Lovverk tilknyttet
samhandlingsreformen
Endringer og konsekvenser
Tromsø april 2013
Jurist Elke-Maria Bunk
Samhandling i praksis
Virkemidler
Organisatoriske; Samarbeidsavtaler mellom kommuner og foretak, aktiv dialog mellom bruker – og
interesseorganisasjoner, ansattes organisasjoner, ikt- verktøy, standardiseringsverktøy, pasientforløp etc.
Rettslige; Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester, folkehelselov, pasient - og brukerrettighetslov, helsepersonellov
Faglige; Kunnskap og kompetanse, nasjonale veiledere økt betydning sammen med retningslinjer og
beskrivelser av gode behandlingsforløp
Økonomiske;
Disposisjon
Generelle trekk ved rettsutviklingen
Kommunens ansvar for helse - og omsorgstjenestene
Retten til helse – og omsorgstjenester
Generelle trekk ved rettsutviklingen
Lovgivningen som ytre ramme
Juridiske, etiske, faglige og politiske betraktninger
EMK
Økt vektlegging av individets selvbestemmelsesrett
Selvbestemmelse
Brukermedvirkning
Paternalisme vs. Autonomi
Skillet mellom helse – og sosialtjenester viskes ut
Helse – og omsorgstjenestelov
Negativt avgrenset ansvar
Må se dette på to plan;
- Hvilke helse – og omsorgstjenester kommunene skal ha omsorg for
- Hvilke krav som skal stilles til kommunens planlegging og gjennomføring av dette arbeidet
Er en ren pliktlov. Motsvarende rett er regulert i pasient – og brukerrettighetsloven
Helse – og omsorgstjenesteloven
Erstatter store deler av kommunehelsetjenesteloven samt sosialtjenesteloven
Kommunene står fritt i sin organisering
Profesjonsnøytral
Nye sentrale forskrifter;
- Forskrift om medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter
- Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Gjennomføring av ansvaret
Kommunen kan utføre arbeidet selv
Kan inngå avtale med private
Kan inngå avtale med andre kommuner
Kan inngå avtale med helseforetak
(HOL § 3-1 femte ledd)
«sørge for» ansvar
Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse – og
omsorgstjenester (HOL § 3-1)
- planlegging, gjennomføring, kontroll og evaluering av
virksomheten- slik at tjenestene i innhold, omfang og kvalitet er i samsvar med de krav som stilles (HOL § 3-1 tredje ledd)
Brukes for å få frem at den nærmere organiseringen skal være opp til den enkelte kommune (HOL§ 3-2)
Et krav til planlegging, bemanning og organisering
«Sørge for» forts….
Et virksomhetsansvar. Kommunen må tilrettelegge tjenestetilbudet slik at det kan møte et behov for
nødvendige og forsvarlige helse – og omsorgstjenester.
En plikt til å sørge for et tilbud som kan møte et presentert, et fremtidig og et varierende behov
Skal drive forebyggende og helsefremmende arbeid (HOL
§ 3-3)
Kvaliteten på tjenestene
Skal sørge for nødvendige og forsvarlige tjenester
Et helhetlig og koordinert tilbud
Et verdig tilbud
Tjeneste og personell må være i stand til å oppfylle sine lovpålagte plikter
Tilstrekkelig kompetanse i tjenestene (HOL § 4-1)
Eks på brudd på forsvarlig virksomhet;
Krav til forsvarlighet,
pasientsikkerhet og kvalitet
Momenter i forsvarlighetskravet
A. Den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tilbud
B. Den enkelte pasient gis et verdig tilbud
C. Personell som utfører tjenesten blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter
D. sikring av tilstrekkelig fagkompetanse i tjenesten
Forsvarlighetskravet
Grunnprinsipp i norsk helserett (Kjønstad 2007 s. 326)
Komiteen har merket seg at et vesentlig spørsmål er om forsvarlighetskravet skisserer en minimumsstandard
eller om det er en norm som beskriver god faglig praksis. Komiteen er tilfreds med at departementet peker på at kjerne i forsvarlighetskravet peker på god praksis som norm for tjenestene. (Innst.424L (2010-
2011)punkt 2.3.8)
Forsvarlighetskravet forts….
