Oversikt over Næringsmiddelindustrien i Vestfold

Eivinn Fjellhammer

Oversikt over

Næringsmiddelindustrien i Vestfold

L a n d b r u k e t s Utredningskontor

NOTAT – 2012

Forord

Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold

Fylkeskommune og Innovasjon Norge i Vestfold i fellesskap med landbruksnæringen skal utvikle ”Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold”. De ønsker derfor å kartlegge landbruksrelatert næringsmiddelindustri i Vestfold. Grønn Partner AS ved Vidar Andresen er formell bestiller av utredningen.

En forrapport fra Telemarksforskning er etter ønske fra oppdragsgiver inkludert som et eget kapittel i rapporten.

Vi vil takke for et interessant oppdrag. Forfatter, Eivinn Fjellhammer.

Oslo, april 2012

Chr. Anton Smedshaug

Innhold

1  INNLEDNING ... 1 

1.1  Metode ... 1 

2  NÆRINGSMIDDELINDUSTRI I VESTFOLD ... 3 

2.1  Hva er næringsmiddelindustri? ... 3 

2.2  Vestfolds andeler ... 5 

2.3  Geografisk spredning i Vestfold ... 7 

2.4  Vekst ... 7 

2.5  De største foretakene ... 9 

2.6  De største bedriftene ... 10 

2.7  Nyetableringer ... 11 

3  INTERVJUENE ... 12 

3.1  Summer og størrelser ... 12 

4  TILBAKEMELDINGEN ... 16 

5  OPPSUMMERING ... 18 

LITTERATUR

VEDLEGG 1 – Bedriftsark

VEDLEGG 2 - ADRESSELISTE (Sortert alfabetisk)

1 Innledning

Sammenlignet med andre fylker har Vestfold en betydelig næringsmiddelindustri, med flere store aktører. Foredling av kjøtt er den største næringen i Vestfold, hvor de to største

aktørene, Nortura og Fatland, har store anlegg. Samlet sett har kjøttindustrien i Vestfold større omsetning enn virksomheter som Kongsberg Maritime AS eller Scandinavian Bunkering AS som er de to største virksomhetene i Vestfold.

Med tanke på landbruk er det likevel den store hagebruksnæringen og kornproduksjon som skiller Vestfold fra resten av landet. Grønnsaksproduksjon krever høy kvalitet på jordsmonnet og lang vekstsesong, og her er Vestfold i en særstilling. Vestfold er blant annet det nest største potetfylket, etter Hedmark (SSB 2012a). I kornproduksjon er Vestfold en del av Viken

området, som produserer om lag 60 prosent av den samlede kornproduksjonen i Norge.

Vestfold omfavner om lag 9 prosent av det nasjonale kornarealet og 19 prosent av landets matkornareal (SSB 2011).

Tabell 1.1Vestfold sin andel av antall jordbruksbedrifter i grøntsektoren (SSB 2012b).

Jordbruksbedrifter med hagebruk  9,3 %

Jordbruksbedrifter med grønsaker på friland  16,7 %

Jordbruksbedrifter med frukt  5,0 %

Jordbruksbedrifter med bær på friland  7,2 %

Jordbruksbedrifter med jordbær  9,5 %

Jordbruksbedrifter med veksthus  8,0 %

Jordbruksbedrifter med planteskule  9,0 %

Sett i sammenheng med at Vestfold er landets nest minste fylke, med 0,6 prosent av Norges areal, må andelene i tabell 1.1 vurderes som høye, og legger grunnlag for deler av

næringsmiddelindustrien i fylket. 19 prosent av arealet i Vestfold er jordbruksareal, mens fylket er i omfavner 4 prosent av landets samlede jordbruksareal (SSB 2012c).

Når NILF i den årlige rapporten Mat og industri omtaler grøntsektoren trekkes tre

virksomheter frem som dominerende i bransjen. To av disse, Findus og Bama, er representert med større anlegg i nettopp Vestfold (NILF 2011).

1.1 Metode

Det skal utarbeides ”Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold”. I den sammenheng er det, i tillegg til en bestilling fra Brønnøysundregistrene, gjennomført intervjuer med aktører i næringen. Bakgrunnen for at vi gikk inn i en runde med intervjuer at virksomhetene i

næringsmiddelindustrien i Vestfold var for å få mer informasjon om hver enkelt virksomhet

enn det som fremgår av Brønnøysundregistrene. Det ble blant annet stilt spørsmål om de bruker lokale innsatsfaktorer, og hvordan de ser på mulighetene for bruk av lokale

innsatsfaktorer i fremtiden. Vi har også samlet inn informasjon om de volumene som omsettes av næringsmiddelindustrien.

Resultatene fra bestillingen fra Brønnøysundregistrene er presentert i tabeller igjennom rapporten, og omhandler blant annet sysselsetting og omsetning etter næringskoder.

Resultatene av intervjuene er presentert i korte bedriftspresentasjoner, samt en samlet kommentar om funnene. Begrunnelsen for den samlede kommentaren er for å gi en mer tilgjengelig oppsummering av funnene i undersøkelsen, samt at det er mer hensiktsmessig i forhold til å formidle den generelle stemningen.

Som et tillegg til undersøkelsen har vi også samlet inn informasjon om eierforhold, da de er av interesse å se hvilke klynger man har i næringsmiddelindustrien. Slike klynger vil bli behandlet samlet.

En forundersøkelse, ”Næringsmiddelindustri i Vestfold - En oversikt over næringsmiddelindustrien i Vestfold, basert på sysselsettingsdata fra SSB og

foretaksregisteret.”, som ble utarbeidet av Telemarksforskning, vil bli presentert som et eget kapittel i denne rapporten. Telemarkforskning sin rapport går igjennom sysselsettingsforhold rundt næringsmiddelindustrien i Vestfold, og er et selvstendig arbeid av Telemarksforskning.

2 Næringsmiddelindustri i Vestfold ¹

2.1 Hva er næringsmiddelindustri?

I bransjesystemet NACE-2007 er det definert to bransjer på såkalt tosiffernivå som vanligvis kalles næringsmiddelindustri: 10: Produksjon av nærings- og nytelsesmidler og 11:

Produksjon av drikkevarer. Disse bransjene er igjen delt opp i mange underbransjer. De største av disse underbransjene er ”Produksjon av brød og ferske konditorvarer”,”

Bearbeiding og konservering av kjøtt” og ”Produksjon av meierivarer”. Det er til sammen 37 slike underbransjer i næringsmiddelindustrien, som vist i tabellen på neste side. Vestfold er registrert med sysselsetting i 22 av disse underbransjene.

