Nr. 1 – 2009 Side 1 – 199
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 1
Utgitt 18. februar 2009
Innhold
Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2009
Jan. 9. Lov nr. 1 om endr. i utlendingslovgivinga (reglar for EØS- og EFTA-borgarar o.a.) ...1
Jan. 9. Lov nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) ...6
Jan. 9. Lov nr. 3 om endr. i personopplysningsloven mv. (forskriftshjemmel, overtredelsesgebyr og innkreving av tvangsmulkt) ...15
Jan. 9. Lov nr. 4 om endr. i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) ...16
Jan. 16. Lov nr. 5 om endr. i folketrygdlova og i enkelte andre lover (tilbakekrevjing etter feilutbetalingar, tiltak mot trygdemisbruk, renter og erstatning i trygdesaker)... 22
Jan. 16. Lov nr. 6 om endr. i husleieloven ... 27
2008 Des. 19. Ikrafts. av lov 19. desember 2008 nr. 112 om endringer i arveloven mv. (arv og uskifte for samboere) (Nr. 1528)...84
Des. 19. Ikrafts. av lov 19. desember 2008 nr. 113 om endringar i aksjelova og allmennaksjelova (Nr. 1529) ...84
Des. 19. Deleg. av Finansdepartementets myndighet til å utøve statens partsstilling i saker om fastsettelse av arveavgift til Skattedirektoratet (Nr. 1538)... 93
2009 Jan. 9. Ikrafts. av lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) (Nr. 7) ...176
Jan. 16. Delvis ikrafttr. av lov 12. desember 2008 nr. 102 om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) (Nr. 49)...186
Kunngjøring av stortingsvedtak 2006 Juni 16. Endr. i Stortingets forretningsorden (Nr. 1734) ...30
2007 Feb. 20. Endr. i Stortingets forretningsorden (Nr. 1830) ...31
Juni 13. Endr. i Stortingets forretningsorden (Nr. 1831) ...32
Nov. 30. Endr. i Stortingets forretningsorden – europapolitikken (Nr. 1832) ...32
Des. 14. Endr. i Stortingets forretningsorden (Nr. 1833) ...33
2008 Des. 18. Endr. i Stortingets forretningsorden (Nr. 1616) ...148
Des. 18. Register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser (Nr. 1617)...148
Forskrifter 2008 Des. 11. Forskrift om stopp i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild i 2008 (Nr. 1503) ...33
Des. 15. Forskrift om stopp i trålgruppens fiske etter sild sør for 62° N (Nr. 1504)... 33
Des. 17. Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2009 (Nr. 1505)... 33
Des. 18. Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2008 (Nr. 1506) ...40
Des. 18. Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv. (Nr. 1507)... 56
Des. 18. Forskrift om import av visse kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer av landpattedyr og fjørfe, struts og fuglevilt fra tredjestater (Nr. 1508)...67
Des. 18. Forskrift om regulering av fisket etter uer i ICES statistikkområder XII og XIV og i NAFO-området utenfor noen stats jurisdiksjon, og i Grønlands økonomiske sone i 2009 (Nr. 1509) ... 70
Des. 18. Forskrift om helsemessige betingelser ved import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater (Nr. 1510) ... 71
Des. 18. Forskrift om forbud mot å fiske blåkveite i fiskevernsonen ved Svalbard i 2009 (Nr. 1511)... 73
Des. 18. Forskrift om forbud mot å fiske lodde i fiskevernsonen ved Svalbard i 2009 (Nr. 1512)...73
Des. 18. Forskrift om forbud mot å fiske blåkveite i Svalbards territorialfarvann og indre farvann i 2009 (Nr. 1513)... 74
2009 (Nr. 1514)... 74
Des. 18. Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2009 (Nr. 1515)... 74
Des. 18. Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i Svalbards territorialfarvann og indre farvann i 2009 (Nr. 1516) ... 75
Des. 18. Forskrift om regulering av fisket etter torsk i fiskevernsonen ved Svalbard i 2009 (Nr. 1517) ... 75
Des. 19. Forskrift om adgang for ungdom til å delta i fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2009 (ungdomsfiskeordningen) (Nr. 1518)... 75
Des. 10. Forskrift om lotterivirksomhet om bord på norske skip i rute mellom norsk og utenlandsk havn (Nr. 1531)... 85
Des. 12. Forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø (Nr. 1568)... 97
Des. 12. Forskrift om opptak til studier ved Universitetet i Tromsø (Nr. 1569) ...101
Des. 18. Forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2009 (Nr. 1571)...108
Des. 18. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (Nr. 1573)...110
Des. 19. Forskrift om autorisasjon mv. for utøvelse av lokal flygeinformasjonstjeneste, AFIS og HFIS (Nr. 1574)...114
Des. 31. Forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt i henhold til skipssikkerhetsloven § 50 (Nr. 1587)...139
Nov. 28. Forskrift om lokale opptak til studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (Nr. 1589)...141
Des. 19. Forskrift om dypfryste næringsmidler (Nr. 1618)...150
Des. 22. Forskrift om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (Nr. 1620) ...153
Des. 22. Forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 1621) ...154
Des. 22. Forskrift om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (Nr. 1622)... 155
Des. 22. Forskrift om næringsmiddelhygiene (Nr. 1623) ...159
Des. 22. Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (Nr. 1624) ...163
2009 Jan. 8. Forskrift om etablering av fleksible områder i 2009 (Nr. 32)...178
Jan. 13. Forskrift om midlertidig fritak fra overproduksjonsavgift på kumelk i kvoteåret 1. mars 2009–28. februar 2010 (Nr. 36) ... 179
Jan. 9. Forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2009 (Nr. 53)...193
Endringsforskrifter 2008 Des. 11. Endr. i forskrift om stopp i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild i 2008 (Nr. 1519) ... 76
Des. 19. Endr. i forskrift om losberedskapsgebyr og losingsgebyr (losgebyrer) (Nr. 1520)...77
Des. 19. Endr. i forskrift om gebyr for kontroll og tilsyn med sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. (Nr. 1521)... 77
Des. 19. Endr. i forskrift om at visse vedtak kan ankes direkte inn for Trygderetten (Nr. 1522) ...78
Des. 19. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler (Nr. 1523)...78
Des. 19. Endr. i forskrift om minstekrav til kapitaldekning i forsikringsselskaper, pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og holdingsselskap i forsikringskonsern (Nr. 1524) ... 79
Des. 19. Endr. i forskrift til mesterbrevloven (Nr. 1525)...80
Des. 19. Endr. i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova (Nr. 1526) ... 80
Des. 19. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 1527) ... 82
Des. 22. Endr. i forskrift om krav om analyserapport ved import av produktgrupper av langkornet ris med opprinnelse i USA for å unngå innblanding av ikke-godkjent genmodifisert ris LL 601 og forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet (Nr. 1530) ...84
Des. 17. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 1532)... 87
Des. 17. Endr. i forskrifter om strafferegistrering (Nr. 1533) ...87
Des. 18. Endr. i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Nr. 1534)... 88
Des. 18. Endr. i forskrift om høsting av tang og tare (Nr. 1535) ... 89
Des. 18. Endr. i forskrift om import av ferskt kjøtt og kjøttprodukter mv. av landpattedyr fra tredjestater (Nr. 1536)...89
Des. 19. Endr. i forskrift om kystgebyr (Nr. 1539) ...93
holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for
verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften) (Nr. 1540) ... 93
Des. 22. Endr. i forskrift til lov om sosiale tjenester m.v. (Nr. 1541) ...94
Des. 22. Endr. i forskrift om bingo (Nr. 1542)... 94
Des. 23. Endr. i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (Nr. 1543) ...94
Des. 23. Endr. i forskrift om avgifter og gebyr i matforvaltningen (Nr. 1544)...94
Des. 23. Endr. i forskrift om gebyr til dekning av utgifter ved kjøttkontroll (Nr. 1545)... 96
Des. 30. Endr. i forskrift om hold av svin (Nr. 1546) ...96
Des. 31. Endr. i forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon (Nr. 1547)...97
Des. 18. Endr. i forskrift om gebyr til Post- og teletilsynet (Nr. 1570)...105
