omsorgstjenester m.m. (helse- og

Lov om kommunale helse- og

omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9

Forebyggende tiltak og andre løsninger

Faglig og etisk forsvarlig tjenesteyting

Vernepleier/spes.ped Bente Strømsvåg, barnehabilitering, Nordmøre og Romsdal

Barnevernspedagog, Hilde Hudsy, voksenhabilitering, Nordmøre og Romsdal

Selvbestemmelse

• Personer med utviklingshemning har en lang historie der de blir bestemt for

• Å ta valg, ta ansvar for egne beslutninger og konsekvensene av dem, krever evne til å overskue situasjonen, til å veie

alternativer opp mot hverandre og til å forstå kortsiktige og langsiktige konsekvenser.

• Egne valg mht store beslutninger

• Egne valg mht små beslutninger

• Opplevelse av kontroll og forutsigbarhet

Selvbestemmelse

• Hva kreves for å kunne foreta valg? / Hvordan kan en kvalifisere seg til å foreta valg?

• Har mennesker med kognitiv svikt lov til å foreta valg med negative konsekvenser?

• Hvem definerer det riktige valget? Hvem forvalter sannheten?

• Vår fortolkning av tjenestemottakerens atferd får ofte konsekvenser for valgene som blir tatt.

• Hva tenker vi om ressurser vs begrensninger hos mennesker med utviklingshemning?

Medvirkning

Foreldrenes/foresattes rolle

• Medvirkning avgjørende for saksbehandlingen

• Uttalelse

• Anledning til å klage

• Kan ikke ”bestemme” at tvangsbruk skal iverksettes

Krav til forebygging

• Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt.

• Kommunen plikter å gi nødvendig opplæring, herunder faglig veiledning og oppfølging i gjennomføring av tiltak etter dette kapitlet.

Forebygging

• Organisering, ledelse, styring

– Organisasjonsstruktur med tydelig ledelse, beslutningsveier, rutiner, gjennomtenkt personalsammensetning og

disponering

– Organisasjonskultur som vektlegger verdier som åpenhet, samarbeid, refleksjon og menneskerettigheter

• Kompetanse og kvalifikasjoner

– Opplæring, veiledning og kunnskapsutvikling – Tilpasset ulike behov og ulike livsfaser

– Sikrer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Forebygging

• Etter § 4A-9 første ledd skal spesialisthelsetjenesten bistå ved gjennomføringen av tiltak

Etter § 4A-5 tredje ledd bokstav b og c.

Bistandens omfang vil avhenge av hvilken faglig kompetanse kommunen selv har og hvilke behov den har for ytterligere råd og veiledning.

Forebygging

– Kjennskap til diagnose og hva det betyr å ha en utviklingshemning av ulik grad.

– Ha forståelse for hva det innebærer å ha en kognitiv funksjonshemning, for den enkelte

– Avklare funksjoner og funksjonsutfall for å tilpasse tjenester – Kjennskap til tilleggs diagnoser og vansker. For eksempel

sanseskader, sensoriske vansker, psykiske vansker

bevegelseshemninger eller andre utviklingsforstyrrelser som for eksempel autisme.

STILLES KRAV TIL KOMPETANSE FOR Å GI INDIVIDUELT FAGLIG OG ETISK GODT TJENESTETILBUD

Forståelsesvansker

• Utviklingshemning innebærer nedsatt generelle kognitive og adaptive ferdigheter

• Kognitive evner omfatter

– Tenkning og problemløsning – Språk og språkforståelse – Begrepsdannelse

– Kausalitetsforståelse

– Forståelse av konsekvenser av handlinger

Hva vil det si å leve med utviklingshemming?

• Kan ofte ha svikt i kognitive, eksekutive funksjoner som gir vansker med:

• Impulskontroll

• Planleggingsevne – kle på seg, en dag man skal to ting! Starte med? Fortsette med? Hvor lang tid tar det enkelte ledd? Justere etter omgivelser, er de like som i går? Hva om det blir varmere?

Kaldere?

• Overvåkning av det en holder på med

• Går dette etter planen? Skal jeg holde igjen impulsene som trykker på for å forandre på planen eller skal jeg fortsette som planlagt?

• Gjenkjenning av når det er ferdig – ”bra nok”

• Vansker med å nyttiggjøre seg en del vanlige læringsmetoder

Hva kjennetegner moderat grad av utviklingshemming?

• Personen kan snakke og kommunisere”

• Relativt gode formelle språkferdigheter – telletallferdighter (”regne” men ikke regne)

• Relativt gode formelle ”relasjonsferdigheter”

• Relativt god hukommelse for konkreter – gjengir episoder, oppskrifter, utfører handlinger som er lært inn

• •Men! Begrensninger i forhold til hvor stor funksjonell verdi

mange av disse ferdighetene har, begrensninger i forhold til å få med seg alt

• Kanskje det er litt som å være i et land der kulturen er lik vår egen, men der du kan språket veldig dårlig, likevel nok til å

”henge med” på de mest brukte frasene, navngi konkrete ting osv men merker at du går likevel glipp mye og ikke har ord og begreper for abstrakter

Hva kjennetegner moderat grad av utviklingshemming ?

• Vanskeligheter med å generalisere.

• Mange er avhengig av det konkrete/ forholder seg konkret til verden

• De forstår verden ut fra egne erfaringer og konkrete opplevelser.

• Mange kan teknisk lære å lese, men tolkningen av det de leser kan være vanskelig.

