[publikasjonen i pdf]

ST TI E SER

UTGITT AV

DE T STATISTISK CENTRALBYRÅ

44DF BIND — 1926.

JOURNAL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE

DU ROYAUME

NORVEGE.

(QUARANTE ET QUATRIÈME ANNÉE 1926.)

OSLO.

I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG 8c C O.

1926.

Pris pr årgang kr. 5.00.

(Statistique Officielle de la Norvège, série VII.)

Trykt 1925;

Nr. 151. Folkemengdens bevegelse 1916-1920. II. Sammcndrag. (Mouvernent de la po- pulation pendant les années 1916 et 1920. II. Résumé.)

- 152. Sundhetstilstanden og medisilqtlforholdene 1921. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.)

- 153. Landbruksareal og hufdyrhohl 1924. Representativ telling. (Superficies agri- coles et èlevage du Mail de l'année 1924,. Recensernent représentatif.)

- 154. Folketellingen i Norge 1 desember 1920. XII. Byggeskikker på den norske lands- bygd. (Recensement du ler décembre 1920. XII. Types des petits bâtiments d la campagne en Norvège.)

15 5 . Lonninger 1924. (6ages el sellairf:.

- 156. Sinnssykeasylenes virksomhet 1.922. (Hospices d'aliénés^•

- 157.^- Siomannsforsikringen /922. Fiskerforsikringen 1922. (Assurames contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des -marins pêcheurs.) - 158. Folkemengdens bevegelse 1922. (Mouvement 4e la population.)

159. Norges jernbaner 1923/24. -(Chentins de fer nOrvég lens)

- 160. Kriminalstatistikk og Kriminell Rettspleie 1921 og 1922. (Criminalité et Justice criminelle.)

- 161. Folketellingen i Norge 1 desember 1920. XIII. Oversikt over livsstillingsstati- stikken og tellingens utførelse. (Reeensement du ler décembre 1920. XIII. Aperçu de la statistique des professions et l'organisation du recensement.)

- 162. Sinnssykeasylenes 'virksOlinhet 1923. (116,spices d'aliénés)

- 163. Norges kommunale finanser 1922-4923. (Finances des communes.) - 164. Norges industri 1923. (Siatistique industrielle.)

- 165. Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret 1924--25. (Salaires des ouvriers agricoles en 1924-1925.)

- 166. Arbeidsforholdene ved hotell- og kafévirksomhet. (Les conditions de travail dans les kôlels, restaurants et cafés.)

- 167. Norges fiSkerier 1922. (Grandes peches _maritimes.) - 168. Forsikringsselskaper 1923. (Sociétés d'assurances.) - 169. Fattigvesenet 1920 -og 1921. (Assistance publique.)

- 170. pykkesforsikringm 1921 og 1922. (Assurances contre les accidents du travail) -- 171. Norges postvesen 1924, (Statistique' postale.)

-- 172. Skolevesenets tilstand 1922. (Instruction publique.)

- 173. Fengselsstyrelsens årbok 1923. (Anquaire de l'Administration générale des pritons 1923.)

- 174. Norges telegrafvesen 1923-1924. (Télégraphes et téléphones de l'État.) - 175. Norges fi skerier 1923. (Grandes peches ritai4times.)

176. Stortingsvalget 1924. (Élections era 1924 pour le «Storting.)

- 177. Megling og voldgift. Tariffavtaler og alteidskonflikter 1924. (Entremise publi- que et arbitrage. Convenlions collectives et conflits du travail en 1924.) - 178. Norges pergverksdrift 1924. (Mines et usines.)

- 179. Sinnssykeasylenes virksomhet 1921. (Hospices d'aliénés.) - 180. Sykeforsikringen 1924. (Assurance-maladie.)

- 181, Norges skibsfart 1924. (Navigation)^-

- 182. Det civile veterinærvesen 1923. (Service vétérinaire

183. Landbruksareal og huselyrhold, 1925. Representativ telling. (Superficies agri- coles et élevage du bétail de l'année 1925. Recensement représentatif.)

- 184 Norges ^-sparebanker 1924. (Caisse d'épargne.!

- 185 . Private aktiebanker 1924, (Bartque,^,7 prIve,1;:- ,.?

STATISTISKE MEDDELELSER

UTGITT AV

DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ

44DE 131ND - 1926.

JOURNAL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NOR VEGE.

(QUARANTE ET QUATRIÈME ANNÉE 1926.)

0 S LO.

I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG Sz. CO.

1926.

I. Statistiske månedsoversikter.

Arbeidsmarkedet : des. 1925 og jan. 1926:

s. 46, 1926 : febr. s. 133, mars og april s. 200, mai s. 275, juni og juli s. 317, aug. s. 365, sept. s. 432.

Brennevin, gjærspiritus eg etyleter, til- virkning av : s. 122.

Engrosprisindeks : s. 38, 126, 196, 271, 310, 364, 426, 550.

Folkemengdens bevegelse : 1925 : s. 37, 1926: s. 121, 193, 269, 307, 361, 423, 547.

Konjunkturene i året 1925 : s. I, i året 1926: s. 501.

Konjunkturtabell : s. 23, 107, 179, 255, 293, 347, 409, 533.

Leveomkostninger og detaljpriser : 1925 og jan. og febr. 1926 : s. 39, mars s. 127, april s. 197, mai s. 272, juni, juli og aug. s.311, sept. og okt. s. 427, novb. s. 551.

Postvesenets inntekter: s. 123.

Privatbanker. Sammendrag av måneds- opgaver : s. 124, 194, 309, 363; 425, 549.

Rikstelefon og Rikstelegraf : s. 12 3.

Sparebanker. Sammendrag av månedsop- gayer fra 162 storre banker s. 125, 195, 270, 308, 362, 424, 548.

Utvandringen til oversjøiske land : 1925 s. 37, 1926: s. 121, 193, 269, 307, 361, 423, 547.

A/S Vinmonopolets salg av sprit og bren- nevin: jan. —mars 1926 sammenlignet med jan.—mars 1925 s. 206, april- juni 1926 sammenlignet med april- juni 1925 s. 323, juli—sept. 1926 s. 436.

A/S Vinmonopolets salg av vin : jan.— mars 1926 sammenlignet med jan.—mars 1925 s. 206, april--juni 1926 s. 323, juli—

sept. 1926 s. 436.

Øltilvirkning : s. 122.

H. Meddelelser og spesialartikler.

Aktieselskap, norske, i 1925 : s. 451.

Arbeidsledigheten og arbeidsledighetsstati- stikken i Norge : s. 82.

Arbeidspriser i skogbruket : s. 331.

Arealfordelingen og husdyrholdet i 1926:

s. 437.

Betalingsbalanse, Norgcs, overfor utlandet i 1925: s. 137.

Beboelsesleiligheter, nettotilvekst av, i 1925: 4. kv. s. 104, 1926 1. kv. s. 242, 2. kv. s. 370, 3. kv. s. 559.

Bruttofrakter, optjente, i 1925 : s. 454.

Drukkenskapsforseelser og smugling i 1925:

s. 101, 1926 : I. kv. s. 226, 2. kv. s. 334, 3. kv. s. 471.

Elg, villrein og hjort felt i 1925: s. 282.

Emisjoner, offentlige, i 1925 : s. 53, 1926:

1. kv. s. 207, 2. kv. s. 324, 3. kv. s. 449.

Faste eiendommer i landdistriktene. Gjen- nemsnittspriser i 1925 : s. 442.

Folkemengdens bevegelse i 1925 : s. 144.

Gjeld og tilgodehavender i utlandet pr.

31 des. 1925: s. 137.

Husdyrboldet i 1926: s. 437.

Hosten i Norge, de foreløbige oversikter over, i 1926 : s. 439.

Hoststatistikk, beregning av årets utbytte av hoi: s. 440.

Høstutbyttet av poteter og rotfrukter 1926, s 557.

Konkurser og akkordforhandlinger i 1925:

s. 73.

Lønninger 1925 : s. 283.

Lønninger og arbeidsstyrke ved statens anlegg i 1925: s. 221.

Lånegjeld, kommunenes, pr. 30 juni 1926:

s. 552.

Meieridriften i 1925 : s. 74.

Private aktiebanker i 1925 : s. 369, 455.

Rettspleie, den civile, 1925 : s. 339.

Skatteligningen for 1925-26: s. 147.

Skilsmisser i 1925 : s. 213.

Skogbrand i 1925: s. 280.