I tabell 2.1 under ser vi en oversikt over alle bransjer innenfor produksjon av nærings- og nytelsesmidler, rangert etter hvor mange ansatte bransjen har i Norge. Fokus for denne rapporten er de bransjer som har aktivitet i Vestfold, som henter sine råvarer fra landbruket. I siste kolonne har vi X for disse bransjene. Bransjer som henter råvarer fra fisk eller

utenlandske råvarer vil vi se bort fra.

1

Tabell 2.1 Oversikt over alle bransjer innenfor produksjon av nærings- og nytelsesmidler.

Nærings- Tittel på næringskode Sysselsatte

i Norge

Sysselsatte i Vestfold

Vestfolds Andel

x

kode

10110 Bearbeiding og konservering av kjøtt 6494 866 13,3 X 10120 Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt 341 70 20,5 X 10130 Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 4404 432 9,8 X 10310 Bearbeiding og konservering av poteter 633 5 0,8 X 10390 Bearbeiding og konservering av frukt og

grønnsaker ellers

703 213 30,3 X

10510 Produksjon av meierivarer 4800 158 3,3 X 10610 Produksjon av kornvarer 631 35 5,5 X 10710 Produksjon av brød og ferske konditorvarer 8155 425 5,2 X 10720 Produksjon av kavringer, kjeks og konserverte

konditorvarer

374 41 11 X 10890 Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted 1776 115 6,5 X

10910 Produksjon av fôrvarer til husdyrhold 1961 73 3,7 X 10920 Produksjon av fôrvarer til kjæledyr 60 0 X 10201 Produksjon av saltfisk, tørrfisk og klippfisk 1761    ⁰    10202 Frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr 4441 84 1,9    10203 Produksjon av fiskehermetikk 97       10209 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer

ellers

3115 60 1,9   

10320 Produksjon av juice av frukt og grønnsaker 155       10411 Produksjon av rå fiskeoljer og fett 454        10412 Produksjon av andre uraffinerte oljer og fett 67       10413 Produksjon av raffinerte oljer og fett 7      10420 Produksjon av margarin og lignende spiselige

fettstoffer

160      

10520 Produksjon av iskrem 764       

10620 Produksjon av stivelse og stivelsesprodukter 79       10730 Produksjon av makaroni, nudler, couscous og

lignende pastavarer

6     

10820 Produksjon av kakao, sjokolade og sukkervarer 1093 12       10830 Bearbeiding av te og kaffe 289 11 3,8    10840 Produksjon av smakstilsettingsstoffer og

krydderier

266 6 2,3   

10850 Produksjon av ferdigmat 391   ⁰   

10860 Produksjon av homogeniserte matprodukter og diettmat

245 26      

11010 Destillering, rektifisering og blanding av sprit 211       

11020 Produksjon av vin 1         

11030 Produksjon av sider og annen fruktvin 1       

11050 Produksjon av øl 2362 55      

2.2 Vestfolds andeler

Figur 2.1 Vestfold sin andel av antall sysselsatte i Norge etter bransje:

Næringsmiddelindustrien i Vestfold sysselsetter om lag 5,7 prosent av de ansatte i

næringsmiddelindustrien nasjonalt. Dette er omtrent den samme andelen sysselsatte i Vestfold som for industrien ellers (SSB 2012d). Det er noen bransjer hvor Vestfold har en stor andel av arbeidsplassene nasjonalt. Det er ”Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers”

hvor Vestfolds andel er 30,3 prosent, og ” Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt”, der Vestfold sin andel er 20,5 prosent. Vi ser av figur 2.1 at det er åtte bransjer hvor det er relativt stor andel i Vestfold, og fem med dobbel andel eller mer.

Det er viktig å være klar over at det må en viss videreforedling til for at en virksomhet skal klassifiseres som næringsmiddelindustri. Dersom en virksomhet dyrker og selger

jordbruksprodukter uten videreforedling, f eks gulrøtter som er vasket og pakket, vil

virksomheten bli klassifisert som jordbruk. Noen virksomheter kan drive kjøp og videresalg av jordbruksprodukter med liten eller ingen videreforedling, og bli klassifisert som

0,0 0,8 3,3 3,7

5,2 5,5

6,5 9,8

11,0 13,3

20,5

30,3

0 5 10 15 20 25 30

Produksjon av fôrvarer til kjæledyr Bearbeiding og konservering av poteter Produksjon av meierivarer Produksjon av fôrvarer til husdyrhold Produksjon av brød og ferske konditorvarer Produksjon av kornvarer Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet 

sted

Produksjon av kjøtt‐og fjørfevarer Produksjon av kavringer, kjeks og konserverte 

konditorvarer

Bearbeiding og konservering av kjøtt Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt Bearbeiding og konservering av frukt og 

grønnsaker ellers

109201031010510109101071010610108901013010720101101012010390

engrosvirksomhet. Det er altså bare de som bearbeider jordbruksproduktene i vesentlig grad som blir klassifisert som næringsmiddelindustri.

Tabell 2.2 Antall arbeidsplasser i de forskjellige bransjene i fylkene i Norge.

Bearbeiding og konservering

av kjøtt Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt Produksjon av kjøtt- og

fjørfevarer Bearbeiding og konservering av poteter Bearbeiding og konservering

av frukt og grønnsaker ellers Produksjon av meierivarer Produksjon av kornvarer Produksjon av brød og ferske konditorvarer Produksjon av kavringer, kjeks

og konserverte konditorvarer j

smakstilsettingsstoffer og

kddi Produksjon av homogeniserte

matprodukter og diettmat Produksjon av næringsmidlerikke nevnt annet sted Produksjon av fôrvarer til

husdyrhold

SUM Fylke

Rogaland 1466 138 252 22 41 693 22 865 30 1 17 35 471 4053 Oslo 383 6 159 102 10 626 88 1285 2 3 8 351 42 3065 Østfold 814 1001 26 57 72 103 555 25 94 58 77 144 3026 Hordaland 120 139 1 501 118 771 27 31 909 100 2717 Vestfold 866 70 432 5 213 158 35 425 41 6 26 115 73 2465

Sør-Trøndelag 373 115 527 10 1 615 56 454 4 5 14 175 2349 Hedmark 795 214 141 56 426 13 197 57 122 3 8 181 2213 Oppland 124 317 200 2 398 24 427 8 1 60 1561 Akershus 218 286 48 118 105 434 45 8 25 56 52 1395 Møre og Romsdal 135 233 12 2 355 5 312 162 13 1 149 1379 Sogn og Fjordane 163 394 4 29 184 160 1 125 1060

Buskerud 139 83 197 12 14 422 2 154 13 1036

Troms 205 102 23 258 249 2 59 95 993

Nordland 177 1 156 1 77 319 1 190 922

Nord-Trøndelag 343 11 8 46 1 134 8 237 8 77 873

Vest-Agder 73 57 42 1 108 2 359 24 12 678

Telemark 4 43 15 34 299 12 407

Aust-Agder 21 43 13 4 244 9 2 336

Finnmark 75 1 37 141 1 255

Norge 6494 341 4404 633 703 4800 631 8155 374 266 245 1776 1961 30783

I tabellen over kan vi se hvor mange arbeidsplasser det er i de ulike fylkene i de aktuelle bransjene. Sammenlagt er det Rogaland, Oslo, Østfold og Hordaland som har flest arbeidsplasser, med Vestfold på femteplass.

