Prop. 63 S(2011–2012)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

(1)

Prop. 63 S

(2011–2012)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Samtykke til ratifikasjon av

en frihandelsavtale og en avtale om arbeidstakerrettigheter mellom EFTA-statene og Hongkong SAR

og en avtale om handel med landbruksvarer mellom Norge og Hongkong SAR,

alle av 21. juni 2011

MILJØMERKET

241491

Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 20 00

Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos:

Fagbokforlaget

Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen

E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00

Faks: 55 38 66 01

www.fagbokforlaget.no/offpub Publikasjonen er også tilgjengelig på www.regjeringen.no

Trykk: OFA 02/2012

Kap. 5511

(2)

(3)

1 Innledning og sammendrag ... 7

2 Forhandlingene mellom EFTA og Hongkong SAR ... 9

2.1 Bakgrunn ... 9

2.2 Forhandlingsprosessen ... 9

2.3 Samhandelen mellom Norge og Hongkong SAR ... 9

2.4 Samhandelen mellom EFTA-statene og Hongkong SAR ... 10

2.5 Det konstitusjonelle forholdet mellom Folkerepublikken Kina og Hongkong SAR ... 10

2.6 Den økonomiske utviklingen i Hongkong SAR ... 10

2.7 Den politiske utviklingen og menneskerettighetssituasjonen i Hongkong SAR ... 11

3 De viktigste forhandlings- resultatene ... 12

3.1 Generelt ... 12

3.2 Avtalens fortale ... 12

3.3 Industrivarer ... 12

3.4 Fisk og andre marine produkter .. 12

3.5 Bearbeidede landbruksvarer ... 12

3.6 Ubearbeidede landbruksvarer ... 13

3.7 Handelstiltak (antidumping m.v.) 13 3.8 Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid ... 13

3.9 Handelsfasilitering ... 14

3.10 Tjenester ... 14

3.11 Investeringer ... 14

3.12 Beskyttelse av immaterielle rettigheter ... 14

3.13 Offentlige anskaffelser ... 15

3.14 Konkurranse ... 15

3.15 Bærekraftig utvikling ... 15

3.16 Institusjonelle bestemmelser ... 15

3.17 Tvisteløsning ... 15

4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i avtalen ... 16

4.1 Innledende bestemmelser ... 16

4.2 Kapittel I Generelle bestemmelser 16 4.2.1 Artikkel 1.1 om formål ... 16

4.2.2 Artikkel 1.2 om geografisk virkeområde ... 16

4.2.3 Artikkel 1.3 om handel og økonomiske forhold omfattet av avtalen ... 16

4.2.4 Artikkel 1.4 om forholdet til andre internasjonale avtaler ... 16

4.2.5 Artikkel 1.5 om regionale og lokale myndigheter ... 17

4.2.6 Artikkel 1.6 om åpenhet ... 17

4.2.7 Artikkel 1.7 om konfidensialitet .... 17

4.3 Kapittel II Handel med varer ... 17

4.3.1 Artikkel 2.1 om vareomfang ... 17

4.3.2 Artikkel 2.2 om opprinnelsesregler og gjensidig tolladministrativt samarbeid ... 17

4.3.3 Artikkel 2.3 om importtoll ... 17

4.3.4 Artikkel 2.4 om import- og eksportrestriksjoner ... 17

4.3.5 Artikkel 2.5 om intern skattlegging og regulering ... 18

4.3.6 Artikkel 2.6 om veterinære og plantesanitære tiltak ... 18

4.3.7 Artikkel 2.7 om tekniske reguleringer ... 18

4.3.8 Artikkel 2.8 om handelsfasilitering ... 18

4.3.9 Artikkel 2.9 om underkomité for opprinnelsessaker, tollprosedyrer og handelsfasilitering ... 18

4.3.10 Artikkel 2.10 om statshandelsforetak ... 18

4.3.11 Artikkel 2.11 om subsidier og utjevningsavgifter ... 18

4.3.12 Artikkel 2.12 om antidumping ... 19

4.3.13 Artikkel 2.13 om globale beskyttelsestiltak ... 19

4.3.14 Artikkel 2.14 om bilaterale beskyttelsestiltak ... 19

4.3.15 Artikkel 2.15 om generelle unntak ... 19

4.3.16 Artikkel 2.16 om sikkerhetsunntak ... 19

4.3.17 Artikkel 2.17 om betalingsbalansen ... 19

4.4 Kapittel III Handel med tjenester ... 19

4.4.1 Artikkel 3.1 om virkeområde og omfang ... 19

4.4.2 Artikkel 3.2 om innlemmelse av bestemmelser fra GATS ... 19

4.4.3 Artikkel 3.3 om definisjoner ... 19

4.4.4 Artikkel 3.4 om bestevilkårs- behandling ... 20

4.4.5 Artikkel 3.5 om markedsadgang ... 20

4.4.6 Artikkel 3.6 om nasjonal behandling ... 20

(4)

4.4.9 Artikkel 3.9 om bevegelighet for

fysiske personer ... 20

4.4.10 Artikkel 3.10 om åpenhet ... 20

4.4.11 Artikkel 3.11 om monopoler og tjenesteytere med enerett ... 20

4.4.12 Artikkel 3.12 om forretningsmetoder ... 21

4.4.13 Artikkel 3.13 om subsidier ... 21

4.4.14 Artikkel 3.14 om betalinger og overføringer ... 21

4.4.15 Artikkel 3.15 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen ... 21

4.4.16 Artikkel 3.16 om unntak ... 21

4.4.17 Artikkel 3.17 om reservasjonslister og bindingslister over spesifikke forpliktelser ... 21

4.4.18 Artikkel 3.18 om endringer av reservasjoner eller spesifikke forpliktelser ... 21

4.4.19 Artikkel 3.19 om gjennomgang .... 21

4.4.20 Artikkel 3.20 om forholdet til skatte- og investeringsavtaler ... 21

4.4.21 Artikkel 3.21 om vedlegg ... 21

4.5 Kapittel IV Investeringer ... 21

4.5.1 Artikkel 4.1 om virkeområde og omfang ... 21

4.5.2 Artikkel 4.2 om definisjoner ... 22

4.5.3 Artikkel 4.3 om nasjonal behandling ... 22

4.5.4 Artikkel 4.4 om reservasjoner ... 22

4.5.5 Artikkel 4.5 om nøkkel- personell ... 22

4.5.6 Artikkel 4.6 om rett til å regulere ... 22

4.5.7 Artikkel 4.7 om betalinger og overføringer ... 22

4.5.8 Artikkel 4.8 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen ... 22

4.5.9 Artikkel 4.9 om unntak ... 22

4.5.10 Artikkel 4.10 om gjennomgang .... 22

4.6 Kapittel V Immaterielle rettigheter ... 22

4.6.1 Artikkel 5 om immaterialrett ... 22

4.7 Kapittel VI Offentlige anskaffelser ... 22

4.7.1 Artikkel 6.1 om offentlige anskaffelser ... 22

4.8 Kapittel VII Konkurranse ... 23

4.8.1 Artikkel 7.1 om konkurranse- regler for foretak ... 23

4.8.2 Artikkel 7.2 om utvikling ... 23

4.9 Kapittel VIII Handel og miljø ... 23

regulering ... 23

4.9.4 Artikkel 8.4 om håndheving av miljølovgivning ... 23

4.9.5 Artikkel 8.5 om multilaterale miljøavtaler og prinsipper ... 23

4.9.6 Artikkel 8.6 om fremme av miljøvennlig handel og investeringer ... 23

4.9.7 Artikkel 8.7 om samarbeid i internasjonale fora ... 23

4.9.8 Artikkel 8.8 om gjennomføring og konsultasjoner ... 23

4.9.9 Artikkel 8.9 om utvikling ... 24

4.10 Kapittel IX Institusjonelle bestemmelser ... 24

4.10.1 Artikkel 9.1 om Den blandede komité ... 24

4.11 Kapittel X Tvisteløsning ... 24

4.11.1 Artikkel 10.1 om anvendelses- området ... 24

4.11.2 Artikkel 10.2 om vennskapelig mellomkomst, forlik eller megling ... 24

4.11.3 Artikkel 10.3 om konsultasjoner ... 24

4.11.4 Artikkel 10.4 om anmodning av opprettelse av et voldgiftspanel .... 24

4.11.5 Artikkel 10.5 om utvelgelse av voldgiftspanelet ... 24

4.11.6 Artikkel 10.6 om voldgiftspanelets prosedyreregler ... 25

4.11.7 Artikkel 10.7 om voldgiftspanelets rapport ... 25

4.11.8 Artikkel 10.8 om utsettelse og avslutning av sakens behandling .. 25

4.11.9 Artikkel 10.9 om gjennomføring av rapporten ... 25

4.11.10 Artikkel 10.10 om kompensasjon og mottiltak ... 25

4.11.11 Artikkel 10.11 om andre bestemmelser ... 26

4.12 Kapittel XI Avsluttende bestemmelser ... 26

4.12.1 Artikkel 11.1 om oppfyllelse av forpliktelser ... 26

4.12.2 Artikkel 11.2 om vedlegg, tillegg og fotnoter ... 26

4.12.3 Artikkel 11.3 om avtalen om arbeidstakerrettigheter ... 26

4.12.4 Artikkel 11.4 om gjennomgang tilknyttet bærekraftig utvikling ... 26

4.12.5 Artikkel 11.5 om endringer ... 26

4.12.6 Artikkel 11.6 om tiltredelse ... 26

(5)

