Intensivsykepleie- fag og yrkesutøvelse 417212V
13
0
0
Fulltekst
(2) Stubberud, D.-G. (Red.). (2013). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 6, 7 og 8. Postoperativ smertebehandling (2016). I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra: http://legemiddelhandboka.no/Terapi/24732?expand=1 Den eldre intensivpasienten: Mensen, L. (2014). Biologisk aldring. I M. Kirkevold, K. Brodtkorb & A. H. Ranhoff (Red.). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten (2. utg. s. 52-57). Oslo: Gyldendal akademisk. Ranhoff, H.A. (2014). Den akutt syke gamle. I M. Kirkevold, K. Brodtkorb & A. H. Ranhoff (Red.). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten (2. utg. s. 225-234). Oslo: Gyldendal akademisk. Ranhoff, H.A. (2014). Delirium. I M. Kirkevold, K. Brodtkorb & A. H. Ranhoff (Red.). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten (2. utg. s. 452-460). Oslo: Gyldendal akademisk. Torvik, K. & Bjøro, K. (2014). Smerte. I M. Kirkevold, K. Brodtkorb & A. H. Ranhoff (Red.). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten (2. utg. s. 390-401). Oslo: Gyldendal akademisk. Ruths, S. & Straand, J. (2015). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra http://legemiddelhandboka.no/søkeresultat/?q=Eldre+og+legemidler Den overvektige pasient: Huschak, G., Busch, T. & Kaisers, U. X. (2013). Obesity in anesthesia and intensive care. Best Practice & Research Clinical Endocrinology & Metabolism, 27 (2), 247-260. Sebastian, J. C. (2013). Respiratory physiology and pulmonary complications in obesity. Best Practice & Research Clinical Endocrinology & Metabolism, 27 (2), 157-161. Vu, L., Switzer, N. J., De Gara, C. & Karmali, S. (2013). Surgical interventions for obesity and metabolic disease. Best Practice & Research Clinical Endocrinology & Metabolism , 27 (2), 239-246. Intensivpasienten som har forsøkt å ta sitt eget liv:. 2 / 13.
(3) Walther, C. (2015). Parasuicid. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 35 Transplantasjon og organdonasjon: Meyer, K. (2015). Organdonasjon. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 14 Sørensen, G. & Strøm, G.F. (2015). Transplantasjoner. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 34 Pårørende: Bøckmann, K., Kjellevold, A., & Sotberg, E. D. (2015). Pårørende i helse- og omsorgstjenesten : en klinisk og juridisk innføring (2. utg.). Bergen: Fagbokforl. Kap. 4 og 5 Høye, S., & Severinsson, E. (2010). Multicultural family members` experiences with nurses and the intensive care context: A hermeneutic study. Intensive and critical Care Nursing, 26 (1), 24-32. Doi: 10.1016/j.iccn.2009.10.003 Høye, S., & Severinsson, E. (2008). Intensive care nurses` encounters with multicultural families in Norway: An exploratory study. Intensive and critical Care Nursing, 24 (6), 338-348. Doi: 10.1016/j.iccn.2008.03.007 Kean, S. (2010). Children and young people visiting an adult intensive care unit. Journal of Advanced Nursing, 66 (4), 868-877. Stubberud, D.-G. (2015). Pårørende. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 4. Stubberud, D.-G. (Red.). (2013). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom . Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.6,7 og 8. Delemne: Intensivsykepleie, ansvar og kompetanseområder Intensivsykepleierens funksjon, ansvar og kompetanseområder: Clark, P. R. (2009). Teamwork. Building Healthier Workplaces and Providing safer Patient Care. Critical Care Nursing Quarterly, 32 (3), 221-231. Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS). (2002). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere . Hentet fra:. https://www.nsf.no/ikbViewer/Content/125358/Funksjonsbeskrivelse%20for%20intensivsykepleie. 3 / 13.