Des. 18. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av fjørfe og rugeegg (Nr. 1572)...109
Des. 19. Endr. i forskrift om kontrollantvirksomheten i norsk sivil luftfart (kontrollantforskriften) BSL C 1–5 (Nr. 1575)...118
Des. 19. Endr. i forskrift om etablering, organisering og drift av lufttrafikktjeneste (BSL G 2–1) (Nr. 1576) ...119
Des. 19. Endr. i forskrift om utdanningsorganisasjoner for flygeledere med videre (BSL C 3–2) (Nr. 1577) ...123
Des. 19. Endr. i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i den nordøstlige del av Norges økonomiske sone (Nr. 1578) ...125
Des. 19. Endr. i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell (Nr. 1580)...128
Des. 22. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter (Nr. 1581) ...128
Des. 22. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) (Nr. 1583)...137
Des. 22. Endr. i forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. (Nr. 1584)...137
Des. 23. Endr. i forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) (Nr. 1585) ...138
Des. 23. Endr. i forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap (Nr. 1586) ...138
Nov. 6. Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole (Nr. 1588)...140
Des. 8. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1606)...146
Des. 17. Endr. i forskrift om opptak til mastergradsstudier og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Agder (Nr. 1608)... 147
Des. 19. Endr. i forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring (Nr. 1609)...148
Des. 19. Endr. i forskrift om hygiene og kontroll ved produksjon og omsetning av kjøtt fra sjøpattedyr (sjøpattedyrforskriften) (Nr. 1619)...151
Des. 29. Endr. i forskrift for ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (ressursforskriften) (Nr. 1625) ...167
2009 Jan. 8. Endr. i forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon (Nr. 5)...174
Jan. 8. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi (Nr. 6) ...176
Jan. 7. Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak (Nr. 28) ...176
Jan. 7. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (Nr. 29) ...177
Jan. 8. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2009 (Nr. 30) ...177
Jan. 8. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor (Nr. 31) ...178
Jan. 12. Endr. i forskrift om sikkerhetsstyringssystem på norske skip og flyttbare innretninger (Nr. 33) ...178
Jan. 12. Endr. i forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger (Nr. 34)... 179
Jan. 12. Endr. i forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring (Nr. 35)...179
Jan. 13. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 38) ... 180
Jan. 16. Endr. i forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2009 (deltakerforskriften) (Nr. 39) ...181
Jan. 16. Endr. i forskrift om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg IV nr. 20 (forordning (EF) nr. 1228/2003 om vilkår for adgang til nett for overføring av elektrisk kraft over landegrensene) (Nr. 40)... 181
boreinnretninger (Nr. 41) ...182 Jan. 16. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2009
(Nr. 42) ...182 Jan. 8. Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved
statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale
helseforetak (Nr. 44) ...183 Jan. 15. Endr. i forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk (Nr. 45) ...184 Jan. 20. Endr. i forskrift om skipsførerens og rederiets plikter i tilfelle straffbare handlinger av
alvorlig art begås om bord og melding om savnede personer (Nr. 46) ...185 Jan. 20. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av
kjæledyr (Nr. 47)...185 Jan. 21. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2009 (Nr. 48)...185 Jan. 7. Endr. i forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. (Nr. 51)...186 Jan. 8. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for språk-
og taledefekter hos logoped og audiopedagog (Nr. 52) ... 193 Jan. 12. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2009 (Nr. 54)...194 Jan. 20. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre
produkter (produktforskriften) (Nr. 55) ...194 Jan. 22. Endr. i forskrift om import av ferskt kjøtt av landpattedyr fra tredjestater (Nr. 56) ...195 Jan. 23. Endr. i forskrift om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske
livsforsikringsselskaper (Nr. 57)... 196 Jan. 23. Endr. i forskrift om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske
skadeforsikringsselskaper og gjenforsikringsselskaper (Nr. 58)...196 Jan. 23. Endr. i forskrift om regulering av vinterloddefisket i Barentshavet i 2009 (Nr. 60)...196 Jan. 23. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av
hestefamilien (Nr. 61) ...197 Jan. 26. Endr. i forskrift om omregistreringsavgift (Nr. 62) ...198 Jan. 26. Endr. i forskrift om engangsavgift på motorvogner (Nr. 63) ...198
Diverse 2008
Des. 19. Opph. og endring i forskrifter fastsatt av Skattedirektoratet som erstattes av
Finansdepartementets samleforskrift til skattebetalingsloven (Nr. 1537)...91 Des. 19. Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter (Nr. 1579) ... 125
Des. 22. Opph. og endring av forskrifter som erstattes av Finansdepartementets samleforskrift til
skattebetalingsloven (Nr. 1582) ... 135 Des. 9. Endr. i instruks til tilsynsveterinæren i Mattilsynet – distriktskontoret for kartlegging av og
tiltak mot Campylobacter i fjørfe og ferskt fjørfekjøtt i fjørfeslakterier (Nr. 1607) ...147 2009
Jan. 6. Endr. i instruks for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske
næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland (Nr. 1) ...170 Jan. 6. Endr. i instruks om grensekontrollstasjoner mv. (Nr. 2)... 173 Jan. 7. Kunngjøring av rentesats for inntektsåret 2008 til bruk ved fremføring avunderskudd og
overskytende friinntekt i henhold til forskrift 30. april 1993 nr. 316 om skattlegging av
inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum (Nr. 3)... 174 Jan. 7. Kunngjøring av normrentesats for inntektsåret 2008 til bruk ved anvendelse av forskrift
18. august 1998 nr. 819 om skattemessig behandling av leie av flyttbar
produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen (Nr. 4) ... 174 Jan. 13. Ikrafttr. av forskrift 31. oktober 2008 nr. 1168 om klagenemnd for flypassasjerer (Nr. 37) ...180 Jan. 23. Endr. i instruks for behandling av dokumenter som trenger beskyttelse av andre grunner
enn nevnt i sikkerhetsloven med forskrifter (beskyttelsesinstruksen) (Nr. 50)... 186 Rettelser
Nr. 11/2005 s. 1835 (i forskrift 16. september 2005 nr. 1055 om læreplan i norsk og
samfunnskunnskap for voksne innvandrere)...199 Nr. 13/2008 s. 1774 (i forskrift 25. november 2008 nr. 1266 om endring i forskrift 16.
februar 2004 nr. 426 om nummerressurser for elektroniske kommunikasjonsnett og -
tjenester (nummerforskriften))...199 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ...4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 18. februar 2009 Nr. 1
9. jan. Lov nr. 1 2009
Lov om endringar i utlendingslovgivinga (reglar for EØS- og EFTA-borgarar o.a.)
Ot.prp.nr.72 (2007–2008), Innst.O.nr.33 (2008–2009) og Besl.O.nr.46 (2008–2009). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 15. og 18. desember 2008.
Fremja av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 9. januar 2009 kl. 14.05.
Endringar i følgjande lover:
1 Lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
2 Lov 30. juni 2006 nr. 37 om endringar i utlendingslova (tilvisingar til det departementet som har hovudansvaret for utlendingsforvaltninga, tilvisingar til Dublin-regelverket, gjennomføring av EU si grenseforordning m.m.).
3 Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjerast følgjande endringar:
Overskrifta i kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3 Opphold i forbindelse med arbeid og studier mv.
