Rapport nr. 03 Revisjon nr. 01 Dato: 01.04.2016

Norges vassdrags- og energidirektorat

Trøgstad – Utredning av kvikkleiresoner 744 Raknerud Oppdrag nr: 6130582

Rapport nr. 03 Revisjon nr. 01 Dato: 01.04.2016

Geoteknisk rapport - 744 Raknerud

DIVISJON GEO & MILJØ, SØR OG ØST

Fylke

Østfold

Kommune

Trøgstad

Sted

Raknerud

UTM

06280 66170 (Euref 89, sone 32) Byggherre

Oppdragsgiver

Norges vassdrags- og energidirektorat

Oppdrag formidlet av

Norges vassdrags- og energidirektorat v/Jaran Wasrud

Oppdragsreferanse

Vår oppdragsbekreftelse datert 12/4-13

Antall sider

13

Tegn.nr

101+301-330

Vedlegg

1

Antall tillegg

-

Prosjekt-tittel

Trøgstad

Utredning av kvikkleiresoner i Trøgstad

Rapport-tittel

744 Raknerud

Oppdrag nr: 6130582 Rapport nr:

03

^Rev:

01

^Dato:

01.04.2016

^{Kontr: MTV}

Oppdragsleder:

Øyvind Bredvold

Utarbeidet av:

Trine Flobak

SAMMENDRAG

Rambøll har utført en utredning av sone 744 Raknerud.

Basert på utførte grunnundersøkelser og vurderinger er det foreslått en ny avgrensning av kvikkleiresonen.

ROS-analyse av revidert kvikkleiresone medfører en nedjustering av faregrad fra høy til middels. Nedjusteringen skyldes at det er registrert mindre kvikkleiremektighet, samt at erosjon er vurdert som mindre omfattende. Sonen er klassifisert i konsekvensklasse alvorlig og risikoklasse 3, som er uendret fra vurderingen av opprinnelig sone.

Krav til utredning og stabiliserende tiltak for ny bebyggelse i sonene er styrt av NVEs veileder /1/. Sone 744 Raknerud klassifiseres med faregrad middels, og for tiltak i kategori K1-K2 er det kun påkrevd at det dokumenteres at tiltakene ikke forverrer områdestabiliteten. Tiltak i kategori K3 og K4 krever %-vis forbedring av stabilitet i sonen før utbygging.

Det er utført en vurdering av erosjon i sonen, og bekkeløpet er lite/noe erosjonsutsatt. Det anbefales at det utføres erosjonssikringstilak i de mest kritiske partier av bekken, for å unngå en forverring av stabiliteten på sikt. Det er ikke utført beregninger av stabiliserende tiltak i denne rapporten, da risikoen for et stort naturlig utløst skred vurderes som liten. Detaljering av stabiliserende tiltak må imidlertid gjøres hvis det skal utføres tiltak i kategori K3 eller K4.

INNHOLD

1 INNLEDNING... 6

1.1 P

ROSJEKT

... 6

1.2 O

PPDRAG

... 6

1.3 I

NNHOLD

... 6

1.4 R

EVISJON

... 6

2 GEOTEKNISKEPARAMETRE... 7

3 GRUNNFORHOLD,TOPOGRAFI OG GRUNNVANN... 7

3.1 G

RUNNUNDERSØKELSER

... 7

3.2 T

OPOGRAFI

... 7

3.3 G

RUNNFORHOLD

... 7

3.4 P

ORETRYKKSFORHOLD

... 8

4 SONEAVGRENSING OG ROS ANALYSE... 8

4.1 S

ONEAVGRENSNING

... 8

4.2 ROS

ANALYSE FOR

744 R

AKNERUD

... 8

5 STABILITETSANALYSER... 9

5.1 T

OTALSPENNINGSANALYSE

(ADP

ANLAYSE

) ... 9

5.2 E

FFEKTIVSPENNINGSANALYSE

... 9

6 GEOTEKNISKEVURDERINGER... 10

6.1 P

ROFIL

4C... 10

6.1.1 Skredmekanisme og utløsningsmekanisme ... 10

6.1.2 Stabiliserende tiltak ... 10

6.2 P

ROFIL

4D... 10

6.2.1 Skredmekanisme og utløsningsmekanisme ... 11

6.2.2 Stabiliserende tiltak... 11

6.3 P

RIORITERING AV STABILISERENDE TILTAK

... 11

7 KONKLUSJON... 12

8 REFERANSER... 13

TEGNINGER

Tegn. nr. Tittel Målestokk

101 OVERSIKTSKART UTREDNING TRØGSTAD 1: 50 000

301 SITUASJONSPLAN RAKNERUD – NYE SONEAVGRENSNINGER 1: 2 000

302 SITUASJONSPLAN RAKNERUD – TERRENGPROFILER 1: 2 000

303 SITUASJONSPLAN RAKNERUD – ANBEFALTE SIKRINGSTILTAK 1: 2 000

310 PROFIL 4C, ADP-ANALYSE, DAGENS SITUASJON 1: 400

311 PROFIL 4C, AFI-ANALYSE, DAGENS SITUASJON 1: 400

320 PROFIL 4D, ADP-ANALYSE, DAGENS SITUASJON 1: 400

321 PROFIL 4D, AFI-ANALYSE, DAGENS SITUASJON 1: 400

330 SONEAVGRENSINGSPROFIL 1: 500

VEDLEGG:

1 ROS-analyse Raknerud

1 INNLEDNING

1.1

Prosjekt

NVE ønsker vurdering av følgende kvikkleiresoner i Trøgstad kommune; 730 Skjennom, 744 Raknerud, 746 Sørby og 749 Skjønhaug.

