OSLO 1985RAPPORT I OVRE KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER,UNIVERSITETET I OSLO

KONTAKTUTVA LGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER, UNIV ERSIT ET ET I OSLO

GUNNAR HALVORSEN

HYDROGRAFI OG STRANDLEVENDE KREPSDYR I OVREGLOMNA- OMRADET

O S LO 1985 R A PPO R T 7 8

KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UN IVERSITETET I OSLO

PO STBOKS 1037

BL I NDE RN O SLO 3

GUNNAR HALVORSEN

HYCRDGRAFI OG STRANDLEVENDE KREPSDYR I OVRE GLONMA-OMRADET

O S LO 198 5 R A PP O R T 7 8

FORORD

G lomrnens og Laagens Brukseierforen ing søkte alleredeⁱ desember 1974 om tillatelse til reguleringer og kraftutbygging i v re Glomma . Av forskjellige r saker er det ikke fattet noe endelig vedtak i saken .

I forbinde lse med en a jourføring av p lanene b le Kontaktutvale t for vassdragsreguleringer bedt om en vurdering av hvorv idt

søknaden t ilfred sst ilte Kontaktutvalgets behov for naturviten- skapelige opp lysn inger , sett ut fra dagens praksis . Ut fra

denne vurdering b le det b l .a. foreslatt en re lativt enke l under- sk e lse innen or ferskvannsb io logi .

Glommens og Laagens Brukseierforenin g har i sin helhet bekostet denne undersøke lsen . I den forb indelse vil jeg spesielt takke sjefsingeniør Ketil M almo og avdelingsingenir Per Christian Bøe for behagelig samarbeid .

Limnologisk avdeling , Universitetet i Oslo , har velvilligst stilt nødvendig an alyseutstyr til d ispo sisjon for de vann- k jem iske analysene . Analysene er utført av cand .mag .

Gunnhild Riise , og hun takkes for vel utført arbeid .

Gunnar Halvorsen

ABSTRACT

Ha lvorsen , G . 1985 . Hydrography and littora l Crustacea from the upper part of the River Glomma , Southern Norway .

ontakt tv . Vassdra sre . Univ . O slo e . 7 8 , 5 2 pp . The study area is situated in the county of sør-Trøndelag , and consists of two sub-areas , the catchment areas o f the River H elva and the area north o f the Lake Aursunden , w ith catchm ents of 485

km and 3 8 8 k m , respectively .

The hydrography of 13 localities has been studied on a single occasion and compared w ith earlier m easurem ents from the area . The two sub-areas have quite d ifferent geology , w ith Cambro- Silurian bedrocks in the area north of Aursunden , and sparagm ite and ba sa l rocks in the area o f the River HAelva . There wa s a good correlation between geology and hydrography , with the highest con- ductivity ( 3 - 5 m S/m ) and pH (usually higher than 7 . 0 ) in the Carn- bro-Silurian area .

ca

and HCO3 each contributed about 7 0 - 7 5 % o f the cations and anions respectively . In the sparagm ite area the conductivity was much low er , usua lly lower than 1 .0 m S/m , while pH was as low a s 6 . 2 . The contribution o f s o 4 G was high .

In the area o f the River H elva there is a part w ith Serpentine and Devonian bedrock s , which differ considerably from the rest of the area . Here the conductivity and pH w ere quite high , while the m anganese content was especially high . About 60% of the cation content was due to manganese . This high manganese content in- fluenced the whole low er part of the River HAelva .

The crustacean fauna in the littora l zone was studied in 16 loca - lities , with only a few samples on one occasion . A ltogether ³⁶ species w ere recorded , of these ato a set 'fera , erio a hnia laticaudata and lona usti a are uncommon in th is part of Nor- way . A ccording to earlier investiga tions the number of species in the area is 4 1, and the fauna is typical of the north-eastern part o f South Norway .

The most common and often dominating species w ere Bosm ina longi- Spina and o hemus ediculus which occurred in a ll localities .

A nother 11 species were found in more than the half the locali- ties .

Diversity , expressed as Shannon-Wiener diversity indices , is quite high , and highest in the area north o f Aursunden where 5 out of 6 localities had a diversity (H ') higher than 1.5 . The number of species per locality and per sample was also highest in this area ,

16 .7 versus , 13 .1 and 12 .1 versus 10 .3 , respecively . The total number of species was , however , highest in the area of the River HAelva , 35 versus 27 . The difference in number of species is con- sidered to be due to zoogeographic reasons .

I NNHOLD

I . I I.

I NNL EDN I NG .

OMRÅDEBE S KRI VEL S E • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 1 3

1 . Be l i g g e n he t . . . 3

2 . Ge o l o g i o g k v a r t ær g e o l o g i . . . 5

3 . Kl i ma . . . . 7

4 . Ve g e t a s j o n . . . . . . . 8

I I I . UTBYGGI NGS P LANENE • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 1 0 I V . MA TE RI ALE OG METODER • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 1 3 V . LOKAL I T ET SBE SKRI VEL SE • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 1 5 VI . RE S UL TATE R OG DI S KUS J ON • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 1 9 1 . Hy d r o g r a f i . . . . 1 9 l . l . Va n n f a r g e ( Pt rng/1) •••••••••••••••••••• 2 0 l . 2 . Su r h e t s g r a d (p H) . . . • . . . 2 0 l . 3 . Le d n i n g s e v n e ^(K mS / m) o g o p p l @s t e s a l t e r 2 2 l . 4 . Samme n f a t t e n d e d i s k u s j o n 2 5 2 . Kr e p s d y r ( Cr u s t a c e a ) . . . • . . . 2 6 2 . l . Re g i s t r e r t e a r t e r . . . • . • . . . • . . . 2 6 2 . 2 . St r a n d l e v e n d e k r e p s d y r 3 1 VI I . F AGL I G S AMMENDRAG • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 3 5 VI I I . KONS EKVENSVURDER I NG • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 3 7 1 . v r e Gl o mma s e t t i s amme n h e n g me d v e r n e p l a n f o r v a s s d r a g • . . . . . . • . . . 3 7 2 . Ko n s e k v e n s e n e f o r d e b e r p r t e i n n s j e r o g e l v e s t r e k n i n g e r . . . . 3 8 2 . 1 . He l v v a s s d r a g e t . . 3 8 2 . 2 . Gl omma o v e n f o r Au r s u n d e n . • . . . • . . . • . 39 2 . 3 . 0p p s ummer i n g . . . • . . . 4 0 3 . Ko n k l u s j o n . . . • . . . 4 1 I X . L I T TERAT UR • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 4 3

l

-

I . INNLEDN IN G

Denne raoporten er et ledd i avk lare de naturv itensk apelige interesser knyttet til Qvre Glomma-omradet . Det foreligger et relativt om fattende m ateriale av e rskvannsbiologisk art fra omradet , og denne undersøkelsen har derfor fått et relativ t besk jedent om fang . T ilsvarende undersk elser er ogsa gjennom - ført i geofag (Nordseth 1986 ), botanikk (Elven ^& Hveem 1986) og ornitoloci (Bekken 1984) .