Kapittel 13 skal lyde:
Kapittel 13 Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) og Konvensjon om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen)
§ 109. Saklig virkeområde
Dette kapittelet regulerer retten til innreise og opphold i riket for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen.
Oppholdsrett etter dette kapittelet gir rett til å ta opphold og til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i hele riket med mindre det er fastsatt begrensninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av denne loven.
Oppholdsrett etter dette kapittelet er ikke til hinder for oppholdstillatelse for utlendinger som nevnt i første ledd etter lovens alminnelige bestemmelser.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittelet og om forholdet til lovens alminnelige bestemmelser, herunder for de tilfellene der en utlending som nevnt i første ledd, får oppholdstillatelse etter lovens alminnelige bestemmelser.
§ 110. Nærmere om hvem kapittelet gjelder for
Borgere av land som omfattes av EØS-avtalen, heretter omtalt som EØS-borgere, omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om at borgere av land som omfattes av EFTA-konvensjonen, men ikke EØS-avtalen, helt eller delvis skal omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet.
Familiemedlemmer til en EØS-borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet så lenge de følger eller gjenforenes med en EØS-borger. Familiemedlemmer til en norsk borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet dersom de følger eller gjenforenes med en norsk borger som returnerer til riket etter å ha utøvet retten til fri bevegelighet etter EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen i et annet EØS-land eller EFTA-land.
Med familiemedlem menes a) ektefelle,
b) samboer, dersom det foreligger en varig tilknytning til EØS-borgeren og denne tilknytningen kan dokumenteres,
c) slektning i direkte nedstigende linje fra en EØS-borger eller fra en utlending nevnt i bokstav a eller b, som er under 21 år eller som forsørges av EØS-borgeren, og
d) slektning i direkte oppstigende linje fra en EØS-borger eller fra en utlending nevnt i bokstav a eller b som forsørges av EØS-borgeren.
En utlending som faller utenfor bestemmelsene i første til tredje ledd, men som er arbeidstaker i et foretak etablert i et EØS-land, omfattes likevel av bestemmelsene i dette kapittelet så langt de passer i forhold til det oppdraget som skal utføres her i riket, når vedkommende
a) skal utføre arbeid etter reglene om fri bevegelighet for tjenester i EØS-avtalen, eller b) skal etablere seg etter reglene om fri etableringsrett i EØS-avtalen.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hvem som omfattes av annet ledd, at også andre familiemedlemmer enn utlendinger som nevnt i tredje ledd, helt eller delvis skal omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet og om kravet til varig tilknytning og dokumentasjon som nevnt i tredje ledd bokstav b. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hvem som omfattes av fjerde ledd.
§ 111. Oppholdsrett i inntil tre måneder
En EØS-borger som har gyldig identitetskort eller pass, har oppholdsrett i inntil tre måneder, forutsatt at vedkommende ikke blir en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger.
Første ledd gjelder tilsvarende for et familiemedlem som ikke er EØS-borger, så lenge familiemedlemmet følger eller gjenforenes med EØS-borgeren og har gyldig pass. Første ledd gjelder tilsvarende for utlendinger som nevnt i § 110 fjerde ledd og som har gyldig pass.
En utlending som nevnt i første ledd og som er arbeidssøkende, og dennes familiemedlemmer, har rett til opphold i inntil seks måneder og i særlige tilfeller også utover seks måneder.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om beregning av oppholdstid og om hva som ligger i begrepet urimelig byrde for offentlige velferdsordninger. Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om når det foreligger særlige tilfeller som nevnt i tredje ledd, om meldeplikt for arbeidssøkende, hvilken myndighet utlendingen skal melde seg for og hvordan melding skal skje.
§ 112. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for EØS-borgere
En EØS-borger har oppholdsrett utover tre måneder så lenge vedkommende a) er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende,
b) skal yte tjenester,
c) råder over tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv og eventuelle medfølgende familiemedlemmer og er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet, eller
d) er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon. Det er et vilkår at formålet med oppholdet hovedsakelig er utdanning, herunder yrkesrettet utdanning, at vedkommende er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet, og avgir en erklæring om at vedkommende har tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer.
En utlending som oppholder seg i riket etter første ledd bokstav a, men som opphører å være arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, bevarer likevel sin status som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende dersom vedkommende
a) er midlertidig arbeidsufør som følge av sykdom eller ulykke,
b) dokumenterer å være ufrivillig arbeidsløs etter å ha hatt lønnet arbeid i mer enn ett år, og har meldt seg som arbeidssøkende hos Arbeids- og velferdsetaten,
c) dokumenterer å være ufrivillig arbeidsløs etter utløpet av en tidsbegrenset arbeidskontrakt av mindre enn ett års varighet eller ufrivillig ha mistet sitt arbeid i løpet av de første tolv månedene, og har meldt seg som arbeidssøkende hos Arbeids- og velferdsetaten, eller
d) påbegynner en yrkesrettet utdanning. Med mindre vedkommende ufrivillig er arbeidsløs, bevares status som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende etter første ledd bokstav a bare så lenge den yrkesrettede utdanningen har sammenheng med vedkommendes tidligere arbeid.
I tilfeller som nevnt i annet ledd bokstav c, bortfaller status etter første ledd bokstav a etter seks måneder.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hva som skal anses som tilstrekkelige midler etter første ledd bokstav c, om godkjente utdanningsinstitusjoner og om krav til erklæringen nevnt i første ledd bokstav d.
§ 113. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for familiemedlemmer som er EØS-borgere
En EØS-borger som er familiemedlem og følger eller gjenforenes med en EØS-borger som har oppholdsrett etter
§ 112 første ledd bokstav a, b eller c, har rett til å oppholde seg i riket så lenge EØS-borgerens oppholdsrett består.
En EØS-borger som er ektefelle, samboer eller forsørget barn under 21 år og som følger eller gjenforenes med en EØS-borger med oppholdsrett etter § 112 første ledd bokstav d, har rett til å oppholde seg i riket så lenge EØS- borgerens oppholdsrett består.
Ved EØS-borgerens utreise fra riket eller død bevarer familiemedlemmer som er EØS-borgere oppholdsretten så lenge de selv oppfyller vilkårene i § 112 første ledd. Uansett bevarer EØS-borgerens barn og den personen som har foreldreansvaret, oppholdsretten så lenge barnet er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon.
Ved skilsmisse eller opphør av samboerskap bevarer familiemedlemmet til en EØS-borger oppholdsretten så lenge vedkommende selv oppfyller vilkårene i § 112 første ledd.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om en videre oppholdsrett for personer med foreldreansvar som nevnt i tredje ledd.
§ 114. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for familiemedlemmer og andre utlendinger som ikke er EØS-borgere Bestemmelsene i § 113 første og annet ledd gjelder tilsvarende for utlendinger som ikke er EØS-borgere, dersom de er familiemedlemmer til en EØS-borger med oppholdsrett etter § 112 første ledd bokstav a, b eller c, eller dersom de er ektefeller, samboere eller forsørget barn under 21 år som følger eller gjenforenes med en EØS-borger med oppholdsrett etter § 112 første ledd bokstav d.
En utlending som nevnt i § 110 fjerde ledd, har oppholdsrett i mer enn tre måneder så lenge dette skjer som ledd i utøvelsen av en tjeneste eller det er nødvendig for etableringen av en virksomhet i riket. Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift.
Ved EØS-borgerens død bevarer et familiemedlem som ikke er EØS-borger, oppholdsretten hvis vedkommende har hatt opphold i riket som familiemedlem i ett år før dødsfallet og oppfyller vilkårene i § 112 første ledd bokstav a, b eller c eller oppholder seg i riket som familiemedlem til en person som oppfyller vilkårene i § 112 første ledd bokstav a, b eller c. Ved en EØS-borgers utreise fra riket eller død bevarer uansett EØS-borgerens barn og den personen som har foreldreansvaret, oppholdsretten så lenge barnet er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon.
