Vi viser til den utsendte høringen, og vil med dette gi en høringsuttalelse fra ZERO.

0301 OSLO

ZEROs høringsuttalelse:

Tilleggshøring om forslag til endring i kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordningen

Vi viser til den utsendte høringen, og vil med dette gi en høringsuttalelse fra ZERO.

1. ZEROs forståelse av høringsforslaget

Vi forstår høringen dithen at forslagene har konsekvenser ikke bare for plusskundeordningen, men også for retten til å få elsertifikater. Høringen omtaler dermed begge forhold, da vi mener det er umulig ikke å betrakte dette i sammenheng.

Vi forstår i utgangspunktet høringsteksten slik at NVE ønsker at solcelleanlegg på bygg må velge mellom å bli målt og avregnet i felles målepunkt(i praksis å være plusskunde), eller måle hele produksjonen og få elsertifikaterfor denne. Det gir to alternativer fra NVE:

ALT 1. Måle netto produksjon og få elsertifikater for all produksjon. Kunden må levere all strøm ut på nettet, kjøpe den tilbake med nettleie, og evt. påslag og avgifter. I tillegg må man betale andre tariffledd for netto produksjon.

ELLER

ALT 2. Å kun bli målt og avregnet i felles målepunkt, slik at man ikke betaler nettleie og forbruksavgift (+ evt. påslag) for strøm man produserer og konsumerer selv innenfor målepunktet. Man får ikke elsertifikater for netto produksjon, men kan i teorien få

elsertifikater for den strømmen man leverer ut på nett og ikke konsumerer direkte. Kunden betaler ikke andre tariffledd for egenprodusert strøm som konsumeres.

Denne forståelsen av høringen er basert på samtale med NVE, samt følgende innhold i høringen (vår utheving):

"Tilleggshøringen sendes ut fordi NVE ser behov for to mindre endringer for å gjøre det klart at fordelene ved å være plusskunde forutsetter at plusskunden kun måles og avregnes i felles målepunktfor innmating og uttak. Dersom en plusskunde skulle ønske egen måler på netto

produksjon¹skal denne målingen benyttes i avregningen og plusskunden skal betale andre tariffledd for innmating som ordinære innmatingskunder"

og

«Endringene foreslått i denne tilleggshøringen innebærer at plusskunden selv kan velge åkun bli målt og avregnet i felles målepunkt eller om innmatingen skal måles og avregnes for seg. Endringen innebærer at dersom plusskunden ønsker å måle og avregne innmating av produksjon referert netto produksjon så frasier kunden seg retten til å få målt og avregnet innmating og uttak fellesog kunden får heller ikke fritak fra andre tariffledd for innmating».

og

"Dersom plusskunden ønsker elsertifikater for netto produksjon kan plusskunden velge å måle og avregne innmatingen referert netto produksjon. Plusskunden frasier seg da retten til å få målt og avregnet innmating og uttak fellesog også retten til å ikke bli tariffert andre tariffledd.

og

"NVE viser for øvrig til kommende endringer i forskrift om elsertifikater som innebærer at elsertifikatberettigede plusskunder som velger å kun bli målt og avregnet i felles målepunkt får utstedt elsertifikater på grunnlag av disse måleverdiene".

Det er vanskelig å forstå dette på annen måte enn at en byggeier med solceller må velge, enten sertifikater og måling av netto produksjon, eller å kun bli målt og avregnet i felles målepunkt. Med andre ord: Selv om strømmen aldri er ute på nettet, må netttariff og elavgift betales for forbruk av egenprodusert strøm hvis man vil ha elsertifikater.

Etter ytterligere dialog med NVE og Solenergiforeningen oppfatter vi nå at NVE ønsker innspill på et tredje alternativ:

ALT3. Man kan velge kun bli målt og avregnet i felles målepunkt som i alternativ 2, men måler også netto produksjon og få sertifikater for denne. Imidlertid må man da betale andre tariffledd basert på netto produksjon, ikke innmatet produksjon. Med andre ord:

Plusskunder skal ikke betale nettleie og evt. avgift for egenprodusert strøm som brukes i bygget, ogfår elsertifikater for hele produksjonen.

