Forvaltning av økologisk miljø i vassdrag

Forvaltning av økologisk miljø i vassdrag

Erik Garnås

Fylkesmannen i Buskerud 25.10.2016

Forvaltningsorganer i forholdt til økologisks vannmiljø

Nasjonalt

Klima og miljødepartementet

Miljødirektoratet (

Regionalt

Fylkesmannen Fylkeskommunen Lokalt

Kommuner Grunneiere Brukerinteresser

Organisasjoner, foreninger, næring etc.

Forvaltning av vann og vassdrag berører en rekke områder

• Biologisk mangfold i vann (Vannmiljø)

• Kraftregulering

• Resipient (kloakk og renseanlegg)

• Drikkevann

• Flomsikring

• Industriutslipp

• Arealutnyttelse

• Utslipp fra landbruk - arealavrenning

• Jordvanning

• Fiskeforvaltning (kultivering/fiske)

• Rekreasjon

Dagens utfordringer

• Spredte avløp

• Arealavrenning (jordbruk)

• Forurensning (eutrofiering)

• Endret klima

• Større flomfare

• Forbygginger

• Utfyllinger

• Bekkelukking

• Vassdragskonsesjoner (miljøoppfølging)

• Småkraftverk

• Arealbruk langs vassdrag (strandsone, kantsone)

• Hyttebygging i fjellet (avløp)

• Vannressursloven (NVE, FM)

– Fysiske vassdragsinngrep, kantsoner

• Laks og innlandsfiskloven (FM, FK) – Fiskeregler, biotopvern

• Forurensningsloven (FM, Kommune) – Utslipp, avløp

• Matloven ( regionalt og lokalt Mattilsyn) – Fiskesjukdom, kosthold

• Plan og bygningsloven (kommune, FM, FK) – Arealbruk

• Naturmangfoldloven (FM, FK, Kommune)

• Vannforskriften (Vanndirektivet) (FK,FM,Kommune)

Fra 2010 har Fylkeskommunen (FK) fått ansvar for høstbare vilt og innlandsfiskekarter som ikke er trua.

Vannforvaltning - Lovverk

§ 1. Lovens formål.

Lovens formål er å sikre at:

Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for

rettighetshavere og fritidsfiskere.

Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. fra 1992

Økologisk tilstand

§1 Forbud mot iverksettelse av tiltak i vassdrag

Uten tillatelse fra fylkesmannen eller fylkeskommunen er det forbudt å sette i verk fysiske tiltak som medfører eller kan

medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer

Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag (lov om laksefisk og innlandsfisk)

Vannmiljø i vassdrag

§ 7.Regulering av utbygging og annen virksomhet. Hensynet til fiskeinteressene og ivaretakelse av fiskens og andre

ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområder skal innpasses i planer etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke.

Lov om laksefisk og innlandsfisk

Juridiske verktøy

§ 1. lovens formål

Formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.

Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven )

Juridiske verktøy

Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven )

§ 6. generell aktsomhetsplikt

Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.

Juridiske verktøy

§ 8.kunnskapsgrunnlaget

Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon,

naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.

§ 9.føre-var-prinsippet

Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap

om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å

unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet.

Forurensningsloven

§ 7. (plikt til å unngå forurensning)

• Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § _11.

•

•Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den.

•Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter

dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.

Juridiske verktøy

Juridiske verktøy

Vannressursloven

Vannforskriften

• Nasjonale Vannregioner

• Vannområde

– Vannforekomster ( nedbørfelt, innsjøer, elver)

• Bestemme vanntype (fjell, lavland,næringsfattig/-rik, osv.)

• Kartlegge påvirkninger

• Karakterisere / klassifisere miljøtilstand i forhold til påvirkninger (Meget god, god, mindre god osv.)