For bransjen ”Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt” så vi tidligere at Vestfold hadde 20,5 prosent av alle arbeidsplassene i Norge. Denne bransjen har bare produksjon i seks fylker, og Vestfold har bare 70 arbeidsplasser i denne bransjen. Rogaland og Sør-Trøndelag har flere.

Vestfold er største fylke i landet for bransjen ” Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers”, der Vestfold har 213 av til sammen 703 arbeidsplasser i Norge.

Den største bransjen i Vestfold er ” Bearbeiding og konservering av kjøtt” der det er 866 arbeidsplasser i fylket.

2.3 Geografisk spredning i Vestfold

Tabell 2.3 Antall sysselsatte i de aktuelle bransjene i kommunene i Vestfold.

Kommune nummer

Kommune 2008 2009 2010

704 Tønsberg 1223 1114 1253

709 Larvik 410 367 464

720 Stokke 260 284 279

706 Sandefjord 265 267 242

722 Nøtterøy 76 57 63

716 Re 62 60 62

719 Andebu 39 26 32

701 Horten 28 21 26

702 Holmestrand 22 23 21

713 Sande 7 6 12

728 Lardal 28 27 7

723 Tjøme 2 3

711 Svelvik 1

Vestfold 2422 2252 2465

Omtrent halvparten av arbeidsplassene i de aktuelle næringsmiddelbransjene er i Tønsberg. I 2010 var det 1253 arbeidsplasser i disse bransjene i Tønsberg, mens det var 2465

arbeidsplasser i hele fylket. Norturas anlegg i Tønsberg har en stor andel av arbeidsplassene i Tønsberg. Larvik, Stokke og Sandefjord har også en del arbeidsplasser i de aktuelle bransjene.

Det er litt flere arbeidsplasser i 2010 enn det var to år tidligere.

2.4 Vekst

Tabell 2.4 Antall arbeidsplasser i Vestfold og Norge i årene 2008-2010.

2008 2009 2010 Vekst Vestfold 2422 2252 2465 1,8 Norge 32412 31005 30783 -5,0

De aktuelle næringsmiddelbransjene har hatt en vekst i antall arbeidsplasser på 1,8 prosent fra 2009 til 2010. PÅ landsbasis har de samme bransjene hatt en nedgang på fem prosent i samme periode.

Figur 2.2 Vekst i de aktuelle enkeltbransjene i Vestfold og Norge fra 2008 til 2010.

Det er fire bransjer som har vekst i antall arbeidsplasser i Vestfold. Det er ” Bearbeiding og konservering av kjøtt”, ” Produksjon av fôrvarer til husdyrhold”, ” Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer” og ”Bearbeiding og konservering av kjøtt”.

15,9 4,6

‐4,9

‐15,8

‐10,2

0,0 7,4

14,8

‐30,5

‐5,4

‐2,4

‐14,6

‐4,6

‐22,1

‐7,9

27,6 1,7

36,9

‐0,8

‐1,4

‐40 ‐30 ‐20 ‐10 0 10 20 30 40 50

Bearbeiding og konservering av kjøtt Produksjon av kjøtt‐og fjørfevarer Produksjon av brød og ferske konditorvarer Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 

ellers

Produksjon av meierivarer Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted Produksjon av fôrvarer til husdyrhold Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt Produksjon av kavringer, kjeks og konserverte 

konditorvarer

Produksjon av kornvarer

10110101301071010390105101089010910101201072010610

Vekst Norge Vekst Vestfold

2.5 De største foretakene 

Tabell 2.5 De største regnskapspliktige foretakene med hovedkontor i Vestfold (i tusen kroner).

Navn på virksomhet Næringsområde Antall ansatte

Kommune Oms.

2009

Oms.

2010 MATBØRSEN AS Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 134 Stokke 379808 383109 FATLAND

SANDEFJORD AS

Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 136 Sandefjord 393539 382065 NORREK DYPFRYS AS Bearbeiding og konservering av

frukt og grønnsaker ellers

42 Larvik 185675 201952 VESTFOLD FUGL AS Bearbeiding og konservering av

fjørfekjøtt

76 Stokke 191950 200377 VESTFOLDMØLLENE

AS

Produksjon av fôrvarer til husdyrhold

42 Stokke 109001 107502 PER'S KJØKKEN AS Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 29 Sandefjord 93524 86076

KANDA AS Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 33 Larvik 88038 82950 HJEMMEBAKERIET AS Produksjon av brød og ferske

konditorvarer

37 Tønsberg 67429 73645 PROTEINFABRIKKEN

AS

Produksjon av homogeniserte matprodukter og diettmat

21 Stokke 64179 65622 LARVIK LØK AS Bearbeiding og konservering av

frukt og grønnsaker ellers

21 Larvik 50158 62787 BAKER THORSTENSEN

NÆRBAKST AS

Produksjon av brød og ferske konditorvarer

32 Tønsberg 42025 48815 STANGES

GÅRDSPRODUKTER AS

Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 11 Tønsberg 35781 43456 NØTTERØ BAKERI &

KONDITORI AS

Produksjon av brød og ferske konditorvarer

54 Nøtterøy 43625 39510 EGGPRODUKTER AS Produksjon av næringsmidler ikke

nevnt annet sted

10 Larvik 27208 29240 GRØNT PARTNER AS Bearbeiding og konservering av

frukt og grønnsaker ellers

13 Larvik 31776 29213 VESTFOLDLØK AS Bearbeiding og konservering av

frukt og grønnsaker ellers

5 Larvik 24122 25658 HELGEROA

SPEKEVARER AS

Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 6 Larvik 22602 24606 SLAKTER EFTEDAL AS Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 13 Larvik 26039 24400 GÅRDSAND AS Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 14 Re 19377 24317 NORSK

FRYSEØKONOMI AS

Bearbeiding og konservering av kjøtt

8 Sandefjord 24399 21463

I tabellen over er en oversikt over de største foretakene som er registrert med hovedkontor i Vestfold.