Statistiske Centralbyrå ⁱ juli 1876-1 juli 1926, s. 243.

Statistiske Centralbyrås personale 31 desbr. 1926 og budgett 1926/27, s. 560, 561.

Statsfunksjonærer og pensjonister : lønn og forsorgelsesbyrde : s. 475.

Seerskolestatistikk : s. 371.

Tommerflotningen i de norske vassdrag i året 1925: s. 230.

Utenrikshandelen i 1925: s. 59, 1926:

1. kv. s. 209, 2. kv. s. 326, 3. kv. s. 444.

Vergerådsstatistikk 1923 og 1924 : s. 152.

Tillegg.

1. Faste eiendommer i landdistriktene. Gjennemsnittspriser 1925. (<^,Statistiske Med- delelser», nr. 10 og 11, 1926.)

2. Kommunenes lånegjeld pr. 30 juni 1926. («Statistiske Meddelelser», nr. 12, 1926.)

L APERÇUS MENSUELS.

Banques privées ^: résumé des données mensuelles : p. 124, 194, 309, 363, 425, 549.

Bière, fabrication de : p. 122.

Caisses d'épargne ^: résumé des données mensuelles des 162 banques les plus grandes : p. 125, 195, 270, 308, 362, 424, . 548

Coût de la vie et prix de détail : 1925 et jan. et fév. 1926 : p. 39, mars p. 127, avril p.197, mai p. 272, juin, juillet et août p. 311, sept. et oct. p. 427, novbr.

p. 551.

Eau-de-vie et éthyléther, fabrication de : p. 122.

Emigration de la Norvège en 1925 : p. 37, 1926: p. 121, 193, 269, 307, 361, 423, 547.

Indice des prix de gros : p. 38, 126, 196, 271, 310, 364, 426, 550.

Offices publics de Placement, déc. 1925 et jan.1926 : p. 46, 1926 : fév. p. 133, mars et avril p. 200, mai p. 275, juin et

juillet p. 317, août p. 365, sept. p.

432.

Population de la Norvège. Mouvement en 1925: p. 37, 1926 : p. 121, 193, 269, 307, 361, 423, 547.

Recettes des postes ^{: p. 123.}

Situation économique, aperçu de l'année 1925: p. 1, 1926 p 501.

Situation économique, aperçu mensuel : p.

23, 107, 179, 255, 293, 347, 409, 533.

Télégraphes et téléphones de l'État : p. 123.

Vente du vin du Monopole des Vins S/A pendant les mois de janvier à mars 1926, comparée avec celle des mois de jan-.

vier à mars 1925, p. 2013, avril à juin 1926, p. 323, juillet à septembre 1926, p. 436.

Vente légale de l' alcool et de l'eau- de-vie du Monopole des Vins S/A pendant les mois de janvier à mars 1926, comparée avec celle des mois de janvier à mars 1925, p. 206, avril à juin 1926, comparée avec celle des mois d'avril à juin 1925, p. 323, juillet à septembre 1926, p. 436.

II. DONNÉES DIFFÉRENTES DE 'STATISTIQUE ET ARTICLES SPÉCIAUX.

Animaux domestiques en 1926 : p. 437.

Balance des payements étrangers de la Norvège en 1925, p. 137.

Banques privées par actions en 1925 : p. 369, 455.

Bureau Central de Statistique ler juillet 1876-1er juillet 1926: p 243.

Bureau Central de Statistique. Fonction- naires 31 déc. 1926 et budget 1926/27, p. 560, 561.

Carnassiers et oiseaux de voie ^{tués en}

1925 p. 470.

Chômage, p. 82.

Commerce extérieur de la Norvège en 1925:

p. 59, 1926: 1. trim. p. 209, 2. trim.

p. 326, 3. trim. p. 444.

Délits d'ivresse et contrebande, etc., en 1925: p. 101, 1926: 1. trim. p. 226, 2. trim.. p. 334, 3. trim. p. 471.

Divorces en 1925 : p. 213.

1925, p. 282.

Émissions publiques en 1925: p. 53, 1926:

1. trim. p. 207, 2. trim. p. 324, 3. trim.

p. 552.

Emprunts communaux au 30 juin 1926:

p. 491.

Évaluation des revenus et des fortunes pour l'année 1925-26, p. 147.

Faillites portées devant les cours en 1925, p. 73.

Flottage du bois sur les fleuves et les lacs de la Norvège en 1925, p. 230.

Fonctionnaires de l'État et pensionnés, leurs traitements ou pensions et charge de famille: p. 475.

Frets bruts gagnés en 1925, p. 454.

Incendie de forêts pendant l'année 1925, p. 280.

Justice civile en 1925, p. 339.

Laiteries en 1925, p. 74.

Logements; accroissement net dans le 4.trim.

1925: p. 104, 1926: 1. trim. p. 242, 2. trim. p. 370, 3. trim. p. 559.

1925, p. 144.

Prix de travail dans la sylviculture, p. 331.

Propriétés foncières dans les communes rurales. Prix moyens en 1925, p. 442.

Récolte de foin en 1926: p. 440.

Récolte en Norvège en 1925 : p. 172.

Récolte en Norvège en 1926. Aperçus pré- liminaires, p. 439.

Récolte des pommes de terre et racines en 1926, p. 557.

Salaires en 1925: p. 283.

Salaires dans quelques entreprises de con- struction de l'État en 1925, p. 221.

Sociétés par actions en 1925 : p. 451.

Statistique des écoles primaires des en- fants arriérés : p. 371.

Statistique concernant le traitement des enfants moralement abandonnés. Années 1923 et 1924: p. 152.

Statistique financière le 31 déc. 1925 (va- leurs sur l'Étranger, dette extérieure), p. 137.

Superficie et répartition de la terre et ani- maux domestiques en 1926, p. 437.

APPENDICES.

N° 1. Propriétés foncières dans les communes rurales. Prix moyens calculés d'après les vehtes effectuées pendant l'année 1925.

N° 2. Emprunts communaux au 30ième juin 1926.

Året 1925 statistisk-økonomisk bedømt.

Ved årsskif et 1 924/i 5 uttalte vi at de „vesentlige og viktigste lyspunkter i året 1924 er å finne på pengevesenets og finansvesenets områder", men sam- tidig at man hermed ikke hadde nådd målet : „en produksjonsøkning som gir full beskjeftigelse".

Den samme dorn kan med en viss rett også felles om året 1925 for- såvidt som de største fremskritt er å finne på pengevesenets, finansenes og de internasjonale rettsforholds områder.

Ordningen av pengevesenet er nu kommet så langt at den overveiende del av de nasjoner som før bygget sitt pengevesen på gull er gått over til gull eller gull- vekselstandard. Av de viktigste undtagelser skal nevnes : Japan, Brasilia, Italia, Spania, Belgia, Norge, Danmark og Frankrike, men også i flere av disse land er utsikten til en endelig ordning av pengevesenet større enn den var for et år siden. Man kan altså på dette område Øjne en endelig ordning ^innen en ikke uoverskuelig fremtid, og dermed er en av hindringene for at verden kan komme inn i et normalt økonomisk liv fjernet

Også de finansielle forhold viser betydelige fremskritt. Vi skal her først og fremst feste oss ved at spørsmålet om den interallierte gjeld er kommet sin endelige ordning betydelig nærmere i løpet av 19'25. Italia har f. eks. fått i stand en ordning med England og de Forenede Stater som ^har utsikt til å bli definitiv. Frankrike står på dette område som på pengevesenets i en stil- ling for sig.

Ved avslutningen av Locarnotraktaten er sikkerhetsspørsmålet og opgjøret mellem de krigførende makter kommet betydelig nærmere sin løsning Om man enn kan si at mulighetene for fuiksjoner av alvorlig art ennu ^er tilstede, så gir dog Locarnotraktaten uttrykk for et Ønske om å komme bort fra den usikkerhet som hittil har preget forholdet mellem de tidligere krigførende land.

Produksjonens utvikling har i 1925 vært ulike i de forskjellige land. Stort sett står på den ene side de Forenede Stater med gunstige produksjonsvilkår året igjennem, på den annen side Europa, hvor ledende industriland som England og Tyskland har hatt adskillige vanskeligheter å kjempe med. Før vi imidlertid.

kan gi en karakteristikk av disse forhold vil vi gi en kort oversikt over utvik- lingen i enkelte av de viktigste land.

Alm.

bemerk- ninger.

