HØRINGSFORSLAG
Opprettelse av Rystraumen marine verneområde
2
Innhold
1. Bakgrunn og saksgang ... 3
2. Areal, geografisk plassering og avgrensing ... 5
3. Eksisterende vern ... 5
4. Verneverdier og verneformål ... 6
5. Andre interesser og virkninger av vernet ... 8
6. Generelt om virkninger av vernet ... 14
7. Oppbygging av verneforskriften ... 15
8. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II ... 16
9. Økonomiske og administrative konsekvenser ... 19
10. Erstatning ... 19
11. Forslag til verneforskrift ... 20
Vedlegg 1 Kartutsnitt småbåthavn Vikran, Holmen ... 23
Forside
Undervannsbilder. Foto: Bjørn Gulliksen.
Fra Hellastua mot Ryøya. Foto: Jørn Karlsen.
3
1. Bakgrunn og saksgang
Forslag om marint vern av Rystraumen er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Forslaget sendes nå på høring, med sikte på å opprette et marint verneområde i Rystraumen etter naturmangfoldloven § 39.
Rystraumen er ett av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådinger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klima- og
miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og
fiskeridepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i 2001.
Utvalget ga sin endelige tilråding i 2004. Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur langs kysten og skjærgården. Ved utvelgelsen ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt.
Det ble også lagt vekt på at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking. På landsbasis er formålet med planen å ta vare på marine naturverdier og marine økosystem. Områdene skal dekke variasjonsbredden i norsk marin natur.
Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier (poller, strømrike lokaliteter, spesielle
grunntvannsområder, fjorder, åpne kystområder og transekter fra kyst til hav og sokkelområder).
Rystraumen tilhører kategori 2 – Strømrike lokaliteter.
Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på en bred innspillsrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble blant annet mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra Rådgivende utvalg. Det ble også holdt informasjonsmøte lokalt i forbindelse med oppstartsmeldingen. I brev fra Miljødirektoratet av 23. april 2015 fikk Fylkesmannen i oppdrag å videreføre arbeidet med å utarbeide verneforslag for Rystraumen. Under utarbeidelsen av verneforslaget har Fylkesmannen gjennomført møter med kommunen, fylkeskommunen, ett grunneierlag og tidevannskraft-konsesjonærene, gjennomført åpent folkemøte, opprettet en bredt sammensatt lokal referansegruppa som har gitt innspill underveis, hatt kontakt med fagmiljøer, herunder Fiskeridirektoratet, om kunnskapsgrunnlaget for området og etablert en nettside om arbeidet. Videre har Fylkesmennene i Nordland, Finnmark og Troms gjennomført tre møter med Felles arbeidsutvalg for Nord-Norge i 2015, det siste 26. – 27.
november før oversendelsen av verneforslaget til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet. Etter den faglige gjennomgangen i Miljødirektoratet har Fylkesmannen gjennomført møter med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune i november 2016.
Konsultasjonsordningen og felles arbeidsutvalg
Som urfolk har samene, i henhold til ILO-konvensjon nr. 169, rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Den 31. januar 2007 ble det inngått avtale mellom Sametinget og
daværende Miljøverndepartement om retningslinjer for verneplanarbeid etter tidligere
naturvernloven, nå naturmangfoldloven, i samiske områder. I tråd med disse retningslinjene var det 20. juni og 18. september 2008 konsultasjon mellom Sametinget og Miljøverndepartementet. På møtet ble melding om oppstart av arbeidet og opprettelse av et felles arbeidsutvalg for Nordland, Troms og Finnmark drøftet. Den 13. august 2009 var det konsultasjon mellom Sametinget og daværende Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet. Det ble på dette møtet enighet
4
om mandat og sammensetning av et felles arbeidsutvalg for Nord-Norge. Sammensetningen av arbeidsutvalget er som følger:
- 1 representant fra fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark - 1 representant fra Fiskeridirektoratet sitt regionkontor
- 2 representanter fra Bivdi, Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon - 1 representant fra Norges Fiskarlag
- 1 representant fra Norges Kystfiskarlag - 1 representant fra Fjordfiskernes forening
- 1 representant fra Sjømat Norge, tidligere Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening - 1 representant fra KS, Kommunesektorens organisasjon
- 1 representant fra SABIMA, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold
Representanten fra fylkesmennene leder arbeidsutvalget. Fylkesmennene er sekretariat for arbeidsutvalget.
Arbeidsutvalget sitt mandat er blant annet å bistå fylkesmennene i verneplanarbeidet for Nasjonal marin verneplan i Nordland, Troms og Finnmark. Om et flertall i arbeidsutvalget eller et flertall av de samiske representantene i arbeidsutvalget og fylkesmennene ikke kommer frem til et felles forslag skal de ulike forslagene legges frem for høring og følge saken videre.
5
2. Areal, geografisk plassering og avgrensing
Forslag til marint verneområde Rystraumen omfatter ca. 18,4 km2. Rystraumen er et strømrikt sund mellom Kvaløya i nord og Malangshalvøya i sør. Rystraumen ligger i leden like sør for Tromsø og danner forbindelsen mellom Malangen og Balsfjorden.Området ligger i Tromsø kommune, i Troms fylke. Strandsonen i Rystraumen er en del av verneformålet, og det foreslås derfor at grensen trekkes opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo). Dette
medfører at noe privat grunn blir berørt. Rundt moloanlegg er grensa trukket på utsiden av disse slik at ingen del av de installasjonene inngår i verneområdet (se nærmere beskrivelse i kap. 5 og
kartutsnitt).
Privat eiendomsrett: Hovedregelen er at eiere av grunn ned til strandlinjen har eiendomsrett ut i sjøen til marbakken eller, hvis marbakke ikke kan påvises, til to meters dybde ved middels lav vannstand.
3. Eksisterende vern
Det ligger ingen eksisterende verneområder innenfor det foreslått marine verneområdet.