GeoStrøm har utført grunnundersøkelser for prosjektet i perioden 2013-2015 ^[4,5] . Omfanget av de utførte grunnundersøkelsene utført av GeoStrøm er satt opp av Rambøll, og er planlagt for å sørge for tilstrekkelig grunnlag til å vurdere områdestabiliteten.

Rambøll har utført en vurdering av erosjon i de fire sonene som skal utredes ^[14-17] , samt utarbeidet en parameterrapport ^[13]. Rambølls parameterrapport har vært igjennom uavhengig kontroll, utført av NGI^[18].

1.2 Oppdrag

Rambøll Norge AS, avd. Geo og Miljø har fått i oppdrag å utarbeide borplan for supplerende grunnundersøkelser og utrede kvikkleiresonene.

Områdestabilitet skal utredes i henhold til NVEs retningslinjer 2/2011: Flaum- og skredfare i arealplaner – Veileder for vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med sprøbruddegenskaper. ^[1]

1.3

Innhold

Denne rapporten tar for seg utredning av sone 744 Raknerud. Soneavgrensning og

soneoppdeling er vurdert, samt stabilitetsforhold og stabiliserende tiltak i eksisterende sone.

1.4 Revisjon

Dette er revisjon 1 av rapporten. I revisjon 1 er det utført endringer og suppleringer etter uavhengig kvalitetssikring.

2 GEOTEKNISKE PARAMETRE

Det vises til parametervalg i G-rap-001 6130582 Parameterrapport, rev.02, datert 01.04.2016.

3 GRUNNFORHOLD, TOPOGRAFI OG GRUNNVANN

3.1 Grunnundersøkelser

Det vises til grunnundersøkelser utført av GeoStrøm, ref. /4/ og ref. /5/. Rambøll har også fått tilgang til resultater fra boringer utført i forbindelse med regional kartlegging ref. /21/.

Plassering av borpunkter er vist på situasjonsplan, tegning 302. Plassering av punktene fra ref.

/21/ er ikke eksakt.

3.2 Topografi

Eksisterende sone 744 Raknerud avgrenses langs en bekk i nord, med fall fra nordøst til sørvest, og en bekk i sørvest. Høydeforskjellene i sonen er opp til 25 m. Bunnen av ravinen ligger i nord på ca. kote +146 og i nord på ca. kote + 137. I bakkant av beregningsprofilene ligger terrenget på ca. kote +160-170.

3.3 Grunnforhold

Kvartærgeologisk kart indikerer tykk havavsetning. Marin grense i det aktuelle området er på ca. kote +205. Figur 1 viser avgrensning av kvikkleiresonen samt utsnitt fra kvartærgeologisk kart.

Figur 1: Skjermdump fra skrednett.no og ngu.no

Grunnundersøkelser viser at løsmassene i hovedsak består av et lag av tørrskorpeleire over siltig leire. Undersøkelsene i den sørvestlige delen av sonen (borpunkt 4-1 til 4-5) viste at leiren i denne delen er middels fast til fast, og ikke har sprøbruddsegenskaper. I nordøstlig del av sonen indikerer boringene 4-9 og 4-12, i toppen av skråningen, sprøbruddsmateriale. På grunn av svært vanskelig fremkommelighet er det kun boret i et punkt i bunn av skråningen (pkt. 4- 8). Det er ikke påvist sprøbruddsmateriale i dette punktet, men siden punktet er i noe avstand fra oppsatte beregningsprofiler (4C og 4D) er det antatt at laget med sprøbruddmateriale

registrert i topp av skråningen fortsetter under tåen av skråningen. Laboratorieundersøkelser i punktene 4-8 og 4-12 viste at leiren er middels plastisk og bløt til middels fast.

Ved tolkning av skjærfasthet fra CPTU-sonderinger ble det tolket et forsiktig antatt

forbelastningsnivå basert på tolkning av CPTU-sonderingene og ødometerforsøkene. Dette nivået er vist som antatt tidligere terreng i beregningsfilene, ref. /13/.

3.4 Poretrykksforhold

Måling i 4-8, som ligger ned mot bekken viste poretrykk høyere enn hydrostatisk. Dette er trolig situasjonen også lengere opp- og nedstrøms, som følge av høye skråninger på sidene. Måleren i 4-2 er sjekket to ganger, begge ganger uten poretrykksrespons.

Basert på vanninnhold i prøver antas grunnvannstanden å stå i underkant tørrskorpa. Det er på grunnlag av dette valgt å benytte 60% av hydrostatisk poretrykk for de høyereliggende

områdene og 120% av hydrostatisk i bekk og bunn av raviner.

Benyttet poretrykk i beregninger er vist som poretrykksprofiler på beregningsprofilene. For detaljer angående målt poretrykk vises det til /13/.

4 SONEAVGRENSING OG ROS-ANALYSE

Det har i forbindelse med arbeidene blitt vurdert soneavgrensing, oppdeling av eksisterende soner og oppretting av nye soner. Det er utført ROS-analyser for nye soner, samt evaluering av ROS-analyse for eksisterende soner.

4.1 Soneavgrensning

Utførte grunnundersøkelser gir grunnlag til å revidere avgrensningen av sone 744 Raknerud. Ny soneavgrensning reduserer omfanget av eksisterende sone.

For soneavgrensing av aktsomhetssoner for kvikkleireskred er det iht. /1/ tatt utgangspunkt i maksimal skredutbredelse tilsvarende 15 x H, hvor H er skråningshøyde i skråninger med kvikkleire i dybde som kan medføre skredfare. Det er vurdert at kvikkleire som ligger dypere enn 1,5 x H under skråningstopp ikke medfører fare for større kvikkleireskred. Det er også i noen grad lagt vekt på beregnet stabilitet hvor dette er utført.