(4) Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS). (1998). Rammeverk for kvalitetsmål i intensivsykepleie . Hentet fra: https://www.sykepleierforbundet.no/vis-artikkel/125362/Rammeverk-for-kvalitetsmaal-i-intensivsy Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS). (2014). Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge, utarbeidet i samarbeid med Norsk Anestesilogisk forening, Den Norske legeforening og Norsk sykepleierforbund landsgruppe av intensivsykepleiere. Hentet fra:. https://www.nsf.no/vis-artikkel/2265710/10504/%22Retningslinjer-for-intensivvirksomhet-i-Norge% Stubberud, D.-G. (2015). Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted. I T. Gulbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap. 1). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Stubberud, D.-G. (2015). Intensivsykepleierens funksjon og ansvarsområder. I T. Gulbrandsen. & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap. 2). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Stubberud, D.-G. (2015). Pasientens psykososiale behov. I: T. Gulbrandsen &D.-G.Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. (3.utg., kap.3). Oslo: Cappelen Damm Akademisk Tveiten, S. (2016). Helsepedagogikk : pasient- og pårørendeopplæring . Bergen: Fagbokforl. Kap. 8, 11, 12 og 14 Delemne : Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i en eller flere organfunksjoner- sykepleie og behandling Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i lunger og respirasjonssystemet: Abroug, F., Ouanes-Besbes, L., Dachraoui, F., Ouanes, I. & Brochard, L. (2011). An updated study-level meta-analysis of randomised controlled trials on proning in ARDS and acute lung injury. Critical Care, 15 (1), R6. Antonelli, M., Azoulay, E., Bonten, M., Chastre, J., Citerio, G., Conti, G. et al. (2011). Year in review in Intensive Care Medicine 2010: III. ARDS and ALI, mechanical ventilation, noninvasive ventilation, weaning, endotracheal intubation, lung ultrasound and paediatrics. Intensive Care Medicine, 37 (3), 394-410. DOI 10.1007/s00134-011-2136-1 Alhazzani, W., Smith, O., Muscedere, J., Medd, J. & Cook, D.(2013). Toothbrushing for critically ill mechanically ventilated patients: a systematic review and meta-analysis of randomized trials evaluating ventilator-associatedpneumonia. Critical Care Medicine , 41. 4 / 13.
(5) (2), 646-655. Andrews, T. & Steen, C. (2013). A review of oral preventative strategies to reduce ventilatorassociated pneumonia. Nursing in Critical Care , 18 (3).116-122. Bakkelund, J., & Thorsen, B.H. (2015). Pulmonal monitorering. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap. 18). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Bakkelund, J. & Thorsen B. H. (2015). Lungesvikt. I: T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap. 19) . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Grossbach, I., Chlan, L. & Tracy, M. F. (2011). Overview of Mechanical Ventilatory Support and Management of Patient- and Ventilator-Related Responses. Critical Care Nurse , 31 (3), 30-45. Grossbach, I., Stranberg, S. & Chlan, L. (2011). Promoting Effective Communication for Patients Receiving Mechanical Ventilation. Critical Care Nurse , 31 (3), 46-61. Hodgson, C. L., Tuxen, D. V., Davies, A. R., Bailey, M. J., Higgins, A. M., Holland, A. E. et al. (2011). A randomised controlled trial of an open lung strategy with staircase recruitment, titrated PEEP and targeted low airway pressures in patients with acute respiratory distress syndrome. Critical Care, 15 (3), R133. Hill, N. S., Brennan, J., Garpestad, E., & Nava, S. (2007). Noninvasive ventilation in acute respiratory failure. Critical Care Medicine, 35 (10), 2402-7. Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt : kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter ([Rev. utg.]. ed.). Oslo: AGA Linde Gas Therapeutics. Del 7 (Lungesvikt: ARDS, pneumoni og andre lungesykdommer) og Del 8 (Behandling av lungesvikt: oksygen, CPAP, respirator og andre behandlingsformer). Pedersen, C. M., Rosendahl-Nielsen, M., Hjermind, J., & Egerod, I. (2009). Endotracheal suctioning of the adult intubated patient—What is the evidence? Intensive & Critical Care Nursing, 25 (1), 21-30. doi: 10.1016/j.iccn.2008.05.004. Siegel, M.D. (2016). Acute respiratory distress syndrome: Clinical features and diagnosis in adultsClinical features and diagnosis in adultsClinical features an diagnosis in adults. Hentet fra http://www.uptodate.com/contents/acute-respiratory-distress-syndrome-clinical-features-and-dia Sinuff, T., Muscedere, J., Cook, D. J., Dodek, P. M., Anderson, W., Keenan, S. P., et al. (2013). Implementation of clinical practice guidelines for ventilator-associated pneumonia: a multicenter prospective study. Critical Care Medicine, 41 (1), 15-23. doi: 5 / 13.