Ved skilsmisse eller opphør av samboerskap bevarer EØS-borgerens familiemedlemmer som ikke er EØS- borgere, oppholdsretten så lenge de selv oppfyller vilkårene i § 112 første ledd bokstav a, b eller c, eller er familiemedlem til en person som oppfyller vilkårene i § 112 første ledd bokstav a, b eller c, forutsatt at
a) ekteskapet på separasjonstidspunktet hadde vart i tre år og herunder ett år i riket,
b) foreldreansvaret til barn av EØS-borgeren ved avtale eller dom er overført til ektefellen som ikke er EØS- borger,
c) ektefellen som ikke er EØS-borger, eller eventuelle barn har vært utsatt for vold eller andre alvorlige overgrep i ekteskapet, eller
d) ektefellen som ikke er EØS-borger, ved avtale eller dom utøver samvær med barn i riket.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om en videre oppholdsrett for personer med foreldreansvar eller samværsrett som nevnt i tredje og fjerde ledd, og ved opphør av samboerskap etter fjerde ledd.
§ 115. Varig oppholdsrett for EØS-borgere
En EØS-borger som etter §§ 112 og 113 har hatt sammenhengende lovlig opphold i riket i fem år, får varig oppholdsrett. Midlertidig opphold utenfor riket er under visse omstendigheter tillatt uten at kravet til sammenhengende opphold berøres. Den varige oppholdsretten består uavhengig av om vilkårene for opphold i §§
112 og 113 er oppfylt. Den varige oppholdsretten bortfaller hvis innehaveren oppholder seg utenfor riket i mer enn to påfølgende år.
En EØS-borger som oppholder seg i riket etter § 112 første ledd bokstav a, får varig oppholdsrett selv om vedkommende ikke har hatt sammenhengende opphold i fem år hvis vedkommende
a) ved opphør av sin yrkesaktivitet går over på førtidspensjon eller har nådd den alderen som er fastsatt i lovgivningen for rett til alderspensjon, og har hatt sammenhengende opphold i riket i mer enn tre år og arbeid i riket i minst de tolv forutgående månedene,
b) har oppholdt seg sammenhengende i riket i mer enn to år og blir varig arbeidsufør, eller
c) etter å ha arbeidet og oppholdt seg i riket i tre sammenhengende år, arbeider i et annet EØS-land, men fortsatt oppholder seg i riket og vender tilbake til bostedet daglig eller minst en gang i uken.
Hvis uførheten etter annet ledd bokstav b skyldes arbeidsulykke eller yrkessykdom som helt eller delvis gir vedkommende rett til offentlige ytelser, stilles ingen krav til oppholdets varighet.
En EØS-borger som er familiemedlem og bor sammen med en person som nevnt i annet ledd, får varig oppholdsrett på det tidspunktet varig oppholdsrett etter annet ledd inntrer.
En EØS-borger som er familiemedlem og bor sammen med en EØS-borger med oppholdsrett etter § 112 første ledd bokstav a, får varig oppholdsrett ved EØS-borgerens død selv om avdøde ikke hadde varig oppholdsrett etter første eller annet ledd, hvis
a) avdøde hadde hatt opphold i riket i to sammenhengende år før dødsfallet, eller b) dødsfallet var forårsaket av en arbeidsulykke eller yrkessykdom.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hva som skal anses som sammenhengende lovlig opphold, om hva som ligger i midlertidig opphold utenfor riket, herunder om gyldige fraværsgrunner, om hva som ligger i vilkåret om å bo sammen og om bortfall av den varige oppholdsretten.
§ 116. Varig oppholdsrett for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere
Et familiemedlem som ikke er EØS-borger, og som etter § 114 første ledd har bodd sammen med en EØS-borger og har hatt sammenhengende lovlig opphold i riket i fem år, får varig oppholdsrett. Det samme gjelder et familiemedlem som ikke er EØS-borger og som etter § 114 tredje ledd første punktum eller fjerde ledd har hatt sammenhengende lovlig opphold i riket i fem år. Midlertidig opphold utenfor riket er under visse omstendigheter tillatt uten at kravet til sammenhengende opphold berøres. Den varige oppholdsretten består uavhengig av om vilkårene for opphold i § 114 er oppfylt. Den varige oppholdsretten bortfaller hvis innehaveren oppholder seg utenfor riket i mer enn to påfølgende år.
Varig oppholdsrett etter § 115 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende for familiemedlemmer som ikke er EØS- borgere.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hva som skal anses som sammenhengende lovlig opphold, om hva som ligger i midlertidig opphold utenfor riket, herunder om gyldige fraværsgrunner, om hva som ligger i vilkåret om å bo sammen og om bortfall av den varige oppholdsretten.
§ 117. Registreringsbevis for utlendinger med oppholdsrett etter §§ 112 eller 113
En EØS-borger som oppholder seg i riket etter §§ 112 eller 113 i mer enn tre måneder, skal registrere seg. Fristen for registrering er tre måneder fra innreisedatoen. Når EØS-borgeren framlegger dokumentasjon som nevnt i annet og tredje ledd, utstedes straks et registreringsbevis.
For registrering av en EØS-borger med oppholdsrett etter § 112 kan det i tillegg til gyldig identitetskort eller pass kreves framlagt
a) bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelse eller bevis for at utlendingen utøver selvstendig næringsvirksomhet eller bekreftelse på avtale om tjenesteytelse, jf. § 112 første ledd bokstav a og b,
b) sykeforsikring og dokumentasjon på at vedkommende har tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer, jf. § 112 første ledd bokstav c,
c) bekreftelse på at vedkommende er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon, sykeforsikring og erklæring om at vedkommende råder over tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer, jf. § 112 første ledd bokstav d.
For registrering av en EØS-borger som oppholder seg i riket som familiemedlem med oppholdsrett etter § 113, kan det i tillegg til gyldig identitetskort eller pass kreves framlagt
a) dokument som attesterer familieforholdet som er grunnlaget for oppholdsretten, b) registreringsbevis til EØS-borgeren som utlendingen følger eller gjenforenes med, og
c) dokumentasjon på forsørgelse i tilfeller hvor status som familiemedlem er betinget av at utlendingen forsørges, jf. § 110 tredje ledd bokstav c og d.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hvilken myndighet som registrerer og utsteder registreringsbevis og om å fastsette gebyr for utstedelsen. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om arbeidssøkerens plikt til å registrere seg når EØS-borgeren finner arbeid etter utløpet av fristen i første ledd.
§ 118. Oppholdskort for utlendinger med oppholdsrett etter § 114 som ikke er EØS-borgere
En utlending som oppholder seg i riket etter § 114 i mer enn tre måneder, plikter å anskaffe oppholdskort.
Søknadsfristen for oppholdskort er tre måneder fra innreisedatoen. Når utlendingen framlegger dokumentasjon som nevnt i annet ledd, utstedes straks et bevis for at søknad om oppholdskort er levert.
Ved søknad om oppholdskort for familiemedlemmer skal det framlegges a) gyldig pass,
b) dokument som attesterer familieforholdet som er grunnlaget for oppholdsretten, c) registreringsbevis til EØS-borgeren som utlendingen følger eller gjenforenes med,
d) dokumentasjon på forsørgelse i tilfeller hvor status som familiemedlem er betinget av at utlendingen forsørges, jf. § 110 tredje ledd bokstav c og d.