4.12.9 Artikkel 11.9 om depositar ... 27 5 Avtalen om arbeidstaker-

rettigheter ... 29 6 Den bilaterale landbruks-

avtalen ... 28 7 Gjennomføring av frihandels-

avtalen i norsk rett ... 30 8 Økonomiske og administrative

konsekvenser ... 31 9 Konklusjon og tilråding ... 32

mellom EFTA-statene og Hongkong SAR og en avtale om handel med landbruksvarer mellom Norge og Hongkong SAR,

alle av 21. juni 2011... 33 Vedlegg

1 Frihandelsavtale mellom EFTA-

statene og Hongkong, Kina ... 34 2 Avtale om arbeidstakerrettigheter

mellom EFTA-statene og Hong- kong, Kina ... 80 3 Landbruksavtale mellom Hongkong,

Kina og Kongeriket Norge ... 84

(6)

(7)

(2011–2012)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale og en avtale om arbeidstakerrettigheter mellom EFTA-statene og Hongkong SAR og en avtale om

handel med landbruksvarer mellom Norge og Hongkong SAR, alle av 21. juni 2011

Tilråding fra Utenriksdepartementet 17. februar 2012, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Stoltenberg II)

1 Innledning og sammendrag

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Hong- kong spesielle administrative region av Folkere- publikken Kina (heretter ”Hongkong SAR”) ble undertegnet under EFTAs ministermøte i Schaan, Liechtenstein 21. juni 2011.

Hovedmålsetningen med frihandelsavtalen er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene. Frihandelsavtalen omfatter handel med varer og tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, immaterielle rettigheter, tvisteløsning og konkurranse, handelsfasilitering, tekniske handelshindre (TBT), plante- og veteri- nærregler (SPS), handelstiltak (anti-dumping mv.) og handel og miljø. EFTA og Hongkong SAR har også inngått en særskilt avtale med bestemmelser knyttet til handel og arbeidstakerrettigheter. Det er videre inngått egne avtaler mellom

hver av EFTA-statene og Hongkong SAR om handel med ubearbeidede landbruksprodukter, slik at denne handelen omfattes av frihandelsområdet.

Frihandelsavtalen sikrer norske eksportører og investorer økt forutsigbarhet og bedre ramme- betingelser. Hongkong SAR tilbyr allerede tollfri markedsadgang for alle typer varer og frihandelsavtalen sikrer at denne praksisen videreføres.

Norge og Hongkong SAR har forpliktet seg til ikke å benytte anti-dumping-, utjevnings-, eller globale beskyttelsestiltak seg imellom, noe som er prinsipielt viktig for Norge. For handel med tjenester har norsk side oppnådd bedre vilkår for markedsadgang enn i WTO for alle norske priori- terte tjenestesektorer (skipsfart, energirelaterte tjenester, telekommunikasjonstjenester og sjøfor- sikringstjenester).

(8)

Avtalen med Hongkong SAR er første avtale EFTA har fremforhandlet med utgangspunkt i modellkapitlet om handel og bærekraftig utvikling, som det ble enighet om å legge til grunn i EFTAs forhandlinger om frihandelsavtaler på EFTAs ministermøte i juni 2010. Modellkapitlet inneholder bestemmelser om både miljø og arbeidstakerrettigheter i selve avtalen. Ettersom Hongkong SAR ikke har selvstendig kompetanse i ILO-saker, kunne de i forhandlingene ikke akseptere bestemmelser om arbeidstakerrettigheter i selve avtalen. Resultatet ble et kapittel om handel og miljø i hovedavtalen og en sideavtale om arbeidstakerrettigheter som formelt sett er sepa- rat fra frihandelsavtalen, men hvor det er direkte koblinger mellom frihandelsavtalen og sideavta- len. Resultatet bidrar til bevisstgjøring og aksept av at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. I frihandelsavtalens fortalebestemmelser bekrefter partene blant annet sitt engasjement og respekt for menneskerettigheter,

bærekraftig utvikling (herunder miljø og arbeidstakerrettigheter), demokrati, bedrifters samfunnsansvar, åpenhet, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon.

EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på basis av felles forhandlingsposisjoner det er blitt enighet om etter forutgående interne EFTA-møter.

Ettersom frihandelsavtalen krever bevilg- ningsvedtak og anses å være av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grl. § 26, annet ledd.

Frihandelsavtalens hoveddel, avtalen om arbeidstakerrettigheter og den bilaterale landbruksavtalen i engelsk originalversjon med over- settelse til norsk følger som trykte vedlegg til proposisjonen. Vedlegg til avtalene overleveres Stor- tinget som utrykte vedlegg. Vedleggene er også tilgjengelig elektronisk på http://www.regjerin- gen.no.

(9)

2 Forhandlingene mellom EFTA og Hongkong SAR

2.1 Bakgrunn

Hongkong SAR henvendte seg i 2008 til Sveits med ønske om å innlede forhandlinger om en frihandelsavtale. På bakgrunn av dette gjennom- førte EFTA-statene interne konsultasjoner med sikte på å avklare om det var ønskelig å starte forhandlinger med Hongkong SAR. Hongkong SAR har en åpen økonomi, og stor grad av felles han- delspolitiske interesser med Norge og de øvrige EFTA-statene. På EFTAs ministermøte i novem- ber 2008 besluttet ministrene å starte en forbere- dende prosess med Hongkong SAR, og beslutnin- gen om å igangsette forhandlinger ble tatt på EFTAs ministermøte på Hamar i juni 2009.

2.2 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene mellom EFTA og Hongkong SAR startet i januar 2010 og ble avsluttet 4. mars 2011.

Det ble avholdt fire forhandlingsrunder, samt mel- lomrunder og et mer begrenset avsluttende for- handlingsmøte.

Sveits ledet forhandlingene på vegne av EFTA.

EFTAs felles forhandlingsposisjoner ble utviklet gjennom konsultasjoner mellom EFTA-statene.

Nærings- og handelsdepartementet ledet den norske forhandlingsdelegasjonen. Forhandlings- delegasjonen har hatt medlemmer fra flere departementer og direktorater, som dermed har bidratt i arbeidet med å gjennomføre forhandlingene om markedsadgang for varer, tjenester og investeringer, alle med tilhørende avtalebestemmelser.

Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:

– Bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørs- mål, administrativt samarbeid og handelsfasilitering: Toll- og avgiftsdirektoratet.

– De horisontale og institusjonelle bestemmelsene i avtalen samt konkurransekapitlet: Uten- riksdepartementet.

– Den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Hongkong SAR: Landbruks- og matdeparte- mentet.

– Bestemmelsene om handel og miljø samt avtalen om arbeidstakerrettigheter: Miljøvernde- partementet og Arbeidsdepartementet.

Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av de norske posisjonene på forhandlingstidspunktet.

Forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt av mandatet fra regjeringen, det generelle forhandlingsmandatet og instruksene som ble gitt til de enkelte forhand- lingsrundene.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene.

På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart i en egen interdeparte- mental gruppe for EFTA- og tredjelandsspørsmål.

Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner (såkalte

”samråd”) og i EFTAs konsultative komité.

2.3 Samhandelen mellom Norge og Hongkong SAR

Norske næringsinteresser i Hongkong SAR er i første rekke knyttet til eksport av fisk og andre marine produkter.

I 2011 beløp den samlede varehandelen mellom Norge og Hongkong SAR seg til 2,4 milliarder kroner. Norge eksporterte varer for 1,4 milliarder kroner. Fisk og andre marine produkter er i dag det viktigste norske eksportproduktet til Hong- kong SAR og utgjorde 41 prosent av total vareeksport i 2011. Norge importerte varer fra Hong- kong SAR til en verdi av 1 milliard kroner i 2011, hvorav den viktigste importvaren var klær og andre ferdigvarer (21 prosent).