Øvre Glomma-området er relativt godt k jent ferskvannsbiologisk . I forbindelse med konsesjonssøknaden har Borgstrm (1972 , 1976) undersk t fisket i Feragen , Rien , Hyllingen og Aursunden , mens Borgstrøm et al . (1975 ) har vurdert fisket i Glomma p å strek-

ningen Hommelvold - Te lneset . F isket i Feragen , Rien og A ursunden er forøvrig undersøkt allerede av Huitfeldt-Kaas (1927 ) . Dah l

(1933) har inngående behandlet v irknin gen av vassdragsreguleringen

a

fisket i Aursunden etter at denne b le regulert i 1923 .

Ved bygging av tmu errennen mellon Femunden og Feragen for ca . 200 år siden fikk en rekke ø stlige fiskearter , som tidligere m anglet , adgang til de øvre deler av G lomma . Dette gjelder de

såkalte Femund-fiskene sik , abbor , lake , g jedde , harr og ørekyt (Huitfeldt-Kaas 1918) . Enkelte av artene har senere også fått utv idet sin utbredelse ved utsetting . Det er tro lig at tømmer- rennen har hatt en t ilsvarende effekt også for andre ferskv anns- grup er .

Sm k repsdyrfaunaen er relativt godt k jent fra Kviknes (1977) arbe id , hvor denne er undersøkt i 49 lokaliteter i Rørosom rådet . Flere av lokalitetene i denne undersøkelsen er også undersøkt av Kv ikne . M aterialet om fatter im id lertid kun enkeltprøver fra hver lokalitet , og gir ingen inform asjon om variasjonene gjennom året . N IVA 's (1982a) undersøkelser av planktonet i Femunden , Feragen , Aursunden o g Rien gir et godt bilde av zooplanktonsam- funnene i disse i sommerhalvåret .

- 2

-

Den øvrige ferskvannsfaunaen er ikke fullt så godt kjent . Det finnes noen enkle bunndyrdata fra Feragen og Rien hos Borgstrøm (1972) . E lvefaunaen er gjennom undersøkelsene til Borgstrøm et 21 . (1975) o NIVA (1982c ) noe bedre kjent , men det foreligger ingen undersk elser fra det aktuelle omrd et . De vannkjem iske forhold i Femunden , Feragen , Aursunden og Rien er godt undersøkt av N IVA (1982b ).

v re Glomma inng r som et eget prosjekt innenfor Samlet Plan (Prosjekt nr . 0 0 4 6 3 ) , med revidert rapport i _{1 9 8 6 .}

- 3

-

I I . OMRADEBE SKRI VEL SE

1 . Be ligaenhet

Øvre G lomma-om rådet ligger i sør-Trøndelag fy lke , ve sentlig innen for Røros komm une . De nord lige deler av feltet strekker seg inn i Ho ltålen og Tydal kommune .

Det aktuelle om rådet om fatter Feraqen 09 Håe lvvassdraget som renner sammen med Glomma nedstrm s R ros , og Glomma oven for Aursunden m ed Rien o a Hy llingsdalen (Fig . l) .

Håelvvassdraget m ed Feragen har et naturlig nedbørfe lt på 485 km 2 ved sam løpet m ed Hitteråa . I forb indelse m ed en tid- ligere fløtningsre gu lering i Håelvvassdraget ble det for ca . 200

r

^{siden b y d} en tømmerrenne fra Fernunden til L . Langtjern og v idere ned til Feragen . Denne hadde en ovetføringskapasitet tilsvarende ca . 30 m ill . m 3 pr . år og en m idlere v ann fØrin9 på 0 ,5 m /s .3 På grunn av tømmerrennens befatning var overfr ings- kapasiteten sterkt redusert , men v re del er n å nylig re staurert .

Glomma oven for Aursunden har et sam let nedbørfe lt p å 2 388 km .

Området har en rekke større innsjøer , hvorav Feragen (15 ,1 , Aursunden (42 ,0 a ) og Rien (14 ,6

my

er de st@rste . R ros kommune har et areal n å 1 9 2 4

m ,

nvorav 8 ,2 8 (258

1a

^{utg jr es}

av innsjøer .

Håelvvassdraget m ed Feragen ligger i det v esentligste i høyde- sonen 650 t il 1000 m o .h . V ige lens fje llrekke i ø st når im idler- tid opp i 156l m o .h . m ed St@ten som hy este topp . Glomm a

oven for A ursunden ligger noe høyere , m ed størst areal i h øyde- sonen 750 til 1000 m o .h .

- 4 -

Ria ste n

L ge

V ige\ sjø

Ri e n

A ur su nd e n G LÅ 0

•

C

E E

0

Hyad

_.. ..

.. I.LI

, -

u ,'

0 + 0

O u z ' >

: V)

....

RØ RO S

@

N

_{s ·} ^{Fe ra gen}

e .,,

H å sj ø e n

0 5 10 15 Km

.4

^{Fe munde n}

Fig . 1 . Øvre G lomma-områdets beliggenhet , med inntegnet nedbørfelt for Håe lvvassdraget og Glomma oven for Aursunden .

- 5 -

2 . Geoloci oa kvart raeoloqi

En oversikt over om rd ets geologi er v ist i ^{F i g .} 2 (Rui 1972 ).

Området er de lt i to av Trondheim sfeltets skyvep lan , som gar i nordøstlig-sørvestlig retning . Dette oir om rd et en relativt komp lisert geo logi . De øst lige deler av feltet , øst for skyve- p lanet , har sparagm itt og grunnfje llsbergarter . Større grunn- fjellsom råder stikker fram i nordøstenden av Femunden , rundt Langensje n , og i V igelens fjellrekke . Bergarten er her granitt og granodioritt . De øvrige deler av Håelvvassdraget , øst for Rambergsjøen , dom ineres av sparagmittbergarter . Bd e grunn- f je llsbergartene og sparagm ittbergartene er kaikfattig og gir grunnlag for et fattig jordsmonn .

De Øst lige de ler av G lo:m a ovenfor Aursunden , øst for Rien , består også av sp aragm itt med enkelte m indre felter av grunn- fje llsbergarter av granitt og porphyritt . Enkelte felter av kaledonske intrusiver , med y egneis forekommer innenfor sparag- m ittom rådet . I vest består bergartene av sterkt omvandlede ordo- v isiske leirglim erskifre tilh rende R rosgruppen . Bergartene t ilhørende RØrosgruppen er kalkrike , lett forv itrende , og gir et relativt rikt jordsmonn .