(6) 10.1097/CCM.0b013e318265e874 Sørensen, D., Frederiksen, K., Grøft, T.& Lomborg, K. (2013). Practical wisdom: a qualitative study of the care and management of non-invasive ventilation patients by experienced intensive care nurses. Intensive and Critical Care Nursing , 29 (3), 174-181 Tracy, M. F. & Chlan, L. (2011). Nonpharmacological Interventions to Manage Common Symptoms in Patients Receiving Mechanical Ventilation. Critical Care Nurse , 31 (3), 19-29. Værland, I. E. & Kristoffersen, K. (2011). Avvenning fra respirator–Protokoll og evidens. Nordisk sygeplejeforskning, 1 (4), 285-297. Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i hjerte og sirkulasjonssystemet: Eikeland, A., Gimnes, M. & Holm, H. M. (2015). Kardiovaskulær monitorering. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie . (3.utg., kap. 17). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Eikeland, A., Gimnes, M. & Holm, H. M. (2015). Sirkulasjonssvikt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie . (3.utg., kap. 21). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Helsedirektoratet (2017) Veileder for transfusjonstjenesten i Norge (7.3. utg.). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-transfusjonstjenesten-i-Norge Rhodes, A. et al. (2017). Surviving Sepsis Campaign: International Guidelines for Management of Sepsis and Septic Shock: 2016. Intensive Care Medicine, 43(3), 304-77. http://dx.doi.org/10.1007/s00134-017-4683-6 Seymour, C. W., Liu, V. X., Iwashyna, T. J., Brunkhorst, F. M., Rea, T. D., Scherag, A., . . . Singer, M. (2016). Assessment of clinical criteria for sepsis: for the Third International Consensus Definitions for Sepsis and Septic Shock (Sepsis-3). JAMA, 315(8), 762-774. Stokland, O., & Bendz, B. (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap. 2, 3, 4, 6, 7. Stubberud, D.-G. (2015). Sepsis. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie . (3.utg. kap. 27). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i nyrene: Gulbrandsen, T. (2015). Nyresvikt. I Gulbrandsen, T. & Stubberud, D. G. (Red.). Intensivsykepleie. (3.utg., kap. 19). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.. 6 / 13.
(7) Intensivpasienten som har eller kan utvikle endokrinologisk svikt og svikt i gastrointestinalsystemet: Abusdal, G., & Gulbrandsen, T. (2015). Endokrin svikt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap. 25). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Goldenberg, D. E., Gordon, S. R., & Gardner, T. B. (2014). Management of acute pancreatitis. Expert Review of Gastroenterology & Hepatology 8 (6), 687-694. Gulbrandsen, T. (2015). Akutt pankreatitt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap. 26). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Stubberud, D.- G. (2015). Leversvikt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap. 24). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i hjernen og nervesystemet: Gjerstad, L., Helseth, E. & Rootwelt, T. (Red.). (2014). Nevrologi og nevrokirurgi: fra barn til voksen. (6. rev. utg.). Høvik: Vett & viten. Kap. 8: Spinalvæske undersøkelse Kap. 22: Nevrotraumatologi Kap 25: Iscemiske hjernesykdommer Kap. 26: Spontane intrakranielle blødninger Kap. 27: Epilepsi Kap. 35: Infeksjoner i nervesystemet hos voksne og barn Kap. 47: Intrakranialt trykk, herniering og opphevet cerebral blodsirkulasjon Gulbrandsen, T., & Mastad, V. (2015). Nevrointensivpasienten. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap.32). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Lump, D. (2014). Managing patients with severe traumatic brain injury. Nursing, 44 (3), 30-37. Intensivpasienten som har vært utsatt for skade, ulykke: Engebretsen, S. (2015). Sykepleie til pasienter i akuttmottak. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap. 28). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.. 7 / 13.