Den samlede tjenesteeksporten mellom Norge og Hongkong SAR er i 2009 beregnet til 375 millioner kroner. IT-tjenester var i 2009 den viktigste tjenesteeksporten til Hongkong SAR (82 prosent), og forretningstjenester sto for 52 prosent av norsk tjenesteimport fra Hongkong SAR¹.

1 Kilde: SSB. Reviderte tall kommer i 2012.

(10)

2.4 Samhandelen mellom EFTA- statene og Hongkong SAR

EFTA-statene har en samlet befolkning på ca. 12 millioner og er verdens niende største aktør i handel med varer, og en betydelig internasjonal aktør i handel med tjenester og for direkte investeringer utenlands. I 2010 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene og Hongkong SAR en verdi av 8,3 milliarder USD. Handelen har vokst de siste årene, med en gjennomsnittlig årlig økning siden 2000 på 11 prosent.

Eksporten fra EFTA-statene består hovedsake- lig av klokker, edle steiner og metaller, maskineri, farmasøytiske produkter, uorganiske kjemikalier og fisk og andre marine produkter. De viktigste importproduktene fra Hongkong SAR til EFTA er edle steiner og metaller, klokker og maskineri.

2.5 Det konstitusjonelle forholdet mellom Folkerepublikken Kina og Hongkong SAR

Det konstitusjonelle forholdet mellom Folkerepu- blikken Kina og dens selvstyrte region Hong Kong Special Administrative Region (SAR) reguleres av The Hong Kong Basic Law. Denne loven, som har en funksjon i Hongkong SARs rettssys- tem som en forfatning, er gitt i form av et presi- dentdekret fra Folkerepublikken Kinas president, og er utformet i tråd med den kinesisk-britiske fel- leserklæringen av 1984, som skisserer rammene for overdragelse av suverenitet over Hongkong SAR fra Storbritannia til Kina. Loven, som trådte i kraft ved suverenitetsovergangen 1. juli 1997, ble vedtatt av Kinas nasjonale partikongress og bygger på doktrinen om ”ett land, to systemer”. Dette innebærer at Hongkong SAR er å anse som en del av Folkerepublikken Kina, men har et betydelig indre selvstyre med egen valgt lovgivende forsamling, egen regjering og et eget domstolssystem.

Regionen gis rett til å beholde sitt kapitalistiske økonomiske system uforandret i 50 år fremover.

Selv om forsvar og utenrikspolitikk i utgangspunktet holdes utenfor selvstyret, er Hongkong SAR gitt rett til på egen hånd å opprettholde internasjonale relasjoner med stater og organisasjoner, samt inngå folkerettslige avtaler, på en rekke områder som lovteksten angir som egnede (”the appropriate fields”). Som eksempler på slike områder nevnes blant annet handel, turisme, sport og kultur. Der Hongkong SARs myndigheter opptrer som selvstendig aktør på denne måten, skal de operere under navnet ”Hongkong, Kina”².

2.6 Den økonomiske utviklingen i Hongkong SAR

Økonomien i Hongkong SAR regnes som en av verdens minst regulerte med lave skatter og fri- handel som kjennemerker. Kinas økonomiske reformer siden syttitallet har bidratt til at mye av Hongkong SARs industri har flyttet dit. I dag er tjenesteytende sektor den viktigste komponenten i Hongkong SARs økonomi. De største næringene er handel, turisme, finans, forsikring og eien- domshandel. Økonomien er meget avhengig av internasjonal handel. Den totale verdien av Hong- kong SARs handel med tjenester og varer er omtrent fire ganger det totale brutto nasjonalpro- dukt (BNP). Foreløpige tall tilsier at i 2011 var Hongkong SARs kjøpekraftsjusterte BNP per inn- bygger på 49 342 dollar³, dette plasserer dem som nummer seks i verden.

Hongkong SARs BNP vokste med 7 prosent i 2010, dette var den høyeste veksten på 6 år⁴. Fore- løpige tall tilsier en vekst på rundt 4,9 prosent i 2011⁵, og en noe lavere vekst er forventet i 2012.

Økt privat forbruk er den største bidragsyteren til veksten i BNP. Privat forbruk er avhengig av arbeidsmarkedet, som har gode utsikter de nær- meste år. Det er derfor forventet at det private for- bruket vil stå for en stor del av veksten også i årene som kommer.

Et fortsatt stort handelsoverskudd overfor utlandet vil også bidra til den økonomiske veksten. Foreløpige eksporttall for 2011 tilsier en vekst på 3,9 prosent⁶. I 2010 økte investeringene i realkapital med 7,8 prosent, og foreløpige tall tilsier en økning i 2011 på 4,8 prosent⁷. Samtidig er Hongkong SAR meget avhengig av utviklingen i verdensøkonomien. Dersom utsiktene for en lang- varig lavkonjunktur i EU og USA slår til, vil dette få konsekvenser for Hongkong SAR.

Det er stor bekymring for økende inflasjon i Hongkong SAR. Inflasjonen nådde en foreløpig topp juli 2011, hvor prisene var 7,9 prosent høyere enn ett år tidligere. Hovedårsaken er betydelig økte matvarepriser i Kina, hvor Hongkong SAR importerer størsteparten av sine matvarer fra.

Høyere leiepriser på bolig har også bidratt til infla-

2 Dette er årsaken til at betegnelsen Hongkong, Kina benyttes i de norske oversettelsene av avtalene, mens betegnelsen Hongkong SAR benyttes i proposisjonen.

3 Kilde: Det internasjonale valutafondet (IMF) 4 Kilde: Verdensbanken

5 Kilde: Economist Intelligence Unit 6 Kilde: Economist Intelligence Unit 7 Kilde: Economist Intelligence Unit

(11)

sjonen. For 2011 viser foreløpige tall en økning av konsumprisene på rundt 5 prosent⁸.

Hongkong SARs økonomi er sterkt knyttet sammen med utviklingen i Kina. Hongkong SAR er største utenlandske investor i Kina, og er også fremste destinasjon for kinesiske direkte uten- landsinvesteringer. Kina er Hongkong SARs viktigste handelspartner. Hongkong SAR var fast- land-Kinas tredje største handelspartner i 2010, etter USA og Japan⁹. Totalt var handelen mellom Kina og Hongkong SAR på 230 milliarder USD.

Hongkong SAR spiller også en viktig rolle i Kinas langsiktige plan om å gjøre CNY til en internasjonal valuta. Helt siden man åpnet for handel med CNY-obligasjoner i Hongkong SAR i 2007 har dette markedet økt jevnt. Ved utgangen av 2010 hadde 111 banker lisens for å drive handel med CNY. I 2011 ble markedet for CNY-obligasjoner i Hongkong SAR tredoblet fra 2010, til totalt 112 milliarder CNY. I 2009 godkjente State Council i Kina at 5 pilotregioner i Sør-Kina fikk handle med Hongkong SAR i CNY, og i august 2011 ble ord- ningen gjort gjeldende for hele Kina.

2.7 Den politiske utviklingen og menneskerettighetssituasjonen i Hongkong SAR

Under prinsippet om ”Ett land – to systemer” har Hongkong SAR relativt stor grad av politisk og økonomisk uavhengighet fra Beijing. Beijing har ansvaret for utenrikspolitikk og forsvar. Det pågår en tautrekking mellom demokratiske krefter i Hongkong SAR og myndighetene i Beijing – samt

deres allierte i Hongkong SAR – om endringer i det demokratiske system i Hongkong SAR.

Hongkong SARs lovgivende forsamling, LegCo (Legislative Council) vedtok i juni 2010 en valgreform for valget på lovgivende forsamling i 2012. Vedtaket var kontroversielt, da det bidro til å forlenge en påbegynt prosess mot allmenn stem- merett og direkte valg av lederen av Hongkong SARs regjering (Chief Executive). Det som ble tungen på vektskålen var da byens største prode- mokratiske parti, Democratic Party, til manges overraskelse, stemte for myndighetenes reform- forslag. Dette skjedde etter direkte konsultasjoner mellom Democratic Party og Beijing, og representerer noe helt nytt på Hongkong SARs politiske scene. I dag er halvparten av representantene i LegCo valgt direkte i distriktsvalg, mens resten utvelges av såkalte ”functional constituencies”.

Hongkong SAR er en av verdens frieste økono- mier, og en rik region. Økende ulikheter mellom fattig og rik har imidlertid fått mye oppmerksom- het de siste par årene. Hvert år markeres 1. juli, årsdagen for den kinesiske maktovertakelsen i Hongkong SAR i 1997, med et fakkeltog for demokrati og menneskerettigheter. Misnøye med økte sosiale forskjeller og protest mot foreslåtte endringer i valgloven var hovedfokus i 2011.