Feragsfjellet og en rekke m indre felt i om radet n ellon Hadalen og Hitterdalen er bygd opp av serpentin , en oliv inbergart ^{me d} høyt innhold av b lant annet m agne sium .

En intere ssant forekom st er de devonske bergartene nord for Feragen , m ed grå og rød sandstein sbergarter . Dette er lite m etamorfo serte sedimentbergarter , og det er gjort interessante p lantefossilfunn i området .

Hele om rådet er u sedvanlig rikt på lø smateriale . Isbevege lsen i om rådet var fra sørø st mot nordve st , fra sp aragm itt- og grunn- fje llsområdet og inn i R ro sskiferen . Morenem ateria let er grov- b lokkig i sparagm itt- og grunnfje llsom rådet , og mer finkornet i

1--ij I-'· l.Cl

.

N

.

G) trl(1) rt0 rtI-' (1)0 I-i LD I-'· 0n i::X"' I-'· X"' I-'Pl \.DI-i -Jrt N 0 < (1) Ii 0 'S Ii 0 (/l I I-i (1) •Q I-'· 0 ::i (1) ::i

Ula 4»

1:::::::::::::::::1

E I

r-=:, C 3[-:::-:-:::J ±lt=.j0

a

L!L2J

I

I&] @® r.. E..+,+.1 : siJ

t-.J

LEGEND D•vonion Hdim.-ntary roct(s Thto Combro-Silurian stratigraphy Gr•tnsthists IHumm•lfJf'tl areal Grey to greenish mica schists Humm•ltjf'II formation - grey teltspothic m,tosondstonn ond minor quortzitf's

-

E2] [,%e]

I

^ROros.

schists -colcor,01ngr•yand ornnish •th1sh,.Morb!t,_Qu.ortzit,_congtomf'rate, serpentinites and graph»tic schists in the upper parts Mainly dari< phyllitic schists ScPttrsjO formot ion - alttrnoting polynic c.onglo,.. m,rot,s,g-tyto 9r•f'n1sh mttosondstons ond schists Kjurudol formation - mainly dork phyllitic schists H•rsjO formation -gre-,nstonf'/QtHnschistwith b•ds of Quortzk•ratophyrts Gula schists - dork phyllitic 1ehists inthesouth AI-silicate bearing mco schists in the north Marble. quortz1tf' c.onglomera!f Gr•enschists, scmetimes ossociatf'd with Ff'-M9-skcrn Colcor•ous grey psommitic schists with inter- ti.ddf'd grophitic schists/ grophitic quortzltu Coledonion lntrusivH Mf'tcgabbro/omphibolitp Col•donion aug.,ngn•iss

E-

/ ,,

Eocombrian sporogmitts BasementComplex Granite Porphyry Thrust fault Sulphidf'or• Nordounf'voll fossillocol1ty N

Ii

-'

I

I' . ·, , '

'& 11 .- ••·1• ' ,, . . ·. . -

--'/-·1,/1;,1 I 1 1 i / , ,i • ,'O:t. , .v ""'v vj1 \ \ :::: /1' 'I"/ II/ I I I v v., v v.,I .·• /"I II , / / I , , , , ,I ' • ... II ., ., .., ., ,/ ' I I \:=: I I I/ I /I;I ' ,',, 'Ew''i»Ju.",Y j? o',,z. ''' natatei','n'. .i..,y

t' ,·, 1

I I\tIf_,,,.,,..,,,-,1,I ".,".,".,".," I 11 \, _ .._ l_,.I/_ ,.,-///

.

\ l' ,; • I.,., ., gs·

°'

Serpf"ntinite Quortzdioritt (gronitP)

+,'+ en¢

lill\ ':!! J i

Scale 10 km

- 7 -

omradene m ed R@ro ssk ifer . Under de senere faser av isav smelt- ningsperioden dannet det seg flere lok ale isdem te sjøer , og i dalbunnen av Bådalen og G lommadalen er det store forekom ster med e lve- og innsjs edimenter . Store G lom sj , den st rste av d isse isdem te inn sjøene drenerte nordvest- over m ot Gauldalen. En rekke terrasser i forsk jellige hy desoner v iser tidligere strandlin jer , og v iser forsk jellige trinn i nedtapp ingen av lokalt isdemte sje r .

3 . K l ima

Nordseth (1986 ) har gitt en næ rmere be skrive lse av om rådets klim a o g hydrologi .

Næ rmeste k lim astasjon er Røro s, som b le opprettet allerede i 1871 . I tillegg er det en rekke nedbørstasjoner i feltet . I tabell 1 er m iddeltemperaturen og m ånedsnedbøren på Røros i 1983 sammenlignet m ed normalen for perioden 1931-1960 .

I tillegg er m åned sm idde lnedbøren ved Aursunden , Brekkebygd og Langen angitt .

Området har et typisk innland sklim a , m ed en forsk jell m ellom varme ste og ka ldeste m aned p d 2 3 , 6 c , m ed januar og ju li som henholdsvis kaldeste og varmeste m åned .

Nedbøren er lav , omkring 500 mm i året . Det er en v iss Økning i nedbørsm engden nordover i området , m ed 730 mm ved A ursunden og 830 mm ved Kåsen i Stugudalen øverst i Tydalen . De største

nedbørmengder kommer i sommerhalvåret , i perioden juni - september . Aret 1983 var i sin helhet betydelig v armere enn normalt , og

hadde ogs hpyere nedbgr . Dette sky lde s spesie lt en noe hgyere vintertemperatur enn normalt , mens m ars , m ai o g høstm ånedene var

særlig nedbørrike . Forut for prv etagingen var m iddeltempera- turen noe lavere enn normalt i juni , m en s den var nær det norm ale i ju li . Nedbøren derim ot v ar næ r norm al i jun i , m en s den var lavere i ju li .

- 8

-

Tabell 1. M åned sm iddeltemperatur

%e»

og maned snedb ren (mm) for enkelte væ rstasjoner i Øvre Glomma-om rådet i 1 9 8 3 og for p erioden

1 9 3 1 - 1 9 6 0 . (K il de :Norsk meteorologisk institutt ).

