Nettverksmøte 4.11.15

Nettverksmøte 4.11.15

Nina Westby Evensen

Mål for dagen

≡

Erfaringsdeling og økt kompetanse

≡

Etablere kontakter på tvers av kontorene

Dagsorden

≡

Status fra kommunene



herunder er frivilligforvaltning en integrert del av tjenestene

≡

Spørsmål/ diskusjonstema

≡

Innledning til aktuelle tema:



Vergemål, fritak av rettslig handleevne og tvungen forvaltning



Meldeplikten til barnevernet Oppsummering og veien videre

Hva nå?

≡

Er nettverket nødvendig?

≡

Nettverksmøter på rundgang?

≡

Arbeidsgruppe for programmet?

≡

Organiseres annerledes?

≡

Andre forslag?

Vi oppsummerer mot slutten av dagen

Hva når frivillig forvaltning ikke er nok

≡ Vergemål/ fratatt rettslig handleevne/ tvungen

forvaltning

Vergemål

≡

Før det kan oppnevnes verge for en voksen person er det flere krav som må være oppfylt.

1.      Den medisinske tilstanden er angitt i loven

≡

Sinnslidelse – herunder demens

≡

Psykisk utviklingshemming

≡

^Rusmisbruk

≡

Alvorlig spilleavhengighet

≡

Alvorlig svekket helbred  

Vergemål fortsatt

≡

2.      Man er ikke i stand til å ivareta sine

interesser. I tillegg må den medisinske tilstanden være årsak til at man ikke er i stand til å ivareta egne interesser.

≡

3.      Det må være et konkret behov for verge.

Noen få eksempler: salg eller kjøp av bolig, behov for å få orden på en vanskelig økonomisk situasjon, forhindre utkastelse mm.

≡

4.      Samtykke er gitt der det er mulig

≡

Vergemålsordningen er i utgangspunktet en frivillig ordning. Den som har behov for verge må

samtykke, såframt man selv er i stand til å forstå hva samtykket innebærer.

Vergemål fortsatt

≡

Samtykket må omfatte:

≡

Om vergemål opprettes (OM)

≡

Vergemålets omfang (HVOR MYE)

≡

Hvem som skal være verge (HVEM)

≡

 

≡

Dersom man har evne til å samtykke, men ikke vilje til det, og det likevel er behov for en vergeordning, er hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne eneste alternativ.

Fritak av rettslig handleevne

Det er særskilte vilkår for vergemål med fratakelse av den rettslige handleevnen. Det skal forholdsvis mye til før retten kan beslutte hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen.

Handleevnen kan fratas på det økonomiske området, eller det personlige.

På det økonomiske området

≡

For å kunne frata en person rettslig handleevne på det økonomiske området er det et vilkår at det er nødvendig, for

≡

å forhindre at formuen eller andre økonomiske interesser blir utsatt for fare for å bli ”vesentlig forringet”, eller

≡

å forhindre at personen blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte

Beslutningen kan begrenses til å gjelde i forhold til en eller flere eiendeler eller i forhold til bestemte

disposisjoner som personen med verge forventes å utføre.

På det personlige området

≡

Vergemål kan også omfatte fratakelse av

handleevnen på det personlige området. Som eksempel kan nevnes beslutninger i forhold til:

≡

^pass

≡

institusjonsopphold

≡

søknad om ulike tjenester og goder på bestemte områder

Personlig handleevne vil også kunne være fratatt på andre områder. Det vil framgå av

domstolens beslutning om fratakelse av personlig handleevne, hvilket området fratakelsen gjelder for.

For å kunne frata en person rettslig handleevne på det personlige området må foreligge betydelig fare for at personen vil handle på en måte som i vesentlig grad vil være egnet til å skade personens interesser.

Daglig selvråderett

≡

Den som er fratatt den rettslige handleevnen har, med mindre noe annet uttrykkelig er bestemt,

adgang til selv å:

≡

inngå eller si opp arbeidsavtaler

≡

råde over egentjente midler eller midler som han eller hun har fått stilt til egen rådighet

≡

foreta disposisjoner som er vanlige i en husholdning og for oppfostring av egne barn 

Dersom personen med verge ikke er fratatt sin rest- handleevne av domstolen, skal ikke vergen senere kunne frata personen denne rådigheten uten

Fylkesmannens samtykke.

