Digitale ferdigheter og digital dømmekraft

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft

Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016

Min plan for dagen

• Hva er digital kompetanse og hvorfor er det så viktig?

• Digitale verktøy og ressurser

• Digital klasseledelse

To enkle regler

Fritt etter Håvard Tjora

For å komme fra

der vi er i dag til et helt annet sted..

Elevene skal:

• Gjøre oppgavene de er satt til å gjøre

• Spørre når det er noe de lurer på Lærerne skal:

• Gi oppgaver elevene har en fair sjanse til å løse

• Gi svar som elevene forstår. Hvis eleven spør, lærer svarer – og eleven fortsatt ikke forstår, da er det lærerens oppgave å svare på en annen måte som gjør at

elevene forstår

Begrepene ferdigheter,

kunnskap og kompetanse

Evaluering

•Konkludere

•Ta avgjørelser

•Sammenligne og kontrastere to relaterte ideer

Syntese

•Løse et ikke-rutine problem

•Lage hypotese

•Komme med nye ideer

Analyse

•Sammenligne

•Årsak-effekt

•Beskrive hva som skjer

Anvendelse

•Bruke

•Kalkulere

•Poengtere

Forståelse

•Forklare

•Tolke

•Klassifisere

Kunnskap

•Fastslå

•Gjengi

•Beskrive

Ferdigheter Kan anvendes direkte, men ikke nok i seg selv. Krever ikke dyp forståelse Funksjonell kunnskap.

Høyere ordens- tenking. Krever dyp forståelse og å trekke forbindelser.

Høye kognitive krav

Elevene må tenke og lage mening av materialet basert på tidligere lært kunnskap

Lave

kognitive krav

Ikke krav til mye tenking, læring kan foregå isolert

Hvor bor dubridene?

Hva gjør dubridene på dagtid?

Hva kjøper de til duredimlene?

Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene?

Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen?

Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle?

I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen.

Dubridene kjøper dalager til sine

duredimler.

Hva er digital kompetanse og

hvorfor er den så viktig?

Rammeverk for digitale ferdigheter

21. århundrets ferdigheter

De punktene som vanligvis går igjen (i tilfeldig rekkefølge er);

• informasjonskompetanse - søke, gjenfinne og organisere

• kildekritikk og kritisk refleksjon

• problemløsning

• kreativitet og innovasjon

• samarbeidsegenskaper

• kommunikasjonskompetanse

• bruk av teknologi (effektivitet og teknologistøttet kunnskapsbygging)

• egenregulering (selvregulering)

• global innbygger (globalt ansvar)

Tenk over; hva slags liv er det elevene skal utdannes til - hvilke ferdigheter har de bruk for i morgendagens samfunns- og arbeidsliv?

“Satsing på teknologi i skolen har ikke gitt den forventede gevinsten”

Students, computers and learning – making the connection (OECD-rapport)

Teknologibruk må ha faglig forankring, formål og være meningsfylt

• To hovedformål for læreren;

• Jobbe mer effektivt

• Støtte

undervisning

Backward Design

Baklengs planlegging

Backward Design –

baklengs planlegging

• Hva skal elevene ha lært når vi er ferdig med undervisningsøkta (time, periode) – tydelige

læringsmål, som også må være tydelige for elevene

• Hvordan gjenkjenner vi at de har lært? Dette sier noe om

vurderingsform

• Lag aktiviteter som fører fram til målet

• Ha sjekkpunkter underveis for å sikre at dere går i riktig retning

Utstyr

•Alt plugget i og virker?

•Stasjonær, bærbar, brett – har du noen valg?

•1:1 eller dele – har du noen valg?

Programvare

•Er alt installert og virker?

•Vet de hvordan det skal brukes?

Ressurser

•Hvilke ressurser trenger elevene?

•Skal du samle sammen ressurser for dem?

•Skal du foreslå lenker eller skal de selv søke dem fram?

Support

•Har du veiledninger tilgjengelig?

•Vet elevene hvordan de skal søke hjelp for å bruke utstyret?

Regler

•Er reglene godt forklart?

•Hva er tillat og ikke?

•Hvordan skal lydnivået være?

Modellering

•Kan du vise hva du forventer at de skal oppnå?