(8) Gulbrandsen, T., & Sandnes, M. H. (2015). Brannskader. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap. 31). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Guttormsen, A. B., Onarheim, H., Thorsen, J., Jensen, S. A. & Rosenberg, B. E. (2010). Behandling av alvorlige brannskader. Tidsskrift Norsk Legeforening 130 (12), 1236-41. Karlsson-Stafseth, S. (2015). Traumer. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap. 33). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Gulbrandsen, T. (2015). Transport av intensivpasient. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red .). Intensivsykepleie . (3.utg., kap.11). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Intensivpasienter med obstetriske tilstander: Hovland, K. & Nilsen, T. O. (2015). Den gravide og den fødende. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap.30). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Barn og nyfødte som intensivpasient: Hazinski, M. F. (1999). Manual of pediatric critical care . St.Louis: Mosby. Kap. 1 og 2. Markestad, T. (2016). Klinisk pediatri (3. utg.). Bergen: Fagbokforlag. Kap. 7-8, 13-14. Tandberg, B.S. & Steinnes, S. (Red.). (2009). Nyfødtsykepleie 1. Syke nyfødte og premature barn . Oslo: Cappelen Akademiske. Kap. 5,10-11, 13 og 15. Tandberg, B.S. & Steinnes, S. (Red.). (2009). Nyfødtsykepleie 2. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademiske. Kap. 19-22 og 31. Intensivpasienten med forgiftninger: Spillum, B. J., Jacobsen,J. & Beck, L. I. F. (2015). G12 Forgiftninger . I Norsk legemiddelhåndbok . Hentet 16.11.2017fra http://legemiddelhandboka.no/Generelle/153429 . Delemne: Sykepleie Fysisk omsorg, personlig stell og godt håndlag: Gulbrandsen, T., & Stubberud, D-G. (2015). Personlig hygiene og velvære. I T. Gulbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg, kap. 5). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Hygiene, infeksjonsforebygging og isolasjonsregimer: Andersen, B. M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus: Del 2.Praksis og teori 8 / 13.
(9) (Rev. utg.). Moss: Elefantus forlag. Smittevern for personell-Arbeidstøy- Uniform Smittevern for personell –Tuberkulose- forebygging Smittevern for personell – Blodsmitte- tiltak ved uhell Håndhygiene og bruk av hansker. Beskyttelse av luftveier, munn og øyne Stell og pleie av pasienter- stell av sengeliggende pasient Luftveisinfeksjoner – forebygging Postoperative sårinfeksjoner- forebygging Intensiv pasientbehandling-smittevern Stubberud, D-G. (2015). Infeksjonskontroll. I T. Gulbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap. 9). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Smertelindring og sedasjon: Alexopoulou, C., Kondili, E., Diamantaki, E., Psarologakis, D., Kokkini, S., Bolaki, M., Georgopoulos, D. (2014). Effects of dexmedetomidine on sleep quality in critically ill patients: a pilot study. Anesthesiology,121 (4),801-807 Barr, J. et al (2013). Clinical Practice Guidelines for the Management of Pain, Agitation, and Delirium in Adult Patients in the Intensive Care Unit. Critical Care Medicine,41 (1), 263-306. Dale, C.R. et al (2014). Improved analgesia, sedation, and delirium protocol associated With decreased duration of delirium and mechanical ventilation. Annals Of The American Thoracic Society, 11 (3) , 367-74. Guldbrandsen, T. (2015). Smertelindring. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap.6). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Guldbrandsen, T. (2015). Sedasjon. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap.7). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Randen, I. & Bjørk, I.T. (2010). Sedation practice in three Norwegian ICUs: A survey of 9 / 13.