J F M A M J J A s 0 N D Ar

R r o s Temp . 1983 - 6 , 4 -9 ,l -4 ,0 0 ,6 6 ,8 8 ,7 12 ,6 10 ,5 7 ,1 2 ,3 -3 ,6 -6 ,6 1 ,6

628 m o .h . Temp . 1931-1960 -11 ,2 -9 ,8 -6 ,4 -0 ,7 5 ,0 9 , 4 12 ,4 10 ,9 6 ,6 1 ,l -3 ,8 -7 ,4 0 ,5

Nedb ør 1983 36 26 56 29 52 63 4 4 58 6 4 6 4 62 4 4 598

Ne db ¢ r 1931-196 0 30 28 27 25 24 67 79 62 4 7 31 28 32 480

Langen

Ne db r 1931-196 0 3 4 29 27 29 30 75 90 72 60 4 3 37 39 565

686 m o .h . Aursunden

Ne db ø r 1931-1960 55 52 57 4 5 4 0 75 82 71 69 62 57 65 730

685 m o .h . Brekkebygd

Ne db ø r 1931-1960 33 31 27 27 28 69 84 66 57 4 3 3 4 37 536

71 2 m o .h .

4 . Vegetasjon

De lavereliggende de ler av feltet tilhører naturgeografisk region 3 4 , Ba r - o g f j e l b j n k - s k o g s o m &d e t n o r d f o n Do v r e , underregion 34a , S k o g e n n o d t Z Ha t t f i e l d a .

skifer har en langt rikere vegetasjon .

Rprosomrd et hører til under regionens sørlige utform ing , der b jørka danner om fattende skoger (Nordiska m in isterråd 1984) .

Ve getasjonen i Rr o somrd et er inngående behandlet av Elven (1978 , 1979 ) og Elven & Hveem (1986 ). Mer enn 50% av Røro s kommune er poten sie lt skogland . Det er furu og fje llb jørk som er de he lt dom inerende tre slagene i om rådet . Furua er konsentrert til B ådalen og i om rådet sør for Ferangen , men s fjellb jørka er he lt dom inerende rundt A ur sunden og i Ridalen og Hyllingen . Skoggren sa når p å gu nstige lokaliteter opp i 1000 m o .h .

I tråd med v ariasjonen i berggrunnen kan om rådet de les i to adskilte de ler . I grunnfjell- og sparaqm ittom rådene dom inerer de artsfattige vegetasjonstypene , mens om rådene med Røros-

Serpentin forekom stene mellom Hådalen og Hitterdalen , og spesielt Ferag sfjellet , har en he lt sæ regen vegetasjon .

- 9 -

I de lavereliggende deler av H adalen og i om rådet sør for

Feragen er vegetasjonen dom inert av lav furuskog p å de tørreste og skrinneste partiene , av røsslyng-skinntryte-furuskog på morene og noe fuktigere partier og av blåbær-sm åbregne-skog på noe gunst igere jordsmonn . T ilsvarende utforminger med b jr k som dom inerende treslag forekommer vanlig utenfor furuskogs- områdene .

I G lomm aom rådet nord for Aursunden er blaberbjr keskog og

skrubbar-fugletelg-b jr keskog de van ligste skogstypene øst for skyvedekket . E iner-kreklingbjprkeskog er sarlig v anlig rundt Hyllingen . H gstaude-bjr keskog dekker store arealer ved Rien og i de vest lige deler av Hy llingen . Også næringskrevende vier- kratt , med hpgstauder

pa

de t rreste og sumpvegetasjon pa fuk- tig ste lokaliteter har stor utbredelse ved v er sje n og Rien . Langs Hydda og Glomma nedenfor Rien danner næringskrevende ore- k ratt m indre bestander .

Området er rikt på myrer . I grunnfjells- og sparagmittomrd ene er myrene stort sett m eget fattige , mens om rådene med Røros- sk ifer har stor variasjon fra de fattigste til de rikeste . Ekstrem rikmy r forekommer m ed store arealer rundt v ersje n , i området m e llom Rien og Hyllingen og ⁱ sørlendet ved utløpet av Glomma i A ursunden .

V annvegetasjonen er relativt variert , men også denne er klart korrelert t il berggrunnen . I de sørøstlige de ler av feltet er ofte flotgras eneste vannp lante sammen med elvesnelle og flaskestarr . Vestover i Hadalen og i Glomm a ovenfor Aursunden er v annvegetasjonen rikere , med innslag av flere tjn naksarter, fjellp iggknopp , tusenb lad og storv asso leie.

- l O

-

III . UTBYGGINGSPLANENE

Planene for kraftutbygging i Øvre Glomma-området om fatter regu- leringer i Håelvvassdraget , i Glomma ovenfor Aursunden , og

utbygging av Tolgafallene mellom Hurnrnelvoll og Eidsfossen . I tillegg til To lga kraftverk skal det bygges et kraftverk

nedenfor Rien , Rien kraftverk , som skal utnytte fallet fra Rien til Elvavollen . Denne undersøkelsen om fatter kun Haelvvass- draget og Glomma ovenfor Aursunden , og det vil ikke bli gitt kommentarer til utbyggingen av Tolga kraftverk . Utbyggings- p lanene for To lga kraftverk er derfor ikke gitt noen egen beskrivelse i det f lgende .

I Håelvv assdraget skal Feragen reguleres 4 ,9 m ved senkning , m ellom kote 654 ,80 og 649 ,90 . Feragen er fra tidligere

fl¢tningsregulert , med høyeste regulerte vannstand ca . kote 655 ,25 . Reguleringssonen vil utgjøre 2 km 2, som representerer ca . 13% av innsjøarealet ved HRV . Feragen får en regulerings- prosent på 56% .

M agasinet i Feragen skal tappes gjennom en 740 m lang tunnel fra Feragshe n . Nedenfor tunnelutslippet m å Feragselva kana- liseres p å deler av strekn ingen ned m ot Håsjøen . Det er

fore slått en m instevannføring i Feragselva nedenfor tunnelut- lp et p A 0 ,5 m °/s hele Aret .

I forbindelse med reguleringen har NVE 's Hovedstyre krevd en opprustning av de øvre deler av tømmerrennen fra Fem unden , Tiltaket er allerede gjennom fprt , g tmm errennen har if@lge vannfr ingskurven fra 1 9 1 0 en overfpringskapasitet til-

svarende 0 ,5 m '/s og 30 m il . m '

r .

^ar i m iddel . Tappingen av m agasinet vil foregå i v interhalvåret .

1 1

GLOMMENS OG LA AGENS ØVRE GLOMMA

B RUKSEIERFORENING

:

,--

/

N

,,

URÅSFOSS

KV A RSUNOEN

GL MO ,r .

'

' '''^..._I

\ I ,_, ,^\

'_',_.,,,.,

SA VA LE N

'

'

TYNSET

AVA LE ,,. KV.

I I I

,

I

...

Ea

O n

z%I

ALVDAL

'_'

''^\ '

,.

l'

C,

TOLGA ^KV.

.,.