Ut fra innledningen til tilleggshøringen forstår vi det slik at NVE nå etterstreber å inkludere borettslag i plusskundeordningen, noe som i praksis vil være mulig i henhold til det opprinnelige

høringsforslaget. Det er bra at NVE innser behovet for å la også boligsameier få delta i

1Netto produksjon er her definert av NVE som "brutto produksjon i et kraftverk, referert til generatorklemme eller tilsvarende, minus forbruk i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, tap i hovedtransformatoren relatert til produksjonen i kraftverket og energi fra eventuell hjelpegenerator"

plusskundeordningen, dog har vi liten forståelse for at dette først kan la seg gjennomføre om flere år.

Det vil både være urettferdig og det vil kunne undergrave plusskundeordningens legitimitet dersom enkelte boligtyper er utelukket, og det har vist seg å kunne være tidkrevende å få på plass en plusskundeordning og endringer i denne. NVEs historikk på området viser at det svært lang tid å få på plass nyordning. Det bør derfor opprettes en grei midlertidig ordning, framfor å vente på en ordningsom kanskje kan komme i 2017.

Uten at det er NVEs ansvar vil vi også påpeke at det er betenkelig at den forventede høringen fra Olje-og energidepartementet om endringer i forskrift om elsertifikater ikke har kommet samtidig, da det nå er vanskelig å se helheten.

2. Oppsummering av ZEROs innspill

ZEROS hovedpoeng

Plusskunder må kunne motta el-sertifikater for hele sin produksjon og samtidig ta del i forenklingen og tarifferingsstrukturen som plusskunde-statusen gir. Dette er i tråd med intensjonene i sertifikatordningen og det tydelige politiske signalet om fair konkurranse mellom norske og svenske aktører, og hovedmålet med sertifikatene om at de skal

"fremme utbygging av fornybar energi".

o Alle plusskunder må være fritatt for nettleie og el-avgifter for eget forbruk av

strømproduksjonen –også selv om plusskunden skulle være mottaker av elsertifikat.

Retten til elsertifikater kan ikke knyttes til om strømmen selges til nettet, eller konsumeres direkte, ei heller knyttes til kravom nettleie for strøm som ikke har vært ute på nettet.

Det bør ikke innkreves andre tariffledd for strøm fra plusskunder, uansett om de mottar elsertifikat eller ikke, ettersom de gjennom forbruk allerede har betalt for kostnader ved nettbruk.

o Subsidiært mener ZERO at andre tariffledd kun kan innkreves for strøm som faktisk mates på nett slik det gjøres for den ordinære innmatingstariffen, og at modellen for beregning av andre tariffledd må justeres slik at den ikke diskriminerer solceller.

Fornybar elektrisitetsproduksjon i tilknytning til bygg er en viktig brikke for å nå våre langsiktige klimamål. Vedtatt politikk understøtter dette. NVEs forslag vil derimot

begrense utbygging av solstrøm i Norge, og skaper stor usikkerhet om norske rammevilkår.

o NVEs forslag slik beskreveti høringen betyr at de som vil ha elsertifikater for strømproduksjonen må selge all strømmen, for deretter å kjøpe den tilbake, med nettleie og evt. påslag. Plusskunder kan eventueltfå elsertifikater for

overskuddsstrøm som mates på nett, slik beskreveti ALT.2. Dette vil i kun gjelde for mindre andel av produksjonen, og i praksis også forhindres av gebyrstrukturen, se vårt regneeksempel under. Begge alternativer vil gjøre sertifikatene økonomisk uinteressante for størstedelen av plusskundene og det vil dermed begrense den kompetanse-og kostnadsutviklingen som trengs for å få fart på utbredelsen av

solcelleteknologien i Norge. Det skaper i tillegg stor usikkerhet om framtidige rammevilkår for solenergi i Norge, noe som vil påvirke risikovurderingen ved investeringsbeslutning.