Utførte grunnundersøkelser i borpunktene lengst mot vest (4-1, 4-2, 4-3, 4-4 og 4-5) antyder at det ikke er sprøbruddsmaterialer i denne delen av sonen. Basert på dette vurderes det at størrelsen på sonen kan reduseres. Laboratorieundersøkelser i punkt 4-8 viste ikke

sprøbruddegenskaper, og sørlig avgrensning av sonen er lagt til dette punktet i ravinen. I profil 4C vil et eventuelt skred trolig ikke bre seg lengere bak til kote +157, siden terrenget her er noe lavere (se tegning 330). Sonen er trukket noe lengere bak i dette profilet, for å ta hensyn til utløp i den sørlige ravinen (ned til punkt 4-8).

I Profil 4D ligger sprøbruddsmaterialet dypere enn ravinebunn i hele profilet. En soneutbredelse på 15*skråningshøyde anses da som konservativt. Det er allikevel valgt å benytte dette nord i profilet, siden det er få borpunkter i dette området. I nordøst er avgrensningen satt inntil

område uten sprøbruddsmaterialer. Basert på profil D vil et skred trolig ikke bre seg lengere bak enn til punkt 4-6. Sonen er trukket noe lengere bak, på grunn av bekkeløpene i østlig-/vestlig retning nord og sør for profil D. Borpunkt 4-4 antydet ikke sprøbruddegenskaper og

avgrensningen er derfor lagt vest for dette punktet.

Utstrekningen til utløpsområdet er vurdert i henhold til /20/. Et skred vil gå ut i ravinen som utgjør nord/vestlig avgrensning. Ravinen er trang, helningen på bekkeløpet i ravinen er slak og kvikkleiren ligger dypt. Basert på dette vil trolig skredmassene stoppe opp raskt. Det er under 40 % av sprøbruddsmateriale i kritisk glideflate og lagdelingen er relativ horisontal.

Utløpsdistansen vurderes å tilsvare 0,5*løsnedistansen ettersom antatt bruddmekanisme vurderes å være rotasjonsskred uten videre retrogressiv skredutvikling.

4.2 ROS-analyse for 744 Raknerud

Det er utført en ROS-analyse for revidert kvikkleiresone 744 Raknerud iht. /12/. Resultatene fra analysen er presentert i vedlegg 1. Det er presentert vurderingen utført av NGI i 2004, samt Rambølls vurdering etter utførte grunnundersøkelser.

Kosekvensklassen er satt til Alvorlig. Det er 3 gårdsbruk i/ved sonen, kommunale

adkomstveger og kraftnett (distribusjon). Score for veg er redusert fra 2 til 1 som følge av at Raknerudveien ikke lenger er en del av sonen.

Faregrad er vurdert til Middels. Dette er en nedjustering i forhold til dagens klassifisering (Høy). Utførte grunnundersøkelser viser at kvikkleiremektigheten er H/4-H/2, noe som gir en nedjustering fra faregrad score 3 til 2. En erosjonsvurdering av bekkene i området, ref. /15/,

viste at det er lite til noe erosjon. I kartleggingen utført i 2004 var det antatt aktiv erosjon.

Basert på dette er faregrad score for erosjon nedjustert fra 3 til 2.

Vurdert konsekvens og faregrad medfører atkvikkleiresone 744 Raknerud klassifiseres i Risikoklasse 3.

5 STABILITETSANALYSER

Stabilitetsanalyser er utført med stabilitetsmodul i GeoSuite Toolbox.

Krav til sikkerhet er gitt av NVEs veileder for tiltak i kvikkleiresoner. Kravet blir bestemt av tiltakskategori (K0-K4) for nytt tiltak i sonen og faregrad for kvikkleiresonen. I en utredning som vurderer stabilitet og mulige tiltak for eksisterende bebyggelse er kravene til %-vis

forbedring kun benyttet som retningslinje. Vurdering av hvilke tiltak som bør prioriteres er gitt i kapittel 6 og 7. Sone 744 Raknerud er vurdert med faregrad middels, og ved planlegging av K3- eller K4-tiltak vil linje for «forbedring» i Figur 2 gi krav til %-vis forbedring av stabiliteten.

Figur 2: Minimumskrav til prosentvis forbedring ved topografiske endringer /1/

5.1 Totalspenningsanalyse (ADP-anlayse)

Resultater fra ADP-analyse er gitt i tabell 1.

Tabell 1: Resultater fra totalspenningsanalyse Dagens situasjon

Tegnings- nummer

Profil Sikkerhets- faktor

Krav til

forbedring ved K3/K4-tiltak

Kommentar

310 4C 1,09 7,8% (F=1,17)

320 4D 0,98 10% (F=1,10) Justert i rev. 1

5.2 Effektivspenningsanalyse

Det er generelt oppnådd høyere sikkerhetsfaktorer for drenert analyse enn udrenert analyse.

Resultater fra effektivspenningsanalysene er gitt i tabell 2.

Tabell 2: Resultater fra effektivspenningsanalyse Dagens situasjon

Tegnings- nummer

Profil Sikkerhets- faktor

Krav til

forbedring ved K3/K4-tiltak

Kommentar

311 4C 1,65 -

321 4D 1,36 -

6 GEOTEKNISKE VURDERINGER

6.1 Profil 4C

Profil 4C er lagt i midtre del av sonen. Det går en bekk langs skråningsfot som kan bidra til erosjon og virke som en utløsningsmekanisme. Total skråningshøyde er 22 meter.

Gjennomsnittlig helning er 1:5,8 for hele skråningen, med en skråningshelning rundt 1:3,2 på det bratteste.

Det er lav udrenert stabilitet i profilet.

6.1.1 Skredmekanisme og utløsningsmekanisme

Beregningsmessig er sikkerheten lav for store sirkulære skjærflater i udrenert tilstand, se tegning 310. I drenert tilstand er stabiliteten tilfredsstillende.

