Rådgivende Biologer AS 2010 R A P P O R T

Straume kraftverk i

Valle kommune, Aust-Agder

Konsekvensvurdering

R A P P O R T

Rådgivende Biologer AS 2010

Rådgivende Biologer AS

RAPPORTENS TITTEL:

Straume kraftverk i Valle kommune, Aust-Agder. Konsekvensvurdering FORFATTERE:

Ole Kristian Spikkeland, Torbjørg Bjelland, Linn Eilertsen & Geir Helge Johnsen

OPPDRAGSGIVER:

Øyvind Gundersen

OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO:

2. juli 2012 Juli-november 2012 2. februar 2015

RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR:

2010 61 978-82-8308-137-4

EMNEORD:

- Konsekvensvurdering - Småkraftverk

- Biologisk mangfold

- Naturtyper - Landskap - INON

RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen

Foretaksnummer 843667082-mva

Internett: www.radgivende-biologer.no E-post: post@radgivende-biologer.no

Telefon: 55 31 02 78 Telefaks: 55 31 62 75

FORORD

I forbindelse med en eventuell utbygging av Straume kraftverk i Valle kommune, Aust-Agder, plan- legges det å utnytte fallet i Kvernåni mellom kote 651 m og kote 251 m. Tiltaksområdet ligger sørøst for Rysstad tettsted i Setesdal, hvor Kvernåni er en østlig sidegrein til Otra. For dette tiltaket har Rådgivende Biologer AS gjennomført en konsekvensvurdering for forskjellige tema knyttet til en eventuell utbygging. Vurderingene omfatter: Rødlistearter, terrestrisk miljø, akvatisk miljø, verneplan for vassdrag og nasjonale laksevassdrag, landskap, inngrepsfrie naturområder (INON), kulturminner og kulturmiljø, reindrift, jord- og skogressurser, ferskvannsressurser, brukerinteresser, samfunns- messige virkninger og kraftlinjer.

Ole Kristian Spikkeland er cand.real. i terrestrisk zoologisk økologi med spesialisering innen fugl, Torbjørg Bjelland er dr. scient. i botanikk med spesialisering på kryptogamer (lav og moser), Linn Eilertsen er cand. scient. i naturressursforvaltning med spesialisering innen GIS og Geir Helge Johnsen er dr. philos i zoologisk økologi med spesialisering innen akvatisk økologi. Rådgivende Biologer AS har selvstendig eller sammen med andre konsulenter utarbeidet over 300 konsekvens- utredninger for tilsvarende prosjekter de siste seks årene. Denne rapporten bygger på en befaring av influensområdet utført av Ole Kristian Spikkeland den 12. juli 2012.

Rapporten har til hensikt å oppfylle de krav som Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) stiller til dokumentasjon av biologisk mangfold og vurdering av konsekvenser ved bygging av småkraftverk.

Det må presiseres at prosjektet er så lite at det ikke er krav om konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven, noe som nødvendigvis gjenspeiles i utredningens omfang og detaljeringsgrad.

Rådgivende Biologer AS takker Øyvind Gundersen for oppdraget. Videre takkes grunneier Olav Straume for mange nyttige innspill, og Olav Jensen for utlån av foto fra Svartetjørn.

Bergen, 28. november 2012, supplert 2. februar 2015

INNHOLD

Forord ... 4

Innhold ... 4

Sammendrag... 5

Straume kraftverk - utbyggingsplaner ...10

Eksisterende datagrunnlag og metode ...14

Avgrensing av tiltaks- og influensområde ...19

Områdebeskrivelse med verdivurdering ...20

Virkninger og konsekvenser av tiltaket ...38

Avbøtende tiltak ...48

Usikkerhet ...50

Behov for oppfølgende undersøkelser ...51

Referanser ...52

Vedlegg ...55

SAMMENDRAG

Spikkeland, O.K., T. Bjelland, L. Eilertsen & G.H. Johnsen 2015.

Straume kraftverk i Valle kommune, Aust-Agder. Konsekvensvurdering.

Rådgivende Biologer AS, rapport 2010, 61 sider, ISBN 978-82-8308-137-4.

Tiltakshaver planlegger å bygge Straume kraftverk, ved å utnytte fallet i Kvernåni mellom kote 651 m og 251 m. Tiltaksområdet ligger fire km sørøst for Rysstad tettsted i Valle kommune i Setesdal.

Kvernåni er en østlig sidegrein til Otra, og kraftverket vil utnytte et nedbørfelt på 20,3 km². Middel- vannføringen ved inntaket er beregnet til 0,51 m³/s. Her foreslås Svartetjørn regulert 2 m, med HRV 653 og LRV 651. Reguleringen øker innsjøarealet fra 55 til 70 daa. Vannveien planlegges som et 2,5 km langt nedgravd rør med diameter 700 mm nord for elveløpet. I kraftverket installeres en turbin med effekt ca. 3 400 kW og største-minste slukeevne på henholdsvis 1,02 og 0,02 m³/s. Gjennomsnittlig årlig produksjon er beregnet til 11,08 GWh, fordelt på 5,25 GWh sommer og 5,83 GWh vinter. Det bygges 250 m ny vei opp til inntaket. Kraftverket tilkobles eksisterende 22 kV linje i nord-nordvest via 300 m jordkabel. Det foreslås slipp av minstevannføring hele året tilsvarende alminnelig lavvann- føring 43 l/s.

Tiltaket får middels til stor negativ konsekvens for ferskvannsressurser; middels negativ konsekvens for landskap; liten negativ konsekvens for rødlistearter, terrestrisk miljø, inngrepsfrie naturområder, kulturminner og kulturmiljø og jord- og skogressurser; liten til middels negativ konsekvens for akvatisk miljø og brukerinteresser, og ubetydelig konsekvens for verneplan for vassdrag / nasjonale laksevassdrag og reindrift.

Rødlistearter

Sannsynlig forekommende strandsnipe (NT) kan bli svakt negativt påvirket av redusert vannføring, men ventes ikke å reagere på raske vannstandsendringer i inntaksmagasinet Svartetjørn. Heller ikke fiskemåke (NT), stær (NT) eller tårnseiler (NT) vil bli berørt av tiltaket. Virkningen ventes å bli beskjeden for gaupe (VU), som bare er tilknyttet tiltaks- og influensområdet som streifdyr. Det samme er tilfelle for hønsehauk (NT), med mindre arten også har hekketilknytning til området. I anleggsfasen vil eventuell hekkeforekomst kunne bli negativt påvirket av økt støy og trafikk. I driftsfasen vil det være svært lite trafikk, og den negative virkningen blir liten. Linerle og sannsynligvis fossekall og sivspurv fra Bern liste II er tilknyttet vassdragsmiljøet langs Kvernåni og Svartetjørn. Redusert vann- føring vil trolig ha middels negativ virkning på fossekall, svakt negativ virkning for sivspurv og ingen virkning på linerle. Samlet vurderes tiltaket å gi liten til middels negativ virkning på rødlistearter i anleggsfasen og liten negativ virkning i driftsfasen.

 Vurdering: Middels verdi og liten til middels negativ virkning gir liten negativ konsekvens (-).

Terrestrisk miljø

Det er registrert èn verdifull naturtype i tiltaksområdet; sørvendt berg og rasmark (B01) med C-verdi (lokalt viktig). Naturtypen vil ikke bli påvirket av foreslåtte tiltak, verken i anleggs- eller driftsfasen.