Våtmarksreservatene Grindøysundet og Kobbevågen ligger hhv. nord og sør for østre del av
Rystraumen, og omfatter et samlet sjøareal på ca. 13 km2. Kobbevågen har status som internasjonalt viktig våtmarksområde (inngår i Ramsarområdet Balsfjord våtmarksystem). Straumselva (nedbørfelt på 44 km2) er vernet gjennom verneplan for vassdrag og ligger nordvest for det foreslåtte marine verneområdet.
6
4. Verneverdier og verneformål
På landsbasis er formålet med marin verneplan å beskytte et representativt utvalg av marine områder og sikre mangfoldet av arter og naturtyper. Områdene skal således dekke
variasjonsbredden i norsk marin natur.
Strømrike lokaliteter er spesielt produktive. Strømmen transporterer mye plankton og døde organiske partikler gjennom områdene. Fastvoksende dyr som filtrerer eller fanger plankton kan danne svært tette forekomster pga. den rike tilgangen på mat. Sterke tidevannsstrømmer er en egen naturtype. Avhengig av topografi og bunnforholdene er det i trange sund med sterk strøm ofte skapt grunnlag for en særpreget sammensetning av plante- og dyrelivet. Områder med sterke
tidevannsstrømmer karakteriseres ofte av redusert artsantall, men altså økt individtetthet for organismene som er best tilpasset strømmen. Typisk er det også at disse områdene er isfrie om vinteren og dermed gunstig som overvintringsområder for enkelte fuglearter. I sterke strømmer vil det finnes arter som vanligvis er assosiert med større dyp. Sterk vannstrøm kan redusere effekt av predatorer, for eksempel kråkebollebeiting på tare.
Rystraumen er oseanografisk interessant, blant annet når det gjelder havstrømmer. Verneverdiene i området er særlig knyttet til den geologiske strukturen og det rike dyrelivet. Rystraumen er relativt grunt, og er preget av sterke tidevannsstrømmer. Dette er en av de mest markerte strømrike
lokalitetene i landet. Hastigheten på strømmen kan komme opp i vel 11 km/t (vel 6 knop).Strømmen bidrar til et svært nærings- og oksygenrikt miljø. Sundet forbinder Straumsfjorden i vest med
Balsfjorden i øst. Sundet er om lag 1600 meter på det smaleste, men hvor Ryøya (om lag 900 meter i bredde her) deler sundet i Storstraumen i nord og Litlestraumen i sør. Vanntransporten inn og ut av sundet begrenses også av et relativt bredt terskelområde. Kyststrømmen føres via Malangen inn i Straumsfjorden vest for Rystraumen og Ryøya. Her møter den terskelområdet på mellom 15 og 50 meter. I Storstraumen som har dybder på 30-40 meter, har strømmen erodert ei smal renne midt i strømmen i det smaleste området med dybder mellom 60 og 80 meter. Litlestraumen er betydelig grunnere med maksimal dyp mellom 30 og 40 meter. Etter at strømmen har passert Rystraumen og Ryøya, møter den i øst et område med dybder på 20-40 meter. Omlag 90 % av vannutvekslingen Balsfjorden har med kyststrømmen, skjer gjennom Rystraumen.
Det er tette tareforekomster i området, bl. a. stortare (dominerende) og butare. Rystraumen er et av få områder i indre kyst av Troms som har tareskog. Tareskog står for en betydelig produksjon av organisk materiale. Tareskogen har en grunnleggende betydning for de tilknytta plante- og
dyresamfunnene; det er yngle- og oppvekstområde, gjemmested og beiteplass for fisk. Bløtdyrene og krepsdyrene i tareskogen er viktige som næringsdyr for fisk og krabbe. Noen fuglearter benytter også tareskogen som matfat. Mangfoldet i tareskogen er svært stort, mange fastsittende alger og dyr vokser på stilkene og festeorganene mens frittlevende dyr finnes på stilkene, festeorganene og i algene som vokser på tarestilkene
Bunndyrene domineres av filtrerende organismer og her finnes store mengder svamper, nesledyr, bløtdyr, mosdyr og sjøpunger. Disse forekommer både i selve Rystraumen (Storstraumen) og i Litlestraumen. Bunnen i selve Rystraumen har en blanding av hardbunn (stein og fjell) og skjellsand.
7
Området har også betydning for sjøfugl, bl.a. myteområde for ærfugl.
Det er en sammenheng mellom bunnforhold og de samfunn av planter og dyr som forekommer. Det vil derfor være en sammenheng mellom mangfoldet av biotoper og habitater (levesteder) som er inkludert i et område og det artsmangfoldet man vil finne. Ved at også sjøområder noe øst og vest for den sterkeste tidevannsstrømmen er med, økes variasjonen i dybde-, lys- og strømfold. Dette er leveområder for arter som ikke er tilpasset et liv i sterk strøm og/eller annen dybde. Dette vil medføre et større artsmangfold enn om bare området med den sterkeste strømmen inngår. Til sammen utgjør det foreslåtte verneområdet et helhetlig strømpåvirket økosystem med stor variasjonsbredde.
Rådgivende utvalg for marin verneplan har anbefalt at Rystraumen inngår som supplerende område for forskning og undervisning. Rystraumen kan tjene som et referanseområde for denne naturtypen i landsdelen. Området ligger nær sentrale institusjoner som Universitetet i Tromsø,
Havforskningsinstituttet og Framsenteret med sine forskningsmiljøer
8
5. Andre interesser og virkninger av vernet
Fiskeri
Området er relativt marginalt for yrkesfiske, men det drives småskala fiske med passive redskaper av et begrenset antall hjemmefiskere i området. Det er registrert fiskefelt etter hyse litt nordøst for foreslått verneområde (figur 1). Det er ikke registrerte rekefelt i området. Området ligger innenfor fjordlinjene.
Figur 1. Kart med kystnære fiskeridata (Kilde: Fiskeridirektoratets kartbase).