Hongkong SAR har en helt annen grad av presse-, organisasjons- og ytringsfrihet enn det man har i fastlands-Kina, og mange menneskeret- tighetsorganisasjoner som er forbudte i Kina for øvrig, holder til i Hongkong SAR. Et aktivt sivilt samfunn, deler av media og liberale politikere arbeider kontinuerlig for å opprettholde og videreutvikle denne spesielle statusen. Enkelte menne- skerettsorganisasjoner viser imidlertid til at selv- sensur og innblanding fra Beijing er relativt utbredt.

8 Kilde: Economist Intelligence Unit 9 EU som blokk ikke medregnet.

(12)

3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Hong- kong SAR omfatter handel med varer og tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, immaterielle rettigheter, tvisteløsning, konkurranse, handelsfasilitering, tekniske handelshindre (TBT), plante- og veterinærregler (SPS), handelstiltak (anti-dumping mv.) og handel og miljø. EFTA og Hongkong SAR har også inngått en særskilt avtale om arbeidstakerrettigheter med klare koblinger til frihandelsavtalen. Det er videre inngått egne avtaler mellom hver av EFTA-statene og Hong- kong SAR om handel med ubearbeidede landbruksprodukter slik at denne handelen omfattes av frihandelsområdet.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Hongkong SAR er utformet med henblikk på å oppfylle de krav som WTO stiller til slike frihandelsavtaler (GATT artikkel XXIV og GATS artikkel V). Frihandelsavtalen innebærer tollfrihet for alle industrivarer. EFTA-statene fikk gjennomslag for ikke-anvendelse av antidumpingtiltak. I tillegg fastslår avtalen at Norge og Hongkong SAR ikke skal iverksette utjevningstiltak og globale beskyttelsestiltak seg i mellom. Dette er substansielt og prinsipielt viktig for Norge. Videre gir avtalen gode vilkår for norsk eksport av fisk og sjømat.

For handel med tjenester påtar Hongkong SAR seg forpliktelser utover GATS av betydning for norsk næringsliv, blant annet for skipsfartstjenester, energirelaterte tjenester og telekommunika- sjon. I frihandelsavtalens fortalebestemmelser bekrefter partene blant annet sitt engasjement og respekt for menneskerettigheter, bærekraftig utvikling (herunder miljø og arbeidstakerrettigheter), demokrati, bedrifters samfunnsansvar, åpen- het, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon.

3.2 Avtalens fortale

I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og fundamentale

friheter i samsvar med FN-pakten og FNs men- neskerettighetserklæring, bærekraftig utvikling i lys av partenes internasjonale miljøavtaler, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i ILO-konvensjonene som partene er part i, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.

3.3 Industrivarer

EFTA-statene og Hongkong SAR har forpliktet seg til å avvikle importtoll og avgifter med tilsvarende virkning for alle industrivarer fra avtalens ikrafttredelse.

3.4 Fisk og andre marine produkter

Hongkong SAR har økende betydning som mar- ked for sjømat fra Norge. Landet er det tredje største markedet i Asia etter Kina og Japan, og før Sør-Korea. Det er i all hovedsak laks og ørret som eksporteres fra Norge til Hongkong SAR, foruten mindre volumer av torsk, blåkveite og noen andre arter. Sjømateksporten til Hongkong SAR hadde i 2010 en verdi på 782 mill. kroner, en vekst på 63 % fra året før. Avtalen innebærer nulltoll på import til Hongkong SAR av alle sjømatprodukter fra Norge. Hongkong SAR anvender i dag ikke importtoll på sjømat fra Norge, men at landet gjennom avtalen forplikter seg til fortsatt nulltoll gir sikkerhet for vilkårene for norske sjømatekspor- tører.

3.5 Bearbeidede landbruksvarer

Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksprodukter slik det fremgår av avtalens vedlegg II. EFTA-statene gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til varelisten i vedlegget. For Norges del omfatter dette blant annet bakervarer, sjokolade, supper, sauser, tør- ket og hermetisert frukt og grønnsaker, fruktsaf- ter, nøtter, mais, sukkerholdige produkter, matolje

(13)

og matoljeprodukter. EFTA-statene skal gi Hong- kong SAR de samme tollreduksjonene som de har gitt EU, mens Hongkong SAR gir full tollfrihet for alle bearbeidede jordbruksvarer. Norge viderefø- rer dagens system med råvarekompensasjon overfor Hongkong SAR.

3.6 Ubearbeidede landbruksvarer

Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er regulert i en egen bilateral landbruksavtale mellom Norge og Hongkong SAR. Frihandelsavtalens artikkel 1.1 viser til at de bilaterale landbruksavtalene, sammen med frihandelsavtalen, utgjør grunnlaget for frihandelsområdet som etableres mellom EFTA-statene og Hongkong SAR. Frihan- delsavtalen og den supplerende landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at frihandelsavtalen skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen. Landbruksavtalen mellom Norge og Hongkong SAR inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk side. Hongkong SAR gir full tollfrihet for alle ubearbeidede landbruksvarer. Opp- rinnelsesreglene i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Hongkong SAR gjelder også for varer omfattet av den bilaterale landbruksavtalen.

Avtalen inneholder en klausul som forplikter partene, innenfor deres respektive landbrukspolitikk, til å søke å oppnå ytterligere tollreduksjoner for handelen med landbruksvarer.

3.7 Handelstiltak (antidumping m.v.)

Partenes muligheter til å treffe handelstiltak er regulert av egne bestemmelser i frihandelsavtalens kapittel 2 om handel med varer.

Hongkong SAR og EFTA-statene kunne enes om et forbud mot bruk av antidumpingtiltak i frihandelsavtalen. Det betyr at partene ikke har adgang til å benytte seg av WTO-reglene om antidumping overfor hverandre, noe som gir bedret forutsigbarhet for norske vareeksportører.

Hongkong SAR og Norge ønsket å gå lenger og forpliktet seg i tillegg til et forbud mot bruk av utjevningstiltak og globale beskyttelsestiltak seg i mellom.

For utjevningstiltak gjelder WTO-regelverket mellom Hongkong SAR og Sveits, Liechtenstein og Island. Før en part setter i gang en prosess under WTO-regelverket skal imidlertid den berørte part informeres og det skal innledes kon-

sultasjoner bilateralt med henblikk på å finne en gjensidig akseptabel løsning.

Bestemmelsen om globale beskyttelsestiltak krever at Hongkong SAR og Sveits, Liechtenstein og Island unntar hverandres varer fra slike tiltak dersom import av disse varene ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om dette.

Når det gjelder bilaterale beskyttelsestiltak, er det bestemt at slike kan treffes mellom Hongkong SAR og Sveits og Island dersom, som et resultat av eliminerte eller nedtrappede tollsatser under denne avtalen, import av en vare fra en part ska- per en alvorlig skade eller trussel om skade mot den andre parts hjemlige industri eller direkte konkurrerende produkter. Tiltak skal begrenses til det minimale av hva som må til for å motvirke skaden.

Parten som har som intensjon å treffe et bilateralt beskyttelsestiltak, skal med en gang og før tiltaket blir iverksatt, notifisere de andre partene.

Tiltak skal vanligvis ikke gjelde for mer enn ett år, men kan i unntakstilfeller gjelde i inntil tre år.

Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal partene vurdere om muligheten for å treffe slike tiltak fortsatt skal opprettholdes.

3.8 Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

Frihandelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 2.2 og vedlegg IV.

Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes som varer med opprinnelse i EFTA-statene eller Hongkong SAR, slik at varer uten tilknytning til handelsavta- lens parter ikke får fordeler av de tollreduksjoner som handelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandels- området.

Hovedreglene for at fremstilte varer skal oppnå status som opprinnelsesprodukt fra en EFTA-stat eller Hongkong SAR er:

– at de er fremstilt i sin helhet i en avtalepart i samsvar med bestemmelsene i vedleggets artikkel 3

– at de er fremstilt i et partsland ved bruk av innsatsvarer (materialer) som ikke har blitt full- stendig fremstilt i et partsland, så fremt disse innsatsvarer (materialer) har gjennomgått tilstrekkelig bearbeiding eller foredling i et partsland i samsvar med vedleggets artikkel 4.

(14)

Det vil i denne avtalen utelukkende benyttes opp- rinnelseserklæring for å dokumentere varenes opprinnelse. Opprinnelseserklæringer påføres av eksportøren på et handelsdokument, som regel fakturaen.