De Forenede

Stater (jft. s.

34).

I de Forenede Stater har året 1925 alt i alt vært et meget godt år. Rik- tignok kan vi som i 1 924 iaktta en svingning innen året med størst virksomhet i årets første måneder, nedgang til henimot sommeren og så stigende virksomhet igjen utover hosten, men hver enkelt måned innen året viser storre virksomhet enn i 1924.

Federal Reserve's bulletins produksjonsindeks var i januar 1925 127, sank til 108 i august og var i desember oppe i 121 En lignende bevegelse, om enn ikke så utpreget, viser indeksen for beskjeftigelsen i industrien. Mest utpreget har virksomheten vært i byggefagene, hvor man kan tale om en hOikonjunktur, og denne virksomhet er større ved årets utgang enn ved dets begynnelse. Pri- sene viser ikke store svingninger, fra 160 points i januar til 155 points i april og så igjen til 158 i november og 156 i desember. Denne Økede virksomhet gir grunnlaget for en optimisme som har ført til en sterk spekulasjon i aktier og landeiendommer. Pengemarkedet har ikke vært så lett i 1925 som i 1 924, da diskontoen blev nedsatt 3 ganger. Siden høsten 1923 har renten hatt en stigende tendens, og New York Federal Reserve's banks diskonto blev 27 februar satt op fra 3 til 3¹/2 og januar 1926 til 4 pct. I årets fire første måneder blev der eksportert betydelige mengder av gull. Senere har eksporten vært ubetydelig, og flere måneder har vist importoverskudd Uten- rikshandelen viser en mindre gunstig balanse enn i 1924, nemlig en inn- førsel på 4 224 millioner dollars og en utførsel på 4 909 millioner dollars mot 3 610 og 4 591 millioner dollars i 1924 Utsiktene for 1926 beror i hoi grad på pengemarkedets stilling. Stiger renten, kan dette komme til ^å virke som en bremse på utviklingen i flere retninger.

Som et tegn på at virksomheten i de kommende måneder muligens ikke får et stigende omfang kan man ta at ståltrustens ordrereserve efter siste op- gave viser nedgang Dette betyr naturligvis ikke at man behøver å gli inn i dårligere tider, men at den nuværende gode tid ikke vil utvikle sig henimot en såkalt høikonjunktur.

England (jfr. s.

33) .

Den viktigste begivenhet i året er optagelsen av gullinnløsningen. Gold Standard Act 1925 trådte i kraft 13 mai. Pundkursen hadde efterhvert steget fra sommeren og høsten 1924, og man var på det nærmeste i pari da gullinnløsningen trådte i kraft. Kort forut i mars var diskontoen satt op fra 4 til 5 pet Derigjennom var kursen blitt styrket således at den i New York var 4.84 da gullinnløsningen blev bekjentgjort. Pari er 4.862/3. Der var en viss uro i den første tid efter optagelsen av gullinnløsningen. Der blev først sendt gull ut. Imidlertid steg kursen, og gull strømmet inn, hvorefter diskon- toen kunde settes ned til 41/2 pet. Men kursen begynte å synke, og det lønnet sig igjen å eksportere gull. Gjennem denne gulleksport blev imidlertid kursen igjen hevet over gulleksportpunktet Restriksjonene på tegningen av utenlandske lån i England, som var innført høsten 1924 for ^h styrke kursen, kunde op .

heves. Diskontoen var ph grunn av det lettere pengemarked satt ned yder- ligere til 4 pct. i oktober, men i desember blev den satt op til 5 pct. Man kan således konstatere at den normale virkning av gullmyntfoten efterhvert er inntrådt.

Jevnsides med pundkursens stigning har prisene gått ned. Høsten 1924 hadde man dog også en prisstigning i England, men den var ikke så sterk som i U. S. A I 1925 har det amerikanske prisnivå ikke sunket noget av betyd- ning, når man sammenligner årets begynnelse og slutt. Det engelske prisnivå er derimot gått sterkt ned. Mens indekstallet for januar 1925 var 171, var tallet i desember 153 efter Board of Trade's indeks Det engelske engrospris- nivå er derigjennem kommet under det amerikanske, som efter Bureau of Labour var 156 i desember 1925. Det er prisnedgangen på råvarer som senket det en- gelske prisnivå under det amerikanske. Der må her finne en utjevning sted, og man venter at råvareprisene vil gå op. For øvrig viser det sig at hverken lønninger eller leveomkostninger hadde tilpasset sig ved utgangen av året. Lønns- nivået var stort sett uforandret som ved årets begynnelse. Disse forhold har naturligvis virket meget trykkende på produksjonen.

Undersøker man næringslivets stilling, finner man at 1925 har vært et dhr- ligere hr enn 1924. Dette er i og for sig ikke underlig når man ser på den prisnedgang man har hatt og de vanskeligheter det har fort med sig å tilpasse forholdene efter det nye prisnivå.

Til belysning av virksomheten i industrien anføres nedenfor den produk- sjonsindeks som utarbeides av London and Cambridge Economic Service :

Total.

1924. 1925.

Kullindustrien.

1924 1925.

Jern- og stålindustrien.

1924. 1925.

1. kvartal . 89.6 91.6 100.5 94.4 84.6 72.7

2. - 90.6 87.0 93.1 82.2 81.5 67.4

3. - 89.6 81.2 89.0 78.3 74.3 59.6

4. 93.9 88.8 92.2 88.4 70.9 60.5

Man ser herav at produksjonen gikk sterkt ned i de tre første kvartaler av året. Forst i 4. kvartal kan man konstatere en bedring. Vanskelighetene har først og fremst rammet kull-, jern- og stålindustrien, men også flere andre industrier, som har hatt store vanskeligheter. For å lette forholdene har stater, gått til å yde direkte bidrag til grubeindustrien Det beregnes at der i finans- året vil medgå hertil 20 mill. pund

Et annet mål for den vanskelige stilling for næringslivet har man i arbeids- ledigheten. Den totale arbeidsledighetsprocent er gjengitt i konjunkturtabellen side 33 Det fremgår av denne at arbeidsledigheten har vært adskillig større enn i 1924. Særlig stiger arbeidsledigheten i mai og juni og er oppe i 12.3 pct, i juni mot 7.2 pet i samme måned i 1924. Det er først og fremst arbeidsledigheten i kullindustrien som har bragt tallet op I juni har man i denne industri en arbeidsledighetsprocent på 35.1 Utover høsten bedres for- holdene. I desember er den totale arbeidsledighetsprocent i 1 0 mot 9.2 i desem-

godt resultat som i 1924. Eksporten har stort sett vært mindre, mens importen var større i første del av året.

Tyskland I 1924 gjennemgikk Tyskland en stabiliseringsperiode. Pengevesenet var (jfr. s. 32). bragt i orden, men der var mange vanskeligheter for det Økonomiske liv Der var dog betydelig fremgang i året, om man enn måtte være forberedt på at vanskelighetene ikke var overvunnet. I den første del av 1925 var stillingen god. ArbeidslOsheten gikk ned, og produksjonen i en rekke viktige brancher var større enn i 1924. Prisnivået fulgte i denne tid omtrent det amerikanske.

Der var altså bare en mindre nedgang om våren (se konjunkturtabellen side 28) Utenrikshandelen gikk betydelig frem. Sterkest steg innførselen, således at inn fOrselsoverskuddet var større, men dette var en naturlig følge av de store lån fra utlandet. Imidlertid fikk man en alvorlig krise om høsten Der opstod en stor kredittnød, som førte til store innskrenkninger i produksjonen. Arbeids løsheten steg, eg depresjonen gjorde sig ved årsskiftet sterkt gjeldende. Kon- kursene økte sterkt. Prisnivået falt i denne tid — således som også i England, mens det amerikanske holdt sig stabilt Til tross for produksjonens nedgang om høsten representerer produksjonen i 1925, når man ser året under ett, en betydelig fremgang fra 1924.

Hvad der særlig preger Aret er opløsningen av de store koncerner som inflasjonstiden hadde skapt. Man er derfor midt oppe i et stort rekonstruk- sjons- og omorganisasjonsarbeide, sum er nødvendig forat man kan komme til- bake til et normalt økonomisk liv. Året 1925 er derfor betegnet som rekon struksjonsåret, mens 1924 var stabiliseringsåret

Frankrike I Frankrike har inflasjonen fortsatt Franckursen er falt sterkt, fra 27.9 (jfr. s. pct. av pari i desember 1924 i gjennemsnitt til 19.44 i desember 1925 Samtidig 33). er prisnivået steget, men ikke tilsvarende til kursfallet. Prisindeksen er efter konjunkturtabellen side 28 steget fra 507 i desember 1924 til 633 i desem- ber 1925.

