Innst. 370 L (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

(1)

(2011–2012)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 112 L (2011–2012)

Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte-,

avgifts- og tollovgivinga

(2)

(3)

Side Side

1. Innledning ... 5

1.1 Sammendrag ... 5

1.2 Komiteens merknader ... 5

2. Skattlegging ved uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde ... 6

3. Saksbehandlingsregler i eiendomsskattesaker mv. ... 7

4. Økt trygdeavgift på godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap innen jord- og skogbruk ... 8

5. Treprosentregelen i fritaksmetoden anvendt på utdeling fra deltakerlignet selskap ... 9

6. Oppgavefordelig mellom skatte- etaten og arbeids- og velferdsetaten ... 9

7. Innføring av elektronisk skattekort .. 10

8. Styrking av skattyters rettssikkerhet 10 8.1 Sammendrag ... 10

9. Arbeidsgivers innrapportering av tilsettings- og inntektsforhold mv. ... 12

10. Endring av tolloven – persontransportkabotasje ... 14

11. Oppretting av feil og klargjøring av lovtekst i tolloven ... 14

12. Justering av overgangsreglene for pensjonsskatt ... 14

13. Vurderinger av omvendt avgiftsplikt i bygge- og anleggsbransjen ... 15

14. Midlertidig innførsel av anleggsmaskiner ... 16

15. Den generelle kompensasjons- ordningen for merverdiavgift ... 17

16. Andre forslag og merknader fra komiteen ... 19

16.1 Innledning ... 19

16.2 Skatt ... 19

16.2.1 Boligsparing for ungdom (BSU) ... 19

16.2.2 Individuell pensjonssparing ... 19

16.2.3 Saldoavskrivning ... 20

16.2.4 Grunnrenteskatt ... 20

16.2.5 Fradragsrammen for gaver til frivillige organisasjoner ... 21

16.2.6 Fribeløp ved kjøp av aksjer i egen bedrift ... 21

16.2.7 Fradrag for fagforeningskontingent ... 22

16.2.8 Skattefunn ... 22

16.2.9 Forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende ... 23

16.3 Arveavgift ... 23

16.3.1 Avvikling av arveavgiften ... 23

16.3.2 Herreløs arv ... 24

16.4 Merverdiavgift ... 24

16.4.1 Merverdiavgift for elbiler ... 24

16.4.2 Merverdiavgift på frukt, grønt og sukkerholdig drikke ... 25

16.4.3 Merverdiavgift på aviser ... 25

16.4.4 Merverdiavgiftsregistrering for frivillige organisasjoner ... 26

16.5 Arbeidsgiveravgift ... 26

(4)

16.5.2 Fritak for arbeidsgiveravgift for

lærlinger ... 26

16.5.3 Beløpsgrenser for arbeidsgiver- avgiftsplikt for frivillige organisasjoner 27 16.6 Annet ... 27

16.6.1 Frukt og grønt i skolen ... 27

16.6.2 Utvidet rett til omsorgspenger, selvstendig næringsdrivende ... 27

næringsdrivende ... 28

17. Forslag fra mindretall ... 29

18. Komiteens tilråding ... 35

(5)

(2011–2012)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 112 L (2011–2012)

Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Sammendrag

I samanheng med revidert nasjonalbudsjett 2012 foreslår regjeringa følgjande endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga for 2012:

– Endringar i reglane om skattlegging ved uttak av eigedelar og skyldnader frå norsk skattleggings- område

– Nye sakshandsamingsreglar i eigedomsskattesa- kar

– Auka trygdeavgift på godtgjersle til deltakar for arbeidsinnsats i deltakarlikna selskap innan jord- og skogbruk

– Presisering av treprosentregelen i fritaksmetoden anvend på utdeling frå deltakarlikna selskap – Endring av folketrygdlovas reglar om oppgave-

fordelinga mellom skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten for å legge til rette for ei føremåls- teneleg og effektiv overføring av oppgåver – Innføring av elektronisk skattekort

– Endringar i likningslova for å styrkje rettstryggleiken for skattytar

– Innføring av ei ny felles ordning for arbeidsgivar si innrapportering av opplysningar om enkeltper- sonar sine tilsetjings- og inntektshøve m.m. til

skatteetaten, arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Statistisk sentralbyrå (SSB) – forslaget er i andre samanheng omtalt som EDAG (Elektronisk dialog med arbeidsgivarar)

– Endring av tollova slik at ein likestiller varetransport og persontransport med omsyn til kabota- sjekjøring

– Oppretting av feil og klårgjering av lovtekst – Justering av overgangsreglane for pensjonsskatt – Omtale av enkelte merverdiavgiftstema

1.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , G u n v o r E l d e g a r d , I r e n e J o h a n s e n , G e r d J a n n e K r i s t o f f e r s e n , l e d e r e n T o r g e i r M i c a e l s e n , T o r s t e i n T v e d t S o l b e r g , K n u t S t o r b e r g e t o g D a g O l e T e i g e n , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , I d a M a r i e H o l e n , K e t i l S o l v i k - O l s e n , K e n - n e t h S v e n d s e n o g C h r i s t i a n T y b r i n g - G j e d d e , f r a H ø y r e , G u n n a r G u n d e r s e n , A r v e K a m b e o g J a n T o r e S a n n e r , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , G e i r - K e t i l H a n s e n , f r a S e n t e r p a r t i e t , P e r O l a f L u n d t e i g e n , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , H a n s O l a v S y v e r s e n , o g f r a V e n s t r e , B o r g h i l d T e n d e n , viser til at regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Prop. 112 L (2011–2012). I det følgende innledes hvert kapittel nedenfor med et kort oppsummerende sammendrag fra proposisjonen. For en utfyllende omtale av bakgrunnen for og vurderingene knyttet til hvert forslag, vises det til proposisjonen.

(6)

2. Skattlegging ved uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatnings- område

2.1 Sammendrag

Ved lov 12. desember 2008 nr. 99 blei det, med verknad frå og med 7. oktober 2008, vedteke generelle lovføresegner om skattlegging av latente gevinstar ved uttak av eigedelar og skyldnader frå norsk skattleg- gingsområde. Ein viser til skattelova § 9-14, jf.

§ 14-27 og Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) kapittel 8.

Dei gjeldande reglane om skattlegging ved uttak av enkeltobjekt frå norsk skattleggingsområde går ut på at latent gevinst på ein eigedel eller skyldnad som mister tilknyting til norsk skattleggingsområde skal skattleggjast som om eigedelen eller skyldnaden var realisert. Reglane skil mellom på den eine sida fysiske driftsmiddel, finansielle eigedelar og skyldnader, og på den andre sida immaterielle eigedelar og objekt meint for omsetnad.

For fysiske driftsmiddel, finansielle eigedelar og skyldnader kan skattytaren krevja at skattebetalinga skytast fram til tidspunktet for faktisk realisasjon.

Det skal ikkje svarast renter av skattebeløpet, men i somme høve må skattytaren stille sikkerheit for belø- pet. Vidare vil skatten falle bort dersom objektet ikkje er faktisk realisert innan fem år etter uttaksåret.

Verdifall i tida fram til faktisk realisasjon vil redusere skatten motsvarande.

For immaterielle eigedelar og objekt meint for omsetnad må skatten betalast med ein gong, utan høve til utsetjing, og skatten vil ikkje bli redusert ved eventuell seinare verdireduksjon. Skatten for desse eigedelane vil heller ikkje falle bort dersom objektet ikkje er faktisk realisert innan fem år etter uttaksåret.

Departementet gjer framlegg om fleire endringar i reglane om utsett skattebetaling for fysiske driftsmiddel, finansielle eigedelar og skyldnader, jf. punkt 2.2 i proposisjonen. Ein foreslår at det skal svarast renter av skattebeløpet for tida fram til betaling.

Skattytarane må også utan unntak stille sikkerheit for skattebeløpet. Tidsfristen for faktisk realisasjon (femårsfristen) skal etter forslaget falle bort, slik at betalingsutsetjinga, med krav om renter og sikkerheit, skal vare ved fram til tidspunktet for faktisk realisasjon, utan omsyn til når dette hender. Skattytarar som høyrer heime utanfor EØS, skal ikkje lenger ha rett til utsett skattebetaling i noko tilfelle. I samanheng med innstrammingane foreslår ein også enkelte tilpassingar i reglane knytt til frådrag for tap, frådrag (kredit) for gevinstskatt til utlandet, fritaksmetoden for skattlegging av aksjeinntekter o.a. og inntaks- verdi for objekt som på nytt takast inn i norsk skatt- leggingsområde.

