Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold 2014

(1)

2014

(2)

Forord

Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold og Skogselskapet Vestfold har helt siden 1976 presentert sine årsmeldinger i samme skrift.

Skogselskapet ga før den tid, fra stiftelsen i 1898, ut sine årsmeldinger alene.

Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold be- står av representanter fra: Viken Skog, Norskog avd. Vestfold, Fritzøe skoger, Skogselskapet Vestfold og en representant fra kommunenes skogbrukssjefer. Fylkesmannens ansatte på skogområdet er sekretariat for utvalget.

Årsmeldingen inneholder korte innlegg som oppsummerer skogbruksaktiviteten i fylket i løpet av året, krydret med den årvisse skogbruksaktiviteten fordelt kommunevis.

2014 ble for Vestfoldskogbruket et spennende år. Lønnsomheten for skogeier fikk en meget positiv utvikling. En utvikling som svinger i takt med konjunkturene for skogprodukter på verdensmarkedet. En klart svekket kronekurs bidro sterkt til at det ble mulig å ta ut en betydelig høyere tømmerpris enn året før.

Konkurransen for å omsette skogeiernes tøm- mer spisset seg kraftig til i 2014. Vi opplevde at skogeierandelslagene konkurrerte om tøm- meret utenfor sine tradisjonelle kjøpeområ- der. Bra eller mindre bra får skogeier avgjøre, men over tid må tømmerstokken bære de økte kostnadene ved at flere aktører løper etter hverandre. Dette øker ikke konkurransekraf- ten i verdikjeden, noe som er helt nødvendig om vi ønsker norsk treforbrukende industri og verdiskaping.

Konkurranse er imidlertid skjerpende og nød- vendig selv for en dominerende aktør.

Etter at virksomheten på Tofte ble nedlagt vå- ren 2013, ble det plutselig frigjort et stort volum rundvirke, og et betydelig volum indust- riflis i det norske markedet. Vi fryktet at dette

ville gå ut over avvirkningen i Norge, og der- med også tilgangen på sagtømmer til norsk treindustri.

Aktørene i virkesmarkedet tilpasset seg til en endret etterspørsel. Rundtømmeret ble levert til andre markeder, eller markeder med ledig kapasitet. Mye ble eksportert til Karlstadre- gionen i Sverige, og noe har gått til Tyskland.

Den største utfordringen ble, og er fortsatt, avsetning for biproduktene fra sagbrukene. Ned- leggelsen av Tofte har totalt sett bidratt til en mer sårbar situasjon for hele skognæringen.

Følgelig knytter det seg stor spenning til sat- singene på Treklyngen på Hønefoss og mulig industriell produksjon av biodrivstoff på Tofte med skog som råstoff.

Skognæringenes andel av BNP for fast- landsnorge har sunket fra 4 % i 1970 til 1 % i 2012. Situasjonen etter 2012 er nok en enda mindre andel av BNP fra skognæringene. Det fokuseres i mange sammenhenger på en verdiskaping for Norge på 10-12 ganger første- håndsverdien av tømmerprisen til skogeier.

Dette potensialet for verdiskaping burde inter- essere flere enn skogeierne. Det fordrer imidlertid at vi finner løsninger for å foredle vårt eget råstoff innenlands i langt større grad enn hva som er tilfelle i dag.

Inntil mulighetene for mer innenlandsk foredling av tømmerstokken kommer på plass, er eksport nødvendig for å kunne opprettholde en god avvirkning. I 2014 lyktes tømmeraktørene endelig med å få til en avtale om å ta i bruk tømmerterminalen på Lierstranda ved Dram- men igjen. Her stod alle tømmeraktørene, Vi- ken, Nortømmer, SBskog og Glommen skog sammen i konkurranse med eiendomsinvestorer som ønsker å utvikle det samme arealet til boligformål.

Godt jobbet!

(3)

Tømmeromsetning

Nedleggelsen på Tofte i 2013 skapte bølger for skogbruket med utfordringer i avsetningen for massevirke, og for sagbruksindustrien som mis- tet sin innenlandske avsetningskanal for flis.

Derfor ble det satt fokus på, fra skogbrukets ak- tører, å sikre at skogsprodukter fikk på plass en god løsning for eksport til utlandet. Etter lange drøftinger med Lier kommune ble det i 2014 endelig en avklaring som sikret at Lierstranda fortsatt kunne nyttes som tømmerkai. Denne industrivirksomheten konkurrerer med ønske fra eiendomsinvestorer om å utvikle de samme arealene til boligformål. Det er verd å merke seg at til tross for intern konkurranse om tømmer- stokken, så var arbeidet med å sikre Lierstranda tømmerterminal noe alle aktørene på tømmer- markedet er sammen om.

Eksport av massevirke, og kai som kan løse sag- bruksindustriens behov i Oslofjorden, er av stor verdi. Samtidig reiser også dette noen problem- stillinger som skogbruket må ta på alvor. Nærin- gen har et visst behov for eksport av råvarene sine, men det er også viktig at dette ikke går på bekostning av den norske verdiskapingen gjennom lokal foredling av skogsprodukter.

Når en stor andel av tømmeret blir eksportert, gjør dette skognæringen sårbar i forhold til va- luta- og markedssvingninger.

I Vestfold har Viken skog vært den dominerende aktøren på tømmermarkedet. I 2014 var Vikens andel 65 %. For bare et par år siden var Vikens andel over 90 %. Nytt av året er at vi opplevde at

skogeierandelslagene konkurrerte om tømme- ret utenfor sine tradisjonelle kjøpeområder. Bra eller mindre bra får skogeier avgjøre, men over tid må tømmerstokken bære de økte kostnadene ved at flere aktører løper etter hverandre.

2014 ble et bra år for skogbruket i fylket. Skog- fondsregnskapet viser at det ble solgt 317.098 kubikkmeter tømmer til treforedlingsindustri, sagbruk og ved til en verdi av ca. 112 millioner kroner. Dette er hele 26,6 % høyere kvantum enn i 2013 og vel 68 % høyere tømmerverdi. Gjen- nomsnittsprisen for tømmeret steg med 88 kroner per kubikkmeter til 353 kroner.

Det er også i år Larvik kommune som topper av- virkningsstatistikken med 70.776 kubikkmeter.

Deretter følger Lardal med 56.095 og Andebu med 43.256 kubikkmeter. Lavest avvirkning har naturlig nok Tjøme. Det er grunn til å merke seg forskjellen i gjennomsnittlig tømmerpris der Lardal ligger høyest med kr. 375 per kubikkmeter og hvor prisen til skogeier avtar jo nærmere kysten vi kommer.

Tømmerkjøpere i Vestfold 2012-14

(4)

85,2 % av tømmeret som er levert for salg i 2014 er gran. Furu og lauvandelen utgjør henholds- vis 4,7 % og 1,3 %, mens registrert kvantum som selges som ved utgjør 8,8 %.

Det registrerte vedsalget består hovedsakelig av lauvtømmer.

Sett i forhold til stående volum i Vestfoldskogen er det en skjev avvirkning treslagene i mellom.

Tallene fra siste landskogtaksering viser at stå- ende kubikkmasse av gran er på vel 7 mill. kubikkmeter, mens tilsvarende tall for furu og lauv er 2 mill. og 4,6 mill. kubikk.

