• No results found

Info fra

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Info fra"

Copied!
51
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Info fra

agronomiprosjektet

Kari Bysveen

Kompetansesamling FMLA

Vestfold 25.mars 2015

(2)

Agronomiprosjektet

• 2014-2017

• BU-midler fra Fylkesmannen i Vestfold

• 4 delprosjekt Mål:

Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer

• Hvordan unngå skader av jordpakking

• Hvordan rette opp jordpakking

(3)

4 delprosjekt

1. Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking

2. Demonstrasjonsfelt hvor en søker å reparere jordpakkingsskader med vekstskifte og/eller mekanisk

jordløsning

3. Jordløsning etter etablering (såing, setting, planting) i ulike kulturer

4. Kartlegging av jordpakking ved

dyrking av potet og grønsaker

(4)

Pakka jord reduserer rotvekst

• Det blir sagt: ved 1,5-2 MPa reduseres rotvekst

• (300 Psi = 2,068 MPa)

• Normal veksthastighet på kornartene er 10-15 mm pr døgn

• Normal rotdjup høstkorn 1,5-2 m

(5)

God eller dårlig

jordstuktur?

(6)

Kan pakka jord restituere seg sjøl?

Forskjell mellom jordarter:

• Dersom telan går djupt nok

• Vekslende fukting -tørking

• Mye mold – fungerer som en svamp

• Leire – tørke - svelling

• Sand - i svært liten grad!

(7)

Kjøreskader gir misvekst og reduserte avlinger

Bildet fra NLR Hedmark

Minst mulig jord skal være kjørt over

• I snitt kjøres all jord over minst en gang.

• Mer ved gras og potet/grønnsaker

• Allerede etter 2.gangs kjøring – reduseres

avlingsnivået

(8)

Det er de store porene som forsvinner

Fig til høgre –på jord med mye mold og leire, kan jorda «sprette» litt tilbake. Ikke sand!

(9)

Store porer (>0,03 mm) størst betydning for:

• Rask infiltrasjon av vatn

• Seinere opptørking

• Lengre tid før jorda er lagelig

• Stor fare for nye kjøreskader

• Biter seg sjøl i halen!

(10)

Infiltrasjonsevne:

Bør minimum være : 1 cm/timen

(11)

Jordpakking gir reduserte avlinger

• Vanskelig å vise i praksis da det er bedre sorter, gjødsling etc.

• Men tydelige forskjeller i sammenligninger med ulik handtering:

• Eng – flere uavhengige forsøk - ca 30%

reduserte avlinger

(12)

Potet og gulrot

% redusert avling etter pakking med traktor før jordarbeiding om våren (Guren 1984)

Ingen kjøring

2 gangers kjøring med traktor

4 gangers kjøring med traktor

Potet 0 8 13

Gulrot 0 13 30

• I tillegg til avlingsnedgang – blir det i tillegg store kvalitetsproblem på potet og gulrot – direkte og indirekte

• Optimale vekstforhold for potet – røttene vokser 20 mm pr dag.

Ved jordmotsatnd 1,5 MP – reduseres veksthastigheten.Ved 3 MPa – veksten redusert til 2mm pr døgn Johansen m fl. 2015

(13)

Korn takler nok pakka jord litt bedre

• Ved at røttene blir mer konsentrert der det er løst nok

Byggavling på felt hos NLR Romerike 2014

(pakka med 5,5 tonn traktor m dekktrykk 1 bar – kjørt hjul i hjul 1 gang NB! 1 felt ett år)

Jord-arbeiding Pakket Kg/daa

Upakka Kg/daa

Forskjell i kg/daa

Rel tall pakka

Rel tall upakka

Vårpløying 515 548 33 93 100

Direktesådd 473 576 103 86 105

Vårharva 499 704 205 91 129

Høstharva 602 732 129 109 134

Snitt for red. jordarb 525 670 146

(14)

Hva skal jordløsninga hjelpe for?