For øvrig opptrer bare vanlige vegetasjonstyper og vanlige arter av karplanter, moser og lav. Redusert vannføring vil kunne gi litt negativ virkning på fuktighetskrevende arter langs elveløpet. Videre vil sprengning og graving i forbindelse med ulike terrenginngrep gi negativ virkning på floraen i selve tiltaksområdet. Både rørgatetraséen og deler av de fleste andre inngrepsområdene vil på sikt bli natur- lig revegetert. Heving/regulering av vannspeilet i Svartetjørn vil kunne medføre noe erosjon og hemme naturlig planteproduksjon i strandsonen rundt vannet. Samlet vurderes tiltaket å ha middels negativ virkning på karplanter, moser og lav. Fugle- og pattedyrfaunaen i tiltaksområdet består av vanlige arter og vurderes å være representativ for regionen. Terrenginngrepene fører til at en rekke arter for en periode får tapt sine leveområder. Etter avsluttet arbeid vil en stor del av inngreps-

vegetasjon har vokst opp igjen. Unntak gjelder i noen grad inntaksmagasinet Svartetjørn, som er planlagt høyderegulert. En ustabil reguleringssone på til sammen 15 daa vil kunne ha både positiv og negativ innvirkning på næringstilgangen for flere fuglearter. For mulige hekkefuglarter vil imidlertid hyppige/irregulære vannstandsreguleringer være svært uheldige for reirplassering og overlevelse på eggstadium. Ustabil vannstand i Svartetjørn vil trolig virke negativt inn på bever, som har hytte her.

Hytta vil kunne demmes ned, samtidig vil heving og senking av vannstanden føre til at vinterlageret av mat under vann kan fryse. Øvre del av tiltaksområdet ligger innenfor Setesdal Austhei villreinområde, men utenfor arealer som er avgrenset som sommerbeite, kalvingsområde og trekkvei. Det skal svært sjelden forekomme villrein i dette området.

 Vurdering: Liten verdi og liten til middels negativ virkning gir liten negativ konsekvens (-).

Akvatisk miljø

Kvernåni er rødlistet naturtype elveløp (NT), som får redusert vannføring, og Svartetjørn er rødlistet naturtype klare og kalkfattige innsjøer (VU), som blir høyderegulert. Dette gir middels verdi for tema verdifulle lokaliteter. Det er tett bestand av småfallen aure i Svartetjørn og delvis Kvernåni. Nedre del av Kvernåni har felles aurebestand med Otra. Det er ikke kjent andre ferskvannsbiologiske forekomst- er av spesiell verdi. Regulering av Svartetjørn vil være negativt for produksjon av ferskvannsorganis- er og dermed svekke næringstilgangen for aure. Samtidig vil gyteareal i elve-/bekkeløp bli redusert.

Siden tjernet i dag har tett bestand av småfallen aure, ventes virkningene av en regulering å bli små.

Forventet uttynning av stammen vil sannsynligvis gi bedret fiskekvalitet. I Kvernåni vil redusert vann- dekning gi mindre næringstilgang til fisk. Samtidig kan en forvente økt vanntemperatur sommerstid og noe redusert vanntemperatur vinterstid. Dette kan gi svakt endret artssammensetning av vannlevende organismer. Nedstrøms kraftstasjonen vil elveløpet bare påvirkes av plutselige utfall i kraftstasjonen.

 Vurdering: Middels til liten verdi og middels negativ virkning gir liten til middels negativ konsekvens (-/--).

Verneplan for vassdrag og nasjonale laksevassdrag

Kvernåni er ikke omfattet av verneplan for vassdrag og inngår ikke blant nasjonale laksevassdrag.

 Vurdering: Ingen verdi og ingen virkning gir ubetydelig konsekvens (0).

Landskap

Landskapet vurderes som typisk for regionen, med normalt gode kvaliteter, men ikke enestående. Fra før av finnes det terrenginngrep i form av hogstflate, bomvei og to parallellgående kraftlinjer. Under og like etter anleggsarbeidet vil nye inngrep være spesielt synlige langs nedgravd rørtrasé ved inn- gangen mot Straumsjuvet. Reguleringen av inntaksmagasinet Svartetjørn vil gi en markert regulerings- sone som påvirker landskapsopplevelsen negativt, men dette området ligger nokså skjermet for innsyn og befinner seg samtidig ganske nær eksisterende kraftlinjetrasé med ryddebelte. Samtlige inngreps- områder vil kunne revegeteres forholdsvis raskt, men det vil ta noe tid før ny skog vokser opp. Den visuelle effekten av redusert vannføring i Kvernåni vil dempes noe av at det står tett skogvegetasjon inn mot vannstrengen. Virkningen vil være størst ved vannføringer mellom 0,02 og 1,02 m³/s. Slipping av minstevannføring på 43 l/s vil i liten grad avbøte på det visuelle inntrykket. Ved høye vannføringer i forbindelse med snøsmelting og store nedbørmengder i form av regn, vil virkningen på landskapet bli liten. Samlet vurderes terrenginngrepene å være middels negative for landskapsinntrykket. Virkningen vil være størst under og like etter anleggsperioden.

 Vurdering: Middels verdi og middels negativ virkning gir middels negativ konsekvens (--).

Inngrepsfrie naturområder (INON)

Tiltaket er planlagt noe vest for et større inngrepsfritt naturområde med senter ved Straumsfjorden i Tovdalsvassdraget. Dette INON-området avskjæres i vest av 420 kV linjen Skåreheia-Holen, som pas- serer nær inntaksmagasinet Svartetjørn. Foreslått høyderegulering av Svartetjørn vil medføre bortfall av 0,3 km² INON-sone 2 på heia sørøst for tjernet.

Kulturminner og kulturmiljø

Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner fra selve tiltaksområdet til Straume kraftverk. Ved Kvernåni står et kvernhus som er i dårlig forfatning, og sør for vassdraget finnes en gammel stølsveg.

På mindre delstrekninger vil gamle stier/ferdselsårer bli berørt av planlagt rørgatetrasé. Tiltaket gir liten negativ virkning på temaet kulturminner og kulturmiljø.

 Vurdering: Middels verdi og liten negativ virkning gir liten negativ konsekvens (-).

Reindrift

Det er ikke registrert reindriftsinteresser i det omsøkte området.

 Vurdering: Liten verdi og ingen virkning gir ubetydelig konsekvens (0).

Jord- og skogressurser

Tiltaket vil ikke berøre jordbruksareal, men fra 2013 vil sauebeite i utmarka bli gjenopptatt. Terreng- inngrep knyttet til etablering av rørgatetrasé vil i en tidsavgrenset periode virke negativt inn på beite- muligheter og ellers beslaglegge skogsmark av vekslende bonitet. På sikt vil skog på ny kunne etab- leres på arealer hvor dette er ønskelig. Også bygging av tilkomstvei til inntaket, og etablering av regu- leringssone rundt Svartetjørn, vil medføre tap av skogsmark, men her er boniteten lav. Skogen som hogges i forbindelse med anleggsarbeidet, vil kunne utnyttes til virkes- eller vedproduksjon, og til- komstveien til inntaket vil kunne brukes som landbruksvei. Tiltaket har liten til middels negativ virk- ning på jord- og skogressurser i anleggsfasen og ingen til liten negativ virkning i driftsfasen.

 Vurdering: Middels verdi og liten negativ virkning gir liten negativ konsekvens (-).

Ferskvannsressurser

Kvernåni nyttes som drikkevannskilde for fem bruk og to kårboliger på Straume. I tillegg tas det ut vann til jordbruksvanning. Verken drikkevanns- eller anleggskvaliteten er spesielt god. Det knytter seg ikke resipientinteresser til vassdraget. Foreslått kraftutbygging vil gi redusert tilgang på råvann, spesielt utenom flomperiodene, samtidig vil vannføringsreduksjon kunne gi økt algebegroingen i elve- løpet. Under selve anleggsarbeidet vil Kvernåni i perioder få økt slamføring. Tiltaket vurderes å ha stor negativ virkning på vannkvalitet både i anleggsfasen og i driftsfasen.

 Vurdering:Middels verdi og stor negativ virkning gir middels til stor negativ konsekvens (--/---)

Brukerinteresser

Utmarka langs Kvernåni og ved Svartetjørn brukes noe til friluftsliv, spesielt i sommerhalvåret. De viktigste friluftslivsområdene ligger imidlertid i heiene øst for tiltaksområdet. Heievegen, som går opp Straumsjuvet, spiller en sentral rolle som transportåre ut og inn av dette området, selv om veien er stengt vinterstid og har bom. Arealene langs Otra benyttes til fritidsfiske og annen vannbasert aktivitet.