Regneeksempel: Vil byggsom kun avregnes og måles i felles målepunkt (ALT 2) be om elsertifikat for overskuddsstrøm som leveres til nettet?

Den delen av strømmen som blir matet ut på nettetkan få sertifikater. Dette vil imidlertid utgjøre en beskjeden andel av produksjonen, siden solcelleanlegget oftest vil dimensjoneres i forhold til

forbruket på bygget. Siden NVE har innført en høy avgift for å godkjenne anlegg for elsertifikater (15 000 eller 30 000 kr) vil avgiften antagelig i de fleste tilfeller holde den innmatede produksjonen utenfor elsertifikatene også.

Eksempel: Et stort anlegg på 100 kW vil årlig på Østlandet produsere ca. 90 000 kWh/år. Dersom bygget mater 20 % av produksjonen på nett utgjør dette 18 000 kWh/år. Med dagens sertifikatpris vil dette utgjøre inntekt på ca ca. 2900 kr/år, minus omsetningskostnader. Det vil med andre ord gå seks år, dvs nesten halve perioden med sertifikatstøtte, før avgiftskostnaden ved å få sertifikater alene er dekket av sertifikatinntekter. At byggeiere ber om sertifikater for den delen av strøm som leveres på nett er derfor lite sannsynlig.

Andre viktige momenter

Plusskundeordningen er ikke en subsidieordning, men en rettighetsbasert mulighet for å levere strøm ut på nettet fra bygninger. Det er ikke et fritak eller en subsidie ikke å betale for en tjeneste som man ikke bruker.

For å få flere bygg med solceller trengs en enkel, ubyråkratisk ordning som

plusskundeordningen er tenkt å være, og i tilleggen form for økonomisk investeringsstøtte.

Vi trenger begge deler for å sørge for atkostnadene på sikt vil gå ned, og at solceller og andre teknologier etter hvertkan stå på egne bein.

Solenergi på større bygg har i dag kun elsertifikater som mulig støtteordning. Husholdninger i boligkan per i dag motta Enovastøtte ogbli plusskunder (utfra gjeldende høringsforslag).

Det burde ikke være noen prinsipiell forskjell mellom en mottaker av Enovastøtte og elsertifikat –altså bør begge kunne bli plusskunder. Derimot kan en aktør ikke motta begge former for støtte.

NVEs forslag innebærer en endring av reglene for hvem som skal få elsertifikater. Samtidig vil den nye innretningen bety en ulik praksismellom Norge og Sverige. Reglene for hvem som skal få sertifikater bør av prinsipp være mest muliglik i Norge og Sverige. Det er viktig for støttesystemets legitimitet at det oppfattes rettferdig av alle som betaler for el-sertifikatene.

I Sverige kombinerer i dag solcelleeiere sertifikater med andre støtteordninger, og man har der funnet måletekniske løsninger. Vi i ZERO kan ikke se noen grunn til at man skal forhindre denne kombinasjonen i Norge.

NVE har brukt lang tid på å få etablertvelfungerende regler for solstrømproduksjon på bygg.

Med tilleggshøringen skapes betydelig ytterligere usikkerhet. Det er svært uheldig, og fører til at anlegg blir satt på vent.

3. Fornybar elektrisitetsproduksjon på og ved bygg – en viktig brikke blant klimaløsningene

Å erstatte fossile energikilder med fornybare er det viktigste vi kan gjøre for å få ned

klimagassutslippene og etablere nullutslippssamfunnet. Per i dag er om lag 50 % av energibruken i Norge fossil. Skal vi oppnå nullutslippssamfunnet trengs elektrifisering av biler, lastebiler og båter, fossil oppvarming skal fases ut og ny kraftkrevende næringer vil etableres. På kort og lang sikt må vi produsere mer fornybar energi skal vi kunne kutte utslippene. Fornybar elektrisitetsproduksjon på eller i tilknytning til bygg vil være en av mange viktige brikker på veien til nullutslippssamfunnet. Det vil bedre grunnlaget for fornybarutbygging på sikt at vi snarest kommer i gang med solstrøm i Norge.