Det er bløtkoraller og svamper i området. Vi har ikke fullgod oversikt over forekomster av disse i området pr i dag, men dette kan bli påvist bedre senere ved kartlegging/registrering. Dette er saktevoksende organismer med lav toleranse overfor fysiske inngrep og bl.a. fiske med aktive bunnredskaper. Sjøbunnen inngår i verneformålet, og alle korall- og svampforekomster er derfor inkludert selv om de ikke er kartlagt. Forslaget til verneforskrift innebærer at fiske kan fortsette i tråd med havressurslova. I § 4 bokstav n er det foreslått en bestemmelse om at Miljødirektoratet kan av hensyn til korall- og svampforekomster ved forskrift regulere eller forby virksomhet i det marine verneområdet, for eksempel ift fiske/redskapstyper i deler av området. I forkant av fastsettelse av en eventuell slik forskrift vil det i så fall være en egen prosess med formell høring av berørte interesser.
Se ytterligere omtale av dette i underkapitlet om båt-/skipstrafikk og farleder.
Det foregår ikke skraping etter skjell langs havbunnen i området i dag. Skjellskraping vil ikke være tillatt, jfr. § 3 og § 4 bokstav e i forslaget til verneforskrift. Dette er ikke til hinder for plukking av skjell i samsvar med annet lovverk, og dette er presisert i § 4 bokstav g av opplysningshensyn.
Levendelagring av fisk reguleres av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen kapittel XVIII. Fisk kan holdes i mellomlagringsmerder inntil 12 uker før den må slaktes eller overføres til akvakulturanlegg, jamfør forskrift om utøvelse om fisket i sjøen § 95 bokstav f. Etablering av installasjoner for
levendelagring av fisk omfattes av forbud mot etablering av ulike typer anlegg eller varige og midlertidige innretninger i § 3 bokstav c i vernebestemmelsene.
9 Tang- og tarehøsting
Det er ikke åpnet for høsting av tang eller tare i området i medhold av havressurslovgivningen, og i.h.t den foreslåtte verneforskriftens § 3 bokstav a og § 4 bokstav e er det ikke tillatt. Tradisjonell, manuell sanking av tang og tare i fjæresonen til eget (privat) bruk og i undervisningsøyemed er tillatt, jfr. § 4 bokstav f.
Akvakultur og havbeite m.m.
Med «havbruk» forstås her fiskeoppdrett og skjelldyrking/-oppdrett. Det er ingen slik virksomhet i området, og det er ikke avsatt områder til akvakultur i dette området i kystsoneplanen. Eventuelle framtidige søknader om akvakulturvirksomhet (herunder fangstbasert akvakultur) må vurderes etter verneforskriftens § 6, jfr. § 48 i naturmangfoldloven. Det samme vil gjelde havbeite (omfattes av § 3 bokstav b i vernebestemmelsene om forbud mot utsetting av organismer) og nye potensielle næringer som dyrking av marine alger (dyrking av alger omfattes av forbud i § 3 bokstav a).
«Fangstbasert akvakultur» innebærer levendelagring av villfanget fisk i sjø over 12 uker med fôring før den slaktes, jfr. forskrift om fangstbasert akvakultur. Med «havbeite» forstås en form for akvakultur der havbeitedyrene lever fritt i sjøen, men der den som har en havbeitetillatelse har en eksklusiv rett, innenfor et geografisk avgrenset område, til å sette ut dyr og til å høste den bestemte arten.
I det marine verneområdet vil det være forbud mot utslipp av «konsentrerte forurensningstilførsler», jfr. § 3 bokstav c. Brønnbåter vil ikke kunne tømme behandlingsvann som inneholder
bekjempningsmidler fra lakselusbehandling, som hydrogenperoksid, innenfor verneområdet. Slik tømming må da henvises til andre områder.
Forsvaret
Forsvaret har ingen skyte- og øvingsfelt i det foreslåtte verneområdet.
Reiseliv og friluftsliv
Området er viktig for friluftsliv og reiseliv, bl.a. er det attraktivt fritids-/sportsfiske i Rystraumen. Ved Straumhella, også kalt Hella er det restaurant og kafé og fint område for fiske og camping. På 1950- tallet kjøpte Tromsø Arbeiderforening opp arealer ved Straumhella, og senere ble flere
rivningstruede bygninger fra ”Gamle Tromsø” flyttet til stedet slik at de kunne bli tatt vare på for kommende generasjoner. Husene er plassert i ei gate med navnet ”Tromsøgata”. Straumhella eies i dag av Tromsø kommune og er et statlig sikret friluftsområde (sikret i desember 2015). Dykking foregår pga. det rike livet i straumen og på vraket av dampskipet "MS Flint". En reiselivsbedrift, på Larseng, har direkte tilknytning til området.
Normal friluftsaktivitet i området vil ikke være i strid med verneformålet og det legges ikke opp til restriksjoner på slik aktivitet. I § 5 bokstav d er det foreslått en bestemmelse for å kunne gi tillatelse til tilretteleggingstiltak for friluftsliv.
Båt-, skipstrafikk og farleder
Hovedfarleden fra sør (Harstad/Gisundet og via Hekkingen) nordover til Tromsø (der det foregår større havnevirksomhet), og videre nordover (leden innaskjærs) til Finnmark går gjennom
Rystraumen. Vernet vil ikke gi noen restriksjoner på skipsfart. Drift og vedlikehold av eksisterende
10
sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner er unntatt fra vernebestemmelsene, jfr. § 4 bokstav j i forslaget. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nødvendige
navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs etter søknad, jfr. § 5 bokstav a i forslaget til verneforskrift.
Ferdsel i sjø reguleres av sjøveisreglene, som er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt. Forslaget til verneforskrift kommer ikke i konflikt med disse reglene; ferdsel med båt eller andre fartøyer er tillatt, jfr. § 4 bokstav c. Forbudet mot oppankring i § 3 bokstav c inkluderer også
oppankring av installasjoner. Oppankring av båt og andre fartøyer er i § 4 bokstav c unntatt fra dette forbudet, m.a.o. tillatt. I § 4 bokstav n er det foreslått en bestemmelse om at Miljødirektoratet kan av hensyn til korall- og svampforekomster ved forskrift regulere eller forby virksomhet i det marine verneområdet. Dette kan i så fall omfatte f. eks. forbud mot oppankring i spesielle områder. Det legges til grunn at det ikke vil settes begrensninger på ankring der ankringsplasser er avmerket på sjøkart. I forkant av fastsettelse av en eventuell slik forskrift vil det i så fall være en egen prosess med formell høring av berørte interesser.