Ved søknad om oppholdskort for utlendinger som nevnt i § 110 fjerde ledd skal det framlegges a) gyldig pass og
b) dokumentasjon på at utlendingen skal utføre arbeid etter reglene om fri bevegelighet for tjenester i EØS- avtalen, eller skal etablere seg etter reglene om fri etableringsrett i EØS-avtalen.
Søknad om oppholdskort avgjøres innen seks måneder etter at søknaden er levert. Oppholdskortet er gyldig i fem år eller for EØS-borgerens oppholdsperiode hvis varigheten av denne antas å bli kortere enn fem år. Med mindre særlige grunner foreligger, opphører oppholdskortets gyldighet ved opphold utenfor riket i mer enn seks måneder per år.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hvilken myndighet som mottar søknad om og utsteder oppholdskort og om å fastsette gebyr for utstedelsen. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om dokumentasjon etter annet og tredje ledd, om varigheten av oppholdskortet og om gyldighet ved opphold utenfor riket etter fjerde ledd.
§ 119. Oppholdsbevis og oppholdskort for utlendinger med varig oppholdsrett etter §§ 115 og 116 En EØS-borger som oppholder seg i riket etter § 115, gis etter søknad varig oppholdsbevis.
En utlending som oppholder seg i riket etter § 116, gis etter søknad varig oppholdskort. Søknad om varig oppholdskort skal leveres før utløpet av gyldighetsperioden for oppholdskort utstedt etter § 118.
Utlendingsdirektoratet avgjør søknader om varig oppholdsbevis og varig oppholdskort etter denne bestemmelsen.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om hvilken myndighet som mottar søknad om og utsteder varig oppholdsbevis og varig oppholdskort og om fastsettelse av gebyr for utstedelsen. Kongen kan fastsette at politiet gis myndighet til å innvilge søknader etter denne bestemmelsen.
§ 120. Krav til vandel mv. Tilbakekall av oppholdsdokumenter
En utlending som ellers fyller vilkårene for oppholdsrett etter dette kapittelet, har ikke slik rett dersom det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til eller opphold i riket etter andre
bestemmelser i loven. Det samme gjelder dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning.
Registreringsbevis, oppholdskort, varig oppholdsbevis og varig oppholdskort kan tilbakekalles av grunner som nevnt i første ledd.
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om tilbakekall etter annet ledd.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift.
§ 121. Bortvisning
EØS-borgere og deres familiemedlemmer kan bortvises når
a) de ikke viser gyldig pass eller annet godkjent reisedokument eller visum når dette er nødvendig,
b) de reiser inn eller oppholder seg i riket uten rett til innreise, oppholdsrett eller varig oppholdsrett etter §§ 111, 112, 113, 114, 115 eller 116, og de heller ikke har rett til innreise eller oppholdstillatelse etter lovens alminnelige bestemmelser, eller
c) det foreligger forhold som gir grunnlag for utvisning.
Bortvisning etter første ledd bokstav a og c må skje ved innreise eller senest innen sju dager etter innreise.
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om bortvisning.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, herunder om at bortvisning etter første ledd bokstav a og c kan treffes av politiet.
§ 122. Utvisning av hensyn til offentlig orden og sikkerhet
En utlending med oppholdsrett etter §§ 111, 112, 113 eller 114 kan utvises når hensynet til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det. Det er et vilkår for utvisning at det hos utlendingen foreligger, eller må antas å foreligge, personlige forhold som innebærer en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om hva som er omfattet av offentlig orden og sikkerhet.
En utlending som kan utvises etter første ledd, kan likevel ikke utvises når utlendingen
a) har varig oppholdsrett etter §§ 115 eller 116 med mindre tungtveiende hensyn til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det,
b) er EØS-borger som har oppholdt seg ti år i riket, med mindre det er tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet, eller
c) er EØS-borger som er mindreårig, med mindre det er tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet.
Dette gjelder likevel ikke overfor mindreårige hvis utvisning av den mindreårige er nødvendig for å ivareta hensynet til barnets beste.
En utlending som har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse, kan utvises uavhengig av bestemmelsene i annet ledd.
Utvisning etter bestemmelsene i denne paragrafen besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket, vil utgjøre et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller familiemedlemmene. Ved vurderingen av om utvisning utgjør et uforholdsmessig tiltak, skal det blant annet legges vekt på varigheten av vedkommendes opphold i riket, alder, helsetilstand, familiesituasjon, økonomisk situasjon, sosial og kulturell integrering i riket og tilknytning til hjemlandet. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift.
§ 123. Utvisning av hensyn til folkehelsen
En utlending med oppholdsrett etter § 111 kan utvises når det er nødvendig av hensyn til folkehelsen og myndighetene har iverksatt beskyttelsestiltak i forhold til egne borgere.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift.
§ 124. Innreiseforbud og vedtaksmyndighet
Utvisning er til hinder for senere innreise. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men ikke for kortere tidsrom enn to år. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 122 første ledd.
Innreiseforbudet kan etter søknad oppheves dersom nye omstendigheter tilsier det. Dersom særskilte omstendigheter foreligger, kan den som er utvist, etter søknad få adgang til riket for kortvarig besøk selv om innreiseforbudet ikke oppheves, men som regel ikke før ett år er gått fra utreisen.
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om utvisning etter bestemmelsene i §§ 122 og 123, og avgjør også søknad om adgang til riket fra en utlending som er utvist.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift.
§ 125. Overgangsordninger for nye avtaleparter til EØS-avtalen
Ved utvidelse av EØS-avtalen til nye avtaleparter kan Kongen i forskrift fastsette overgangsordninger som avviker fra bestemmelsene i dette kapittelet.
Noverande §§ 124 og 125 blir §§ 126 og 127.
II
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) vert gjort følgjande endringar:
§ 37 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtalene mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge, Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en medlemsstat, gjelder reglene i § 37 e.
Ny § 58 b skal lyde:
§ 58 b. Midlertidig gjennomføring av bestemmelsene i direktiv 2004/38/EF
Kongen kan i forskrift innføre en ordning med registreringsplikt for EØS-borgere. Kravet om oppholdstillatelse for en EØS-borger etter dette kapitlet, jf. §§ 50, 51, 54 og 55 bortfaller hvis EØS-borgeren oppfyller registreringsplikten.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om at EØS-borgere og deres familiemedlemmer som kan dokumentere fem års sammenhengende lovlig opphold i riket, etter søknad kan gis varig oppholdsrett.
III
I lov 30. juni 2006 nr. 37 om endringar i utlendingslova vert endringa i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 37 femte ledd oppheva.
IV
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan fastsetje at dei enkelte føresegnene tek til å gjelde til ulik tid.
9. jan. Lov nr. 2 2009
Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven)
Ot.prp.nr.55 (2007–2008), Innst.O.nr.20 (2008–2009) og Besl.O.nr.14 (2008–2009). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 28. november og 4. desember 2008. Fremmet av Barne- og likestillingsdepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 30d og vedlegg XIX nr. 7g, nr. 2, nr. 3a, nr. 7d og nr. 7f (direktiv 2005/29/EF). Kunngjort 9. januar 2009 kl. 14.05.
Følgende lov oppheves:
Lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven).
Endringer i følgende lover:
1 Lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven).
2 Lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv.
3 Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven).
4 Lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting.
5 Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).
6 Lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven).
Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser
§ 1. Hva loven gjelder
Loven gjelder kontroll med markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår i forbrukerforhold og stiller krav til god forretningsskikk mellom næringsdrivende.
§ 2. God markedsføringsskikk mv.
Markedsføring må ikke stride mot god markedsføringsskikk. Ved vurderingen legges det vekt på om markedsføringen krenker allmenne etikk- og moraloppfatninger, eller om det tas i bruk støtende virkemidler.
Annonsør og den som utformer reklame, skal sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann.