Statistikken over omsatt tømmer via skogfondsregnskapet skulle tyde på at grana over tid avvirkes tilnærmet optimalt, mens det er en drastisk underavvirkning av lauvskogen. I landbruksmel- dinga som ble lagt fram for stortinget i 2012 er det gjort forsøk på å kvantifisere vedforbruket i de norske husholdningene. Her estimeres det et vedforbruk på et sted mellom 3,2 og 3,5 mill. kubikkmeter, og hvor Vestfold har en andel på ca.

5 %. Det gir et kvantum tilsvarende vel 150.000 kubikkmeter. Forutsettes det at dette kvantumet i alt vesentlig er lauv og lite importvirke, blir det reelle avvirkningskvantumet av lauv langt fra så dårlig som først antatt. Etter 2012 har trolig ved-

forbruket gått ned som følge av milde vintre og mange forbrukere har investert i varmepumper.

Produksjon av skogsflis

I 2013 ble det søkt om tilskudd for en produksjon på ca. 25.000 løskubikkmeter flis. Omgjort til flis fra stammeved tilsvarer dette et tømmerkvan- tum på ca. 10.000 kubikkmeter. Da tilskuddsordningen falt bort 1. desember 2013, medførte det at vi ikke lenger fanger opp skogsflisproduksjo- nen til nærvarmeanlegg og gårdsanlegg.

I desember 2014 satte Statskraft i gang sitt fjernvarmeanlegg i Sandefjord. Dette anlegget har en kapasitet på ca. 20 GWh som tilsvarer et forbruk på ca. 10.000 kubikkmeter stammevirke.

Fra før drifter Skagerak Varme fjernvarmeanlegget i Tønsberg med en kapasitet på 60.000 GWh som tilsvarer et stammevolum på ca. 30.000 kubikkmeter. Begge fjernvarmeanleggene får sine leveranser fra Viken skog sin terminal ved Torp i Stokke. I 2014 ble det levert flis tilsvarende ca. 17.000 kubikkmeter stammevirke fra denne terminalen. Denne leveransen fra terminalen på Torp er svært viktig og sørger for at mange skogeierne i Vestfold har avsetning for også det mindreverdige virke. Vedmarkedet er som kjent langt labrere nå enn bare for få år siden.

– Skogeierens førstevalg

Viken Skog er ikke bare

en tømmerkjøper …

– Vi er også en industri-

bygger for å sikre økt

verdiskapning!

(5)

5 5

Foryngelse og planteaktivitet

Omsetningen av skogplanter i Norge har hatt en dramatisk tilbakegang i forhold til avvir- kningsnivået de siste 20 årene. I den nasjonale skogpolitikken er det særlig nedgang i planting av gran som vekker bekymring. Både i et klimaperspektiv og i forhold til å sikre virkes- forsyning til industrien, har det derfor de siste årene vært høyt fokus både på skogreising og på planting etter hogst.

Vestfoldskogbruket har også hatt foryngelse og planting som tema på skogeierlagsmøter og fagsamlinger, og i samfunnsrettet informasjon om skognæringen. Men vekstgrunnlag og arts- mangfold i Vestfoldnaturen har ført til større variasjon i hvilke foryngelsesmetoder som velges. På lokaliteter med naturlig frøspredning av gran og lauv kan skogeiere velge å satse på naturlig foryngelse, eller på planting i kombinasjon med naturlig frøspredning. Dette har påvirket plantestatistikken for fylket, og det har hatt konsekvenser for artssammensetning og kvaliteten på ny skog som etableres. Det er særlig der skogeiere har hatt problemer med tidlig vekststavslutning, råte og tørkeskader på gran at det vurderes å la stedstilpassete treslag erstatte avvirket gran. Men sterk konkurranse mellom naturlig lauv og plantet gran på hogstflatene får også noen skogeiere til å vurdere om planting av gran er riktig investering for dem. Valg av0 foryngelsesmetode alle- rede ved planlegging av hogsten, og ungskogpleie tilpasset valgt foryngelsesmetode, stiller krav til skogeiers kompetanse og interesse for skogbruk.

Særtrekk ved skogbruket i Vestfold er mange små skogeiendommer, stor andel skogsmark

med høy bonitet, og variert topografi. For de fleste grunneiere har skogen relativt liten økonomisk betydning fordi skogeier har jobb utenfor landbruket, eller er bønder med intensive jordbruksproduksjoner. En konsekvens av eierstrukturen er at stadig flere må kjøpe skogtjenester, og at produksjonsforløpet da bør være rasjonelt og økonomisk forutsigbart.

Erstatte avvirket gran med å plante gran. Al- ternative foryngelsesmetoder bør fortrinnsvis velges av grunneiere som selv er aktive skog- brukere.

I 2014 ble det i følge Skogfondsregnskapet registrert nyplanting av 715 000 granplanter på 5000 da. Det viser at plantetall og foryngelses- areal har vært ganske stabilt de siste 3 årene, til tross for at avvirkningen i denne perioden har gått noe ned. Viken Skog har stått for 45

% av foryngelsesarealet mens andre entrepre- nører og fast innleid hjelp har plantet 18 % av arealet. Se graf på neste side.

Plantetettheten som de siste 10 årene har variert fra 105 til 160 planter pr da, ser også ut til å ha tatt seg opp de siste par årene. Skog- eierandelslagene og fast leiet hjelp er de som

Antall planter i nyplanting 2014

0

50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000

Antall planter i nyplan,ng 2014

Antall planter

0 500 1000 1500 2000 2500

Antall dekar plantet i 2014

Antall dekar

0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000

Antall planter i nyplan,ng 2014

Antall planter

0 500 1000 1500 2000 2500

Antall dekar plantet i 2014

Antall dekar

(6)

Plantetetthet

holder høyest plantetetthet, mens det er en tendens til at skogeiere som planter selv i større grad velger lauv som utfyllingstre. Se grafen til høyre.

Juletreproduksjon

Vestfold er nå representert i landstoppen mht antall juletrær i produksjon. Det er et resultat av at et lite antall store produsenter har profe- sjonalisert sin produksjon og blitt stadig stør- re. Disse produsentene planter også på store arealer leiejord. De samarbeider om produksjon og salg, og knytter seg opp til produsent- miljøer i andre fylker som gjør dem sterkere i et internasjonalt marked.

Hovedtreslag er i ferd med å bli fjelledelgran som etter hvert erstatter den mer kjente nord- mannsedelgranen. Fjelledelgran har mar-

kedsfortrinn som et særegent produkt fra Norge kalt ”Fjordtre”. Det er imidlertid fortsatt mange utfordringer med denne arten, og de norske produsentene må fortsatt regnes som pionerer som bærer den økonomiske usikker- heten ved å ligge i forkant med hensyn til valg av provenienser, effektivisering av dyrkingen, og adgang til markeder i Europa.

Ved siden av de store aktørene, lever fortsatt en flora av små og mellomstore juletredyrkere som har funnet sin størrelse og form tilpasset valg av salgsmåter i nærmiljøet.

Alle som dyrker juletrær og pyntegrønt har anledning til å gjøre bruk av skogfondsordningen, som ellers er pålagt alle som selger skogsvir- ke. Ved å sette av et valgfritt beløp på mellom 4

% og 40 % av produksjonsverdien ved høsting, kan juletredyrkere investere i nyetablering etter hogst med 85 % skattefritak. Stadig fler av juletredyrkerne i Vestfold benytter denne muligheten.