Det er fare for at bekken kan erodere i foten av skråningen. Terrenget i nedre del av skråningen er slakt, og det anses som lite sannsynlig at bekkeerosjon skal utløse et initialskred i nedre del av skråningen, men det kan forverre stabiliteten for større rotasjonsskred på grunn av fjerning av stabiliserende masser. Sikkerhetsfaktor for et rotasjonskred i foten av skråningen har sikkerhet F>1,4. Sikkerhetsfaktor for et større rotasjonskred gjennom hele skråningen er beregnet til 1,09.

6.1.2 Stabiliserende tiltak

Det anbefales å utføre sikring mot erosjon langs de mest erosjonsutsatte partiene av

bekkeløpet. Det bør fokuseres på de mest kritiske partiene, skissert på tegning 303. Vi anser det ikke som nødvendig å plastre hele bekkeløpet. Erosjonssikringen vil ikke være en

tilstrekkelig forbedring iht. Figur 5.1 i NVEs retningslinjer, men vil forhindre at stabiliteten forverres på sikt.

Selv om stabilitet i dagens situasjon er lav for udrenerte analyser vurderes det at det ikke trenger å prioriteres for sikring av dagens situasjon. Dette begrunnes med at drenerte analyser, som anses som representative for langtidstilstanden, viser høyere sikkerhet (F 1,36).

Dersom området skal reguleres for utbygging (K3- eller K4-tiltak) må det påregnes å utføre stabiliserende tiltak. Dette kan gjøres med utlegging av motfylling i bunn av ravinene og/eller avlaste terrenget i toppen av ravinen. Da bekken har liten helning, synes avlastning av terrenget i toppen av skråningen å være det beste alternativet, for å unngå lukking av bekken.

6.2 Profil 4D

Profil 4D er lagt tilnærmet parallelt med profil 4C, lengere nordøst i sonen. Profilet er lagt med en knekk, for å ta hensyn til mer ugunstige terrengforhold. Det går en bekk langs skråningsfot som kan bidra til erosjon og virke som en utløsningsmekanisme. Total skråningshøyde er 19 meter. Gjennomsnittlig helning er 1:4,2 for hele skråningen, med en skråningshelning rundt 1:2,7 på det bratteste.

Det er lav udrenert stabilitet i profilet.

6.2.1 Skredmekanisme og utløsningsmekanisme

Skred- og utløsningsmekanismene vil i stor grad være som for Profil 4C. Stabilitet i nedre del av skråningen er tilfredsstillende, mens sikkerhet mot store rotasjonsskred er lav.

6.2.2 Stabiliserende tiltak Som profil 4C.

6.3 Prioritering av stabiliserende tiltak

Utførelse av stabiliserende tiltak bør prioriteres etter vurdert fare for skred, da med bakgrunn både i beregnet sikkerhetsfaktor og potensielle utløsningsmekanismer, samt konsekvensene av et eventuelt skred.

Et eventuelt skred vil ha redusert omfang, siden utløpsområdet er begrenset av den trange ravinen. Basert på dette, samt at sannsynligheten for at et stort naturlig utløst skred vurderes som liten, er det ikke foreslått å utføre noen stabiliserende tiltak i sonen for å bedre dagens situasjon utover erosjonssikring som beskrevet i kapittel 6.1.2 og 6.2.2. Det anbefales at det utføres erosjonssikring i de områdene av bekken som er mest erosjonsutsatt, i bekk 2 og bekk 3 på Figur 3. De mest erosjonsutsatte områdene er skissert på tegning 303.

Dersom området skal reguleres for utbygging (K3 eller K4-tiltak) må det påregnes å utføre stabiliserende tiltak. Heving av bekkeløpet vurderes som noe utfordrende, siden bekken har lite fall. Bekkeløpet må i så fall heves over en større distanse. En enklere løsning for sikring kan være å grave vekk masser i toppen av skråningen for å oppnå en avlastning på skråningen.

Figur 3: Utklipp fra tegning 701 i G-rap 7 6130582, ref. /15/.

7 KONKLUSJON

Rambøll har utført en utredning av sone 744 Raknerud.

Basert på utførte grunnundersøkelser og vurderinger er det foreslått en ny avgrensning av kvikkleiresonen.

ROS-analyse av revidert kvikkleiresone medfører en nedjustering av faregrad fra høy til

middels. Nedjusteringen skyldes at det er registrert mindre kvikkleiremektighet, samt at erosjon er vurdert som mindre omfattende. Sonen er klassifisert i konsekvensklasse alvorlig og

risikoklasse 3, som er uendret fra vurderingen av opprinnelig sone.

Krav til utredning og stabiliserende tiltak for ny bebyggelse i sonene er styrt av NVEs veileder /1/. Sone 744 Raknerud klassifiseres med faregrad middels, og for tiltak i kategori K1-K2 er det kun påkrevd at det dokumenteres at tiltakene ikke forverrer områdestabiliteten. Tiltak i kategori K3 og K4 krever %-vis forbedring av stabilitet i sonen før utbygging.

Det er utført en vurdering av erosjon i sonen, ref. /15/, og bekkeløpet er lite/noe

erosjonsutsatt. Det anbefales at det utføres erosjonssikringstilak i de mest kritiske partier av bekken, for å unngå en forverring av stabiliteten på sikt. Det er ikke utført beregninger av stabiliserende tiltak i denne rapporten, da risikoen for et stort naturlig utløst skred vurderes som liten. Detaljering av stabiliserende tiltak må imidlertid gjøres hvis det skal utføres tiltak i kategori K3 eller K4.

8 REFERANSER

1. NVE Retningslinjer 2/2011: ”Flaum- og skredfare i arealplaner”, med Veileder 7/2014 ”Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper”.

2.

Statens vegvesen håndbok 016. Geoteknikk i vegbygging rev. juni 2010.