3.9 Handelsfasilitering

Frihandelsavtalens bestemmelser om handelsfasilitering er nedfelt i avtalens artikkel 2.8 og vedlegg V. Partene forplikter seg til å forenkle prosedyrene for handel med varer og relaterte tjenester, og å fremme samarbeid mellom partene med sikte på å fremme deres deltakelse i utviklingen og gjennomføringen av internasjonale konvensjoner og anbefalinger som gjelder handelsforenkling. Videre er partene enige om å samarbeide om handelsforenkling innenfor rammen av blandet komité. Blant bestemmelsene fremgår det at partene skal tilby bindende forhåndsuttalelser hva gjelder klassifisering i tolltariffen, hvorledes varenes tollverdi og opprinnelse vil fastsettes og derved skape bedre forutsigbarhet for aktørene i næringslivet.

3.10 Tjenester

Hongkong SAR er viktig for Norges interesser i handel med tjenester. Den viktigste enkeltsekto- ren i Hongkong SAR er forretningstjenester, inkludert data- og datarelaterte tjenester og telekommunikasjonstjenester, men også andre sektorer som skipsfartstjenester er viktige for norske tjenestetilbydere.

Avtalebestemmelsene om handel med tjenester bygger på WTO-avtalen om handel med tjenester – GATS. For EFTA var det viktig å videreføre Hongkong SARs GATS-forpliktelser i frihandelsavtalen, samtidig som man søkte forbedringer der det var mulig på områder av særskilt interesse.

Forhandlingene om markedsadgang tok utgangspunkt i bindingslistene i GATS. Måten det ble gjort på i dette tilfellet var ved å liste opp unntakene fra markedsadgang i en såkalt negativ reservasjonsliste. Reservasjonene binder enten avtale- parten til eksisterende lovgivning, eller innebærer ingen markedsadgangsforpliktelser for den gitte sektoren. Norske posisjoner ble ivaretatt gjennom unntak i reservasjonslisten. Det ble prioritert å sikre at Hongkong SARs forpliktelsesnivå i størst mulig grad ble bundet til eksisterende lovgivning for å gi bedre forutsigbarhet for norske tjenestetilbydere. Det ble oppnådd mer forutsigbare forplik-

telser på områder som energirelaterte tjenester, skipsfartsrelaterte tjenester, finansielle tjenester og telekommunikasjonstjenester. Dette er forbedringer av betydning for tjenestesektorer som er viktige for Norge.

3.11 Investeringer

Formålet med investeringskapitlet er å oppnå vesentlig samme regulering for investeringer i varesektoren som for investeringer i tjenestesektoren. Kapitlet gjelder bare for investeringer som ikke er dekket av frihandelsavtalens kapittel om handel med tjenester. Kapitlet omfatter bestemmelser om retten til å investere, men ikke investe- ringsbeskyttelse. Avtalen forplikter, med enkelte unntak, partene til å gi nasjonal behandling til investorer fra den andre parten og deres investeringer. Hongkong SAR har unntatt energisektoren og tatt reservasjoner knyttet til avgiftspliktige varer og CD-produksjon. Norge har unntatt olje- og energisektorene og skatteområdet. I Norge er det enkelte nasjonalitetskrav ved kjøp av fiskefar- tøyer mv., og dette er ivaretatt i den norske reservasjonslisten. Det er videre gjort unntak for norske lover og tiltak som har til formål å beskytte og fremme språklig og kulturelt mangfold og politikk knyttet til kulturområdet og det audiovisuelle området for å ivareta handlefriheten på kultur- og medieområdet. Norge har også tatt reservasjoner knyttet til reparasjon av transportutstyr.

Etter kapitlet skal partene tilstrebe å tillate personer fra den andre parten, og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten og deres ektefelle og barn, midlertidig tilgang til og opphold i sitt territorium innenfor rammen av sine lover og reguleringer.

I kapitlet fastslås det at en part i utgangspunktet ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet.

3.12 Beskyttelse av immaterielle rettigheter

Frihandelsavtalens bestemmelser om immaterielle rettigheter er nedfelt i avtalens kapittel 5 og i avtalens vedlegg XII. Hongkong SAR har allerede et godt utviklet nasjonalt regelverk for immaterielle rettigheter. Frihandelsavtalen bygger på WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter – TRIPS. På mange områ-

(15)

der går kravene til immaterialrettsbeskyttelse utover det som følger av TRIPS. Dette gjelder for industridesign, hvor avtalen gir 25 års beskyttelse, mot 10 i TRIPS, beskyttelse av fortrolig testdata, patenter, plantesortsbeskyttelse, opphavsrett, varemerker og geografiske indikasjoner.

I tillegg til godt materielt vern for immaterielle rettigheter, sikrer avtalen effektiv håndheving av rettighetene. Avtalen inneholder derfor bestemmelser om eksempelvis grensekontroll for å holde tilbake varer der import vil gjøre inngrep i opp- havsrettigheter eller varemerkerettigheter.

3.13 Offentlige anskaffelser

Både EFTA-statene og Hongkong SAR er tilsluttet WTO-avtalen om offentlige anskaffelser – GPA.

Kapitlet om offentlige anskaffelser i frihandelsavtalen har en bestemmelse som fastsetter at partenes gjeldende respektive GPA-forpliktelser vil være en del av avtalen. Prosedyrene og åpenhets- reglene i GPA vil dermed kunne påberopes under frihandelsavtalen.

3.14 Konkurranse

Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse er nedfelt i avtalens kapittel 7. Avtalen fastsetter at visse typer konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling, som har som formål eller er egnet til å vri konkurransen og som kan påvirke samhandelen mellom avtalepartene, er i strid med avtalen. EFTA-statene og Hongkong SAR har anledning til å bringe saker som angår konkurransekapitlets bestemmelser for Den blandede komité, men kapitlet er unntatt reglene om tvisteløsning. Partene skal innen tre år etter avtalens ikrafttredelse vurdere å utvikle konkurransebestemmelsene.

3.15 Bærekraftig utvikling

Avtalen mellom EFTA-statene og Hongkong SAR er den første som ble fremforhandlet etter at modellkapitlet om handel og bærekraftig utvikling ble godkjent på EFTAs ministermøte i juni 2010.

Modellkapitlet inneholder bestemmelser om både miljø og arbeidstakerrettigheter i selve avtalen.

Hongkong SAR har ikke selvstendig kompetanse i ILO-saker, men representeres av Kina. Hongkong SAR kunne i forhandlingene ikke akseptere bestemmelser om arbeidstakerrettigheter i selve avtalen. Resultatet ble et kapittel om handel og miljø i hovedavtalen og en særskilt avtale om arbeidstakerrettigheter som formelt sett er sepa- rat fra frihandelsavtalen, men hvor det er direkte koblinger mellom frihandelsavtalen og denne avtalen. Frihandelsavtalen inneholder videre en utviklingsklausul om bærekraftig utvikling.

3.16 Institusjonelle bestemmelser

Det opprettes en blandet komité, bestående av representanter fra hver av EFTA-statene og Hong- kong SAR, som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslut- ninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på. Komi- teen er også konsultasjonsorgan i handelstvister under avtalen. Hittil har det ikke vært slike tvister under en EFTA-handelsavtale.

3.17 Tvisteløsning

Avtalen inneholder bestemmelser om løsning av tvister om tolkningen av partenes rettigheter og forpliktelser under avtalen. Etter at partene har konsultert, er det åpnet for adgang til voldgift.

Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse innen tidsfristen, er det gitt adgang til mottiltak.

(16)

4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i avtalen

Frihandelsavtalen består av 11 kapitler og 12 vedlegg. Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens fortale redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på ved gjennomføringen av denne. EFTA og Hongkong SAR har særlig vektlagt ønsket om å styrke bån- dene mellom seg gjennom tettere og varige handels- og investeringsforbindelser, økt samarbeid og eliminering av handelshindre. Gjennom dette ønsker partene å fremme og befeste det multilaterale handelssystemet og derved bidra til harmonisk utvikling av verdenshandelen og et bredere internasjonalt samarbeid. Videre stadfester partene sine folkerettslige forpliktelser under ulike multilaterale konvensjoner, herunder spesielt forpliktelser som gjelder menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Sett sammen med de handelsrelaterte bestemmelsene bidrar dette til bevisstgjøring og aksept av at internasjonal handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Fortalen vektlegger videre blant annet betydningen av menneskerettigheter, demokrati, bedrifters samfunnsansvar, åpenhet, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon.

Gjennom økte handelsstrømmer og forsterket beskyttelse av helse, sikkerhet og miljøet ønsker partene å skape nye sysselsettingsmuligheter, for- bedre levestandarden og sikre økte inntekter i sine respektive stater.

4.2 Kapittel I Generelle bestemmelser

4.2.1 Artikkel 1.1 om formål

Artikkel 1.1 nr. 1 fastslår at avtalen og de bilaterale komplementære landbruksavtalene oppretter et frihandelsområde mellom Hongkong SAR og hver av EFTA-statene.