_, , ,< ,_ ....,., HuMMEl VOLL^{,- - - -,}, ,

: O 10LG '

/ ' ⁾

I I

'\ E l OS.FOSSEN

e s I

\ I

I II II

I

I I I I

I

--,

'

NA NES 1'A0

os

''_'

a s » A 3,

"«,

· i p,RAMBERG- o, $ J o

. .

Sp RV

7 po ±eS0R.

p4,

I

,,I I

'

,

\

\

\

\

'\

' ,'_' ' ''.,-- - ,

I \

I \

1 ' ....

FERAGEN

• !,.VAR1VI U L A N GT) p N MA

f EMuNCSM,UtlCA

I I II I I I I

·\I

•I

FEMUNOEN

Ny t kra f tv erk

[] Eksist erende krat t verk

} 0 m sok t e t eguler ingsma ga s n et RE NDALEN

KV LOMNESSJØEN

STORSJOEN

0 ,n 20

Kartr un k ; o ppelens bilkar t nc ver s e : 1g 7 7 K Jarre t t

Fig . 3 . Over sikt over utbyggingsp lanene .

- 1 2 -

I Glomma oven for Aursunden skal Rien regulere s 8 ,6 m , innenfor kote 740 ,00 og 748 ,60 , hvorav 8 ,4 m er senkning . Regulering s- sonen vil f et areal p a 4 , 4

km,

som tilsvarer 30 % av inn sj- arealet ved HRV . Regu ler ing sprosenten er 37% ink ludert over- føringen fra Hy llingen .

Av løpet fra Hy llingen er p lan lagt overført til Rien v ia en tunne l fram til driftstunnelen for Rien kraftverk . Inntaket for overføringstunne len v il ligge 800 m ovenfor utløpet fra Hy llingen . I utlppet bygge s det et fa st overlzp p a kote

753 ,85 , som er 25 cm høyere enn dagen s norm alvannstand . Over- føringen forutsetter ingen regulering av Hyllingen , og vann- standen v il b li holdt omkring norm al sommerv annstand så lenge overføringen p ågår .

Rien kraftverk v il utnytte det ca . 50 m høye fallet m ellom Rien og Elvavollen .

Det er ikke forutsatt m in stevannføringer fra Rien og Hyllingen , og vannføringen v il til enhver tid være be stem t av lokalt t il- sig . Glomma neden for kraftstasjonen v il få øket v intervann- føring og redu sert sommervannføring n år kraftverket st år . Ifl ge NV E 's Hovedstyre skal det imid lertid tappe s 8 m /s

g jennom Rien kraftverk innt il vannstanden i Aur sunden har nådd gren sen HRV -0 ,5 m .

Senkningen av Rien v il kunne p åv irke v ann standen i v ersje n . For

a

m otv irke dette er det forutsatt

a

bygge en ter skel i utlp et av v er sje n , og etab lere et nytt utlp 150 m s t for det nåværende . Det er også forutsatt bygget en lav terskel i ut løpet av Rihe n for

a

holde norm al vann stand .

I -

- 13

-

IV . MATERIALE OG METODER

Undersøkelsen b le gjennom ført i perioden 5 .-9 . ju li 1983 . Det er innsam let vannprøver fra 13 1okaliteter (F ig . 4) •

Prøvene ble fy lt d irekte p å 1 liters p last flasker nær overflaten . Temperatur ( C ) og pH b le m alt um iddelbart , m ens ledningsevnen

(H, , m S/m ) og vann farge (Pt m g/l) b le m lt samme dag .

pH er m alt ko lorimetrisk m ed Hellige komp arator , m ed m ethy l- rødt og bromthymolb latt som ind ikator .

vannfargen (Pt mg /1) er m ålt med en He llige Nessleriser farge- komparator .

Ledningsevnen ( K , m S/m ) er an aly sert m ed en WTW /LF 56 , med e lektrodekonstant l ,00 .

Vannet s innhold av opp lpste ioner (Ca , M g , Na , ^K, Fe , M n , SO, og Cl ) er analy sert ved Avdelingen for Lim no logi , Un iversitetet i Oslo . Kat ionene er analy sert med en Perkin-E lm er atom-

ab sorp sjon sspektro fotometer , mens anionene er be stemt ved ti- trering (By um 1975 ). Bikarbonat (HCO, ) er dessverre ikke analy sert .

Strandlevende krepsdyr er innsam let med en p lanktonhåv med maskevidde 90

um,

d iam eter 27 cm og dybde 57 cm . Håven ble kastet ut fra land , og trukket inn med jevn hast ighet så nær bunnsubstratet som m ulig . Materialet er fiksert med formalin . Det foreligger tilsammen 36 prøver fra 16 lokaliteter (Fig . 4) . Prøvene er opptelt med hensyn på v annlopper (C ladocera ) og

hoppekreps (Copepoda ) . Stort antall indiv ider og mye detritus gjorde det nødvendig å fraksjonere enkelte prøver ved oppte lling . Prøvene ble fortynnet til 50 eller 100 m l før 10 m l b le tatt ut for totalopptelling . Hele prøven b le senere gjennom sett for eventue lt sje ldne arter .

- l 4

-

Va n n l o p p e n e e r a r t s b e s t e mt v e d h j e l p a v F l o s s n e r (1972), me n s hoppekrepsene er bestemt ved hjelp av Sars (1903, 1918) og Ry lov (1948). Nomenklaturen følger Illies (1978).

- l 5

-

V . LOKAL I TETSBE SKRI VEL SE

Krepsdyrfaun aen i strandsonen er undersøkt p å 10 lokaliteter i Håelvvassdraget og 6 lokaliteter i G lommavassdraget ovenfor Aursunden . Det foreligger t ilsammen 36 prøver (tabell 2 ).

L o k . 1 . Prpvene er tatt ne r utl@pet for fl@tningskanalen fra

Femunden . Bunnsubstratet bestod av sand og stein , m ed store m engder fangnett av v årfluer . Prøven tatt i en spredt bestand

av elvesne lle .

L o k . 2 . Pr@ven er tatt ved utlp et av Lille Langtjr n .

I utløpet tett m ed fan gnett av v årfluer . Stein- og m udderbunn m ed flotgras , tusenb lad og mose . L . Langtjgrn er tyde lig

flptn ingsregu lert m ed en de l nakne strender . Enkelte flyte- torver og flaskestarrbelter , særlig ved det sm aleste på m idten av t jernet .

L o k . 3 . Det er tatt to prøver i nordenden (a ) og en i sørenden

(b ) av Lan gtj¢rna . Prøvene er tatt i eksponerte steinstrender , som helt dom inerer rundt vannet . Demning i utløpet , og vannet er tydelig fl¢tnin gsregu lert med ca . l m bred regu lerin gssone .

L o k . 4 . Feragshåen . Prøvene tatt p å sand og steinbunn med en

spredt forekom st av e lvesnelle . L anggrunt . Store m engder skall av fjærmy ggpupper fløt i strandsonen . Feragen er fløtnings- regulert m ed tydelig reguleringssone .

