Notodden 9. april 2016
Fremdeles for
mye elg i skogen?
v / Morten Meland
Om Faun Naturforvaltning AS
4 Fagområder:
•
Viltforvaltning
• Aldersbestemmelse av hjortevilt
• Elgbeitetaksering
• Rådgivning/bestandsvurdering
• Prosjektarbeid
•
Fiske- og vassdragsforvaltning
•
Naturkartlegging og utredning
•
Utvikling av utmarksnæring
•
9 fast ansatte
•
ISO 9001-2000 sertifisert av Veritas
•
Kontor i Fyresdal
• Oppdrag over heile landet. 50/50 private/offentlige
www.fnat.no
Tema for presentasjonen
www.fnat.no
• Utvikling i elgtetthet i Sør-Norge
• Lovverk og samfunnshensyn
• Elgtetthet og bæreevne
• Beitegrunnlaget i Telemark
• Har næringstilbudet økt?
• Tømmeravvirkning
• Bestandsstatus i andre fylker
• Hvor stor bør elgbestanden være?
«Elgeksplosjonen»
www.fnat.no
Figur hentet fra SSB.no
Utvikling i elgtetthet
www.fnat.no
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4
1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020
Sett per dag
Vest-Agder Aust-Agder Østfold Telemark
Elgtetthet og bæreevne
www.fnat.no
• Bæreevneprinsippet – et grunnleggende utgangspunkt
• Indikatorer:
• Kroppsvekst hos kalv og ungdyr
• Alder for kjønnsmodning
• Fruktbarhet/kalveproduksjon hos kyr (kalve/tvillingrater)
• Dødelighet hos kalv og ungdyr
• Voksendødelighet
Et tankeeksperiment…
www.fnat.no
Antall kyr Kalv per ku Antall kalv
100 1 100
125 0,8 100
150 0,67 100
175 0,57 100
200 0,5 100
• Kuas evne til å produsere kalv (produktivitet) er i stor grad vekt- og aldersavhengig påvirkes av tetthet/mattilgang
• Høyere produktivitet gir høyere tilvekst, høyere jaktuttak og lavere belastning av beitene (lavere vinterbestand)
«Handlingsrommet» i elgforvaltninga
www.fnat.no
Lovverk
www.fnat.no
• Skogbrukslova §9 : Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter § 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert.
• Hjorteviltforskriften §1: «…ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. ….Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at
hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.»
• Grunnloven §112: «…..Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»
• Naturmangfoldsloven: «…naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden..»
Hvor stor er elgbestanden?
www.fnat.no
• Hvilke metoder kan vi styre etter?
• Jegerobservasjoner (sett elg-indeks)
• Bestandsestimat (antall elg i vinterstammen)
• Aldersanalyse/kohortanalyse
• Fysiske tellinger
• Møkktellinger
• Beiteskader (%-uttak av siste års beiteskudd)
• Sett/felt elg per km2
Elgbeitetakseringer
www.fnat.no
• Et «øyeblikksbilde» på tilgjengelig vinterbeite
• Overvåkingstakst etter Solbraa-metoden
• Indikatorarter (furu, bjørk, ROS(rogn, osp, selje)
• Registrering av:
o Planteantall (plantetetthet) o Plantehøyde
o Beitegrad (1-4)
o Elgmøkk (vintermøkk)
• Biologisk bæreevne
• Nyttig beslutningsgrunnlag kombinert med
«sett elg» og fellingsstatistikk.
Elgtetthet og beitetrykk
www.fnat.no
• Økende beitetrykk på bjørk ved økende elgtetthet for kommuner i Sør-Norge
Sett per dag-beitegrad bjørk
0 10 20 30 40 50
0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6
Sett per dag
%
Beitesituasjonen i Telemark
www.fnat.no
• Beitepress i ulike områder i Telemark våren 2014/2015
• Generelt lavt beitepress på furu og bjørk (om lag 10%).
• ROS-artene fortsatt overbeita (>35%).
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Furu Bjørk ROS Gran
%
Beitepress
Notodden 2015 Hjartdal 2015 Fyresdal 2015 Midt Telemark 2014 Fritzøe 2014 Drangedal 2014
Beitesituasjonen i Telemark
www.fnat.no
• Møkktetthet varierer fra ca. 30-80 møkkhauger per hektar.
• Sammenfaller med elgtetthet for de ulike områdene (sett elg per dag)
0 50 100 150 200 250 300 350
Furu Bjørk ROS Gran Møkk (ha)
Antall per daa
Plantetetthet og møkk
Notodden 2015 Hjartdal 2015 Fyresdal 2015 Midt Telemark 2014 Fritzøe 2014 Drangedal 2014
Notodden - et konkret eksempel
www.fnat.no
• Utvikling i elgtetthet sammenlignet med utviklingen i beitepress
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Furu Bjørk ROS Einer Gran
%
Beitepress Notodden 2006-2015
2006 2007 2009 2012 2015
Møkktetthet i Notodden
www.fnat.no
• Tett sammenheng mellom utvikling i møkktetthet og beitepress
0 50 100 150 200 250 300 350
Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk (ha)
antall per daa
Plantetetthet og møkk Notodden
2006 2007 2009 2012 2015
Elgtetthet i Notodden
www.fnat.no
• Redusert elgtetthet i perioden 2010-2014 har gitt et synlig redusert beitetrykk
Utvikling i Telemarksbestanden
www.fnat.no Økende elgtetthet Næringsbegrensning
Redusert bestandskondisjon Reduksjon i elgtetthet
Redusert beitetrykk
Økt næringstilbud?