Artikkel 1.1 nr. 2 fastslår formålet med handelsavtalen. Målsettingene er å oppnå liberalisering av handel med varer og tjenester i overens-

stemmelse med artikkel XXIV i GATT 1994 og artikkel V i GATS, å øke gjensidige investerings- muligheter, å sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterielle rettigheter, å oppnå videre gjensidig liberalisering av markedet for offentlige anskaffelser, å fremme konkurranse, å utvikle internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling og å sikre at dette er integrert i partenes handelsforhold, og dermed å bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

4.2.2 Artikkel 1.2 om geografisk virkeområde

Bestemmelsen fastsetter avtalens geografiske vir- keområde. Den skal dekke partenes landterrito- rium, indre farvann og sjøterritorium, inkludert luftrommet over, samt de områder utenfor sjøter- ritoriet der den enkelte part kan utøve suverene rettigheter eller myndighet, i overensstemmelse med folkeretten. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer. For Hongkong SARs vedkommende er avtalen begrenset til land- og sjøterritoriet som utgjør Hongkong SAR.

4.2.3 Artikkel 1.3 om handel og økonomiske forhold omfattet av avtalen

Bestemmelsen fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom den enkelte EFTA-stat på den ene siden og Hongkong SAR på den annen side, men ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene.

4.2.4 Artikkel 1.4 om forholdet til andre internasjonale avtaler

I bestemmelsen bekrefter partene sine rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalene og andre internasjonale avtaler de er part i eller som gjelder for partene. Bestemmelsen fastslår at dersom en part mener det kan være en uoverensstemmelse mellom frihandelsavtalen og øvrige nevnte avtaler, skal partene straks holde konsultasjoner for å finne en gjensidig tilfredsstillende løsning i tråd

(17)

med folkerettslig sedvane. Dersom en av partene mener at opprettholdelsen eller etableringen av tollunioner, frihandelsområder, grensehandels- ordninger eller andre preferanseavtaler endrer handelsregimet som følger av frihandelsavtalen, kan denne parten be om konsultasjoner med den aktuelle parten.

4.2.5 Artikkel 1.5 om regionale og lokale myndigheter

Bestemmelsen fastslår at hver av partene skal treffe ethvert tilgjengelig tiltak for å sikre at regionale og lokale myndigheter og ikke-statlige orga- ner som utøver myndighet delegert fra sentrale, regionale og lokale myndigheter etterlever forpliktelsene i avtalen.

4.2.6 Artikkel 1.6 om åpenhet

Bestemmelsen fastslår at partene skal offentlig- gjøre, på annen måte gjøre offentlig tilgjengelig, eller utlevere ved forespørsel lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får gene- rell anvendelse og internasjonale avtaler som er relevante for frihandelsavtalen. Partene skal raskt svare på spesifikke spørsmål og på forespørsel gi informasjon som nevnt til hverandre. Bestemmel- sen presiserer at partene ikke er forpliktet til å legge frem informasjon som vil kunne hindre rettshåndhevelse, være i uoverensstemmelse med nasjonal lovgivning eller på annen måte stride mot allmennhetens interesse eller være skadelig for økonomiske aktørers legitime kommersielle interesser. Bestemmelsen presiserer avslutningsvis at dersom det er motstrid mellom denne artikkelen og artikler om åpenhet i andre kapitler i avtalen, skal sistnevnte ha forrang.

4.2.7 Artikkel 1.7 om konfidensialitet

Bestemmelsen fastslår at dersom en part deler informasjon den oppfatter som konfidensiell til en annen part i tråd med avtalen, skal parten som mottar slik informasjon behandle informasjonen som konfidensiell i henhold til nasjonale lover og praksis. Det slås videre fast at slik informasjon kun skal bli benyttet for det formål den ble gitt og ikke utleveres uten eksplisitt skriftlig tillatelse fra parten som gav informasjonen.

4.3 Kapittel II Handel med varer

4.3.1 Artikkel 2.1 om vareomfang

Artikkel 2.1 presiserer hvilke produkter som dek- kes av bestemmelsene om handel med varer.

Avtalens bestemmelser skal gjelde handel med varer under kapittel 25-97 i det harmoniserte sys- temet for beskrivelse og koding av varer (HS), med unntak av noen få produkter opplistet i vedlegg I, bearbeidede landbruksvarer, herunder de ordninger som gjelder bearbeidede landbruksvarer i henhold til avtalens vedlegg II, samt fisk og andre marine produkter som forutsatt i avtalens vedlegg III. Artikkelens nr. 2 fastslår at de bilaterale landbruksavtalene mellom hver enkelt EFTA- stat og Hongkong SAR er en del av avtalegrunnla- get som etablerer et frihandelsområde mellom EFTA-statene og Hongkong SAR.

4.3.2 Artikkel 2.2 om opprinnelsesregler og gjensidig tolladministrativt samarbeid Artikkel 2.2 viser til at bestemmelser om opprinnelsesregler og administrativt samarbeid fremgår av vedlegg V. Opprinnelsesreglene begrenser de tollpreferanser mv. som frihandelsavtalen åpner for til de varer som har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus).

4.3.3 Artikkel 2.3 om importtoll

Artikkel 2.3 omhandler eliminering av toll og andre avgifter med tilsvarende virkning på import og eksport. Når avtalen trer i kraft skal partene eliminere all toll for opprinnelsesvarer som er omfattet av artikkel 2.1. Videre skal ingen av partene kunne innføre ny toll overfor hverandre.

4.3.4 Artikkel 2.4 om import- og eksportrestriksjoner

Artikkel 2.4 fastslår at artikkel XI i GATT 1994 om eksport- og importrestriksjoner innlemmes og gjøres til del av avtalen.

(18)

4.3.5 Artikkel 2.5 om intern skattlegging og regulering

Artikkel 2.5 pålegger partene ved intern beskat- ning å følge bestemmelsene i artikkel III i GATT 1994.

4.3.6 Artikkel 2.6 om veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 2.6 bekrefter at partenes rettigheter og plikter når det gjelder veterinære og plantesani- tære tiltak skal reguleres av WTO-avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen).

Partene skal styrke sitt samarbeid på området for å tilrettelegge adgang til hverandres markeder.

Hvis en av avtalepartene er av den oppfatning at en annen part har gjennomført tiltak som kan resultere i, eller har resultert i en handelshindring, kan det bes om konsultasjoner for å finne en løsning i samsvar med SPS-avtalen. Blandet komité skal holdes informert om slike konsultasjoner. Partene skal videre utveksle informasjon om kontakter for saker om veterinære og plante- sanitære tiltak for å legge til rette for konsultasjoner og informasjonsutveksling.

4.3.7 Artikkel 2.7 om tekniske reguleringer Artikkel 2.7 bekrefter at partenes rettigheter og plikter når det gjelder tekniske reguleringer skal reguleres av WTO-avtalen om tekniske handels- hindringer (TBT-avtalen). Hvis en av avtalepartene er av den oppfatning at en annen part har gjennomført tiltak som kan resultere i, eller har resultert i en handelshindring, kan det bes om konsultasjoner for å finne en løsning i samsvar med TBT-avtalen. Blandet komité skal holdes informert om slike konsultasjoner. Partene skal videre utveksle informasjon om kontakter for saker om tekniske reguleringer for å legge til rette for konsultasjoner og informasjonsutveksling.

4.3.8 Artikkel 2.8 om handelsfasilitering Bestemmelsene om handelsfasilitering er nedfelt i frihandelsavtalens artikkel 2.8 og i vedlegg V til avtalen. Formålet med bestemmelsene er å legge til rette for enklere tilgang til informasjon om relevante regler i forbindelse med varehandelen mellom partene, både for næringslivet og avtalepar- ten. Blant bestemmelsene fremgår det at partene skal tilby bindende forhåndsuttalelser hva gjelder klassifisering i tolltariffen og hvorledes varenes

tollverdi og opprinnelse vil fastsettes, og derved skape bedre forutsigbarhet for aktørene i næringslivet.

4.3.9 Artikkel 2.9 om underkomité for opprinnelsessaker, tollprosedyrer og handelsfasilitering

Artikkel 2.9 oppretter en underkomité for opprinnelsessaker, tollprosedyrer og handelsfasilitering. Mandatet til underkomiteen er fastsatt i avtalens vedlegg VI. Underkomiteen skal følge gjen- nomføringen av relevante bestemmelser, utveksle informasjon og foreta nødvendig behandling av saker vedrørende tolkning, forenkling og videre- utvikling av tekstene innenfor de nevnte tema.

Underkomiteen rapporter til Den blandede komité.

