Dag Erik Hagerup
Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri
Universitetssykehuset i Nord Norge [email protected]
Mob. 46639677
Tverr faglighet
og helhetlig ……..
Mellom forståelse og misforståelse
”Bak Rusen” – videreutvikling av
ruskompetanse og rustilbud
Et samarbeid mellom DPS Vest-Finnmark,
Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri (UNN), RIO (Fylkesmannen i Finnmark)
Arbeidsseminarer for DPS, kommune og
samarbeidspartnere
Får vi det til ? ”Tverr Faglighet” eller faglighet på tvers - Hva står på spill?
Mulighetene
Meningen
Eierskap til egne prosesser
Den enkeltes verdighet
I don´t care what you know if I don´t no that you care Æ bryr mæ ikke om ka du vet om æ ikke vet at du bryr dæ
*Når vi ikke lykkes med å stille vår samlede kunnskap, erfaring og innsats tilgjengelig for brukeren/pasienten – kan det oppfattes som om systemet ikke bryr seg. Brukeren mister mulighet, mening og verdighet.
Faglighet på tvers – hva er utfordringen?
Anerkjennelse av forskjellighet ”fagfolk” i mellom
Anerkjennelse av grenser og muligheter innenfor eget fag
Anerkjennelse av at mitt fag ser med ét blikk
Anerkjennelse av at andre fag ser med ét annet blikk
JAMMEN – VI HAR JO ET HELHETSSYN
HER SER VI HELE MENNESKET
Ønske om å forstå kan stille seg i veien
Være ok
En som vet hva det dreier seg om
En som kan lytte
Som vet hva vi skal gjøre
Som kan sine saker
Å være bra nok som person og fagperson
Hans Georg Gadamer
Hans-Georg Gadamer var en tysk filosof, best kjent for å ha utvidet hermeneutikken (våre måter å forstå på) gjennom sitt verk Sannhet og metode i 1960. Gadamer var særlig påvirket av Martin Heidegger, som han hadde studert hos.
Født: 11. februar 1900, Marburg, Tyskland
Døde: 13. mars 2002, Heidelberg, Tyskland
Ifølge Arne Næss To måter å forstå på.
En enkel og grei som går ut på å gjøre andres verden såpass liten og oversiktlig at den med letthet får plass i vår egen
En mer utfordrende som tar tid – hvor jeg langsomt kan utvide min egen horisont slik at jeg kan se noe av den andres horisont
(Fritt gjengitt fra Næss bok ”Hvilken verden er den virkelige”)
Vi kommer ikke langt med våre intervensjoner derfor vi ikke sørger for å være invitert
Arne Næss om å få oversikt over det meste
sitat
Forståelsen er en hendelse!
Hendelser kommer ikke på kommando
Dersom forståelsen er en hendelse som gjør noe med både behandler og pasient så er det vår oppgave å bidra til at noe kan hende
Det medfører at vi av og til må våge å sette oss på spill som fagperson – da settes noe i spill
Vi må gi pasienten rom til å snakke om det den enkelte opplever som viktig og på den måte som føles naturlig
Også må vi våge å spørre der jeg som fagperson(person) ikke forstår
Dele min tvil og den ”informasjon” eller kunnskap jeg mener å ha – og si hvor den kommer fra
Da blir det også plass til den andres informasjon, kunnskap, erfaring og tanker
Kompetanse?
Sammensatt fenomen !
Tverrfaglighet i praksis?
Fakta
Kultur
Dogmer
Vaner Uvaner Fortelling
Språk Spørsmål
Metaforer
10% 10%
10%
10%
10%
10%
10%
10%
10% 10%
Ruskompetanse
Samhandling
Samenhengskompetanse Beh.Nivå -avgrensning Faktakunnskap
Teorier-perspektiver Metodikk
Kartlegging/Utredning Bruker/Erf.komp.
Lov/Pol.F/Org.
Kult/Holdn/Strukt
Utfordring
Kunnskapen oppleves fragmentarisk og overveldende
Vanskelig å ta konkrete konsekvenser av det vi har fått vite
Stor avstand mellom idé og virkelighet
Problem med å prioritere realistisk og effektivt
Skape rom for fortolkning av utfordringer og lokale muligheter og behov
På bakgrunn av dette prioritere utviklingsarbeid og grep som leder til synlig (opplevd) endring
Endringer som positivt merkbare for pasienten og oss selv
Å forstå er, fremfor alt,
å forstå at vi forstår det vi forstår
DET ER OGSÅ Å OPPDAGE AT DET ER NOE JEG IKKE FORSTÅR
Gadamer sier at avstanden er et produktivt moment i forståelsen
Det betyr at vår forskjellighet som mennesker ikke er en kløft som skal bygges bro over – anerkjennelsen av at den andre er forskjellig fra meg selv gjør at jeg også kan
oppdage hvem jeg er som hjelper – å da kan jeg også forstå noe av den andres verden
For å forstå må jeg anerkjenne at jeg i utgangspunktet ikke forstår I møte med den andre blir jeg klar over hva jeg i utgangspunktet forstod Da kan jeg også begynne å forstå
Vi er den andre for hverandre
Tverrfaglighet i møte med hverandre brukere og pårørende
Jeg og du???