Etablering av mindre fortøyningsfester for småbåt, herunder fastfortøyning og dragfortøyning vil være direkte tillatt så fremt fortøyningsmiddelet er i et materiale som ikke forurenser (som stein), jfr.
§ 4 bokstav d. Med «småbåt» menes båt med lengde opp til 15 meter. Ønske om etablering av fortøyningsfester som ikke faller inn under § 4 bokstav d, må behandles etter § 5 bokstav f.
I 2010 ble to grunner på ca. 7 og 9 m dyp rett nordvest for Ryøya sprengt og mudret ned til ca. 11 meters dybde. Det var Kystverket som utarbeidet disse planene av hensyn til sjøsikkerhet i hovedfarleden for å ha tilstrekkelig sikkerhetsareal i manøvreringssonen gjennom Rystraumen.
Fylkesmannen avga høringsuttalelse til de framlagte planene, og ga tillatelse til mudring etter forurensningsforskriften.
Ballastvannforskriften regulerer utslipp av ballastvann. Forskriften er i utgangspunktet streng samtidig som den har mange unntak. I utkastet til verneforskrift er utslipp av ballastvann foreslått å være forbudt. Unntaket for forbudet mot å tømme ballastvann i det marine verneområdet vil være når det er fare for havari og man kan påberope seg nødrett etter Straffelovens kap. 3 § 17. Det er vanskelig å forutsi hvor fremmede arter, som slipper ut med ballastvannet, vil etablere seg. Det er mulig innførsel av fremmede arter fra andre biogeografiske regioner som er trusselen.
Det er ikke foreslått forbud i verneforskriften mot bruk vannscooter av hensyn til formålet med vernet. Dette reguleres av forskrift om bruk av vannscooter og lignende, fastsatt av
Miljøverndepartementet 21. juni 2013 med hjemmel i småbåtloven § 40. Etter § 4 bokstav b og c i den forskriften, er det ikke tillatt å kjøre vannscooter og lignende motordrevne fartøy i verneområder og i et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder. Unntak fra dette forbudet fremgår av
§ 7. En konsekvens av vernet vil derfor være forbud mot bruk av vannscooter etter vannscooterforskriftens bestemmelser.
Vei/tunnel
Det er anlagt vei i tunnel under det foreslåtte området. Dette anlegget ble ferdigstilt i 2011.
11 Forskning
Rystraumen har stor forskningsmessig interesse og kan tjene som et referanseområde for denne naturtypen i landsdelen. Nærheten til Universitetet i Tromsø er av betydning i denne
sammenheng. Ryøya som ligger midt i området er mye brukt av universitetet. Her ligger
Ryøya feltstasjon, og det er pr i dag to moskuser på øya knyttet til denne. Verneområdets muligheter som referanseområde for forskning og overvåking er en del av verneformålet.
Sjøkabler og ledninger
Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og ledninger er tillatt i verneområdet, jfr. § 4 bokstav k.
Oppgradering og fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt er også tillatt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til
verneformålet, jfr. § 4 bokstav l. Oppgradering og fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under § 4 må vurderes etter § 5 bokstav c. Legging av nye sjøkabler og rørledninger kan
forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til etter søknad, jfr. § 5 bokstav b i foreslått verneforskrift.
Sjøkabler og rørledninger skal så langt som mulig legges samlet i korridorer. Forvaltningsplanen vil kunne gi føringer for hvilke områder på bunnen som skal unngås.
Vi ønsker at det i høringsprosessen og videre vurderes nærmere om bestemmelsen i § 5 bokstav b også kan omfatte legging av rør for å utnytte sjøvarme, for eksempel til vannbåren oppvarming av boliger. Dette er en god energiutnyttelse i.f.t. klimagassutslipp, men medfører
graving/inngrep/temperaturpåvirkning.
Andre inngrep
Det er noen inngrep i det foreslåtte verneområdet; det er noen bryggeanlegg, et kaianlegg på Vikran og installasjoner som sjømerker o.a. nevnt i dette kapitlet. Det er også et anlegg i området der det drives videreforedling av fisk på land, men som ikke har aktivitet i sjø nå. Grensen er trukket utenom småbåthavna på Vikran (eget kartutsnitt er vedlagt). Der det er moloer er grensa trukket rundt på utsiden av disse slik at de ikke inngår i området. På anlegget for Larseng kystferie er dette gjort slik at arealet innenfor de to moloene ikke inngår i verneområdet.
Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger er tillatt, jfr. § 4. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, jfr. verneformålet i § 1. Etter § 4 bokstav b er det tillatt med rydding av eksisterende og nye båtstø/båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støping. Med «båtstø» menes en «vei» opp fra sjøen, en del av en strand som er ryddet for store stein og jevnet ut slik at den er praktisk egnet til å dra båter på (båtutsett). På tvers i støa ligger ofte trestammer, lunner, som båten kan gli på. Etter § 5 bokstav e kan det gis tillatelse til rydding av eksisterende og nye båtstø/båtutsett som krever bruk av gravemaskin.
I § 5 bokstav f er det en bestemmelse om at det kan gis tillatelse til tekniske tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene nevneverdig, herunder flytebrygger og fortøyninger. Dersom det er konkrete tiltak det ønskes hjemmel til, er det ønskelig med høringsinnspill om dette slik at kan tas stilling til om det bør fastsettes en spesifisert
dispensasjonshjemmel for tiltaket.
12
Etter § 5 bokstav g kan det gis tillatelse til vedlikeholdsmudring. Det siktes da til mindre, avgrensa områder som ved brygger.
