Storfebeiting i utmark – utfordringer og muligheter Oddbjørn Flataker

(1)

Storfebeiting i utmark – utfordringer og muligheter

Oddbjørn Flataker – TYR - 15112017

(2)

Storfebeiting i utmark – utfordringer og muligheter

Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom

(3)

Storfebeiting i utmark – utfordringer og muligheter

• TYRs Visjon – Bærekraftig og lønnsom – TYRs avlsarbeid

• Trender i tiden

• Politiske signaler – kanaliseringspolitikken

• Oppland som beitefylke / Utvikling storfe i Oppland

• Prosjektet storfe på skogsbeite. (Morten Tofastrud)

• Bærekraftig og lønnsom – klima og rødt kjøtt

• Muligheter / Utfordringer

(4)

Vår kommunikasjon - fram til vi endre logo

(5)

Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom

Storfebeiting i utmark – utfordringer og muligheter

(6)

Prioriteringer i norsk avlsarbeid på kjøttfe

• Ammekua skal hente minst 50 % av sitt energibehov for beite , der utmarksbeite skal være en vesentlig del.

• TYR som er tildelt det nasjonale avlsarbeidet på kjøttfe har siden slutten på nittitallet registret grovfôropptakskapasitet(GFO) og fôrutnyttelse(FUP) i fenotypetesten.

• GFO og FUP vektlegges mest ved selektering av nye seminokser

• Med denne vektleggingen har vi i en årrekke avlet fram de

avlsdyrene som har de beste egenskapene for å utnytte grovfôr og beit til å omdanne dette til mat.

• TYRs visjon siden 2012 har vært :Norsk storfekjøttproduksjon:

-BÆREKRAFTIG OG LØNNSOM-

(7)

Vektlegging av egenskaper i fenotypetesten

Angus Charolais Hereford Limousin Simmental

Tilvekst 15 30 15 15 25

Grovfôr 25 15 25 25 15

Fôrutnytting 22,5 25 25 35 25

Eksteriør 10 15 15 15 15

Ryggmuskel 10 10 10 10 15

IMF 12,5 5 10 0 5

Fettdybde 5 0 0 0 0

(8)

Trender i tiden

• Det settes fokus på måten hvordan vi utnytter jordens ressurser på en bærekraftig måte.

• I følge FN må verden øke matproduksjonen med minst 70% til voksende befolkning innen 2050

• Fordeling av klodens ressurser knyttet til å matproduksjon og tilgang på å produsere mat vil bli kanskje de viktigste GEO politiske

spørsmålene de neste 10 årene

• De fleste som produsere mat i Norge kommuniserer «norske

ressurser»- og fokus på hvem som skal bruke norsk fôrråvare har vi bare sett starten av

• Det vil og være en utpreget diskusjon om hvor i Norge storfeholdet skal være framover.

• Hvem skal ha tilgang på « norsk protein og karbohydrater» ?

• En diskusjon om blå / grønn matproduksjon

(9)

Kanaliseringspolitikken

Kanaliseringspolitikken handler om å legge til rette for kornproduksjon der det er best egnet for dette.

Kanaliseringspolitikken startet med Gerhardsen-regjeringen, som på 1950-tallet besluttet å øke norsk kornproduksjon for å dekke mer av egen etterspørsel ved å øke prisen på kornet. Siden kornproduksjon kjemper om de samme arealene som grovfôrproduksjonen, vil en økning i kornprisen «ta over» grovfôrarealer til kornproduksjon og flytte grovfôrkrevende produksjon til distriktene. En slik kanalisering av grovfôrproduksjonen er med på å opprettholde et stort

jordbruksareal og et landbruk i hele landet^[5]. I dag bruker man virkemidler som målpris på korn, prisnedskriving og fraktutjevning for å nå denne målsetningen.