Brukerne av området er lokalbefolkningen i Setesdal og tilreisende. Viktigste friluftslivsaktiviteter i selve tiltaksområdet er turgåing, jakt, fiske og sanking av bær og sopp. Fraføring av vann i Kvernåni, og regulering av Svartetjørn, er visuelt sett negativt for rekreasjonsopplevelsen, likeså ulike terreng- inngrep, spesielt nedgravd rørgate gjennom Straumsjuvet. Regulering av Svartetjørn kan gi bedre fiskekvalitet. Det fiskes ikke i Kvernåni. Rørgatetraséen vil enkelte steder ødelegge eller krysse stier/

ferdselsårer, men vil etter avsluttet anleggsfase neppe representere noe fysisk hinder. Støy og økt trafikk i anleggsperioden er også negativt for utøvelse av jakt og andre friluftsinteresser, men denne virkningen er kortvarig. Samlet vurderes tiltaket å ha middels til stor negativ virkning på bruker- interesser under selve anleggsfasen og liten negativ virkning i driftsfasen.

 Vurdering: Middels verdi og liten til middels negativ virkning gir liten til middels negativ konsekvens (-/--).

Samfunnsmessige virkninger

generere noe sysselsetting og økt lokal omsetning. I driftsfasen vil det være noe behov for drift/ved- likehold av anlegget. Tiltaket blir derfor vurdert til å ha en liten positiv samfunnsmessig konsekvens.

 Vurdering: Liten positiv konsekvens (+).

Kraftlinjer

Kraftverket tilkobles eksisterende 22 kV linje via ca. 300 m jordkabel mot nord-nordvest. Traséen følger veikantareal og dyrket mark med beskjedne naturverdier. Virkningen av tiltaket vurderes som liten negativ i anleggsfasen og ubetydelig i driftsfasen.

 Vurdering: Ingen nevneverdige konsekvenser (0).

Samlet vurdering

Tabell 1. Oppsummering av verdi, virkning og konsekvens av en utbygging avStraume kraftverk.

Samlet belastning

Tiltaks- og influensområdet langs Kvernåni er allerede belastet med en del tekniske inngrep. Nede ved Otra passerer Rv9 gjennom Setesdalen. I lavereliggende områder finnes ellers lokalveier, lokalt strøm- forsyningsnett, mobilmast, hogstfelt og dyrket mark med spredt landbruksbebyggelse. Sør for Kvern- åni fører Heievegen inn til Mjåvatnet via Straumsjuvet, og like øst for tiltaksområdet krysser Statnetts nyoppførte 420 kV linje Skåreheia-Holen nedbørfeltet i nord-sør retning parallelt med en eldre linje.

Høyere opp i feltet finnes flere stølsbygninger. Straume kraftverk vil komme i tillegg til andre etab- lerte og planlagte kraftutbyggingsprosjekt sentralt i Setesdal. Til tross for eksisterende terrenginngrep har mye av heia øst for Straume et urørt preg. Sørvest for inntaksmagasinet i Svartetjørn finnes frem- deles restarealer med urørt natur, og øst for linjen Skåreheia-Holen ligger et større område med vill- markspreg. Med hensyn til terrestrisk og akvatisk biologisk mangfold, samt forekomst av rødlistearter, vurderes forholdene langs Kvernåni å representere et gjennomsnitt for østlige sidevassdrag til Setes- dal. Den samlete belastningen vurderes på bakgrunn av kjent kunnskap å være middels stor.

Alternative utbyggingsløsninger

Avbøtende tiltak

Slipping av tilstrekkelig minstevannføring i Kvernåni vil være positivt for drikkevannsforsyning, fisk og ferskvannsorganismer samt opplevelsesverdier i forhold til landskap og friluftsliv. Når det gjelder flora og fauna, vil minstevannføring ha positiv betydning for kryptogamer og fuktighetskrevende plantearter i vekstsesongen, og for fossekall og strandsnipe, hvorav sistnevnte er rødlistet. For fosse- kall bør det vurderes å sette opp rugekasser i små fossefall som får fraført vann. For å redusere faren for stranding av fisk i forbindelse med utfall i kraftstasjonen, bør det etableres en forbislippingsventil.

For øvrig anbefales det at samtlige terrenginngrep får en god terrengtilpassing, der store skjæringer og fyllinger unngås. Skogvegetasjon bør beholdes nær inngrepspunktene for å skjerme mot innsyn.

Behov for oppfølgende undersøkelser

Datagrunnlaget for den foreliggende konsekvensutredning ansees som relativt godt. Vi anser derfor ikke at det er behov for nye eller mer grundige undersøkelser eller miljøovervåkning i forbindelse med den forestående søknadsprosess for dette planlagte tiltaket.

0-alternativet

Det er foretatt en vurdering av ventet utvikling i regionen dersom omsøkt utbygging ikke blir gjen- nomført. Viktigste element er eventuelle klimaendringers betydning for økt flomrisiko i elva og lenger vekstsesong med hevet skoggrense. Lenger sommersesong og forventet høyere temperaturer kan gi økt produksjon av ferskvannsorganismer, og vekstsesongen for aure er forventet å bli noe lenger. Genera- sjonstiden for mange ferskvannsorganismer kan bli betydelig redusert. 0-alternativet vurderes samlet sett å ha ubetydelig konsekvens (0) for terrestriske og akvatiske miljø knyttet til Kvernåni.

STRAUME KRAFTVERK - UTBYGGINGSPLANER

Tiltakshaver planlegger å bygge Straume kraftverk, ved å utnytte fallet i Kvernåni mellom kote 651 m og 251 m. Tiltaksområdet ligger fire km sørøst for Rysstad tettsted i Valle kommune i Setesdal, hvor Kvernåni er en østlig sidegrein til Otra (figur 1-2). Otra renner sørover gjennom Setesdalen mot utløpet i Skagerrak ved Kristiansand. Kraftverket vil utnytte et nedbørfelt på til sammen 20,3 km².

Spesifikk avrenning er beregnet til 25 l/s/km², noe som gir en middelvannføring ved inntaket på 0,51 m³/s. Ved inntaket foreslås Svartetjørn på kote 651 regulert 2 m, med HRV 653 og LRV 651. Dette øker innsjøarealet fra 55 til 70 daa, mens magasinvolumet vil utgjøre ca. 0,125 mill m³ (figur 3-4).

Ved inntaket bygges en enkel platedam som er ca. 10 m lang og 3 m høy (figur 5). Vannveien blir et ca. 2,5 km langt nedgravd rør med diameter 700 mm langs nordsiden av elveløpet. Kraftstasjonen legges på kote 251, nær lokalvei. Fra kraftstasjonen går en kort avløpskanal ut mot elveløpet (figur 6).

I kraftverket installeres en turbin med effekt ca. 3 400 kW og største-minste slukeevne på henholdsvis 1,02 og 0,02 m³/s. Gjennomsnittlig årlig produksjon er beregnet til 11,08 GWh, fordelt på 5,25 GWh sommer og 5,83 GWh vinter.

Det foreslås slipping av minstevannføring hele året tilsvarende alminnelig lavvannføring på 43 l/s. 5- persentilene sommer og vinter er henholdsvis 33 og 76 l/s. I tillegg vil et restfelt på 3,3 km² generere en gjennomsnittlig vannføring på 60 l/s. Kraftverket tilkobles eksisterende 22 kV linje via ca. 300 m jordkabel mot nord-nordvest. I øvre del av tiltaksområdet vil det fra skogsbilveien mot Mjåvatnet bli bygget ca. 250 m ny vei opp til inntaket. I nedre partier følger en stor del av rørgaten eksisterende traktorvei. Fram til kraftstasjon bygges kun en kort stikkvei. Etter endt utbygging vil øvrige trasé- arealer bli tilbakeført til skog.

Figur 2. Straume kraftverk i Valle, med reguleringsmagasin, daminntak, rørgate, kraftstasjon, til- komstvei og jordkabeltrasé for nettilknytning (kilde: Øyvind Gundersen).

Figur 4. Inntaksmagasinet Svartetjørn på kote 651 er planlagt regulert 2 m, med HRV 653 og LRV

Figur 5. Inntaket til Straume kraftverk ved utløpet av Svartetjørn, kote 651, blir formet som en ca. 10 m lang og 3 m høy platedam. Foto: Ole Kristian Spikkeland.