Plansituasjonen Kommuneplan - land
I kommuneplanen for 2015-2026 er Ryøya avsatt til LNRF-areal. De sjønære landarealene nord og sør for Rystraumen er avsatt til LNRF-areal. Fylkesmannen opphevet i desember 2015 Tromsø
kommunestyres vedtak av kommuneplanens arealdel 2015-2026 etter lovlighetsklage. Planen er returnert til kommunen for fornyet behandling. I kommuneplanens arealdel for 2011-2022 er de samme ovennevnte sjønære landarealene også avsatt til LNFR-areal (gjeldende). Det foreligger tre eldre reguleringsplaner som berører arealer mellom vei og sjø/delvis ut i sjø i Vikran-Bentsjorda- området; én for fellesarealer og naust (har noe areal som overlapper med verneforslaget, hvor det har skjedd utfylling), én for campingplass (har noe areal som overlapper med verneforslaget) og én for hytteområde (hytter, boliger, naust, friluftsliv- og landbruksområde, som er bygd ut).
Fylkesmannen har skrevet til Tromsø kommune om den førstnevnte utfyllingen, fordi kommunen ikke skulle ha gitt tillatelse til tiltaket, jfr. naturmangfoldloven § 44. I høringsforslaget er grensa trukket inntil/rundt hele den nåværende utfyllingen, for å verne mest mulig gjenværende arealer der, med sitt dyre- og planteliv og geologiske strukturerer, mot inngrep.
Kystsoneplan
Kommunen vedtok 30.09.2015 kystsoneplan for sjøarealene. Det aktuelle området i sjø er i kystsoneplanen avsatt til «Bruk og vern av sjø» og «Ferdsel». Planområdet for marint vern er avmerket som hensynssone.
Tidevannskraftverk
Det foreligger to konsesjoner til tidevannskraftverk i forslaget til Rystraumen marine verneområde.
Ingen av sakene er behandlet etter Havne- og farvannsloven av Kystverket.
Flumill AS
NVE ga 27.03.2012 Flumill AS konsesjon for bygging og drift av Rystraumen tidevannskraftverk med tilhørende infrastruktur. Fylkesmannen skrev i høringen av dette at eventuell konsesjonsbehandling ikke burde starte opp før verneforskrift for området er vedtatt og det er utarbeidet forvaltningsplan for området som avklarer bruk og vern. Ett av vilkårene i NVEs konsesjon er at konsesjonær skal utarbeide en detaljplan for nettilknytning av produksjonsanleggene og landanlegget, med tekniske løsninger o.a. Detaljplanen skal også inneholde beskrive miljøvirkninger av tiltaket og skal bl.a.
forelegges Fylkesmannen, før den oversendes til NVE for godkjenning.
Kinetic Energy AS
NVE ga 23.11.2004 konsesjon til Norrønt AS for å bygge og drive et tidevannskraftverk i Rystraumen.
Fylkesmannen ba i høringen av dette om at dette ble avklart med daværende Direktoratet for naturforvaltning (nåværende Miljødirektoratet) og Miljøverndepartementet (nåværende Klima- og miljødepartementet), da det ligger innenfor det planlagte marine verneområdet Rystraumen.
Anleggskonsesjonene ble av NVE overført fra Norrønt AS til Kinetic Energy AS 24.01.2008. Kinetic Energy AS fikk samtidig forlenget idriftsettelsesdatoen med to år til 31.12.2010. NVE har to ganger etter dette gitt ny frist for idriftsettelse av tidevannskraftverket - den siste fram til 31.12.2018.
13 Hydral Tidal Energy Technology AS
Hydral Tidal Energy Technology AS søkte i 2010 om å teste ut flytende pilotpark bestående av 6 tidevannskraftanlegg i Rystraumen. Søknaden er ikke konsesjonsbehandlet av NVE pr i dag.
Saker om tidevannskraftverk og forholdet til marin verneplan
Fylkesmannen viser til at det i høringen av de to konsesjonene er opplyst om at sakene ligger innenfor område i marin verneplan, retningslinjer for behandling av saker som kan berøre slike områder og naturmangfoldlovens § 44. De sentrale verneverdiene og formålet i området er knyttet til det fastsittende dyrelivet og den geologiske strukturen i Rystraumen. Området er i utgangspunktet vernet mot ethvert tiltak som f.eks. etablering av ulike typer anlegg, og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, jfr. verneforskriften § 3. Vi finner ikke grunnlag for å åpne for etablering av
tidevannskraftverk gjennom en egen spesifisert dispensasjonsbestemmelse i forskriften. Dersom tiltak med tidevannskraftverk ønskes realisert må evt. konkret(e) søknad(er) om dette i.f.t.
verneområdet følgelig behandles etter Naturmangfoldloven § 48, jfr. § 6 i verneforskriften, da §§ 4 og 5 i foreslått verneforskrift ikke åpner for dette.
Kulturminner
Området inngår i et av de prioriterte marinarkeologiske områdene PRIMAT 5052. Vraket av «MS Flint» ligger ved Ryøya. «MS Flint» var en lastebåt som forliste 1. september 1928 i Rystraumen sør for Tromsø, og er et automatisk freda kulturminne. Det kan ikke utelukkes at det er andre viktige kulturminner knyttet til det foreslåtte marine verneområdet. Det er mange registrerte kulturminner på land nær sjøarealene i området.
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner, jfr. § 5 bokstav i. Det er viktig at det blir et tett samarbeid mellom
kulturminnemyndighetene og naturforvaltningsmyndighetene i forvaltningen og behandlingen av eventuelle enkeltsaker knyttet til kulturminner innenfor verneområdene. Inngrep, istandsetting og skjøtsel knyttet til kulturminner som er fredet i medhold av kulturminneloven, kan bare skje etter særskilt tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Tiltak knyttet til forvaltning av kulturminner må avklares med forvaltningsmyndigheten for verneområdene slik at det ikke oppstår konflikt med verneformålet
Fremmede arter
Introduksjoner av fremme arter er en av de største truslene mot marine miljøer, og problemet er økende. Planting av vegetasjon og utsetting av organismer i verneområdet er forbudt, jfr. § 3. I § 5 bokstav h er det foreslått en bestemmelse om at det kan gis tillatelse til «Uttak av fremmede, introduserte arter». Se også omtale av ballastvann.
