VANNAVALEN, KRISTOFFERVALEN OG TENNESBUKTA

2012-11-16

MILJØTEKNISK

SEDIMENTUNDERSØKELSE

VANNAVALEN,

KRISTOFFERVALEN OG

TENNESBUKTA

Oppdragsnr.: 1120715A

Oppdragsnavn: Rammeavtale Kystverket - Kristoffervalen/Vannavalen Miljø- og geotekniske undersøkelser

Dokument nr.: M-rap-001

Filnavn: M-rap-001-Miljøtekniske undersøkelser i Vannavalen, Kristoffervalen og Tennesbukta

Revisjon 0

Dato 16.11.2012

Utarbeidet av Hans Olav O. Sømme Jonas Hovd Enoksen Kontrollert av Aud Helland

Godkjent av Aud Helland Beskrivelse Miljøteknisk

sedimentundersøkelse og risikovurdering ved Vannavalen,

Kristoffervalen og Tennesbukta

Revisjonsoversikt

Revisjon Dato Revisjonen gjelder

Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01

INNHOLD

1. INNLEDNING ... 6

2. OMRÅDEBESKRIVELSE ... 6

2.1 Vannavalen ... 6

2.2 Kristoffervalen ... 7

2.3 Tennesbukta ... 8

3. METODE ... 8

3.1 Sedimentprøvetakning ... 8

3.2 Prøveomfang ... 8

3.3 Analyser ... 8

3.4 Vurdering av miljøkvalitet ... 10

4. RESULTATER ... 11

4.1 Vannavalen ... 11

4.2 Kristoffervalen ... 13

4.3 Tennesbukta ... 15

5. MILJØTILSTAND I SEDIMENTENE ... 17

5.1 Resultatvurdering ... 17

5.2 Forhold mellom løse sedimenter og fast fjell i utdypingsområdet ... 18

5.3 Miljøhensyn ved gjennomføring av tiltak ... 18

5.3.1 Mudring i Vannavalen og Kristoffervalen ... 18

5.3.2 Utfylling/deponering i Tennesbukta ... 18

5.3.3 Behov for overvåking av spredning... 19

5.4 Dokumentasjon før igangsettelse av tiltak ... 19

5.5 Sluttkontroll og sluttrapport ... 19

5.6 Konklusjoner ... 20

6. REFERANSER ... 20

7. VEDLEGG ... 20

FIGUROVERSIKT

Figur 1. Oversiktskart over tiltaksområdene inkludert kartutsnitt av Troms. Vannavalen, Kristoffervalen og Tennesbukta er markert med røde sirkler. ... 7

Figur 2. Posisjonene til sedimentprøvene tatt av Rambøll den 26.09.2012 i Vannavalen (Valavågen), Troms. Hvert felt (sort omriss) er representert av én blandprøve. Punktene a-d viser posisjonene til enkeltprøvene i hvert felt. ... 9

Figur 3. Posisjonene til sedimentprøvene tatt av Rambøll den 25.09.2012 i Kristoffervalen, Troms. Nedlagt fiskemottak er markert som blått bygg like nordøst for felt K1 og K2. Hvert felt (sort omriss) er representert av én blandprøve. Punktene a-d viser posisjonene til enkeltprøvene i hvert felt. ... 9

Figur 4. Posisjonene til sedimentprøvene tatt av Rambøll den 26.09.2012 i Tennesbukta, Troms.

Hvert felt er representert av én blandprøve (sort omriss). Punktene a-d viser posisjonene til enkeltprøvene i hvert felt. Enkeltprøve T1-d og T3-a er ikke tegnet inn da det ikke var mulig å oppdrive sedimenter fra disse. ... 10

Figur 5. Bilder av typisk sedimentprøve fra Vannavalen i Troms tatt under feltarbeidet 26.09.2012. Sedimentene besto for det meste av sand og silt, grov sand fra sundet (V5) og finere sand og silt lenger inn i bukta (V2). ... 13

Figur 6. Bilder av typisk sedimentprøve fra Kristoffervalen i Troms tatt under feltarbeidet 25.09.2012. Sedimentene besto for det meste av sand og silt. Prøvene som ble tatt nær det nedlagte fiskemottaket hadde H₂S-lukt (Vedlegg 1). ... 15

Figur 7. Bilder av typisk sedimentprøve fra Tennesbukta i Troms tatt under feltarbeidet 26.09.2012. Sedimentene besto for det meste av sand og silt. ... 17

TABELLOVERSIKT

Tabell 1. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter [2]. ... 11

Tabell 2. Analyseresultater for sedimentprøver fra utdypningsområdet i Vannavalen tatt under Rambølls feltarbeid 26.09.2012. Resultater er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [2]. ... 12

Tabell 3. Vanninnhold, enkel kornfordeling og innhold av organisk karbon i sedimentprøvene fra utdypningsområdet i Vannavalen tatt under Rambølls feltarbeid 26.09.2012. 13

Tabell 4. Analyseresultater for sedimentprøver fra utdypningsområdet i Kristoffervalen tatt under Rambølls feltarbeid 25.09.2012. Resultater er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [2]. ... 14

Tabell 5. Vanninnhold, enkel kornfordeling og innhold av organisk karbon i sedimentprøvene fra utdypningsområdet i Kristoffervalen tatt under Rambølls feltarbeid 25.09.2012.14

Tabell 6. Analyseresultater for sedimentprøver fra utdypningsområdet i Tennesbukta tatt under Rambølls feltarbeid 26.09.2012. Resultater er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [2]. ... 16

Tabell 7. Vanninnhold, enkel kornfordeling og innhold av organisk karbon i sedimentprøvene fra utdypningsområdet i Tennesbukta tatt under Rambølls feltarbeid 26.09.2012.17

VEDLEGGSOVERSIKT

Vedlegg 1. Prøvebeskrivelse ... 21 Vedlegg 2. Koordinater ... 24 Vedlegg 3. Analyseresultater ... 26

1. INNLEDNING

Kystverket vil utdype farledene til Vannavalen og Kristoffervalen i Karlsøy kommune i Troms.

Dette planlegges gjort ved mudring og eventuelt sprengning dersom det er nødvendig. Det planlegges også å etablere et strandkantdeponi i Tennesbukta for disponering av

mudringsmassene og sprengstein [1]. Rambøll er engasjert av Kystverket til å gjennomføre miljøtekniske og geotekniske undersøkelser av sjøbunnen før mudringsarbeidene starter.

Mudringsarbeider og dumping av masser kan medføre risiko for spredning av partikler og

forurensning. Spredning er avhengig av bunnforholdene, mengde sediment, grad av forurensning og lokale strømningsforhold. I henhold til forurensningsforskriften (kap 22) krever mudring og dumping av masser tillatelse fra forurensningsmyndighetene og fra havne- og

farvannsmyndighetene. I søknaden om tillatelse må forurensningssituasjonen i sedimentene dokumenteres.