Figur 6. Kraftstasjonsområdet plasseres nær vei ved kote 251, hvor det bygges en kort avløpskanal til Kvernåni. Foto: Ole Kristian Spikkeland.

EKSISTERENDE DATAGRUNNLAG OG METODE

EKSISTERENDE DATAGRUNNLAG

Opplysningene som danner grunnlag for verdi- og konsekvensvurderingen er basert på en befaring av området utført av cand.real. Ole Kristian Spikkeland den 12. juli 2012. Det er videre funnet informa- sjon fra diverse litteratur, søk i nasjonale databaser og nettbaserte karttjenester og ved muntlig og skriftlig kontakt med forvaltning og lokale aktører. En liste over litteratur, databaser og informanter finnes under referanser til slutt i rapporten. Det er også vurdert hvor gode grunnlagsdataene er, noe som gir et mål på usikkerheten i vurderingene. Dette følger skalaen som er gitt i Brodtkorb & Selboe (2007) (tabell 2). For denne konsekvensutredningen vurderes kunnskapsgrunnlaget som godt (3).

Tabell 2. Vurdering av kvalitet på grunnlagsdata.

Klasse Beskrivelse 0 Ingen data

1 Mangelfullt datagrunnlag 2 Middels datagrunnlag 3 Godt datagrunnlag

METODE FOR VERDISETTING OG KONSEKVENSVURDERING

Denne konsekvensvurderingen er bygd opp etter en standardisert tretrinns prosedyre beskrevet i Håndbok 140 om konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006). Fremgangsmåten er utviklet for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og mer sammenlignbare.

Trinn 1: Registrering og vurdering av verdi

Her beskrives og vurderes områdets karaktertrekk og verdier innenfor hvert enkelt fagområde så objektivt som mulig. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innenfor det enkelte fagtema. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksempel under):

Verdi

Liten Middels Stor ------ -

Eksempel

Trinn 2: Tiltakets virkning

Med virkning (også kalt omfang eller påvirkning) menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike tema, og graden av denne endringen. Her beskrives og vurderes type og virkning av mulige endringer dersom tiltaket gjennomføres. Virkningen blir vurdert langs en skala fra stor negativ til stor positiv virkning (se eksempel under).

Virkning

Stor neg. Middels neg. Liten / ingen Middels pos. Stor pos.

------------

 ^Eksempel

Trinn 3: Samlet konsekvensvurdering

Vurderingen avsluttes med et oppsummeringsskjema der vurdering av verdi, virkning og konsekvenser er gjengitt i kortversjon. Hovedpoenget med å strukturere konsekvensvurderingene på denne måten, er å få fram en mer nyansert og presis presentasjon av konsekvensene av ulike tiltak. Det vil også gi en rangering av konsekvensene som samtidig kan fungere som en prioriteringsliste for hvor en bør fokusere i forhold til avbøtende tiltak og videre miljøovervåkning.

Figur 7. «Konsekvensvifta». Konsekvensen for et tema framkommer ved å sammenholde områdets verdi for det aktuelle tema og tiltakets virkning/omfang på temaet. Konsekvensen vises til høyre, på en skala fra meget stor positiv konsekvens (+ + + +) til meget stor negativ konsekvens (– – – –). En linje midt på figuren angir ingen virkning og ubetydelig/ingen konsekvens (etter Statens vegvesen 2006).

BIOLOGISK MANGFOLD

For temaet biologisk mangfold, som i denne rapporten er behandlet under overskriftene rødlistearter, terrestrisk miljø og akvatisk miljø, følger vi malen i NVE Veileder nr. 3-2009, «Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk» (Korbøl mfl. 2009). Truete vegetasjonstyper følger Fremstad & Moen (2001) og er med for å gi verdifull tilleggsinformasjon om naturtypene (dersom en naturtype også viser seg å være en truet vegetasjonstype). Ofte berører tiltak innen småkraftverk (for eksempel nedgravd vannvei, massedeponier eller anleggsveier) vanlig vegeta- sjon som ikke kan klassifiseres som naturtyper (jf. DN-håndbok 13) eller truete vegetasjonstyper. Når det gjelder vanlige vegetasjonstyper, sier den nye malen (Korbøl mfl. 2009) at det i kapittelet om karplanter, lav og moser skal lages en «kort og enkel beskrivelse av vegetasjonens artssammensetning og dominansforhold» og at kartleggingen av vegetasjonstyper skal følge Fremstad (1997). Virknings- og konsekvensvurderingene av vanlig vegetasjon gjøres derfor i kapittelet om karplanter, moser og lav. Verdisettingen er forsøkt standardisert etter skjemaet i tabell 4. Nomenklaturen, samt norske navn, følger Artskart på www.artsdatabanken.no.

LANDSKAP OG INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON)

Vurderingen av landskapskvaliteter vil alltid være subjektiv, og dette gjør både verdisetting og vurdering av konsekvenser vanskelig. Vi følger en tilnærming beskrevet av Melby & Gaarder (2005), som har tatt utgangspunkt i «Visual Management System» (US Forest Service 1974), videreutviklet og tilpasset norske forhold (Nordisk Ministerråd 1987:3, del I). Her er begrepene mangfold, inntrykks- styrke og helhet sentrale:

 Mangfold: Dersom et landskap er satt sammen av mange ulike elementer med stort mangfold i form, farge og tekstur, øker dette opplevelsespotensialet til landskapet sammenliknet med andre landskap med et lavere mangfold.

 Inntrykksstyrke: Store kontraster i markante komposisjoner skaper dramatikk og spenning. Sterke inntrykk gir større og mer varige opplevelser enn svakere inntrykk.

 Helhet: Landskap der de ulike elementene står i et balansert forhold til hverandre (harmoni), og hvor strukturene ikke er brutt av inngrep eller manglende kontinuitet, øker landskapets opplev- elsesverdi.

På bakgrunn av dette tilordnes landskapsområdene en klasse med grunnlag i deres totalinntrykk, der det deles inn i tre ulike klasser etter opplevelsesverdi:

 Klasse A: Landskapsområde der landskapskomponentene samlet sett har kvaliteter som gjør det ene- stående og særlig opplevelsesrikt. Landskapet er helhetlig med stort mangfold og høy inntrykks- styrke. Klasse A1 karakteriserer det ypperste og det enestående landskapet innenfor regionen.

Klasse A2 karakteriserer landskap med høy inntrykksstyrke og stort mangfold.

 Klasse B: Det typiske landskapet i regionen. Landskapet har normalt gode kvaliteter, men er ikke enestående. Dersom et statistisk stort nok materiale foreligger, vil de fleste underregioner/

landskapsområder høre til denne klassen. Klasse B1 representerer det typiske landskapet uten inngrep innenfor regionen. Klasse B2 representerer det typiske landskapet med noe lavere mangfold og enkelte uheldige inngrep.

 Klasse C: Inntrykkssvake landskap med liten formrikdom og/eller landskap med uheldige inngrep.

Urørt natur er forsøkt entydig definert under begrepet inngrepsfrie naturområder (DN 1995 og INON-innsyn DN, versjonsnummer INON.01.08). I definisjonen inngår alle områder som ligger mer enn èn kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep (bebyggelse, høyspentlinjer, veger, dammer mm.). Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep og defineres på følgende måte (tabell 3):

Tabell 3. Definisjon av de ulike INON-sonene.

INON-soner Avstand fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsnære områder < 1 km

INON-sone 2 1-3 km

INON-sone 1 3-5 km

Villmarkspregede områder > 5 km

BRUKERINTERESSER

I følge NVEs nye mal for søknad om konsesjon for småkraftverk, datert 8. mars 2011, inkluderes friluftsinteresser i brukerinteressene. Verdien av et område for friluftsliv vil i stor grad være subjektiv.

Vi har valgt å følge kriteriene i DN-håndbok 18 Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven (DN 2001). Her er bruksfrekvens og opplevelsesverdi sentrale begreper (tabell 4). DN- håndbok 18 opererer med fem verdiklasser. For å tilpasse disse til et tre-delt verdisettingssystem, er de to «øverste» klassene slått sammen til en, det samme gjelder de to «nederste», mens klassen middels verdi er uforandret. En utfordring ved vurdering av verdier og konsekvenser både for landskap og friluftsliv er i hvor stor skala en skal operere, dvs. hvor store områder som bør regnes som influens- område ved vurderingen. Også dette vil i stor grad være subjektive vurderinger.