Antall dekar plantet i 2014

0

50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000

Antall planter i nyplan,ng 2014

Antall planter

0 500 1000 1500 2000 2500

Antall dekar plantet i 2014

Antall dekar

0

50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000

Antall planter i nyplan,ng 2014

Antall planter

0 500 1000 1500 2000 2500

Antall dekar plantet i 2014

Antall dekar

(7)

Foryngelse

Veileder fra skogkulturstrategi 2011 - 2020

Naturlig foryngelse gran

Foretrekkes på lav og midlere bonitet; der skogen ikke har høyest avkastning. Det er mindre kostnadskrevende enn planting, men tar lenger tid fordi det er avhengig av et godt frøår; og gir et mer usikkert resultat.

For å øke spireevnen kan markberedning være en hjelp;

dvs. at det øvre sjiktet med røtter og humus flekkes av for å åpne mineraljorda i striper eller ruter.

Der hogstflatene er små og skogsvegetasjonen variert på midlere boniteter spirer ofte selvsådd granfrø. Det kan ut- nyttes til å redusere kostnadene ved plantekjøp.

Flaterydding og sprøyting før planting

Flaterydding (mekanisk lauv og busk rydding) gjøres før planting hvis bestandet som er avvirket har vært glissent og iblandet mye lauv. Der det er behov for flaterydding kan planting utsettes en sesong. Behov for flaterydding er et signal om at plantene må ha tilsyn også etter utplanting.

Sprøyting av arealet med Glyfosat før planting gir lenger effekt enn mekanisk rydding, men kan øke risiko for klimaskader på frostutsatte lokaliteter.

Planting av gran

Sunne planter av rett type er en forutsetning for vellyk- ket foryngelse. Høyde, rothalsdiameter og barmasse skal samsvare så planten er fast og friskt grønn.

Antall planter og planteavstand skal følge offentlige be- stemmelser for plantetall i forhold til bonitet, men må også tilpasses grunnforhold, fuktighet og klima på hogst- flaten.

Bonitet G26 – G20 G17 – G14

Anbefalt planteavstand i meter 2,2 – 2,3 2,4 – 2,5 Dette vil utløse ca. plantetall/da. 210 - 190 180 -150

Under transport, mellomlagring og oppbevaring i skogen er det viktig at planterøttene ikke tørker.

Valg av plantetype

M-60 er en toårig plante med stor rot klump og rothalsdiameter. Planten er robust og konkurransedyktig og passer på de beste bonitetene.

M-95 leveres både som ettårig (=halvannen årig) og to- årig, og er de mest brukte plantetypen.

Ettårig planter er ikke egnet til høstplanting, og passer best på de midlere marktypene.

Utplanting

Rask og god etablering er avgjørende for et godt resultat.

Det må plantes på velegnete planteplasser med optimale vekstbetingelser inntil stubber, steiner og gjenliggende bult. Unngå kvisthauger og plasser med dårlig drenering.

Hullpipe er et velegnet planteredskap. Det er viktig at den er tilpasset pluggstørrelsen, og at arbeidet blir grundig utført. Plantene skal settes så dypt at røtter og rot klump får god kontakt med mineraljorda under humusen, og blir dekket med 2-3cm jord over rot klumpen.

Høstplanting stiller ekstra krav til valg av tid og plante- plass. Plantingen skal utføres i august / september Det skal ikke høstplantes på tunge, kalde jordtyper, eller på frostutsatte lokaliteter.

Vegetasjonskontroll

Rydding med sigd eller tråkking rundt plantene kan det første året være godt nok for å gi plantene lys, og hindre at gras og kratt presser plantene ned under snøen om vin- teren. Sprøyting som vegetasjonskontroll kan vurderes, men sprøyting etter planting øker risiko for klimatiske og kjemiske skader.

Om høsten er det viktig å se om det er skader på plantene.

10-20 % avgang av planter er akseptabelt, men for å sikre et framtidsbestand med tilstrekkelig høyt treantall før avstandsregulering, må evt. suppleringsplanting utføres samme høst eller påfølgende år.

Når foryngelsen er forsømt

På næringsrik mark der det ikke er tilrettelagt for noen form for foryngelse innen 3 år etter hogst må skogeier gjø- re et valg. Hvis det er økonomisk forsvarlig må det sprøy- tes eller ryddes mekanisk før planting, for så å følge opp feltet med nødvendig vegetasjonskontroll. Alternativet er å etablere et framtidsbestand på eksisterende oppslag av lauv. Med påfølgendetidlig avstandsregulering og tynning.

Skogloven pålegger alle et ansvar for å etablere ny skog etter hogst; snakk med skogansvarlig i kommune for råd.

(8)

Skogressurser og investering

Skogen i Vestfold utgjør 1,23 mill daa fordelt på 3700 eiendommer, og dekker mer enn halv- parten av Vestfolds landareal. 45 % av arealet er grandominert, 35 % lauvdominert og 15 % furu dominert, mens 5 % er myr. Det avvirkes størst kvantum i kulturbestand på høye gran- boniteter der tilvekst og volum i sluttavvirk- ning er langt høyere enn i naturskog. Lauv- skogen overtar i gjengrodd kulturlandskap i hele fylket, og erstatter i noen grad gran i kystnære områder.

Mens furu og lauv dominerer på 50 % av skogarealet, utgjør disse treslagsgruppene samlet bare omkring 15 % av avvirkningen. Gran er dominerende treslag på mindre enn halve skogarealet, men utgjør 85 % av innmålt tøm- mer i 2014.

Avvirkning fordelt på eiendomsstørrelse 58 % av tømmeret avvirkes på eiendommer med mindre enn 1000 da skog. Disse skogeierne avvirker ikke tømmer hvert år, og in-

Prosentvis fordeling av treslag på skogsmark i Vestfold

Avvirket 2014

(9)

Salgsvolum tømmer fordelt på eiendomsstørrelse

Vi kjøper tømmer til gode priser

Glommen Skog AS tilbyr tømmeromsetning, drift, skogkultur og veiledning.

www.glommen.no

u

Skal du

selge tømmer

Ta konTakT for Tilbud:

Helge Syver Holte | 911 38 155 [email protected] Stein Strømmen | 908 61 484

[email protected] Lars Tore Woie | 917 36 114

[email protected] teressen for å investere i ny skog taper ofte

i konkurransen både med mer intensive pro- duksjoner i jordbruket, og med lønnet arbeid utenfor gården. En utfordring for skogbruket i Vestfold er derfor at stadig færre skogeiere utfører arbeid i egen skog. Dette er særlig merkbart blant små skogeiere i kystkommu- nene.

Investeringsviljen i skogbruket ble dempet da inntektene fra tømmersalget gikk ned i 2013/14, og prisene på administrasjon og ut- føring øker med prisutviklingen i samfunnet.

Selv om inntektene hadde et vesentlig opp- sving siste halvdel av 2014, var avvirkning og pris lav i første periode. Også etterspørselen

etter ved har gått merkbart tilbake i denne perioden. En medvirkende grunn til at kostnadene ved flaterydding, planting og ungskogpleie øker er også klimaendring som bl.a. fører til bonitetsheving på skogarealene. Utviklingen i Vestfold går i retning av å rydde manuelt for å gi plantene frie topper så snart ugraset blir dominerende, utføre ungskogpleie med regulering av treantall senere enn tidligere anbefalt, og utsette første gangs tynning. Ungskog- pleien kan da ha en relativt høy pris pr dekar, men sluttresultatet er kostnadsbesparende.

Planting har de siste 3-4 årene fulgt sving- ningene tømmeravvirkningen, men med et sprik mellom avvirket areal og forynget areal på ca 10%. Ungskogpleiearealet har hatt en jevn tilbakegang over flere år. Det kan ha en sammenheng med at antallet inngrep i h kl 2 reduseres, men den vekstkraften som ligger i lauvskogen fører til at kanskje så mye som 15% av avvirket areal går tapt som fullverdig produksjonsskog. Det er i ferd med å bli stor forskjell i aktivitetsnivå mellom kommunene.