4.3.10 Artikkel 2.10 om statshandelsforetak Artikkel 2.10 stadfester at partenes rettigheter og forpliktelser for statshandelsforetak skal reguleres av artikkel XVII i GATT 1994 og Avtale om for- tolkning av artikkel XVII i GATT 1994, som innlemmes og gjøres til del av avtalen.

4.3.11 Artikkel 2.11 om subsidier og utjevningsavgifter

Artikkel 2.11 fastslår at Hongkong SAR og Norge ikke skal iverksette utjevningstiltak seg i mellom.

Hongkong SAR og Norges rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier skal reguleres av artikkel XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Artikkelen stadfester videre at rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningstiltak mellom Hongkong SAR og Sveits, Liechtenstein og Island skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak.

Før en part iverksetter undersøkelser for å fastslå eksistensen, graden og effekten av påståtte subsidier i Hongkong SAR eller i Sveits, Liechtenstein eller Island, skal den parten som vurderer iverk- settelse av en undersøkelse, skriftlig underrette den parten som kan bli gjenstand for undersø- kelse, samt sette av 45 dager for å kunne avholde konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning. Artikkelen fastsetter videre at en slik undersøkelse kun kan iverksettes dersom nasjonale produsenter som eksplisitt støtter en under- søkelse representerer minst 50 prosent av nasjonal produksjon av like produkter.

(19)

4.3.12 Artikkel 2.12 om antidumping

Artikkel 2.12 fastslår at partene skal avstå fra å benytte antidumpingtiltak seg imellom.

4.3.13 Artikkel 2.13 om globale beskyttelsestiltak

Artikkel 2.13 stadfester at Hongkong SAR og Norge ikke skal iverksette globale beskyttelsestiltak seg imellom. Artikkelen fastslår videre i nr. 2 at globale beskyttelsestiltak mellom Hongkong SAR og Sveits, Liechtenstein og Island skal reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Fra tiltak skal en part unnta import av opprinnelsesprodukter fra en avtalepart nevnt i nr. 2 dersom importen ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om slik skade.

4.3.14 Artikkel 2.14 om bilaterale beskyttelsestiltak

Artikkel 2.14 gjelder kun mellom Hongkong SAR og Sveits og Island. Artikkelen fastslår at en part kan iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis partens industri blir eller kan bli sterkt skadeli- dende som et resultat av reduserte eller eliminerte tollsatser som følge av denne avtalen. En part som ønsker å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak under denne artikkelen må øyeblikkelig underrette de andre partene. Artikkelen fastslår videre at en part som benytter seg av bilaterale beskyttelsestiltak skal bli enig med den andre part om en handelsliberaliserende kompensasjon med tilsvarende handelseffekt eller tilsvarende verdi som den ekstra tollen som man forventer beskyt- telsestiltaket vil gi. I utgangspunktet kan ikke bilaterale beskyttelsestiltak opprettholdes lenger enn ett år. I unntakstilfeller kan tiltaket vare opp til tre år. Etter at tiltaket er avsluttet skal tollsatsen være på det nivået den ville ha vært uten tiltaket. Det er ikke anledning til å anvende tiltak mot et produkt som tidligere har vært gjenstand for tiltak. Midler- tidige beskyttelsestiltak kan iverksettes i kritiske situasjoner. Ethvert midlertidig beskyttelsestiltak skal avsluttes innen 200 dager. Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal partene i Den blandede komité vurdere om det er behov for å beholde muligheten til å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak.

4.3.15 Artikkel 2.15 om generelle unntak Artikkel 2.15 omhandler generelle unntak, og innlemmer og gjør artikkel XX i GATT 1994 til del av avtalen.

4.3.16 Artikkel 2.16 om sikkerhetsunntak Artikkel 2.16 omhandler nasjonal sikkerhet. Artik- kelen innlemmer og gjør artikkel XXI i GATT 1994 til en del av avtalen.

4.3.17 Artikkel 2.17 om betalingsbalansen Artikkel 2.17 fastslår at dersom en part har alvor- lige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter skal oppstå, tillates det at denne under noen forut- setninger og i tråd med vilkårene i GATT 1994 og WTO-avtalen om forståelse av denne, innfører handelsrestriksjoner. Disse skal ha begrenset varighet, sikre likebehandling og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å rette opp situasjo- nen for betalingsbalansen. Parten dette gjelder, skal innen 14 dager etter at slike tiltak er iverksatt informere de andre partene om dette.

4.4 Kapittel III Handel med tjenester

4.4.1 Artikkel 3.1 om virkeområde og omfang

Artikkel 3.1 fastslår at kapitlet gjelder tiltak inn- ført eller opprettholdt av partene som påvirker handelen med tjenester, og at det gjelder alle tjenestesektorer. Artikkelen fastslår at kapitlet ikke gjelder tiltak som påvirker luftfartsrettigheter og tjenester direkte relatert til luftfartsrettigheter.

Unntak for dette er beskrevet i avsnitt 3 i GATS- vedlegget om lufttransporttjenester. I artikkelen spesifiseres det at artikkel 3.4, 3.5 og 3.6 ikke skal gjelde for tiltak vedrørende offentlige anskaffelser.

4.4.2 Artikkel 3.2 om innlemmelse av bestemmelser fra GATS

Artikkelen spesifiserer hvordan visse begreper i GATS skal forstås i avtalen hvor GATS-bestemmelser innlemmes og gjøres gjeldende.

4.4.3 Artikkel 3.3 om definisjoner

Artikkelen definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

(20)

4.4.4 Artikkel 3.4 om

bestevilkårsbehandling

Artikkelen forplikter partene, med unntak gitt i listen over MFN-unntak i vedlegg VIII, til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere minst like gode vilkår med hensyn til alle tiltak som påvirker tilbudet av tjenester som gis tilsvarende tjenester og tjenestetilbydere fra land som ikke er part i avtalen. Dette gjelder ikke vilkår gitt av en part på grunnlag av andre avtaler som er rappor- tert under GATS artikkel V eller artikkel V bis.

4.4.5 Artikkel 3.5 om markedsadgang Artikkelen fastsetter at partene ikke skal opprettholde eller innføre markedsrestriksjoner som defi- nert i GATS artikkel XVI.2 (a) til (f), med mindre forbehold er tatt i reservasjonslistene.

4.4.6 Artikkel 3.6 om nasjonal behandling Artikkelen forplikter partene til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbyder nasjonal behandling, med mindre unntak er tatt i reservasjonslistene.

4.4.7 Artikkel 3.7 om innenlandske reguleringer

Artikkelen fastslår at partene bekrefter sine forpliktelser i GATS artikkel VI. Artikkelen fastslår at myndighetstiltak (som ikke omfattes av artikkel 3.5 og 3.6) som påvirker handel med tjenester skal forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte, og redegjør for prosedyrene for slike tiltak. Artik- kelen inneholder videre en bestemmelse om at i sektorer der partene har forpliktet seg til ikke-diskriminerende markedsadgang, skal tiltak knyttet til kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav være basert på objektive kriterier og, når det gjelder lisensprosedyrer, ikke i seg selv utgjøre en restriksjon på levering av tjenesten. Artikkelen sier videre at når resultatet av forhandlingene relatert til GATS artikkel VI.4 er trådt i kraft, skal partene vurdere resultatet og fatte beslutning om inkorporering av dette i avtalen.

4.4.8 Artikkel 3.8 om godkjenning

Artikkelen forplikter partene til å overveie grun- dig utdannelsen, erfaringen, lisenser og sertifika- ter oppnådd i den andre parten ved vurdering av om relevante standarder og kriterier for autorisa-

sjon, lisensiering eller sertifisering av tjenestetilbydere er oppfylt. Enhver part som gjennom avtale eller på eget initiativ innrømmer godkjennelse av utdannelse, krav og kvalifikasjoner med stater som ikke er part i avtalen, skal gi de andre avtalepartene anledning til å forhandle tilsvarende godkjennelse. Enhver slik avtale eller godkjennelse skal være i samsvar med WTO-avtalen, der- under GATS artikkel VII.3.

4.4.9 Artikkel 3.9 om bevegelighet for fysiske personer

Artikkelen gjelder tiltak vedrørende personer som er en av partenes tjenestetilbydere og personer som er ansatt hos en tjenestetilbyder for å kunne tilby tjenesten. Artikkelen slår fast at personer som er omfattet av forpliktelser om ikke-diskriminerende markedsadgang skal gis adgang til å tilby tjenester i henhold til forpliktelsene. Artik- kelen slår videre fast at kapitlet ikke gjelder tiltak vedrørende personer som søker tilgang til en av partenes arbeidsmarked, eller tiltak vedrørende statsborgerskap, status som permanent bosatt, bosted eller arbeidstillatelse.