Tabell 4. Kriterier for verdisetting av de ulike fagtemaene.

Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi

RØDLISTEARTER Kilder: NVE-veileder 3-2009, Kålås mfl.2010

 Andre områder Viktige områder for:

 Arter i kategoriene sårbar (VU), nær truet (NT) eller datamangel (DD) i Norsk Rødliste 2010

Viktige områder for:

 Arter i kategoriene kritisk truet (CR) eller sterkt truet (EN) i Norsk Rødliste 2010

 Arter på Bern liste II og Bonn liste I

TERRESTRISK MILJØ Verdifulle naturtyper Kilder: DN-håndbok 13, NVE-veileder 3-2009 Lindgaard & Henriksen (2011)

 Naturtypelokaliteter med verdi C (lokalt viktig)

 Naturtypelokaliteter med verdi B (viktig)

 Naturtypelokaliteter med verdi A (svært viktig)

Karplanter, moser og lav Kilde: Statens vegvesen – håndbok 140 (2006)

 Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet

 Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk

 Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk

Fugl og pattedyr Kilder: Statens vegvesen – håndbok 140 (2006), DN-håndbok 11

 Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet

 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1

 Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk

 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3

 Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk

 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5

AKVATISK MILJØ Verdifulle lokaliteter Kilde: DN-håndbok 15 Lindgaard & Henriksen (2011)

 Andre områder  Ferskvannslokaliteter med verdi B (viktig)

 Ferskvannslokaliteter med verdi A (svært viktig)

Fisk og ferskvannsorganismer Kilde: DN-håndbok 15

DN-håndbok 15 ligger til grunn, men i praksis er det nesten utelukkende verdien for fisk som blir vurdert her

VERNEPLAN FOR VASSDRAG OG NASJONALE LAKSEVASSDRAG Kilder: Egen vurdering

 Andre områder  Deler av området vernet

gjennom verneplan for vassdrag eller som nasjonalt

laksevassdrag

 Vernet gjennom verneplan for vassdrag eller som nasjonalt laksevassdrag

LANDSKAP

Kilde: Melby & Gaarder 2005

Landskap i klasse C

 Inntrykkssvakt landskap med liten formrikdom og/eller landskap dominert av uheldige inngrep

Landskap i klasse B

 Typisk landskap for regionen.

Landskap med normalt gode kvaliteter, men ikke enestående

Landskap i klasse A

 Helhetlig landskap med stort mangfold og høy

inntrykksstyrke, enestående og spesielt opplevelsesrikt INNGREPSFRIE

NATUROMRÅDER (INON) Kilder: DN-rapport 1995-6, OED 2007

 Ikke inngrepsfrie områder  Inngrepsfrie naturområder for øvrig (INON-sone 1 og 2)

 Villmarkspregede områder

 Sammenhengende inngrepsfritt område fra fjord til fjell

 Inngrepsfrie områder (uavhengig av INON-sone) i kommuner og regioner med lite rest-INON

KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Kilder: OED 2007,

Statens vegvesen – håndbok 140 (2006)

 Områder uten verdifulle

kulturmiljøer og kulturminner eller der potensialet er lite

 Vanlig forekommende samiske enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng

 Områder med regionalt og lokalt viktige kulturmiljøer og kulturminner

 Steder det knytter seg samisk tro/tradisjon til

 Områder med nasjonale og/

eller særlig viktige regionalt verdifulle kulturmiljøer og kulturminner

 Spesielt viktige steder som det knytter seg samisk tro/tradisjon til

REINDRIFT

Kilde: Reindriftsforvaltningen i Nordland

 Områder uten reindrift/øvrig

landareal for eksempel arealdekke  Områder med reindrift, men uten særverdiområder og minimumsbeiter, vårbeite 2, sommerbeite 2, høstbeite 2, høstvinterbeite, vinterbeite 2

 Anlegg: Reindriftsanlegg generelt, gjeterhytte, gamme

 Konvensjonsområde

 Minimumsbeiter og særverdi- områder, vårbeite 1, høstbeite 1, sommerbeite 1, flyttleier, trekkleier, oppsamlingsområde, beitehage, reindriftsanlegg og minimumsbeiter

Tabell 4. Kriterier for verdisetting av de ulike fagtemaene.

Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi

JORD- OG SKOGRESSURSER Jordressurser

Kilde: Statens vegvesen – håndbok 140 (2006)

 Jordbruksareal i kategorien 4-8 poeng

 Utmarksareal med liten beitebruk

 Jordbruksareal i kategorien 9-15 poeng

 Utmarksareal med middels beitebruk

 Jordbruksareal i kategorien 16- 20 poeng

 Utmarksareal med mye beitebruk

Skogressurser

Kilde: Statens vegvesen – håndbok 140 (2006)

 Skogareal med låg bonitet

 Skogareal med middels bonitet og vanskelige driftsforhold

 Større skogareal med middels bonitet og gode driftsforhold

 Skogareal med høy bonitet og vanlige driftsforhold

 Større skogareal med høy bonitet og gode driftsforhold

FERSKVANNSRESSURSER

Kilde: Statens vegvesen – håndbok 140 (2006)

 Vannressurser med dårlig kvalitet eller liten kapasitet

 Vannressurser som er egnet til energiformål

 Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger

 Vannressurser som er godt egnet til energiformål

 Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som mangler i området

 Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål BRUKERINTERESSER

Kilder: DN-håndbok 18, Statens vegvesen – håndbok 140 (2006)

 Området er lite brukt i dag. Området har heller ingen opplevelsesverdi eller symbolverdi av betydning. Det har liten betydning i forhold til den overordnete grønnstrukturen for de omkringliggende områder

 Ingen kjente friluftsinteresser

 Utmarksareal med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt, eller lite grunnlag for salg av opplevelser

a) Området har en del bruk i dag b) Området er lite brukt i dag, men

oppfyller ett av kriteriene:

 Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har visse opplevelseskvaliteter

 Området er egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til

 Området inngår som del av en større, sammenhengende grønnstruktur av en viss verdi, eller fungerer som

ferdselskorridor mellom slike områder, eller som adkomst til slike

 Området har en viss symbolverdi

 Utmarksareal med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt, eller middels grunnlag for salg av opplevelser

a) Området er mye brukt i dag b) Området er ikke mye brukt i

dag, men oppfyller ett av kriteriene:

 Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelses- kvaliteter av stor betydning

 Området er godt egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/

regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet

 Området har et mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter

 Området inngår som del av en større, sammenhengende grønnstruktur av stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder, eller som adkomst til slike områder

 Området har stor symbolverdi

 Utmarksareal med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt, eller stort grunnlag for salg av opplevelser

AVGRENSING AV TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDE

Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det plan- lagte tiltaket og tilhørende virksomhet (jf. §3 i vannressursloven), mens influensområdet også omfatter de tilstøtende områder der tiltaket kan tenkes å ha en effekt. Tiltaksområdet til dette prosjektet omfat- ter fysiske installasjoner og anleggsareal rundt regulert inntaksmagasin, driftsvannvei, kraftstasjon med utløpskanal til elv, riggområde, veier og jordkabeltrasé for nettilknytning.

Influensområdet. Når det gjelder biologisk mangfold, vil områder nært opp til anleggsområdene kunne bli påvirket, særlig under anleggsperioden. Hvor store områder rundt som blir påvirket, vil variere både geografisk og i forhold til topografi og hvilke arter en snakker om. For vegetasjon kan en grense på 20 m fra fysiske inngrep være rimelig (men ofte mer i områder med fosserøykpåvirkning), mens det for viltarter vil kunne dreie seg om vesentlig mer grunnet forstyrrelser i anleggsperioden. NVE- veileder 3-2009 anbefaler en sone på minst 100 m fra fysiske inngrep som grense for influensområdet, men dette vil være lite for enkelte viltarter, for eksempel villrein og store rovdyr, og for mye for små spurvefuglarter. Hele elvestrekningen mellom inntak og utløp for kraftverket vil også inngå i influens- området, siden den i perioder vil miste deler av sin vannføring. Når det gjelder landskap og bruker- interesser, vil influensområdet kunne defineres som hele området inngrepet er synlig fra.