Denne rapporten presenterer fremgangsmåte for miljøtekniske undersøkelser og resultater fra kjemiske analyser av sedimentene. Rapporten sammenlikner også resultatene med Klifs tilstandsklasser for forurensede sedimenter [2]. Den geotekniske undersøkelsen og dens resultater presenteres i egen rapport.

Representant for oppdragsgiver Kystverket er Arnt Edmund Ofstad. Oppdragsleder i Rambøll er Jonas Hovd Enoksen. Miljøteknisk feltarbeid og rapport er utført av Hans Olav Oftedal Sømme og Jonas Hovd Enoksen, begge Rambøll.

2. OMRÅDEBESKRIVELSE

Prosjektet omfatter undersøkelser i tre områder; Vannavalen, Kristoffervalen og Tennesbukta, som alle er lokalisert på østsiden av øya Vanna i Karlsøy kommune i Troms fylke (Figur 1). Det skal mudres/utdypes ned til 7 m under laveste astronomiske tidevann (LAT) ved Vannavalen og Kristoffervalen. Disse områdene blir kalt utdypingsområdene senere i rapporten. Tennesbukta skal fylles ut og blir kalt utfyllingsområdet senere i rapporten. Områdene er beskrevet under.

2.1 Vannavalen

Prøveområdet Vannavalen ligger i Valavågen (Figur 1). Valavågen har et areal på ca. 763 000 m² og er en poll/våg med en terskel i øst. Terskelen er grunnere enn 9 meter og bassenget innenfor har et maksimums vanndyp på ca. 20 meter. Med en tidevannsforskjell på over 3 meter antas det at tidevannsstrømmer gir en god vannutskiftning innenfor terskelen [3]. Valavågen har spredt bebyggelse rundt den sørlige delen av vågen. I nord ligger Saltimport AS på et utfylt område med tilhørende kaianlegg.

I Valavågen er det to grunner som planlegges å utdypes ned til 7 meters dybde under LAT. Den ene ligger like utenfor kaianlegget til Saltimport AS i sørøstlig retning (Figur 2). Den andre er lokalisert mellom øya og Valaholmen. Grunnene har et samlet areal på ca. 20 000 m². Antar man i snitt at 2 m skal mudres, genererer tiltaket 40.000 m³ masse.

Figur 1 . Oversiktskart over tiltaksområdene inkludert kartu tsni tt av Troms . Vannavalen, Kristoffervalen og Tennesbukta er markert med rød e sirk l er .

2.2 Kristoffervalen

Kristoffervalen er en mindre bukt nord for Valavågen med et total areal på ca. 150 000 m² ( Figur 1) . Bukta er ca. 7 meter på det dype ste. På grunn av tidevannsstrømmer er vannutskiftningen også her antatt å være god.

I Kristoffervalen er det bebyggelse nord og sør for bukta. Rundt bukta er det flere småbrygger , og i sør er det en småbåthavn. Det er et nedlagt fiskemottak i bukta. Det ble lagt ned rundt år 2008. Lokale fiskere har opplyst at avfall fra fiskeforedling ble tidligere dumpet rett i sjøen fra kaia som førte til at det samlet seg et lag med fiskeslo og fett på vannet i små viker inne i bukta [4].

Det undersøkte området i Kr istoffervalen er ca. 40 000 m² og ligger i innseilingen til bukta og utenfor kaianlegget til det tidligere fiskemottaket ( Figur 3) . I Kristoffervalen planlegges det å mudre ned til 7 m under laveste astronomiske tidevann (LAT). Det er ikke kjent hvor store del av dette arealet som planlegges mudret, men antatt at hele arealet mudres i snitt 1 m genererer tiltaket 40.000 m³ masse.

Tennesbukta

Vannavalen Kristoffervalen

2.3 Tennesbukta

Tennesbukta planlegges utfylt som strandkantdeponi. Tennesbukta er en liten bukt på ca. 19 000 m² og ligger nordvest i Valavågen, vest for utfylt område til Saltimport AS (Figur 1). Bukta er grunn og store deler av arealet tørrlegges ved lavvann. Det er planlagt strandkantdeponi inne i bukta (Figur 4).

3. METODE

3.1 Sedimentprøvetakning

Feltarbeidet ble gjennomført 25. og 26. september 2012. Sedimentprøvetakningen ble utført fra fiskefartøyet Øvringen ført av skipper Robert Jensen. Sedimentprøvene ble tatt med en 8,2 L Van Veen grabb. Det ble satt opp et prøvetakningsprogram i tråd med Veileder for risikovurdering av forurenset sediment hvor hver sedimentprøve er en blandprøve av overflatesediment fra fire punkter innenfor arealet som prøven representerer [5]. Det ble etterstrebet å oppnå en

sedimenttykkelse på 10 cm i grabben, tilsvarende tykkelsen til det bioaktive laget. Der hvor det ikke var mulig å oppnå fulle 10 cm sedimenttykkelse, grunnet sedimentenes beskaffenhet, ble oppnådd tykkelse etter tre eller flere prøvetakingsforsøk prøvetatt. Én blandprøve representerer ett felt. Under prøvetakingen ble sedimentene i grabben fotografert og beskrevet før det ble tatt ut prøver med en spade og ført over i diffusjonstette rilsanposer. Sedimentprøvene ble

umiddelbart lagret i lystette kjølebager og deretter sendt til kjemisk analyse.

3.2 Prøveomfang

Figur 2 til Figur 4 viser prøveposisjonene for henholdsvis Vannavalen, Kristoffervalen og Tennesbukta. Disse prøveposisjonene avviker noe fra original prøveplan (som ikke er gjengitt her), da det ikke var mulig å oppnå tilstrekkelig sediment i alle planlagte prøvepunkt. I

Tennesbukta gjorde grunt vann det problematisk å ta prøver innerst i bukta da båten krevde et minimumsdyp, som ikke ble oppnådd selv ved flo sjø. Det ble ikke gjort forsøk på å ta prøver gående i fjæra, da feltarbeidet ikke sammenfalt med tidevannsskiftningene og det var korte dager med lite dagslys. Koordinatene til enkeltprøvene er gitt i Vedlegg 2. Disse koordinatene har en usikkerhet på puss/minus ca. 10 m.

Klifs veileder for risikovurdering av forurenset sediment gir retningslinjer for antall prøver [5].

Hver blandprøve kan maksimalt representere et 10 000 m² stort felt, og det må minst tas tre blandprøver.

I Vannavalen ble det tatt 3 blandprøver fra hver grunne, totalt 6 blandprøver. Kristoffervalen ble delt opp i fire felt hvor det til sammen ble tatt 4 blandeprøver. Tennesbukta ble delt i tre felt hvor det til sammen ble tatt 3 blandprøver.

3.3 Analyser

Sedimentprøvene ble analysert for innhold av 8 metaller, PAH16, PCB7 og TBT i tråd med Klifs Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment [2]. Det ble også utført en enkel kornfordelingsanalyse (< 63 µm og < 2µm), samt en måling av innhold av organisk karbon (TOC) i sedimentene. Alle analyser er utført av ALS Scandinavia som er akkreditert for denne typen analyser.