• Kvalitetselement: biologiske, fysisk/kjemiske, hydromorfologiske

• Avvik fra naturtilstanden

• Tiltaksanalyse

• Risiko for ikke å oppnå minst god økologisk tilstand

• Forvaltningsplan

• Gjennomføringsfase

• Rullering

*Økologisk tilstand–inkl.næringstoffer,partikler,humus,organisk,stoff,pH (vannkvalitetsparametre) * Kjemisk tilstand–Tungmetaller ,PCB, PAH, miljøgifter (prioriterte stoffer)

Vannforskriften

• Vannregion – Vest-Viken

• Vannområder – Hallingdal

– Numedalslågen – Tyrifjorden

– Drammenselva/Drammensfjorden – Lierelva

– Simoa – Eikeren

– Breiangen Vest

• Vannforekomster – Påvirkninger

– Kvalitetselement:

– Biologiske (fisk,bunndyr,vannplanter,alger) – Vannkvalitet (eutrofiering, nitrogen, fosfor) – Vannkjemi (miljøgifter)

• Svært god

• God miljøtilstand

• ---

• Moderat miljøtilstand

• Dårlig miljøtilstand

• Svært dårlig miljøtilstand

- Forvaltningsplan, Tiltaksplan - Tiltak (kalking)

- Overvåking

Karakterisering av vannforekomster:

Eksisterende data/skjønn er benyttet for å angi økologisk tilstand

Vannforekomst

Kvalitetselement : Vannplanter, bunndyr, alger, fisk , vannkvalitet Påvirkninger

Økologisk tilstand

Vannforekomst 012-345-R

Bekker og elver

Uten årssikker vannføring Småbekker

Grøfter

Årssikker vannføring (uten fisk) Små bekker

Årssikker vannføring (med fisk) Større bekker

Mindre elver

Større elver og vassdrag

Vannforekomst

Transporterer:

Vann

Sedimenter Organisk stoff Næringsstoffer Biotop for

Fisk

Bunndyr Vannplanter Kantsoner

Landlevende dyr, planter

Elver og bekker er naturens « blodårer»

Påvirkning av elver og bekker

Vannkvalitet

Renseanlegg Spredte avløp Industriutslipp Avrenning

Gjødsling –næringssalter (Nitrogen, Fosfor) Plantevernmidler

Overflatevann (tette flater,veger,snødumping,osv.)

• Avløp renseanlegg (> 90 % renseeffekt på fosfor)

• Sanere spredte avløp

• Etablere fangdammer

• Gjødselplaner

• Unngå høstpløying

• Kantsoner

• Akutte utslipp (begrense effekt)

Redusere næringstilførsel til vassdrag

Kantsoner – Funksjon

• Redusere avrenning til vassdrag

– (næringssalter fra jordbruksområder, avrenning fra veg)

• Redusere erosjon (flom, overflateavrenning) – Vegetasjon binder jorda.

– Dette gjelder spesielt et godt utvikla rotsystemet

– Vertikale røtter er å foretrekke slik som lauvtrær (or, bjørk, osp, hegg) – Mer horisontale røtter er mindre effektive ( gran, furu)

• Tilskudd av organisk materiale til vannmiljøet – Lauv, blad, gress

– Insekter

– Nåletrær som gran og furu bidrar lite, siden barnåler brytes sent ned

• Levested/biotop for vilt

– småfugl, ender, vadefugl rådyr, bever, osv.

• Skjul/Skyggeeffekt i elva ( fisk)

• Landskap /estetikk

Renseeffekt i kantsona

• Sedimentasjon og infiltrasjon av partikler

• Reduserer turbiditet til vassdraget

• Adsorpsjon av næringssalter ( P og N )

• Opptak av næringsstoffer til vegetasjonen

• Nedbryting av organisk stoff

• Kantsoner på > 5 m kan gi renseeffekt på 40-90 % (næringssalter

(P,N), partikler, sprøytemidler)

Skjøtsel av kantsoner

• Bevare karaktertrær (tresjikt) – Lauvtre

• la stå igjen enkeltvis eller i klynger.

• Minst et større lauvtre/ gruppe per 10 -20 m.