L o k . 5 . Rundtjr n er et grunt myrtjern om gitt av myr på alle

kanter . Enkelte sm ale flaskestarrbelter . Sandbunn .

L o k . 6 . Myrpytt vest for Rundt jr na . Den vestligste av

pyttene , omgitt av myr . Dybunn .

- l 6

-

Ta b e ll 2 . Lo k a l i t e t e n e s b e l i g g e nh e t a n g i t t v e d UTM-koo r d i n a t e n e (s e o g s å f i g . 5 ) •

Lo k . Na v n UTM- An t .

k o o r d i n a t e r Da t o

n r . p r v e r

1. Fe mu n d e n v / u t l p e t 3 2VPQ 50 8 26 2 2 5 . 7 . 8 3

2 . L . La n g t j r n v / u t l @p e t ^II 5 0 5 2 7 0 1 ^II

3 . La n g t j r n a a ^II 4 9 4 3 0 3 2 ^II

b ^II 5 0 4 2 7 0 1 ^II

4 . F e r a g s h a e n ^II 4 7 4 3 16 2 6 . 7 . 8 3

5 . Run d t j @rn ^II 4 7 8 3 10 2 ^II

6 . Py t t NV Ru n d t j r n ^II 4 7 3 3 1 4 1 ^II

7 . F e r a g s e l v a a ^II 4 38 3 0 5 1 ^II

b ^II 4 6 4 3 13 2 ¹¹

C ^II 4 6 5 3 1 4 1 ^II

d ^II 4 6 7 3 1 7 2 5 . 7 . 8 3

8 . Ha s j e n v / u t l p e t ^II 3 7 3 3 0 4 2 7 . 7 . 8 3

9 . Ra mbe r g s j e n v / u t l p e t ^II 3 1 7 3 3 5 2 ^II

1 0 . I n n l p s b e k k N . Fe r a g e n ¹¹ 4 6 9 4 0 6 1 ^II

1 1. v e r s j e n ^II 4 5 1 6 4 3 2 ^II

1 2 . Li t l e h a e n ^II 4 5 2 6 4 3 1 ^II

13 . St o r h a e n ^II 4 5 96 4 1 1 ^II

1 4 . Ri e n a ^II 4 6 1 6 36 1 ^II

b ^II 4 5 5 5 9 9 1 ^II

C 4 7 3 5 78 2 8 . 7 . 8 3

1 5 . Hy ll i n g e n a ^II 4 9 7 5 58 1 ^II

b ^II 5 0 3 5 6 3 1 ^II

C ^II 5 2 6 5 8 7 1 ^II

d 3 3VUK 4 72 5 8 5 1 ^II

e ^II 4 8 3 5 77 1 ^II

1 6 . Hy d d a , l o n e 3 2VPQ 4 7 4 5 45 l ^II

- 1 7

-

L o k . 7 . Feragse lva m ellom Feragsheen og H sje n . E lva har

lange langsomt flytende partier , og flere mer eller m indre avsnørte håer . Langs elva en rekke relativt brede belter av flaskestarr . Prøvene dels tatt i kanten av flaskestarrbeltene og de ls i av snørte partier av elva . Sand- og steinbunn .

L o k . 8 . Pr¢vene tatt ved utlp et av Hasjpen . Den ene pr@ven

er tatt som drivprøve i elva , m en s den andre er tatt i eksponert ste in strand uten vegetasjon og detritus .

L o k . 9 . Pr¢vene er tatt nedenfor ut l@pet av Rambergsj@en . En

av prøvene er tatt som drivprøve i elv a , m ens den andre er tatt i en bakev je av e lva med en tett bestand av elv esne lle , sand og steinbunn .

L o k . 1 0 . E lv a fra Riasten går i et rolig løp gjennom deltaet i

nordenden av Feragen . Deltaet er bygd opp av sand , og elva har tydelig gravd seg ned som f lge av flt ningsreguleringen i

Feragen . Prøven er tatt i selve elveløpet med et innslag av t jn naks .

F løtningskanalen fra Femunden til Feragen har gitt innpass for flere østlige fiskearter . I Feragen forekommer ørret , røye , sik , harr , abbor , gjedde , lake og sannsyn ligvis ørekyt . Av d isse

dom inerer siken .

L o k . 1 1 . v ersje n ligger i nordenden av Rien , om gitt av meget

rik vegetasjon . I v ikene bestander av flaskestarr , e llers dom inerer sand og steinstrender . En av prøvene er tatt i en åpen bestand av e lvesne lle , m ens den andre er tatt i kanten av et tett flaskestarrbelte .

L o k . 1 2 . L itlehåen ligger rett øst for v ersje n . Strandsonen

er dom inert av sand og steinstrender , m en s enkelte sp redte fore- kom ster av flaskestarr finne s p å m er beskyttede strender om gitt av rik h gstaude b jprkeskog .

- l 8

-

L o k . 1 3 . Storhåen ligger øst for Litlehåen , og har omtrent samme

karakter som denne . Prøven tatt i en beskyttet v ik , med stor forekom st av b l .a . flaskestarr .

L o k . 1 4 . Rien er nedbr feltets str ste innsjp med et areal pa

14 ,6 km2 . Prøvene er tatt på tre lokaliteter , en prøve på steinbunn i nordenden , en på steinbunn på vestbredden og to prover ved utlp et fra Rien . Ingen av prv ene er tatt i vege- tasjon .

L o k . 1 5 . Hyllingen er en lang , grunn næringsfattig innsjø som

er inndelt i flere bassenger . Innsjøen har et sam let overflate- areal på 2 ,4 km 2 . Det er tatt 5 prøver på ulike steder langs hele vannet . To av prøvene er tatt i flaskestarrbelter , mens de øvrige er tatt på sand og steinbunn .

L o k . 1 6 . Hydda . Pr¢ven tatt i en lone av Hydda like fpr samlp

med Glomma. Omgitt av meget rik vegetasjon , og store belter av v annvegetasjon . Prøven er tatt i kanten av et flaskestarrbelte . Glomma ovenfor Aursunden mangler flere av "østfiskene ". Rien har bestander av ørret , røye , sik , ørekyt og muligens abbor , mens ørret , røye og lake forekommer i Hyllingen . Huitfeldt-Kaas

(1927) oppgir også forekom st av gjedde i Rien . Dominerende fiskeart er røye , mens ørret spiller en beskjeden rolle i inn- sje ne .

- 19 -

V I . RESULTATER OG DISKUSJON 1. Hydrografi

Det foreligger v annprøver fra 13 loka liteter (F ig . 4) , og

resultatene er gitt i tabell 3 . Det er analy sert både p å Fe og Mn , m en konsentrasjonene av disse ionene v ar m indre enn metodens deteksjonsgrense (<0 ,05 m g ) .