Figur 2. Posisjonene til sedimentprøvene tatt av Rambøll den 26.09.2012 i Vannavalen (Valavågen), Troms. Hvert felt (sort omriss) er representert av én blandprøve. Punktene a-d viser posisjonene til enkeltprøvene i hvert felt.

Figur 3. Posisjonene til sedimentprøvene tatt av Rambøll den 25.09.2012 i Kristoffervalen, Troms.

Nedlagt fiskemottak er markert som blått bygg like nordøst for felt K1 og K2. Hvert felt (sort omriss) er representert av én blandprøve. Punktene a-d viser posisjonene til enkeltprøvene i hvert felt.

Figur 4. Posisjonene til sedimentprøvene tatt av Rambøll den 26.09.2012 i Tennesbukta, Troms. Hvert felt er representert av én blandprøve (sort omriss). Punktene a-d viser posisjonene til enkeltprøvene i hvert felt. Enkeltprøve T1-d og T3-a er ikke tegnet inn da det ikke var mulig å oppdrive sedimenter fra disse.

3.4 Vurdering av miljøkvalitet

Basert på analyseresultatene er det utført risikovurdering trinn 1 for forurensede sedimenter for samtlige områder. Risikovurderingen har blitt utført i tråd med Veileder for risikovurdering av forurenset sediment [5]. I denne sammenhengen er ikke risikovurderingen utført for å vurdere behov for tiltak, snarere for å vurdere risikoen ved spredning av miljøgifter ved

partikkelspredning under gjennomføring av tiltak.

Trinn 1 risikovurdering går ut på å sammenlikne miljøgiftkonsentrasjonene med Klifs

Tilstandsklasser for forurenset sediment, som er basert på økologiske effekter. Tilstandsklassene er gitt i Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [2].

Risikovurderingen i trinn 1 er generell og tar ikke for seg risiko for human helse og risiko for spredning (spredning fra sedimentene når de ikke forstyrres under tiltaket). Med unntak av TBT er grenseverdien for akseptabel risiko forbundet med hver miljøgift satt til skillet mellom tilstandsklasse II og III. Komponentenes tilstandsklasser er gitt i Tabell 1. TBT utgjør et særproblem. Stoffet kan være giftig ved svært lave konsentrasjoner, men siden stoffet bare er moderat nedbrytbart i sediment vil man omtrent overalt få overskridelse. Mye tyder også på at

man ennå ikke har kontroll over kildene til TBT i det marine miljøet og det er derfor i svært mange tilfeller liten nytte i å gjennomføre sedimenttiltak bare på grunn av TBT. TBT har en forvaltningsmessig grenseverdi i trinn 1 satt til 35 µg/kg, selv om dette avviker fra grensen mellom Klasse II og III i klassifiseringssystemet (5 µgTBT/kg) [5].

Tabell 1. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter [2].

I II III IV V

Ubetydelig forurenset/

Bakgrunnsnivå

Moderat forurenset/ God

kvalitet

Markert forurenset/

Moderat kvalitet

Sterkt forurenset/

Dårlig kvalitet

Meget sterkt forurenset/

Svært dårlig kvalitet

Arsen mg/kg <20 20-52 52-76 76-580 >580

Bly mg/kg <30 30-83 83-100 100-720 >720

Kadmium mg/kg <0.25 0.25-2.6 2.6-15 15-140 >140

Kobber mg/kg <35 35-51 51-55 55-220 >220

Krom mg/kg <70 70-560 560-5900 5900-59000 >59000

Kvikksølv mg/kg <0.15 0.15-0.63 0.63-0.86 0.86-1.6 >1.6

Nikkel mg/kg <30 30-46 46-120 120-840 >840

Sink mg/kg <150 150-360 360-590 590-4500 >4500

Naftalen µg/kg <2 2-290 290-1000 1000-2000 >2000

Acenaftylen µg/kg <1.6 1.6-33 33-85 85-850 >850

Acenaften µg/kg <4.8 4.8-160 160-360 360-3600 >3600

Fluoren µg/kg <6.8 6.8-260 260-510 510-5100 >5100

Fenantren µg/kg <6.8 6.8-500 500-1200 1200-2300 >2300

Antracen µg/kg <1.2 1.2-31 31-100 100-1000 >1000

Fluoranthen µg/kg <8 8-170 170-1300 1300-2600 >2600

Pyren µg/kg <5.2 5.2-280 280-2800 2800-5600 >5600

Benzo[a]antracen µg/kg <3.6 3.6-60 60-90 90-900 >900

Chrysen µg/kg <4.4 4.4-280 280-280 280-560 >560

Benzo[b]fluoranten µg/kg <46 46-240 240-490 490-4900 >4900

Benzo[k]fluoranten µg/kg <210 210-480 480-4800 >4800

Benzo(a)pyren µg/kg <6 6-420 420-830 830-4200 >4200

Indeno[123cd]pyren µg/kg <20 20-47 47-70 70-700 >700

Dibenzo[ah]antracen µg/kg <12 12-590 590-1200 1200-12000 >12000

Benzo[ghi]perylen µg/kg <18 18-21 21-31 31-310 >310

PAH16 µg/kg <300 300-2000 2000-6000 6000-20000 >20000

PCB7 µg/kg <5 5-17 17-190 190-1900 >1900

TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 1-5 5-20 20-100 >100

Tilstandsklasser

4. RESULTATER

En detaljert beskrivelse av samtlige enkeltprøver og analyserapport er gitt i henholdsvis Vedlegg 1 og Vedlegg 3.

4.1 Vannavalen

Det ble ikke påvist PCB (7) eller PAH(16) i noen av prøvene fra Vannavalen (Tabell 2).

Konsentrasjonene av metaller overskred primært ikke tilstandsklasse I, eneste unntak er kadmium. Prøvene V1, V2, V3 og V5 inneholder konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse II, men konsentrasjonene er svært nær grenseverdien til tilstandsklasse I. Prøvene V1, V2 og V6 inneholder konsentrasjoner av TBT tilsvarende tilstandsklasse II. Konsentrasjonene er imidlertid nær grenseverdien til tilstandsklasse I.

Alle enkeltprøvene fra Vannavalen er beskrevet i detalj i Vedlegg 1. Primært besto sedimentene her av sand og silt. Prøvene V1 til V3, tatt lenger inn i Valavågen hadde generelt et lavere sandinnhold (ca. 50 %) enn prøvene V4 til V6 tatt i sundet ved Valaholmen (ca. 75 %) (Figur 5 og Tabell 3). Sedimentene var grå eller olivengrønn av farge og hadde medium fast konsistens.

Seks enkeltprøver luktet H₂S, som antakelig stammer fra dypere sedimenter i og med at

overflaten må ha vært oksisk da det ble observert levende organismer på overflaten i flere prøver (Vedlegg 1). Oppnådd sedimentdyp i grabben varierte fra 1 til 10 cm. Figur 5 viser typisk

sediment fra Vannavalen.