Utført skogkultur

Grøfterens er et tiltak som har hatt merkbar tilbakegang. Fra om lag 1500 m de foregående tre årene til om lag 1000 m i 2014. Etter et om-

(10)

løp med gran er ofte tidligere grøfta arealer ut- satt for forsumping, og det er viktig for etablering av ny granskog at grøftene holdes åpne. I et langsiktig klimaperspektiv står skogbruket overfor store utfordringer som følge av høyere temperatur og økte nedbørsmengder. Mange utfører grøfterens i forbindelse med repara- sjon av markskader etter hogst, og tallene i Skogfondsregnskapet er sannsynligvis ikke dekkende for hva som faktisk blir utført.

Markberedt areal er ubetydelig i Vestfold, og tiltaket utføres først og fremst i forbindelse med frøforyngelse av furu.

Ungskogpleie, som inkluderer både mekanisk rydding etter planting og regulering av treantall før plantefeltet går over i H.kl.3, er utført på 12 600 da, som fordeler seg på 310 innrap- porterte oppdrag med et gjennomsnitt areal på 40 da. Antallet oppdrag har hatt en nedgang men flatestørrelsen har økt. Ungskog- pleie er en investering i framtidsskog som er like viktig som foryngelsen ved planting eller naturlig frøspredning. Rydding etter planting er et enkelt og rimelig tiltak for å gi småplan- tene lys og næring. Mange skogeiere velger å gjøre arbeidet selv, men utført arbeid ligger langt etter behovet i forhold til årlig foryngel- sesareal. Regulering av treantall gjøres når plantene er 6 -8 meter høye og skal kombi- neres med rydding av lauvkratt som hemmer framtidstrærne. Dette arbeidet settes oftere bort til Skogeierandelslag eller annen innleid hjelp. Utviklingen har gått i retning av å utføre

Kjemisk behandling etter planting (sprøy- ting) går stadig tilbake, selv om rødhyll og annet problemugras på hogstflatene øker. Både kostnadsnivået ved manuell rydding og mer intens vekst av konkurrerende vegetasjon på hogstflatene, gjør at sprøyting foretrekkes fremfor mekanisk rydding. I 2014 utgjorde ikke sprøyting etter planting mer enn 6,5 % av ungskogpleiearealet.

Det er rapportert om skader i plantefelt som kan knyttes til bruk av Glyfosat. Foreløpige undersøkelser viser at tidspunkt for sprøyting, plantens utvikling, og klimatiske forhold som nedbør og temperatur på sprøytetidspunktet, er faktorer som påvirker resultatet av sprøy- ting. Sviskader på årsskudd og vekstforstyr- relser som følger av rotopptak av Glyfosat er påvist både på skogsmark og innmark.

Kjemisk behandling før planting medfører ikke risiko for skade på granplanter. I Vestfold blir det anbefalt å plante umiddelbart etter hogst, og det er da sjelden behov for å sprøy- te. Men for flater som har ligget over en eller flere vekstsesonger kan det være nødvendig å utføre kjemisk behandling før planting. For å få en ensaldret bjørkeforyngelse blir det også sprøytet for å tilrettelegge for frøspiring. I 2014 ble det utført like mye mekanisk og kjemisk flaterydding. Til sammen vel 2300 da.

Skogfond

Skogfondsordningen er den viktigste finansie- ringsstøtten ved etablering av ny skog. En del av inntekten ved salg av tømmer settes av på

0 500 1000 1500 2000

2009 2010 2011 2011 2013 2014

Mekanisk rydding og sprøy0ng før plan0ng 2009-‐14

Mekanisk forarbeid Kjemisk forarbeid

0 5000 10000 15000 20000

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mekanisk rydding og sprøy0ng e9er plan0ng 2009-‐14

Ungskogpleie Sprøy?ng e@er plan?ng

Mekanisk rydding og sprøyting før planting 2009 - 14

Mekanisk rydding og sprøyting etter planting 2009 - 14

0 500 1000 1500 2000

2009 2010 2011 2011 2013 2014

0 5000 10000 15000 20000

2009 2010 2011 2012 2013 2014

0 500 1000 1500 2000

2009 2010 2011 2011 2013 2014

0 5000 10000 15000 20000

2009 2010 2011 2012 2013 2014

(11)

For plantekjøp og nyplanting er det er det ikke samsvar mellom faktisk aktivitet og hva som er rapportert i skogfondsregnskapet. Det gjel- der også mekanisk etterarbeid (grasskjæring) som skogeier gjør selv. Underrapporteringen skyldes at mange skogeiere ikke gjør bruk av skogfond med skattefordel til arbeid de utfø- rer selv.

Mens det er godt samsvar mellom faktisk ut- ført ungskogpleie (avstandsregulering), og opprusting av skogsveier, og aktivitet som rapporteres gjennom skogfondsregnskapet.

Mange skogeiere i Vestfold kunne styrket sin økonomi hvis skogfondsordningen ble bedre utnyttet.

Tilskudd

I 2014 fikk Vestfold tildelt 3,3 mil kroner til fordeling på kommunene for tilskudd til nærings og miljøtiltak i skog (NMSK). Dette tilskuddet skal også dekke erstatninger ved utfigurering av Mis områder ved skogbruksplanlegging.

Kommunene har egne næringsstrategier der tilskuddssatsene fastsettes for ett år av gan- gen. I 2014 prioriterte alle kommunene tilskudd til ungskogpleie, og satsene varierte fra 40 % til 50 %.

I tillegg hadde 4 kommuner avsatt tilskuddsmidler med lavere satser til grøfte rensk og kunstig kvisting.

Investeringer i forhold til avsatt skogfond

Over 500

GÅRDSBRUK I VESTFOLD

HAR VALGT IF SOM FORSIKRINGSPARTNER - OG VI VIL GJERNE HA FLER.

Ta kontakt og be om tilbud!

Øystein Archer Næss Telefon 906 37 717 [email protected] Fordeling av fylkestildelte tilskuddsmidler

(12)

Organisering av skogkultur

Viken Skog, som var forventet å være den største entreprenøren på skogkultur, utførte i 2014 20 % av skogkulturoppdragene, først og fremst for små og mellomstore skogeiere. De store og mellomstore skogeierne har i større grad private ordninger for å få utført arbeid i skogen. For å oppnå målet for Vestfold om ut- ført ungskogpleie på 20 000 da i året er det et stort behov for skogsarbeidere som kan utføre skogkulturoppdrag hos andre, både organisert gjennom entreprenører og som selvsten- dige oppdragstakere.

Virkemidler for økt skogkultur

For å stimulere til økt skogkultur bidrar kommunene til 3-årig finansiering av en tilskudds- ordning for entreprenører og skogsarbeidere som ønsker å ta ungskogpleieoppdrag hos andre skogeiere.

I 2014 utløste ordningen rydding av 2537 da fordelt på 36 oppdrag. Det var en vesentlig nedgang fra året før.

Areal ungskogpleie 2014

Ordningen videreføres etter planen i 2015. Og det oppfordres til at flere ser nytten av å gjøre bruk av ordningen:

• Ekstraordinære tilskuddsmidler for ungskogpleie utført som oppdrag for andre skogeiere. Det gis ikke tilskudd til arbeid utført på egen eiendom.