Tabell 3 . Hydrografiske data fra Øvre G lomma-området i juli 1983 . Dataene fra N IVA {1982b ) rep resenterer gjennomsnittsverdier .

Lok .

Lokali tet ^UTM- Dato Temp . ', ca Mg Na K SO4 Cl Vannfarge

nr. koordinater 1983 Oc P

s h

/1 ra/1 m /1 mg/1 mg/1 mg/1 Pt mg/1

l Utløp Femunden 32VPQ 508262 5 . 7. 15 ,3 6 ,3 0 ,87 0 ,6 0 ,14 0,65 0 ,32 1 ,3 0 ,6 20 2 Utlp L . Langtjorn 32VPQ 505270 5 .7. 15,7 6 ,2 0 ,99 0 ,7 0 ,21 0 ,63 0 ,331 , 4 0 ,6 20 3 Utløp Feragshåen 32VPQ 468317 6 .7. 15 ,3 6 ,8 1 ,93 1 ,5 0 ,94 0, 77 0 ,45 1 ,8 0 ,8 25 4 Utl¢p Hasje n 32VPQ 373304 7 . 7. 16 ,0 6 ,8 2,02 1,6 1 ,09 0,84 0 ,52 1 ,9 1 ,0 25 5 Utløp Ramber sjøen 32VPQ 317334 7 . 7 . 16 ,6 6 ,9 2,15 1 ,6 1 ,04 0 ,86 0 ,52 2 ,3 1,0 35 6 Innløp N Feragen 32VPQ 460406 7 .7. 16 ,3 7 ,3 7 ,44 5 ,7 5,40 1,10 1 ,08 2 ,6 1 ,7 35 7 Rundt 'r n 32VPQ 478310 6 .7 . 15 ,l 5 ,3 1 ,38 0 ,9 0 ,43 0 ,75 0 ,52 2 ,0 1, 1 60 8 Storelva 32VPQ 440662 7 .7 . 17,5 7 ,3 4 ,55 6 ,2 0 ,32 1 ,09 1 ,35 2 ,2 1 ,2 5 9 Utløp Rien 32VPQ 473578 8 .7 . 15,5 7 ,2 3,67 5,3 0 ,81 0 ,93 0 ,82 1 ,9 1 ,2 5 10 Hydda I 33VUK 483576 8 .7 . 17 ,8 6 ,8 1 ,08 1 ,2 0 ,20 0 ,54 0,31 1 ,2 0 ,6 5 11 Vigelåa 33VUK 477582 8 .7 . 19 ,4 6 ,8 1,07 1 ,1 0 ,24 0 ,60 0 ,18 1 ,2 0 ,7 5 12 Hydda II 32VPQ 481540 8 .7 . 16 ,7 6 ,8 1 ,28 1 ,6 0 ,22 0,63 0 ,25 1 ,2 0 ,5 5 13 Glomma 32VPQ 466529 9 .7 . 17 ,0 7 ,0 2 ,45 3,6 0 ,43 0 ,71 0 ,52 1 ,5 0 ,8 5

Rien (NIVA 1982b) 7 ,42 3,33 3,97 0 ,83 0 ,99 0 ,62 1,90 1,40

Aursunden {NIVA 1982b ) 7 ,24 3,34 4,08 0 ,76 1 ,06 0 ,54 2,35 1 ,25 Glåmos (NIVA 1982b) 7 ,17 3 ,15 4 ,82 0 ,69 0,84 0 ,50 2 ,04 1 ,12 Feragen (NIVA 1982b) 6 ,99 1 ,81 1 ,20 0 ,93 0 ,88 0,35 1 ,75 1 ,00 Håelva o strøms Røros 6 ,86 2 ,68 2,74 1,35 0 ,91 0 ,39 3 ,03 1,17

M aterialet gir kun et øyeb likksbilde av forholdene . Det fore- ligger im id lertid et relativt om fattende m ater ia le fra t ildels de samme lokalitetene i ju li og august 1973 og 1974 (Kvikne 1977) . Dette m ateria let om fatter også kun en prøve pr .

lokalitet . I tillegg foreligger det et m ateriale fra NIVA 's (1982b ) undersøke lser i Rien , Aursunden , Feragen og Femunden , samt fra to e lvestasjoner , Glomma ved Glåmos og Håelva opp strøm s Rpros .

- 20 -

••

. -

••

•

••

•

Rio sten ⁴

•

_k¥

L ge •

8

V igelsjø

Ri e n

A u r su nd e n G LÅ

•

⁰

9

C

E E

-

^C)0

11 10

13

+ + +11.J

, - uu.'

Q::'+ a:

0 + u.,

2 ' >

: V,

RØ RO S

@

⁶

N _·

^{Fe ro e n}

e

% ,

^A

å sj øe n

3 7

<o .,

9, 2

; '

0 5 10 15 Km

Fe mund e n

Fig . 4 . Prøvestasjonene for vannkjem iske analyser .

- 21 -

1 . 1 . Va n n f a r g e ( Pt mg / )

Vannfargen gir et m ål for mengde fargede humusstoffer i vannet . Det er k lare forsk je ller me llom Glomma ovenfor Aursunden og Hae lva . G lomma ovenfor Aursunden har lavt humusinnhold , mens Håe lva er moderat hum usp åv irket . Det er en tendens til Økning i hum usinnholdet nedover i Håe lvvassdraget . Høyest hum usinn- hold hadde Rundtjr na , som er uten synlig utløp og om gitt av myr på alle kanter .

I fø lge N IVA (1982b ) varierer v annfargen sterkt gjennom året . Variasjonene innenfor 31 ob servasjoner i r ene 1978-1980 var ved G låmo s me llom 4 og 98 m g /l Pt . I Håe lva opp strøm s Røros varierte vannfargen mellom 4 og 5l . Slike enkeltobservasjoner har derfor begrenset verdi , og er he lt avhengig av nedbørs- forho ldene forut for prøvetagingen .