Skogbruksaktivitet Telemark
www.fnat.no
• Tømmeravvirkning et mål på fremtidige tilgjengelige beiteressurser (ungskogandelen)
• Aktiviteten i skogbruket har avtatt over tid i fylket, særlig for gran
0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000 800000 900000 1000000
m³
Tømmeravvirkning (m³) i Telemark
Gran Furu
Avvirket tømmer per felte elg
www.fnat.no
• Mattilbudet (avvirket tømmer per felt elg) i Agder/Telemark er fortsatt på et lavere nivå sammenlignet med «høykondisjons» områder (Østfold).
• Svak økning for Telemark i senere år positivt for fremtidig produksjon av elgmat
Skogbruksaktivitet og kalvevekter
www.fnat.no
• Kalvevekter (2005-2010) og gjennomsnittlig avvirket mengde tømmer per felte elg (1995-2004) for 105 kommuner i Sør-Norge.
Elgtetthet i Norge
www.fnat.no
0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9
Sett per dag
Sett elg per jegerdag (2013-15)
• Sett per dag ikke alltid sammenlignbar (avhengig av topografi/jaktform)
Kjønnsforhold i Norge
www.fnat.no
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5
Ku per okse
Sett ku per okse (2013-15)
Bestandskondisjon
www.fnat.no
0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8
Kalv per ku
Kalv per ku (2013-15)
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0
kg
Kalvevekter (2013-2015)
www.fnat.no
1 1,05 1,1 1,15 1,2 1,25 1,3
0 100 200 300 400 500 600
Telemark Aust-Agder Buskerud Vest-Agder Oppland Østfold Hedmark
m3
Tømmeravvirkning (m3) bak hver felte elg (2012-14)
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000
Østfold Buskerud Oppland Hedmark Telemark Aust-Agder Vest-Agder
daa
Prod. skogareal (daa) bak hver felte elg (2012-14)
tvillingrate
Naturgitte næringsforhold
www.fnat.no
• Variasjon i «elgbonitet»
• ROS (rogn, osp, selje) er høykvalitetsfor
• Urterike vegetasjonstyper
• Tilgang til innmarksareal / høyereliggende områder
Fra E. Solberg m.fl. Elgens beitegrunnlag i Norge (data fra Landsskogtakseringen 2005-09)
Hva anbefaler forskerne?
www.fnat.no
•
Persson m. fl (Sverige) = 0,6-1,6 elg per km2 (vinterbestand) for at ikke beiteproduksjon skal påvirkes negativt (landskapsnivå)
•
Risto Heikkilä (Finland) = 0,2-0,5 elg per km2
•
Hvordan ligger Telemarkskommunene i forhold?
(estimert vinterbestand fra kohortanalyse)
•
Notodden 2015 (1,0 elg per km2)
•
Hjartdal 2015 (0,7 elg per km2)
•
Fyresdal 2013 (0,6 elg per km2)
tellende elgareal
Hvor stor er elgbestanden i Telemark i dag?
www.fnat.no
• Porsgrunn: 0,19 sett elg per dag
• Tokke: 0,48 sett elg per dag
0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6
Sett elg per jegerdag 2013-2015
Hvor stor bør bestanden være?
www.fnat.no
• Ha realistiske målsettinger!
• Urealistisk med mål om høye bestander OG god bestandskondisjon «pose- og-sekk mentalitet»
• Elgbestanden ligger nå på et fornuftig nivå i mange kommuner i Telemark
• Bør stabiliseres på dagens nivå
• Enkelte steder er elgbestanden fortsatt for høy.
• Tilpasse bestandsstørrelsen med utgangspunkt i tilgjengelige beiteressurser
• Avvirket 250 m3 per felte elg i snitt i Telemark 2013-2015
• Andre forhold (trafikk/infrastruktur etc)
Kondisjonsvekst i framtida?
www.fnat.no
• Bæreevnen er trolig redusert i elgbestandene (men i bedring! )
• Årsklasse- og morseffekter «forsinkende fenomener»
• Individer født små, forblir små gjennom hele livet
• Tunge elgkuer produserer tyngre kalver enn kuer i dårligere hold
• Lang generasjonstid påvirker kondisjon negativt over en lang periode
• Tålmodighet er en dyd!
• Fellesnevnerne for høy kondisjon:
• Redusert tetthet av elg
• Høyt mattilbud
Region «Valdres»
(kommunene Sør-
Aurdal, Nord-Aurdal og Vestre Slidre)
www.fnat.no
www.fnat.no
Kommunene Audnedal og Songdalen i Vest-Agder
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4
1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015
Sett per dag
Audnedal Songdalen
1 1,05 1,1 1,15 1,2 1,25 1,3 1,35 1,4 1,45 1,5
1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015
Tvillingrate
Audnedal Songdalen
www.fnat.no
www.facebook.com/faunnaturforvaltning
Takk for oppmerksomheten
Spørsmål?