Tabell 2. Analyseresultater for sedimentprøver fra utdypningsområdet i Vannavalen tatt under Rambølls feltarbeid 26.09.2012. Resultater er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av Klifs Veileder for

klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [2].

Parameter Enhet V1 V2 V3 V4 V5 V6

Tørrstoff %

64.1 63.7 62.4 67.7 65.8 62.5

Arsen mg/kg

4.1 4 6.1 2.1 2.7 3.1

Bly mg/kg

4.6 3.7 5 2.8 2.6 3.1

Kadmium mg/kg

0.32 0.39 0.33 0.21 0.29 0.24

Kobber mg/kg

12 14 14 5.9 6.8 8.2

Krom mg/kg

16 17 16 7.3 6.9 9.3

Kvikksølv mg/kg

<0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10

Nikkel mg/kg

4.3 7 6.5 1.1 <1.0 1.5

Sink mg/kg

24 26 24 11 9.3 11

Naftalen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Acenaftylen mg/kg

<0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020

Acenaften mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Fluoren mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Fenantren mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Antracen mg/kg

<0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020

Fluoranthen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Pyren mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Benzo[a]antracen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Chrysen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Benzo[b]fluoranten mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Benzo[k]fluoranten mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Benzo(a)pyren mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Indeno[123cd]pyren mg/kg

<0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020

Dibenzo[ah]antracen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Benzo[ghi]perylen mg/kg

<0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020

PAH16 mg/kg

n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d.

PCB7 mg/kg

n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d.

TBT forvaltningsmessig µg/kg

2.2 1.2 <1.0 <1.0 <1.0 1

Tabell 3. Vanninnhold, enkel kornfordeling og innhold av organisk karbon i sedimentprøvene fra utdypningsområdet i Vannavalen tatt under Rambølls feltarbeid 26.09.2012.

Parameter Enhet V1 V2 V3 V4 V5 V6 Tørrstoff (G) % 64.1 63.7 62.4 67.7 65.8 62.5 Vanninnhold % 35.9 36.3 37.6 32.3 34.2 37.5

TOC % TS 2.2 2.2 2.3 1.2 1.9 2

Sand og grus (>63 µm) % TS

53.3 50.2 53.8 75.4 81.8 69.4

Silt (2-63 µm) % TS

41.5 46.8 43.1 20.8 14.2 26.6

Leire <2 µm % TS 5.2 3 3.1 3.8 4 4

Figur 5. Bilder av typisk sedimentprøve fra Vannavalen i Troms tatt under feltarbeidet 26.09.2012.

Sedimentene besto for det meste av sand og silt, grov sand fra sundet (V5) og finere sand og silt lenger inn i bukta (V2).

4.2 Kristoffervalen

Det ble ikke påvist PCB(7) i sedimentprøvene fra Kristoffervalen (Tabell 4). Det ble heller ikke påvist PAH(16) i prøvene K2, K3 og K4. Prøve K1 inneholder imidlertid lave konsentrasjoner av antracen, fluoranthen og pyren tilsvarende tilstandsklasse II, men total PAH(16)-konsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse I. Konsentrasjonene av antracen, fluoranthen og pyren er nær

grenseverdien til tilstandsklasse I (Tabell 1 og Tabell 4).

Metallkonsentrasjonene i sedimentprøvene fra Kristoffervalen inneholder primært

konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse I, bakgrunnsnivå. Kadmiumkonsentrasjonene i prøvene K1, K2 og K3, og arsenkonsentrasjonen i prøve K1 tilsvarer tilstandsklasse II. Disse konsentrasjonene er imidlertid svært nær grenseverdien til tilstandsklasse I.

V5-b V2-a

Tabell 4. Analyseresultater for sedimentprøver fra utdypningsområdet i Kristoffervalen tatt under Rambølls feltarbeid 25.09.2012. Resultater er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [2].

Parameter Enhet K1 K2 K3 K4

Tørrstoff %

36.7 60.2 61.9 71

Arsen mg/kg

21 9.5 7.8 2.3

Bly mg/kg

11 8.6 4.2 2

Kadmium mg/kg

1.6 0.7 0.36 0.15

Kobber mg/kg

33 32 18 11

Krom mg/kg

24 15 9 5.4

Kvikksølv mg/kg

<0.10 <0.10 <0.10 <0.10

Nikkel mg/kg

11 5.5 2 <1.0

Sink mg/kg

94 52 34 9.7

Naftalen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Acenaftylen mg/kg

<0.020 <0.020 <0.020 <0.020

Acenaften mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Fluoren mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Fenantren mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Antracen mg/kg

0.026 <0.020 <0.020 <0.020

Fluoranthen mg/kg

0.074 <0.050 <0.050 <0.050

Pyren mg/kg

0.05 <0.050 <0.050 <0.050

Benzo[a]antracen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Chrysen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Benzo[b]fluoranten mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Benzo[k]fluoranten mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Benzo(a)pyren mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Indeno[123cd]pyren mg/kg

<0.020 <0.020 <0.020 <0.020

Dibenzo[ah]antracen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050 <0.050

Benzo[ghi]perylen mg/kg

<0.020 <0.020 <0.020 <0.020

PAH16 mg/kg

0.15 n.d. n.d. n.d.

PCB7 mg/kg

n.d. n.d. n.d. n.d.

TBT forvaltningsmessig µg/kg

8.7 38 2.1 1.2

Tabell 5. Vanninnhold, enkel kornfordeling og innhold av organisk karbon i sedimentprøvene fra utdypningsområdet i Kristoffervalen tatt under Rambølls feltarbeid 25.09.2012.

Parameter Enhet K1 K2 K3 K4 Tørrstoff (G) % 36.7 60.2 61.9 71

Vanninnhold % 63.3 39.8 38.1 29

TOC % TS 5.2 2.7 1.9 1.6

Sand og grus (>63 µm) % TS

36.4 70.7 66.9 83.1

Silt (2-63 µm) % TS

53.1 23.1 27.9 13.1

Leire <2 µm % TS 10.5 6.2 5.2 3.8

Figur 6. Bilder av typisk sedimentprøve fra Kristoffervalen i Troms tatt under feltarbeidet 25.09.2012.

Sedimentene besto for det meste av sand og silt. Prøvene som ble tatt nær det nedlagte fiskemottaket hadde H2S-lukt (Vedlegg 1).

Prøvene K3 og K4 inneholder TBT tilsvarende tilstandsklasse II. Prøve K1 inneholder

konsentrasjoner av TBT tilsvarende tilstandsklasse III, men konsentrasjonen er ca. 4 ganger lavere enn den forvaltningsmessige grenseverdien på 35 μg/kg. Prøve K2 inneholder TBT tilsvarende tilstandsklasse IV. Konsentrasjonen er svært nær (3 μg/kg over) den

forvaltningsmessige grenseverdien på 35 μg/kg.