3. Norges geotekniske institutt. Program for økt sikkerhet mot leirskred. Evaluering av risiko for kvikkleireskred Trøgstad kommune. Rapportnr. 20001008-37 rev 1.

Datert 20.03.2006.

4. Geo Strøm AS. Grunnundersøkelser i fire kvikkleiresoner i Trøgstad kommune.

Rapportnr. 1022/R1. Datert 25.3.2014

5. Geo Strøm AS. Grunnundersøkelser i fire kvikkleiresoner i Trøgstad kommune.

Rapport nr. 1022/R2. Datert 30.05.2015.

6. Rambøll. Datarapport fra grunnundersøkelser RV 22 GS-veg Trøgstad. SVV, Region øst. Rapportnr. 6090573-R01. Datert 09.12.2009.

7. Veglaboratoriet, Geoteknisk seksjon. Ras på RV 22 i Trøgstad. Oppdragsnr. B152.

Datert 15.11.1968.

8. Rambøll. GS-veg Trøgstad. Utredning av kvikkleiresoner i Trøgstad ihht. NVE 1/2008. Rapportnr. 1090317B-R01. Datert 30.11.2009.

9. Karlsrud, K., Lunne, T, Kort, D.A. & Strandvik, S. 2005. CPTU correlations for clays. Proceedings, ICSMGE, Osaka, 2005: 693 - 702.

10. NGF melding nr. 5, rev. 3, 2010. Veiledning for utførelse av trykksondering.

11. NIFS. Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire. Rapport 14/2014. En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer.

12. NGI-rapport 20001008-2, Program for økt sikkerhet mot leirskred: Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Revisjon 3., datert

08.oktober 2008.

13. Rambøll. Geoteknisk rapport. Parameterrapport. Trøgstad- utredning av kvikkleiresoner. 730 Skjennom, 744 Raknerud, 746 Sørby og 749 Skjønhaug.

Rapportnr. 6130582-R01 rev 1. Datert 05.10.2015.

14. Rambøll. Geoteknisk rapport. Erosjonsrapport - Sone 730 Skjennom. Rapportnr.

6130582-R06. Datert 08.07.2015.

15. Rambøll. Geoteknisk rapport. Erosjonsrapport - Sone 744 Raknerud. Rapportnr.

6130582-R07. Datert 08.07.2015.

16. Rambøll. Geoteknisk rapport. Erosjonsrapport - Sone 746 Sørby. Rapportnr.

6130582-R08. Datert 08.07.2015.

17. Rambøll. Geoteknisk rapport. Erosjonsrapport - Sone 749 Skjønhaug. Rapportnr.

6130582-R09. Datert 08.07.2015.

18. NGI. Tredjepartskontroll, geoteknisk utredning av kvikkleiresoner i Trøgstad kommune. Tredjepartskontroll av parameterrapport. Dokumentnr. 20130449-02- TN. Datert 03.10.2014.

19. NGI. Publikasjon 128. Gregersen, O og Løken, T. 1974

20. NIFS. Rapport 14/2016. Metode for vurdering av løsne- og utløpsområder for områdeskred. Datert 2016.

21. NGI. Resultater fra grunnundersøkelser ved regional kvikkleirekartlegging. Rapport

nr. 84068-2. Datert 1986.

730 Skjennom - Område 2

744 Raknerud - Område 4

746 Sørby - Område 5

749 Skjønhaug - Område 6 (Justert til faregrad Høy)

(Justert til faregrad Høy)

OBDMTVTFK09.06.20140

1:50 0006130582

Oversiktskart NVE - Region Øst

Utredning av kvikkleiresoner i Trøgstad

%

D

9)

A 0 '

ES

@

19-min &

fogg—äz-m

QXL;

'

$ (””åq

4 Dc;

{403

%

TEGNFORKLARlNG

Boring type lsymbol}

—I Terrengkofe , . . .

1+®_— Boredybde l lesmasse + boring I fjell [ml Fjellkofe

Borgunkr nr'.

01 11032016 00 01.12.2015

Justering sone og utløpsområde TFK MTV DBD TFK MTV OBD

-...ø

743 Utveien

( ow?

(.]

H mm

352 O

«45%»;

&?

Q 3 02:

f”

Uf;—

" m 605.

a Tofalsundering 'e- Purehykksmålerå Fjeilkonfroilboring Q Dreietrykksondering + Vingeburing Y Ramsondering

V TrykksonderinglCPTUl . Dreiesondering O Enkelsundering Prøveserie [l Prøvegrup Q Fjell i dagen

OPPDRAG ....

Rambøl! AS — Region Midt—Norge

Oh>

ä>

Trøgstad, kvikkieireutredning

744 Ro nerud

O

99 ⁺³

HQ—flm

3519

O

INNHOLD

Situas'ons Ian 744 Raknerud CI Faregrad (middets)

C)

$>

€?

3(2)

3

Ø

,å?

0‘00}

Ø

HQ—‘EI-m $

'ZJ

?

Q .

QR

Q)

OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR.

6130582 1:5000 (A3)

TEGNING NR.

AV

REV.

%

-...ø

D

q) C)

A 0 , I I

a 7 4 3 U t v e l e n ;

g %» . € Øk %

, (7q roFil 4 O;

4 ss

(

&XØQ Ø'X

\ 0 'r- ~ m

_Ø

3"

4?)

’D

as

(J PPOFIL 40 0

.3 m ,å)—

- r.- " m 0

a 44 Ro nerud mo V

* )

'ZJ

' <) ° '

44.” O 6}

roFil 4A «93

)

@

9

P FiL 4B 3529 0 Å

19-3416 av ro 6) 39

a&a; ,., m %

u

!

ap

(SK,; 33.

4 0 x)

Gu Q“)

OS ... m gxi».