Tvungen forvaltning

≡

Folketrygdlovens § 22-6:

«Dersom en person ikke er i stand til å disponere ytelsen selv på grunn av sinnslidelse, psykisk

utviklingshemning, alvorlig mental svekkelse, hjerneskade eller misbruk av berusende eller

bedøvende midler, kan ytelsen utbetales til en annen person eller til et NAV-kontor. Det samme gjelder når en person åpenbart bruker sine trygdeytelser til skade for seg selv eller en person han eller hun forsørger

eller plikter å forsørge.

Ytelsen skal disponeres til det beste for den som har rett til den.»

Hvilke ytelser er dette gjeldende for?

≡

Ytelser til livsopphold. Vanligste ytelsene er uførepensjon, alderspensjon,

arbeidsavklaringspenger og stønad til enslig forsørger.

≡

Andre ytelser kan være aktuelle, men disse må være av en viss varighet da situasjonen etter folketrygdloven § 22-6 må strekke seg over en

lengre periode. Kortvarige ytelser som sykepenger, dagpenger og foreldrepenger, vil svært sjelden

være aktuelle.

≡

Ytelser til spesielle formål som grunn- og

hjelpestønad, barnetrygd og kontantstøtte faller utenfor. Grunn- og hjelpestønad kan inngå i

forvaltningen.

Hvem kan disponere ytelsen?

≡

Loven omtaler «en annen person eller et NAV- kontor». NAV-kontoret er som regel den mest nærliggende til å disponere ytelsen.

≡

Andre personer som advokater, foreldre og barn kan også søke om å overta ytelsen.

≡

Avgrensning mot hjelpeverger i medhold av

vergemålsloven § 90 a. Særlig vil dette gjelde for de tilfellene hvor hjelpevergen er oppnevnt for å

ivareta brukers interesser i sin alminnelighet eller særskilt med hensyn til forvaltning av trygdeytelser.

≡

Avgrensning mot verger, dvs. at bestemmelsen ikke gjelder for umyndige personer.

Sykdom

≡

Ikke i stand til å disponere ytelsen selv på grunn av sinnslidelse, psykisk utviklingshemming, alvorlig mental svekkelse eller hjerneskade».

≡

Ikke nok å legge primær- og sekundærdiagnoser til grunn.

≡

Det må innhentes uttalelse fra behandlende lege eller institusjonen vedkommende bor i, som

konkluderer med at vedkommende ikke er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser som nevnt.

≡

Ved midlertidig tilstand, aktuelt for en begrenset periode.

≡

Svært skjønnsmessig formulering, men ikke evnet til mye tvil i praksis.

Sykdom forts

≡

Når vedkommende har bevissthet om penger og dens verdi, skal man være ekstra forsiktig med å innføre tvungen forvaltning og være helt sikker på at det gagner den trygdede.

≡

Utbetaling til ektefelle, hvis man har det.

≡

Barn, da må det innhentes uttalelse fra de øvrige barna.

≡

Institusjon.

≡

NAV-kontor.

Rusavhengighet

≡

Ikke er i stand til å disponere ytelsen på grunn av misbruk av berusende eller bedøvende midler».

≡

Kan gjelde kronisk alkoholisme, narkomani eller liknende.

≡

Det kreves at forholdene har vart en stund.

≡

Uttalelser fra lege, sykehus, kurssted, NAV-kontor o.l. må innhentes som bakgrunnsmateriale for vedtaket.

≡

Skal mindre til når vedkommende har forsørgelsesbyrde.

≡

Dersom saken kun bygger på rus, må misbruket bekreftes av lege.

Rus forts

≡

Det må være forsøkt frivillig forvaltning først for denne gruppa (i senere tid).

≡

Tap av bolig er et viktig moment.

≡

Behov av sosialstønad i tillegg til NAV-ytelsen.

≡

I disse sakene vil NAV ikke godta å utbetale ytelsen til nære pårørende på grunn av

avhengighetsproblematikk.

«Åpenbart bruker ytelsen til skade…»

≡

Foreligger ikke medisinske forhold eller rusmiddelmisbruk.

≡

Typisk at husleie, strøm og andre nødvendigheter blir misligholdt.

≡

Vilkår: NAV oppsøkes for tilleggsytelser.

≡

Frivillig forvaltning må være forsøkt.