• Søker må samlet ha utført ryddeoppdrag på minst 200 da pr år.

• Det stilles ikke krav om hvorvidt oppdraget er meldt inn av skogeier eller om oppdraget kommer som følge av oppsøkende virk- somhet.

• Tilskudd: Kr 1500 pr utført oppdrag, og kr 20 pr da ryddet.

• Søknadsskjema med rapport på utførte oppdrag sendes kommunen første uke i desember, og behandles for utbetaling på slutten av året.

Pris/dekar

(13)

Ungskogpleie

Kartet i skogbruksplanen gir en oversikt over bestand i h. kl. 2 med alder og bonitet. Ung- skogpleie skal sikre god produksjon på de beste trærne og ønsket treslag. Manglende ungskogpleie fører ofte til at bestandet hindres i sin normale høyde- og diametertilvekst og på- føres skader som reduserer kvaliteten. Økono- misk tap øker med stigende bonitet. I bestand på høy bonitet kan det være bedre økonomi i å begynne tidlig og utføre flere inngrep, enn å ta ett sent inngrep.

Mekanisk etterarbeid / Avstandsregulering Når plantefeltet gror til må krattvegetasjon og konkurrerende trær på feltet kappes slik at hoved treslaget ikke blir hemmet av konkurranse. En god regel for hva som er ’godt nok’ ved rydding er at framtids trær blir stående med toppen fri.

Antallet framtidstrær reduseres senest når trehøyden er 6-8 m, og samtidig fjernes uøn- skete trær fra bestandet.

Gran etablert på G17 eller bedre, kan regule- res ned til en utgangstetthet på 120-150 trær pr. da, som kan utsette behovet for tynning. Det har vært anbefalt å sette igjen et større tre antall, noe som kan medføre tynning må utføres i to omganger.

Kjemisk etterarbeid

Sprøyting av krattvegetasjon med Glyfosat skal ikke gjøres på tre høyde over 2 m. Bakkesprøy- ting med ryggtåkesprøyte, traktorsprøyting eller helikoptersprøyting må vurderes ut fra are-

alstørrelse. For bruk av helikopter, og traktor på over 15 da må tiltaket meldes til kommunen et år i forveien. Behovet for sprøyting øker med høyere bonitet, og nye ugrasvekster som eksempel rødhyll. Det er viktig å være klar over at granplanter i vekst kan få sprøyteskader både ved rotopptak og ved direkte sviing av ba- ret. Og risiko for klimaskader på plantene kan øke som følge av for kraftig nedsviing av annen vegetasjon i plantefeltet.

Prioriter ungskogpleie der investeringen for- ventes å gi best resultat

Hvis grana har stått undertrykt lenge, og kro- nen utgjør mindre enn 50 % av trehøyden, blir trærne ved fristilling ustabile, og prisen på arbeidet blir høy. Vurder da å legge innsats og penger i andre bestand som kan gi bedre avkastning, eller utelat deler av feltet ved rydding og avtandsregulering.

Snakk med kommunens skogansvarlige før igangsetting av særlig kostnadskrevende inngrep.

Rotråte og granbarkbiller

Tiltak som sen avstandsregulering bør utføres høst eller vinter når rotråte soppen er minst aktiv. Inngrepene bør fortrinnsvis gjørs før rothalsdiameter er 10 cm, eller rotnettverket har vokst seg sammen, for med rotkontakt øker risiko for spredning av råtesopp.

Risiko for angrep av granbarkbille øker også med alder og størrelse på trærne.

Veileder fra skogkulturstrategi 2011 - 2020

(14)

Skogfondsordning

Skogfondskonto

Alle som omsetter virke fra skogen plikter å sette av mellom 4 % og 40 % av brutto salgs- verdi til en konto som skogeier selv disponerer for senere investeringer i foryngelse og stell av skogen. Beløpet som settes av på skogfondskontoen føres ikke som skattbar inntekt før de blir tatt ut fra konto for bruk.

Hvis ikke annet er avtalt vil tømmerkjøper au- tomatisk trekke 10 % fra sluttoppgjøret. Mange skogeiere vil ha nytte av å øke skogfondstrekket i forhold til investeringene som forventes på- kommende år. Dette kan skogeier selv regulere.

Redusert skatt

Det beløpet som tas i bruk på tiltak som er god- kjent etter Forskrift om skogfond føres til redusert beskatning: 15 % av beløpet går til regulær beskatning, mens 85 % av beløpet brukes skat- tefritt.

På denne måten oppnår skogeier en økonomisk fordel i form av redusert skatt.

Liste over tiltak som gir skattefordel ved bruk av skogfondsmidler

• Skogkulturtiltak som planting og ungskogpleie; - både eget arbeid og kjøp av arbeids- kraft

• Bygging og opprusting av skogsveier og vel- teplasser

• Skogbruksplanlegging med miljøregistre- ringer

• Særskilte miljøtiltak som hensyntar frilufts- liv eller verneinteresser og påfører skogeier ekstra kostnader

• Oppmerking av eiendomsgrenser

• Forsikring av skog

• Kursavgift og kursmateriell for kurs knyttet til skogens drift

Rentene av skogfondskontoene blir fordelt mellom stat, fylke, kommune og det lokale skogei- erandelslaget for å brukes på fellestiltak som kommer skogbruket til gode.

fales som en god økonomisk ordning for investering i nyetablering etter hogst.

Det er ikke lønnsomt for skogeier å ha penger stående på skogfondskontoen over flere år. Men ved å beregne riktig nivå på avsatt skogfond i forhold til påkommende investeringsbehov, kan ordningen i praksis tilsvare en tilskuddsats på 30 - 40 %.

For småskogeiere med sporadisk hogst av tøm- mer kan det være vanskeligere å hente ut denne gevinsten enn det er for store skogeiere med langsiktige avvirknings- og investeringsplaner.

Skogfondstrekk på 20 % regnes å gi optimal ge- vinst på en gjennomsnitts skogeiendom i Vest- fold.

(15)

Skogsveibygging

Vestfold har et godt utbygget skogsbilveinett sammenliknet med andre fylker. Kartleggingen av standarden på skogsveinettet som pågår i fylket viser imidlertid at det fortsatt er et stort behov for opprusting av mange veier. Registre- ringene viser at i snitt holder kun ca. 35 % av veiene våre dagens krav til veiklasse 3 eller 4.

De fleste skogsbilveiene som ikke holder dagens krav er av eldre dato, og er bygget for helt andre transportløsninger enn 24 meters vogntoglengde. Disse veiene settes det nå fokus på, og staten bidrar med tilskudd til opprusting av strategisk viktige veier med opp til 40 % av kostnadene.

Strategisk viktige veier er gjerne skogsbilveier som er fellesveier for to eller flere skogeiere.

Tilskuddssatsen for enkelteiere som ønsker å bygge vei er normalt 30 %. I noen tilfeller fungerer også gårdsveien som skogsbilvei for fremlegging av tømmer. I slike tilfeller bereg- nes det en skogandel som danner grunnlag for beregning av tilskuddet.

Tilskudd til tung traktorvei (lastbærervei) I 2014 ble det i Vestfold åpnet for å gi tilskudd til veiklasse 7, tung traktorvei. Dette er veier som skal tåle tømmertransport med lastetraktor og som kan regnes som en basevei for uttransport av tømmeret fra skogen. Tilskuddssatsen er som for skogsbilveier, 40 % for fellesanlegg og 30 % for enkeltskogeiere. Det er satt en nedre grense for å søke tilskudd på kr. 50.000,- i kostnader.