2.6 De største bedriftene

Tabell 2.6 De største bedriftene

Navn på virksomhet Næringskode Ansatte Kommune

NORTURA SA 10.110 848 Tønsberg

TINE SA 10.510 151 Tønsberg

FATLAND SANDEFJORD AS 10.130 143 Sandefjord

FINDUS NORGE AS 10.390 134 Tønsberg

MATBØRSEN AS 10.130 130 Stokke

BAKERS AS 10.710 85 Larvik

VESTFOLD FUGL AS 10.120 71 Stokke

FINDUS NORGE AS AVD. HEDRUM 10.390 62 Larvik

NØTTERØ BAKERI & KONDITORI AS 10.710 61 Nøtterøy

RIEBER & SØN ASA 10.890 56 Larvik

MESTERBAKEREN AS 10.710 47 Tønsberg

NORREK DYPFRYS AS 10.390 44 Larvik

O KAVLI AS 10.720 40 Tønsberg

NORTURA SA 10.890 37 Re

BAKER THORSTENSEN NÆRBAKST AS 10.710 35 Tønsberg

SKJEGGERØD AS 10.110 31 Sandefjord

PERS KJØKKEN A/S 10.130 31 Sandefjord

KANDA AS 10.130 31 Larvik

VESTFOLD KJØTT AS 10.110 25 Andebu

LÅGEN POTETPAKKERI AS 10.310 24 Lardal

IVAR HALVORSEN AS 10.710 24 Sandefjord

Nevlunghavn Bakeri & Conditori A/S 10.710 22 Larvik

PROTEINFABRIKKEN AS 10.860 22 Stokke

BAKER NILSEN AS 10.710 21 Horten

I tabellen over vises de største bedriftene i de aktuelle bransjene i Vestfold. I denne lista er bedrifter med hovedkontor utenfor Vestfold også med. Det gjelder for eksempel Nortura, Tine, Findus og Rieber. For slike bedrifter finnes ikke omsetnings- eller lønnsomhetstall, ettersom regnskapene alltid er på foretaksnivå. Omtrent halvparten av arbeidsplassene i næringsmiddelindustrien i Vestfold er i foretak med hovedkontor utenfor fylket.

Tabell 2.7: Antall arbeidsplasser i enkeltbransjene i Vestfold.

Nærings- kode

Næringsområde 2008 2009 2010

10110 Bearbeiding og konservering av kjøtt 747 737 866 10130 Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 413 371 432 10710 Produksjon av brød og ferske konditorvarer 447 399 425 10390 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

ellers

253 240 213

10510 Produksjon av meierivarer 176 157 158 10890 Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted 115 118 115 10910 Produksjon av fôrvarer til husdyrhold 68 61 73 10120 Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt 61 67 70 10720 Produksjon av kavringer, kjeks og konserverte

konditorvarer

59 18 41

10610 Produksjon av kornvarer 37 37 35

10860 Produksjon av homogeniserte matprodukter og diettmat 19 19 26 10840 Produksjon av smakstilsettingsstoffer og krydderier 5 7 6 10310 Bearbeiding og konservering av poteter 22 21 5

SUM 2422 2252 2465

Det er bransjen ” Bearbeiding og konservering av kjøtt” som har vekst av betydning i Vestfold, og som skaper veksten i næringsmiddelbransjen totalt.

2.7 Nyetableringer

Det er til sammen 144 foretak registrert i de aktuelle bransjene i Vestfold.

Av disse er åtte registrert i 2011, en registrert i 2010, mens fire er registrert i 2009. Av nyregistrerte bedrifter i 2011 var fem bakerier. Det betyr at 13 av 144 foretak er etablert i løpet av de tre siste årene, dvs omtrent ni prosent.

Næringsmiddelindustrien i Norge hadde en etableringsfrekvens på 5,7 prosent i 2010, dvs at det ble etablert 5,7 bedrifter pr 100 eksisterende. Nyetableringene i Vestfold ligger under denne etableringsfrekvensen.

3 Intervjuene

Telefonintervjuene er gjennomført med utgangspunkt i liste over næringsmiddelindustri som levert fra Brønnøysundregistrene. Med utgangspunkt i standard for næringskoder, SN2007, ble følgende uttrekk bestilt: 10.xx, 11.xx, 46.11, 46.17, 46.21, 46.23, 46.31, 46.32, 46.33, 46.34x, 46.39.

I tillegg til næringsmiddelindustri inkluderer denne listen agentur- og engrosvirksomhet tilknyttet næringsmiddelindustrien. Dette innebærer at uttrekket også inkluderer enkelte rene importfirmaer og firmaer som i begrenset grad driver videreforedling, for eksempel branding.

For å få høyest mulig svarprosent i forbindelse med intervjuene var det viktig å ikke bli oppfattet som en vanlig spørreundersøkelse. Vi tok oss derfor tid til å sette oss inn i hver enkelt virksomhet før første kontakt, slik at man kunne gå rett på problemstillingene som var relevant for deres virksomhet. Dette medførte at undersøkelsen generelt ble oppfattet som relevant for de som valgte å svare på undersøkelsen. De største virksomhetene ble også varslet på e-post i forkant, slik at kontakten ikke var uanmeldt. Resultatet av dette er at de fleste virksomhetene med registrert omsetning er med i undersøkelsen.

3.1 Summer og størrelser

Ved å legge sammen omsetningen til samtlige bedrifter definert som næringsmiddelindustri i Vestfold finner vi at det omsettes for nær 13 milliarder i næringen. Sammenlignet med den nasjonale omsetningen på 154,2 mrd. utgjør omsetningen i Vestfold 8,4 prosent av totale omsetningen i næringsmiddelindustrien. Næringsmiddelindustrien i Vestfold sysselsatte i 2010 over 2450 personer. Sammenlignet med sysselsettingen i næringsmiddelindustrien på 48 000 nasjonalt, utgjør Vestfold 5,1 prosent. Dette innebærer at næringsmiddelindustrien har høyere omsetning pr. sysselsatt enn gjennomsnittet for resten av landet (NILF 2011).

Tabell 3.1 viser fordelingen av antall bedrifter, antall ansatte og omsetning etter relevante næringskoder.

(omsetning i tusen kroner) Nærings‐ 

kode 

Næringsområde  Antall 

bedrifter* 

Antall  ansatte** 

Omsetning  2010  10.110       Bearbeiding og konservering av kjøtt  10 866  5 462 10.120       Bearbeiding og konservering av 

fjørfekjøtt 

4 70  201

10.130       Produksjon av kjøtt‐ og fjørfevarer   15 432  1 394 10.310       Bearbeiding og konservering av poteter  1 5  15 10.390       Bearbeiding og konservering av frukt og 

grønnsaker ellers  

7 213  560

10.510       Produksjon av meierivarer   1 158  1 200

10.610       Produksjon av kornvarer   5 35  24

10.7x0       Produksjon av brød og ferske  konditorvarer med mer. 