14
6. Generelt om virkninger av vernet
Ved etablering av nye verneområder er det vanlig at pågående lovlige aktiviteter innenfor grensen kan videreføres også etter vernet. Vernet har til hensikt å bevare området mot store inngrep, som for eksempel tiltak som innebærer utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. For slike aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse i forhold til eksisterende lovverk som for eksempel plan- og bygningsloven og forurensningsloven.
Det legges til grunn i forskriften at det ikke legges restriksjoner på aktivitet og tiltak som ikke er i strid med formålet med vernet i området. Når det skal vurderes om aktivitet eller tiltak kan skade eller forringe verneverdiene, må naturmiljøet som helhet vurderes. Dette fordi tiltak som ikke direkte berører verneverdiene, kan skade verneverdien indirekte og dermed være i strid med verneformålet.
Restriksjonene omfatter både sjøbunnen, vannsøylen og overflaten (jfr. § 2), mens verneverdiene er knyttet til sjøbunnen (§ 1). For eksempel kan det settes begrensninger på virksomhet i vannsøylen hvis f eks. forurensning fra virksomhet der kan påvirke verneverdier på sjøbunnen.
Gjennom søknadsbehandling vil verneområdeforvaltningen sikre at miljøhensyn blir tatt hensyn til i vurderingen av om tillatelser skal gis. Det kan også settes vilkår som skal sikre hensynet til
miljøverdier dersom tillatelser gis. Eksempel på dette kan være kanalisering av kabler og vannledninger til traséer utenom viktige naturforekomster.
Vernebestemmelsene vil gjelde parallelt med annet lovverk, og en søknad vil ofte måtte behandles etter flere lovverk. Dersom det er motstrid mellom flere regelverk vil det strengeste lovverket gå foran annet lovverk. Søknader behandles derfor som hovedregel først etter verneforskriften
Vernebestemmelsene regulerer bare tiltak innenfor grensene for det enkelte området, ikke tiltak utenfor, selv om de påvirker verneverdiene. I slike tilfeller gjelder naturmangfoldloven § 49 om utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Her fastsettes det at dersom virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, så skal hensynet til verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten i § 6.
Naturmangfoldloven § 49 retter seg ikke mot forvaltningsmyndigheten for verneområdet, men den myndighet som forvalter det regelverket det søkes om tillatelse etter. I Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) om naturmangfoldloven nevnes forurensing, endring av vannstand og drenering som eksempel på tiltak som kan ha negativ virkning på verneverdiene.
Virkninger av vernet er også beskrevet i gjennomgangen av brukerinteresser i kapittel 5.
15
7. Oppbygging av verneforskriften
§ 1: Beskriver formålet med vernet.
§ 2: Gir opplysninger om eiendomsforhold, områdets størrelse og avgrensning, samt kart.
§ 3: Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som for eksempel etablering av ulike typer anlegg, utfylling og byggevirksomhet.
§ 4: Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs. tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter blant annet fiske, jakt, vedlikehold av anlegg og innretninger, ferdsel med båt eller andre fartøyer, drift av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler når det ikke forutsettes vesentlige fysiske endringer som ikke er i samsvar med verneformålet.
§ 5: Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter innretninger for
navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller under § 4, og tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inklusive vannutskifting og strømforhold nevneverdig.
§ 6: Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene inngår i naturmangfoldloven § 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn.
Lenke til omtale av bl. a. § 48 i Veileder M106-2014 fra Miljødirektoratet- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter.
§ 7: Omhandler iverksetting av tiltak i regi av forvaltningsmyndigheten for å opprettholde eller oppnå ønsket naturtilstand som er formålet med vernet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i
naturmangfoldloven § 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn.
§ 8: Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet.
§ 9: Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsmyndighet.
§ 10: Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området.
§ 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften.
16
8. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II
Det følger av naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene for naturtyper i §§ 4 og 5 skal også trekkes inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelsene skal således inngå som en integrert del av skjønnsutøvingen ved etablering av områdevern etter
naturmangfoldloven kapittel V, og det skal framgå av beslutningen hvordan prinsippene er vektlagt og vurdert. Prinsippene skal også inngå som en integrert del av beslutningen knyttet til tiltak og bruk i det etablerte verneområdet. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av
naturmangfoldet på sikt avveies.
Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert kunnskap, herunder samisk kunnskap dersom dette foreligger.
Det foreligger en god del kunnskap om de store kvalitetene knyttet til naturverdiene i det foreslåtte verneområdet. Rystraumen inngår blant områdene som Rådgivende utvalg for marin verneplan har anbefalt tatt med i første fase av marin verneplan. Utvelgelse av områder ble gjort på bakgrunn av bl.a. en analyse av utbredelsen til de best kjente bunnlevende marine arter (2335 av et utvalg på 4218), og inndeling av kysten i tre biogeografiske regioner. Potensielle områder ble delt inn i seks kategorier. Utvalget vektla at det skulle velges ut områder fra hver av de seks kategoriene innen hver av de tre biogeografiske regionene. Utvalget pekte på at det vil ta mange år før en har god oversikt over det biologiske mangfoldet i våre marine områder, og la til grunn at det er kjent at det er en sammenheng mellom forekomst av planter og dyr og bunnforholdene generelt. Ulike organismer finnes på mudderbunn, sandbunn, stein- og grusbunn og fjellbunn. Andre fysiske miljøforhold, som lys, dyp, saltholdighet og havstrømmer, spiller også avgjørende roller for forekomst og utbredelse av arter. Bunntopografi og bunnforhold er i store trekk kjente i norske kyst- og havområder selv om detaljert kartlegging i mange tilfeller ikke er gjennomført. Ved å vektlegge informasjon om geologi og geomorfologi kan en generelt forvente at det indirekte tas hensyn til arter og artsmangfold, selv om dette ikke er spesielt kartlagt. Ved gjennomgangen og prioriteringen av områdene innen hver kategori, ble det gjort kryssreferanser til lignende lokaliteter innen andre kategorier for å ha en best mulig samlet oversikt. Utvalget foreslo på dette grunnlaget at 36 områder tas med i første fase av arbeidet med marin verneplan, som har hovedfokus på Norges kystområder og territorialfarvann.
