Lammingsforberedelser og

(1)

Lammingsforberedelser og

ta best vare på lamma. 21.03.17

Forberedelse til lamming

Lamming og lammingsvansker Lammestell

Veterinær Grete Steihaug

(2)

Vårens vakreste eventyr…….

(3)

Når starter forberedelsene til lamming?

• Avl

• Fôring

• Vitamin og mineraltilskudd

• Vaksinering

Målsetting: Dyrevelferd og få flest mulig levedyktige lam.

(4)

Avl

• Alve på de dyra som har de egenskapene en er ute etter

– Morsegenskaper – Mjølkeproduksjon – Tilvekst evne

– Fruktbarhet

• Alderssammensetning

– Vurder alle søyer over 6 år nøye

(5)

Fôring

Gjennom året påvirker søyas hold og energistatus

• Antall egg som løsner og dermed lammetallet

• Lammas fødselsvekt og overlevelsesevne

• Risiko for sjukdom i sen drektighet og i forbindelse med fødsel

• Råmjølkstilgang og lammas immunstatus

• Mjølkeproduksjon og lammas tilvekst

(6)

Betydning av hold

Magre og svært feite søyer ugunstig

• Fruktbarhet. Svakt økende hold viktig for høyt lammetall. «Flushing» – kortvarig sterk fôring

• Fødselsvekt. 70-80% av fosterutvikling skjer siste 6 uker av drektighet. Overfôring kan gi vanskelige fødsler. Underfôring gir lavere

fødselsvekter. Voksende bør gir mindre vom.

• Sjukdom. Energiunderskudd kan gi

fosterforgiftning, nedsatt immunforsvar

(7)

Vitaminer og mineraler

• Selen og E-vitamin. Selen virker via et ensym, tar ca. 6 uker før virksomt. E-vitamin lagres ikke, krever jevn tilførsel

• Jod. Jodmangel gi struma, svakfødte/dødfødte lam, endret pelskvalitet. Vanskelig å kurere, må forebygge. Raps inneholder stoffer som kan

binde jod.

• Jern. Jernmangel kan gi kolikklam, innefôring.

Kraftfôr, saltslikkesteiner, mineraltilskudd, bolus etc….

(8)

(9)

(10)

(11)

Forberedelser til lamming.

• Lammingsbinger

• Strø

• Rengjøring

• Tett, isolerende underlag til

lamma

• Råmjølksreserver

• Glidemiddel

• Varmt vann og såpe

• Snorer

• Desinfeksjon

• Hansker

(12)

Lamming og lammestell

• Litt om lammetap

• Normal fødsel

• Fødselshjelp – Når?

– Hvordan?

– Kjenn din begrensning

• Råmelk – Næring

– Immunforsvar

• Forebygging av nedkjøling/

næringsmangel – Råmelk – Miljø

• ”Slappe lam”

– Behandling

(13)

Hva dør lammene av?

Dødfødsler og tidlig lammedød:

• Dødfødte – mange årsaker

– Infeksjoner, feil fôring/ernæring (søya), stress, store kull m.m.

• Død i forbindelse med fødsel – Harde, langvarige fødsler,

manglende tilsyn / fødselshjelp?

• I den første tida etter fødsel er de antatt viktigste tapsårsakene:

– Næringsmangel/ nedkjøling – Infeksjoner

• Koli-infeksjoner:

– Blodforgiftning, diaré, + +

• Lungebetennelser

• Navleinfeksjoner ->>> betennelser i ledd, lunger, rygg m.m.

(14)

Hva dør lammene av?

• Næringsmangel/ nedkjøling

• Infeksjoner

– Koli

• Blodforgiftning, diaré, + +

– Lungebetennelser

– Navleinfeksjoner ->>> betennelser i ledd, lunger, rygg m.m.

Viktige årsaker:

– For lite råmelk!!

– Stort smittepress

• Høy dyretetthet, dårlig hygiene m.m.