%

sää

TEGNFORKLARING a Tofalsundering 'e- Purehykksmålerå Fjeilkonfroilboring

Boring type lsymbol} Q Dreietrykksondering + Vingeburing Y Ramsondering

[+ ' Terrengkofe , . . _ V TrykksonderinglCPTUl . Dreiesondering O Enkelsundering

Bor unkr M. W Boredybde I lesmasse + boring I fjell [ml Prøveserie CI Prøvegrup Q Fjell i dagen

OPPDRAG INNHOLD OPPDRAG NR. MÅLESTOKK

01 11032016 Ny tegning TFK MTV OBD ' Trøgstad, kvikkieireutredning Situas ons Ian 744 Raknerud 6130582 1:5000 (A3)

00 01.12.2015 TFK MTV OBD Rambøl! AS

-

Region Midt—Norge Terrengprofiler

REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODK] Pb" 942IO Séuppen 93 dh OPPDRAGSGIVER

Me omia ? ,N—74 Tron eim .

TEGNINGSSTATUS TLF: 73 s4 10 00 - FAX: 73 84 10 60 NVE — Reglon Øst

BLAD NR.

TEGNING NR.

302

AV

REV.

01

0

<)

A

,.

Boring type lsymbol}

—I

Borgunkf nr'.

Q3

01 11032016 Ny tegning

00 01.12.2015

ES

@

19-min &

fogg—äz-m

(JE;LJé;

v! 4 D GU03

%

TEGNFORKLÅRlNG

Terrengkofe , . . .

1+®_— Boredybde l lesmasse + boring I fjell [ml Fjellkofe

TFK MTV OED TFK MTV OBD

-...ø

743 Utveien

€

K“ b.

1’ “§?l I o

X 0’“ » «a

*se-&a—

() 4-9 Q-ä—m

* g 744 Ro nerud

. 0

4-10 . . as

qäägvx

3529 O )

© 299

H&‘E‘Lm

&?

08

f”

903

N m 605.

:9

S’S’U

a Tofalsundering 'e- Purehykksmålerå Fjeilkonfroilboring Q Dreietrykksondering + Vingeburing Y Ramsondering

V TrykksonderinglCPTUl . Dreiesondering O Enkelsundering Prøveserie [l Prøvegrup Q Fjellidagen

OPPDRAG INNHOLD

Trøgstad, kvikkieireutredning

Rambøl! AS — Region Midt—Norge

&

3519

O

"4

4-7 93%»:

Situas'ons Ian 744 Raknerud

E Områder for anbefalt erosjonssikring

C)

65

OPPDRRG NR.

6130582

MÅLESTOKK

1:5000(A3)

BLAD NR.

TEGNING NR.

AV

REV.

#165

"60

'65

#145

*140

+m

x ”=

Search ar a (RTangen’r)

Fc=147

V/

X

-8

v

9 "= ,;

at:." —=?-

+3: _ fl;

- . f %

- .,- ‘5

mmm å—lgzzåå —:E%r—

25 #10,; 208 m m om om

Mmm Mum

one one ons on: o m“

.,. Basert på CPTu i pkt 4-8 Basert på CPTu i pkt 4-8

Kvkklei-e IJT

FC=109

Material nr Densitet Fi C‘ C Aa Ad Ap Tørrskorpe 5 20.00 300 0.0

FC:’] 16 Leire 4 20.20 --- --- C-profil 1.00 0.66 0.37

' Kvikkleire 3 20.00 --- --- C-profil 0.85 0.66 0.37

Leire 2 20.20 --- --- C-profil 1.00 0.66 0.37 Fastere 'I 1950 350 7.0

Berg

46750 Antatt tidligere terreng

? : T; L: ; »; Å; TNS ; i k: : ; ,i .? ;v—g' » ”U=”ØRMRSnRgEkI-ETnkkkkkkkkkkkkkkkkk «E'

—.v;"5>::;£1” /

L IRE

/'VIKK E

Å Å Å Å Å Å Å Å Å Å Å

Shansep basert på CPTu 4-12

a=0,23 p=0,60 Ap'=25 kPa

\

' Å Å

Wu

A A A A A A Å Å

00 23.11.2015

REV. DATO ENDRING

TEGNINGSSTATUS

Å A Å Å

”G"

A A A

TFK MTV OBD TEGN KONTR GODKJ

*" 't":

Å

’7 ..,"

* vr,., ::"

:!;

» ’7:A, ”:P:

A A A A A A

. A :

Rambøll AS -Region Midt-Norge P.b. 9420 Sluppen

Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60 www.ramboll.no

Å A ,. A A A A A A

OPPDRAG

Trøgstad, kvikkleireutredning

OPPDRAGSGIVER

NVE - Region Øst

Å A

g ”U=

A A A A A A

INNHOLD

Profil 4C

Stabilitetsberegning Totalspenningsanalyse

Dagens situasjon

“65

,»g. W450

,A —A Runs»

'55

#145

/,..

Å Å Å Å Å Å Å Å Å Å

«5

Am

*125

OPPDRAG NR.

6130582

MÅLESTOKK

1:400

BLAD NR. AV

TEGNING NR. REV.

310 0

Fc qø=1.65

qs

om

45

4»

4-8

»” £. V°

LEIRE

*135

om

#125 I’d

V _{A A A Å *}

V Pieznmeter i pkt 4-8

Pieznmeter i pkt 4-8

Antatt 120% av hydrostatisk

Antatt 120% av hydrostatisk poretrykk fra +132

poretrykk fra +131

Fc (p=1.93

TØRRSKURPELEIRE

9

A .