Disse områdene ble av rådgivende utvalg vurdert å være rimelig godt dekket opp med hensyn på representativitet gjennom de 36 områdene. Utvalget pekte likevel på suppleringsbehov i form av både konkrete geografiske områder og kategorier av områder fra ulike deler av landet.
Kunnskap om naturforholdene i området er sammenstilt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan fra 2003 og 2004. Overvåkningsrappporten DN-utredning 3-1995 var sentral i dette.
Det foreligger generell kunnskap om naturtypen sterke tidevannsstrømmer, og konkret kunnskap om organismegrupper vi finner i området bl.a. gjennom bilder fra dykking. Strømningsforholdene er kjent og området er benyttet av Universitet i undervisningssammenheng. Omtalen av naturverdier er
17
basert på en gjennomgang av databasene www.naturbase.no, www.artsobservasjoner.no, NGU sin kartbase (med geologisk arv, marine landskap og maringeologi), www.tromsatlas.no,
fiskeridirektoratet sin kartbase, og SEAPOP, samt publikasjoner/rapporter. Det er gjort undersøkelser i.f.t. bunnforhold i deler av området (Akvaplan-NIVA 2009 og 2010) og av fugl i området. Det
foreligger vitenskapelige artikler om forekomster av arter på vraket Flint (bl.a. Haanæs & Gulliksen 2011). Egenskaper ved marine naturtyper er hentet fra miljødirekoratet sine nettsider. Øvrige publikasjoner er bl. a. kartleggingsrapport fra 2011 fra NIVA/NGU og NIVAs startpakker for kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms, APN-rapport Preliminary investigations,
Rystraumen, Tromsø kommune (2013, APN-rapport 4822-01 Forundersøkelse i Rystraumen, utvidelse av seilingsled (2009), Flo og fjære langs kysten av Norge og Svalbard (Fareia forlag 2009),
Temperatures of north Norwegian fjords and coastal waters (Eilertsen og Skarðhamar 2006).
Kunnskap om trusler og påvirkning på marine naturverdier er hentet fra bl.a.
havforskningsinstituttet, www.artsdatabanken.no, www.seapop.no, www.niva.no, www.nina.no, og DN-rapport 2008-4 om koraller og svamper.
Verneforskriftene åpner for at pågående aktiviteter i all hovedsak kan videreføres. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på artene og
naturtypene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene.
For enkelte aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse.
Det legges opp til utarbeidelse av forvaltningsplaner med definerte bevaringsmål, som grunnlag for å overvåke tilstanden i områdene. Vernet vil sannsynligvis føre til en positiv utvikling både på arts-, naturtype- og økosystemnivå. jfr. naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
Naturmangfoldloven § 10 setter krav om at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Pr. i dag vurderes området i liten grad å være utsatt for inngrep og aktiviteter som belaster økosystemet. Når det gjelder fremtidig
belastning, setter verneforskriften forbud mot tiltak og aktiviteter som vurderes å kunne ha negativ effekt på naturmangfoldet i området. Virksomheter som kan tillates blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften, og regulering av den enkelte virksomhet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdet. Gjennom den overvåking som det legges opp til, vil tilstandsutviklingen kunne følges. Dette kan gi grunnlag for å vurdere samlet belastning ved behandling av dispensasjonssøknader. Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt.
Naturmangfoldet i området bør kartlegges nærmere som grunnlag for en best mulig forvaltning av området. Vi mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om verneverdiene til at det kan treffes vedtak om vern. Kravet i naturmangfoldloven § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på
eksisterende og tilgjengelig kunnskap er etter vår vurdering oppfylt. Vi mener det er sannsynlig at vernet vil ha en positiv effekt på naturmangfoldet. Verneforslaget medfører ikke miljøforringelse.
Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, vurderes derfor ikke som relevant i forhold til selve verneforslaget. I forbindelse med dispensasjoner etter § 5 fra vernebestemmelsene vil det imidlertid av hensyn til verneverdiene kunne være aktuelt sette vilkår som medfører kostnader for tiltakshaver. I forslaget til verneforskrift er det i § 4 gjort generelle unntak fra forskriftens forbudsbestemmelser. For enkelte av disse
18
unntakene er det satt vilkår for å hindre miljøforringelse, og dersom disse vil være fordyrende, dekkes dette av tiltakshaver. Som eksempel kan nevnes at det for unntaket for fortøyning av småbåt er foreslått at «Fortøyingsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser». Dersom dette vil være fordyrende, vil tiltakshaver måtte dekke dette selv.
Prinsippet i naturmangfoldloven § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er i verneprosessen vektlagt i forbindelse med forslag til generelle unntak og spesifiserte
dispensasjonsbestemmelser. Som eksempel kan nevnes § 4 i foreslått verneforskrift, hvor det er unntak for ”……rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin,
sprengningsarbeid eller støping”. I unntaket for fortøyning av småbåt, er det foreslått at
”Fortøyningsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser”.
Prinsippene i naturmangfoldloven vil også bli vurdert og vektlagt ved behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriften og i arbeidet med forvaltningsplan for området.
19
9. Økonomiske og administrative konsekvenser
Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområdene.
Kostnader i forbindelse med merkingen av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor forvaltningsmyndighetens ordinære budsjettposter.
Arbeidet med en forvaltningsplan for området vil bli igangsatt snarest mulig etter vernevedtak.
Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking og oppsetting av skilt, informasjonstiltak, utarbeiding av forvaltningsplan og etablering av oppsyn og skjøtsel vil dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.
Opplysningene som er kommet inn tilsier at gjennomføring av vern som foreslått i liten grad vil legge begrensninger på eksisterende og planlagt bruk. Når det gjelder konsekvenser for andre interesser, vises det for øvrig til omtalen i kapittel 5 og 6.