(10) intensive care nurses perceptions of personal and unit practice. Intensive and Critical Care Nursing , 26 (5), 270-277. Svenningsen, H., Egerod, I., Videbech, P., Christensen, D., Frydenberg, M. & Tønnesen, E. K. (2013). Fluctuations in sedation levels may contribute to delirium in ICU patients. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 57 (3),288-293. Wøien, H., Balsliemke, S., & Stubhaug, A. (2013). The incidence of delirium in Norwegian intensive care units; deep sedation makes assessment difficult. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 57 (3), 294-302. Wøien, H. og Bjørk, I.T. (2013). Intensive care pain treatment and sedation: nurses' experiences of the conflict between clinical judgement and standardised care: an explorative study. Intensive & Critical Care Nursing, 29 (3), 128-36. Kommunikasjon og samhandling: Stubberud, D-G. (2015). Pasientens psykososiale behov. I T. Gulbrandsen & D-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie . (3.utg., kap. 3). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Rehabilitering og mestring: Christensen, M., & Hewitt-Taylor, J. (2007). Patient empowerment: Does it still occur in the ICU? Intensive and Critical Care Nursing, 23 (3), 156-161. Doi: 10.1016/j.iccn.2006.03.002 Engström, Å. Grip, K., & Hamrén, M. (2009). Experiences of intensive care unit diaries: ”touching a tender wound”. Nursing in Critical Care, 14 (2), 61-67. Hermans, G., De Jonghe, B., Bruyninckx, F., & Van den Berghe, G. (2014). Interventions for preventing critical illness polyneuropathy and critical illness myopathy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014 , (1). Doi: 10.1002/14651858.CD006832.pub3 Storli, S.L., Lindseth, A. & Asplund, K. (2008). A journey in quest of meaning: A hermeneutic-phenomenological study on living with memories from intensive care. Nursing in Critical Care 13 (2), 86-96. Doi: 10.1111/j.1478-5153.2007.00235.x Ernæring og væskebehandling: Flaatten, H. (2005). Innføring i klinisk ernæring . (5.utg.). Oslo: Fresenius Kabi. Kap. 4-13.. Helsedirektoratet (2010). Underernæring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring. Hentet fra: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-og-be 10 / 13.
(11) Stubberud, D. G. (2015). Ernæring. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap.8). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Dhaliwal, R., Cahill, N., Lemieux, M., & Heyland, D. K. (2014). The Canadian Critical Care Nutrition Guidelines in 2013. Nutrition in Clinical Practice, 29 (1), 29-43. doi: 10.1177/0884533613510948 Doig, G. S., Heighes, P. T., Simpson, F., & Sweetman, E. A. (2011). Early enteral nutrition reduces mortality in trauma patients requiring intensive care: A meta-analysis of randomised controlled trials. Injury, 42 (1), 50-56. doi: 10.1016/j.injury.2010.06.008 Katastrofeberedskap: Haugen, J. E. (2014) Akuttmedisinsk sykepleie: Utenfor sykehus . (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3, 8, 18 og 19 Transport og utskrivelse av intensivpasient: Gulbrandsen, T. (2015). Transport av intensivpasienten. I T. Gulbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap. 11). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Stubberud, D.-G. (2015). Utskrivelse fra intensivavdelingen. I T. Gulbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap. 12). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Livets sluttfase: Gulbrandsen, T. (2015). Livets sluttfase. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3.utg., kap.13). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Hov, R., Hedelin, B. & Athlin, E. (2007). Being an intensive care nurse related to questions of withholding or withdrawing curative treatment. Journal of Clinical Nursing, 16 (1), 203-11. Helsedirektoratet (2013). Livsforlengende behandling: Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling. Direktoratet: Oslo. Hentet fra:. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengen. Helsedirektoratet (2012). Nasjonal faglig retningslinje for langtids mekanisk ventilasjon. Oslo: Direktoratet. Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-langtids-mekanisk-vent Førde, R. & Pedersen, R. (2016). Legeforeningens nettkursportal: Velkommen til kurs i etiske dilemmaer! Hentet fra: http://nettkurs.legeforeningen.no/course/view.php?id=34 11 / 13.