Alle enkeltprøvene fra Kristoffervalen er beskrevet i detalj i Vedlegg 1. Feltobservasjoner viste at sedimentene ved Kristoffervalen for det meste besto av sand og silt. Sedimentene var typisk grå eller olivengrønne med medium fast eller bløt konsistens. Sedimentene utfor det nedlagte fiskemottaket (felt K1 og K2) skilte seg ut fra de to andre feltene ved at sedimentene her hadde en bløtere konsistens. I tillegg hadde samtlige prøver fra felt K1 og K2 H₂S-lukt som antakelig stammer fra dypere sedimenter. Dette begrunnes med at overflaten må ha vært oksisk da det ble observert levende organismer på overflaten i flere prøver.

Kornfordelingsanalysen viser at prøve K1 inneholder mindre sand og mer leire enn de andre prøvene fra Kristoffervalen (

Tabell 5). I tillegg har K1 et høyere innhold av vann og organisk karbon (TOC). Innholdet av finstoff (silt og leire) og TOC, som jevnt avtar utover i vågen, stemmer godt overens med feltobservasjonene av bløtere sedimenter og H2S-lukt. Oppnådd sedimentdyp i grabben varierte fra 1 til 12 cm. Figur 6 viser typisk sediment fra Kristoffervalen.

4.3 Tennesbukta

Det ble ikke påvist PAH(16), PCB(7) eller TBT i sedimentprøvene tatt i Tennesbukta (Tabell 6).

Med unntak av kadmium i prøve T3 var det ingen metallkonsentrasjoner som var over K3-b

K1-d

bakgrunnsverdier - tilstandsklasse I. Kadmiumkonsentrasjonen i prøve T3, tilsvarte tilstandsklasse II, men var imidlertid svært nær grenseverdien til tilstandsklasse I.

Feltobservasjonene viste at sedimentene i Tennesbukta består av sand og silt (Vedlegg 1).

Generelt var sedimentene grå i farge (Figur 7). Sedimentene innerst i bukta var grovere og fastere mens sedimentene lenger ut hadde et lavere sandinnhold og var bløtere på konsistens.

Noen enkeltprøver hadde et lag med råtnende brunalger eller gress ved ca. 5 cm sedimentdyp.

Flere av prøvene fra Tennesbukta hadde H₂S-lukt. Overflaten var imidlertid oksisk. Oppnådd sedimentdyp i grabben varierte fra 4 til 13 cm. Figur 7 viser typisk sediment fra Tennesbukta.

Tabell 6. Analyseresultater for sedimentprøver fra utdypningsområdet i Tennesbukta tatt under Rambølls feltarbeid 26.09.2012. Resultater er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av Klifs Veileder for

klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [2].

Parameter Enhet T1 T2 T3

Tørrstoff %

80.6 62.4 53.7

Arsen mg/kg

1.8 3.8 4

Bly mg/kg

1.7 2.6 5.7

Kadmium mg/kg

<0.10 0.15 0.37

Kobber mg/kg

5.8 11 14

Krom mg/kg

9.3 12 16

Kvikksølv mg/kg

<0.10 <0.10 <0.10

Nikkel mg/kg

<1.0 2.6 5.8

Sink mg/kg

11 18 31

Naftalen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050

Acenaftylen mg/kg

<0.020 <0.020 <0.020

Acenaften mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050

Fluoren mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050

Fenantren mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050

Antracen mg/kg

<0.020 <0.020 <0.020

Fluoranthen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050

Pyren mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050

Benzo[a]antracen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050

Chrysen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050

Benzo[b]fluoranten mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050

Benzo[k]fluoranten mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050

Benzo(a)pyren mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050

Indeno[123cd]pyren mg/kg

<0.020 <0.020 <0.020

Dibenzo[ah]antracen mg/kg

<0.050 <0.050 <0.050

Benzo[ghi]perylen mg/kg

<0.020 <0.020 <0.020

PAH16 mg/kg

n.d. n.d. n.d.

PCB7 mg/kg

n.d. n.d. n.d.

TBT forvaltningsmessig µg/kg

<1.0 <1.0 <1.0

Tabell 7. Vanninnhold, enkel kornfordeling og innhold av organisk karbon i sedimentprøvene fra utdypningsområdet i Tennesbukta tatt under Rambølls feltarbeid 26.09.2012.

Parameter Enhet T1 T2 T3

Tørrstoff (G) % 80.6 62.4 53.7 Vanninnhold % 19.4 37.6 46.3

TOC % TS 0.33 1.3 2.9

Sand og grus (>63 µm) % TS 91.6 80.7 57.8 Silt (2-63 µm) % TS 7.3 16.5 38.9 Leire <2 µm % TS 1.1 2.8 3.3

Figur 7. Bilder av typisk sedimentprøve fra Tennesbukta i Troms tatt under feltarbeidet 26.09.2012.

Sedimentene besto for det meste av sand og silt.

5. MILJØTILSTAND I SEDIMENTENE

5.1 Resultatvurdering

Miljøgiftinnholdet i de undersøkte sedimentene er lave i alle de undersøkte områdene. Det er kun TBT som overskrider Klifs grenseverdier for økologisk risiko i enkelte prøver. Det er kun prøve K2 i Kristoffervalen som overskrider Klifs grenseverdier i en trinn 1 risikovurdering, noe som strengt tatt tilsier at det er en uakseptabel økologisk risiko for bunnlevende organismer forbundet med TBT i sedimentene representert av prøve K2. Imidlertid påpeker Klifs risikoveileder [5] at i en sammenlikning med grenseverdiene er det gjennomsnittsnivåene av miljøgiftene som bør være i fokus. Dette er fordi det er områdets samlede risiko man vurderer, ikke bare risiko fra et enkelt prøvetakingspunkt.

T1-c T3-b

Gjennomsnittsverdien av TBT for alle prøvene fra Kristoffervalen er 12,5 µg/kg, som er under en tredjedel av TBTs grenseverdi. I tillegg er høyeste verdi (38 μg/kg) ikke over 2 x grenseverdien.

Det er heller ingen andre miljøgifter som overskrider grenseverdiene i en Trinn 1 risikovurdering.

Dermed kan sedimentene i Kristoffervalen friskmeldes i henhold til Klifs Veileder for

Risikovurdering av forurenset sediment [5]. Øvrige sedimenter er uansett å anses som rene.

5.2 Forhold mellom løse sedimenter og fast fjell i utdypingsområdet

Det lyktes Rambøll å få opp sedimenter i samtlige prøvetakingspunkt bortsett fra V2-d og V4-c.

Enkelte andre punkter ble flyttet noe fra planlagt posisjon for å finne sedimenter. Det er rimelig å anta at det er fjell i disse punktene (Figur 2)

Rambøll henviser til geoteknisk rapport som utarbeides i disse dager for å finne forhold mellom løse sedimenter og fast fjell.