– Uheldig miljø

• Trekk, fuktighet m.m.

Råmelk beskytter både mot næringsmangel/

nedkjøling og infeksjoner.

(15)

Normal drektighet og fødsel

(16)

Normal drektighet

• NKS: 147- 149 dager

• Spæl: 144 – 147 dager Notering av paringsdato!

Når fødselen nærmer seg:

• Melk i juret

• Innsunkne flanker

• Slakkere bekkenbånd

• Hovne kjønnslepper, sliming

• Uro

• Reiser seg/ legger seg

• ”Graver”

(17)

Søyas atferd

– Søya søker ”isolasjon”

før fødselen

• Viktig for

bindingsprosessen søye-lam

• Unngå lammestjeling

– Bindingsprosessen er viktig for senere

gjenkjennelse og diing

• Lukt, syn, lyd,

berøring, smak, diing

– Slikking bidrar også til å tørke lammet –> reduser risikoen for nedkjøling

(18)

Faktorer som påvirker morsatferden negativt

• Forstyrrelser under fødselen

• Høy dyretetthet

• Hard fødsel

• ”Unormal fødsel”

– eks. keisersnitt

• Underfôring av søya

• Arvelighet -

morsegenskaper

Ekstra tilsyn med

lammene i disse tilfellene!

(19)

Lammingsbinger –

eller mulighet for å trekke seg unna

Hvorfor?

• Ro – fødselen går lettere

• Viktig for: bindingsprosessen mellom søye og lam

Hvordan?

• Størrelse: minst 1,20 x 1,20m

• Underlag

– Tett underlag til små lam (mer om dette senere)

• Hvor lenge?

– Kullstørrelse

• Lengre for store kull

– Søyas morsegenskaper

• Får lammet suge?

– Søyas alder

• Lengre for åringer/ unge søyer

– Lammets tilstand

• Lengre for svakfødte og sjuke lam

I lammingsbingen: ca 2 døgn for tvillingkull ca 3 døgn for trillingkull

(20)

Fødselen

(21)

Fødselens 3 faser

• Oppblokkingsfase

– Veene starter (i børen – ikke synlig)

– Børhalsen åpnes

• Utdrivingsfase

– Lammet presses ut

– Pressveer (i bukveggen - synlig)

• Etterbyrdsfase

– Etterbyrden løsner og støtes ut

– Innen 6 timer (oftest raskere)

(22)

Normal fødsel

Både forlengs og baklengs fødsel er normalt, men forlengs fødsel forekommer oftere

Klauvspissen opp Klauvspissen ned

(23)

Tilsyn med lamming

• Observere, oppdage problemer

– Men ikke gripe inn mer enn nødvendig

(24)

Når bør man gripe inn?

• Pressveer i mer enn 2–3 timer uten synlig fostervannsblære

• Mer enn 1/2 time fra fostervannsblæra til fosterdeler

• Andre fosterdeler enn to klauver først

• Mer enn 1 time fra et lam til neste

Viktig å lære seg å

undersøke - kjenne hva som er normalt

Bare hodet = ”trøbbel”

(25)

Undersøkelse/fødselshjelp

– Hygiene!

• Vask søya og fosterdeler som er ute

• Vask hendene

• Bruk hansker

– Beskytter søya!

– Beskytter deg selv!

– Glidemiddel

• Rikelig!

– Vær forsiktig!

• Tilkall hjelp om nødvendig!

(26)

Ulike feilstillinger

Normal, forlengs Bare et frambein - Går bra dersom lammet ikke er for stort eller søya har trangt bekken

Bare hode, må få tak i frambeina Tilbakeslått hode. Må få hodet inn i bekkenet Veterinær Grete Steihaug

(27)

Hovedprinsipp:

gjør om til normal fødselsposisjon

Pass på at dette ikke blir resultatet ved oppretting!

(28)

Ulike feilstillinger forts.

