoret og Sangkoret Hamoni sang hver tre sanger som sto i god stil med våren og arrangementet, mens de fremmøtte støttet godt opp om en kollekt som
FLOTT MARKERING AV FLOTT MARKERING AV RØDE KORS-DAGEN
RØDE KORS-DAGEN
i sin helhet gikk til menneskene i Ukraina. Til avslutning overrakte Mette Koldre Martinsen blomster med takk til prest, diakon samt lederne for sangkorene og musikkforeningen.
Etterpå ble den fine dagen avsluttet med kaffe og kaker for medlemmene på Røde Kors-huset.
SOMMER- OG
HØSTAKTIVITETER
Uke 25: Strandstua-uka i Engelsviken (20 – 25 juni)
Tirsdag 30.august: Medlemstur Strömstad – Sandefjord
Tirsdag 6. september: Oppstart av formiddagstreffene på Røde Kors-huset Søndag 11. september: Trimhytta på Sprinklet åpner for sesongen
GI GRASROTANDELEN TIL GRESSVIK RØDE KORS!
BLI MEDLEM I RØDE KORS
Det koster kr 300,- pr år
Kontakt vårt kontor på telefon 69 32 59 20
Døde, Gressvik Vera Olivia Hansen Arne Jørgen Mentzen John Harry Pettersen Ulf Næss
Turid Eriksen
Randi Margrethe Steve Alfhild Marie Kristiansen Jorun Margrethe Rogstad Karin Johanne Martinsen Ruth Mary Olsen
Eivind Harald Olsen Alf Lie
Arne Robert Hansen Dag Henning Larsen Døpte, Gressvik
Nellie Sofie Sundt Hurrød Ludvik Bodahl Johansen Marion Conway Solberg Leah Sofie Pedersen Birk Høyum Bjønnes Olivia Solheim Olsen (døpt i Bremnes kyrkje) Emma Margareth Halvorsen (døpt i Gamle Glemmen kirke) Ola Henriksen (konfirmant) Døpte, Onsøy
Ella Levvel Hailey Sofia Perez
Christina Marie Klevås Olsen Adele Sofie Solberg Hansen Tiril Melby Morken Gustav Dahl Andersen Frida Wiersholm Karlsen Frida Marie Gregersen
Sander Augustin Helgesen Embla Sundvold Olsen Caspian Adoray Nordstrand Selma Sandvik Westgaard (døpt i Østre Fredrikstad kirke) Ane Linnéa Bergheim Bye (konfirmant)
LIVETS GANG
Døde, Onsøy
Knut Bjørge Johansen Simon Willy Larsen Mona Andersen Gerd Hystad Ingeborg Aasheim Alf Jon Skallerød
Laura Joakime Margrethe Adolfsen
Anne-Lise Jæger
Alfred Emil Strand Inger Louise Paulsen Laila Åshild Nilsen Per Robert Arntzen Ragna Johanne Mossik Jakob Berntsen Arve Langgård Liv Paulsen
Randi Helene Karlsen
Vi som er igjen lærer oss å leve med minnene, men først kan det være godt å ta farvel.
Plutselig er stolen tom...
Martin Heidi Roy Inger-Lise Toril Hanne
Telefon 69354020 • Alltid tilgjengelig • Østfold • fonus.no
HVA SKJER I BYGDA?
Kiwanis Club Fredrikstad
Waldemar Agers vei 6, Gressvik
SSyykkkkeell--rraallllyy ppåå G Grreessssvviikk
Kiwanis inviterer til Sykkel-rally for hele familien søndag 28.8.2022
• Åpent for hele familien, med to klasser: Voksne/over 12 år, og barn under 12 år
• Start og mål ved Kiwanishuset, W. Agers vei 6, Gressvik. Frammøte kl. 1230. Slutt kl. 1600
• Rallylengde ca. 7 km på Gressvik med poster underveis
• Premiering - Diplom til alle deltakere - Enkel bevertning
• Gratis deltakelse
• Påmelding ved start
Arrangementet støttes av
VVeellkkoommmmeenn ttiill eett uuhhøøyyttiiddeelliigg S Syykkkkeell--rraallllyy
God sommer!