Videre er solceller og annen fornybar energiproduksjon i tilknytning til bygg dessuten en teknologi som gjør det mulig for vanlige folk og mindre næringsaktører å ta i bruk klimaløsningene.

For at kostnadene på sikt skal gå ned trengs en støtteordning og det trengs praktisk tilrettelegging for at nye produsenter av kraft kan levere og selge overskuddsenergi inn på kraftnettet, slik

plusskundeordningen er ment å fungere.

Elsertifikatordningen er laget for å fremme og subsidiere utbygging av fornybar kraft, til sammen skal Norge finansiere 13,2 TWh fram mot 2020, mens Sverige skal finansiere om lag tilsvarende utbygging. I lov om elsertifikaters formålsparagraf står det "Lovens formål er å bidra til økt

produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder". §§ 6 og 7 presiserer at solenergi er blant de energikilder som kan få sertifikater.

Avtaleverket med Sverige, Stortingsbehandlingen samt lov om elsertifikater presiserer at formålet med elsertifikatene er å fremme utbygging av fornybar kraft. Det er ingen holdepunkter i disse rettskildene for at fornybar kraft som brukes på visse måter, eller ikke mates ut på nett skal unntas for støtte.

I Klimaforliket (2012) ble det vedtatt at byggteknisk forskrift fra 2020 skal ha krav om «nesten-null- energi-nivå». Dette reflekterer formuleringer i revidert bygningsenergidirektiv. Det er foreløpig ikke definert konkret hva dette innebærer, men det er åpenbart at energiproduksjon lokalt på/ved bygg vil inngå som en mulig måte å tilfredsstille forskriftskravene. For å komme hit trengs en utvikling i kompetanse og effektivitet hos norske montører, noe som igjen vil føre til tiltrengte

kostnadsreduksjoner.

I behandlingen av Stortingsmeldingen om bygningspolitikk ( Meld. St. 28 (2011–2012) klargjorde flertallet under komitebehandlingen at det skulle legges til rette for "utvikling og gjennomføring av løysingar som gjer det mogleg for hus å bli strømleverandørar.", og ba om at det ble vurdert

ytterlegare forenklingar i sakshandsaminga, dersom det skulle vise seg at regelverket ikkje fungerer tilfredsstillande". Stortingets flertall ba altså NVE legge til rette for utbygging av solkraft på bygg, og legge til rette for plusshus.

I det opprinnelige høringsforslaget til ny plusskundeordning fra juni 2014 framgår det tydelig at intensjonen til plusskundeordningen er å omfatte yrkesbygg, små næringsbygg og industribygg, i tillegg til husholdningene:

«NVE ser at det vil bli mer vanlig at bolighus, industribygninger o.l. ønsker å produsere sin egen elektrisitet og at kundene i perioder vil ha overskudd av elektrisitet som kunden ønsker å få betalt for.

NVE har derfor gjennomgått regelverket for avregning og tariffering, og foreslår endringer i

forskriftenesom skal være med på å gjøre det enklere for sluttbrukere som ønsker å produsere egen elektrisitet.» og «NVE har valgt å utforme definisjonen av plusskunder slik at den er enkel åhåndheve og at ordningen kan omfattebåde privathusholdninger og næringskunder.»

Yrkesbygg med sine store utvendige arealer og aktivitet på dagtid er svært egnet for

solstrømproduksjon. Med forventet stor utbredelse av elbiler vil det dessuten bli nærliggende at langt flere lader bilene sine mens de er på arbeid. Et slikt bruksmønster vil gå godt i hop med solstrømproduksjon på dagtid på arbeidsplasser.