• Heller kvisting av stammer nederst for å gi utsyn

• Ved bevaring av trær prioriteres i rekkefølge:

– Lokale lauvtrær (bjørk, or, osp, hegg osv.) – Furu (estetikk)

• Ved fjerning av trær prioriteres – Hellende, ustabile trær

– Trær med undergravde røtter – Gran

• Områder som er tydelig viltbiotoper unngås (bever, hekkeplasser for andefugl )

• Busksjikt

– Tynnes bare unntaksvis

• Generelt ved rydding

– All løs kvist osv. kan fjernes.

• Manuelt vedlikehold er å foretrekke ved skjøtsel i kantsona ved vassdrag ( ryddesag )

• Avhengig av vekst bør dette kunne gjennomføres med 2 til 3 års mellomrom, og derfor være en overkommelig oppgave.

• Dette vil gi busksjiktet (0,5- 2 m) et visst ”pusterom” og fortsatt ha en viss økologisk funksjon

• Nye framtidige karaktertrær bevares og reetableres der de mangler (restaurering)

” forsvarlig pleie - ikke drastisk meie ! ”

Skjøtsel av kantsoner

Bredde på kantsona

Kantsoner

Kjemisk bekjempelse

• Kjemisk bekjempelse kan komme i konflikt med forurensningsloven

•

• Bruk av sprøytemidler er derfor lite ønskelig i nærheten av vassdrag i sona 0 til 10 m.

• Selv om de enkelte strekningene er relativt beskjedene, kan summen av sprøytemidler langs vassdraget ha negativt påvirkning på

vannmiljøet.

• Viss sprøyting skal benyttes, må dette skje selektiv og retta ved å smøre på stubber

• Ikke diffus, ukontrollert sprøyting på bladverket i kantsona ved og langs vassdrag.

• Diffus sprøyting vil også være negativt for grassjiktet som har en meget viktig funksjon mot avrenning og for produksjon av organisk materiale

• Også ved retta sprøyting tas det vare på framtidige karaktertrær

Akutt forurensning

(begrense omfang)

• Kommunen v/brannvesenet, og Kystverket, er myndighet i første linje

• Disse instansene disponerer utstyr, og har beredskap

• Fylkesmannen har en rådgiverrolle, og kan få

delegert myndighet av Kystverket til å følge opp i første linje

• Kartlegge omfanget (fiskedød etc.)

• Vannprøver

• Anmeldelse

Kulverter Kanalisering Forbygninger Bruer

Utfylling

Uttak av vann (småkraftverk, vanning) Graving i substrat

Oppdemming

Fjerning av kantsoner

Dyrking i vegetasjonssona Biotoptiltak

(fisketrapper, terskler, kulper m.m.)

Krever vurdering/tillatelse etter bl.a. forskrift om fysiske tiltak i vassdrag,

Inngrep i vassdrag

Påvirkning av elver og bekker

Fjerning av kantsone Gir erosjon

Kanalisering

Endrer biotop Gjenoppretting

Endrer biotop

Saksgang for søknader om inngrep i vassdrag

(Utfyllinger, forbygninger, bekkelukking, kanalisering, biotoptiltak osv.)

• Tiltakshaver sender søknad til:

– NVE (vannressursloven)

– Fylkesmannen (Laks og Innlandsfiskelov, allmenne interesser).

– Kommunen (PLB)

• NVE vurderer konsesjon eller konsesjonsfritak (vilkår) (vrl § 8)

• Fylkesmannen fatter vedtak etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag ( § 1)

• Kommunen vurderer dispensasjon fra reguleringsplan (pbl)

Tiltakene må ikke hindre fiskens frie

vandring (hjemlet i lovverket)

• Rydde søppel og avfall i og langs vassdrag

• Tynne kantskogen (ikke fjerne)

• Renske opp eller påfylle masse inntil den dybde eller bredde som vassdraget hadde for fem år siden

(Vannressursloven § 12)

• Renske grøfter i jordbruk og skogbruk

Hva kan gjøres uten tillatelse

Takk for oppmerksomheten !