Gjennem den fortsatte inflasjon har næringslivet fått en kunstig stimulans.

Man kan derfor konstatere en sterk opgang i produksjonen. Dette fremgår bl a.

av opgavene over produksjonen av kull, rujern og stål i konjunkturtabellen på side 34.

Arbeidsledigheten er som følge herav liten. Verditallene både for eksport og import viser stigning.

Likesom i 1924 er det ordningen av finansene som skaffer de store van- skeligheter. Budgettene svikter med svære beløp, og Nasjonalbankens forskudd til staten er øket fra 21 800 millioner francs i desember 1924 til 35 950 millioner francs i desember 1925. Dette har selvsagt bidratt til inflasjonen og francfallet.

Frankrike ha': heller ikke fått nogen ordning med krigsgjelden til U. S. A.,

således som Italia har utsikt til å få. Derimot har man fått i stand et forelObig opgjør med England.

Også i 1925 har utviklingen i Danmark og Norge mange felles trekk.

Den danske krone har gjennemgått en sterk stigning og er i lOpet av året hevet til 92.8 pct av pari. Ved årets begynnelse stod kronen i 66.5 pct. efter må- nedsgjenne msnittet for januar 1925.

Også i Danmark har spekulasjonen i kronens stigning spillet en betydelig rolle for kursbevegelsen. Jevnsides med kronestigningen har man hatt en sterk prisnedgang --- ca. 30 pct. Planen om en gradvis hevning av kronen, som blev vedtatt i desember 1924, har således ikke kunnet gjennemføres. I desem- ber 19 ?.5 er det fastsatt nye bestemmelser som går ut på at Nationalbanken skal h1de en kurs på dollar som ikke skal overstige kr. 4.20. Der er ikke satt nogen undergrense, og der er således åpnet adgang til yderligere stigning av kronen.

I febr. iår har man også fått en ny stigning, som har bragt den danske krone riser pari.

Også for Danmark har kronestigningen og prisfallet medført store vanske- ligheter. Arbeidsløsheten steg således voldsomt i slutten av året. I Statistiske Efterretninger pekes det imidlertid på at næringslivet har klart vanskelighetene påfallende godt som følge av at den viktigste eksportgren, landbruket, har en betydelig tilpassingsevne — i motsetning til eksportindustrien.

De økonomiske forhold i Sverige har i 1925 stort sett vært stabile. Den truende storkonflikt i mars, som omfattet ca. 130 000 arbeidere, blev ordnet allerede innen utgangen av måneden. Konjunkturene karakteriseres av kommers- kollegiet i „Ekonomisk Oversikt" som svakt fallende i første halvår, svakt sti- gende utover hosten. Engrosprisnivået gikk ned fra januar til oktober fra 169 til 154 og lå da litt under det amerikanske prisnivå (Bureau of Labour), i november og desember var der litt stigning, så at i desember det svenske og det amerikanske prisnivå var på samme høide (156). Nedgangen skyldes særlig råvarer. Eksportindustrien har hatt tilfredsstillende konjunkturer.

Arbeidsledigheten har i forste del av året 1 925 omtrent vært på Wide med de tilsvarende måneder foregående år. I sist ) del av året, særlig i desem- ber, kan man konstatere en tendens til stigning.

Tallene for arbeidsløsheten viser at full beskjeftigelse for alle har produk- sjonen ikke gitt i 1925.

Ilandelsbalansen har stillet sig noget gunstigere enn i foregående år, og bankenes saldo i mellemregning med utlandet har utviklet sig i gunstig retning.

Pengemarkedet er blitt lettere i årets løp, og diskontoen er blitt nedsatt fra 5 Y2 til 41/2 pct. (i juli til 5 pct. og i oktober til 41/2 pct.).

Denne korte gjennemgåelse av forholdene i endel viktigere land viser at heller ikke 1925 har bragt en produksjonsøkning i Europa som gir full beskjef- tigelse. Men der er fremgang fra 1924 i flere land — til dels betydelig, så- ledes som i Tyskland. Imidlertid blir fremgangen stadig avbrutt, hvad der viser at forholdene ikke er konsolidert. Der er ikke skapt balanse i det Økonomiske iv, og derfor blir fremgangen langsom og usikker^.

Danmark (jfr. s

31).

Sverige (jfr. s.

3 0) .

Norge.

Alm.

bemerk-

!zinger.

Produksjonsøkningen i 1925 gjelder ikke England. De opgaver man har viser at der har vært færre folk i arbeide i 1925 enn i 1924. Stillingen var imidlertid lysnet noget ved utgangen av året.

Man pekte i oversikten for 1924 på det stigende prisnivå her hjemme og forverrelsen i valutakursene. Mens prisnivået i de land som hadde knyttet sin pengeverdi til gullet stort sett holdt sig meget stabilt, hadde prisnivået i Norge og Danmark sta dig forskjøvet sig opover i 1923 og 1924. Gjennem denne prisstigning blev der skapt en kunstig stimulans for næringslivet, og man har også hvert år kunnet konstatere øket virksomhet stort sett. Mange nærings- grener har i disse år, særlig i 1924, hatt en meget god fortjeneste.

I 1925 kom omslaget Allerede i august 1924 var for øvrig valutakursene begynt å gå langsomt nedover, men prisnivået begynner først å synke fra februar 1925 (fig. 2). Utover våren går både kurser og priser sterkt ned. Der var utvilsomt naturlige årsaker tilstede for en stigning av pengeverdien. Man kan peke på den sterke kredittbegrensning og den bedrede handelsbalanse. Imidler- tid blir nedgangen sterkt påskyndet ved spekulasjon fra utlandets side i den stigende norske krone og ved at norske penger som var blitt stående i utlandet blev trukket hjem. De store utbud aV valuta førte til en overordentlig sterk nedgang i kursene, som igjen trakk prisene efter sig. Fra toppen i februar, da indekstallet for engrospriser var 281, sank tallet til 220 i desember. Leve- omkostningene nådde toppen i mars 1925 med et indekstall på 271 og sank til 234 i desember. Det norske prisnivås bevegelse i sammenligning med endel andre land ses av fig. 1.

Som det alltid går under en sterk deflasjon har priser, lønninger og alle verdier for øvrig ikke kunnet tilpasse sig raskt nok til den nye kronekurs, og derigiennem er landet kommet op i en alvorlig krise . Visstnok er det så at produksjonen kvantitativt sett har kunnet holde sig forholdsvis godt oppe for store deler av næringslivet. Dette fremgår bl. a. av opgavene over eksporten av en rekke viktige produkter, som delvis kan vise rekordtall. Men det øko- nomiske resultat er blitt dårligere, om enn året som helhet har gitt nogenlunde godt utbytte for mange bedrifter fordi den første del av året gav god fortjeneste.

Virkningene av kursnedgangen vil imidlertid melde sig sterkere efterhvert, inn- til priser, lønninger etc. innen landet har innstillet sig efter det nye kursnivå.

Den stigende arbeidsledighet er tegn på dette.

Den overordentlig vanskelige situasjon som er følgen av kronestigningen og prisnedgangen førte til at det i september blev nedsatt en kommisjon til under- søkelse av valutaens stilling. Kommisjonen fikk herunder også til opgave å ut- tale sig om hvorvidt kronen burde bringes op i den gamle gullparitet eller stabilisere på en lavere gullverdi, eventuelt i forbindelse med en endelig ned- skjæring. Kommisjonen avgav 23 januar 1926 sin innstilling, hvori den foreslår en faktisk stabilisering av kronen så nær det daværende nivå som mulig. Kom- misjonen mener at man først når større erfaring er vunnet bør ta det ende- lige standpunkt til spørsmålet om man skal bringe kronen op i den gamle gullparitet eller man skal gå til en nedskrivning.

tnros pfry.:s inde Æs ^.

ol tars.

570

.1‘2.

224

koles secidelcza-lratafioN.

fro

3ho

1923 492,5

kr

30

9_

,..„.10 2&o .

...----.-- a ,y,e,

—K—.--,- D.122-7277.Zrk.

--- SVert*S7-e .