• Tid kan være vanskelig å forstå.

• Kan lære klokka, men hvor lenge er egentlig ”en times tid”, hvor lang tid vil det omtrent ta å lage den middagen? Hvor lenge er det til når noen kommer på besøk ”i løpet av ettermiddagen”?

Forebygging / andre løsninger

• Tilpasning til språk- og forståelsesnivå

• Kvalitativt gode relasjoner («masefri sone»)

• Tolke utfordrende atferd som emosjonelle uttrykk

• Hjelp til å regulere utfordrende atferd

Forebygging / andre løsninger

• Utrede mulige årsaksfaktorer til mistrivsel og utfordrende atferd – somatiske eller nevrologiske faktorer

– psykisk lidelse – samværsformer

– lavgradig subjektiv livskvalitet / mistrivsel – kombinasjoner av disse

Eksempel på lidelser/hendelser som kan gi utslag i endret atferd

 Dårlig syn / øyesykdommer

 Hørselstap

 Forstoppelse

 Ryggproblemer

 Dårlig matstell - leder til ernæringsproblemer eller anemi

 Bivirkninger av medikasjon

 Søvnapne / mangel på søvn

 Menopause

 Hjerte/karproblematikk, særlig hvis det ikke er oppdaget tidligere i livet

 Osteoporose

 Urinveisinfeksjoner

 Endringer i kne- eller hofteledd

 Psykiske lidelser som for eksempel depresjon

 Hypothyrose

 Diabetes

 Kreft

 Demens

 Nylig tap/sorg eller signifikante endringer

 Epilepsi

Tilrettelegge for kommunikasjon

• Sikre at tjenestemottakerne blir sett, hørt og forstått.

• Sikre funksjonell kommunikasjon

Vet du hva som er den beste kommunikasjonsformen for den du jobber med?

Konkreter

Modeller

Bilder

Tegninger

Piktogram

Skrift

Håndtegn

Tale Bil

bil

bil

Torill Fjæran-Granum 2007

Kommunikasjon

• Tilrettelegge for at tjenestemottaker skal bli aktiv deltakende i kommunikasjon.

• Tilrettelegge for å ta valg, påvirke dagen og livet.

Kartlegge/ tilrettelegge

• Hvordan er dagen oppbygd ? skoledag / jobb /fritid ?

• Behov for struktur i hverdagen?

Dagsplaner ,script

• Visualisere tid?

• Interessekartlegging.

• Selvbestemmelse og valg.

• LIVSKVALITET !!

Generelle risikofaktorer for utvikling av problematferd:

• Dårlige levekår

• Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet

• Fokus på uønsket atferd

• Inkonsekvente reaksjoner

• Kompliserte sosiale situasjoner

• Deprivasjon (tid uten tilgang..)

• Uheldige modeller

• Avvisning

• Lært hjelpeløshet

• Lett påvirkbar

• Mestring av stress

• Oppmerksomhets problemer

• Uklare forventninger

• Fravær av gode beskjeder

• Utvikling av problematferd må forstås i den kontekst personen befinner seg (inkludert historien)

(Hill 2002, Moffitt m. fl. 2002)

Fokus på ønsket atferd

• Det er dokumentert at det er mye mer effektivt å fokusere

på ferdigheter vi ønsker mer av istedenfor å forsøke å straffe atferder vi vil ha mindre av.

• Straff har ofte en eskalerende effekt på atferdsproblemer. Man må stadig ”straffe” hardere for at straff skal virke.

• For mennesker med utfordrende atferd er det sjelden sånn at de ikke har opplevd konsekvenser tidligere ved uønsket atferd, mange har rett og slett opplevd ulike negative konsekvenser så hyppig at de har blitt resistente.

Faglige forsvarlige tiltak

- Mer enn vanlig oppdragelse

- Mer enn «Hvordan skal det gå hvis vi ikke …»

- Mer enn ”funket” inne hos naboen

Krav til faglig og etisk forsvarlighet

• Metoder skal være forankret i fagkunnskap med dokumentert sammenheng mellom tiltak og resultat

• Metodene skal være anerkjente i fagmiljøer, dokumenterte resultater og bivirkninger.

• Tiltakene skal være kortvarige og avgrensede slik at de ikke dominerer hverdagen til tjenestemottaker.

• Tjenestemottakers integritet og verdighet skal respekteres

• Tjenestemottakers selvbestemmelse skal ivaretas så langt som mulig.

Faglig og etisk forsvarlighet

Etisk Forsvarlig

– Er dette ett tilbud som du selv eller en av dine nærmeste ville akseptert hvis dere var i tilsvarende situasjon?

– Det handler ikke bare om hvilke holdninger vi har(etikk), men på hvordan vi utøver disse holdningene i praksis(profesjonsetikk)

Etisk forsvarlighet:

• Grad av frihetsinnskrenking

• Grad av ubehag eller belastning som tiltaket medfører for bruker

• Grad av fysisk makt som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket

• Tiltakets varighet

• Hvor uvanlig er tiltaket

• Hvilken situasjon tiltaket benyttes i.

Hva kjennetegner en god tjenesteyter

Relasjons- og kommunikasjonsferdigheter hos tjenesteyterne er avgjørende

– å kunne prate hyggelig – forhandle

– være støttende – takle frustrasjoner

– tenke positivt og problemløsende

Seligman 1990, Powers, Wilson m.fl. 1996