Som vi i ZERO uttrykte i vårt høringsforslag til «hovedhøringen» mener vi effektgrensen i den nye definisjonen av plusskunde er satt unødvendig lavt: «Sluttbruker med forbruk og produksjon bak tilknytningspunkt, hvor innmatet produksjon i tilknytningspunktet ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW (...)». På grunn av den varierende aktiviteten i et typisk næringsbyggmed helgestengt, mener vi at en så lav grense i kan føre til suboptimal utnyttelse av arealer og monteringskostnader, og vårt syn er fortsatt at denne grensen heller burde vært satt til 1 MW. Våre anslagtyder like fullt på at det å ikke kunne få sertifikater for hele sin produksjon samtidig som man er plusskunde vil være en større begrensning på utviklingen av solceller i Norge de nærmeste årene enn denne grensen.

4. Forslaget bryter med intensjoner fra politiske vedtak.

ZERO mener at forslagetbryter med intensjonene i norsk klimapolitikk beskrevet over, ettersom bygg med potensiale for større solcelleanlegg enn 15 kW(pt grensen for hvem som kan motta

Enovatilskuddet) i praksis ikke vil kunne motta noen form for økonomisk støtte.

Videre er NVEs forslagi strid med flertallsmerknadene i innstillingen fra kommunal- og

forvaltningskomiteen om Stortingsmeldingen "Gode bygg for eit betre samfunn". Flertallet her ber blant annet om at det "det legges til rette for kraftproduksjon på bygg". NVEs forslag vil gjøre slik kraftproduksjon på store bygg langt vanskeligere å realisere, og i realiteten sørge for at større solcelleanlegg på bygg står uten støtteordning. Videre vil forslaget heller ikke understøtte intensjonen med Klimaforlikets vedtak om nesten-null-energibygg som forskriftsnivå i 2020.

5. Forslaget innebærer forskjellsbehandling av norske og svenske aktører, og bryter med prinsippene og intensjonene med elsertifikatene

NVE legger opp til en betydelig forskjellbehandling mellom aktører i Norge og Sverige. Der et solenergianlegg vil få elsertifikater i Sverige for hele produksjonen, vil et identisk anlegg bli nektet sertifikater i Norge for den andelen av produksjonen man konsumerer selv (i praksis for tilnærmet all produksjon). Dette er etter ZEROs skjønn i strid med ett av grunnprinsippene i sertifikatavtalen med

den svenske regjeringen, der det pekes på at "vilkårene for aktører som ønsker å etablere ny

elsertifikatberettiget produksjon ikke skal diskriminere på grunnlag av nasjonalitet". Lovforslagetvil gjøre det lett for svenske aktører å få elsertifikater for solenergi, og tilnærmet umulig for norske.

Norske strømkunder vil altså gjennom elsertifikater betale for svensk, men ikke norsk solenergi.

Elsertifikatordningen er ment å være kostnadseffektiv. Vi vil påpeke at det ikke bør være spesielt kostnadseffektivt at regulering sørger for at sol bygges ut i Sverige framfor Norge. Sverige har per i dag 1906 solcelleanlegg som tar del i elsertifikatordningen, i følge Solenergiforeningen.

ZERO finner ingen henvisninger til at retten til å motta elsertifikater skal begrenses av hvordan strømmen konsumeres, hverken i lov, forskrift eller i den felles avtalen mellom Norge og Sverige. I praksis å nekte plusskunder elsertifikat må dermed være i strid med elsertifikatordningen.

6. Plusskundeordningen er ikke en subsidieordning og plusskunder bør motta elsertifikat for hele sin produksjon

Plusskundeordningen er en rettighetsbasert mulighet for å levere strøm ut på nettet i de tilfeller dette ikke er primærvirksomhet og man ikke bør regnes som et kraftverk. Plusskundeordningen legger opp til et fritak for nettleie og elavgifter for eget forbruk –forbruk som aldri er ute på nettet.

Et fritak for nettleie er derfor et fritak for å betale for en tjeneste plusskunden ikke bruker –dette er ikke en subsidie. Elavgiften differensieres allerede i dag ut fra samfunnsmessige hensyn –uten at for eksempel industri med lav sats på elavgift anses å være subsidierte.

Plusskundeordningen er altså ikke en støtteordning. Derimot er elsertifikatordningen en ordning for å støtte ny fornybar strømproduksjon fordi samfunnet trenger dette. Den er utformet

teknologinøytralt. ZERO vil understreke at en implementering av at solcelleproduksjon kan få elsertifikater må bygge på, ikke undergrave, plusskundeordningen.