Flaskehalsutbedring

Veiregistreringene som er foretatt viser at det ofte er kortere strekninger på et større veian- legg som er for dårlige til at veien i sin helhet kan godkjennes som skogsbilvei. Det kan være for dårlig snuplass, for krappe kurver, for brat- te stigninger på deler av veien eller at veien er for smal. I mange tilfeller er det mindre tiltak som skal til for at skogsbilveien kan godkjennes til tømmertransport. Slike flaskehalsutbedrin- ger gis det også tilskudd til med samme krav til kostnader (50.000,- kroner).

(16)

Det offentlige veinettet

Transportkostnadene for tømmer er betydelig høyere i Norge enn i vårt naboland Sverige.

I hovedsak skyldes dette rammebetingelsen for tømmertransport på det offentlige veinettet. En alt for liten andel av dette veinettet er dimensjonert for 60 tonns akseltrykk og 24 meter vogntoglengde. I 2014 tok Fylkesmannen i Vestfold initiativ overfor vegkontoret i Vestfold for å få vurdert mulig oppskriving av veier av stor betydning for skogbruket. Det resulterte i en oppskriving av mange av de viktigste fylkes- veiene i tråd med næringens ønske. Fortsatt er det noen veier som gjenstår, men vegmyndig- heten er gjort kjent med næringens behov og vil kunne ta dette med i vurderingene når veier skal prioriteres for oppgradering.

Tilsvarende ble det avholdt møter med samtlige kommuner av betydning for skogbruket angå- ende standarden på det kommunale veinettet.

Kommunene ble gjort kjent med skognærin- gens ønskeliste for oppgradering, og håpet er at dette i første omgang kan resultere i utbedrin- ger på deler av veinettet der det kanskje er en bro eller liknende som ikke holder standarden.

(17)

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer

Nye skogbruksplaner levert i Horten, Tøns- berg, Nøtterøy og Tjøme

Takstprosjektet som ble startet i mars 2013 i kommunene Horten, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme, avsluttes våren 2015. Ferdige skogbruksplaner ble tilgjengelig digitalt og skogeierne mottok sine planer i posten i påsken 2015.

Revisjon av miljøregistreringene i de berørte kommunene ble gjennomført våren 2014. Re- visjonen bestod i at innleid skogbiolog gikk gjennom nøkkelbiotopene fra forrige miljøre- gistrering i skog og vurderte kvaliteten av disse, i tillegg til at ny informasjon om artsregis- treringer og andre funn ble vurdert med tanke på å figurere eventuelle nye nøkkelbiotoper.

Skogeierne som fikk registrert nøkkelbiotoper på sin eiendom ble gitt anledning til å komme med innspill til nøkkelbiotopene. Slike innspill kan dreie seg om behovet for å vedlikeholde

og bruke driftsveg gjennom nøkkelbiotopen, behov for å rydde jordekanter i nøkkelbiotoper som grenser til dyrket jord og lignende.

I juni 2014 ble det gjennomført såkalte ut- valgsmøter, hvor takststyre, biolog og skog- bruksleder i fellesskap bestemte hvilke nøk- kelbiotoper som skal beholdes og hvordan disse skal forvaltes. Der ble biologens forslag til nøkkelbiotoper og skogeiernes innspill gjennomgått og vurdert. Endelig utforming av nøkkelbiotoper og forvaltningsråd ble fastsatt med bakgrunn i dette. De aller fleste innspill fra skogeierne ble hensyntatt. Der hvor det var uenigheter i gruppen, var det biologen som tok den endelige beslutningen. Nøkkelbioto- pene er avmerket som egne figurer i kartet.

For eiendommer som ikke har nøkkelbiotoper, ligger det ved et brev i skogbruksplanen som dokumenterer at det er gjennomført en vur- dering av miljøverdiene på eiendommen. En

(18)

skogbruksplan er derfor en viktig dokumentasjon for salg av sertifisert tømmer, enten det finnes spesielt hensynskrevende biotoper på eiendommen eller ikke.

Takstprosjektet i Horten, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme er organisert som en fellestakst.

Det vil si at det bare er taksert på eiendommer hvor skogeier har bestilt skogbruksplan.

Ca. 50 % av det produktive skogarealet i de involverte kommunene er taksert i prosjektet.

Ca. 3 % av taksert areal er avsatt som nøkkel- biotoper. Verneområder (nasjonalpark, land- skapsvernområder og naturreservater) kommer i tillegg til dette.

Taksering av Fritzøe Skoger

Fritzøe Skoger er i ferd med å gjennomføre et takstprosjekt med høyoppløselig laserskanning. Hele eiendommen, med ca. 460 000 dekar produktiv skog i seks kommuner i tre fylker, ble skannet og flyfotografert i 2014.

Ferdig takst blir levert på forsommeren i 2015.

Taksering av Selvik bruk

Selvik bruk startet i 2014 et takstprosjekt med høyoppløselig laserskanning på eiendommen, som omfatter ca. 55 000 dekar produktiv skog. Store deler av eiendommen ligger i Sande kommune i Vestfold. Størst areal har eiendommen imidlertid i Drammen og Nedre Eiker kommuner i Buskerud, og Fylkesman- nen i Buskerud er skogeiers saksbehandler på vegne av begge fylker. Ferdig takst blir levert i løpet av 2015.

Tilskudd til miljøtiltak

Skogeiere som får store skogverdier utfigu- rert som nøkkelbiotoper på eiendommen, kan søke kommunen om erstatning. Hvert år tildeles kommunene tilskuddsmidler som kan brukes til nærings- og eller miljøtiltak hos skogeierne. Hvordan de kommunale til- skuddsmidlene skal disponeres, bestemmes lokalt av kommunen etter forutgående drøf- tinger med representanter for skogeierne.

gjennom takseringsprosessen i 2011-2013.

Skogeierne i disse kommunene ble gitt anledning til å søke om tilskudd i 2014. I september ble det utbetalt til sammen 900 000 kr i tilskudd for nøkkelbiotoper som skal stå urørt.

Tilskuddet er en kompensasjon for at skogeier mister muligheten til å realisere tøm- merverdiene i nøkkelbiotopene. Etter forrige miljøregistreringer i skog i det samme områ- det, i 2002-2004, ble det utbetalt 1 500 000 kr i miljøtilskudd. Årsaken til reduksjonen i til- skuddsbehov er hovedsakelig at det er åpnet for uttak av deler av tømmervolumet som står i enkelte nøkkelbiotoper. Det gjør den økono- miske konsekvensen for skogeier mindre.

I Horten, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme er det ikke satt av egne midler til miljøtilskudd til nøkkelbiotopene. Eventuelle tilskuddssøk- nader i dette området, vil kunne dekkes med NMSK-midler i den enkelte kommune. Erfa- ringene fra forrige miljøregistreringer i områ- det, i 2004-2005, tilsier at behovet for tilskudd til urørte biotoper er lite.

Pilotprosjekt om bonitetsendring i Vestfold Etter takseringene med høyoppløselig laser (enkelttrelaser) i hele Lardal kommune i 2009 og hele Fritzøes eiendom i 2014, sitter Fritzøe Skoger nå med laserdata fra Lardal-delen av sin eiendom (ca. 90 000 dekar produktiv skog) fra både 2009 og 2014. Dette er et unikt data- materiale, og Fylkesmannen i Vestfold har ini- tiert et prosjekt med det som utgangspunkt.