59 466  306

10.860       Produksjon av homogeniserte  matprodukter og diettmat 

3 22  66

10.890       Produksjon av næringsmidler ikke nevnt  annet sted  

7 115  31

10.910       Produksjon av fôrvarer til husdyrhold   4 73  108 46.310      Engroshandel med frukt og grønnsaker  21 184  781 46.320      Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer  7 40  3 141

  Sum  144* 2679  13 288

* Antall bedrifter er alle, inkludert enkeltmannsforetak og NUF’er. Mange av disse er uten registrert omsetning og antall ansatte.

** Sysselsettingen i denne figuren er høyere enn i figur 2.1 pga. engroshandel.

Vi fikk totalt 257 virksomheter av Brønnøysund, men det er fortsatt flere som nok ikke bør være med på listen. Rene importfirmaer er blant annet tatt ut av grunnlaget. Mange av

selskapene har verken ansatte eller omsetning. Det kan være flere forklaringer til dette, som at de er ut av drift og ikke har blitt slettet, at de har for lav omsetning til å ha regnskapsplikt, eller at de er enkeltmannsforetak med mer. Disse selskapene har i mange tilfeller også vært vanskelig å komme i kontakt med for å ekskludere.

Bama og ASKO står for en vesentlig andel av omsetningen i ”næringsmiddelindustrien” i Vestfold, men siden disse kun driver distribusjon er det diskutabelt om de bør være med. Til sammen utgjør disse litt over 4 milliarder. Bama transporterer nær 20 tusen tonn frukt og grønt (mm.). Grunnen til at disse to selskapene omtales er at det uten næringsmiddelindustrien i Vestfold, heller ikke ville vært grunnlag for det samme omfanget av drift som i dag. Asko er ikke med i grunnlaget for tabell 3.1, mens Bama er inkludert fordi de bl.a. driver branding av produkter. Det følger da at en stor andel av disse arbeidsplassene er tilknyttet

næringsmiddelindustrien.

Det er flere anlegg innenfor næringsmiddelindustrien i Vestfold enn det som fremkommer av undersøkelsen. Årsaken til dette er at firmaer med registrert hovedkontor i andre fylker ikke vil fremgå av datasettet fra Brønnøysundregistrene. Dette innebærer at vi er avhengige av å kjenne til anleggene. Eksempler på dette er Nortura, Tine, Rieber & Søn (Toro) og Findus Norge AS.

Vi har spurt bedrifter hvor store volumer de omsetter i et normalår. Svarene har vi samlet sammen i følgende tabell.

Tabell 3.2 Produksjonsvolum i tusen tonn.

Kjøtt (Storfe, sau og Svin) 26

Egg 7

Kjøtt fjørfe 6

Melk 64

Frukt og Grønt 15

Korn/Mel 107

Tallene i tabell 3.2 inkluderer den samlede produksjonen i virksomhetene. For få av virksomhetene kunne gi gode tall på volum av innsatsfaktorer fra Vestfold, slik at disse tallene er presentert på bedriftsnivå med total tilførsel.

Det er en rekke problemer med slik presentasjon av tallmaterialet, da den samme råvaren blir halvfabrikata og ferdig vare i samme fylke. Man står i fare for å telle den samme varen flere ganger. For eksempel mht. korn ville en oppsummering av tall fra bakeriene gi en

dobbelttelling av en mengde korn. For å unngå dette har vi tatt utgangspunkt i tall fra møllene, samt lagt til importerte varer på foredlingsleddet.

For kjøtt av storfe, sau og svin er tallet rimelig nærme den totale produksjonen, da vi har fått tak i alle de store produsentene. Omsatt volum av kjøtt i Vestfold utgjør nær 24 prosent av den nasjonale produksjonen (Kjøtt kontrollert av kjøttkontrollen). Årsaken til denne høye andelen er at både Nortura og Fatland har betydelige anlegg i Vestfold.

For egg mangler vi tall for volum på enkelte bedrifter, som innebærer at det er minst 7 tusen tonn egg som passerer igjennom næringsmiddelindustrien i Vestfold. Dette er nær 12 prosent av den nasjonale produksjonen.

Kjøtt fra fjørfe utgjør nær 14 prosent av den nasjonale produksjonen. Her er spesielt Vestfold Fugl AS sentral, men også Gårdsand AS og Stanges Gårdsprodukter er viktige produsenter.

Tine sitt anlegg på Sem omsetter 64 millioner liter melk i året. Dette er 4 prosent av den samlede produksjonen i landet.

Frukt og grønt har vært den vanskeligste bransjen å komme i kontakt med, og få oversikt over. Tallet over, for volum, inkluderer blant annet ikke virksomhetene i BAMA, som er den

definitivt største aktøren i Vestfold. En av årsakene til at de ikke er med, er at de primært er distributør til kjedene, og ikke har egentilvirkede varer. Uten BAMA står fortsatt Vestfold for nær 9 prosent av det nasjonale volumet. Frukt og grønt skiller seg klart fra de andre

produsentene ved at det er mye import. Dette skaper mye støy i forhold til beregning av nasjonal andel.

4 Tilbakemeldingen

Det er åpenbart at næringsklynger er viktig, også i næringsmiddelindustrien, og at nærhet til produsenter og andre innsatsfaktorer er avgjørende. En betydelig andel av norsk

næringsmiddelindustri har lagt sin virksomhet til Vestfold. Viktige faktorer i denne sammenheng er logistikk og en stor grønt-sektor i Vestfold.

Det er ikke én entydig tilbakemelding fra næringsmiddelindustrien i Vestfold. Den felles tilbakemeldingen fra kjøtt- og melkeproduksjon er at det er en nedgang i produksjonen av storfe i Vestfold, og at man må kjøre stadig lenger for å hente de produktene man bruker i produksjon.

Flere av bedriftene svarer at det mangler næringskjeder på deres produkter i området, og at man derfor er avhengige av innførsel via import eller tilførsel fra andre steder i landet. For kjøtt er dette blant annet et resultat av kanaliseringspolitikken, hvor bønder i Vestfold i mindre grad mottar husdyrtilskudd og at man derfor må ha tilførsel fra andre deler av landet.

For grønt-sektoren er dette fordi Vestfold er et av de beste grønt områdene i landet, og at man fortsatt ikke klarer å betjene det norske markedet, eller at de aktuelle vekstene ikke er egnet for produksjon i Norge. På foredlingsleddet kan mangelen på næringskjeder sees i

sammenheng med flere faktorer som begrensninger i arbeidsmarkedet, mangel på tilgang på kapital, konkurranse fra andre fylker eller mangel på initiativtakere.