OSS og DEM??
Vi og de andre?
Rusavhengighet og psykiske lidelser – tap av tilhørighet ?
Rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser fører ofte, i seg selv, til
opplevelser av manglende tilhørighet og fortrolighet med mennesker og verden rundt.
Brukere, pasienter, pårørende og folk opplever det som en ekstra utfordring at hjelpeapparatet representerer en fremmedhet
Det kommer i tillegg til den mangel på fortrolighet som man opplever når man blir syk, rusavhengig og/eller arbeidsløs eller man er pårørende til en som har blitt det.
Hjemme i det hjemløse
Er vi oppmerksomme på at vi – systemer og fagpersoner – iblant blir
fortrolig og bekvemme i det som for ”de andre” oppleves som fremmed ?
Føler vi oss iblant for mye hjemme i det hjemløse?
Klarer vi å ta tilpasse vår måte og vårt tilbud til den som kommer.
Når vi ikke klarer det: Er det da pasienten/ brukeren/folk det er noe feil med?
Ser VI den pårørende/brukeren Ser vi oss selv
Hvem burde se det?
Kan vi få til noe sammen?
MER VEKT PÅ KOMMUNIKASJON OG MINDRE BLIND TRO PÅ INFORMASJON
Vi må se hele mennesket?
Å hvem er det som gjør det da – vi eller de andre?
Brukermedvirkning: Brukeren er sin verden?
Vi kan aldri få tilgang til hele mennesket – vi kan stille opp der vi blir invitert – men da må vi høre invitasjonen og våge å ta den
Pasienter som ikke blir hørt blir budbringere i systemet. Da får vi vite hos ”de andre” hvem vi er som behandlere. Vi får urealistiske bilder av hverandre
Ofte blir tverrfaglig….
Lite faglig
Og mye tverr
For alle vil ha mest rett
Helhetssyn og tverrfaglighet
Ambisjonen om å forstå og møte hele mennesket er ”flott”
Det er ikke fullt så ”flott” når ALLE sier at nettopp
her
servi
helemennesket
(og det gjør ikke dere….)
Ansvarsfordeling?
Ansvarsfordeling er vel og bra
Det må ikke forhindre oss fra å ta ansvar sammen
Når en pasient ikke tilhører hos oss – hvor tilhører han/hun da ?
Det er vår oppgave å dele ansvaret når vi ikke vet hvor det tilhører.
Hvem blir nå jeg/vi som pasienter oppi alt dette???
Sånn er det!!!
Alle andre tenker på seg – det er bare jeg som tenker på meg
Sammen kan vi gjøre en forskjell
Ulike roller – ulike perspektiver
Vi trenger alle og da må vi har respekt for alle – vi må være nysgjerrige?
Bruker? Pasient? Menneske!
Pårørende? Nær? Menneske!
Profesjonell? Dyktig? Menneske!
Vi møter oss selv!
egne holdninger, forventninger og verdier egne svakheter og styrker
engasjement, iver, tro, framtidshåp, ambisjoner makt, maktesløshet
usikkerhet, angst, oppgitthet
kunnskap, livserfaring, krav og muligheter
Engstelse - usikkerhet
I møte med den andre….
….møter jeg meg selv
Så får du med meg å gjøre
Personlig er ikke bare å være åpen
Grenser
Tvil
Kunnskap
……
Kommunikasjon – communicare (lat.) –
”å gjøre noe felles”
Mindre enten eller Mer både og Ikke rett og feil Flere ting som er rett.
Perspektiver?
ulike ”kunnskapsformer”
forskjellig ”kompetanse”
Synet på den ”rette kunnskapen”
Kompetansediskusjonen
Er det hensiktsmessig å ordne kompetanse og rett kunnskap i hierarkisk strukturerte nivåer
Eller skal vi se kompetansedimensjoner som sideordnede og gjensidig avhengige kategorier
forholdet mellom….
Teori
Evidens
Praksis
Rådende ideologier - fagsyn
Vi ler av det vi gjorde for 20 år siden
Forskningen sier
Tid
Relasjoner
Tro på metodikken
I praksis:
Det må være noen hjemme i modellene!!
Teorier, litteratur
Modeller, manualer og oppskrifter
Og den praktisk virkelighet
Fortrolighet forutsetter et aktivt forhold til modellen
Også et spørsmål om etikk
Vi må gjøre våre redskap og ressurser tilgjengelig for den det gjelder
Vår kunnskap???
Lykkes vi å gjøre den tilgjengelig for den det gjelder?
Hvordan oppleves vi som ”kompetent” system?
Det handler ikke bare om hva vi kan
Det handler like mye om HVEM jeg skal være
menneske
Person
fagperson
Handler også om hvem jeg kan være sammen med den andre