Foto: L.T. Strand 14

Trond Børressen, NMBU

• Infiltrasjon og drenering

• Rotvekst

• Lystgass og N

2

tap = redusert

utnyttelse av N gjødsla!

• Stor drivstoff forbruk ved jordarb i

pakka jord

(15)

Foreløpig ingen enkle løsninger.

Mye skjer – vi venter i spenning på resultatene

Etterstreb å unngå jordpakking!

(16)

Effekt av et løsneskjær

forts.

sjå

det bølge

seg under

løsneren

(17)

Hvorfor fungerer det sjeldent?

I forsøk har jordløsning hatt effekt på ca 1/3 del av feltene (uavhengige forsøk, flere

kulturer)

Prøvingene våre er nok ofte utført for seint – og planten forstyrres for mye

Hvorfor?

For djupt?

For fort?

På feil tidspunkt?

Hva vet vi om lageligheta på 40- 50 cm?

(18)

Jord pakkes raskt igjen

Forsøk av Riley 1986 m paraplow –

Løsna på høsten – nesten like hardt forsommer etter

• Tyngdrekraften – jord er tungt og synker sammen

• Tyngdekraften gjør at regn/vatningsvatn renner nedover – og på sin veg ned tas finpartikler med. Om det ikke er etablert planterøtter i de løsna porene, vil de tettes igjen.

• Drøy så lenge som mulig før du kjører etter løsning!

(19)

Løsning i øvre jordlag best avlingseffekt

Ikke bare djupløsnere!

• Plog

• Plog m ekoskjær

• Spademaskin

Foto spademaskin: Inger B. Slågedal

(20)

Usikker effekt av løsning

Timing!

• Vi har nok bomma ganske mye på det i feltene våre. Mht plantene og jorda si lagelighet

• Jordløsning er et drastisk tiltak – må uansett ikke bli et «normal del av jordarbeidinga»

• Må bli flinkere på andre tiltak som pakker jorda mindre!

• Inkl ta vare på molda

(21)

Varigheten av jordpakking på ei leirjord

5 år

10 år

Mer enn 10 år

Eller varig ?

Foto: L.T. Strand 21

Fig lånt av Børresen

(22)

Forutsetninger:

• Velfungerende grøfter

• Max aksellast 5-6 tonn ved lagelige forhold

(23)

Faktorer som har STOR betydning for jordpakking

(etter T.Børresen, NMBU)

Prioritert rekkefølge:

Jordfuktighet

Antall kjøringer

Traktor og maskin totale vekt

Lufttrykk i dekkene (bruk dekktabeller – f.eks på

terranimo.dk)

Dekkdimensjon

Hjulsluring

Kjørehastighet

(hoppetusseeffekt, knusing og elting)

(24)

Fra foredrag av Trond Børresen, NMBU)

(25)

Når jorda er lagelig!

Når jorda smuldrer!

• Ta med en spade – grav ned til

pløyedjup

• Ta opp en jordklump

• Klem

• Smuldrer det?

• Ja? – kjør

• Nei? - vent

(26)

Hjelpemiddel:

www.terranimo.dk

Når er jorda

lagelig?

(27)

Moldinnholdet

• Har stor

betydning for jorda sin evne til å tåle ytre påvirkninger – eks slagregn

• Etterstreb godt vekstskifte!

(28)

Skorpe et økende problem

• Spes. på jord med leire

• Etter slagregn

• Moldinnhold

stabiliserer jorda

• Ikke kjør for mye og for fort –

jordaggregatene knuses!

• Hvor egna er

såmaskiner laga for direktesåing på

bearbeida jord?

(29)

Snøen fra i fjor forsvinner – men ikke alltid halmen. Hvorfor?

(30)

Gratis jordarbeidere – men husk å fôre dem!

(31)

Kan planterøtter løse jorda?

• Bioporer er mer stabile.