— -, -- - -- - - E22g 14_7A/

____. - - - De fo r-e 77 ede.

S LI ter.' 26o

2;to

22,o /.'_•__

...

/-.

_•1_ ^d i -. p.--

. 4.,,, ...-\ `.,„,_

.,\ '`,, 200 ..

...._ . .

..---,

,,,,- ---

),---'-'-' 480 .

--- ...;.-z,.-_,

. , \

•,\_ l'■, N,, ■,...,(,_ _ 4 (90

4^,, o

— ---

'...'---.---;'--- ' ...

. ''''' --." ---

,...-

-¹

192. 492 i--/ 192.5-

400

Fig. 1. Bevegelsen i det norske prisnivå sammenlignet med utlandets.

4/. g.s. Y^•4

/. f: 41.,AJ

Fig. 2.

Norges Banks seddelcirkulasjon er gått ned i årets lop. Gjennemsnittet av månedstallene var 378.7 mill. kr. i 1924 og 368.5 mill. kr. i 1925. Utlånene er imidlertid gått meget sterkere ned. Diskontoen blev nedsatt først i mai til 6 pct., senere til 51/2 pct. og 5 pct. De siste nedsettelser kom for å hemme kronestigningen. Senere er pengemarkedet blitt overordentlig stramt, og i januar 1926 blev diskontoen hevet til 6 pct. Kursene for industriaktier har holdt sig omtrent uforandret i gjennemsnitt helt til årets utgang, da man får et fall.

Til nærmere karakteristikk av året skal man i det følgende omtale penge- markedet og de forskjellige næringsgrener.

Penger Året 1924 var preget av en sterk kredittinnskrenkning. Diskontoen blev og bank. således i størstedelen av året holdt i 7 pct. Forst 26 november fikk man en nedsettelse til 6¹/2 pct. Man kunde også konstatere en sterk nedgang i utlånene, likesom også seddelcirkulasimen sank, om enn ikke i samme grad.

Den samme kredittinnskrenkningspolitikk har vært ført i 1925, men man kunde efterhvert gå til betydelige nedsettelser av diskontoen, som 9 mai blev satt ned til 6 pct., 25 august til 51/⁹ pct. og 14 september yderligere til 5 pct.

Nedsettelsen i mai var begrunnet i avlastning for Norges Bank, stillingen på pengemarkedet og kronens bedring. De senere nedsettelser er foretatt vesentlig for å bremse den sterke kronestigning. Pengemarkedet føltes også betydelig lettet som følge av de store innskudd fra utlandets side som speku- lerte i kronestigningen. Nettoforpliktelsene til utenlandske banker steg således fra 132.8 mill. kr i januar til 235.2 mill. kr. i september. Det er fra og med juli denne store stigning setter inn. Senere er imidlertid en star del av inn- skuddene trukket tilbake. Til og med november var nettoforpliktelsene gått ned med 31.o mill. kr. Senere offisielle opgaver foreligger ikke. Penge- markedet er efterhvert utover høsten blitt overordentlig stramt, og diskontoen blev 12 januar 1926 forhøiet med 1 pct. til 6 pct.

Norges Banks utlån er gått overordentlig sterkt ned i året. Efter kon- junkturtabellen side 23 vil man se at gjennemsnittsutlånene var 424.2 mill. kr. i 1924 og 335.4 mill kr. i 1925. Tar man hensyn til utlånenes normale sesong- bevegelse, vil man se at det vesentlig er i januar. februar og mars at den store nedgang i utlånene skjer. Inntil september er der stillstand, mens de 4 siste måneder av året igjen viser nogen nedgang. Utlånene var i desember i gjen- nemsnitt kommet ned i 306.0 mill. kr. mot 395.8 mill. kr. i gjennemsnitt i desember 1924 Seddelcirkulasjonen har ikke gått ned så sterkt. Tar man efter gjennemsnitt for året, så er der nedgang fra 1924 fra 378.7 mill kr. til 368.5 mill. kr. I desember var seddelcirkulasjonen i gjennemsnitt 360.8 mill.

kr mot i desember 1924 389 mill. kr. Seddelmengden er altså gått ned med 28.2 mill. kr. og utlån mod 89.2 mill. kr. i 1925. Den beskjedne seddelinn- dragning i forhold til reduksjonen i utlånene forklares ved at sedler i adskillig utstrekning er bundet på annen måte, vesentlig ved betydelig økning av uten- landske tilgodehavender. Norges Banks balanse med utenlandske banker er således steget fra 35.7 mill. kr. pr. 31 desbr. 1924 til 55.3 mill, kr. pr. 31 desbr. 1925. Videre er folioinnskuddene gått noget ned.

For pr iv at b ank en es vedkommende kan man konstatere nedgang i innskuddene fra 2 081.6 mill. kr. i januar til 1 887.1 mill kr. i november, altså med 194 3 mill. kr. Her må man dog ta i betraktning at rentetilførsler kom- mer til ved årets utgang. Utlånene, fratrukket rediskonteringer, er i samme tidsrum gått ned fra 2 119.1 mill. kr. til 2 035.6 mill. kr., altså med 83.5 mill. kr. Mens der for innskuddene er jevn nedgang hele året, viser utlånene still- stand eller svak nedgang til og med juni, juli derimot en betydelig økning, og både august og september adskillig høiere utlånsbeløp enn ved årets begynnelse. Ok- tober og november der'mot viser sterk nedgang. Den betydelig større nedgang i innskuddene enn i utlånene opveies vesentlig av nevnte store stigning i uten- landske bankers tilgodehavender som kronestigningen førte med sig, likesom den ujevne bevegelse i utlånene forklares ved bevegelsen i disse utenlandske innskudd.

Aktiebankenes beholdninger av aktier og ihendehaverobligasjoner er gått ned fra 585.0 mill. kr. i januar til 567.0 mill. kr i november eller med 18.0 mill kr

For sparebankene viser innskuddene en nedgang fra 2 060.9 mill. kr. i januar til 1 983.1 mill. kr. i november Seller i alt 77 8 mill kr. Her må man også ta i betraktning rentetilføielsene som kommer til ved årets utgang. Utlå- nene (inkl. pantobligasjoner) viser mindre nedgang, fra 1 385.q mill. kr. i januar til 1 366.7 mill. kr. i november eller i alt 18.3 mill. kr.

Sparebankenes beholdning av verdipapirer er steget fra 609.1 mill. kr. i januar til 618.8 mill. kr. i november eller med 9.7 mill. kr.

For å få en samlet oversikt over det hele kredittvolum har man nedenfor stillet op en opgave over bankenes samlede utlånsmengde for de siste år.

Norges Bank.

Aktiebanker og Isparebanker.

alt. Nedgang.

Mill. kr.

Mill. kr. Mill kr. Mill. kr. Pet.

Utgangen av 1920 500.2 5 759.9 6 260.1

1921 476.2 5 462.0 5 938,2 321.9 5.0

-«- 1922 479.4 4 984.7 5 464.1 474.1 8.0

1923 480.0 4 456.2 4 936.2 527.9 9.7

-4,- 1924 406.6 4 176 5 4 583.1 353.1 8.0

-«- 1925 320.1 (4 064.5) (4 384.6) (198.5) (4.8)

(Summen vil inkludere en liten dobbelttelling, idet en mindre del av rediskon- teringene er tatt med i opgavene for aktiebankene, ved utgangen av 1924 ca. 47 mill kr. Tallene for 1925 er beregnet på grunnlag av den bevegelse tallene i måneds- statistikken viser for de storre aktiebanker og sparebanker i månedene januar-no- vember.)

Kredittvolumet er gått stadig nedover Men trykket av denne kredittinn- skrenkning har vært yderst forskjellig, hvilket tydelig fremgår av de forskjellige beretninger fra pengemarkedet Mot slutten av 1921 og i 1922 betegnes stil- lingen som meget lett. Alle lån som utlegges møter en villig mottagelse.

Emisjonsbeløpene er meget store. Det lette pengemarked begunstiges yderligere ved stadige diskontonedsettelser. Utover 1923 strammes markedet efterhvert.

Diskontoen heves. I 1924 blir stramningen meget sterk. Diskontoen holdes i 7 pct. næsten hele året. Stramheten fortsatte i 1925, men utover våren blir som nevnt stillingen lettere. Høsten 1925 blir imidlertid igjen pengemarkedet meget stramt.