Kjøttproduksjon er i en slik situasjon, hvor man også rapporterer at selv om man ønsker å handle lokalt, og ha lokal tilknytning, så er ikke dette mulig fordi verdikjedene ikke legger opp til dette. Kjøtt fra Nortura sitt anlegg i Tønsberg kan komme fra hele landet, og Fatland henter sine produkter fra egne anlegg andre steder i landet, i tillegg til regional tilførsel.

Grøstadgris AS er et eksempel på at en produsent tar grep selv og produserer lokal mat, foredler den og selger til sluttbruker.

Fjørfeproduksjon rapporterer på sin at det er gode forutsetninger for fjørfeproduksjon i Vestfold, men at det mangler lokale slakterier for fjørfe, og at man derfor henter

innsatsfaktorene andre steder i landet. Vestfoldfugl AS tar til orde for at det bør være økonomi til et slakteri for fjørfe i Vestfold.

Grønt-sektoren melder om at lokale produsenter ikke kan levere nok varer i forhold til etterspørselen, og at man derfor benytter seg av import. Dette innebærer at det er rom for en større hagebruksnæring enn den vi ser i dag. I tillegg er det en del produkter det ikke ligger til rette for å produsere i Norge, som derfor er naturlig å importere.

Få svarer at de ”ikke tenker på lokal tilknytning,” men en stor andel av de som svarer at en lokal tilknytning kunne være aktuelt, har ingen konkrete planer. Ofte krever lokal tilknytning bedre oversikt enn man har i dag, samt at det i Vestfold kan bli problemer med tilstrekkelig tilførsel. Mange av respondentene svarer at det ikke er tilstrekkelig tilførsel lokalt. Dette gjelder alle produksjoner fra kjøtt til grønt. Få av foredlingsbedriftene setter merverdi i sammenheng med lokal tilførsel av råvarer.

Respondentene fra de større bedriftene i undersøkelsen svarer som regel at de har tilførsel fra hele regionen. Disse svarer ofte i liten grad at de har lokal tilknytning til Vestfold, og at det ikke er naturlig å avgrense seg til ett fylke. Spesielt i grønt-sektoren er det mange som setter likhetstegn mellom norsk og lokal mat, og at nærmere lokal tilhørighet neppe ville gi noen merverdi.

5 Oppsummering

Det er den store hagebruksnæringen og kornproduksjon som skiller Vestfold fra resten av landet. Grønnsaksproduksjon krever høy kvalitet på jordsmonnet og lang vekstsesong, og her er Vestfold i en særstilling. Vestfold er blant annet det nest største potetfylket, etter Hedmark (SSB 2012a). I kornproduksjon er Vestfold en del av Viken området, som produserer om lag 60 prosent av den samlede kornproduksjonen i Norge. Vestfold omfavner om lag 9 prosent av det nasjonale kornarealet og 19 prosent av landets matkornareal (SSB 2011).

Sett i sammenheng med at Vestfold er landets nest minste fylke, med 0,6 prosent av Norges areal, må andelene i tabell 1.1 vurderes som høye, og legger grunnlag for deler av

næringsmiddelindustrien i fylket. 19 prosent av arealet i Vestfold er jordbruksareal, mens fylket er i omfavner 4 prosent av landets samlede jordbruksareal (SSB 2012c).

Næringsmiddelindustrien i Vestfold er en stor arbeidsgiver i fylket, og bidrar med betydelig verdiskapning. Over 2600 arbeidsplasser og en omsetning på 13 mrd. kan knyttes til

næringsmiddelindustrien i Vestfold. I tillegg gir næringen ringvirkninger til tilstøtende næringer som transport mm..

Flere store landsdekkende aktører har etablert større anlegg i fylket, som i vesentlig grad bidrar til sysselsettingen og omsetningen i næringen. Industri tilknyttet foredling av kjøtt, meieriprodukter, frukt og grønt, og egg, har lokalisert seg i Vestfold.

 Næringsmiddelindustrien i Vestfold er kjennetegnet ved at både landsdekkende aktører og vellykkede lokale produsenter har etablert seg, med både volum- og nisjeproduksjon.

 Næringsmiddelindustrien i Vestfold er allerede stor i forhold til mange andre fylker, både i absolutt størrelse, og i forhold til fylkets areal. Det er det fortsatt rom for vekst i næringen, da sentrale aktører blant annet mener det er rom for å etablere fjørfeslakteri i Vestfold.

 Det er avgjørende å ivareta rammevilkårene til den eksisterende

næringsmiddelindustrien, blant annet ved å tilrettelegge mht. samferdsel

(kommunikasjon og logistikk), bidra til tilgang på kvalifisert arbeidskraft og muligheter til å ekspandere virksomhetene.

 En forutsetning for næringsmiddelindustrien i Vestfold er at det er tilførsel av råvarer fra regionen. Rammebetingelsene til jordbruket er derfor også en avgjørende komponent i en strategi for næringsmiddelindustrien i Vestfold.

Litteratur

NILF (2011), Mat og industri 2011, Status og utvikling i norsk matindustri, Oslo

Statistisk Sentralbyrå (2011), Tabell: 04607: Areal av korn- og oljevekster (F), hentet fra ssb.no 8.5.2012.

Statistisk Sentralbyrå (2012a), Avling av potet og grovfôrvekstar, etter fylke. 1 000 tonn, hentet fra ssb.no 7.5.2012.

Statistisk Sentralbyrå (2012b), Tabell: 09225: Jordbruksbedrifter med hagebruk, etter grein (F), hentet fra ssb.no 8.5.2012.

Statistisk Sentralbyrå (2012c), Tabell: 337 Jordbruksareal, etter fylke. 1 000 dekar, hentet fra ssb.no 8.5.2012.

Statistisk Sentralbyrå (2012d), Tabell: 09016: Bedrifter og sysselsatte i industri, etter næring (SN2007) og sysselsettingsgruppe (K), hentet fra ssb.no 8.5.2012.

Telemarksforskning (2011), Næringsmiddelindustri i Vestfold - En oversikt over næringsmiddelindustrien i Vestfold, basert på sysselsettingsdata fra SSB og foretaksregisteret, Notat, Telemark.

Vedlegg 1

Bedriftsark fra intervjuene

10.110 Bearbeiding og konservering av kjøtt

Nortura Tønsberg

Nortura Tønsberg er Norges største pølsefabrikk og produserer all leverpostei for konsernet.

Anlegget slakter og skjærer gris og storfe, samt produserer deiger og diverse finstykkvarer.

Nortura Tønsberg ekspederer store deler av konsernets varesortiment til kunder på hele Østlandet, og har tilførsel fra Sør-øst landet.