10. Erstatning
Bestemmelser om erstatning for økonomisk tap som følge av vedtak om opprettelse av et marint verneområde etter naturmangfoldloven, finnes i naturmangfoldloven §§ 50 og 51. I henhold til § 50 første ledd har en eier eller rettighetshaver i en eiendom som helt eller delvis blir vernet som marint verneområde, rett til erstatning for økonomisk tap når et vern medfører vanskeliggjøring av
igangværende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til
erstatning bare hvis tillatelsen er gitt før det er foretatt kunngjøring etter naturmangfoldloven § 42.
20
11. Forslag til verneforskrift
Forslag til forskrift om vern av Rystraumen marine verneområde i Tromsø kommune, Troms Fastsatt ved kongelig resolusjon ………. med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jfr. § 39 og § 62. Fremmet av Klima- og
miljødepartementet.
§ 1 (formål)
Formålet med Rystraumen marine verneområde er å ta vare på et område som inneholder sjelden og sårbar natur, representerer bestemte typer natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking.
Rystraumen er en sterk tidevannsstrøm. Området har et rikt dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. De spesielle strømforholdene er bestemt av de geologiske strukturene, og har stor betydning for plante- og dyrelivet i området. Til sammen utgjør verneområdet et helhetlig strømpåvirket økosystem med stor variasjonsbredde.
Verneformålet knytter seg til sjøbunnen.
§ 2 (geografisk avgrensning)
Det marine verneområdet berører følgende gnr./bnr.:
49/1, 49/11, 49/24, 49/58, 49/61, 49/67, 50/1, 50/5, 50/6, 50/7, 50/8, 50/9, 50/10, 50/16, 50/17, 50/18, 50/24, 50/26, 50/27, 50/28, 50/29, 50/31, 50/32, 50/35, 50/39, 50/41, 50/42, 50/46, 50/54, 50/59, 50/60, 50/61, 50/63, 50/70, 50/74, 50/77, 50/78, 50/81, 50/94, 50/102, 50/106, 50/109, 50/119, 50/121, 50/123, 50/128, 50/129, 50/130, 61/4, 61/5, 61/6, 61/7, 61/8, 61/10, 61/11, 61/12, 61/15, 61/16, 61/17, 61/18, 61/20, 61/24, 61/33, 61/52, 61/63, 61/74, 61/75, 61/80, 61/81, 61/85, 61/87, 61/96, 61/105, 62/1, 62/2, 62/3, 62/4, 62/9, 62/10, 62/15, 62/19, 62/22, 62/30, 62/31, 62/47, 62/52, 63/1, 63/2, 63/3, 63/12, 63/15, 63/19, 63/20, 63/21, 63/23, 63/28, 63/37, 63/38, 63/39, 63/40, 63/42, 64/1, 64/2, 64/3, 64/4, 64/5, 64/6, 64/7, 64/8, 64/9, 64/10, 64/12, 64/13, 64/14, 64/15, 64/17, 64/18, 64/20, 64/21, 64/22, 64/23, 64/24, 64/25, 64/29, 64/42, 64/53, 64/56, 64/69, 64/70, 64/134, 64/142, 64/147 og 64/154 i Tromsø kommune.
Det marine verneområdet dekker et sjøareal på ca. 18,4 km2. (inkl. landareal i tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo)).
Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen.
Grensene for det marine verneområdet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet ………
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Tromsø kommune, hos Fylkesmannen i Troms, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
§ 3 (vernebestemmelser)
I det marine verneområdet må ingen foreta noe som direkte eller indirekte kan forringe verneverdiene angitt i verneformålet.
21
a) Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot skade og ødeleggelse.
Planting av vegetasjon er forbudt.
b) Dyrelivet i tilknytning til sjøbunnen er vernet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av organismer er forbudt.
c) Området er vernet mot tiltak som f.eks. etablering av ulike typer anlegg, utfylling,
byggevirksomhet, utslipp av ballastvann, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, utføring av avløpsvann og andre konsentrerte forurensningstilførsler, mudring, uttak og deponering av masse, undervannssprengning, boring, utslipp av kjølevann fra land og oppankring. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
§ 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
a) Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
b) Alminnelig ferdsel og bruk av fjæresonen, herunder friluftsliv, bålbrenning, undervisning, beiting, rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støping.
c) Ferdsel og oppankring med båt eller andre fartøyer.
d) Etablering av mindre fortøyningsfester for småbåt, herunder fastfortøyning og dragfortøyning.
Fortøyningsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser.
e) Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressurslova og annet gjeldende lovverk, med unntak for skjellskraping og høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter.
f) Tradisjonell sanking av tang og tare ned til laveste lavvann til eget bruk for rettighetshaver eller til undervisning.
g) Plukking av skjell.
h) Fiske i samsvar med lakse- og innlandsfiskloven.
i) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
j) Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner.
k) Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akutt utfall.
l) Oppgradering og fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
m) Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger, herunder kloakkanlegg, ledninger, veier, veifyllinger, kai, brygger og moloer.
n) Miljødirektoratet kan av hensyn til korall- og svampforekomster ved forskrift regulere eller forby virksomhet i det marine verneområdet.
§ 5 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs.
b) Legging av nye kabler og rørledninger og så langt mulig samlet i korridorer.
c) Oppgradering og fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under § 4.
22 d) Tilretteleggingstiltak for friluftsliv.
e) Rydding av båtstø eller båtutlegg som krever bruk av gravemaskin.
f) Tekniske tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine
verneverdiene inkludert vannutskifting og strømforhold nevneverdig, herunder bl.a. flytebrygger og fortøyninger.
g) Vedlikeholdsmudring.
h) Uttak av fremmede, introduserte arter.
i) Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner.
§ 6 (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom
sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven § 48.
§ 7 (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med
naturmangfoldloven § 47.
§ 8 (forvaltningsplan)
Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 9 (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 10 (rådgivende utvalg)
Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet.
§ 11 (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
23