≡

Økning av denne type saker.

≡

Høy terskel for å anvende denne bestemmelsen, men noe lavere ved forsørgelsesbyrde.

Dokumentasjon ved søknaden

Uttalelser fra lege, sykehus, kursted

≡ Forhold av betydning som kan belyses i legeerklæring;

≡ Om kronisk alkoholisme er diagnostisert av lege

≡ Om alkoholismen eller narkomanien har medført alvorlige

medisinske følger, eller det foreligger overveiende fare for slike følger

Forhold av betydning som kan belyses i sosialrapport;

≡ At frivillig forvaltningsordning har vært forsøkt

≡ Om alkoholismen eller narkomanien har medført et sikkert sosialt forfall ( vil ofte gi seg utslag i at vedkommende er uten arbeid og fast bopel)

≡ Om stønadsmottakeren uten effekt har vært innlagt en eller flere ganger i kuranstalt

≡ Om vedkommende ligger det offentlige til byrde ved stadig å måtte få tilskudd til trygdeytelsen.

Dokumentasjon forts.

Ligger det offentlige til byrde”;

≡

Oversikt over vedkommendes månedlige inntekter og utgifter

≡

Sosialhjelpsnormen – over eller under ?

≡

Økonomisk sosialhjelp; hvor lenge, hvor ofte og hvor mye?

≡

Husleie-/strømrestanse?

≡

Fare for å miste husvære?

≡

Annen gjeld?

≡

Ved lave ytelser kan det være behov for ytterligere bistand

Disponering av ytelsen

≡

Lovtekst: «Ytelsen skal disponeres til det beste for den som ha rett til den».

≡

Få holdepunkter.

≡

Arbeids- og velferdsdirektoratet har lagt til grunn at først og fremst bolig, mat, husholdningsartikler skal sikres i første omgang.

≡

Dersom det er noe til overs, bør gjeld prioriteres.

≡

Sparing til fremtidige utgifter.

≡

NAV forvaltning bør få en årlig oppdatering på saken slik at det kan vurderes om det fortsatt er grunnlag for tvungen forvaltning.

Klage

≡

Vedtaket fra NAV forvaltning kan påklages.

Klagefristen er seks uker, jfr. ftrl. § 21-12 sjette ledd.

Saken går til NAV Klageinstans. Deres vedtak kan påankes til Trygderetten.

≡

NAV forvaltning kan bestemme hvem som skal disponere ytelsen, men ikke hvordan ytelsen skal disponeres.

≡

Ikke klageadgang.

≡

Men dersom bruke ønsker å disponere en del av

ytelsen selv, kan dette søkes om. Delvis forvaltning vil da vurderes.

Opphør av tvungen forvaltning

≡

Vedtak om opphør fattes av NAV forvaltning.

≡

Ordningen skal vurderes løpende av den som

disponerer ytelsen. De er forpliktet til å melde fra til forvaltningsenheten når forholdene er endret slik at vedkommende er satt i stand til å disponere ytelsen selv.

≡

Bruker kan selv søke om opphør. NAV forvaltning vil da be om en ny uttalelse fra den som disponerer ytelsen, og vurdere om vilkårene fortsatt er tilstede.

Diskusjon

≡

Erfaringer med vergemål og frivillig forvaltning, frivillig forvaltning før vergemål?

≡

Tvungen forvaltning særlige utfordringer?

≡

Fritak av rettslig handleevne en aktuell problemstilling?

Opplysningsplikten til barnevernet

≡

Opplysningsplikt også når barnevernet er kjent med saken

≡

Opplysningsplikt ikke undersøkelsesplikt

≡

Alvorlige mangler ved omsorgen eller ved kontakten og tryggheten barnet trenger

≡

Barn som ikke får behandling eller opplæring

≡

Mishandling eller overgrep

≡

Sannsynlig at helse eller utvikling kan skades

≡

Alvorlige atferdsvansker

-

Kriminalitet, rusmidler eller på annen måte.

Utforming av meldingen – hva trenger barnevernet å vite?

Diskusjon

≡

I hvilke situasjoner har vi meldt bekymring?

≡

Når der det vanskelig å avgjøre om vi skal melde?

≡

Hvem har ansvar for å melde?

≡

Personlig ansvar?

≡

Hva hvis jeg får kunnskapen privat?