(29)

Flere fostre samtidig

• Sortere riktig, ikke dra i 2 forskjellige fostre samtidig

• Følg kroppen til fosteret

• Oftest enklest å ta det som kommer baklengs først. Bare 2 ting å holde styr på

(30)

For store fostre

• Misforhold størrelse lam og bekkenåpning

• Lam med enkelt lam

• Dyrevern

• Keisersnitt eller embryotomi (partering av fosteret)

(31)

Børslyng

• Blokkingsuro, men ingenting skjer

• Livmor dreid rundt ved livmorhals- tett

• Viktig å rette feilen tidlig.

• Fare for at lamma dør

• Fare for at livmora revner

• Rulling eller keisersnitt

• Lær hvordan det kjennes ut ved normal fødsel!

(32)

Retente lam – lam igjen i børen

• OBS – etterbyrd ikke løsnet

• Livmorhalsen lukker seg raskt etter fødsel

• Stol ikke alltid på fostertelling

• Fare for skader på fødselsveiene

– Tørt

– infeksjoner

(33)

Hovedprinsipp:

gjør om til normal fødselsposisjon

(34)

Evt. bruk av hjelpemidler

Snorer: Over kodeleddet Slynge: bak nakken Obs! Hygiene Veterinær Grete Steihaug

(35)

Det nyfødte lammet

(36)

2 viktige ”farer”: nedkjøling/matmangel og infeksjoner

2 viktige forebyggende tiltak:

• Råmelk

– Raskt og Rikelig (RRR) – For lite råmelk ->

• Nedkjøling

• Økt infeksjonsfare

• Miljø

– Tett, Tørt og Trekkfritt (TTT) – Dårlig miljø ->

• Økt fare for nedkjøling

• Økt smittepress/

infeksjonsfare

(37)

Hvorfor er spedlam utsatt for nedkjøling?

Lite ”reserver”:

– Forbrenningen i kroppen produserer varme, men lam har små medfødte energireserver å forbrenne (max. 5 timer)

– > Må ha næring/ energi fra RÅMELK!

Taper varme:

– Stor kroppsoverflate per kroppsvekt sml. med voksne dyr

– Dårligere isolasjon enn voksne – Våt ull

– Evt. kalde, trekkfulle og fuktige omgivelser

– > Tørre og trekkfrie omgivelser er viktig

(38)

RÅMELK

To hovedfunksjoner:

• Energi

• For å opprettholde kroppstemperatur (unngå nedkjøling) og tilføre næringsstoffer

• Antistoffer (immunstoffer)

• Beskytter lammet mot infeksjoner Veterinær Grete Steihaug

(39)

Råmelk

• Råmelk skal være det første lammet får i seg

• Evne til opptak av antistoffer avtar

gradvis. Råmelk så fort som mulig, helst i løpet av de første 2 timene

• Totalbehov første levedøgn: 1 liter til et lam på 5 kg

• Kontroller juret!

(40)

Råmelksmangel – Hvem er utsatt?

• Opp mot 30% av lammene får for lite råmelk

• Økt risiko for lite råmelk og økt dødelighet:

– Små lam

– Lam under gamle søyer

– Lam under søyer med side jur – Trillinger (og flere) og

enklinger – Slappe lam

– Kopplam Foto: Mads Borgen

(41)

Forebyggende tiltak:

• Ekstra tilsyn med risikolam (jfr.

forrige plansje)

– Har de fått i seg råmelk?

– Hjelpe i gang med suging

Om nødvendig:

– Gi ett mål råmelk med flaske eller sonde

• Helst fra egen mor, alternativt annen søye i besetningen, evt.

ku

• Ikke snakk, holde seg nær mora – av hensyn til mor-lam-

bindingen

(42)

Forebyggende tiltak, forts.