•Er det klare suksesskriterier – tydelige, opplagte og oppnåelige?

Grupper

•Har gruppa nok ferdigheter til å kunne fullføre oppgaven (passende blanding)?

•Har enkeltpersoner blitt gitt roller/ansvar?

•Forstår alle hva som er forventet av dem?

•Gruppestørrelse?

Engasjement

•Er det en oppgave, gåte, utfordring, et virkelig problem?

•Forstår elevene verdien av å gjøre dette?

Forberedelse

•Kreves det forberedelser?

•Har de nødvendige erfaringer?

•Hva lærte de av forrige erfaring?

Tid

•Vet alle hvor lang tid de skal bruke?

•Har gruppen en som passer på tidsbruken?

Le se d ig it alt

Å lese digitalt –

og viktigheten

av navigasjon

S E

L

Å lese digitalt er annerledes enn å lese analogt, blant annet fordi man leser på ulike måter.

Analogt leser man fra øverst til nederst, og fra venstre mot høyre. Digitale

nettsteder krever en annen form for

tilnærming – hvor man ofte fester blikket på overskrifter og ulike medieelementer på nettsiden. Man må også forstå

lenkenes funksjon på nettsiden.

Le se d ig it alt Le se d ig it alt

W W

W

Noe av forskjellen er at man, for å utføre en oppgave, ofte må se på flere nettsider og sammenholde informasjon fra disse.

Det krever at man klarer å huske

informasjon eller at man har teknikker for å ha oppe flere nettsider samtidig.

Nettstedene er ofte ulikt oppbygd – i motsetning til analoge bøker hvor designet er gjennomgående for hele

boken – og dette kan skape utfordringer for forståelse og navigasjon.

Le se d ig it alt Le se d ig it alt

R E

S

Det er også vanskelig å få et overblikk over hvor mye tekst det er – en bok gir antydning om innhold, mens på nett

«ser» man ikke alle sidene samtidig.

Le se d ig it alt Le se d ig it alt

C B

A

Det er en sterk sammenheng mellom leseferdigheter og det å lese digitale tekster.

De som leser godt på papir har fordeler når de leser digitalt, framfor de som har dårligere leseferdigheter.

Le se d ig it alt Le se d ig it alt

@

<-

->

En god digital leser kan evaluere informasjon fra ulike kilder, vurdere troverdighet og brukbarhet av hva de leser. De kan også løse oppgaver som krever at leseren kan navigere på egen hånd og finne informasjon, også når den framkommer i nye kontekster.

Le se d ig it alt Le se d ig it alt

?

?

?

Kritisk refleksjon og gode

søkeferdigheter er nøkkelferdigheter for å lese digitalt – fordi det er nærmest

ubegrenset med kilder , som varierer i troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet.

Le se d ig it alt Le se d ig it alt

K Ø

S

Verdt å tenke over er også at mye av den digitale informasjonen ofte handler om

«transaksjoner» i form av at man spør etter informasjon – gjennom søk,

eposter og sosiale medier – framfor at man leser hele bøker eller tekster, slik man gjør analogt.

Le se d ig it alt Le se d ig it alt

T E

L

Å kunne navigere er en svært viktig ferdighet for å lese digital informasjon.

• Kompleksiteten i navigasjon handler om at man må se flere

nettsider for å fullføre en oppgave.

• Noen ganger framkommer ikke informasjonen umiddelbart – kanskje man må scrolle nedover på siden eller lese på mange ulike sider. Informasjonen er derfor ikke synlig med en gang man starter lesingen.

• Man må forstå hva som er lenker, og kunne velge ut de aktuelle blant en mengde lenker.

Le se d ig it alt Le se d ig it alt

R Æ

L

Å kunne navigere er en svært viktig ferdighet for å lese digital informasjon.

• Det er enklere å finne lenker hvis de står samlet enn hvis de

forekommer i løpende tekst.

• Sider med dårlig struktur og/eller med annonser på siden gjør at leserens oppmerksomhet tas bort fra relevante linker og bidrar til at navigasjon blir vanskelig.

• Tydelig informasjon om hvilke lenker man skal bruke og at

lenkene samles vil hjelpe til med å lette arbeidet.

Le se d ig it alt Le se d ig it alt