Dei nemnde endringane har dels samanheng med utviklinga i EU- og EØS-retten, mellom anna EU-

domstolens avgjerd av 29. november 2011 i sak C- 371/10 National Grid Indus. Avgjerda er omtalt under punkt 2.2.3 og 2.2.4 i proposisjonen.

Departementet foreslår også enkelte klårgjerin- gar i lovføresegnene om skattlegging av latente gevinstar ved uttak av eigedelar og skyldnader frå norsk skattleggingsområde, jf. punkt 2.3 i proposisjonen. Ein foreslår at det tas inn ei føresegn i skattelova

§ 9-14 andre ledd, som gjer det klårt at som uttak reknes tilfelle der ein eigedel i eit underliggjande deltakarlikna selskap mister si tilknyting til norsk skatt- leggingsområde. I tillegg foreslår ein ei klårgjering av at opprekninga av uttakstilfella i skattelova § 9-14 andre ledd ikkje er meint å være uttømmande.

Endringar i reglane om skattlegging ved uttak av objekt frå norsk skattleggingsområde

For ikkje å komplisere overgangen til den nye ordninga for utsett skattebetaling ved uttak frå norsk skattleggingsområde foreslår departementet at endringane gjennomgåande berre skal ha verknad for uttak som blir gjennomført frå og med datoen for framlegget av proposisjonen, det vil seie frå og med 15. mai 2012. Endringane bør få verknad med ein gong, for å hindre tilpassingar til endringane, ved at objekt takast ut av norsk skattleggingsområde før endringane får verknad. Ingen av forslaga skal få verknad med omsyn til objekt som er tatt ut av norsk skattleggingsområde før 15. mai 2012. Retten til skattebetalingsutsetjing fell bort mellom anna ved faktisk realisasjon av objektet som er tatt ut av norsk skattleggingsområde. Etter den føreslåtte iverkset- tingsregelen vil konsekvensane av slike disposisjonar, mellom anna plikta til å betale opparbeidde renter på skattebeløpet fram til disposisjonstidspunktet, avhenge av tidspunktet for det tidlegare uttaket frå norsk skattleggingsområde. Tidspunktet for den fak- tiske realisasjonen o.a. skal ikkje ha noko å seia med omsyn til iverksetjinga av endringane. Etter dei nye reglane skal flytting til ein stat utanfor EØS-området føre til opphøyr av retten til betalingsutsetjing. Det følgjer likevel av det som er sagt ovanfor at flytting til ein stat utanfor EØS ikkje skal føre til opphøyr av retten til betalingsutsetjing dersom uttaket er hendt før 15. mai 2012 og vilkåra for betalingsutsetjing elles er oppfylt. Når det gjeld skattytarar som allereie ved uttaket høyrer heime i ein stat utanfor EØS, vil dei ikkje ha høve til betalingsutsetjing dersom uttaket er gjennomført 15. mai 2012 eller seinare. Ein viser til forslag til iverksettjingsføresegn til endringane i skattelova § 9-14.

Forslaget vil ikkje føre til monaleg meirarbeid for skatteetaten eller skattytarane. Forslaget dreier seg i hovudsak om utflytting av større driftsmiddel av mobil karakter, som til dømes riggar og immaterielle eigedelar som patent o.a. Omfanget av slike transak-

(7)

sjonar er relativt avgrensa, men enkelte transaksjonar kan vere store. Omfanget varierar mykje frå år til år.

På denne bakgrunnen er dei økonomiske verknadene av endringsforslaget knapt mogeleg å rekne ut.

Reglane skal forhindre tap av skattegrunnlag ved uttak til andre skattejurisdiksjonar, og provenyverk- nadene på kort sikt vil derfor truleg ikkje vere nem- nande stor.

Disposisjonar og hendingar som kan føre med seg uttak frå norsk skattleggingsområde

Problemstillingane som er omtalt under punkt 2.3.1 og 2.3.2 i proposisjonen, gjeld også for føreseg- nene i skattelova § 14-60 flg. om avskrivingar og inntektsoppgjer for driftsmiddel som takast inn i og ut av norsk skattleggingsområde. Departementet foreslår derfor å ta inn presiseringar som nemnt også i skattelova § 14-60. Ein viser til forslag til endring i skattelova § 14-60 tredje ledd første punktum samt nytt tredje punktum.

Departementet foreslår at endringane tar til å gjelde straks.

Endringane vil ikkje ha økonomiske eller administrative verknader.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til regjeringens forslag om å skjerpe reglene om beskatning av eiendeler som tas ut av norsk beskatningsområde. D i s s e m e d l e m m e r mener rammebetingelsene må være så fleksible som mulig, slik at de ikke hemmer norske bedrifters omstillingsevne. Dette gjelder også omstil- linger på tvers av landegrensene. D i s s e m e d l e m - m e r registrerer at regjeringen begrunner forslaget med beslutninger fattet i EU-domstolen. D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertid at regjeringen leg- ger til grunn en unødvendig streng fortolkning av domstolens beslutning.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor gå imot forslag til endringer i skatteloven § 9-14 og § 14-60 om skattlegging ved uttak av objekt fra norsk skattleg- gingsområde.

3. Saksbehandlingsregler i eiendomsskattesaker mv.

3.1 Sammendrag

Departementet foreslår nye reglar for sakshandsaming i saker om eigedomsskatt, i tillegg til ei lovteknisk endring av takseringsreglane. Gjeldande

sakshandsamingsreglar for eigedomsskatt er særs mangelfulle, og difor trengst det nye slike reglar. I Ot.prp. nr. 77 (2005–2006) varsla Finansdepartemen- tet ein gjennomgang av reglane om sakshandsaming og klage i eigedomsskattesaker. Eit forslag om nye reglar for sakshandsaming blei sendt på høyring 15. november 2010, med frist for merknader den 12. februar 2011. Departementet foreslo at forvaltningslova stort sett skal gjelde i eigedomsskattesaker, men med nokre unntak.

Departementet foreslår som eit utgangspunkt at forvaltningslova skal gjelde for handsaming av eigedomsskattesaker. Dette gjeld mellom anna reglane om habilitet, dei generelle reglane for sakshandsaming i forvaltningslova kapittel 3 (rettleiing, utgreiing, rett til å bruke advokat mv.), varsel og innsyn mv.

Departementet har vurdert kva for unntak som bør gjelde frå forvaltningslova. Departementet fore- slår at teieplikta skal følgje reglane i likningslova istadenfor reglane i forvaltningslova. Retten til å få dekka sakskostnader skal òg følgje reglane i likningslova. For vedtak om takst og overtakst foreslår departementet at kravet til innhaldet i grunngjevinga i forvaltningslova § 25 blir erstatta av eit krav om «stutt grunngjeving». Departementet foreslår òg eit unntak frå kravet om grunngjeving for den årlege utskrivinga av eigedomsskatt. Departementet foreslår å innføre ein særskild habilitetsregel som inneber at medlem i formannsskapet ikkje kan delta i eigedoms- skattenemnder. Departementet foreslår òg eit unntak frå forvaltningslova § 11 d andre ledd, om å skrive ned observasjonar tenestemenn gjer når dei er med på synfaring i samband med taksering av eigedomen.

Departementet foreslår særskilde klagereglar for eigedomsskattesaker. Ei kommunal klagenemnd skal avgjere alle eigedomsskatteklager, med mindre eige- domsskattekontoret rettar vedtaket. Klagefristen skal vere seks veker frå utsending av skattesetelen, etter mønster frå reglane i likningslova. Departementet foreslår at klage over taksten kan bli fremja kvart år i samband med utskrivinga av eigedomsskatt, dersom det ikkje er klaga på same grunnlaget tidlegare år.

Departementet foreslår å endre dei gjeldande reglane om retting i eigedomsskattelova. Departe- mentet foreslår at retting til ugunst for skattytar som hovudregel må skje innan 1. mars året etter utskrivinga av eigedomsskatt. For feil som følgje av at skattytar har brote plikten til å gi opplysningar eller medverke til takseringa, og for retting til gunst for skattytar, foreslår departementet at fristen for omgjering er tre år frå utgangen av skatteåret. Dette svarar til den allmenne foreldingsfristen på tre år. Departe- mentet foreslår at reglane i likningslova skal gjelde for omgjering av skattetakstane for kraftanlegg.

(8)

Departementet foreslår ei særskild regulering av omgjering av takstvedtak framover i tid.

Ifølgje eigedomsskattelova § 23 gjeld likningslova § 11-1 nr. 4 og 5 og skattebetalingslova § 17-1 fjerde og femte ledd på tilsvarande vis for søksmål og tvistar for tingretten i sak om tvangsfullføring og mellombels sikring av eigedomsskatt. Departementet foreslår ingen endringar i desse reglane for skattytar, men foreslår ei tilsvarande søksmålsfrist for kommunen. Søksmålet skal då bli retta mot leiaren av klage- nemnda.