Bakgrunnen for prosjektet er at bonitet trolig er en egenskap som er mer usikker enn tidligere antatt. En kombinasjon av endret klima, lengre vekstsesong og tidligere feilbonite- ring, gir grunn til å tro at boniteten i Vestfold er økt sammenlignet med tidligere registrert bonitet. Norsk institutt for skog og landskap gjennomfører i første halvår av 2015 et pilotprosjekt med utgangspunkt i datamaterialet fra Fritzøes eiendom i Lardal. Prosjektet skal bestemme bonitet i 2009 og bonitet i perioden 2009-2014. Videre skal bonitetsverdiene sam- menlignes med bonitetsangivelser fra eldre takster. Deretter skal det vurderes årsaker til avvik mellom bonitetsverdier for de ulike tids-

(19)

Skog og klima

Vi har lange tradisjoner for å bruke trevirke som energibærer i Norge gjennom bruk av ved til oppvarming. Men utover dette er bruken av bioenergi langt mindre utbredt i Norge enn for eksempel i våre naboland. Sverige ligger lengst fremme med et forbruk på 113 TWh, tett fulgt av Finland med sine 100 TWh (St.

meld. Nr. 39 (2008-2009)

Offentlige tilgjengelige data for bruk av bioenergi i Norge er noe mangelfulle, men årlig utnyttelse av bioenergi er estimert til mellom 14-16 TWh årlig og tilsvarer ca. 5 prosent av norsk energiforbruk.

Den beskjedne bruken av bioenergi i kraft- produksjon og fjernvarmeanlegg må sees på bakgrunn av at Norge har rik tilgang på vann- kraft til meget konkurransedyktige priser og at avfall er viktigste varmekilde i fjernvarmeanlegg. Videre har trevirke i stor grad hatt en lønnsom avsetning i tre- og treforedlingsin- dustrien.

Ved er viktigste bioenergi kilde, og definitivt viktigst for husholdningene, og andelen har

holdt seg relativt konstant. Statistisk Sentral- byrå har gjort beregninger av vedforbruket fordelt fylkesvis etter en fyringsundersøkelse.

Den forteller oss at det i 2012 ble forbrukt ved tilsvarende et stammevolum på ca. 110.000 m3 i Vestfold. Det tilsvarer ca. 14.600 boliger med et varmebehov på 15.000 kWh.

Bioenergi

Etter at tilskuddsordningen til produksjon av skogsflis falt bort i desember 2013, har vi mis- tet litt av oversikten over forbruket av skogsflis til gårdsvarme- og nærvarmeanlegg. Forbru- ket i 2014 er trolig på samme nivå som i 2013 og tilsvarer en flismengde fra ca. 10.000 kubikkmeter stammeved (fastkubikkmeter). Vik- tigere for Vestfoldskogbruket er avsetningen som Viken skog har av flis til de to fjernvarmeanleggene som finnes i fylket (Tønsberg og Sandefjord). Fjernvarmeanlegget i Sandefjord ble satt i prøvedrift i desember 2014. Når disse to anleggene kommer i full drift, vil de kunne gi avsetning for ca. 40.000 m³stammeved.

Dette er svært viktig for å kunne sørge for avsetning av en stadig økende tilvekst av løvtre.

Bygg i tre prosjekt i Buskerud, Telemark og Vestfold (Bit)

For å oppnå det politiske miljømålet om at Norge skal være karbonnøytralt innen 2030, har LMD satt økt trebruk som et av de viktigste virkemidlene, og Treprogrammet skal bi-

(20)

dra til at industri og byggeplasser tar trevirke i bruk. Innovasjon Norge (IN) har det opera- sjonelle ansvaret for programmet. I 2008 gikk Buskerud, Telemark og Vestfold sammen og etablerte et prosjekt kalt ”Bygg i Tre” eller

”BIT-prosjektet”. Dette prosjektet var så vel- lykket at et nytt prosjekt ble vedtatt gjennom- ført for perioden 2011 – 2013.

Fra og med 2014 fortsatte de tre fylkene sitt spleiselag og selskapet «Trebruk 2014» ble etablert med blant annet Viken skog og AT skog som eiere. Per Arild Aasheim er fortsatt engasjert som tredriver og jobber aktivt mot større byggeprosjekter for å øke bruken av tre og for å bidra til industrialisering. Det beste resultatet så langt i denne regionen er bygging av studenthybler i massivtre på høgskolen i Porsgrunn. I Andebu kommune planlegges det i disse dager bygging av 50 omsorgsleilig- heter i massivtre.

Bøk – et nasjonalt ansvar

Landskogtakseringen 2004 synliggjorde 50%

volumøkning av bøk i denne takstperioden.

Foreløpige registreringer i inneværende takstperioden viser at denne utviklingen fort- setter. I 2014 har flere forskningsprosjekter

Vestfold

med bøk som tema blitt presentert. Genetiske undersøkelser viser at dagens bøkeforekom- ster stammer fra frø og planter importert fra 800-tallet og utover. I tillegg viser pollenana- lyser at bøk kan ha hatt en naturlig utbredelse i varme perioder 3-4000 år tilbake. Bøk et vanlig treslag i skogene i Larvik, Sandefjord, Stokke, Andebu og delvis Re og Horten. Med nordligste forekomst i Hillestad. Økning i volum og utbredelse kan både skyldes at bøka lenge har vært fortrengt av et intensivt jord- og skogbruk, og at klimaendringer fører til bedre vekstbetingelser. I virkesproduksjon har Vestfoldbøka flere svakheter, er i dag lite etterspurt til annet enn ved, og behandles som et ugras i granplantefeltene. Men natur- lige forekomster av bøkeskog gir en ettertrak- tet variasjon i skogbildet. Bøk er også et av de viktigste treslagene i vedproduksjonen.

Overvåking av granbarkbiller

Sesongen 2014 viser en økning i billefang- stene sammenlignet med året før. Oppgangen skyldes blant annet en tørr og varm forsom- mer når billene svermer på Østlandet. Vinte- ren utgjorde heller ikke noen uvanlig trussel for overlevingen av biller eller egg.

Det anbefales derfor å være særlig på vakt i områder med uryddet vindfall, store billefang- ster og forekomst av barkbilledrepte trær de siste årene.

Grantørke

Det ble heller ikke meldt om uvanlig mye gran- tørke i 2014. Det kan skyldes at det både i 2012 og 2013 var tilstrekkelig nedbør på forsom-

(21)

bestand som rammes av tidlig vekststagna- sjon, og topptørke som tilsynelatende ikke er forårsaket av råte eller billeangrep.

Askeskuddsyken

I 2014 var spredning av askeskuddsyken noe mindre enn fryktet. Men store trær som har vært rammet i flere omganger blir stadig mer svekket, og stedvis har foryngelsen blitt hardt rammet. Sykdommen skyldes en sopp som angriper gjennom bladskudd, og vokser inno- ver i grener og unge stammer, og fører til at ledningsstrengene tettes og vanntransporten stopper ved angrepsstedet. Spredningen var størst på unge planter. Trær som er synlig skadet i krona og har utviklet vanris på stammen anbefales å hogges, fordi det kan forventes at disse trærne kan utvikle synlige skader i veden. Skogeiere anbefales ellers fortsatt å vente med å hogge askeskog som fortsatt har tilvekst. Det forskes på om resistens i enkelte individer er med å utvikle motstandsdyktighet i framtidige naturbestand, eller om resistent plantemateriale kan brukes i foredling.

Rapporter funn av skader i naturen

www.skogskader.no er en hjemmeside for å melde om skader på skogsplanter, og formid- le kunnskap om skadegjørere.