Mekanisk løsna – ikke noe som holder det sammen

• «Pionerblanding»: Lodnevikke, Blodkløver, Honningurt, Italiensk raigras

• Andre aktuelle: luserne, steinkløver, oljereddik m.fl.

• Ett år uten salgbar avling kan virke dyrt – men kanskje det av og til er nødvendig?

(32)

Michelin reklame

Sikkert

tilsvarende på andre

dekkmerker

(33)

Bakdekk Framdekk

Fordeling vekt 60 40

Aksling (avrunda) 4 t 3 t

Kg pr dekk 2000 1500

Bar pr dekk v 40 km/t

Dersom 2 tonn belastning på trepunkten Eks 4 skjærs vendeplog – ved 40 km/t

3 t pr dekk krever ca 1 bar

Trakor:

Egenvekt uten ekstrautstyr: 4895

Lesseapparat, full tank, m.m: ofte + 2 tonn Sum: ca 6895

Bakdekk: Michelin 600/65R 38 M 108

Lufttrykk i dekket?

(34)

Del 1: Informasjon og bevisstgjøring

• Møter,

markdager, nettsida,

artikler osv

(35)

DEL 2 – Demo felt – jordløsning og ulike vekster 2015

Ingen jordløsning Jordløsna før såing Jordløsna etter såing Grønnfôr m gjenlegg

1.års eng

101 201 301

Bygg m/gjenelgg m luserne

Bygg med tim.gjenlegg timoteifrø

102 202 302

Andre arter

Bygg Bygg

103 203 303

Bygg

It.raigras It.raigras

104 204 304

Åkerbønner Hvete

105 205 305

Pionerblanding Hvete

106 206 306

(36)

Resultat demofelt på Bjune

Svart kurve viser jordfastheten om våren

Orange kurve viser jordfastheten om høsten i uløsna ruter

Blå kurve viser jordfastheten om høsten i ruter som er løsna før såing

Grønn kurveviser jordmotstanden om høsten i ruter løsna etter såing

Lik avling på uløsna ruter og ruter løsna før såing.

Halvert avling på ruter som ble løsna etter såing

Mindre motstand under 40 cm er våtere jord – ikke egentlig løsere

(37)

Feltkart

DEL 3

(38)

Resultat jordløsning etter såing av

åkerbønner, Sem

• Ingen avlingsøkning med jordløsning

• Er det forskjell i

jordmotstand mellom vår og høstmåling?

(39)

Havre på Sem

Avling Vann%

Behandling Kg/daa v/høst Ingen jordløsning 446 11,9 Jordløsning etter såing 361 20,3

• 19% avlingsred.

med jordløsning etter såing

• Hva forteller egentlig forskjell i

jordmotstand?

(40)

Gulrot Sandefjord

• I praksis er det små forskjeller i jordtetthet.

• Det ble løsna når

gulrota begynte å spire (sådd 3/5 jordløsning 27/5). Mange planter gikk ut – men

avlingsreg er tatt på representative ruter.

• Men her ble det faktisk avling- og

kvalitetsforskjeller.

(41)

Jordløsna etter såing - til venstre Har nok forstyrra spiring for mye

(42)

0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40

Behandlet Kontroll

Vekt, kg / stk

17,00 18,00 19,00 20,00 21,00 22,00 23,00

Behandlet Kontroll

Lengde, cm

NB! Mye frø ble forstyrra – så kan hende totalavlinga gikk ned! Vi vet alt for lite til at dette er en arbeidsoperasjon som bør anbefales.

(43)

Feltkart DEL 4

Målinger tatt på vendeteig og inne på åker

(44)

Bønner, Tjølling

• Sådato:

01.06.14

• Sort: Arras

• Høstedato:

22.08.14

• Måling MPa

vår: 21.05.14

• Måling MPa

høst: 27.10.14

(45)

Løk,

Nevlunghavn

Settedato: ca 15.04.14

Jordart: Siltig sand

Kultur: Kepaløk

Høstedato: ca 25.08.14

Måling MPa vår:

14.05.14

Måling MPa høst:

10.09.14

Litt mystisk at det er mye hardere på vår enn høst –

fuktighet har nok en betydning?