(10)

Kanaliseringspolitikken- endring i AK tilskudd 2017

sone 1 = kr 0 –endringer fra siste oppgjør Sone 2 = kr 0

Sone 3 = kr 85 (-20 i siste oppgjør) Sone 4 = kr 105

Sone 5 = kr 240 ( +kr 30 i siste oppgjør) Sone 6= kr 270 (+kr 30 i siste oppgjør) Sone 7= kr 316 ( +kr 30 i siste oppgjør)

(11)

Kanaliseringspolitikken – distriktstilskudd kjøtt

Sone 1 = kr 0 Sone 2 =4,95 + 0,40 Sone 3= 7,75 + 0,40 Sone 4= 11,70 + 0,40 Sone 5= 12,30 +0,40

(12)

Kilde : Bondelaget

(13)

Kilde : Bondelaget

(14)

• Grovfôrmangel – kan vi erstatte grovfôr med kraftfôr?

Klipp fra blogg

✓ For kua som melker 35 kg i eksemplet kunne det vært en mulighet i båsfjøs å sørge for at denne fikk tilgang på et par –tre kilo mer grovfôr enn de andre slik at vi kom ned på f.eks 16,5 kg kraftfôr. Et alternativ kunne også vært å erstatte noe av kraftfôret med en mer energirik kraftfôrsort.

• Er vi i ferd med å få en drøvtygger melkeku som ikke har behov for sine drøvtyggerfunksjoner???

• Kan dette på sikt og få konsekvenser for verdien i kanaliseringspolitikken som er en av grunnpilarene for norsk landbruk?

• Norsk ammeku avles å bli best på funksjonene

grovfôropptakskapasitet (GFO) og fôrutnyttelse ( FUP)

(15)

Definisjon av utmarksbeite

(16)

Lover og forskrifter – de viktigste

✓ Beiteloven

- Hovedregel(§ 6) er at eier av dyr har plikt til å sørge for at dyre ikke oppholder seg på steder de ikke har rett til å være.

- Plikt til å føre tilsyn( vokterplikten)

- Kan vokterplikten bli brukt som et argument for å unngå gjerde plikten ???

✓ Gjerdeloven (granngjerdeloven) - Oppfyllelse av 2 betingelser.

1. Begge grunneiere må ha nytte av gjerde. Fordelene må overstige ulempene for hver av grunneierne.

2. Det må være klart at summen av nytten for begge eiendommene være større en kostnadene. I motsatt fall foreligger det ikke gjerdeplikt.

( er alt så klart som det synes i loven ???)

✓ Lov om friluftslivet (friluftsloven)

Lovens formål) Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

✓ Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

✓ Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.

(17)

Total areal Norge : 380 000 Oppland om lag 25 192 km²

Dyrket areal: 9.800.000 da ( 3 %)

Oppland har ca 10 % av dette arealet(993.400 da) Korn areal: ca 185 000 da

Grasareal: ca 783 000 da

Utmark: I følge Nibio kan om lag 45 % av arealet brukes av beitedyr.

Hva har vi mest av i Norge ??

km²

(18)

Utvikling i antall storfe som beiter i landet siden år 2000

80396

87287 87359

95889

147235 151584 140673

152622

60000 70000 80000 90000 100000 110000 120000 130000 140000 150000 160000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Ammeku/ melkeku Øvrige storfe

25 %

29%

24% 27% 29%

32 %

23 % 25 %

Sum kyr er i perioden redusert med 42 000

til tross av at ammekutallet er økt med med 32000

Oppland har en nedgang i antall melkekyr med 8700 og en Økning i antall ammekyr med 7200

(19)

Oppland er et fylke med forskjeller

Oppland er sikkert

(20)

Utvikling antall ammekyr 2015 -2016

11734

9204 13286

9913

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000

14000 Utvikling i antall ammekyr rangert etter størrelse

2015 2016

Hele landet en vekst fra 2016-2017 på 8 % Hedmark ( +9,2) og Oppland (13,2%) på 12 % Nesten hver 3. ammeku i Norge er i disse 2 fylkene.