I Norge har reglene vært praktisert slik at direkte statlig investeringsstøtte ekskluderer fra sertifikater, men utbygger har hatt et valg, enten Enovastøtte eller sertifikat. I praksis har også Enovastøtten til store prosjekter vært beregnet slik at støtte (inntekt) fra andre parter ville redusert Enovastøttebeløpet tilsvarende. Andre former for indirekte støtte, som endrede og bedre

avskrivningsregler for noen teknologier, slik det ble gjort for vindkraft i Norge, har vært akseptert. Vi har sett en tilsvarende praksis i Sverige. Dette er i tråd med hvordan forholdet til andre subsidier er beskrevet i avtalen om elsertifikater mellom Norge og Sverige (se artikkel 5 i avtalen).

Elsertifikatloven peker på at dobbel støtte bør unngås. Norge har innført direkte statlig støtte til mindre solenergianlegg - Enovatilskuddet. I praksis er denne støtten begrenset til anlegg på inntil 15 kW. Så lenge en plusskunde velger mellom elsertifikat og Enovatilskuddet må dette innebære at kravet til ikke å ikke gi sertifikater til anlegg som mottar direkte statlig investeringsstøtte oppfylles.

Fordelene ved å være plusskunde –altså at man slipper nettleie og avgift på strøm man selv bruker og innmatingstariff er hverken støtte innenfor skattesystemet (som kan gjøres innenfor sertifikatene) eller «direkte statlig investeringsstøtte». All solenergi på bygg som ikke har mottatt annen direkte støtte må ha rett på elsertifikater.

Reglene bør innrettes slik at også nye kraftproduserende teknologier kan få sin del av sertifikatene. All solenergi på bygg som ikke har mottatt annen direkte støtte må ha rett på elsertifikater.

7. Plusskunde med to målere er regulatorisk og teknisk mulig i Sverige

Det trengs to målere dersom et bygg både skal kunne motta elserfifikat for hele produksjon, men samtidig unngå netttariff og elavgift for eget forbruk. Dersom høringsforslaget er begrunnet i tekniske forhold knyttet til hvem som er ansvarlig for måling, og hvordan dette gjøres vil vi gjøre oppmerksom på at disse utfordringene allerede er løst i Sverige på en fleksibel og teknologinøytral måte. Elsertifikatmålere er godkjent og omsettes for en pris på 2000-3000 SEK. Vi ser ingen grunn til at teknologi som fungerer i Sverige i det samme markedet på de samme vilkårene ikke skulle fungere like utmerket i Norge, om enn med nettselskapene som eier av begge målerne. Vi kan derfor

konstatere at kravene til måling ikke kan være til hinder for å utstede el-sertifikater til både små og store solenergianlegg, uten at man av den grunn samtidig må levere all strøm ut på nett og kjøpe den tilbake med nettleie.

To målere gjør det altså teknisk mulig å motta elsertifikater for hele produksjonen samtidig som man som plusskunde kan differensiere mellom forbruk av egenprodusert strøm og forbruk solgt til nettet, og dermed bli unntatt elavgift og netttariff for eget forbruk.

For øvrig blir bruttoproduksjonen målt på bygg med målere i dag, siden inverteren som tilhører solcelleanlegget har en måler, dog med noe mindre presisjon (mulighet for noen prosents avvik) enn det NVE aksepterer. Både bruttoproduksjonen og hvor mye som leveres ut på nett er derfor kjent.

8. Næringsbygg, nettleie og innmatingstariffer.

Et bygg som er en plusskunde vil være tilknyttet nettet og dagens plusskunder betaler nettleie for forbruk. For å være koblet til nettet betales et fastledd, i tillegg kommer energiledd, og evt effektbasert tariff for uttak. For produksjon betales dessuten energiledd, dog noe som i de fleste tilfeller blir negativ og dermed utgjør inntekt for anlegget.