Departementet foreslår å innføre ei plikt for eigar av fast eigedom til å gi opplysningar og medverke ved taksering i samband med utskriving av eigedomsskatt, samt at skattytar ikkje kan motsetje seg nødvendig fotografering av eigedomen i samband med takseringa.

Departementet drøftar kvifor det ikkje blir fore- slått å gi kommunar rett til innsyn og klage ved fastsetjing av skattegrunnlaget for kraftanlegg.

Departementet foreslår ei lovteknisk opprydding i lovføresegner om fastsetjing av skattetakstane.

Departementet meiner det bør framgå av eigedomsskattelova at kommunal taksering er hovudregelen, og at reglane om fastsetjing av skattegrunnlaget for kraftverk er ein unntaksregel. Departementet foreslår difor å ta inn reglane i byskattelova §§ 4 og 5 i eigedomsskattelova, utan at det skal skje ei realitetsendring av gjeldande rett.

Departementet legg til grunn at dei økonomiske og administrative følgjene av forslaget er små. For- slaget gjer at kommunane og skattytarane vil få eit klårare regelverk å halde seg til når det gjeld utskriving av eigedomsskatt. Både kommunar og skattytarar er vane med at forvaltningslova regulerer saks- handsaminga på ei rekkje område. Mange av prin- sippa i forvaltningslova har dessutan vore gjeldande rett i eigedomsskattesaker på ulovfesta grunnlag.

Kommunen kan få meir arbeid og auka kostnader som følgje av forslaget. Samstundes kan kommunen ha føremon av at regelverket blir klårare og meir for- målstenleg. Klageadgangen aukar, men det er uklårt i kor stort mon den vil bli brukt. Dessutan har mange kommunar allereie opna for klager i andre saker enn der klageretten er lovfesta. Med bakgrunn i dette legg departementet til grunn at overgangen til nye sakshandsamingsreglar i hovudsak, og i alle fall etter ei tid, vil innebere eit enklare regelverk og lettare arbeid for partane. Departementet legg til grunn at forslaget ikkje vil gi utslag i provenyet frå eigedomsskatten.

Departementet føreset at kommunane skal få tid til å områ seg før endringane blir sett i verk. Eige- domsskatten for skatteåret 2012 er som hovudregel allereie skrive ut, jf. eigedomsskattelova § 14.

Departementet foreslår difor at forslaget skal gjelde

for utskriving av eigedomsskatt frå og med eige- domsskatteåret 2013.

K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i o g V e n s t r e merker seg at regjeringen har foretatt en grundig gjennomgang av saksbehandlingsreglene i eiendomsskattesaker, men uten at man har benyttet denne muligheten til å komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av problematikken rundt maskiner og lett flyttbart utstyr. D i s s e m e d - l e m m e r viser til Representantforslag 126 S (2010–

2011) og behandlingen av dette. Problemstillingen med at maskiner og lett flyttbart utstyr inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget brer om seg og påfører mange industribedrifter en svært tung belastning.

Eiendomsskatten forsterker dermed utfordringene konkurranseutsatt industri må leve med og virker negativt inn på bedriftenes evne til å investere for framtiden. Det er motsatt resept av hva Norge må foreskrive for å kunne beholde slik virksomhet i Norge. D i s s e m e d l e m m e r hadde forventet at regjeringen kom med avklaring rundt disse spørsmå- lene når man allerede har brukt mye ressurser på en gjennomgang av saksbehandlingsreglene for eien- domsskatter.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg også at departementet etter høringsutkastet ble presentert har svekket skattyters sikkerhet når det gjelder dekning av sakskostnader og klagebehandlingen (proposisjo- nens punkt 3.5.8 og 3.5.9). D i s s e m e d l e m m e r mener at forvaltningsloven også burde vært gjort gjeldende for dekning av saksomkostninger og tror at en ved klage ville være tjent med noe annet enn et lokalt organ til å behandle klagen.

4. Økt trygdeavgift på godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i

deltakerlignet selskap innen jord- og skogbruk

4.1 Sammendrag

Frå og med inntektsåret 2012 blei trygdeavgifta for næringsinntekt frå jord- og skogbruk auka frå 7,8 pst. til 11 pst., som er den ordinære trygdeavgifta for næringsinntekt, jf. Prop. 1 LS (2011–2012) punkt 3.7.

Etter selskapslova § 2-26 kan ein deltakar i deltakarlikna selskap, og som tar del i forvaltninga av selskapet eller på annan måte yter ein arbeidsinnsats i selskapet, ha krav på å få utbetalt særskilt godtgjersle for dette. Godtgjersla er ikkje arbeidsgodtgjersle frå

(9)

andre, men ekstra næringsinntekt på grunn av sær- skilt arbeidsinnsats i denne næringa. Godtgjersla handsamast som ein driftskostnad med frådragsrett hos selskapet og hos deltakaren som skattepliktig inntekt frå verksemda. Etter skattelova § 12-2 første ledd bokstav f reknast slik godtgjersle som personinntekt.

Folketrygdlova § 23-3 andre ledd omhandlar kva for ein trygdeavgiftssats som skal nyttast på ulike former for inntekt. Det følgjer av folketrygdlova

§ 23-3 andre ledd nr. 3 at det skal fastsetjast trygdeavgift med høg sats for personinntekt fastsett etter skattelova § 12-2 dersom ingen av alternativa i folketrygdlova § 23-3 andre ledd nr. 1 eller 2 omfattar inn- tekta. Folketrygdlova § 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav f har ei føresegn som slår fast at godtgjersle til deltakar for arbeidsinnsats i deltakarlikna selskap innan jordbruk med binæringar og skogbruk skal betale trygdeavgift med mellomsats.

Denne serlege føresegna kom inn i lova i 2008 som ein kodifikasjon av langvarig likningspraksis, og hadde til hensikt å sikre likebehandling av inntekter frå verksemd innan jord- og skogbruk, jf. Ot.prp. nr.

31 (2007–2008) punkt 9.10.

Når det no frå 2012 er innført høg sats for næringsinntekt av jordbruk og skogbruk, lyt det same gjelde for deltakargodtgjersle frå selskap i desse primærnæringane. Folketrygdlova § 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav f bør derfor opphevast. Dette bør skje med verknad frå og med inntektsåret 2012.

Departementet viser til lovforslag om slik oppheving.

I provenyberekningane som blei gjort i forbin- delse med endringane i trygdeavgifta for næringsinn- tekt frå jordbruket, inngikk også trygdeavgifta på godtgjersle til deltakar for arbeidsinnsats i deltakarlikna selskap i jordbruk og skogbruk. Kompensasjon blei gitt ved auka jordbruksfrådrag og omdisponering av midlar frå jordbruksavtalen. Det kan dermed leggjast til grunn at endringa ikkje vil ha provenyverkna- der utover det som allereie er lagt til grunn. Det er heller ikkje grunnlag for ytterlegare kompensasjon.

5. Treprosentregelen i fritaksmetoden anvendt på utdeling fra deltakerlignet selskap

5.1 Sammendrag

Treprosentregelen inneber at 3 pst. av visse inntekter som er fritekne for skatt under fritaksmetoden, likevel tas til inntekt. Inntektsføringa inneber ein

sjablongmessig reversering av frådrag for kostnader knytt til ervervet av dei fritekne inntektene.

Frå 1. januar 2012 gjeld inntektsføring etter treprosentregelen ved utdeling frå deltakarlikna selskap, dvs. selskap kor overskotet vert skattlagd hos deltakaren etter ein nettolikningsmetode og ikkje hos selskapet sjølv. Ved fastsetjinga av berekningsgrunn- laget for inntektsføringa av utdelingar frå slike selskap, skal det gjerast eit frådrag som tilsvarar skatten på overskotsandelen som selskapsdeltakaren er ilikna ved nettolikninga. Ei slik fortolking fremjar skatte- messig likebehandling mellom utdeling frå deltakarlikna selskap og utbytte frå aksjeselskap. Finansde- partementet foreslår her at denne fortolkinga vert presisert i lovteksten.

Presiseringa er i samsvar med gjeldande fortolking av regelen og vil såleis ikkje ha administrative eller økonomiske konsekvensar. Departementet fore- slår at endringa får verknad frå og med inntektsåret 2012.

6. Oppgavefordelig mellom skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten

6.1 Sammendrag

Skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten (Nav) har eit felles, men ikkje overlappande, ansvar for å sikre inntekter til folketrygda ved fastsetjing og inn- krevjing av trygdeavgift. Gjennomgang av dagens praksis viser at det ikkje er samsvar mellom den fak- tiske oppgåvefordelinga mellom dei to etatane og den rettslege reguleringa. Departementet foreslår difor å endre folketrygdlova §§ 24-1 og 24-2. For å leggje til rette for ei føremålstenleg og effektiv overføring av oppgåver, foreslår departementet ein forskriftsheimel i lova, med nærmare regulering av oppgåveforde- linga i forskrift. Samstundes foreslår ein å oppheve skatteetatens plikt til å berekne pensjonspoeng.