Ved vurderingen av om første eller annet ledd er overtrådt, legges det vekt på om markedsføringen, på grunn av utforming, format, omfang eller andre virkemidler, fremstår som særlig påtrengende.
§ 3. Presentasjon og dokumentasjon av markedsføring
Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring.
Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.
§ 4. Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder for handlinger og vilkår som er rettet mot forbrukere eller næringsdrivende her i riket, med de begrensninger som følger av annen lovgivning.
Med unntak av kapittel 6 gjelder loven også for handlinger og vilkår som har virkning i utlandet, når de er ulovlige også etter lovgivningen i landet der de har virkning.
Kongen kan ved forskrift bestemme om og i hvilken utstrekning loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.
§ 5. Definisjoner
I denne lov menes med
a) forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet,
b) næringsdrivende: en fysisk eller juridisk person som utøver næringsvirksomhet, og enhver som handler i vedkommendes navn eller på vedkommendes vegne,
c) ytelse: vare, tjeneste, fast eiendom, rettigheter og forpliktelser,
d) handelspraksis: enhver handling, utelatelse, atferd eller framstilling, kommersiell kommunikasjon, herunder reklame og markedsføring, fra en næringsdrivendes side, som er direkte knyttet til å fremme salget av, selge eller levere en ytelse til forbrukerne,
e) garanti: enhver forpliktelse som den næringsdrivende har påtatt seg overfor forbrukeren i forbindelse med omsetning av varer, tjenester eller andre ytelser som gir forbrukeren rettigheter i tillegg til rettighetene forbrukeren ellers har.
Kapittel 2 Handelspraksis overfor forbrukere
§ 6. Urimelig handelspraksis
Urimelig handelspraksis er forbudt.
En handelspraksis er urimelig dersom den strider mot god forretningsskikk overfor forbrukere og er egnet til vesentlig å endre forbrukernes økonomiske atferd slik at de treffer beslutninger de ellers ikke ville ha truffet.
Dersom en handelspraksis er rettet til en bestemt forbrukergruppe, eller dersom bare en klart identifiserbar gruppe av forbrukere er særlig sårbare på grunn av psykisk eller fysisk svakhet, alder eller godtroenhet og den næringsdrivende burde ha forstått dette, vurderes praksisens urimelighet ut fra den aktuelle forbrukergruppens perspektiv. Beskyttelsen av sårbare grupper berører ikke vanlig og rettmessig praksis der det fremsettes overdrevne påstander som ikke er ment å tas bokstavelig.
En handelspraksis er alltid urimelig dersom den er villedende etter § 7 eller § 8, eller aggressiv etter § 9.
Departementet fastsetter i forskrift de formene for handelspraksis som under enhver omstendighet skal anses som urimelige.
§ 7. Villedende handlinger
En handelspraksis er villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til ett eller flere av følgende elementer:
a) ytelsens eksistens eller art,
b) ytelsens hovedegenskaper, for eksempel dens tilgjengelighet, fordeler eller risiko, ytelsens utførelse, mengde, sammensetning, spesifikasjoner, tilbehør, opprinnelse, hvordan eller når ytelsen produseres eller ytes, levering, bruk eller egnethet for et formål, resultater som kan forventes ved bruk, tester eller kontroll som er utført på ytelsen, eller ettersalgsservice og klagebehandling,
c) omfanget av den næringsdrivendes forpliktelser, motiver for handelspraksisen og salgsprosessens art, eventuell erklæring eller symbol i forbindelse med direkte eller indirekte sponsing eller godkjenning av den næringsdrivende eller ytelsen,
d) prisen på ytelsen eller hvordan prisen beregnes, eller eksistensen av en prisfordel, e) behovet for service, deler, utskifting eller reparasjoner,
f) den næringsdrivendes eller den næringsdrivendes agents art, egenskaper og rettigheter,
g) forbrukernes rettigheter, herunder rett til omlevering eller tilbakebetaling, eller risiko forbrukerne kan bli utsatt for,
h) den næringsdrivendes forpliktelse til å følge bransjenormer.
Praksisen anses likevel bare som villedende dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.
Det er også villedende dersom markedsføring av en ytelse, herunder sammenlignende reklame, forårsaker forveksling med en konkurrents ytelse eller varemerke, handelsnavn eller andre kjennetegn.
§ 8. Villedende utelatelser
En handelspraksis er villedende dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning eller presenterer opplysningene på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte.
Ved vurderingen av om opplysninger er utelatt, skal tas i betraktning plass- eller tidsmessige begrensninger ved mediet som brukes til å formidle handelspraksisen, og eventuelle tiltak fra den næringsdrivende for å gjøre opplysningene tilgjengelige for forbrukerne på annen måte.
Praksisen anses likevel bare som villedende dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.
Ved oppfordring til kjøp regnes følgende opplysninger som vesentlige hvis de ikke allerede fremgår av sammenhengen:
a) opplysninger om ytelsens hovedegenskaper, i relevant omfang for mediet og ytelsen,
b) opplysninger om den næringsdrivendes geografiske adresse og identitet og om relevant, geografisk adresse og identitet til den næringsdrivende som vedkommende opptrer på vegne av,
c) opplysninger om vilkår for betaling, levering, utførelse og klagebehandling, dersom disse avviker fra kravene til god forretningsskikk overfor forbrukere,
d) for ytelser og transaksjoner som omfattes av angrerett eller avbestillingsrett, opplysninger om at det foreligger en slik rett.
Det samme gjelder opplysninger om prisen inklusive avgifter, eller, hvis ytelsens art gjør at prisen ikke med rimelighet kan utregnes på forhånd, hvordan prisen beregnes. Der det er relevant, skal alle ytterligere omkostninger vedrørende frakt, levering eller porto oppgis. Hvis omkostningene ikke med rimelighet kan utregnes på forhånd, skal det opplyses om at det kan forekomme slike ytterligere omkostninger.
Med oppfordring til kjøp menes en kommersiell kommunikasjon som angir ytelsens egenskaper og pris på en egnet måte for den anvendte kommersielle kommunikasjonen og dermed setter forbrukerne i stand til å foreta et kjøp.
§ 9. Aggressiv handelspraksis
En handelspraksis er aggressiv dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, ved trakassering, tvang, herunder bruk av fysisk makt, eller utilbørlig påvirkning er egnet til vesentlig å begrense forbrukernes valgmuligheter eller atferd i forbindelse med en ytelse. Med utilbørlig påvirkning menes utnytting av en maktposisjon i forhold til forbrukere for å utøve press, også når det ikke trues med eller brukes fysisk makt, på en måte som vesentlig reduserer forbrukernes evne til å treffe en informert beslutning.
Ved vurderingen av om en handelspraksis er aggressiv, skal det tas hensyn til a) tidspunkt, sted, art og varighet,
b) bruk av truende eller utilbørlig språk eller atferd,
c) den næringsdrivendes utnytting av en konkret uheldig hendelse eller omstendighet som er så alvorlig at den kan nedsette forbrukerens dømmekraft, som den næringsdrivende er klar over, til å påvirke forbrukerens beslutning i forbindelse med produktet,
d) belastende eller uforholdsmessige hindringer som ikke følger av avtalen, som den næringsdrivende pålegger når forbrukerne ønsker å utøve rettigheter i henhold til avtalen, herunder rett til å heve en avtale eller bytte til en annen ytelse eller en annen næringsdrivende,
e) enhver trussel om handlinger som er ulovlige.
Praksisen anses likevel bare som aggressiv dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.
§ 10. Prismerking mv.
Den som i næringsvirksomhet selger varer, tjenester eller andre ytelser til forbrukere, skal så langt det er praktisk mulig informere om prisene, slik at de lett kan ses av kundene.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av plikten etter første ledd.