(46)

Potet, Tjølling

• Jordart: leirholdig silt/ siltig lettleire

• Setting: 5-6. mai

• Høsting: 1-6.

oktober

• 2014: Potet

• 2013: Vårhvete

• 2012: Vårhvete

• 2011: potet

• 2010: Bønne ?

(47)

• 20 år siden potet/gr.sak

• Mye frøeng og korn

Her hadde vi kanskje ikke

forventa at det var såpass hardt

Potet, Tjølling, 2

(48)

Potet, Sande

• Jordart: lettleire

• 2014: Potet

• Ganske typisk såle

• Målinger:

• Vår: 19. mai

jordfuktighet: 20,6

• Høst: 2. oktober

jordfuktighet: 32,5

(49)

Notat til foredraget:

Penetrometermålingene gir bare et

bilde av motstanden i jorda ved målte tidspunkt. Når jorda er tørr er det stor motstand – når jorda er våt er

motstanden mindre. At jorda er fuktig betyr at den lett deformeres – den er lettere å forme – men resultatet er at man komprimerer jorda, og skaper

ugunstige vekstforhold for planter, og at infiltasjonen av vatn reduseres

kraftig.

(50)

Notat forts: At jordløsning har hatt så usikker effekt – gjør at man skal være svært forsiktig med å anbefale dette. Jordløsning er en drastisk operasjon og har

sannsynligvis kun effekt når den er utført under lagelige forhold. Og når er det tid til å gjøre denne operasjonen når det er lagelige forhold på ca 40-45 cm djup? Man må grave litt for å finne ut av det. I potet er det i

Svenske forsøk funnet ut at det kan bli avlingsforskjell dersom man jordløsner innen 9 dager etter setting.

Løsning etter at det har begynt å danne røtter har ingen fordeler mht avling. Og som atter andre forsøk viser – ofte faller jorda tilbake, eller at løsning er utført i rå jord, er det usikkert om det blir noen hjelp på

infiltasjonen av vatn senere på høsten. I prøvingene våre har nok løsning etter såing av korn og gulrot

forstyrra såbedet for mye, samt at det ble for store spor.

Vi prøver igjen også i år, men da rett etter såing.

(51)

Tommelfingerregler

Jordarbeiding:

• Så lite som mulig, men så mye som nødvendig

• Ingen jordarbeiding er strukturfremmende!

• Kjøremønster

ved transport

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Figur 16: 3D-modell av celle 1 med endelig toppdekke (grønn), celle 2 (rød og blå, hvor blått felt viser den delen av cellen som vil være endelig avsluttet med etablert

Grønn = Obligatorisk for alle Blå = Obligatorisk for leirlinjen Rød = Obligatorisk for vinterlinjen.. Semesterplan

Grønn = Obligatorisk for alle Blå = Obligatorisk for leirlinjen Rød = Obligatorisk for vinterlinjen.. Semesterplan

Blå kurve viser nedbør (mm) for samme tidsperiode registrert på Meteorologisk institutts målestasjon i Halden (Meterologisk institutt)Felter uten registrerte data for temperatur- og

Fire feilestimater som viser hvor godt den uprosesserte prognosen (blå strek) og medianen (grønn strek) i utfallene fra usikkerhetsmodellen treffer observasjonene.. Prognoselengden

Blå , grønn/gul og rød er slått sammen. * * Nedbør er registrert

Kortisolnivå i serum (rød strek) og i spytt (blå strek) fra pasient med forskjøvet søvn- rytme.. Grønn strek viser gjennomsnittlig normalkurve for kortisol

 Den  andre  respondenten  mente   hovedårsaken  er  sertifikatsystemet  og  problemet  er  todelt... henholdsvis  grønn  og