Vidare foreslår ein at skatteetaten ikkje skal gi opplysningar om opptening av pensjonsrettar i skatte- oppgjøret, men i staden vise til Nav sine tenester der den trygda kan få korrekte opplysningar.

Ein viser til forslag til endringar i folketrygdlova

§ 24-1 og oppheving av folketrygdlova § 24-2, samt til endra tilvisingar i § 24-4 og § 24-5.

Departementet legg til grunn at forslaget til endringar i folketrygdlova kapittel 24 ikkje vil ha vesentlege økonomiske eller administrative verknader. For- slaget er i hovudsak ei teknisk endring ved at ein flyt- tar reguleringa av oppgåvene til skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten frå lov til forskrift. Ein foreslår at lovendringane trer i kraft straks. Det kan

(10)

likevel, i skatteoppgjeret for inntektsåret 2011 og i endringsoppgjer for tidlegare år, vere mindre grunn til å endre innhaldet om pensjonspoeng.

7. Innføring av elektronisk skattekort

7.1 Sammendrag

Departementet legg fram forslag om innføring av elektronisk skattekort. Forslaget inneber endringar i skattebetalingslova og likningslova. Forslaget er meint å skape forenklingar for arbeidsgivar, skattytar og skatteetaten, og er eit ledd i regjeringa si satsing på forenklingar for næringslivet og digitalt førsteval.

Departementet foreslår endringar i måten skattekorta blir distribuert og handsama på, ved gjennomføring av forskotstrekk for personlege skattytarar. Forslaget inneber ikkje endringar i sjølve forskotsskattesyste- met.

Departementet foreslår at arbeidsgivar får ei plikt til å innhente skattekort for sine tilsette direkte frå skatteetaten. Det foreslåast at skattekontora si plikt til å skrive ut og sende skattekort og frikort til skattytarar, endrast slik at skattekontora etter den nye ordninga utstedar skattekort og gjer desse tilgjengelege for arbeidsgivarane elektronisk. Departementet fore- slår at skattytar si plikt til å levere skattekort til arbeidsgivar blir oppheva, og at skattytar får innsyns- rett i eigne skattekortopplysningar. I tillegg foreslår departementet fleire omgrepsendringar for å tilpasse regelverket til den nye ordninga.

Departementet foreslår at ordninga blir ei frivillig prøveordning i 2013, med full iverksetjing frå 2014.

Elektronisk skattekort kan på sikt gi vesentlege innsparingar for skatteetaten i form av reduserte kostnader til trykking og distribusjon som ei følgje av at ein legg til rette for elektronisk distribusjon til skattytar i staden for distribusjon på papir. Etaten sine samla kostnader til trykking og utsending av skattekort er i dag om lag 22,5 mill. kroner årleg. Med dagens del eAktørar (20 pst.) vil ordninga frå 2014 kunne gi ei årleg innsparing på om lag 4,5 mill. kroner, dersom ein føreset at skattetrekksmelding blir sendt elektronisk. Dersom den delen som er eAktørar aukar, vil innsparingane auke tilsvarande.

Ordninga medfører investeringskostnader på i underkant av 20 mill. kroner og om lag 10 mill. kroner til informasjonstiltak ved innføringa. I tillegg kjem driftsutgifter på i overkant av 3 mill. kroner årleg. Kostnadsramma til prosjektet er 30,4 mill. kroner for perioden 2012–2014. I statsbudsjettet for

2012 er det løyvt 15 mill. kroner til utviklingsarbei- det.

Departementet merker seg at dei fleste av høy- ringsinstansane støttar forslaget om ei frivillig prøve- ordning i 2013 og iverksetjing i 2014. Departementet foreslår at reglar for prøveåret blir gitt i eigen forskrift, og at endringane som er foreslått i skattebetalingslova og likningslova tek til å gjelde straks, med verknad frå og med inntektsåret 2014.

8. Styrking av skattyters rettssikkerhet

8.1 Sammendrag

I Innst. 213 S (2010–2011) til Dokument 8:17 S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepre- sentantene Ulf Leirstein, Christian Tybring-Gjedde og Anders Anundsen om å bedre rettssikkerheten for skattyter, syner finanskomiteen til at rettstryggleik for skattytar er eit viktig tema det er grunn til å rette søkelyset mot. God og rettvis handsaming er ein viktig føresetnad for legitimiteten til skattesystemet og for ein høg skattemoral. Komiteen syner også til at skatteetaten handsamar i underkant av 4 millionar sjølvmeldingar kvart år, og at effektiv og rasjonell handsaming må bli balansert mot den enkelte sin rettstryggleik. Eit fleirtal i finanskomiteen, med- lemma frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, bad regjeringa om å kome tilbake på ei eigna måte med ei vurdering av rettstryggleik for skattytar i eit større perspektiv.

I Prop. 1 LS (2011–2012) kapittel 27.4 varsla departementet fleire tiltak for å styrkja rettstryggleiken til skattytar. Tiltaka som blei varsla er omfattande og tidkrevjande å gjennomføre. To tiltak som departementet skulle vurdere på kort sikt var å gjeninnføre regelen om tilleggsskatt med redusert sats på 15 pst.

når skattytar gir feil eller ufullstendige opplysningar som seinare blir gitt utan krav av tredjepartar, og å oppheve regelen i likningslova § 9-2 nr. 7 om at skattytar i nokon situasjonar mister klageretten.

Departementet legg fram to forslag til endringar i likningslova for å styrkje rettstryggleiken for skattytar.

Det eine er å redusere tilleggsskatten til 10 pst.

når skattytar har gitt feil eller ufullstendige opplysningar om postar i sjølvmeldinga som seinare blir gitt ukravd frå arbeidsgivar eller andre tredjepartar, jf.

forslag til nytt tredje punktum i likningslova § 10-4 nr. 1.

Det andre framlegget er å oppheve regelen i likningslova § 9-2 nr. 7 om at ein skattytar som ikkje

(11)

oppfyller plikten til å gi opplysningar til likningssty- resmakten,e kan miste retten til å klage på likninga.

Forslaget om å innføre ein regel om tilleggsskatt med redusert sats på 10 pst. når skattytar gir feil eller ufullstendige opplysningar som seinare blir gitt utan krav av arbeidsgivar og andre tredjepartar, kan føre til noko redusert proveny frå tilleggsskatt. Når dei nye tilleggsskattereglane nå blir praktisert etter inten- sjonen, vil det i fleire av dei sakene som det har vore brukt 30 pst. tilleggsskatt, ikkje bli tilleggsskatt i det heile tatt. Regelen om redusert sats med 10 pst. vil derfor bare gjelde eit fåtal saker, slik at det reduserte provenyet ikkje vil kome opp i store beløp. Regelen vil ikkje føre til administrative følgjer av tyding.

Forslaget om å oppheve regelen om at skattytar ikkje kan krevje å få sin klage handsama fører til at likningsstyresmaktene vil ha plikt til å realitetsbe- handla fleire saker. Dette tilseier isolert sett at forslaget vil føre til noko auka administrative kostnader for skatteetaten. Samstundes er det slik i dag at likningsstyresmaktene må ta stilling til kva for konsekvensar det skal ha for klageretten at den som klager ikkje har oppfylt vilkåra nemnd i likningslova § 9-2 nr. 7, jf.

§ 9-2 nr. 8. Føresegna legg opp til ein bred skjønns- messig vurdering etter likningslova § 9-5 nr. 7. For- slaget om å oppheve føresegna om at skattytaren ikkje kan krevje sin klage over likninga handsama, inneber at denne vurderinga fell bort, noko som vil bidra til å redusere dei administrative kostnadene.

Departementet antar at forslaget samla sett vil ha mindre administrative effektar.

Departementet foreslår at endringane trer i kraft straks og at dei får verknad frå og med likninga for inntektsåret 2011.

K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag om å oppheve ligningsloven § 9-2 nr. 7 om at skattyter i noen situasjoner mister klageretten.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag om 10 pst. tilleggsskatte- sats i ligningsloven § 10-4 nr. 1 nytt annet punktum.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e har mer- ket seg at tilleggsskatt har vært et hett tema etter at Stortinget fjernet muligheten for 15 pst. tilleggsskatt.