(12) Brinchmann, B. S. (2016). Etikk i sykepleien (4. utg.). Oslo: Gyldendal Avansert hjerte-lungeredning: AHLR: norsk grunnkurs i avansert hjerte-lungeredning:retningslinjer 2010. (2011). (3. utg.). Stavanger: Laerdal Medical Norsk resuciteringsråd (2015). Avansert HLR – voksne. Hentet fra: http://nrr.org/images/nedlasting/pdf/ahlr_voks3.png Norsk resuciteringsråd (2015).Avansert HLRtil barn . Hentet fra: http://nrr.org/images/nedlasting/pdf/AHLR_barn3.png Norsk resuciteringsråd (2015).Resuscitering avnyfødte .Hentet fra: http://nrr.org/images/nedlasting/pdf/nyfdt3.png Forebygging av intensivdelir: Boot, R. (2012). Delirium: A review of the nurse role in the intensive care unit. Intensive Critical Care Nurse, 28 (3), 185-9. doi: 10.1016/j.iccn.2011.11.004 Ely, E. W. (2014). Confusion Assessment Method for the ICU (CAM-ICU): The Complete Training Manual. Hentet fra: http://www.icudelirium.org/docs/CAM_ICU_training.pdf Drouot, X., Cabello, B., d’Ortho, M-P & Brochard, L. (2008). Sleep in the intensive care unit. Sleep Medicine Reviews, 12 (5), 391-403. Mistraletti, G., Pelosi, P.,Mantovani, E. S., Berardino, M. & Gregoretti, C. (2012). Delirium: Clinical approach and prevention. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 26 (3), 311–326. doi:10.1016/j.bpa.2012.07.001 Olson, T. (2012). Delirium in the intensive care unit: role of the critical care nurse in early detection and treatment. Dynamics 23 (4), 32-6. Randen, I. & Bjørk, I. T. (2010). Sedation practice in three Norwegian ICUs: A survey of intensive care nurses' perceptions of personal and unit practice. Intensive and Critical Care Nursing , 26 (5), 270-277. Stubberud, D.-G. (2015). Delir. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie . (3.utg., kap. 10). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Etiske utfordringer, forsvarlig praksis og pasientsikkerhet: Chiche, J.-D., Monero, R., Putensen, C., & Rhodes, A. (Red.). (2009). Patient safety and quality of care in intensive care medicine. Berlin: Medizinisch Wissenschaftliche 12 / 13.
(13) Verlagsgesellschaft. How unsafe is my ICU? Building a safety culture within the ICU Quality in critical care Documenting care in the ICU - an expert witness view. Do nurse-led protocols reduce intensive care unit stay? How do you safely mobilise your intubated and ventilated patient?. 13 / 13.
(14)
RELATERTE DOKUMENTER
Defining Attachment and Bonding: Overlaps, Differences and Implications for Music Therapy Clinical Practice and Research in the Neonatal Intensive Care Unit (NICU).. Mark
Based on the above-mentioned tensions, a recommendation for further research is to examine whether young people who have participated in the TP influence their parents and peers in
From the above review of protection initiatives, three recurring issues can be discerned as particularly relevant for military contributions to protection activities: (i) the need
Risk factors for postoperative delirium following hip fracture repair in elderly patients: a systematic review and meta-analysis. Delirium
Søkeordene har vært: ARDS, ALI, adults, nitric oxide, inhaled nitric oxide, nursing, critical care, critically ill, sedation, analgesia, guidelines, intensive care unit,
The ideas launched by the Beveridge Commission in 1942 set the pace for major reforms in post-war Britain, and inspired Norwegian welfare programmes as well, with gradual
Implementation of a nutrition support protocol increases the proportion of mechanically ventilated patients reaching enteral nutrition targets in the adult intensive care
implementing a pain management algorithm in intensive care unit patients: The impact 433. on pain assessment, length of stay, and duration