Sum inntekter: (2010) 2,3 milliarder kroner Antall ansatte: (2010) Varierer, men om lag 740

Funn Nortura på Tønsberg tar imot 2300 slaktegris i uka, som utgjør i underkant av 9 tusen tonn. Totalt slaktes det 16 tusen tonn, hvorav 12 tusen tonn går til nedskjæring og 4300 tonn videre til finstykking.

Totalt ekspederer Nortura Tønsberg ut 26 tusen tonn, og leverer varer nasjonalt. 15 500 tonn pølser og 1500 tonn leverpostei.

Tilførsel hovedsakelig fra tilliggende fylker. Det er ikke et mål å øke fokuset på lokal tilknytning, men man ønsker seg flere lokale produsenter.

http://www.nortura.no/vestfold/toensberg-article16018-11442.html

Hva slags tanker gjør du deg rundt

”Regional

landbruksstrategi for Vestfold?”

Man må bygge opp under landbruket alt man kan. Det mangler stofe- produksjon. Det er mulig å omsette mer storfekjøtt enn i dag.

Revetal Nortura har også et anlegg for egg i Vestfold, Revetal. Nortura

Eggprodukter ligger i Re kommune og er selskapets fabrikk for foredling av egg. Fabrikken fremstiller en rekke eggprodukter som selges til

næringsmiddelindustri-, storkjøkken- og dagligvaremarked.

Bedriften har også en omfattende eksport. Revetal omsetter for om lag 170 millioner kroner, og har 43 ansatte. Revetal har tilførsel fra hele landet og fungerer som reguleringsanlegg for markedet på egg.

(Tallene er inkludert i Nortura Tønsberg)

http://www.nortura.no/vestfold/revetal-article15813-11442.html

Skjeggerød AS – Fatland Sandefjord AS

Skjeggerød AS har landsdekkende leveringsavtaler med Norgesgruppen (Spar, Meny, Kiwi..) og NKL (Prix, Mega, Obs!..), med flere. Bedriften selger også mye kjøtt til

storhusholdningssektoren: hoteller, kantiner, institusjoner m.v.

Fatland Sandefjord AS er industribedriften med hovedproduksjon av pølser og pålegg.

Skjeggerød AS er en felles salgsbedrift for industribedriftene i Fatland / Skjeggerødgruppen:

Fatland Ølen AS, Fatland Jæren AS, Fatland Oslo AS og Fatland Sandefjord AS. Varene blir omsatt under varemerke SKJEGGERØD. Begge bedrifter er et 100 prosent datterselskap av Fatland AS.

Sum inntekter: (2010) 3,4 milliarder kroner Antall ansatte: (2010) 170

Funn Fatland kjøper 99,99 prosent av råstoffet fra andre slakterier i Fatland nasjonalt. Fatland i Vestfold lager pølser, pålegg osv. Selger ca 6300 tonn ferdig vare, primært laget av svin.

Det er ingen planer om lokal forankring av varer i Vestfold.

Skjeggerød AS er den 5. største bedriften i Vestfold, mht. omsetning.

Skjeggerød AS hadde en 5,3 prosent vekst i omsetning fra 2009 til 2010.

NORSK FRYSEØKONOMI AS

Norsk Fryseøkonomi AS er 100 prosent eiet av Odd Kåre Hansen.

Sum inntekter: (2010) 21 millioner kroner Antall ansatte: (2010) 8

Funn Driver hovedsakelig med svinekjøtt, men ikke fra Vestfold. Hovedsakelig fra Hordaland og Oppland. Vestfold kan ikke tilby svinekjøtt. Man er avhengig av at det måtte bli svineproduksjon for å kunne hente

innsatsfaktorer lokalt. Dersom man benytter seg av Nortura får man også varer fra andre steder i landet.

I et normalår foredler bedriften 1000 tonn med svinekjøtt. I tillegg sorteres og skjæres svinebog til annen industri.

Norsk Fryseøkonomi AS hadde en 12,0 prosent reduksjon i omsetning fra 2009 til 2010.

10.120 Bearbeiding og konservering av fjørfekjøtt

VESTFOLD FUGL AS

Vestfoldfugl er en del av Cardinal Foods.

Sum inntekter: (2010) 200 millioner kroner Antall ansatte: (2010) 71

Funn Vestfoldfugl AS er leverandør til storkjøkkenmarkedet med kylling 4000 tonn, and 50-100 tonn (Gårdsand, Re) og kalkun 500 tonn.

Det er ingen lokal tilførsel av innsatsfaktorer. Vestfoldfugl AS handler med Trøndelag og Rogaland. De gir uttrykk for at det er spennende med lokale innsatsfaktorer, men dette krever eget slakteri og lokale produsenter. Det er ingen verdikjede for dette i Vestfold i dag. Det kunne vært behov for lokalt slakteri, og da kunne det vært aktuelt å kjøpe lokalt.

Kylling og eggmarkedet er i stor vekst, og kommer til å gå forbi rødt kjøtt.

Kylling er en naturlig produksjon i Vestfold, og at det også burde være naturlig med et fjørfeslakteri i Vestfold.

De som driver med kylling har 0,5 årsverk på konsesjonsgrensa, og egner seg ypperlig i kombinasjon med korn. God energiutnyttelse i forhold til miljø. Dette kunne også gi fordel for kommunikasjon mot produsentene.

Tilgangen på innsatsfaktorer er begrensningen lokalt.

Vestfoldfugl AS hadde en 4,4 prosent vekst fra 2009 til 2010.

GÅRDSAND AS - NORSK KVALITETAND AS

Norsk Kvalitetsand AS er eiet av produsenter. Norsk Kvalitetsand AS eier Gårdsand AS sammen med Nortura og én interessent i selskapet.

Sum inntekter: (2010) 24 millioner kroner (Norsk kvalitetand AS, 620 tusen kroner) Antall ansatte: (2010) 10

Funn Produserer selv innsatsfaktorene, men importerer foreldredyr fra England.

Norsk Kvalitetsand AS har eget foredlingsanlegg og slakteri. Leverer foreldredyr til produsenter, som så leverer tilbake for foredling på gårdsand.

Måler i individer produserer Kvalitetsand AS 180 000 tusen ender i året, og ser potensial for vekst i fremtiden.

Norsk Kvalitetsand AS gir uttrykk for at det er bra med fokus på landbruk, og lokal og kortreist mat er i vinden. Vestfold Fylkeskommune kan bidra med synliggjøring av norsk og lokal mat.

Gårdsand AS Gårdsand AS benytter lokalt produserte innsatsfaktorer, primært fra produsentene i som er med i Norsk Kvalitetsand AS. Kyllingproduksjonen er også fra lokale produsenter. Gårdsand AS produserer 360 tonn kjøtt fra ender.

STANGES GÅRDSPRODUKTER AS

Stanges Gårdsprodukter er eiet av en rekke private investorer. Arnt Harald Stange Eier selv kun 9 prosent av virksomheten.