For å lette kundenes bedømmelse av priser og kvalitet på varer og tjenester kan departementet ved forskrift påby næringsdrivende å iverksette tiltak utover det som følger av påbudet i første ledd. Slik forskrift om informasjonstiltak kan blant annet
a) påby merking, oppslag eller annen underretning om pris, forretningsvilkår, kvalitet og andre egenskaper, b) gi påbud om sortering og bestemmelser om mål og vekt og opplysning om pris pr. enhet (jamførpris) for varer
som frambys for salg.
Kapittel 3 Særlige former for markedsføring mv.
§ 11. Krav om betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv.
I næringsvirksomhet er det forbudt
a) å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale,
b) å levere varer, tjenester eller andre ytelser med krav om betaling uten etter avtale.
Ved leveranse i strid med første ledd bokstav b er mottakeren ikke forpliktet til å betale, så framt ikke noe annet er bestemt ved lov.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til dokumentasjon og oppbevaring av dokumentasjon for inngåtte avtaler.
§ 12. Rett til å reservere seg mot markedsføring ved telefon eller adressert post
Forbrukere kan reservere seg mot markedsføring ved telefon eller adressert post ved å registrere navn, adresser og telefonnumre i det sentrale reservasjonsregisteret for direktemarkedsføring (Reservasjonsregisteret). Den som registrerer seg i Reservasjonsregisteret, kan angi at reservasjonen likevel ikke skal gjelde for markedsføring til inntekt for frivillige organisasjoner.
Næringsdrivende som markedsfører ved telefon eller adressert post, skal oppdatere sitt adresseregister mot Reservasjonsregisteret før første gangs henvendelse og før henvendelse den måned markedsføring utføres.
Både forbrukere og andre fysiske personer kan reservere seg direkte hos næringsdrivende.
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler for Reservasjonsregisteret.
§ 13. Virkninger av reservasjon
I næringsvirksomhet er det forbudt å rette markedsføring ved telefon eller adressert post til fysiske personer som har reservert seg mot dette i Reservasjonsregisteret eller hos den næringsdrivende.
Første ledd er ikke til hinder for at den som har reservert seg, utrykkelig kan anmode næringsdrivende eller organisasjoner om å bli kontaktet til tross for reservasjonen.
Reservasjon i Reservasjonsregisteret gjelder ikke markedsføring ved telefon eller adressert post i eksisterende kundeforhold der den næringsdrivende avtaleparten har mottatt kundens kontaktopplysninger i forbindelse med salg.
Markedsføringen kan i så fall bare gjelde den næringsdrivendes egne varer, tjenester eller andre ytelser tilsvarende dem som kundeforholdet bygger på. Når navn, adresse og telefonnummer samles inn, og eventuelt ved hver enkelt senere markedsføringshenvendelse, skal kunden enkelt og gebyrfritt gis anledning til å reservere seg mot slike henvendelser.
Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for frivillige organisasjoners innsamlingsaksjoner.
§ 14. Forbud mot telefonmarkedsføring på enkelte tidspunkter
I næringsvirksomhet er det forbudt å rette markedsføring ved telefon til forbrukere på lørdager, helgedager eller dager som i lov er likestilt med helgedager, og på virkedager før kl. 09.00 og etter kl. 21.00.
§ 15. Begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder
I næringsvirksomhet er det forbudt, uten mottakerens forutgående samtykke, å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post, telefaks eller automatisert oppringningssystem (talemaskin).
Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder likevel ikke for markedsføring der den fysiske personen kontaktes muntlig ved telefon.
Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder heller ikke markedsføring ved elektronisk post i eksisterende kundeforhold der den næringsdrivende avtaleparten har mottatt kundens elektroniske adresse i forbindelse med salg.
Markedsføringen kan bare gjelde den næringsdrivendes egne varer, tjenester eller andre ytelser tilsvarende dem som kundeforholdet bygger på. Når den elektroniske adressen samles inn, og eventuelt ved hver enkelt senere markedsføringshenvendelse, skal kunden enkelt og gebyrfritt gis anledning til å reservere seg mot slike henvendelser.
Med elektronisk post menes i denne bestemmelse enhver henvendelse i form av tekst, tale, lyd eller bilde som sendes via et elektronisk kommunikasjonsnett, og som kan lagres i nettet eller i mottakerens terminalutstyr inntil mottakeren henter den. Herunder omfattes tekst- og multimediemeldinger til mobiltelefon.
Ehandelslovens bestemmelser, herunder § 9 om elektronisk markedsføring, gjelder i tillegg til bestemmelsen her.
§ 16. Opplysningsplikt ved uanmodet markedsføring ved telefon eller adressert post
Næringsdrivende som driver uanmodet markedsføring ved telefon eller adressert post, skal opplyse hvem som har gitt personopplysningene som ligger til grunn for henvendelsen.
Ved uanmodet markedsføring ved telefon til forbrukere skal den næringsdrivende straks presentere seg og opplyse om at henvendelsen skjer i markedsføringshensikt. Den næringsdrivende skal informere om reservasjonsretten etter § 12. Det skal legges til rette for at mottakeren enkelt og gebyrfritt kan reservere seg hos den næringsdrivende.
§ 17. Levering av uadressert reklame og gratis aviser
I næringsvirksomhet er det forbudt å levere ut eller å gi en formidler i oppdrag å levere ut uadressert reklame eller gratis aviser til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette. En formidler er likevel ikke ansvarlig for leveringen hvis formidleren har fått opplyst, og har grunn til å anta, at det som leveres ut, ikke er reklame eller gratisavis.
Innstikk i aviser og andre trykksaker, som er omfattet av redaktøransvaret, anses ikke som uadressert reklame eller gratisavis etter denne bestemmelsen.
§ 18. Bruk av utlodninger, konkurranser, samlemerker mv. ved markedsføring til forbrukere
Det er forbudt i næringsvirksomhet å søke å fremme omsetningen av ytelser ved å iverksette utlodninger, konkurranser eller lignende for forbrukerne dersom deltakelse forutsetter kjøp eller motytelse. Forbudet gjelder ikke fordeling av premier for oppgaveløsninger eller iverksetting av konkurranser i mediene.
Det er videre forbudt å søke å fremme omsetningen av ytelser til forbrukerne ved å tilby samlemerker dersom forbrukerne må kjøpe en ytelse for å motta merkene. Dette gjelder ikke dersom merkene gir rett til mer av samme ytelse fra samme næringsdrivende. Som samlemerke regnes merke, kupong eller tilsvarende som først når flere merker er samlet, gir rett til andre ytelser enn penger. Merker som i seg selv kan innløses i en ytelse, anses også som samlemerker dersom ytelsen blir mer attraktiv hvis forbrukerne har samlet flere merker. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om samlemerker.
Næringsdrivende som i markedsføring tilbyr forbrukerne en tilleggsfordel eller en mulighet for å oppnå en slik fordel, eksempelvis i form av rabatter, gaver, deltakelse i konkurranser eller spill, skal sikre at vilkårene for å benytte seg av tilbudet er klare og lett tilgjengelige for forbrukerne.
Kapittel 4 Særlig om beskyttelse av barn
§ 19. Alminnelig bestemmelse
Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet.
Ved vurderingen av om en handelspraksis er i strid med bestemmelser i eller i medhold av denne lov, skal det tas hensyn til alder, utvikling og andre forhold som gjør barn spesielt sårbare.
§ 20. Urimelig handelspraksis overfor barn
Ved vurderingen av om en handelspraksis er urimelig etter § 6 skal det legges vekt på om handelspraksisen er særskilt rettet mot barn. Selv om handelspraksisen ikke er særskilt rettet mot barn, skal det legges vekt på om den, på grunn av art eller produkt, er egnet til å påvirke barn, og om den næringsdrivende kan forventes å forutse barns særlige sårbarhet for praksisen.