D i s s e m e d l e m m e r viser i den sammenheng til sine merknader i Innst. O. nr. 118 (2008–2009). Mye tyder på at ileggelse av tilleggsskatt har vært praktisert for strengt slik at mange dermed har fått 30 pst.

tilleggsskatt i stedet for ingen tilleggsskatt fordi unn- skyldelighetsgrunnene har blitt benyttet i for liten grad. D i s s e m e d l e m m e r ser derfor regjeringens

forslag om 10 pst. tilleggsskatt mer som et tilbaketog i forhold til Stortingets intensjon enn som en for- bedring av skattyters situasjon. Når regjeringen likevel ikke har klart å følge opp det d i s s e m e d l e m - m e r så som Stortingets intensjon, støttes regjeringens forslag om en mellomsats, men denne bør ikke være så høy som 10 pst., og d i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor forslag om at satsen settes til 5 pst.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjø- res følgende endring:

§ 10-4 nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:

Satsen skal være 5 pst. når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 6.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med ligningen for inntektsåret 2011.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringen foreslår å redusere tilleggsskatten når opplysningssvikten gjelder poster hvor ligningsmyndighetene allerede sitter med opplysningene fordi de er innberettet fra annet hold. Dette gjelder eksempelvis når arbeidsgiver har innberettet lønnsinntekt, men for sent til at opplysningene kommer med i den utsendte selvangivelsen, og skattyter glemmer å føre den opp. Regjeringen foreslår å redusere satsen fra 30 pst. til 10 pst.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er bra regjeringen senker satsen, men mener at satsen også etter endringen er for høy. Begrunnelsen for tilleggsskatt er at den skal bidra til at skattyter oppfyller opplys- ningsplikten etter loven. Gir skattyter uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan dette vanligvis føre til skattemessige fordeler, og ileggelse av tilleggsskatt er da en fornuftig sanksjon.

D i s s e m e d l e m m e r mener ovennevnte begrunnelse ikke på samme måte kan benyttes når ligningsmyndighetene allerede sitter på de aktuelle opplysningene.

På bakgrunn av ovennevnte fremmer d i s s e m e d l e m m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det innføres et maksimalbeløp for tilleggsskatt ved tilfeller hvor ligningsmyndighetene allerede sitter på opplysningene da disse er innberettet fra annet hold.

Maksimalbeløpet settes til 10 000 kroner.»

(12)

9. Arbeidsgivers innrapportering av tilsettings- og inntektsforhold mv.

9.1 Sammendrag

Departementet legg fram forslag til ei ny felles ordning for arbeidsgivarar si innrapportering av tilsetjings- og inntektstilhøve m.m. til Skatteetaten, arbeids- og velferdsetaten (Nav) og statistisk sentral- byrå (SSB). Forslaget er i andre samanhengar omtalt som EDAG (Elektronisk dialog med arbeidsgivarar).

Føremålet med forslaget er i første rekkje å forenkle arbeidsgivar si innrapportering av opplysningar om tilsetjings- og inntektstilhøve ved at arbeidsgivar ikkje skal vere nøydd til å gjenta rapportering av opplysningar som allereie er gitt. Forslaget vil òg medverke til auka effektivitet og betre oppgåveløysing i etatane og betre tenester frå det offentlege. Det blir foreslått at ordninga skal regulerast ved ei særskild lov som vil gjere regelverket lett tilgjengeleg for arbeidsgivarar og inntektsmottakarar.

I dag rapporterer arbeidsgivarar til dels dei same opplysningane om tilsetjingar, løn og skattetrekk til skatteetaten, Nav og Statistisk sentralbyrå. Denne rapporteringa skjer til fleire ulike tidspunkt. Forslag til ny ordning inneber at fleire av dei oppgåver og skjema som i dag blir levert, erstattast av ei ny felles innrapporteringsordning der arbeidsgivar minst ein gong per månad rapporterer lønsopplysningar osb.

om kvar einskild tilsett. Dagens betalingsfristar for forskotstrekk og arbeidsgivaravgift vil bli vidareført.

Den same krinsen som i dag er pliktig til å rapportere eller gi oppgåver til ein eller fleire av etatane, skal vere pliktig til å innrapportere etter ny ordning.

Opplysningane som skal leverast inn, er søkt harmo- nisert mellom etatane utan at det i prinsippet blir gjort endringar i kva for opplysningar som skal rapporterast. Departementet gjer likevel merksam på at det samla omfanget av rapporteringsplikta vil bli noko større enn i dag. Dette kjem dels av at opplysningane i nokre tilfelle skal rapporterast oftare enn i dag.

Dette gjeld til dømes opplysningar om forskotstrekk og arbeidsgivaravgift. Vidare skal nokre opplysningar gis om fleire personar eller av fleire arbeidsgivarar enn i dag. Dette gjeld opplysningar til Nav og SSB, der forslaget inneber at alle arbeidsgivarar samanhangande skal rapportere opplysningar for alle tilsette. I dag er rapporteringsplikta til Nav avgrensa til behov i samband med dei tilsette sine krav til ytingar, og for SSB blir det i dag innhenta opplysningar frå eit avgrensa utval på om lag 17 000 respondentar.

For å unngå at denne utvidinga av rapporteringsplikta blir ei auka belastning for arbeidsgivarane, føreset ordninga at opplysningane i all hovudsak blir levert elektronisk, og at dei produserast av lønssys- tem eller andre IT-system som arbeidsgivarane nyttar. For arbeidsgivarar som ikkje nyttar slike system,

blir det foreslått å gjere ein Internett-portal tilgjengeleg for rapportering, men det vil òg vere mogeleg å levere på papir i ein overgangsperiode.

Felles innhenting av opplysningar frå arbeidsgivarar til dei tre etatane føreset etablering av felleste- nester for å vareta heilskapen i ordninga. Skattedirek- toratet vil bli ansvarleg for informasjon og rettleiing overfor arbeidsgivarar, og for forvalting av ordninga.

Forslaget inneber ei felles innsamling av innrap- porterte opplysningar og vedkjem difor forholdet til personvernet og personvernlovgivinga. Departemen- tet har søkt å vareta dette på best mogeleg vis. Det blir foreslått å utvikle ei Internett-teneste som skal gi kvar inntektsmottakar oversyn over dei opplysningane som er innrapportert om inntektsmottakaren.

Omsynet til personvernet tilseier òg at det blir regu- lert og avgrensa kven som skal ha tilgang til dei inn- samla opplysningane. Departementet foreslår at skatteetaten, Nav og SSB får tilgang. Opplysningane skal berre brukast i samband med desse etatane sine lov- pålagte oppgåver, og etatane må ha heimel i lov for vidare handsaming av opplysningane.

Departementet foreslår at lova trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer. Lova bør tre i kraft frå eit års- skifte, og tidlegaste tidspunkt for ikraftsetjing vil vere 1. januar 2015.

Ordninga vil ha konsekvensar for arbeidsgivarar, for dei berørde etatane og for mottakarar av lønn, pensjon mv. Ordninga blir venta å gi vesentleg sam- funnsøkonomisk gevinst i form av redusert belastning for arbeidsgivarar ved at fleire rapporterings- ordningar blir samordna og standardisert, auka effektivitet og betre oppgåveløysing i etatane og betre tenester frå det offentlege. Ansvaret for systemutvik- ling, forvaltning og for fellestenestene for ordninga er lagde til skatteetaten.

Gjennomførte analysar anslår ei årleg innsparing for arbeidsgivarane på om lag 500 mill. kroner når ordninga er etablert og utprøvd. Den endelege utfor- minga av systemet vil kunne påverke den reelle inn- sparinga, men ordninga vil uansett gi store gevinstar for arbeidsgivarar. Arbeidsgivarar vil i innføringsåret ha ein ekstra kostnad ved å tilpasse seg den nye ordninga (tileigne seg kunnskap om nytt regelverk, tilpassing av eigne rutinar og tilpassing av system til den nye ordninga). Det leggjast derfor til grunn at arbeidsgivarane ikkje kan forvente ein netto gevinst av ordninga første driftsår.

For mottakarar av lønn, pensjon mv. vil ordninga innebere betre kontroll med at opplysningar om dei er korrekte, og behovet for å skaffe opplysningar til bruk overfor til dømes Nav blir redusert fordi oppdatert informasjon finst hos etatane. Vidare vil ordninga leggje grunnlag for auka omfang av «sjølvbetje- ningsløysingar» og auka bruk av «digitalt førsteval»

i lønnsmottakarane sin kommunikasjon med etatane.