5.3 Miljøhensyn ved gjennomføring av tiltak

Ved mudring og dumping i sjø er det en risiko for spredning av partikler og miljøgifter. Det er som oftest større risiko for spredning ved selve mudringen enn ved dumpingen. Hvor stor spredningen blir, er avhengig av de naturgitte forhold og hvilken mudrings og

deponeringsteknologi som benyttes. De naturgitte forhold og grad av forurensning i sedimentene setter premisser for hvordan mudring og deponering bør utføres. I det følgende gis en vurdering av hvilke hensyn som bør tas under mudring i Vannavalen og Kristoffervalen, og dumping i Tennesbukta. Dette er vurderinger som kan benyttes i søknaden om gjennomføring av tiltaket.

5.3.1 Mudring i Vannavalen og Kristoffervalen

Avhengig av strømningsforholdene vil grovfraksjonen av sedimentene som bringes i suspensjon sedimentere relativt raskt. Finfraksjonen vil kunne fraktes langt og spres over et større område.

Sedimentene som skal mudres er relativt grovkornet med mer enn 50 % sand og med en andel partikler i leirfraksjonen fra 3 til 10 % (partikler <2µm). Det er derfor kun en liten andel av sedimentene som vil være utsatt for spredning.

5.3.2 Utfylling/deponering i Tennesbukta

Sedimentene som skal mudres i utdypingsområdene skal brukes til å fylle opp i Tennesbukta (utfyllingsområdet). Utfyllingsområdet blir da et strandkantdeponi, og følgene momenter må tas hensyn til [6]:

Avvanning av sedimenter må vurderes. Dette avhenger av mudringsmetode. Dersom det velges sugemudring, kan sedimentene pumpes direkte til deponiet. Når et strandkantdeponi etableres, vil det bygges en barriere i front mot sjøen. Barrieren vil begrense spredning ut fra

utfyllingsområdet.

Overflatesedimentene i deler av Kristoffervalen er knyttet til en økologisk risiko grunnet TBT.

Risikoen er riktig nok lav, men det anbefales likevel at disse sedimentene legges i bunnen av deponiet. Det anbefales også at disse sedimentene blir lagt slik at de ikke blir en del av den tidevannspåvirkede delen av deponiet. Dette for å unngå at tidevannet over tid kan vaske ut TBT-en som blir lagt i deponiet. På den måten vil TBT i sedimentene bringes ut av sirkulasjon og være positivt for miljøet.

Terrenget i bakkant av deponiet er forholdsvis flatt og det er kort over til sjø på andre siden slik at nedbørsfeltet er lite. Derfor tolkes det at det er en meget liten mengde grunnvann som drenerer til sjøen via utfyllingsområdet. Det vil derfor i all hovedsak være tidevannsaktiviteten som kan medføre en spredning av miljøgifter ut fra deponiet.

Stabiliteten av strandkantdeponiet må dokumenteres. Særlig dersom det er ønskelig å benytte området til videre næringsutvikling. Dersom deponiet ikke oppnår ønsket stabilitet må tiltak for å oppnå dette gjennomføres. Etter at deponiet er etablert bør stabilitet kontrolleres.

5.3.3 Behov for overvåking av spredning

Da det kun er én prøve (K2) som inneholder konsentrasjoner av miljøgifter over akseptgrensen for risiko, og siden innholdet av grovfraksjon er relativt høyt, synes det unødvendig å iverksette spredningshindrende tiltak som siltskjørt, da dette kan være til hinder for båttrafikk i

anleggsperioden. Rambøll mener et bedre tiltak kan være å mudre områdene med moderat innhold av TBT mens det flør, slik at eventuell spredning vil begrenses til Kristoffervalen.

Utbredelsen av TBT-forurensede masser er begrenset. Arealet representert av prøve K2 er ca.

7.000 m². Det kan antas at TBT kun forekommer i de øvre 10-20 cm av sedimentene.

Sedimentasjonstilveksten i området kan antas å være liten. Antas 2 mm/år vil TBT kunne ha forurenset ned til ca. 6 cm sedimentdyp. Bioturbasjon blander sedimentene slik at forurensningen kan bringes ned til 10-20 cm. Legges disse antagelsene til grunn betyr det at det er snakk om ca.

1.400 m3 masse som er TBT forurenset. Med en mudringskapasitet på 250 m³/time bør mudringen av de forurensede massene kunne gjøres unna på 5 til 6 timer.

Rambøll mener derfor det er liten risiko for en uakseptabel spredning av TBT ved gjennomføring av tiltaket.

Ved mudring og dumping kreves som oftest overvåking av partikkelspredning ved måling av turbiditet. Turbiditetsmålingene starter før tiltaket for å kunne dokumentere bakgrunnsnivået for turbiditet, og holder på så lenge tiltaket foregår. Ved større mudre- og dumpeoperasjoner stilles krav om kontinuerlig overvåking med alarm funksjon når akseptkriteriene for turbiditet

overskrides. Som i dette prosjektet hvor mudringsomfanget er relativt beskjedent og

sedimentene alt vesentlig er rene, kan det være tilstrekkelig med manuelle målinger av turbiditet i starten av operasjonen for å kontrollere og verifisere at spredningen ikke overskrider fastsatte grenseverdier.

Rambøll ser ikke behovet for overvåkning av deponiet grunnet de lave miljøgiftkonsentrasjonene og hvis sedimentene med moderat innhold av TBT deponeres først, slik at de blir overdekket av rene sedimenter.

5.4 Dokumentasjon før igangsettelse av tiltak

Når det er gjort en beslutning på tiltaksomfang og metoder, må det utarbeides en tiltaksplan.

Tiltaksplanen vil være et grunnlag for mudringssøknaden. En mudre og dumpesøknad må også inneholde vurderinger av tiltaket i forhold til naturmangfoldloven, kulturminner og installasjoner som for eksempel sjøkabler.

I tillatelsen til å gjennomføre tiltaket vil det gis krav til valg av metoder, omfang av overvåking og akseptgrenser for spredning.

5.5 Sluttkontroll og sluttrapport

Forurensningsmyndigheten kan stille krav om sluttkontroll og sluttrapport. Sluttkontroll må inngå i planleggingen av tiltaket og må kunne sammenlignes med undersøkelsen før tiltak (denne rapporten). Behovet for sluttkontroll vil variere fra sak til sak og må skjønnsmessig vurderes av forurensningsmyndigheten.

Forurensningsmyndigheten stiller vanligvis krav om at tiltakshaver sender inn en sluttrapport innen en viss tid etter at tiltaket er gjennomført. Myndighetene kan vedta tvangsmulkt dersom krav om sluttrapport ikke overholdes.

5.6 Konklusjoner

Ut i fra miljøundersøkelsen som er utført i Vannavalen, Kristoffervalen kan det trekkes følgende konklusjoner:

 Innholdet av miljøgifter i sedimentet er lavt.

 Risikovurdering Trinn 1 viser en liten overskridelse av forvaltningsmessig grenseverdi for TBT i en prøven i Kristoffervalen (K2). Det er ingen andre overskridelser av

grenseverdier.

 Sedimentene i Kristoffervalen friskmeldes i henhold til kapittel 3.4.1 i Klifs Veileder for Risikovurdering av forurenset sediment [5].

 Sedimentene er relativt grovkornede, noe som gjør at det er liten fare for spredning av TBT under mudring og dumping.