Det er forbudt å ta med i reklame direkte oppfordringer til barn om å kjøpe annonserte produkter eller overtale foreldrene eller andre voksne til å kjøpe de annonserte produktene til dem.
§ 21. Særlig om god markedsføringsskikk overfor barn
Når markedsføring overfor barn vurderes etter § 2, skal det blant annet legges vekt på om markedsføringen a) oppfordrer til lovbrudd, farlig atferd eller brudd med vanlige sikkerhetsnormer,
b) spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit,
c) bruker skremmende virkemidler eller er egnet til å skape frykt eller angst, eller d) bruker aggressive virkemidler som vold, seksualitet eller rusmidler.
Kapittel 5 Kontroll med avtalevilkår mv.
§ 22. Urimelige avtalevilkår
Vilkår som nyttes eller tilsiktes nyttet i næringsvirksomhet overfor forbrukere kan forbys når de finnes urimelige overfor forbrukerne, og det finnes at forbud tilsies av allmenne hensyn. Tilsvarende gjelder for vilkår overfor sammenslutninger som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, forutsatt at avtalen skal tjene medlemmenes personlige formål.
Ved rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold.
Første og annet ledd gjelder ikke for innholdet i prisvilkår og i lønns- og arbeidsvilkår i tjeneste hos andre.
Kongen kan gi nærmere regler om at første og annet ledd heller ikke skal gjelde for andre spesielle kontraktsforhold.
§ 23. Krav til garantivilkår i forbrukerforhold
Ytes det garanti, skal det på en tydelig og lettfattelig måte opplyses om følgende i garantivilkårene:
a) garantiens innhold, herunder eventuelle begrensninger og særlige betingelser,
b) at forbrukerens rettigheter etter aktuell og nærmere angitt lovgivning kommer i tillegg til garantien, og at disse rettighetene ikke berøres av garantien,
c) hva som er nødvendig for å benytte garantien, herunder garantiens varighet og geografiske virkeområde samt garantigiverens navn og adresse,
d) lengstefristen for reklamasjon etter aktuell og nærmere angitt lovgivning, dersom den er lengre enn garantitiden,
e) at det uansett kan reklameres på ytelsen i sin helhet etter aktuell og nærmere angitt lovgivning, dersom garantien er begrenset, for eksempel ved at garantien kun gjelder en del av ytelsen eller bare deler av utbedringskostnadene dekkes av garantien.
Der markedsføringen forut for avtaleinngåelsen er rettet til norske forbrukere, skal garantivilkårene være utformet på norsk.
Før avtaleinngåelsen skal garantigiveren opplyse forbrukeren om garantien og at forbrukeren har rett til å få garantivilkårene utlevert. Når forbrukeren ber om det, skal han eller hun motta garantivilkårene lesbart og lagret på papir eller et annet varig medium som forbrukeren råder over.
§ 24. Avgrensning mot konkurranseloven
Konkurranseloven § 10 gjelder ikke ved bruk av kontraktsvilkår som er fremforhandlet i samarbeid med Forbrukerombudet.
Kapittel 6 Beskyttelse av næringsdrivendes interesser
§ 25. God forretningsskikk
I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom.
§ 26. Villedende forretningsmetoder
I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende uriktig eller av annen grunn villedende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser. Med fremstilling menes i dette kapittel enhver form for meddelelse eller utsagn i tale, skrift eller på annen måte, således også betegnelser, bilder, demonstrasjoner, emballasjens form, størrelse eller utstyr og lignende.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om sammenlignende reklame.
§ 27. Utilstrekkelig veiledning mv.
I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser, når fremstillingen ikke gir forsvarlig eller tilstrekkelig veiledning eller trekker inn uvedkommende forhold, og derfor må anses urimelig.
§ 28. Bedriftshemmeligheter
Den som har fått kunnskap om eller rådighet over en bedriftshemmelighet i anledning av et tjeneste-, tillitsvervs- eller forretningsforhold, må ikke rettsstridig utnytte hemmeligheten i næringsvirksomhet.
Det samme gjelder den som har oppnådd kunnskap om eller rådighet over en bedriftshemmelighet gjennom noens brudd på taushetsplikt eller gjennom noens rettsstridige handling ellers.
§ 29. Tekniske hjelpemidler
Den som er blitt betrodd tekniske tegninger, beskrivelser, oppskrifter, modeller eller lignende tekniske hjelpemidler i anledning av et tjeneste-, tillitsvervs- eller forretningsforhold, må ikke rettsstridig utnytte dem i næringsvirksomhet.
Det samme gjelder den som har oppnådd rådighet over tekniske tegninger, beskrivelser, oppskrifter, modeller og lignende tekniske hjelpemidler gjennom noens rettsstridige handling.
§ 30. Etterligning av annens produkt
I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende etterlignede kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frambringelser på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling.
§ 31. Uriktige geografiske betegnelser for vin og brennevin
I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende geografiske vin- eller brennevinsbetegnelser for vin og brennevin som ikke har den geografiske opprinnelsen som betegnelsen utpeker. Dette gjelder selv om den faktiske opprinnelsen også er angitt, eller den geografiske betegnelsen er oversatt eller følges av uttrykk som «slag», «type», «imitasjon»
e.l.
Kapittel 7 Håndheving
§ 32. Forvaltning, organisasjon mv.
Forbrukerombudet og Markedsrådet skal føre kontroll med at bestemmelsene i denne lov, med unntak av kapittel 6, overholdes.
Forbrukerombudet åremålbeskikkes av Kongen i statsråd.
Markedsrådet skal bestå av leder, nestleder og syv medlemmer, alle med personlige varamedlemmer, som oppnevnes av Kongen. Funksjonstiden for medlemmene er fire år. Markedsrådet er vedtaksført når lederen eller nestlederen og minst fire andre medlemmer eller varamedlemmer er til stede. Vedtak treffes ved alminnelig flertall.
Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om Forbrukerombudets og Markedsrådets organisasjon og virksomhet.
Dersom en næringsvirksomhet som faller inn under denne loven også går inn under regulerings- eller kontrollbestemmelser i andre lover, kan Kongen gi nærmere regler om den innbyrdes avgrensningen av de forskjellige myndigheters virkeområde og om samarbeidet mellom dem.
§ 33. Opplysningsplikt
Enhver plikter å gi Markedsrådet eller Forbrukerombudet de opplysninger disse myndigheter krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, herunder opplysninger som er nødvendige for å vurdere om en handelspraksis er urimelig. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist.
Markedsrådet og Forbrukerombudet kan foreta slik gransking og besiktigelse, herunder kreve utlevert dokumenter, gjenstander, vareprøver eller annet, som de finner påkrevet for å utføre sine gjøremål etter loven. Om nødvendig kan det anmodes om bistand fra politiet.
§ 34. Forbrukerombudets tilsynsområde
Forbrukerombudet skal føre tilsyn med at bestemmelser i denne lovens kapittel 1 til 5, eller bestemmelser gitt i medhold av denne loven, overholdes. Forbrukerombudet skal videre føre slikt tilsyn som Forbrukerombudet er tillagt etter annet regelverk.
Forbrukerombudet fører tilsyn etter ovennevnte bestemmelser ut fra hensynet til forbrukerne. Tilsynet etter § 2 annet ledd skjer likevel ut fra hensynet til likestilling mellom kjønnene, særlig med vekt på hvordan kvinner fremstilles. Tilsynet etter § 10 med forskrifter skjer ut fra hensynet til at forbrukerne skal kunne orientere seg i markedet og enkelt sammenligne priser.