(13)

På arbeids- og velferdsområdet vil gevinstane særleg liggje i betre kvalitet på Aa-registeret og inn- tektsopplysningane som dannar grunnlaget for fastsetjing av storleiken på sjukepengar, foreldrepengar m.m. Oppdaterte inntektsopplysningar er ein viktig føresetnad for å sikre rett yting til rett person og unngå feilutbetalingar. Nav utbetaler store korttids- ytingar i løpet av eit år (91,3 mrd. kroner i 2011), og ein liten reduksjon av feilutbetalinga vil gi store utslag. Ordninga er også viktig for Nav for å sikre ei god og formålstenleg innføring av nye reglar for avkorting av uføretrygda, jf. den planlagde innfø- ringa av uførereforma i 2015. Vidare er ordninga eit viktig element i samband med automatisering av saksbehandlinga.

For SSB blir ordninga forventa å gi rimelegare, hurtigare og meir presis datafangst. Dette vil gi moglegheiter for betre statistikk om lønn, syssel- setjing og nasjonalrekneskap, samt nye statistikkpro- dukt og betre analysar over kortidsutviklinga i norsk økonomi.

På skatteområdet (skatteetaten og dei kommu- nale skatteoppkrevjarane) blir ordninga forventa å gi betre grunnlag for arbeidsgivaravgift, forskotstrekk, likning og kontrollverksemd. Hyppigare rapportering vil gi meir oppdatert informasjon, betre kontroll- grunnlag og auka kvalitet på opplysningane. Dette vil bidra til eit riktigare skatteproveny.

Ordninga vil i hovudsak vidareføre dagens opp- gåvefordeling på skatteområdet. Skatteoppkrevja- rane står for rettleiing og kontroll av arbeidsgivarane på skatteområdet. Det året ordninga blir innført vil det vere behov for auka innsats til rettleiing av arbeidsgivarar og til handtering av avvik i samband med overgangen. Oppgåvene til skatteoppkrevjarane knytte til dagens mottak og behandling av terminopp- gåver kvar annan månad og dei årlege lønns- og trekkoppgåver vil bortfalle. Etter innføringsperioden er det forventa eit årleg ressursbehov på arbeidsgi- varområdet hos skatteoppkrevjar på omtrent same nivå som i dag, men med ein ressursbruk som blir fordelt jamnare over året enn i dag. Dette føreset eit høgt omfang av maskinell innlevering frå arbeidsgivar, og at planlagde rutinar og systemstønad fungerer godt.

Den nye ordninga inneber utviklingskostnader vurdert til ei samla kostnadsramme på 580 mill. kroner i perioden 2012–2015, inkludert ei usikkerhets- avsetning på 132 mill. kroner. Utviklinga vil i hovudsak skje i Skattedirektoratet, og kostnadene fordeler seg med 376 mill. kroner til skatteetaten, 60 mill. kroner til Nav og 12 mill. kroner til SSB I tillegg kjem usikkerhetsavsetninga. Dei samla årlege drifts- og forvaltningskostnadene for etaten ved ordninga vil frå og med 2016 vere på om lag 55 mill. kroner.

Lovforslaget inneber behov for vesentlege endringar i andre lover. Departementet understrekar at dei endringane som blir foreslått ikkje er ei uttøm- mande liste over dei endringane som er nødvendige, og det vil bli føreteke ein grundig gjennomgang av behov for lovendringar i anna lovgiving på eit seinare tidspunkt.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til ny lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-opplysningsloven).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e støtter arbeidet med en felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av tilsettings- og inntektsforhold. Det er viktig at formålsparagrafen setter effektivitet for arbeidsgiver i fokus. D i s s e m e d l e m m e r tar derfor for gitt at man involverer arbeidsgiversiden aktivt i det videre arbeid og at man også vurderer endringer og justeringer i krav til hva som skal rapporteres slik at man får effekt av forenklingene på arbeidsgiversiden, ikke minst for de små bedriftene. D i s s e m e d - l e m m e r vil også påpeke at erfaringene fra andre elektroniske rapporteringsprosjekter i offentlig regi, viser at dette ofte er langt mer komplisert enn man hadde regnet med. Det er viktig at systemene er godt utprøvd før de iverksettes i full skala.

D i s s e m e d l e m m e r ser behovet for å ha sanksjonsmuligheter ved brudd på, eller også for å fram- tvinge, etterlevelse av rapporteringsplikt. Samtidig har regjeringen selv vist hvor vanskelig disse spørs- målene er ved at Justisdepartementet etter snart ti års saksbehandlingstid ikke har klart å fremme en sak for Stortinget der de følger opp NOU 2003:15 Fra bot til bedring med en helhetlig gjennomgang av området administrative sanksjoner. Stortinget avviste ved behandlingen av Ot.prp. nr. 80 (2000–2001) et ønske om innføring av administrative sanksjoner med den begrunnelse at forholdet til Grunnloven § 96 ikke var avklart.

D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at når Justisdepartementet ikke har klart å konkludere saken i løpet av snart 10 års saksbehandling, er dette et så uryddig og uklart farvann å bevege seg inn i at en beslutning om å innføre sanksjonsmuligheter må skje i tråd med signalene i NOU 2003:15 Fra bot til bedring og bør egentlig komme sammen med at Jus- tisdepartementet har konkludert og de prinsipielle sidene ved saken er debattert og vedtatt av Stortinget.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

(14)

«Stortinget ber regjeringen avvente innføring av sanksjonsordninger til etter at Stortinget har diskutert de overordnede problemstillingar knyttet til administrative sanksjoner som virkemiddel.»

10. Endring av tolloven – persontransportkabotasje

10.1 Sammendrag

Transportørar frå andre EØS-land kan på nær- mare vilkår ta på seg transportoppdrag mellom to plassar i Noreg, såkalla kabotasjekjøring. Dette gjeld både varetransport og persontransport. Tollova § 6-1 anna ledd opnar for midlertidig avgiftsfri innførsel av transportmiddel som vert nytta til kabotasjekjøring, men bare dersom transportmidlet vert nytta til varetransport. Det er ikkje grunnlag for å skilje mellom varetransport og persontransport i så høve, og eit slik skilje har heller ikkje blitt praktisert. Departementet foreslår å endre tollova § 6-1 anna ledd slik at varetransport og persontransport stilles likt med omsyn til kabotasjekjøring.

11. Oppretting av feil og klargjøring av lovtekst i tolloven

11.1 Sammendrag

Tollova 1966 hadde i § 69 føresegn om bruk av tilleggstoll mot «vareeier eller den som har hatt omsorg for varen eller representert ham overfor tollvesenet». Vilkåra var at han eller ho forsettleg eller aktlaust hadde brote tollova, og statskassen med det er eller kunne ha vore unndrege toll. Føresegna er ført vidare i tollova 2007 § 16-10, men subjektet for til- leggstollen blei ved lovrevisjonen endra frå «vareeier eller den som har hatt omsorg for varen eller representert han overfor tollvesenet» til «tollskyldner».

Endringa var meint som ei lovteknisk forenkling, og skulle ikkje innebere noka realitetsendring. I tida som har gått etter ikraftsetjinga av tollova 2007, har det likevel oppstått uklarleik kring spørsmålet om tollstyresmaktene kan ileggje tilleggstoll for dekla- rantar som deklarerer feil, og tollvesenet oppdagar feilen før varen er ferdig fortolla. Tvilen er knytt til spørsmålet om kven som er tollskuldnar, og med det subjekt for tilleggstoll.

Føremålet med tollskuldnaromgrepet var å gi tollstyresmaktene muligheit til å krevje inn toll- og avgiftskravet frå fleire enn berre frå varemottakar ved innførselen. Lova skild mellom tollskuldnar ved fortolla og ufortolla vare. Departementet har kome til

at det ikkje er naturleg å operere med eit slikt skilje ved vurderinga knytt til tilleggstoll. En deklarasjons- feil er den same uansett om han blir avdekt allereie under fortollingsprosessen eller seinare (ved ein etterkontroll). Ordninga med å ileggje tilleggstoll bør gjelde uansett når feilen blir avdekt.

For at det ikkje skal råde tvil om kven som kan bli ilagt tilleggstoll etter tollova § 16-10, foreslår departementet å fjerne tollskuldnaromgrepet frå føresegna om tilleggstoll. I staden blir omgrepet erstatta med

«den som forsettlig eller uaktsomt har overtrådt»

lova. Forslaget inneber også ei omrokkering av dei andre orda i føresegna, men dette leder ikkje til noka realitetsendring. Departementet viser til forslag til endring av tollova § 16-10 første ledd.

Andre ledd blir overflødig saman med forslaget til ny formulering av første ledd. Ikkje berre aktivt uriktige opplysningar, men også manglande opplysningar vil vere brot på opplysningsplikta etter tollova med forskrifter, og rammast derfor av første ledd. For å unngå usikkerheit kring spørsmålet om skilnaden mellom første og andre ledd i § 16-10, foreslår departementet å oppheve andre ledd. Dette vil føre til ei tydelegare føresegn, men inneber ikkje noka realitetsendring. Departementet viser til forslag om oppheving av § 16-10 andre ledd.