Sum inntekter: (2010) 43 millioner kroner Antall ansatte: (2010) 11

Funn 3 lokale produsenter. Stange Gårdsprodukter leverer 750 tonn kylling i løpet av året. Hele konseptet er knytte til lokale varer, og en eventuell vekst vil også være knyttet til lokale råvarer.

SLAKTER EFTEDAL AS

Eiet av Thore Bjønnes og Morten Eftedal Sum inntekter: (2010) 24 millioner kroner Antall ansatte: (2010) 10

Funn Foredler 700 tonn slakt i et normalår. Viktigste leverandør er Nortura, men de har også noen private leverandører.

HELGEROA SPEKEVARER AS

Eiet av Svein Tore Kihle og Jan Erik Kihle Sum inntekter: (2010) 25 millioner kroner Antall ansatte: (2010) 6

Funn (Har ikke lykkes i å komme i kontakt med rett vedkommende.)

10.130 Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer

MATBØRSEN AS

Matbørsen AS er indirekte eiet av Norgesgruppen ASA

Matbørsen AS produserer blant annet ferdigmat til ferskvareavdelinger i butikker og storhusholdninger.

Egen omtale: ”MatBørsen AS er en håndverksbedrift som produserer ferdigmat etter prinsippet "God Hjemmelaget Kvalitet". Vi lager ferdigretter som smaker godt, ser

innbydende ut og som er enkle å eksponere i ferskvaredisken. Alle våre produkter er av høy kvalitet og tilpasset markedets ønsker og behov.”

Sum inntekter: (2010) 380 millioner kroner Antall ansatte: (2010) 137

Funn Matbørsen AS svarer ikke på spørreundersøkelser.

http://www.matborsen.no/

BJERKE SPEKEMAT & DELIKATESSE AS

Bjerke spekemat & Delikatesse AS er eiet av Dag Kristian Bjerke.

Bedriften produserer majonesbaserte salater, dressinger og grov postei, samt mange ulike typer spekemat og ferskt kjøttpålegg. Bjerke bruker kun norske kjøttråvarer i våre produkter.

Bjerke tilbyr også matgaver til bedriftsmarkedet, spesielt med fokus mot jul.

Sum inntekter: (2010) 95 millioner kroner Antall ansatte: (2010) 36

Funn Svarer ikke på undersøkelser

KANDA AS

Kanda AS er eiet av Eva Marcussen Kongelf.

Sum inntekter: (2010) 82 millioner kroner Antall ansatte: (2010) 33

Funn Kanda lager ferdigmat til butikker og storkjøkken, som wienertoast, Cheesburgertoast og hamburgere.

I et normalår bruker bedriften 600 tonn kjøtt, som i hovedsak kommer fra Prima Jæren. Ca. 10 prosent av kjøttet er importert på grunn av spesielle behov. Kanda AS omsetter i hovedsak på Østlandet, men også ellers i landet.

I tillegg bruker bedriften 100 tonn melk og om lag 15 tonn egg.

PER'S KJØKKEN AS

Pers kjøkken AS er eiet av Tore Sørensen Sum inntekter: (2010) 86 millioner kroner Antall ansatte: (2010) 29

Funn Pers kjøkken lager pålegg, spekemat, Pizzatopping, pinnekjøtt og andre kjøttbaserte produkter. Vanskelig å svare på hvor innsatsfaktorene kommer fra da man har flere leverandører. Det er ikke naturlig å forholde seg til lokale innsatsfaktorer i deres virksomhet, da det er det samme hvor råvarene kommer fra. 600-700 tonn svin, sau 300 tonn og 300 tonn storfe.

http://www.perskjokken.no/

10.310 Bearbeiding og konservering av poteter

BONDEN GRØNTHANDEL AS

Eiet av Birgit Bonden Hørthe, Per Thomas Bonden og Sigurd Sylling Sum inntekter: (2010) 15 millioner kroner

Antall ansatte: (2010) 11

Funn Bonden Grønthandel AS driver bearbeiding av grønnsaker, hvor Mils er en av hovedkundene. Produserer halvfabrikata hvor det går mest i

majonessalater.

Bonden Grønthandel AS bruker i hovedsak lokale leverandører, 95 prosent gulrot, samt all norsk løk fra Vestfold. Andre kommer fra Lier og Østfold.

Potet er lokal.

2000 tonn potet, 600 tonn gulrot, 150 tonn løk.

10.390 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers

NORREK DYPFRYS AS

Norrek Dypfrys AS er en familiebedrift eiet av Trond, Kjell, Turid, Renate og Trine Mette Manvik.

Sum inntekter: (2010) 202 millioner kroner Antall ansatte: (2010) 42

Funn Leverandør til norske storkjøkken, dagligvare og industri.

www.norrek.no

VESTFOLDLØK AS

Vestfoldløk AS har en rekke eiere, privatpersoner og et holdingselskap.

Sum inntekter: (2010) 26 millioner kroner Antall ansatte: (2010) 5

Funn Vestfoldløk AS leverer løk og poteter. I et normalår omsetter de 2500 tonn poteter og 1500 tonn løk. Alle råvarene kommer fra Larvik kommune.

Findus Norge AS Avd Fabrikk Hedrum

Sum inntekter: (2010) 250 - 300 millioner kroner (Ukjent omsetning i Tønsberg.) Antall ansatte: (2010) 62 (+ 134 for Tønsberg)

Funn Findus Norge AS har tilførsel av råvarer fra hele verden. Findus-

produksjonen av dypfryste grønnsaker, kjøtt og ferdigmat har blitt utført ved anlegget på Larvik siden 1972.

10.510 Produksjon av meierivarer

TINE Meieriet Sem

TINE Meieriet Sem ligger i Tønsberg kommune og er landets nest største meieri. TINE Meieriet Sem leverer produkter til Vestfold, Telemark og store deler av Buskerud. Anlegget har 2800 kunder som igjen forsyner en befolkning på ca. 500.000 personer.

Sum inntekter: (2010) 1,2 milliarder kroner Antall ansatte: (2010) 150

Funn TINE Meieriet Sem omsetter melkeprodukter basert på 64 millioner kilo råstoff, hvorav 43 millioner kilo egenprodusert (søtmelk og fløte).

Tine Meieriet Sem har tilførsel fra hele Vestfold, Telemark, og mye av Buskerud.

Tine gir uttrykk for at de mister produsenter i Vestfold.

10.610 Produksjon av kornvarer

AL SANDE KORNMAGASIN

Sum inntekter: (2010) 12 millioner kroner Antall ansatte: (2010) 3

Funn AL Sande Kornmagasin tar i et normalår imot 3 tusen tonn korn, og har kun lokale leverandører.