OMRÅDEBESKRIVELSE MED VERDIVURDERING

Kvernåni (021.E3Z) ligger ca. fire km sørøst for Rysstad tettsted i Valle kommune i Setesdal, Aust- Agder. Vassdraget har sitt utspring i Oksetjørn (840 moh.) og Fiskeløysvatnet (840 moh.) i Setesdal Austhei og drenerer herfra via Mjåvatnet (764 moh.) vestover mot samløpet med Otra like nedenfor Straumsfossen, om lag kote 242. Otra (021.Z) renner videre sørover gjennom Setesdalen mot utløpet i Skagerrak ved Kristiansand. Høyeste punkt i nedbørfeltet er Oksetjørnheii (971 moh.) og Svinesheii (939 moh.) lengst mot nordøst. Den største innsjøen, Mjåvatnet (1,38 km²), strekker seg i øst-vest retning sentrale i nedbørfeltet. Sør for Mjåvatnet er Hustjørn (777 moh.) største innsjø. Mjåvatnet har også et utløp mot øst, til Straumsfjorden i Tovdalsvassdraget. Det er uvisst hvor mye av vannet som drenerer i denne retning. De høyestliggende toppene i nedbørfeltet ligger over skoggrensa. Fra Mjå- vatnet renner Kvernåni ca. 1,5 km nedover mot Sprangereidtjørn (kote 671), og ca. 0,4 km videre ned til Svartetjørn, som er inntaksmagasin for Straume kraftverk. Fra Svartetjørn renner Kvernåni ca. 2,5 km ned mot planlagt kraftstasjon. Avstanden videre ned til samløpet med Otra er ca. 0,3 km. Gjennom hele tiltaksområdet renner Kvernåni gjennom skogsterreng, som øverst består av glissen blandings- skog av bjørk, furu og noe gran, deretter en sone med tett granskog, og nederst nokså homogen furuskog. Bunnsubstratet domineres av fast fjell og grove blokker øverst, mens blokker og grov grus overtar nedenfor Straumsgjuvet.

En skogsbilvei krysser elveløpet i Straumsgjuvet nær kote 540. Denne bomveien går videre opp til Mjåvatnet. Like øst for Svartetjørn og tiltaksområdet passerer to store kraftledninger nedbørfeltet i nord-sør retning. Ellers setter en større hogstflate på nordsiden av Kvernåni sitt preg på tiltaksområdet.

NATURGRUNNLAGET

Informasjon om geologi og løsmasser er hentet fra Arealisdata på nett (www.ngu.no/kart/arealisNGU).

Berggrunnen i mesteparten av tiltaksområdet består av øyegneis, granitt, foliert granitt. Ved Svarte- tjørn inngår også diorittisk til granittisk gneis, migmatitt. Det øvrige nedbørfeltet er dominert av meta- sandsteiner, vesentlig meta-arkose og kvartsitt. Omkring Spangreidtjørni like oppstrøms tiltaks- området inngår en smal sone med granitt, granodioritt (figur 8). Samtlige bergarter er harde og næringsfattige og avgir lite plantenæringsstoffer. Løsmassedekket er dominert av morenemateriale, som til dels har stor mektighet. Det nederste partiet omkring planlagt kraftstasjon består av skred- materiale. Lokalt inngår ellers partiet med torv og myr, spesielt på strekningen mellom Straumsgjuvet og Svartetjørn, og omkring Svartetjørn (figur 9). Boniteten er gjennomgående høy i lavereliggende partier, middels i de midtre partier og lav i de høyestliggende partier av tiltaksområdet (figur 31).

Bortsett fra de øverste delene av Kvernåni som vender mot nordvest, er tiltaksområdet vestvendt.

Dette medfører en viss solinnstråling i sommerhalvåret. I tillegg til temperatur er nedbør viktig for vekstsesongen. Ved Hylestad-Brokke (443 moh.) ca. syv km nordvest for tiltaksområdet er årlig ned- børmengde 1 170 mm. Det faller mest nedbør i perioden september-november (126-148 mm), minst i april (49 mm). I fjellområdene vil nedbørmengden normalt ligge vesentlig høyere. Årsmiddeltemper- aturen ved samme målestasjon er 4,0 ^oC, med juli som varmeste måned (13,3 ^oC) og januar som kald- este måned (-4,7 ^oC) (Meteorologisk institutt 2012).

Klimaet er i stor grad styrende for både vegetasjonen og dyrelivet og varierer mye fra sør til nord og fra vest til øst i Norge. Denne variasjonen er avgjørende for inndelingen i vegetasjonssoner og vegeta- sjonsseksjoner. Nederst langs Otra kommer tiltaksområdet i Kvernåni i kontakt med den sørboreale vegetasjonssonen (se Moen 1998). Denne domineres av barskog, men det finst også store areal med oreskog og høymyr, samt bestand med edellauvskog og tørrengvegetasjon. Typisk for sonen er et

heggeskog og en rekke varmekjære samfunn og arter sin høydegrense. I tillegg dekker myr store arealer. Øvre del av tiltaksområdet omfattes av den nordboreale vegetasjonssonen, som er dominert av bjørkeskoger med noe innslag av bartrær. Denne sonen avgrenses oppover mot den klimatiske skog- grensa. Vegetasjonssoner gjenspeiler hovedsakelig forskjeller i temperatur, spesielt sommertemper- atur, mens vegetasjonsseksjoner henger sammen med graden av oseanitet, der fuktighet og vinter- temperaturer er de viktigste klimafaktorene. Nedre deler av tiltaksområdet ligger innenfor den svakt oseaniske seksjonen (O1). Denne preges av at de mest typiske vestlige artene og vegetasjonstypene mangler, samtidig inngår svake østlige trekk. Resten av tiltaksområdet, og det øvrige nedbørfeltet til Kvernåni, ligger innenfor den klart oseaniske seksjonen (O2). Denne preges av vestlige arter og vegetasjonstyper, samtidig inngår svake østlige trekk (Moen 1998).

Figur 8. Berggrunnen langs Kvernåni består av øyegneis, granitt, foliert granitt (mørk rosa) (kilde:

www.ngu.no/kart/arealisNGU).

Figur 9. Løsmassene langs Kvernåni er dominert av morenemateriale i midtre og øvre partier (grønt)

KUNNSKAPSSTATUS BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURVERN

I samsvar med DN-håndbok 13 (DN 2007) har Valle kommune foretatt en kartlegging av et utvalg av naturtyper og verdisetting av biologisk mangfold (www.dirnat.no.). Ingen naturtyper er registrert innenfor tiltaksområdet langs Kvernåni, men nord for Straume er Otra/Straumefjorden avmerket som ikke-forsuret restområde, verdi; svært viktig, mens del av Straumsfjellet øst for Straumsevja er av- grenset som rik edellauvskog, verdi; svært viktig (figur 10). Det er også gjennomført en viltkartlegg- ing i kommunen i henhold til DN-håndbok 11 (DN 2000a). Her er dalsiden mellom Straume og Straumsjuvet avmerket som vinterbeiteområde (vekt 1) for rådyr, mens de samme arealene, og området videre sørøstover forbi inntaksmagasinet Svartetjørn, er vinterbeiteområde (vekt 1) for elg. Nord og nordøst for Svartetjørn er et helårs leveområde (vekt 2) for orrfugl avgrenset (figur 10). For øvrig ligger øvre del av tiltaksområdet innenfor definert leveområde for villrein i Setesdal Austhei villrein- område. Arealavgrensningene i Naturbasen (www.naturbase.no) er upresise («ikke vektet; stedskvalitet mindre god»). Den mest oppdaterte villreininformasjonen finnes tilgjengelig i NVS Rapport 6/2010:

Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (Mossing

& Heggenes 2010). En regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (www.

heiplanen.no), som snart er vedtatt i alle berørte kommuner og fylkeskommuner, inneholder mye rele- vant villreininformasjon fra nedbørfeltet til Kvernåni og tilliggende områder (figur 11). Det finnes ingen verdifulle kulturlandskap, og ingen eksisterende eller foreslåtte verneområder i henhold til natur- mangfoldloven, innenfor tiltaks- og influensområdet for Straume kraftverk.