12. Justering av overgangsreglene for pensjonsskatt

12.1 Sammendrag

Endringane i pensjonsskattereglane blei sett i kraft frå inntektsåret 2011. I forskrift 23. februar 2011 nr. 189 er det gitt overgangsreglar for inn- tektsåra 2011 til 2013. Reglane fasar inn det nye skat- tenivået for nokre av dei gruppene som får auka skatt.

Fleire uførepensjonistar har fått berekna for lågt forskotstrekk for 2011. Årsaka er at overgangsreglane blei lagt inn feil i forskotssystemet. Desse skattytarane har difor fått ein høg restskatt i den førebelse skatteberekninga som vart sendt ut saman med sjølv- meldinga. Dette gjeld ektepar der den eine er uføre- pensjonist med for høg inntekt til å bli skattlagt etter regelen om skatteavgrensing, og den andre ikkje er pensjonist, og har inga eller låg inntekt.

Departementet tek sikte på å endre forskrifta slik at denne gruppa uførepensjonistar fell inn under overgangsreglane. Dei vil da få redusert den utlikna skatten, og ikkje få slike høge restskattar som går fram av den førebelse skatteberekninga. Endringa vil samla sett koste om lag 95 mill. kroner påløpt over perioden 2011–2013, med 50 mill. kroner i 2011, 30

(15)

mill. kroner i 2012 og 15 mill. kroner i 2013. Sam- stundes viser tal frå Skattedirektoratet at overgangsreglane samla sett har redusert forskotstrekka med om lag 265 mill. kroner i 2011. Dette er vesentleg lågare enn departementet sitt opphavlege anslag på 400 mill. kroner. Dei samla kostnadene knytte til overgangsreglane aukar difor truleg ikkje samanlikna med anslaget i Prop. 59 S (2010–2011).

13. Vurderinger av omvendt avgiftsplikt i bygge- og anleggsbransjen

13.1 Sammendrag

En arbeidsgruppe nedsatt av Skattedirektoratet etter oppdrag fra Finansdepartementet foreslo i utredning av 28. mars 2008 å innføre et system med omvendt avgiftsplikt i bygge- og anleggsbransjen.

Begrunnelsen for forslaget var at omvendt avgiftsplikt kunne bidra til å redusere omfanget av merver- diavgiftsunndragelser i bransjen.

Forslaget om omvendt avgiftsplikt er omtalt i NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser avsnitt 10.6.3.5. Forslaget ble der ikke vurdert nærmere, siden det har vært gjenstand for separat høring.

Etter merverdiavgiftsloven skal det beregnes og innbetales merverdiavgift for hvert ledd i omsetningskjeden. Det er de registrerte næringsdrivende selgerne som skal beregne og innbetale merverdiavgiften. Avgiftsakkumulasjon unngås ved at de registrerte næringsdrivende har rett til fradrag for inngå- ende merverdiavgift. Merverdiavgiften blir dermed en endelig belastning først ved omsetning til kjøper som ikke har fradragsrett, normalt forbruker.

Departementet ser at omvendt avgiftsplikt kan bidra til å forhindre enkelte former for merverdiav- giftsunndragelser. Omvendt avgiftsplikt innebærer imidlertid et brudd med disse grunnleggende prinsipper i merverdiavgiftssystemet, ved at plikten til å beregne utgående avgift legges på kjøper og at innbetaling av avgift til staten kun skjer i siste ledd i omsetningskjeden. Nye unndragelsesformer kan da oppstå.

Innføring av omvendt avgiftsplikt vil også påføre de næringsdrivende store administrative kostnader. For- slaget fikk da heller ikke bred støtte i høringsrunden.

På denne bakgrunn vil ikke departementet foreslå å innføre et system med omvendt avgiftsplikt. Skatte- og avgiftsunndragelser i bygge- og anleggsbransjen bør møtes med andre tiltak enn å endre merverdiavgiftssystemet.

I proposisjonen redegjøres det nærmere for arbeidsgruppens rapport, høringsinstansenes merknader og departementets vurderinger.

Departementet har bedt Skattedirektoratet om å utrede ytterligere tiltak mot skatteunndragelser i bygge- og anleggsbransjen, og vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med dette.

K o m i t e e n tar redegjørelsen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser til den nedsatte arbeidsgruppen i Skattedirektoratet som har foreslått å innføre et system med omvendt avgiftsplikt i bygge- og anleggsbransjen. Begrunnel- sen for forslaget var at omvendt avgiftsplikt kunne bidra til å redusere omfanget av merverdiavgiftsunn- dragelser i bransjen.

Omvendt avgiftsplikt innebærer at det er kjøper som skal oppkreve avgiften. Omvendt avgiftsplikt vil derfor kunne motvirke avgiftsunndragelser som består i at selgere ikke oppkrever, innberetter og beta- ler avgiften. Videre kan omvendt avgiftsplikt motvirke de tilfeller der beregning av avgift utelukkende skjer for å gi kjøper fradragsrett. Skattedirektoratet uttaler at erfaringer fra kontrollvirksomheten har vist at avgiftsunndragelser benyttes til svarte lønninger, og en omlegging kan bidra til at slike utbetalinger blir avskåret.

Sverige innførte omvendt avgiftsplikt i bygge- sektoren fra 1. juli 2007, og det svenske Skatteverket anslår at omvendt avgiftsplikt har hatt den effekt at beregning av utgående merverdiavgift i byggesekto- ren er økt med omtrent 700 mill. SEK i 2008. I rap- porten fremkommer det at summen indikerer at omvendt avgiftsplikt har hatt en positiv virkning på unndragelsen av merverdiavgift i byggebransjen. Når det ikke skal beregnes avgift av bygge- eller anleggs- tjenester i omsetningsleddene før fakturering til byggherre, vil det heller ikke oppstå avgiftstap for selgeren som følge av kjøperens betalingsmislighold.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at omvendt avgiftsplikt derfor vil føre til at statens avgiftstap knyttet til tap på krav vil bli sterkt redusert for denne bransjen.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at departementet ser at omvendt avgiftsplikt kan bidra til å forhindre enkelte former for merverdiavgiftsunndragel- ser. D i s s e m e d l e m m e r er også oppmerksomme på at omvendt avgiftsplikt innebærer et brudd med de grunnleggende prinsipper i merverdiavgiftssystemet, ved at plikten til å beregne utgående avgift legges på kjøper og at innbetaling av avgift til staten kun skjer i siste ledd i omsetningskjeden. I det forslaget som arbeidsgruppen har konkludert med å anbefale, sier flere høringsinstanser at forslaget innebærer flere uavklarte avgrensningsspørsmål og at det vil gi store administrative utfordringer, særlig de første årene, og

(16)

at ordningen vil ramme de som driver lovlig virksomhet i dag.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet som skal intensivere kontrollvirksomheten nettopp mot bygge- og anleggsbransjen.

D i s s e m e d l e m m e r mener på denne bakgrunn at Finansdepartementet burde se på ulike modeller i samråd med næringslivet for å se om den kan finne en enklere løsning enn den arbeidsgruppen har foreslått. Et slikt forslag kunne bli sendt på høring slik at forslaget ble grundigere behandlet av regjeringen enn det den har lagt opp til i denne saken.

14. Midlertidig innførsel av anleggsmaskiner

14.1 Sammendrag

Merverdiavgiften oppkreves både ved innen- lands omsetning og ved innførsel. Etter dagens regelverk er det generell merverdiavgiftsplikt ved innfør- sel av varer til Norge. Dette gjelder både for inn- og utlendinger, og også om importøren er registrert næringsdrivende med fradragsrett for denne innfør- selsmerverdiavgiften i sitt innenlandske avgiftsopp- gjør.

For varer som skal gjenutføres, gir tolloven kapittel 6 enkelte tollfritak, som etter merverdiavgiftsloven § 7-2 annet ledd også leder til fritak for merverdiavgift ved innførselen. Dette gjelder bl.a.

ved utlendingers midlertidige innførsel av visse typer utstyr for yrkesutøvelse på oppdrag her. For yrkesut- styr av større verdi, likevel ikke utstyr til anleggsar- beid mv., gis den utenlandske importøren fritak mot depositum eller annen sikkerhetsstillelse (for tilfelle av at vilkårene om gjenutførsel mv. ikke overholdes).