Søndag 12. juni, Treenighetssøndag
Felles friluftsgudstjeneste på Risholmen. Gudstjenesten start- er kl 12.00 Felles båttransport fra Storesandvik kl. 11. Det blir muligheter for grilling og en tur på øya etter gudstjenesten.
Søndag 19. juni,
2. søndag i treenighetstiden Gressvik kirke kl. 11.00
Gudstjeneste med dåp og nattverd, ved Knut Ertzeid.
Onsøy kirke kl. 11.00
Gudstjeneste med dåp og nattverd, ved Svein Helge Rødahl.
Søndag 26. juni,
3. søndag i treenighetstiden Onsøy kirke kl. 11.00 Gudstjeneste
Søndag 3. juli,
4. søndag i treenighetstiden Onsøy og Gressvik menigheter deltar på gudstjenesten på Blomstertorget i forbindelse med Glommafestivalen.
Søndag 10. juli,
5. søndag i treenighetstiden Onsøy kirke kl. 11.00
Felles gudstjeneste, ved Svein Helge Rødahl.
Søndag 17. juli, Aposteldagen/
6. søndag i treenighetstiden Gressvik kirke kl. 11.00
Felles gudstjeneste, ved Svein Helge Rødahl.
Søndag 24. juli,
7. søndag i treenighetstiden Onsøy kirke kl. 11.00
Felles gudstjeneste, ved Svein Helge Rødahl.
Søndag 31. juli,
8. søndag i treenighetstiden Gressvik kirke kl. 11.00
Felles gudstjeneste, ved Svein Helge Rødahl.
Søndag 7. august,
9. søndag i treenighetstiden Onsøy kirke kl 11.00
Felles gudstjeneste, ved Knut Ertzeid.
Søndag 14. august,
10. søndag i treenighetstiden Gressvik kirke kl 11.00
Felles gudstjeneste, ved Knut Ertzeid.
Søndag 21. august,
11. søndag i treenighetstiden Onsøy kirke kl 11.00
Felles gudstjeneste, ved Lisa Holm Johansen.
Søndag 28. august,
12. søndag i treenighetstiden Gressvik kirke kl 11.00
Gudstjeneste med skolestart- markering.
Onsøy kirke kl 11.00
Gudstjeneste. Gospelkoret deltar.
Årsmøte.
Søndag 4. september,
13. søndag i treenighetstiden Gressvik kirke kl. 11.00
Gudstjeneste med dåp og nattverd.
Onsøy kirke kl. 11.00
Gudstjeneste med dåp og nattverd.
Søndag 11. september, Vingårdssøndag/
14. søndag i treenighetstiden Gressvik kirke kl. 11.00
Gudstjeneste med høsttakkefest, ved Knut Ertzeid.
Onsøy kirke kl. 12.00
Gudstjeneste med konfirmasjon, ved Lisa Holm Johansen.
Lørdag 17. september Onsøy kirke kl. 12.00
Gudstjeneste med konfirmasjon, ved Lisa Holm Johansen.
Søndag 18. september, 15. søndag i treenighetstiden Gressvik kirke kl. 10.30 og 12.30 Gudstjeneste med konfirmasjon, ved Knut Ertzeid.
Lørdag 24. september Gressvik kirke
kl. 10.00, 12.00 og 14.00 Gudstjeneste med konfirmasjon, ved Knut Ertzeid.
Søndag 25. september, 16. søndag i treenighetstiden Gressvik kirke kl. 11.00
Gudstjeneste med utdeling av 4-årsbok, ved Knut Ertzeid.
Onsøy kirke kl. 11.00
Gudstjeneste med dåp og nattverd.
Følg gjerne med på www.kirken.
no/gressvik og på kirkens annonse i Fredrikstad Blad.
Endringer kan skje!