Minstestandard fastsatt i Fusa-dommen (Rt.1990 s. 879)
Setter krav til innhold, omfang og når tjenesten skal ytes
Hva med kumulative feil?
Kan mangler ved en del av tjenesten
kompenseres i andre deler av tjenesten?
Forsvarlighetskravet omfatter flere yrkesutøvere
§ 2-1 «Helsepersonelloven gjelder tilsvarende for personell som yter helse – og omsorgstjenester etter loven her».
Forsvarlighet,
dokumentasjonsplikt,
taushetsplikt, internkontroll og
tilsyn, j.fr. helsepersonelloven
Taushetsplikt
§ 12-1
Utg.pkt er at helsepersonelloven gjelder alt personell som utfører arbeid etter loven her.
«Opplysninger til andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6 kan bare gis når dette er nødvendig for å bidra til løsning av oppgaver etter loven her, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noen helse.»
Bestemmelsen presiserer at forvaltningsloven §§ 13-13 e skal komme til anvendelse for enhver som utfører
Tvangstiltak overfor
rusmiddelavhengige kap. 10
Ofte sammensatte lidelser. Også lov om psykisk helsevern
Få materielle endringer
Endringer i begrepsbruk i tråd med dagens språkbruk
F.eks. er «klient» erstattet med «pasient» eller «bruker»
og «rusmiddelmisbruker» er erstattet med
«rusmiddelavhengig».
Hvilke tjenester plikter kommunen å tilby?
Seks hovedgrupper av tjenester;
- Helsefremmende og forebyggende tjenester
- Svangerskaps- og barselomsorgstjenester
Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner
Utredning, diagnostisering og behandling
Rehabilitering og habilitering
Andre helse- og omsorgstjenester (Hol §§3-2, 3-3)
Sosial, psykososial og medisinsk rehabilitering
Rehabilitering forstås som tidsavgrensede, planlagte
prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til
pasientens/brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons – og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt i samfunnet
Habilitering forstås som tilsvarende tiltak til barn eller voksne med medfødte eller tidlig ervervede helse eller funksjonsproblemer (HOL § 3-2 nr 5)
Krav til enhet for
rehabilitering/habilitering
Lovens formålsbestemmelse (§ 1-1)
Krav om enhet for rehabilitering (§ 7-3)
Retten til individuell plan og koordinator(§§ 7-1 og 7-2)
Forskrift om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Andre helse – og omsorgstjenester
Omsorgslønn
Medvirke til boliger for vanskeligstilte
Brukerstyrt personlig assistanse
Helse – og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen
Helsetjenester i hjemmet
Personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt
Plass i institusjon, herunder sykehjem
Forskrift om kommunal helse og omsorgsinstitusjon
Krav om samarbeid og samhandling
Plikt til samhandling og samarbeid (HOL § 3-4)
Krav til samarbeid med representanter for brukere og pasienter og med frivillige organisasjoner (§ 3-10)
Pasienters og brukeres rett til å medvirke (Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1)
Plikt og rett til individuell plan
Kommunen skal tilby koordinator
Kommunen skal ha koordinerende enhet for habilitering – og rehabiliteringsvirksomhet
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5
Retten til nødvendige helse – og omsorgstjenester
Retten til kommunale tjenester er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav a
- rett til øyeblikkelig hjelp
- rett til nødvendige helse – og omsorgstjenester
- rett til et verdig tjenestetilbud j.fr. HOL § 4-1 b.
Retten til spesialisthelsetjenester er regulert i § 2-1 bokstav b.
- rett til øyeblikkelig hjelp
- rett til nødvendig helsehjelp. Vilkår om effekt og en kost/nyttevurdering