 Rambøll mener det er unødvendig med kontinuerlig overvåkning av turbiditet under tiltaket.

6. REFERANSER

1. Arnt Edmund Ofstad (2012) Personlig meddelende. Kystverket

2. Klif (2007), Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment. TA-2229/2007, s.

12.

3. Sehavnivå.no (2012)

http://www.sehavniva.no/sted/Troms/Troms%C3%B8/Troms%C3%B8~306798/statistikk .html

4. Ukjent navn (2012) Personlig meddelende. Lokal fisker i småbåthavna i Kristoffervalen.

5. Klif (2011), Veileder for Risikovurdering av forurenset sediment. TA-2802/2011, s. 46.

6. Klif (2012), Veileder for Håndtering av sediment. TA-2960/2012, s. 96.

7. VEDLEGG

Vedlegg 1. Prøvebeskrivelse ... 21 Vedlegg 2. Koordinater ... 24 Vedlegg 3. Analyseresultater ... 26

Vedlegg 1. Prøvebeskrivelse

Inndeling og beskrivelse av sedimentprøvene tatt av Rambøll den 25. og 26. september 2012.

Område Felt Delprøve Vanndyp (m) Sedimentdyp (cm) Liothologi Farge Konsistens Lukt

Ant.

Bomskudd Kommentar/ Observasjoner

a 6.4 12 siltig mørk grå bløt kraftig H2S - homogen, taustump

b 5.9 8 siltig

mørk oliven/

mørk grå bløt H2S - homogen, ujevn overflate

6.2 - - - 2 bomskudd 1: tom, Bomskudd 2: lite sediment, kalkalge- og skjell grus/sand, grå

6.2 4 siltig oliven/grå bløt H2S - tynt lag med kalkalger øverst

d 6.6 8 siltig grå bløt svak H2S - brunalger, skjellfragmenter fra ca 5 cm, muligens noe fastere fra 5 cm og nedover

a 7.3 6 siltig grå bløt H2S 1 homogen, noe alger. Bom 1: lite sed. Grov skjellsand

6.6 - - - bom 1-3: skjellfragmenter og kalkalger grusstrørrelse

7.3 3 sandig/siltig oliven/grå medium bløt svak H2S 1 kalkalgesand gjennomgående, men nedoverfinende

c 6.6 6 sandig grå medium bløt - 2 bom 1,2: skjell, kalkalger og stein

d 7.3 9 sandig/siltig

mørk oliven/

mørk grå bløt H2S - polychaeta

a 6.6 6 fin sand

lys oliven/

lys grå medium fast - - fin skjellsand

b 6.2 6 sandig/siltig mørk grå bløt H2S - polychaeta, noe nedovergrovende

5.5 - - - 1 bom 1: skjell, kalkalger, brunalger

4.2 6 sandig lys grå medium fast - - kalkalgesand, brunalger

d 6.6 9 siltig grå medium bløt svak H2S - noe fastere nedover, tare (sagtang?)

a 4.8 3 sand lys grå medium fast - 2 kalkalgesand, Bom 1,2: lite sed. lys grå skjell- og kalkalgesand

5.9 - - - 3 bom 1: stein, bom 2,3: tom

6.4 - - - 2 bom 1: lite sed. sand, bom 2: tom

5.1 1 siltig grå medium fast - - lite sediment

c 6.0 2 sandig grå medium fast - 2 skjellsand, bom 1,2: tom

d 6.4 4 sandig

lys oliven/

beige medium fast - 2 slangsjøstjerne, kalkalgesand, bom 1,2: tom. Tatt to prøver grunnet lite sed.

Kristoffer- valen

c

b

c

b K1

K2

K3

K4

Tabellen fortsetter på neste side

Fortsettelse fra forrige side

Område Felt Delprøve Vanndyp (m) Sedimentdyp (cm) Liothologi Farge Konsistens Lukt

Ant.

Bomskudd Kommentar/ Observasjoner

a 16.5 10 sandig/siltig brungrå bløt H2S 1 nedovergrovende. Skjev overflate. Fra 5 til 10 cm skjellfragmenter og noe fastere. Bom1: tom

b 15.0 4 sandig/siltig brungrå medium bløt - 3 bom 1-3: lite sed. Med skjell

c 15.2 1 sandig/siltig brungrå - - 3 bom 1,2: lite sed. Med skjell, bom 3: tom

d 17.0 5 siltig mørk brungrå bløt H2S 2 bom 1,2: tilnærmet tom

a 9.5 6 sandig/siltig oliven/grå medium bløt - - stor feit polychaeta, kalkalge og skjellsand i øverste 2 cm

9.2 - - - - - 4 bom 1: lite sed. Bom 2-4: tom

9.9 4 sandig/siltig oliven medium bløt - - Svært ujevn overflate, korallsand/-grus øverst. Tauverk

- - - - - - 2 bom 1: tom, bom 2: kråkebolle

17.4 7 siltig mørk brungrå medium bløt svak H2S 1 skjev overflate, noe skjellfragmenter. Bom 1: tauverk

- - - - - - 3 bom 1-3: tom

- - - - - - 3 Sirklet rundt punkt for å finne sedimenter. Bom 1: 8FM tom, bom 2: 5,6FM tom, bom 3: 8,4 FM tom

a 13.0 3 sandig brungrå medium bløt - 2 noe grus, skjev overflate, skjell, bom 1,2: lite sed. skjellsand

12.8 - - - - - 2 bom 1: stein i grabbkjeften (ca. 20 cm), bom 2: tom

18.3 4 sandig/siltig oliven medium bløt - 1 polychaeta, skjellfragmenter, noe grus, bom 1: tom

c 12.1 5 fin sand oliven/brun medium bløt H2S - skjellfragmenter

17.4 - - - - - 3 bom 1-3: tom

11.0 9 sandig/siltig brungrå medium bløt - 2 skjev overflate, noe skjellfragmenter og polychaeta rør. Bom 1: lite sed. Bom 2: tom

a 15.6 - - - - - 3 ingen prøve. Bom 1: stien med rødalge, bom 2,3: tom

b 11.3 2 sandig lys oliven/beige medium bløt - 2 tare, kalkalge og skjell. Prøvetatt to ganger, identiske. Bom 1: tare og skjell, bom 2: stein

11.9 - - - - - 3 bom 1-3: tom

12.1 - - - - - 3 bom 1-3: tom

d 9.7 1 sandig/siltig lys oliven/beige medium bløt - 4 skjellsand/kalkalger øverst. Bom 1,2: tom. Bom 4,4: minimalt med sediment a 8.4 4 sandig lys oliven/beige medium bløt - - kalkalger o-1cm, grønnalger, sukkertare, skjellfragmenterm krøkeboller

b 9.5 5 grov sand beige/lys grå fast - - sand består av kalkalge- og skjellfragmenter

c 7.0 5 siltig lys oliven/beige medium bløt - - kalkalger og skjellfragmenter opp til grus størrelse i øverste 0,5 cm sediment d 8.6 3 sandig/siltig beige/lys grå medium fast svak H2S - kalkalger og skjellfragmenter øverst i sedimentet

a 10.8 1 sandig beige/lys grå - - 3 lite i grabb, alt prøvetatt. Bom 1: åpen grabb, grus og skjellsand, bom2,3: tom

b 12.4 4 sandig lys oliven/lys grå medium fast - 2 lite i grabb, sand av skjellfragmenter, bom 1,2: tom

c 11.0 6 siltig oliven/grå bløt - 2 brunalger, nonen kalkalger, bom 1: lite sed. Bom 2: tom

d 11.5 5 siltig oliven/grå medium bløt H2S 1 skjev overflate, kalkalger og skalfragmenter øverst, bom 1: tom

c Vanna-

valen V2 V1

V3

V4

V5

V6 d c b

b

d

Tabellen fortsetter på neste side.