?— EIRE

'I

A A n n “A Å III

Kvkklei'e DT

Antatt 80% av hydrostatisk Antatt 60% av hydrostatisk

poretrykk poretrykk

00 23.11.2015

REV. DATO ENDRING

TEGNINGSSTATUS

Å

Mateflal

Tørrskorpe Leve KWkMeWe

Leve Fastere

Berg

Å Å Å A

nr Densnet

5 2000 4 2C120 3 2000 2 2CX20 1 1950

Å Å Å

F 300 281) 250 281) 350

Å

TFK MTV OBD TEGN KONTR GODKJ

I ,,, A, ». V,

7,,, .,,A .,,

* 7,

" År:; Å >

A A A A A A

. A :

Rambøll AS -Region Midt-Norge P.b. 9420 Sluppen

Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60 www.ramboll.no

A Å Å Å Å Å Å Å Å

OPPDRAG

Trøgstad, kvikkleireutredning

OPPDRAGSGIVER

NVE - Region Øst

Å

, —,,—n=-H=—*

Å Å Å Å Å Å Å

INNHOLD

Profil 4C

Stabilitetsberegning Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon

Å A A Å

ARA”

Å Å

OPPDRAG NR.

6130582

,k* *

A Å Å

MÅLESTOKK

1:400

/

Å

+'55

+3

#140

'135

om

“E

BLAD NR. AV

TEGNING NR.

31.1

REV.

O

Fc=O.98

Material no Un.Weigth Fi [* [ Aa Ad Ap Tørrskorpe 4 20.00 300 0.0

Leire 3 19.50 --- --- C-profil 1.00 0.67 0.38 Kvikkleire 2 19.50 --- --- C-profil 0.85 0.67 0.38 Fastere 1 19.50 --- --- C-profil 1.00 0.67 0.38 Berg

4-6

#170 9 470

4J2 ———-——

v _{_ .. _—_—} .. //_-_—///_ ///_ _ - = : //. =.-,-'.'=' : //_=M_=_;//_/

v /// —/// -///=///=///5///.=///5///5///= ///=///_ m. /

#55 ..._ h, ...u—ul: =]l/E : = "' _ +

. . ; ”—=”=”/Eiøf—Av—= /// ///.=///.=///=-/// ///_=w:—///_=///_=///_=///_=xxx:-///:-///:-///_=///_=///_=///_=///_=///_=///_=”/5///_=///5///_=///_=M:-///:-M:-///_—-///_=///_=///_=///=—///_=xx/5///_=///_=///_=///_=///_=xxx:-///:-///_—-///=-///_=///_=///_=///:-///EI/IE m: 1/1.: ”.- !!!— 165

Antatt hdllgere terreng g1!" TØRRSKDRPELEIRE

/lll; ”

4'60 .; ”/ +160

5/1/3'"

/ IE/H’

=///=”

+55 [%;/”Em, .155

' x fillallgl mm

& ”,;IH/ "”"” LEIRE

+50 xx" . ;, Ill; ” +50

LEIRE x : : : — .. - = IE/IIE/IIE/IIE/IIE HV

+145 A A 9145

* . KKLEIR

440 A . 440

+135 A ,. +135

STERE LEIRE

cm V A " HH +13)

Wm mm». Basert på CPTu i pkt 4-12

Shansep basert på pkt 4-8 Shansep basert på pkt 4—8

a=0,33 a=0,33

p=0,75 B=0,75

Ap'=145 kPa Ap'=115 kPa

OPPDRAG INNHOLD OPPDRAG NR. MÅLESTOKK BLAD NR. AV

01 14.03.2015 E ' ndrlng parametere, plane skJaerflater ' TFK MTV OBD ' ' = Trøgstad, kVIkkleIreutreang . . . Profll ' 4P- . 6130582 1.400-

00 23.11.2015 TFK MTV OBD RambøIIAS- Region Midt-Norge Stabllltetsberegnlng TEGNING NR. REV.

REV- DAT° ENDRING TEG” Km Gm 53109333 $311319 Trondheim °PP°RAGSGWER Totalspenningsanalyse

TEGNINGSSTATUS TLF= 73 84 10 00 ' FAX= 73 84 10 60 NVE ' Region ØSt Dagens situasjon 320 00

#170

*‘55

0160

+50

+145

+140

011)

\ x

x x

LEIRE

STERE LEIRE

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 [kPa]

Antatt 120% av hydrostatisk

FC W140

=1.3

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 240 [kPa]

Antatt 120% av hydrostatisk

V

; I ”5/ ”EA VE ”] ///———///———///=—///=—///=—///—=///———///———///—=///:—///:—///:—///:—///:—///—=///—=///=—///———///———///=—///=—///———///———///—=///—=///:—///:—///:—///:—///—=///—=///—=///———///———///=—///———///———///———///—=///—=///:—///:—///:—///:—///—=///—=///———///———///E///E l/iE 17/:

/I“3 [I

/l”; ,---

51“; :—

.;Il" "L,

1 fi”

l[ 4l;

u-f -.:

IrPa. MM“)

;;

%

—- I

b a a 'n um 0.50

m: u

OM 0.04 002 om

.._4_.___‘_._ swim.

...—.,...uw."

5 ‘D N I

F

0 20 40 60 80 100120140160180 200 220 240 260 [kPa]

Piezometer i pkt 4-12 Antatt 60% av hydrastatisk pnretrykk fra +1535 til +147,0 Antatt hydrostatisk under +147,0

———3

Mafeflat

Tørrskorpe LeWe

Kvikkleire Fastere Berg

TØRRSKDRPELEIRE

LEIRE

KKLEIR

I\

00 23.11.2015

REV. DATO ENDRING

TEGNINGSSTATUS

HF DensHeT

20(X) 1350 1950 1350

TFK MTV OBD TEGN KONTR GODKJ

. A :

Rambøll AS -Region Midt-Norge P.b. 9420 Sluppen

Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60 www.ramboll.no

A

OPPDRAG

Trøgstad, kvikkleireutredning

OPPDRAGSGIVER

NVE - Region Øst

_ — = = IE/IIE/IIE m:///=///.=///E///E///E///: Ill: ///— ”’— ”

INNHOLD Profil 4D

Stabilitetsberegning Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon

4-6 9

///=///E///E///§///E Lig 5mg?

l

2 l

MÅLESTOKK

1:400

OPPDRAG NR.