– RÅMELK: Totalt første levedøgn: 1 liter til / 5 kg lam

• Per mål: 1-1,5 dl

– Heller lite og ofte enn mye på en gang

– Reserveråmelk

• Fra søyer med mye melk / få lam

• Ku (noen gir blodfattige lam, men sjelden)

• Geit - KUN fra sanerte/friske flokker – Råmelk kan fryses i 1 år

• Melkekartong, yoghurtbeger, + +

• Tin i kjøleskap, holdbar noen dager

(43)

(44)

Forebygging - miljø og omgivelser

• Tett liggeunderlag til lam:

– Tørt – Tett

– Trekkfritt

– For å redusere risikoen for nedkjøling

– Tørt og rent -> mindre infeksjonsfare

(45)

Forebygging - miljø og omgivelser

– Tett liggeunderlag (TTT)

• spesielt viktig første 2-3 døgn

– Ta ”barfotsjekken”

• Våte, bare føtter der lamma ligger…..

• Føles det bra?

(46)

Ulike løsninger

Kopplam

Viktig at underlaget holdes tørt og rent. Skiftes eller rengjøres ved behov, alltid før nye kull. Veterinær Grete Steihaug

(47)

Ulike løsninger

(48)

Hva gjør man med lam som blir ”slappe”

p.g.a. næringsmangel/ nedkjøling

(49)

Nedkjølte lam

• Hva er nedkjølt?

– Vanlig temp. spedlam: 39-40,5 ôC – Moderat nedkjølte lam: 37-39 ôC – Alvorlig nedkjølte lam: < 37 ôC

Temperatur måles i endetarmen med vanlig febertermometer

• Symptomer på nedkjøling/ næringsmangel

– lav kroppstemperatur, samla bein, blir slappe, etter hvert bevisstløse

• Årsaker

– Under 12 timer: oftest miljøbetinget (eks. trekk), tung fødsel m.m.

• Lammene er våte, stor kroppsoverflate

• Mange lam -> mangelfull slikking (tørking) fra mor – Over 12 timer: for lite råmelk

(50)

Temperatur, alder og bevissthetsnivå avgjør behandling

Hovedprinsippet:

Mat/næring –> Oppvarming –>

Mer mat!

Det er ALDRI feil å gi næring før oppvarming!

(51)

Moderat nedkjøling, alle aldre

• Moderat nedkjølte lam (37 – 39

^o

C)

trenger ett mål med kroppsvarm råmelk via sonde eller flaske

• De kan forbli

sammen med mora, men trenger lune og varme omgivelser og litt ekstra oppfølging.

Magesonde

Tilbake til søya Pleie

(52)

Alvorlig nedkjøling, < 5 timer

• Alvorlig nedkjølte lam (< 37^oC) som er yngre enn 5 timer kan varmes opp direkte fordi de har brunt fett til forbrenning.

– Men det er aldri feil å gi råmelk før

oppvarming

• Når de har nådd en kroppstemperatur på 37^o C kan de få ett mål råmelk.

• Slike lam vil være slappe og det vil ofte være

nødvendig å bruke sonde.

Under 37^oC

Oppvarming til 37^oC Magesonde

Tilbake til søya Pleie Veterinær Grete Steihaug

(53)

Alvorlig nedkjølte lam, > 5 timer

• Alvorlig nedkjølte lam som er ved bevissthet og er eldre enn 5 timer MÅ tilføres næring før de varmes opp.

Det er viktig fordi oppvarming setter i gang forbrenningen og til det kreves energi.

• Alvorlig nedkjølte lam som er eldre enn 5 timer men ikke er ved bevissthet, trenger

veterinærbehandling i form av sukkerinjeksjon direkte i

buken.

Oppvarming til 37^oC Magesonde

Magesonde

Glukoseinjeksjon

(54)

Hovedprinsippet:

Mat/næring –> Oppvarming –>

Mer mat!

Det er ALDRI feil å gi næring før oppvarming!

(55)

Oppvarming

VARMEKASSE (evt. badegulv, brusflaske med varmt vann, hårføner, stekeovn?….)

(56)

Målet: Levende, livskraftige lam!

(57)