Fortsettelse fra forrige side

Område Felt Delprøve Vanndyp (m) Sedimentdyp (cm) Liothologi Farge Konsistens Lukt

Ant.

Bomskudd Kommentar/ Observasjoner

a 3.7 4 sandig grå fast - - polychaeta, prøvetatt på flo sjø

b 2.7 6 sandig lys grå fast - - eremittkreps, skjell og småstein, prøvetatt på flo sjø

c 9.2 6 siltig grå medium fast svak H2S - prøvetatt på flo sjø

d 2.7 - - - 4 bom 1,2: stein, bom 3: lite sed. Sandig, bom 4: tom, prøvetatt på flo sjø

a 5.5 5 fin sand grå medium fast svak H2S - svært ujevn overflate, finere sand øverste 0,5 cm sediment, prøvetatt på flo sjø

b 2.7 5 fin sand grå medium fast - - prøvetatt på flo sjø

c - 6 sandig brungrå fast svak H2S 1 bom 1: tom, prøvetatt på flo sjø

d 7.0 13 leire/silt mørk oliven/brun bløt H2S - svært ujevn, breddfull, lag med alger ved ca 5 cm sedimentdyp

3.1 - - - 4 bom 1-3: kråkebolle og skjell, bom4: skiferstein 8 cm

- - - 1 bom 1: stein

b 4.9 12 siltig mørk grå medium fast H2S - ujevn overflate. Lommer med sorte sedimenter ved 7 cm sedimentdyp

c 7.3 12 siltig mørk brun bløt H2S - lag med rotnende brunalger ved ca 5 cm sedimentdyp. Spredte sorte flekker

d 8.6 13 siltig brungrå medium bløt H2S - brunalger, breddfull, svært ujevn overflate.

T1

T2

T3 Tennes-

bukta

a

Vedlegg 2. Koordinater

Koordinatene til hvert grabbskudd tatt av Rambøll den 25. og 26. september 2012. Koordinatene er oppgitt i desimalgrader.

Område Felt Delprøve Way Point lat lon Vanndyp (m)

Kristoffervalen K1

a 001 70.132149271667004 19.994462393224239 6.4 b 002 70.132027482613921 19.993243664503098 5.9 c 003 70.131839225068688 19.994784845039248 6.2 004 70.131799662485719 19.994762381538749 6.2 d 005 70.131506463512778 19.994403719902039 6.6

K2

a 006 70.131385428830981 19.995258590206504 7.3 b 007 70.131484670564532 19.996119746938348 6.6 008 70.131469834595919 19.995301170274615 7.3 c 009 70.131332455202937 19.996512187644839 6.6 d 010 70.131333796307445 19.99573971144855 7.3

K3

a 011 70.131045039743185 19.99769420363009 6.6 b 012 70.130852339789271 19.997664615511894 6.2 c 013 70.130543047562242 19.999662023037672 5.5 014 70.130551932379603 19.999915491789579 4.2 d 015 70.130613371729851 20.001549627631903 6.6

K4

a 016 70.130613287910819 20.003313180059195 4.8

b

017 70.130370547994971 20.004174755886197 5.9 018 70.130472052842379 20.004471056163311 6.4 019 70.130405584350228 20.00434884801507 5.1 c 020 70.130171310156584 20.005888687446713 6.0 d 021 70.130062596872449 20.008073598146439 6.4

Tabellen fortsetter på neste side.

Fortsettelse fra forrige side.

Område Felt Delprøve Way Point lat lon Vanndyp (m)

Vannavalen

V1

a 022 70.128279933705926 19.980809949338436 16.5 b 023 70.128179937601089 19.981509922072291 15.0 c 025 70.127849942073226 19.980809949338436 15.2 d 024 70.128069967031479 19.979839995503426 17.0

V2

a 026 70.127839967608452 19.982709959149361 9.5 b 027 70.127559928223491 19.982779948040843 9.2 028 70.12769035063684 19.983573462814093 9.9 c 029 70.127539979293942 19.981279922649264 -

031 70.127159943804145 19.981989953666925 17.4 d 030 70.127648189663887 19.979972178116441 -

032 70.126859620213509 19.98221936635673 -

V3

a 033 70.12729992158711 19.984329929575324 13.0 b 034 70.1269999332726 19.984409976750612 12.8 035 70.127213755622506 19.985621413215995 18.3 c 036 70.127219958230853 19.983389982953668 12.1 d 037 70.126749984920025 19.983179932460189 17.4 038 70.127030108124018 19.982686070725322 11.0

V4

a 063 70.127269998192787 19.993499983102083 15.6 b 062 70.127279972657561 19.994249995797873 11.3 c 073 70.126585699617863 19.993580365553498 11.9 074 70.126450583338737 19.992776121944189 12.1 d 072 70.126751745119691 19.994823820888996 9.7

V5

a 064 70.127329928800464 19.995969962328672 8.4 b 065 70.127489939332008 19.996919967234135 9.5 c 071 70.126775298267603 19.996205745264888 7.0 d 070 70.126774460077286 19.997710045427084 8.6

V6

a 067 70.127499997615814 19.99808999709785 10.8 b 066 70.127569986507297 19.999259943142533 12.4 c 069 70.126590896397829 19.998871777206659 11.0 d 068 70.126504814252257 20.000273901969194 11.5

Tennesbukta T1

a 047 70.129260532557964 19.970614621415734 3.7 b 048 70.12910932302475 19.970510601997375 2.7 c 049 70.12926229275763 19.97122859582305 9.2 d 050 70.128992814570665 19.970463328063488 2.7

T2

a 051 70.129495812579989 19.971255669370294 5.5 b 052 70.129297077655792 19.970745630562305 2.7 c 053 70.129019301384687 19.971081241965294 - d 054 70.128950569778681 19.971867715939879 7.0

T3

a 057 70.129560939967632 19.972182707861066 3.1 058 70.129516012966633 19.972205003723502 - b 059 70.129373017698526 19.972432740032673 4.9 c 060 70.129243265837431 19.972628373652697 7.3 d 061 70.128968087956309 19.972764998674393 8.6

Vedlegg 3. Analyseresultater