Artsdatabankens artskart (www.artsdatabanken.no) viser flere registreringer av fugler, karplanter og fisk fra store deler av nedbørfeltet og tilstøtende arealer. Viktigste registreringer er 77 karplantearter sentralt i tiltaksområdet (Per Arvid Åsen 17.8.1982) og 78 karplantearter ved Slystøl noe øst for til- taksområdet (Ellen Svalheim 9.8.1999). Videre refereres funn av storfugl, orrfugl, lirype, aure og ulike fuglearter, bl.a. ved Straume hvor nettilknytning er planlagt. I dette området er det også registrert rød- listearter. Rovbasen (http://dnweb12.dirnat.no/rovbase/) har ingen registreringer fra tiltaks- eller influ- ensområdet, men i tilliggende heiområder finnes flere rapporteringer av gaupe og kongeørn. Det er mottatt innspill fra fylkesmannens miljøvernavdeling ved Per Ketil Omholt og Dag Matzow pr. brev datert 12. november 2012 (vedlegg 4). Etaten sitter ikke inne med informasjon fra området som er unntatt offentlighet. Valle kommune, ved avdelingsingeniør Liv Elin Frøysnes Berg, gir på telefon og epost 7. november 2012 ingen supplerende arts- eller naturtypeinformasjon utover det som allerede er kjent. Viktige opplysninger om fauna, flora, jakt, fiske og andre bruker- og verneinteresser i tiltaks- og influensområdet er ellers mottatt muntlig fra grunneier Olav Straume. Kartfestede biologisk mangfold- verdier er vist i vedlegg 2, mens artslister for Straume kraftverk er samlet i vedlegg 6.

Figur11. Villreinens leveområde i Valle kommune, slik den er vist i Heiplanen (www.heiplanen.no).

Det framgår at tiltaksområdet, som her er markert med svart strek, ligger utenfor både avgrenset sommerbeite, kalvingsområde og trekkvei.

RØDLISTEARTER

Tårnseiler (kategori NT; nær truet) ble registrert under feltarbeidet i Kvernåni og er i følge Artsdata- banken (www.artsdatabanken.no) også rapportert fra kulturlandskapet ved Straume. I dette området finnes ellers stær (NT), fiskemåke (NT) og strandsnipe (NT). Strandsnipe er med stor sannsynlighet også knyttet til rolige partier av Kvernånis løp, samtinntaksmagasinet Svartetjørn. I innsjøene på heia er det også vanlig å påtreffe fiskemåke. Hønsehauk (NT) opptrer i skogområdene som streif- eller hekkefugl, mens gaupe (kategori VU; sårbar) er streifdyr (tabell 5). Sannsynligvis forekommer også ulv (kategori CR; kritisk truet) på gjennomstreif i nedbørfeltet. I tillegg vokser alm (NT) under Straumsfjellet like nord for Kvernåni. Verken ål (CR) eller elvemusling (VU) er registrert i vassdraget.

Ål har sannsynligvis problem med å vandre så langt opp i vassdragene. Elvemusling lever enten i laksevassdrag eller i vassdrag med gode bestander av innlandsaure, der det yngste stadiet lever på fiskegjeller første vinteren. Elvemusling tåler ikke forsuring og forkommer ikke i Valle kommune i Aust-Agder (DN 2010).

Tabell 5. Registrerte rødlistearter i influensområdet til Straume kraftverk. Rødlistestatus iht. Kålås mfl. (2010) og påvirkningsfaktorer iht. www.artsportalen.artsdatabanken.no.

Rødlisteart Rødlistekategori Funnsted Påvirkningsfaktorer Gaupe VU (sårbar) Streif Høsting

Hønsehauk NT (nær truet) Skog, streif Høsting, påvirkning på habitat Strandsnipe NT(nær truet) Innsjø, elveløp Påvirkning utenfor Norge

Fiskemåke NT (nær truet) Streif Påvirkning fra stedegne arter, menneskelig forstyrrelse, høsting Tårnseiler NT (nær truet) Kulturmark Påvirkning utenfor Norge

Stær NT (nær truet) Kulturmark Påvirkning på habitat, påvirkning utenfor Norge

I følge veilederen for kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraft- verk (Korbøl mfl. 2009) skal arter på Bonn liste I og Bern liste II også vurderes i kapittelet om rød- listede arter. Vassdragstilknyttede arter som er registrert i tiltaksområdet i Kvernåni, og som står oppført på Bern liste II, er linerleog sannsynligvis fossekallog sivspurv.

TERRESTRISK MILJØ

Det er registrert èn verdifull naturtype (jf. definisjonene i DN-håndbok 13) innenfor tiltaks- og influ- ensområdet. Naturtypen sørvendt berg og rasmark (B01), stabil utforming på moserik, grovsteinet blokkmark (B0106), er identifisert sørvest for inntaksmagasinet Svartetjørn, mellom ca. kote 655 og 775 i østre del av Svartetjørnheii (figur 12). Naturtypen er avgrenset i figur 13 og nærmere beskrevet i vedlegg 1. Lokaliteten er sør-sørøstvendt kun i det nordligste partiet, ellers vender berget og rasmarka mot øst. Naturtypen er lite utviklet og vurderes som lokalt viktig; C-verdi.

På bakgrunn av èn kjent naturtype med C-verdi, vurderes temaet verdifulle naturtyper til liten verdi.

Figur 12. Naturtypen sørvendt berg og rasmark (B01) opptrer i Svartetjørnheii, som ligger sørvest for inntaksmagasinet Svartetjørn. Bare nordlige del av naturtypelokaliteten, dvs. høyre del av hvert bilde, vender mot sør-sørøst. Foto: Ole Kristian Spikkeland.

Karplanter, moser og lav

Furu er klart dominerende treslag i tiltaks- og influensområdet, men det finnes også en del gran, særlig omkring Straumsjuvet. I høyereliggende områder inngår dessuten mye bjørk sammen med furu og gran. Ellers vokser rogn, gråor, selje, osp, hegg, trollhegg og ørevier spredt i området. I Straumsjuvet finnes enkelte grov osp. I busksjiktet opptrer einer, og ved Svartetjørn vokser dvergbjørk og sølvvier.

Blåbærskog (A4) dominerer arealmessig, både i lavereliggende og høyereliggende strøk. I feltsjiktet inngår blåbær, tyttebær, skrubbær, skogstjerne, maiblom, stri kråkefot, hårfrytle, klokkevintergrønn, nikkevintergrønn, bjønnkam og smyle. Mer fuktige områder har innslag av småbregneskog (A5) med fugletelg, hengeving, skogsnelle og gaukesyre i feltsjiktet og gran eller bjørk i tresjiktet. På tørre steder er bærlyngskog (A2) vanlig. Her finnes mer krekling, røsslyng, blokkebær, stormarimjelle og linnea. Fattig fastmattemyr (K3) opptrer i høyereliggende partier, bl.a. rundt Svartetjørn. Typiske arter er dvergbjørk, torvmyrull, duskmyrull, bjønnskjegg, flaskestarr, slåttestarr, sveltstarr, stjernestarr, gråstarr, trådsiv, heisiv, blåtopp, rome, rundsoldogg, smalsoldogg, tepperot, flekkmarihånd, skog- snelle, myrfiol, klokkelyng, tranebær, hvitlyng, molte, tettegras og torvmose-arter (Sphagnum spp.) (figur 14). I Svartetjørn vokser flotgras. I lokalt rike sig i Straumsjuvet, og på hogstflater med hjul- spor, finnes mer krevende arter som kranskonvall, skogsvinerot (figur 15), hvitbladtistel og gulstarr.

Tiltaksområdet består samlet sett av vanlige vegetasjonstyper, som ikke regnes som truete (se Frem- stad & Moen 2001).