Emisjonsvirksomheten bar vært mindre i 1925 enn i 1924. I alt blev der utlagt 110 emisjoner til et samlet beløp av 151.1 mill kr . , hvorav 106.3 mill. kr. blev frembudt til offentlig tegning. I 1924 utgjorde det samlede antall emisjoner 132 med et samlet emisjonsbeløp på 178.0 mill kr. Nedgan- gen skyldes at der er lagt ut et mindre beløp i obligasjonslån, nemlig 97 mill. kr. mot 121.7 mill kr. Man har ikke tatt med de lån som er avsluttet med banker uten at utlegges til offentlig tegning.

Nærmere oplysninger om emisjonsvirksomheten finnes i spesialartikkelen på side 53.

Aktie kurs en e har efter Byråets kursindeks vært synkende i 1925, således som det fremgår av følgende oversikt, hvor kursene er angitt i pct av pari.

1925. _{Industri. Skibsfart.} Bank. Forsikring. Handel, transport

m. v. Hvalfangst. Total.

Januar 82.2 (84.9)1111.7 (111.2) 75.4 (74.3) 87,9 (89.8) 113.3 182.9(196.9) 96.7 (97.9)

Februar 82.4 111.6 73.4 87.8 112.5 170.7 95 9

Mars . 80.6 108.6 74.1 86.6 106.8 178.1 94.2

April . . 83.0 (80.9) 107.6 77.5 (75 6) 86.8 112 1 181.8 95.8 (94.8)

Mai . . 81.9 106.1 (105.2) 77.3 86.8 113.7 167.5(179.6) 94.5 (94.6)

Juni . 82.0 103.0 77 1 87.7 116.o 172.1 93.8

Juli . . 82.0 (80.7) 101.4 77.8 88.5 116.8 166.4 93.3 (92.9) August . . 81.9 101.0 78.2 90.1 123 4 152.6(158.3) 93.3 (93.5)

September . 81.8 99.6 78.7 90.1 125.3 144.8 92.8

Oktober . . SO 5 95.0 78.9 91.5 125.7 141.5 90.8

November . 80.0 94.2 78.9 92.9 123.6 132.5 90.1

Desember . 76.5 95.2 79.6 93.9 118.8 140.4 89.4

Dette gjelder dog ikke første del av året. Bevegelsen har vært forskjellig for de forskjellige slags aktier. For industriaktier er den nedadgående tendens meget svak helt til desember, da man får et sterkere fall. Aktier i skibsrederier er falt jevnt gjennem størstedelen av året. Hvalfangstaktier er falt sterkt.

Derimot har bankaktier og forsikringsaktier steget.

Utenriks- Verdien av innførselen er foreløbig beregnet til 1 401 mill. kr. og utfør- handelen. selen til 1 047.1 mill. kr mot i 1924 henholdsvis 1 536.7 mill. kr. og 1 065.7 mill. kr Innforselsverdien er såled es gått adskillig ned, mens verdien av utførselen næsten er like stor som i 1. 924. Når inn førselsverdien er gått ned, skriver dette sig fra prisnedgangen som folge av fallet i valutakursene De beregninger man har foretatt over handelens om-^• fang, hvor man eliminerer bort prissvinguingene, viser at innførselen kvantitativt er som i 1924. Utførselen er derimot isteget med ca. 5 pct.

nevnt hatt meget skadelige følger for en rekke virksomheters økonomi, men året har som helhet gitt et tilfredsstillende resultat for så vidt utenrikshandelen angår.

Som følge av at innførselen er gått så sterkt ned er innførselsoverskuddet gått ned til 354 mill. kr. fra 471 mill. kr. i 1924. InnfOrselen oversteg så- ledes utførselen med bare 34 pct. mot 44 pct. i 1924 og 62 pct. i 1923.

Dette er en meget bemerkelsesverdig utvikling, idet innførselsoverskuddet var relativt større de nærmeste år før krigen, 57 pct. i 1911— 12 og 41 pct.

i 1913.

Man kan ennu ikke gi nogen fullstendige opgaver over betalingsbalansen for 1925, da man venter på resultatet av finanstellingen pr. 1 januar 1926 men så meget kan man si at underskuddet i betalingsbalansen er adskillig mindre enn i 1924.

Underskuddet er som i de tidligere år dekket vesentlig ved lån i utlandet av stat og kommune. Om enn stillingen er adskillig bedret i 1925, er det dog et alvorlig forhold at merinnførselen holdes oppe ved offentlig lånevirksom- het. Det faktiske forhold er nemlig at en stor del av de offentlige lån går til dekning av ordinære driftsutgifter, og de anlegg som blir bygget blir også så dyre at de på langt nær kan forrente og amortisere den nedlagte kapital.

Nærmere oplysninger om utenrikshandelen finnes i spesialartikkelen på side 59.

Efter en foreløbig opgave fra Sjøfartskontoret bestod Norges samlede regi- strerte handelsflåte ved utgangen av 1925 av 3 699 skib på tilsammen 2 787 804 brutto tonn, sammenlignet med 3 635 skib på tilsammen 2 598 876 brutto tonn ved utgangen av 1924. I løpet av året var der altså en økning på 188 928 brutto tonn eller 71/,2 pet. Til sammenligning kan anføres at flåten i 1924 viste en økning på 26 866 tonn. Tonnasjen er nu større enn nogensinne før.

Økningen i 1925 skyldes en nettoøkning såvel av damp- som av motorskibs- tonnasjen ; damptonnasjen er således øket med 63 551 tonn og motortonnasjen med hele 149 061 tonn. Seilskibstonnasjen viser derimot fortsatt nedgang, nettoavgangen i 1925 utgjorde 23 684 tonn. Handelsflåtens effektivitet er øket betraktelig i det år som gikk, og er nu større enn nogensinne før.

Av den nybyggede tonnasje som kom til i 1925 var 33 803 tonn bygget i Norge, mens hele 172 926 tonn var bygget i utlandet. De tilsvarende tall for

1924 var 21 203 tonn og 54 431 tonn

Fraktene på verdensmarkedet har vært adskillig lavere i 1925 enn i 1924.

Det engelske Chamber of Shipping's fraktindeks, som publiseres i ,.Statist", steg fra desember 1924 til januar 1925 fra 28.2 til 30.o (når 1920 — 100), for derefter å falle utover våren, inntil minimum blev nådd i juli med 22.1. Ut- over høsten var der nogen stigning, som dog her i Norge fullstendig nøitrali- sores av den sterke stigning i norske kroner ; tallet for november var 26,1 og

Skibs- farten.

Industri og berg- verk.

for desember 26.0. Gjennomsnittstallet for året 1925 er 25.4, sammenlignet med 29.6 for hele året 1924, en nedgang på 14 pct. For timecharter ^er in- dekstallet gått ned fra 23.9 i- 1924 til 22.1 i 1925 eller med 5 pct

Nedgangen i fraktene vil utvilsomt bevirke at de innseilte pund- og dollar- beløp vil vise nogen nedgang i 1925. Da imidlertid handelsflåten ^er øket med ny moderne tonnasje, vil sannsynligvis nedgangen i fraktbeløpene ikke bli særlig stor. Omregnes derimot beløpene til norsk valuta, blir nedgangen betraktelig større, idet gjenn.emsnittskursen på L fra 1924 til 1925 er falt med 131/2 pct.

Gjennemsnittskursen på $ er falt med over 20 pct. Man kan antagelig ^regne med en samlet bruttofrakt på 425 à 450 mill. kr., sammenlignet med 543 mill. kr. i 1924, Av de 425 it 450 mill. kr. kom antagelig ca. 200 mill kr.

landet til gode, idet resten fragår som utgifter i utlandet

Omtrent hele flåten har vært i fart . Efter opgave fra Norges Rederfor- bund var der pr. 1 januar 1925 oplagt 27 skib på 45 450 tonn dw., pr. 1 juli 40 skib på 67 000 tonn dw. og pr. 1 oktober 44 skib på 85 340 tonn dw.

Til sammenligning anføres at der i juni 1921 var oplagt ikke mindre enn 515 skib på tilsammen 1 369 915 tonn dw.

Den nedadgående bevegelse på fraktmarkedet gjenspeiler sig i kursene på skibsaktier. Ifølge Byråets aktieindeks er kursene stadig gått ned i 1925, fra 111.7 i januar til 94.'? i november, i desember var der en liten stigning til 95.2. Til offentlig tegning blev der ifølge emisjonsstatistikken i 1925 bare utlagt ca 7.1 mill kr. i skibsaktieselskap, sammenlignet med 25.9 mill. kr. i

1924 og 19.2 mill. kr. i 1923.

Arbeidsledigheten blandt sjøfolk har steget. ArbeidsinspektOrens situasjons- rapport over arbeidssokende sjømenn ved de offentlige kontorer viser at der pr 15 desember 1925 var anmeldt 2 958 ledige sjøfolk mot 1 547 pr. 10 desem- ber 1924.

Av norske sjømenn i fremmede havner er der i 1925 gjennem Handels- departementets sjøfartsavdeling hjemsendt kr. 1 264 800 mot i 1924 .kr.

1 456 700, en nedgang på kr. 191 900. Hyrene for sjøfolk har i 1925 stort sett vært uforandret.

Opgavene over ankommet og avgått tonnasje viser at skibsfarten mellem Norge og utlandet har vært livligere i 1925 enn i 1924. Den samlede ton nasje (netto) som er kommet fra og gått til utlandet er steget fra ca 11.9 mill. tonn i året 1924 til ca. 12.7 mill. tonn i 1925.

Året begynte godt. Prisstigningen innenlands de to foregående år sammen med tiltagende efterspørsel på eksportmarkedene fremkalte øket virksomhet.

Forhandlingene om nye tariffer våren 1925 førte også til enighet uten arbeids- stans, i motsetning til året 1924 med den lange arbeidsstans omkring vårens tarifforhandlinger, Arets forste halvdel var derfor meget god, og mange indu- strier hadde topproduksjon.

Den sterke stigning i kronens verdi som senere er inntrådt, har imidlertid fOrt til et likeså kraftig omslag i industriens produksjonsbetingelser. For

konkurranse forte valutakursenes fall temmelig tidlig med sig vanskeligheter.

Eksportindustrien mistet nu den fordel som kronens undervurdering hadde medført. Kronens ydre verdi steg mer enn prisene innenlands falt, slik at pris- og omkostningsnivået innenlands blev forholdsvis meget højere enn de produktpriser som efter valutafallet kunde opnås på verdensmarkedet.

Eftersom prisfallet innenlands inntrådte fikk også den øvrige industri sine vanskeligheter. Følgen har vært bedriftsinnskrenkninger og stigende arbeids- løshet mot slutten av året.

Særlig på grunn av den store virksomhet i første halvdel av året viser produksjonsopgavene for året under ett hØit tall for de fleste industrier. De ligger gjennomgående højere enn året forut.

Man skal gjennemgå de viktigste grener av industrien og angi de data man har for virksomheten.

B e r g v e r k sd rif t e n viser sterkt økte utførselstall for dens hoved- produkt svovelkis. I 1925 var utførselen 538 671 tonn mot 388 905 tonn i 1924. Dessuten 34 290 tonn kisavbrand i 1925 mot 41 479 tonn i 1924.

Utførselstallene for jernmalm er lavere, nemlig, 424 661 tonn i 1925 mot 524 662 tonn i 1924. Aret har for jernmalmbrytningen ført til det bedrøvelige resul- tat at landets største bedrift, A/S Sydvaranger, er gått konkurs. Bedriften hadde lenge arbeidet tungt, og med den begynnende kronestigning i 1925 mistet den utsikten til å kunne klare sig, så den allerede i årets midte måtte gå til betalingsstansning. Den samlede verdi av utførte bergverksprodukter var i 1925 32.7 mill. kr mot 31.5 mill. kr. i 1924

For tr e in du s trien har året vært mindre godt. Foruten kronestig- ningen har den hatt å kjempe med sviktende efterspørsel på verdensmarkedet.

Markedet for props og minetømmer har vært meget slett på grunn av de stadige kriser i den engelske kullindustri. PriEene falt fra nyttår og utover våren med 30 - 35 pct. I november viser de lift stigning på grunn av tidlig lukning av Oster- sjøen. Utførselen av minetømmer har således utgjort 84 305 m.³ i 1925 mut 99 518 m.3 i 1924, av props var utførselen henholdsvis 82 935 m.3 og 146 871 m.3. Også for de øvrige trelastprodukter har verdensmarkedet vært vikende.

Efter Oslo Børs' noteringer var prisen for høvellast fob. Ost-Norge 15.5.0 pr. stdr. gran og L 17.0.0 pr. stdr. furu i desember 1924, wens prisene i de- sember ;925 var 15.0.0 både for gran og furu. Når utførselstallene allike- vel er noget højere i 1925 ^enn i 1924, må man huske at året 1924 bød på store og langvarige arbeidsstansninger. Utførselen var

1925. 1924.

m.' m.3

Kassebord 81 409 79 389

Planker, battens 103 235 98 688

Bord 20 469 13 888

Hewellast 400 526 313 998

I de siste måneder av året blev den norske sagbruksindustri begunstiget litt av den tidlige vinter i -de baltiske land. Den samlede verdi av trelast- utførselen var i 1925 73 7 mill. kr. mot 76.9 mill. kr. i 1924.

I tremasse-, cellulose- og papirindustrien viser produk_

sjons- og utførselstallene gunstige resultater for året 1925. Stigningen i forhold til 1924 (med de store arbeidsstansninger) er meget stor, men året 1925 ligger også betydelig over året 1923. Kvantitetene ligger nu jevnt over høiere enn i 1913, Tremasse-, cellulose- og papirindustrien var i 1925 begunstiget foruten av det rolige arbeidsmarked også av jevnt stigende efterspørsel på avsetnings- markedene. Særlig papirmarkedet har vært gunstig.

Prisene på papir bar, notert i pund, holdt sig nokså jevne. For enkelte sorter har der dog vært en mindre nedgang. For avispapir notertes 7 januar X 15.10.0 og efter siste offisielle notering pr. 23 september X 15.12.6. For kraftpapir er noteringene X 22.10.0 og X 21.10.0, for satinert trefritt trykk- papir X 30.5.0 og X 31 10.0. For cellulose og tremasse har prisene steget noget året, notert i pund. Noteringen på Oslo er imidlertid i kroner, og disse viser derfor et svært fall som følge av kursnedgangen. For bleket sulfittpapir var noterin- gen kr. 580.00 7 januar og kr 475.00 2 desember, for sterkt bleket sulfittpapir henholdsvis kr. 400.00 og kr. 330.00, for kraftsulfatpapir kr. 390.00 og kr. 335.no.

Tremasseprisene har holdt sig godt. For våt masse var noteringene henholdsvis kr. 108.00 og kr. 97.(;0.

Produksjonen av tremasse og cellulose var i 1925 538 896 tonn tørr be^- regnet mot 413 143 tonn i 1924 og 454 297 tonn i 1923. Produksjonen av papir og papp var 246 646 tonn i de 3 første kvartaler av 1925 mot 157 791 tonn i de tilsvarende kvartaler av 1924 og 195 449 tonn i 1923.

Utførselstallene var

1925. 1924.

Tonn. Tonn.

Tremasse, torr og våt 597 908 481 970

Cellulose -» 236 840 186 203

Papp 12 491 9 361

Trykkpapir 203 475 135 406

Pakkpapir 80 965 61 684

Utførselsverdien var Papirmasse

Papp og papir

Mill. kr.

161.5 152.0

Mill. kr.

144.6 117.7

Der mangler opgave fra endel tresliperier med en samlet kapasitet pa 70 A 80 000 tonn tremasse, torr beregnet.

Det er særlig årets første halvdel som bringer tallene så hit op. I den siste del av året har kronestigningen virket hemmende, om enn de vanskelig- heter som den medfører ikke kommer så sterkt til uttrykk i tallene for 1925, da det meste av disse industriers produksjon var solgt før kronestigningen for alvor inntrådte. For øvrig arbeider disse industrier under fortsatt gode betin- gelser. Efterspørselen på avsetningsmarkedene er stigende, og høstens tømmer- kjøp foregikk til betydelig reduserte priser.

I den elektrokjemiske og elektrometallurgiske indu- stri viser også året 1925 overveiende gode resultater, særlig i forhold til året 1924 med dets arbeidsstansninger Foruten arbeidsro er det også her gunstige forhold på verdensmarkedene som har bragt det gode resultat. Efterspørselen efter kunstgjodsel har således vært større enn nogensinne. Norsk Hydro av- sluttet driftsåret 1924/25 med rekordtall. Utførselen av norgesalpeter var 156 965 tonn i 1925 mot 131 298 tonn i 1 924 De fleste elektrometallurgiske produkter viser også stigende utførselstall I 1925 var utførselen av aluminium 20 548 tonn mot 19 337 tonn i 1924 og for ferrosilicium 22 909 tonn i 1925 mot 19 684 tonn i 1924. Sinkutførselen viser derimot litt nedgang, fra 2 828 tonn i 1924 til 2 344 tonn i 1925. — Utlandet har vist en stigende interesse for vår elektrometallurgiske industri, særlig fremstillingen av aluminium og ferro- legeringer. Ferromanganselskapet i Sauda har således fått nye konsesjoner og gått til betydelige utvidelser av produksjonen. Om vår aluminiumsindustri har utenlandske selskap konkurrert for å kunne beherske verdensmarkedet.

e r me t i k k i n du s tri en har hatt et dårlig hr på tross av rikt bris- lingfiske. I motsetning til de fleste andre industrier har denne i 1925 hatt dårlige arbeidsforhold. Midt i sesongen blev der 8 ukers streik i Stavanger, Bergen, Trondhjem, Ålesund og Kristiansund Senere inntrådte kronestigningen, og utenlandske kjøpere trakk sig tilbake, slik at flere bedrifter ikke kom i gang igjen efterat streiken var slutt. Utførselen har vært 29 504 tonn i 1925 mot 40 249 tonn i 1924 til en verdi av henholdsvis 49.4 mill. kr og 83.2 mill. kr.

I s ten in du s t ri e n har markedet for gatesten vært meget dårlig. Ut- fØrselen er sunket fra 68 001 tonn i 1924 til 37 132 tonn i 1925. Efterspør- selen efter kantsten har vært bedre Utførselen har vært 28 855 tonn i 1925 mot 24 048 tonn i 1924

C em en tind us tr i e n, som arbeider både for utførsel og hjemmemar- kedet, har arbeidet tungt. Det tilskrives foruten kronestigningen, avtagende efterspørsel også ph det innenlandske marked Utførselen var i 1925 174 018 tonn mot 199 219 tonn i 1924.

Hj e mmein d ust r i en har vært utsatt for stigende utenlandsk konkur- ranse eftersom valutakursene er falt Ved nedsettelsen av gulltollen som krone- stigningen førte med sig mistet også en rekke industrier den særlige beskyttelse som var skapt ved gulltollen. Efterat det almindelige prisfall innenlands var inntrådt, fikk industrien også å kjempe med den almindelige depresjon som alltid følger nedadgående priser.

De mekaniske verksteder og særlig skibsbyggeriene er hårdt rammet av den utenlandske konkurranse efterhvert som kronen er steget.

Virksomheten har efterhvert måttet innskrenkes adskillig. Den samlede produk- sjon ligger antagelig allikevel Were enn i 1924 da jernindustriens virksomhet i dette år var hemmet av langvarige lockouter og streiker. Innførselen av jern viser visstnok ikke nogen stigning utenfor enkelte artikler, men antall beskjeftigede arbeidere i de bedrifter som er tilsluttet V erkstedsforeningen ligger over eller Deer op til tallene for 1924 så langt opgavene foreligger. Efter en opgave i tidsskriftet

„Skibsbygning" er der levert nokså mange nybygninger fra norske verksteder i 1925, men det fremheves at det verkstedene har under bygging vesentlig er efter eldre kontrakter. Det opgis at der fra norske verksteder i 1 925 er levert 18 lastebåter på samlet ca. 37 150 tonn dw. mot 18 lastebåter på samlet ca.

45 000 tonn d.w. i 1924 og 19 lastebåter på samlet ca. 48 800 tonn dw. i 1923.

I 1925 opgis yderligere å være bygget 1 fruktbåt, 2 passasjerbåter, 1 komb.

isbryter og slepebåt, I betonglekter og 29 hvalfangere. Antall hvatfangere er større i 1925 enn noget tidligere år. Av disse bygges også adskillig for uten- landsk regning.

Nærings- og nydelsesmiddelindustrien. I 19,5 har øltil- virkningen vært 746 000 hl, mot 712 000 hl. i 1924. Skatteklassen under 2.5 pct. alkohol viser nogen nedgang i tilvirkningsmengden. I oktober 1924 blev avgiften for denne klasse øket fra 3 til 15 øre pr. liter. For de andra ølsor- ter har avgiften weft den samme.

Omsetningen av tobakksvarer synes å ha gått noget ned i siste del av året, idet avgiften har innbragt forholdsvis mindre enn den økte avgift skulde tilsi.

Avgiften blev i midten av august øket med ca. 25 pct. Den forholdsvis mindre Økning i avgiftens innbringende kan dog også forklares ved en omlegging fra dyrere til billigere varer.

Margarinproduksjonen er øket betydelig, slik at importen av margarin er gått ned til omtrent det halve fra foregående år. (En utenlandsk konkurrent har anlagt fabrikk innenlands.)

Melkeforedlingsindustrien har arbeidet under rikelig tilgang på melk. Pro- duksjon og omsetning var stigende, men kronestigningen og prisfallet har van skeliggjort avsetningsforholdene.

Virksomheten i tekstilin dustrien ligger fremdeles på et lavt nivå.

Importtallene for ull er gått noget ned fra 1924, for bomull og garn er de steget noget. Men importen av disse råprodukter ligger fremdeles betydelig un- der nivået fra 1913.

Fra sk otøiindustri en har klagen over den utenlandske konkurranse vært sterk. Man ser også at innførselen er øket betraktelig fra 1924, men dette år viste en liten innfOrsel i sammenligning med årene forut. I 1924 var som bekjent gulltollen på sitt høieste. Innførselen har vært :

1925.

Tonn.

1924.

Tonn.

Skomakerarbeide av toi eller fill 76 73

slAnn, lakkert og chevreau . 65 63

ellers, boxcalf 262 185

annet skinn eller lær . 29 43

fettlter 33 13

Skomakerarbeide tils, 465 377

Efter dennne gjennomgåelse av industrien på grunnlag av data for produk- sjonens størrelse får man et ganske gunstig inntrykk av året 1 925. Men som for nevnt er den øieblikkelige forverrelse i industriens stilling som kronestig- ningen førte til ennu ikke kommet helt til uttrykk i opgavene over produksjo- nens størrelse. Et billede herav gir arbeidsløshetstallene. Efter situasjonsrap- portene fra landets offentlige arbeidskontorer var overskuddet av arbeidssøkende pr. 15 desbr. 1925 26 276 mot 13 810 pr. 10 desbr. 1924. Herav faller på gruppen industri og håndverk henholdsvis 10 800 og 5 021 Arbeidsløsheten er altså efter disse opgaver over dobbelt så stor ved utgangen av 1925 som ved utgangen av 1924. Efter opgavene over arbeidsledige fagforeningsmedlemmer er arbeidsledighetsprocenten steget fra 8.2 pct. i november 1924 til 19.9 pct. i november 1925. Disse opgaver viser altså allerede i november næsten 21/2

gang så stor arbeidsløshet som i 1 924.

Høstutbyttet blev jevnt over meget godt, og innhøstningen foregikk under sjelden gunstige forhold. HOia v le n er anslått til 6.9 pct. over et middels- års, og kvaliteten er overalt meget tilfredsstillende. Også p o t e t a v 1 en gav i 1925 en rik høst, 4.7 pct, over middelsårets og av god kvalitet. Av lands- delene er det kun Trøndelagen som har underskudd i potetavlen på grunn av sterkt angrep av tørråte. F ôrn ep e og k ålr ot har under ett gitt et mid- delsårs utbytte. Ved utgangen av september måned var utsiktene for k o r n- a vl e n følgende i pct. av et middelsårs . hvete 96, rag 100, bygg 98, havre 90, blandkorn 104 og erter 100. De endelige opgaver over høstutbyttet av korn foreligger ennu ikke. Innhøstningen foregikk under gunstige omstendigheter, så kvaliteten blev meget god.

H a v n o g s e t er dri f t har gitt et godt utbytte.

Ha v eb r uk e t s utbytte kan, forsåvidt grønnsaker og bær angår, beteg- nes som et middelsårs Frukthøsten slog derimot mangesteds feil, særlig for eplenes vedkommende.

En sammenligning mellem resultatene av de representative tellinger for 1924 og 1925 viser for første gang efter 1918 stigning i kornarealene og i samlet areal åpen åker. Kornarealet er Øket med 2.2 pct., fôrnepe og kålrot

Land- bruket.