6130582

9170

9165

*5

+50

9145

9140

+135

+13)

BLAD NR. AV

TEGNING NR.

321

REV.

OO

“65

“60

G

M

M

M

0125

m

“E

470

“6

M

05

050

0195

M

%

013)

(LI (LI

‘9‘

I * d: 1:3-

LEIRE ' '-

lt? "5 f}

LEIRE — . 53

Mamma $540571); I—Zfåf

: 9 E": mmuunm

L0 CD

\—l

LEIRE

KVIK RE

FASTERE LEIRE

9

1

"3

\

5 I D I

II'I

4-12

V Q

lai

EN

z b a a 1:

Ir.

m m m m m

._._.____._ * Wim

——.'--'- 5 I) m I

F

TØRRSKDRPELEIRE

LEIRE

KVIKK E

____ TØRRSKDRPELEIRE

* LEIRE

_§

.. KKLEIR

00 23.11.2015 REV. DATO

TEGNINGSSTATUS

ENDRING

Kote +157

H.

z5

”$

0’60

9E

"E)

9195

0150

01$

M

M

470

“65

M

l _.,;

0165

0140

Ikke Sprøbruddsmotermlei punkt 4—6

TFK MTV OBD TEGN KONTR GODKJ

I Å :

Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b. 9420 Sluppen

Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60

OPPDRAG

Trøgstad, kvikkleireutredning

OPPDRAGSGIVER

NVE - Region Øst

M

INNHOLD

Soneavgrensning Profil C og D

OPPDRAG NR.

6130582

MÅLESTOKK

1:500

BLAD NR.

TEGNING NR.

330

AV

REV.

0

Oppdrag:

Oppdragnummer: Dato:

Saksbehandler Kontrollert:

Sone:

20001008 2datert31august2001.Revisjon3datert8oktober2008

Skadekonsekvens Forklaring

vurdering:

Faktor vekttall Analyse2004 Korrigertanalyse2015 kommentar Faktor vekttall 3 2 1 0

Boligenheter 4 1 1 3 gårdsbruk Boligenheter,antall 4 Tett>5 Spredt>5 Spredt<5 Ingen

Næringsbygg,personer 3 0 0 Næringsbygg,personer 3 >50 10 50 <10 Ingen

AnnenBebyggelse,verdi 1 0 0 AnnenBebyggelse,verdi 1 Stor Betydelig Begrenset Ingen

Vei 2 2 1 raknerudveien ikke lenger inkludert i sonen Vei,ÅDT 2 >5000 1001 5000 100 1000 <100

Toglinje 2 0 0 Toglinje,baneprioritet 2 1 2 3 4 5 Ingen

Kraftnett 1 1 1 distribusjon Kraftnett 1 Sentral Regional Distribusjon Lokal

Oppdemming/flom 2 0 0 lite vann Oppdemming/flom 2 Alvorlig Middels Liten Ingen

Poeng(scorexvekttall): 9 7

Beregnetskadekonsekvensklasse: Alvorlig Alvorlig

Skadekonsekven 0,20 0,16

Faregradsklasser(sannsynlighet) Forklaring

vurdering:

Faktor vekttall Analyse2004 Korrigertanalyse2015 kommentar Faktor vekttall 3 2 1 0

Tidligereskredaktivitet 1 3 2 ingen skredgroper av nyere dato Tidligereskredaktivitet 1 Høy Noe Lav Ingen

Skråningshøyde 2 2 2 opp til 25 m Skråningshøyde,m 2 >30 20 30 15 20 <15

Tidligere/nåværendeterrengnivå 2 3 3 norm. konsolidert, ref. cpt 4-12 og ødometer Tidligere/nåværendeterrengnivå(OCR) 2 1,0 1,2 1,2 1,5 1,5 2,0 >2,0

Poretrykk,overtrykk 3 0 0 undertrykk i topp, noe overtrykk i bunn Poretrykk,overtrykk(kPa) 3 >+30 10 30 0 10 Hydrostatisk

Poretrykk,undertrykk 3 0 0 Poretrykk,undertrykk(kPa) 3 > 50 (20 50) (0 20) Hydrostatisk

Kvikkleiremektighet 2 3 2 H/2-H/4 Kvikkleiremektighet 2 >H/2 H/2 H/4 <H/4 Tyntlag

Sensitivitet 1 2 2 antatt 30-100. Ikke lab fra sprøbrudd Sensitivitet 1 >100 30 100 20 30 <20

Erosjon 3 3 2 noe erosjon, ref. g-rap 7 Erosjon 3 Aktiv/Glidning Noe Lite Ingen

Inngrep,forverring 3 0 0 Inngrep,forverring 3 Stor Noe Liten Ingen

Inngrep,forbedring 3 0 0 Inngrep,forbedring 3 Stor Noe Liten Ingen

Poeng(scorexvekttall): 30 24

Beregnetfaregradsklasse: Høy Middels

Faregrad 0,59 0,47

Risiko(skadekonsekvensxfaregrad) 1176 732

Risikoklasse: 3 3

Konsekvens,score

Faregrad,score

RO S-AN ALYSE

ref: "Programforøktsikkerhetmotleirskred,Metodeforkartleggingogklassifiseringavfaresone,kvikkleire"

6130582 TrineFlobak 744Raknerud

14.03.2016 MortenTveit Trøgstad Utredningavkvikkleiresoner