I NVEs første høringsforslag (juni 2014) begrunnes plusskunders fritak fra andre tariffledd som følger: Ettersom plusskundene allerede gjennom fastledd for forbruk betaler for å være tilknyttet nettet, finner NVE det rimelig å unnta denne kundegruppen fra å betale andre tariffledd for innmating.

Vi er kjent med at enkelte er bekymret for at solcelleutbygging gjør at enkeltbygg ikke dekker den kostanden de påfører nettet. Imidlertid har plusskunder alt betalt fastledd for å være koblet til nettet. Siden det alt eksisterer en støtteordning for mindre bygg, vil adgangen til å få elsertifikater først og fremst gjelde større bygg, næringsbygg, kommunale bygg etc. Dette er bygninger som i stor grad i dag har effektbaserte nett-tariffer for forbruk. Vi mener derfor at NVEs opprinnelige

overnevnte argumentasjon for unntak fra andre innmatingstariff er gyldig også for mottakere av elsertifikater. Innmatingen på nettet er dessuten regulert av NVEs forslag på maksimalt 100 kW for plusskunder.

Videre mener vi at rett verktøy for å løse problemer som kan dukke opp rundt tarifferingav nett ikke må komplisere forholdene rundt elsertifikater. Det må dessuten tas med i betraktningen at

solcelleanlegg gir positive bidrag i et lokalt nett. Det vil gi redusert tap i nettet. Inverteren vil i mange tilfeller bidra til å bedre spenningskvaliteten. Det gis i dag ingen betaling fra nettselskapet til eieren avinverteren for denne tjenesten.

ZEROs mener at plusskunder skal unntas andre tariffledd, også om de er mottakere av elsertifikater.

NVE knytter i tilleggshøringen retten til å få elsertifikater til betaling av andre tarriffledd, ikke bare for faktisk innmatet produksjon, men hele produksjonen. NVE skriver i sitt første høringsforslag (juni 2014):

"I dag beregnes andre tariffledd for kraftverk under 1 MW som produktet av 30% av installert effekt multiplisert med 5 000 timer. NVE mener at bestemmelsen slik den er utformet ikke gjenspeiler en gjennomsnittlig plusskundes brukstid og at den er med på gjøre nettleiefakturaen unødig komplisert."

Andre tarrifledd skal dekke kostnader som påløper i det sentrale nettet. ZERO mener altså at dette er dekket inn som forbruker, men at dersom andre tariffledd skal tarifferes må dette knyttes til hva som faktisk mates inn på nettet. Videre mener vi at NVE har rett i at måten andre tariffledd beregnes på ikke gjenspeiler plusskundes bruk av nettet, slik sitert over. For å bevare teknologinøytralitet bør det derfor vurderes hvor mange driftstimer det er korrekt å benytte for solenergi.

ZEROs sekundærstandpunkt er at dersom plusskunder som mottar elsertifikater skal belastes andre tariffledd, må det belastes kun den andel av produksjonen som mates inn på nettet, og den må beregnes på en måte som ikke gir solenergi urettferdig høy tariff.

9. Uklar kommunikasjon og manglende begrunnelse for forslagene

ZERO vil påpeke at vi og andre aktører har brukt unødig mye ressurser på å fortolke innholdet i høringen ogpå å forstå konsekvensene av den. Dette har også ført til at NVE har måttet bruke unødig tid på følge opp oss og andre. Vi er svært skeptiske til at potensielt betydelige endringer i

plusskundeordningen og ordningen med elsertifikater gjøres utilgjengelig gjennom uklart språk og manglende beskrevne konsekvenser.

NVE oppgir slik vi leser høringen ingen begrunnelse for forslaget i tilleggshøringen om plusskunder.

Om produksjon og forbruk måles hver for seg eller ikke, har ingen praktisk konsekvens for hverken forbruket eller produksjonen. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor dette forslaget er fremmet.

Med vennlig hilsen For ZERO

Guro Nereng Marius Gjerset

Fagansvarlig bygg Fagansvarlig teknologi