Norsk institutt for skog og landskap oppfor-

drer både skogeiere og turgåere til å bruke hjemmesiden aktivt og legge inn rapport om skader og avvik de finner i naturen.

(22)

Bekjempelse av rødhyll

Bakgrunn

Rødhyll (Sambucus racemosa) er en gammel kulturplante som har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, men spredningen har økt mye de senere år. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som villig spiser de saftige fruktene. I risikovurderingen til «Norsk svarteliste 2012» ble arten vurdert til kategori

«Høy risiko» fordi man frykter at busken med sin rike fruktsetting og saftige frukter, vil forstyrre balansen mellom tilsvarende stedegne arter med saftige frukter og fuglene som utnytter disse.

Økningen av rødhyll det siste tiåret kan på deler av Østlandet kalles eksplosjonsartet.

Arten er meget rasktvoksende og utgjør mange steder et problem for etablering av ny skog med tilfredsstillende tetthet. Tette bestand med rødhyll er en av hovedårsakene til at det søkes om bruk av glyfosat på skogplantefelt.

Tiltaket er omdiskutert, og det er derfor behov for dokumentasjon på effekten av tiltaket sammenlignet med alternative bekjempelsesmetoder. Det er svært viktig at all bruk av plantevernmidler gjøres på en slik måte at effekten blir best mulig og behovet for gjentatte behandlinger begrenses. Det ble derfor etablert et prosjekt for å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om bekjempelse av rødhyll for å kunne gi råd om praktisk og effektiv bekjempelse.

Inger Sundheim Fløistad¹, Anne-Kari Holm¹, Ellen Finne², Torfinn Kringlebotn³, Morten Lysø⁴, Karl Owren⁵, Bård Skrøvset⁶, Finn Sønsteby⁷, Andreas Bostad Thaule⁸ & Vegard Aarnes⁹

Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Oppsummering av resultatene

Nedkapping hadde liten effekt på buskenes høyde sammenlignet med ubehandlede forsøksruter (Figur 1). Bladsprøyting i august gav markant redusert plantehøyde på alle de tre feltene. Bladsprøyting i juni gav på to av feltene nesten like god effekt som bladsprøyting i august. Stubbebehandling gav ikke så god effekt som bladsprøyting, trolig fordi det er for liten snittflate på de avkappede rødhyllbuskene, slik at det er mindre opptak av glyfosat. Antall rot- og stubbeskudd økte på alle tre feltene i løpet av prosjektperioden (Figur 2). Men det var minst økning i de rutene

Gjennomføring

I samarbeid med lokale skogbrukssjefer ble forsøksfelt etablert i Vestby, Stange og Ringsaker kommuner i 2013. Forsøket består av syv behandlinger slik det fremgår av tabell 1 og fire gjentak på feltene i Hedmark og tre gjentak i Vestby. Behandlingene ble gjennomført i 2013. Feltene ble fulgt opp med registreringer i 2014.

Tabell 1. Behandlinger i forsøksfelt med rødhyll.

Ledd Behandling Tidspunkt Dosering 1 Nedkapping Juni

2 Nedkapping Oktober 3 Nedkapping +

stubbehandling Juni 30 % glyfosat 4 Bladsprøyting Juni 300 ml/dekar 5 Bladsprøyting Midten av

august 300 ml/dekar

6 Nedkapping + bladsprøyting på gjenveksten

Juni + midten av august 300 ml/dekar

7 Kontroll ubehandlet

som var bladsprøytet, enten de var behandlet i juni eller i august. Diameter ved basis av stammen på levende rødhyll i forsøksrutene ble målt ved avslutningen av forsøket (Figur 3). På feltet i Vestby var det markant mindre diameter i rutene som var bladsprøytet i august enn i juni, men på feltene i Stange og Ringsaker var det mindre forskjell i diameter mellom de ulike strategiene for bruk av glyfosat. Nedkutting resulterte på alle tre feltene i en basisdiameter som i liten grad var forskjellig fra de ubehandlede kontrollrutene.

Resultatene i dette forsøket viser at bladsprøyting er den mest effektive strategien for bekjemping av rødhyll. Det ser også ut som bladsprøyting i august er mer effektivt enn bladsprøyting i juni. Men her var det forskjeller mellom feltene og det bør undersøkes nærmere om det er alder på feltene eller andre forhold som har betydning for dette resultatet. Nedkapping har kortvarig effekt, men fristiller granplantene en sesong og begrenser frøspredning av rødyll.

Figur 3. Middeldiameter ved basis av stammene på rødhyll ved sluttregistrering høsten 2014. Behandlingene 1-7 er forklart i tabell 1. De vertikale linjene viser standardfeilen

Figur 2. Gjennomsnittlig antall rot- og stubbeskudd av rød- hyll ved etablering av forsøket i 2013 og etter sluttregistrering høsten 2014. Hver forsøksrute representerer 0,025 da. Behan- dlingene 1-7 er forklart i tabell 1. De vertikale linjene viser standardfeilen

(23)

Hogst kommunevis 2014

Kilde: FMVE skogfondsregnskapet

Treslag Trekk Trekk

Kommune Gran Furu Lauv Ved Sum Bruttoverdi Gj.snittpris Juletre Bruttoverdi Skogfond Skogfond

m3 m3 m3 m3 m3 Kr. kr/m3 Antall inkl. juletre Kr %

Horten 7 440 240 82 997 8 759 2 854 478 326 - 2 854 478 400 130 14

Holmestrand 6 882 257 - 755 7 894 2 749 935 348 - 2 749 935 625 023 23

Tønsberg 4 156 677 31 1 649 6 513 1 985 689 305 900 2 165 689 221 986 10

Sandefjord 15 095 468 172 1 291 17 026 5 476 408 322 850 5 601 408 545 248 10

Larvik 62 728 1 530 597 5 921 70 776 24 594 226 347 2 230 24 772 281 2 584 116 10

Svelvik 1 821 19 - 331 2 171 783 308 361 - 783 308 96 753 12

Sande 9 989 889 83 1 195 12 156 4 199 410 345 - 4 199 410 1 011 685 24

Hof 30 901 1 590 708 3 529 36 728 13 613 238 371 - 13 613 238 3 825 421 28

Re 30 043 2 915 1 216 3 898 38 072 12 819 116 337 27 12 822 976 2 137 176 17

Andebu 36 977 1 851 822 3 606 43 256 15 939 817 368 1 240 16 094 817 2 805 465 17

Stokke 13 069 1 055 279 2 005 16 408 5 571 058 340 - 5 571 058 609 422 11

Nøtterøy 642 93 - 337 1 072 283 479 264 400 368 979 26 832 7

Tjøme 14 62 - 96 172 46 358 270 - 46 358 3 144 7

Lardal 50 497 3 270 70 2 258 56 095 21 061 476 375 - 21 061 476 1 946 212 9

2014 270 254 14 916 4 060 27 868 317 098 111 977 996 353 5 647 112 705 411 16 838 613 15

2013 204 433 14 612 2 068 29 525 250 525 66 283 099 265 10 109 307 15

2012 238 699 13 257 8 150 33 125 293 231 84 158 154 287 14 317 255 17

2011 301 735 12 062 10 774 38 849 363 420 119 225 410 328 17 369 220 15

2010 306 726 18 064 13 914 22 722 361 426 122 304 919 338 18 673 112 15

2009 258 125 12 288 13 804 11 949 296 166 87 290 040 295 11 961 593 14