En innenlandsk, registrert næringsdrivende som midlertidig innfører anleggsmaskiner til bruk i Norge, omfattes ikke av fritakene i tolloven kapittel 6 og derigjennom i merverdiavgiftsloven § 7-2 annet ledd. Den næringsdrivende blir dermed belastet med innførselsmerverdiavgift ved grensepassering. Den næringsdrivende kan deretter trekke fra innfør- selsmerverdiavgiften i sin alminnelige, normalt tomånedlige, omsetningsoppgave for merverdiavgift som sendes skattekontoret. I tiden mellom innførse- len og oppgjør av omsetningsoppgaven medfører denne avgiftsordningen et midlertidig utlegg (likvidi- tetsulempe) for den innenlandske næringsdrivende.

Ofte vil verdien av varen være så høy at 25 pst. inn- gående merverdiavgift på innførselen av denne over- stiger utgående avgift av den næringsdrivendes omsetning i den aktuelle avgiftstermin. Da skal skattekontoret utbetale den overskytende, inngående

avgiften, men slik utbetaling vil kunne ta noen uker ekstra. Dette forlenger da likviditetsulempen.

Problemstillingen for denne gruppen næringsdri- vende har vært tatt opp i ulike sammenhenger, bl.a. i drøftelsen av grensehindre. Likviditetsulempen er imidlertid ikke prinsipielt annerledes ved midlertidig enn ved varig innførsel. Også ved varig innførsel påløper avgiftsplikten med en gang, mens avlastnin- gen i form av fradrag for inngående avgift i det innenlandske avgiftsoppgjøret får effekt på et senere tidspunkt.

Tollmyndighetene kan etter søknad innvilge ren- tefri tollkreditt for toll og avgifter til foretak som inn- fører varer. Det gis som hovedregel bare tollkreditt for et bestemt beløp, og kredittgrensen fastsettes ut fra kredittbehovet. Næringsdrivende med god kre- dittverdighet kan få innvilget en høy tollkreditt- grense. Dette vil kunne dekke kredittbehovet som oppstår når den næringsdrivende skal midlertidig innføre anleggsmaskiner. Tollkreditt forfaller imidlertid til betaling den 18. i hver påfølgende måned, og dette vil oftest være før avgiftsoppgjøret for den aktuelle, innenlandske avgiftstermin finner sted.

Tollkreditt begrenser dermed likviditetsulempen noe.

Ettersom avgiftsplikten i disse tilfellene er en til- siktet følge av regelverket vil det heller ikke være adgang til å dispensere. Dispensasjon fra merverdiavgiftsplikt kan dessuten bare gis for enkelttilfeller.

Dersom det skulle bli gitt dispensasjon for ett tilfelle, vil dette kunne medføre press om dispensasjon for andre likeartede tilfeller.

Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 358 av 26. mai 2005 regjeringen Bondevik II vurdere om et system med utsatt avregning ved innførsel kan forenkle merverdiavgiftssystemet for næringslivet og myndighetene. Et slikt system vil innebære at merverdiavgift som er påløpt ved innførselen, ikke skal betales når varen fortolles. I stedet tas avgiften med i omsetningsoppgaven som importørens utgående avgift. Dersom importøren er merverdiavgiftspliktig, er denne avgiften fradragsberettiget i importørens innenlandske merverdiavgiftsoppgjør. Dermed inn- trer fradragsretten samtidig med avgiftsplikten, slik at de to poster går opp i opp. Systemet vil innebære at merverdiavgift ikke faktisk innbetales til toll- og avgiftsetaten ved innførsel av merverdiavgiftsplik- tige næringsdrivende.

En intern arbeidsgruppe ble satt ned av Finansde- partementet for å vurdere spørsmålet. Arbeidsgrup- pen konkluderte med å tilrå at det ikke bør legges om til et system med utsatt avregning ved import.

Hovedbegrunnelsen for dette var at en slik ordning vil medføre et likviditetstap for staten og stor fare for svindel. Departementet støttet denne vurderingen, se omtale i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.5.2. Finanskomiteens flertall,

(17)

unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, sluttet seg også til dette, se Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–

2008) kapittel 4.8.3.6.2.

Departementet anser at de motforestillinger mot innføring av en generell ordning med utsatt avregning som er omtalt i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, er relevante også i dag. Depar- tementet vurderer imidlertid hva som eventuelt kan avhjelpe problemstillingen for innenlandske næringsdrivende ved midlertidig innførsel av anleggsmaskiner. Departementet er innstilt på å prøve å finne en ordning som både kan ta hensyn til næringsdrivendes behov og skatte- og avgiftstek- niske hensyn.

Et annet system for midlertidig innførsel av varer enn hva vi har i Norge i dag, følger av Istanbul-konvensjonen vedlegg E. Etter dette systemet oppkreves ikke avgift på innførselstidspunktet, men avgift betales isteden på utførselstidspunktet. Norge har per i dag ikke tiltrådt denne konvensjonen. En eventuell implementering av Istanbul-konvensjonen vedlegg E krever nøye vurderinger. Dette gjelder særlig med hensyn til hvilke krav til sikkerhet for avgiftskravet som må stilles ved innførselen. Systemet etter Istan- bul-konvensjonen vedlegg E bygger på et helt annet oppkrevingssystem enn i Norge, hvor innfordrings- hensyn er hovedbegrunnelsen for at innbetaling skal skje ved grensepassering. Disse hensynene må grundig vurderes. Departementet vil komme tilbake til saken når dette arbeidet er avsluttet.

K o m i t e e n tar redegjørelsen til orientering.

15. Den generelle kompensasjons- ordningen for merverdiavgift

15.1 Sammendrag Generelt om ordningen

Regjeringen Bondevik II innførte 1. januar 2004 en generell ordning for merverdiavgiftskompensa- sjon for kommunesektoren, se lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kom- muner, fylkeskommuner mv. Formålet med ordningen er å unngå at merverdiavgiften påvirker kommu- nenes valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene fra private aktører (med avgift). Ordningen er finansiert av kommunene ved at de statlige overføringene ble redusert tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført. Ordningen er dermed ingen støtteordning for kommunene.

Den generelle kompensasjonsordningen erstattet en begrenset kompensasjonsordning som ble innført i 1995, se Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) Skatte- og

avgiftsopplegget 2004 – lovendringer. Et ekspertut- valg anbefalte i 2003 å innføre en generell kompensasjonsordning utenfor merverdiavgiftssystemet, se NOU 2003:3 Merverdiavgiften og kommunene. Det ble vist til at en generell kompensasjonsordning sik- rer avgiftsmessig nøytralitet mellom kommunal egenproduksjon og privat tjenesteproduksjon. I tillegg er en generell ordning enklere å administrere.

Den begrensede kompensasjonsordningen omfattet kun enkelte tjenesteområder, og medførte dermed betydelige avgrensningsproblemer når det gjaldt hvilke tjenester og subjekter som var omfattet.

Dagens generelle kompensasjonsordning omfatter i utgangspunktet alle varer og tjenester.

For å unngå at kompensasjonsordningen for kommunesektoren medfører nye konkurransevridninger er også enkelte private aktører omfattet av ordningen. Ordningen omfatter private og ideelle virksomheter som produserer helse-, sosial- eller undervisningstjenester som kommunen eller fylkes- kommunen er pålagt å utføre ved lov, jf. kompensa- sjonsloven § 2 første ledd bokstav c. For private og ideelle virksomheter er ordningen avgrenset til slike lovpålagte oppgaver siden dette er tjenester som er innenfor kommunesektorens kjernevirksomhet og hvor kompensasjonsordningen eventuelt kunne med- føre nye konkurransevridninger. En generell kompensasjonsordning som omfattet alle private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver, ville bli meget omfattende og ha lengre rekkevidde enn det som er formålet med ordningen. Ut fra hen- synet til finansiering og administrasjon av ordningen, samt usikkerhet knyttet til omfanget av nye konkurransevridninger, var det nødvendig å begrense hvilke private og ideelle virksomheter som skulle være kompensasjonsberettiget. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 20 (2003–2004) avsnitt 20.2.2.

For å få kompensert merverdiavgift må det sendes oppgave til skattekontoret. Det er et krav at revi- sor har attestert for at virksomheten er omfattet av kompensasjonsordningen og at oppgitt beløp er kompensasjonsberettiget. Dette er en forenkling sammen- lignet med den tidligere kompensasjonsordningen hvor de private og ideelle virksomhetene måtte sende kompensasjonskrav til den kommune eller fylkes- kommune de var hjemmehørende i, vedlagt opplysninger om hvordan virksomheten var finansiert samt en oppstilling over alle fakturaer med spesifikasjon av merverdiavgiftsbeløpene knyttet til de forskjellige tjenesteområdene. Kommunene og fylkeskommu- nene sendte deretter de private og ideelle virksomhe- tenes kompensasjonskrav til skattekontoret.

Den generelle kompensasjonsordningen ble eva- luert etter at den hadde virket i to år, se St.prp. nr. 1 (2006–2007) avsnitt 3.2.1.