Figur 14. Til venstre: Typisk skogbilde langs nedre partier av Kvernåni hvor bærlyngskog (A2) og blåbærskog (A4) dominerer. Til høyre: I høyereliggende deler av tiltaksområdet er fattig fastmattemyr (K3) vanlig. Foto: Ole Kristian Spikkeland.

Lav- og mosefloraen langs, og delvis nedsenket i, Kvernåni lot seg vanskelig undersøke pga. flom- situasjon under feltarbeidet. Det ble kun registrert vanlige kryptogamer som for eksempel glefsemose- art (Cephalozia sp.), kollegråmose (Racomitrium affine) og knippegråmose (Racomitrium fasciculare).

På noe tørrere substrat, men fortsatt nær elva, ble det registrert arter som eplekulemose (Bartramia pomiformis), vrangmose-art (Bryum sp.), stripefoldmose (Diplophyllum albicans), ribbesigd (Di- cranum scoparium), etasjemose (Hylocomium splendens), flikmose-art (Lophozia sp.), rustmose (Tetralophozia setiformis), blomsterlav (Cladonia bellediflora), syllav (Cladonia gracilis), trevlelav (Cladonia macrophylla), kornbrunbeger (Cladonia pyxidata) og vanlig navlelav (Umbilicaria hyper- borea).

På bakken og på stein ved kraftstasjonen vokser det vanlige arter for vegetasjonstypen blåbærskog, for eksempel bergsotmose (Andreaea rupestris), gåsefotskjeggmose (Barbilophozia lycopodioides), ribbesigd (Dicranum scoparium), fjærmose (Ptilium crista-castrensis), kollegråmose (Racomitrium affine), torvmose-art (Sphagnum sp.), pulverbrunbeger (Cladonia chlorophaea), fnaslav (Cladonia

Figur 15. Karplanter i planlagt rørgatetrasé langs Kvernåni: Klokkevintergrønn (venstre) vokser i blåbærskog, skogsvinerot (midten) vokser i rike sig nedenfor Straumsjuvet og flekkmarihånd (høyre) er vanlig i de fattige myrområdene øverst i tiltaksområdet. Foto: Ole Kristian Spikkeland.

Epifyttfloraen består av vanlige arter i «kvistlav-samfunnet». På bjørk ble det for eksempel registrert bleikskjegg (Bryoria capillaris), vanlig kvistlav (Hypogymnia physodes), papirlav (Platismatia glauca) og krusgullhette (Ulota crispa), mens det på rogn ble funnet mellav-art (Lepraria sp.), gul stokklav (Parmeliopsis ambigua), grå stokklav (Parmeliopsis hyperopta), vanlig blodlav (Mycoblastus sanguinarius) og elghornslav (Pseudovernia furfuracea). Gullroselav (Vulpicidia pinastri), stubbesyl (Cladonia coniocraea), piskskjeggmose (Barbilophozia attenuata), gåsefotskjeggmose (Barbilophozia lycopodioides), ribbesigd (Dicranum scoparium), matteflette (Hypnum cupressiforme) og barkfrynse (Ptilidium pulcherrimum) ble registrert på einer. Bleikskjegg (Bryoria capillaris) og bristlav (Parme- lia sulcata) ble blant annet funnet på gran, mens stubbestav (Cladonia ochrochlora) og trådkjølmose (Zygodon rupestris) ble registret på gråor. Det ble også bare registrert vanlige arter på osp, for eksem- pel gulband (Metzgeria furcata), berghinnemose (Plagiochila porelloides), krinsflatmose (Radula complanata) og soppen stor ospeildkjuke (Phellinus populicola). På død ved ble observert pulverbrun- beger (Cladonia chlorophaea), hengestry (Usnea filipendula) og furumose (Pleurozium schreberi).

Karplante- og kryptogamfloraen er sammensatt av vanlige og vidt utbredte arter. Temaet karplanter, moser og lav får derfor liten verdi.

Fugl og pattedyr

Fugle- og pattedyrfaunaen i tiltaksområdet langs Kvernåni vurderes å være representativ for regionen.

Hele det aktuelle området er skogdekt og dominert av furu nederst, mye gran i midtre partier og åpen blandingsskog av bjørk, furu og spredte gran i de øvre partier, inkludert sonen omkring Svartetjørn.

Både rundt dette vannet og i terrenget nordover mot Heievegen opptrer en del myr. Det er bare langs traséen for planlagt nettilknytning ved Straume det er innslag av kulturlandskap. Her finnes dyrket mark og spredt bebyggelse. Tiltaksområdet domineres derfor av fugle- og pattedyrarter tilknyttet skogsmiljø.

Langs Kvernåni opptrer bever, mink, linerle og med stor sannsynlighet de vanntilknyttede fugleartene fossekall og strandsnipe. Gråhegre og fiskemåke finnes vanlig nede ved Otra, og streifer i blant langs Kvernånis løp. Bever har hytte i vestre del av Svartetjørn (figur 16) og trekker et stykke nedover Kvernåni. Fossekall har flere potensielle hekkeplasser, spesielt i de høyereliggende deler av tiltaks- området. I tilknytning til åpent vannspeil, først og fremst inntaksmagasinet Svartetjørn, vil gressender som stokkand og krikkand, og dykkender som kvinand, kunne opptre mer eller mindre regelmessig,

kattugle. Ellers sees stær, skjære, kråke, ravn, nøtteskrike, låvesvale, taksvale, tårnseiler, gjøk og flaggspett regelmessig i området. Andre forekommende arter er: Rødstrupe, løvsanger, gransanger, munk, buskskvett, heipiplerke, trepiplerke, jernspurv, gjerdesmett, svarthvit fluesnapper, grå flue- snapper, svarttrost, gråtrost, måltrost, rødvingetrost, kjøttmeis, blåmeis, granmeis, toppmeis, svart- meis, fuglekonge, bjørkefink, bokfink, grønnfink, dompap, grønnsisik, gråsisik og gulspurv.

Av pattedyr opptrer samtlige fire hjorteviltarter i tiltaksområdet. Elg og rådyr har viktige vinterbeiter i dalsidene, og hjort har de seinere tiår blitt en stadig vanligere art i området. Ellers ligger øvre del av tiltaksområdet innenfor definert leveområde for villrein i Setesdal Austhei villreinområde, men utenfor arealer som i www.heiplanen.no er avgrenset som sommerbeite, kalvingsområde og trekkvei. Det skal svært sjelden forekomme villrein i dette området (Olav Straume pers.medd.). Dette er i overens- stemmelse med villreinens temporære bruk av randområder, hvor det foregår en meget langsom rota- sjon i beitebruken. Av store rovdyr forekommer gaupe på streif, en sjelden gang sannsynligvis også ulv. Andre pattedyrarter er: Rødrev, mår, grevling, røyskatt, hare, ekorn og ulike arter av smågnagere, spissmus og flaggermus. Av krypdyr og amfibier finnes hoggorm, stålorm og buttsnutefrosk.

Temaet fugl og pattedyr vurderes til liten verdi.

Liten verdi for naturtyper, liten verdi for karplanter, moser og lav og liten verdi for fugl og pattedyr gir liten verdi for temaet terrestrisk miljø.

 Temaet terrestrisk miljø har liten verdi.

Figur 16. Beverhytte og sportegn etter bever ved Svartetjørn. Foto: Ole Kristian Spikkeland.

AKVATISK MILJØ

Vanndirektivet deler overflatevannforekomster inn i ulike typer etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier, fordi vannforekomster med like fysisk-kjemiske forhold ligner på hverandre også økologisk (Anon 2011). Den berørte delen av Kvernåni har et nedbørfelt på 20,3 km², og har da følgende parameterverdier som grunnlag for typifisering etter EUs Vannrammedirektiv (jf. tabell 6):

 Økoregion: «Sørlandet»

 Klimaregion «skog» = under skoggrensen og over marin grense

 Størrelse: «middels» = felt 10-100 km²

 Kalkinnhold: «svært kalkfattig» (< 1 mg Ca/l)

 Humusinnhold: «klar» (fargetall < 30 mg Pt/l)

 Turbiditet: «klar» (turbiditet < 10 mg/l)

Dette gir typen RN5 for den aktuelle elvestrekningen. Vann-Nett (http://vann-nett.nve.no/) opererer