1 . 2 . S u r h e t s g r a d ( p H)

Materialet v iser en k lar sammenheng mellom berggrunn og vannk jem i . Avrenningen fra om råder med kambrosiluriske bergarter har

høyere pH enn avrenningen fra sparagm ittområdene . Store deler av He lvas og Hyddas nedbørfelt be står av sparagm ittbergarter , og har lavere pH , i underkant av 7 ,0 , enn R iens nedbørfe lt som be står av Trondheim sfe ltets kambrosiluriske bergarter . Avren- n ingen fra Fem unden er enda surere , ned m ot 6 ,2 . Lavest pH har Rundt jr na , som er om gitt av myr . Den h@ye pH-verdien i inn-

løp selva nord i Feragen sky ldes forekom sten av devonske bergarter . Dette bilde stemmer meget godt med resu ltatene t il Kv ikne

(1977 ) og N IVA (1982b ). pH v il im id lertid også variere avhengig av nedb@ren og vannf@ringen . Av 3l observasjoner ved Glm os var pH 27 ,0 ved 27 av observasjonene . Lavest verdi var 6 ,58 . I Håelva oppstrøms Røros v arierte pH me llom 6 ,69 og 7 ,04 , og kun 2 av 10 observasjoner hadde pH høyere enn 7 ,0 .

- 22 -

1 . 3 . Le dn i ng s e v e n 4 m8 / m) o g op Z o s t e s a l t e r .

Ledningsevnen gir et m ål for mengde oppløste salter .

I materialet varierte den mellom 0,87 og 7,44 mS/m . Lednings- evnen og mengden opp løste salter følger samme mønster som pH . Sparagmittomr dene har meget elektrolyttfattig vann , med en ledningsevne omkring l ,0 . Kambrosiluromradene har en noe høyere ledningsevne , varierende omkring 3-5 m S/m. Ved Glåmos varierte ledningsevnen mellom 2 ,5 og 3,9, med et m iddel

p

3 ,15 (NIVA 1982b ). Resultatene stemmer også godt med det Kvikne (1977) fant .

Det var en klar Økning av ledningsevnen nedover i Håelva .

Sparagmittområdene har generelt lave ionekonsentrasjoner . Både M g , Na , K og Cl opptrer i konsentrasjoner m indre enn 1 mg/1, mens Ca og SO, forekommer i m indre enn 2 mg/l . Kambrosilur- områdene har betyde lig høyere verdier , spesielt med hensyn til Ca og K . Mg-innholdet derim ot er ikke vesensforskjellig mellom de to områdene .

I tabe ll 4 er ionekonsentrasjonene angitt som uekv /1 . Dess- verre mangler det analyser for bikarbonat (HCO,), slik at det ikke er mulig

a

beregne ionebalanse . Ekvivalentprosenten for de ulike ion er er im idlertid gitt i tabell 5 , hvor HCO , er beregnet ut fra antatt ionebalanse . Dette er gjort for

a

kunne vurdere hvorvidt resu ltatene er sammenlignbare med N IVA 's resultater . G jennom snittsverdiene for de ulike parametre fra NIVA 's (1982b ) undersøke lser er gitt i tabellene 4 og 5 . Ionesammensetningen uttrykt som ekv ivalentprosent (tabell 5) viser meget god over- ensstemmelse med resultatene fra 1983 . Det er også en rimelig god overensstemmelse mellom NIVA 's alkalinitetsverdier og de beregnede .

Det er en del interessante forskjeller mellom de ulike deler av om rådet . Avrenningen fra Femunden har relativt sett et høyt innhold av Na og SO , i forhold til Ca og HCO-. Noe tilsvarende

- 2 3

-

T abell 4 . Ionekonsentrasjonene angitt som uekv/l . Resultatene fra NIVA (1982b ) representerer gjennomsnittet for samtlige prøver .

Lokalitet Ca Mg Na K so, C l c o ,

Kat. c1+so , An .

l 30 12 28 8 28 17 78 45

2 35 17 27 8 30 17 87 47

3 73 77 33 12 39 23 197 62

4 80 90 37 13 41 28 220 69

5 80 86 37 13 50 28 216 78

6 249 444 48 28 56 48 769 104

7 45 35 33 13 43 31 126 74

8 309 26 47 35 48 34 417 82

9 264 67 40 21 41 34 392 75

10 60 16 23 8 26 17 10 7 43

11 55 20 26 5 26 20 106 46

12 80 18 27 6 26 14 13 1 40

13 180 35 31 13 33 23 259 56

R ien (N IVA 1982b ) 198 68 43 16 41 40 311 325 81 392 Aursunden (NIVA 1982b ) 203 63 46 14 51 35 316 326 86 402 G låmos (N IVA 1982b ) 240 57 37 13 44 32 282 347 76 358 Feragen (N IVA 1982b ) 60 77 38 9 38 28 13 9 184 66 205 Haelva (N IVA 1982b ) 13 7 11 1 40 10 66 33 216 298 99 315

T ab ell 5 . Ionesammensetningen angitt som ekvivalentprosent . Dataene fra N IVA (1982b ) rep resenterer gjennom snittsv erdiene for samtlige p r@ver .

Lokalitet Ca Mg Na K so, C l c o ,

1 38 ,5 15 ,4 35 ,9 10 ,3 35 ,9 21 ,8 42 ,3 2 40 ,2 19 ,5 31 ,0 9 ,2 34 ,5 19 ,5 46 ,0 3 38 ,1 39 ,1 16 ,8 6 ,1 19 ,8 11 ,7 68 ,5 4 36 ,4 40 ,9 16 ,8 5 ,9 18 ,6 12 ,7 68 ,7 5 37 ,0 39 ,8 17 ,1 6 ,0 23 ,1 13 ,0 63 ,9

6 32 ,4 57 ,7 6 ,2 3 ,6 7 ,3 6 ,2 86 ,5

7 35 ,7 27 ,8 26 ,2 10 ,3 34 ,1 24 ,6 41 ,3

8 74 ,1 6 ,2 11 ,3 8 ,4 11 ,5 8 ,2 80 ,3

9 67 ,3 17 ,1 10 ,2 5 ,4 10 ,5 8 ,7 80 ,8 10 56 ,1 15 ,0 21 ,5 7 ,5 24 ,3 15 ,9 59 ,8 11 51,9 18 ,9 24 ,5 4 ,7 24 ,5 18 ,9 56 ,6 12 61 ,1 13 ,7 20 ,6 4 ,6 19 ,8 10 ,7 69 ,5 13 69 ,5 13 ,5 12 ,0 5 ,0 12 ,7 8 ,9 78 ,4 Rien (N IVA 1982b ) 60 ,9 20 ,9 13 , 2 4 ,9 10 ,5 10 ,2 79 ,3 Aursunden (N IVA 1982b ) 62 ,3 19 ,3 14 ,1 4 ,3 12 ,7 8 ,7 78 ,6 Glåmos (N IVA 1982b ) 69 ,2 16 ,4 10 ,7 3 ,7 12 ,3 8 ,9 78 ,8 Feragen (NIVA 1982b ) 32 ,6 41 ,8 20 ,7 4 ,9 18 ,5 13 ,7 67 ,8 He lva oppstrm s

46 ,0 37 ,2 1 3 , 4 3 ,4 21 ,0 10 ,5 68 ,6 R ros (NIVA 1982)