4.4.10 Artikkel 3.10 om åpenhet

Artikkelen innlemmer og gjør GATS artikkel III.1 og III.2 samt artikkel III bis til en del av kapitlet.

Artikkelen pålegger partene å publisere alle relevante generelle tiltak som angår eller påvirker kapitlets virkemåte. Dette omfatter også internasjonale avtaler som angår eller påvirker handel med tjenester. Artikkelen spesifiserer at ingenting i dette kapitlet krever at en part skal legge frem fortrolig informasjon.

4.4.11 Artikkel 3.11 om monopoler og tjenesteytere med enerett

Artikkelen innlemmer og gjør GATS artikkel VIII.1, VIII.2 og VIII.5 til en del av kapitlet. Artik- kelen forplikter partene til å sikre at monopoler opptrer i samsvar med partens forpliktelser under artikkel 3.5 om markedsadgangsforpliktelser, og at monopoler ikke misbruker sin monopolmakt på områder hvor parten har påtatt seg markedsadgangsforpliktelser. Artikkelen gjelder også for til- feller hvor et land har eksklusive tjenestetilbydere, enten ved at kun et begrenset antall tjenestetilbydere tillates eller det er vesentlig inngrep i konkurransen mellom et lands tjenestetilbydere.

(21)

4.4.12 Artikkel 3.12 om forretningsmetoder Artikkelen inkorporerer og gjør GATS artikkel IX til en del av kapitlet. Artikkelen fastslår at en part på den andre parts forespørsel skal inngå i konsultasjoner med sikte på å eliminere enkelte tjeneste- tilbyderes forretningsskikk som kan hemme konkurransen og dermed begrense handel med tjenester.

4.4.13 Artikkel 3.13 om subsidier

Artikkelen fastsetter at en avtalepart som er av den oppfatning at den er rammet av en subsidie i en annen avtalepart har rett til konsultasjoner.

Artikkelen sier videre at partene skal vurdere eventuelle disipliner under GATS artikkel XV med sikte på at disse innlemmes og gjøres gjeldende i avtalen.

4.4.14 Artikkel 3.14 om betalinger og overføringer

Artikkelen fastslår at unntatt ved omstendigheter beskrevet i artikkel 3.15, skal ikke en part anvende valutarestriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part. Artikkelen fastslår også at en part ikke skal innføre valutarestriksjoner på kapitaltransaksjoner som er uforenlige med dens spesifikke forpliktelser under artikkel 3.5 om markedsadgang, unntatt under omstendigheter beskrevet i artikkel 3.15 eller på anmodning fra IMF.

4.4.15 Artikkel 3.15 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkelen pålegger partene å etterstrebe å unngå innføring av restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen. Artikkelen fastslår at enhver restriksjon for å beskytte betalingsbalansen som er vedtatt i samsvar med GATS artikkel XII får anvendelse etter dette kapittel.

4.4.16 Artikkel 3.16 om unntak

Artikkelen innlemmer og gjør gjeldende GATS artikkel XIV og XIV bis.1. Artikkelen fastsetter generelle unntak fra avtalens bestemmelser under henvisning til blant annet opprettholdelse av offentlig orden og beskyttelse av menneskers, dyrs og planters liv og helse, og sikrer videre at norske skatteregler kan håndheves effektivt.

4.4.17 Artikkel 3.17 om reservasjonslister og bindingslister over spesifikke

forpliktelser

Artikkelen fastslår at hver part skal oppgi de reservasjonene parten tar etter artikkel 3.5, 3.6 og 3.7 i en reservasjonsliste. Hongkong SARs forpliktelser vedrørende personbevegelser er oppgitt i en bindingsliste.

4.4.18 Artikkel 3.18 om endringer av reservasjoner eller spesifikke forpliktelser

Artikkelen fastslår at parter som vurderer endring av en reservasjon eller spesifikk forpliktelse i samme parts reservasjons- eller bindingsliste skal følge prosedyrer som den blandede komité skal vedta innen 12 måneder etter avtalens ikrafttredelse.

4.4.19 Artikkel 3.19 om gjennomgang

Artikkelen forplikter partene til jevnlig å gjen- nomgå sine reservasjons- og bindingslister med sikte på å eliminere diskriminering i handel med tjenester mellom partene.

4.4.20 Artikkel 3.20 om forholdet til skatte- og investeringsavtaler

Artikkelen fastslår at avtalen ikke skal påvirke inn- hold eller tolkning av andre avtaler mellom partene om investering eller skatt.

4.4.21 Artikkel 3.21 om vedlegg

Artikkelen fastslår at vedleggene VII (innenlandske reguleringer), VIII (finansielle tjenester), IX (telekommunikasjonstjenester) og X (reservasjons- og bindingslister) utgjør en integrert del av dette kapitlet. Det fremgår av egen fotnote at vedlegg VII, som gjelder innenlandske reguleringer, ikke får anvendelse for Norge.

4.5 Kapittel IV Investeringer

4.5.1 Artikkel 4.1 om virkeområde og omfang

Artikkelen fastslår at kapitlet gjelder all kommersiell tilstedeværelse i alle sektorer med unntak for tjenestesektoren, og at avtalen ikke skal påvirke tolkning eller anvendelse av andre avtaler om

(22)

investeringer eller skatt der en eller flere EFTA- stater og Hongkong SAR er part.

4.5.2 Artikkel 4.2 om definisjoner

Artikkelen definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.5.3 Artikkel 4.3 om nasjonal behandling Artikkelen slår fast at partene skal gi nasjonal behandling til kommersielt tilstedeværende personer fra den andre parten.

4.5.4 Artikkel 4.4 om reservasjoner

Artikkelen beskriver hva den nasjonale behandlin- gen i artikkel 4.3 ikke skal omfatte, og gir herunder hjemmel til å ta reservasjoner i egen liste, vedlegg XI. Norges reservasjoner er omtalt under punkt 3.11.

4.5.5 Artikkel 4.5 om nøkkelpersonell

Artikkelen forplikter partene til å tilstrebe å tillate personer fra den andre parten og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten midlertidig tilgang og opphold innenfor rammen av sine lover og reguleringer. Det samme gjelder for ektefelle og barn til slikt nøkkelpersonell for den samme perioden.

4.5.6 Artikkel 4.6 om rett til å regulere

Artikkelen slår fast at kapitlet ikke skal tolkes på en måte som forhindrer partenes rett til å regulere i tråd med offentlig interesse (som helse, miljø, sikkerhet). En part skal ikke fravike, eller tilby seg å fravike slike bestemmelser for å til- trekke seg investeringer.

4.5.7 Artikkel 4.7 om betalinger og overføringer

Artikkelen fastslår at en part ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedevæ- relse som reguleres av kapitlet. Unntakssituasjo- ner fra dette er beskrevet i artikkel 4.8. Rettighe- ter og forpliktelser under IMF-avtalen påvirkes ikke av kapitlet.

4.5.8 Artikkel 4.8 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkelen forplikter partene til å begrense bru- ken av beskyttelsestiltak for å ivareta betalingsbalansen. Adgangen til likevel å anvende restriksjoner skal reguleres av GATS artikkel XII (om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), avsnitt 1 til 3. Partene skal umiddelbart varsle Den blandede komité om slike restriksjoner innfø- res.

4.5.9 Artikkel 4.9 om unntak

Artikkelen innlemmer og gjør unntakene i artikkel XIV og XIV bis.1 til del av kapitlet. GATS artikkel XIV fastsetter generelle unntak fra avtalens bestemmelser under henvisning til blant annet opprettholdelse av offentlig orden og beskyttelse av menneskers, dyrs eller planters liv og helse, og sikrer videre at norske skatteregler kan håndhe- ves effektivt.

4.5.10 Artikkel 4.10 om gjennomgang

Artikkelen fastslår at partene jevnlig, innenfor rammen av Den blandede komité, skal vurdere muligheten for å videreutvikle partenes forpliktelser.

4.6 Kapittel V Immaterielle rettigheter

4.6.1 Artikkel 5 om immaterialrett

Artikkelen forplikter partene til effektiv og ikke- diskriminerende beskyttelse og håndhevning av immaterielle rettigheter i samsvar med artikkelen, vedlegg XII og de konvensjoner som det er vist til i vedlegget. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehand- ling, med slike unntak som WTO-avtalen om han- delsmessige sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS) åpner for. Bestemmelsene i vedlegg XII fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterielle rettigheter.

4.7 Kapittel VI Offentlige anskaffelser

4.7.1 Artikkel 6.1 om offentlige anskaffelser Artikkelen fastslår at partenes forpliktelser og rettigheter hva gjelder offentlige anskaffelser skal reguleres av bestemmelsene om offentlige anskaffelser i relevante WTO-avtaler, som innlemmes og