(21)

Veksten i antall ammekyr per fylke siste 10 år

-1000 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

(22)

Total endringer i kyr per fylke de siste 10 årene – summen av melkekyr og ammekyr

-5000 -4000 -3000 -2000 -1000 0 1000 2000

Total endringer antall kyr per fylkes

(23)

Lover og forskrifter – de viktigste for beitebruk.

✓ Beiteloven

- Hovedregel(§ 6) er at eier av dyr har plikt til å sørge for at dyre ikke oppholder seg på steder de ikke har rett til å være.

- Plikt til å føre tilsyn( vokterplikten)

- Kan vokterplikten bli brukt som et argument for å unngå gjerde plikten ???

✓ Gjerdeloven (granngjerdeloven) - Oppfyllelse av 2 betingelser.

1. Begge grunneiere må ha nytte av gjerde. Fordelene må overstige ulempene for hver av grunneierne.

2. Det må være klart at summen av nytten for begge eiendommene være større en kostnadene. I motsatt fall foreligger det ikke gjerdeplikt.

( er alt så klart som det synes i loven ???)

✓ Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 1.

Lovens formål) Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

✓ Som innmark eller like med innmark regnes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

✓ Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke regnes likt med innmark.

(24)

Storfekjøttproduksjon med basis i beite

I

(25)

Bærekraftig og lønnsom – produksjon på norske ressurser

(26)

Bærekraftig og lønnsom – produksjon på norske ressurser

(27)

(28)

(29)

(30)

(31)

(32)

(33)

(34)

(35)

Norsk landbruk og klima

Klima er politikk …….. Politikk er klima

(36)

Norsk storfekjøttproduksjon og klima

(37)

Norsk landbruk og klima

(38)

Norge sitt ansvar framover

(39)

Dette har vi lært.

(40)

Produksjon av kvalitet på norske ressurser- målet

(41)

Ønsker vi dette eller

(42)

Noen utfordringer

Område Østgård –Åsan og Os –Åsan i

Os kommune Nord Østerdal

(43)

TYRs innspill til Næringskomiteen – årets jordbruksoppgjør . Utmarksbeite må utnyttes gjennom samarbeid

Samme område som forrige plansje, men her tatt med hvor mange grunneiere som må involveres for å få til et

felles utmarksbeiteområde.

Dette må gjøres gjennom samarbeid med grunneiere, beitebrukere og kommunen.

Slik er situasjonen de fleste steder som har utmarksressurser.

« Jussen» må avklares og det må lages kommunale beitebruksplaner.

(44)

Norsk storfekjøttproduksjon sine muligheter/utfordringer

• Norske ressurser og norske muligheter i norsk matproduksjon må kommuniseres til omverden i enda større grad enn i dag

• Norsk storfekjøttproduksjon må utnytte utmarksbeite enda mer.

• Utmarksbeiteproduksjon har større verdier enn det som vi som jobber tett på landbruket kommuniserer.

• Alle som driver med storfekjøttproduksjon bør ha tilgang til utmarksbeite og felles løsninger.

• Gjennomgå utdatert beiteorganisering.

• Der det ikke er laget beitebruksplaner må dette gjøres.

• Vegetasjonskartlegging er nødvendig for optimalt bruk.

• Sterkere samarbeid mellom grunneiere og beitebrukere.

• Rovvilt må tilpasses beitedyra og ikke omvendt:

• Enda mer informasjon ut til « vanlige folk» om storfe i utmark og hvorfor.

(45)

Informasjon

Drammens Tidende - Jogger angrepet av ku

1.https://www.dt.no/nyheter/jogger- angrepet-av-ku-1.8515305

19. jul. 2014 - Sist lørdag var Karl Jelstad på en joggetur på Malmveien på Vestre Spone. Plutselig ble

han angrepet av ei aggressiv ku, som kastet ham ut av ...

(46)

TYRs forskning og avlsstrategi

• TYRs forsking og avlsstrategi på kjøttfe blir presentert :

(47)

Takk for oppmerksomheten Storfebeiting i utmark – utfordringer og muligheter

Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom