Resipientundersøkelser ved Grønvollfoss, Notodden kommune

GRØNVOLLFOSS, NOTODDEN KOMMUNE

Prosjektgruppe for jord- og grunnundersøkelser.

Rapport nr. 1/80.

TELEMARK DISTRIKTSHØGSKOLE 3800 BØ l TELEMARK

TELEFON <036)60200

FORORD

Telemark distriktshøgskole har prosjektgruppe som arbeider med _, prosjekter og utviklingsarbeid i forbindelse med jord- og grunn- undersøkelser. Som ledd i det faglige utviklingsarbeidet utfører prosjektgruppa oppdrag for brukere i distriktet omkring skolen.

L ~

Etter avtale med Notodden kommune har prosjektgruppa utført resipientundersøkelser på Morkrnoen ved Grønvollfoss. Bestilling på arDef~et er gitt i brev fra Teknisk etat 10.7.79. Arbeidet er gjennomført i samråd med avd.ing. S. Tveiten, Notodden kommune.

Kommunen planlegger et nytt boligfelt på ca. 15 boliger i tilknytning t i l eksisterend~ bebyggelse ved Grønvollfoss.

Det planlagte boligfelt skal ligge på Morkmoen. Det foreligger ikke reguleringsplan for boligområdet, men arealet ble avmerket på kart.

Undersøkelsene omfatter grunnundersøkelser som grunnlag for

planlegging av infiltrasjon av avløpsvann fra det nye boligfeltet og grunnlag for søknad om utslippstillatelse. Arbeidet omfatter også ~egistrering av kloakkutslipp og vannkilder for eksisterende bebyggelse.

Undersøkelsene ble noe mer omfattende og tok lengre tid enn først antatt. Det skyldes at grunnforholdene i området var at- skillig mer komplekse enn vi hadde regnet med. Det arealet som fØst ble pekt ut viste seg å ha tvilsomme resipientegenskaper.

En måtte derfor utvide undersøkelsene i forhold t i l det plan- lagte opplegg.

Feltarbeidet er ledet av stipendiat Harald Klempe som også har skrevet rapporten. Sivilarbeider Halvor NordbØ har vært medhjelpe: En del av feltarbeidet er gjort av hØgskole-kandidat Erik Hovden i

forbindelse studentoppgave ved distriktshøgskolen.

Opplegget for feltarbeidet og ko~klusjo~ene i rapporten 2r gjort i samråd med Tor Næss.

t Harald KJ!empe Stipendiat.

BØ i Telemark, den 4. , februar 198

l

Tor Næss Amanuensis.

--- ^---. ····-·-···---·--···-· - - - Sammendrag.

Notodden kommune har gitt Telemark distriktshøgskole som orosjekt å kartlegge resipient~ulighetene på Grønvollfoss.

Her er det 25 eksisterende boliger, og det er planlagt et bolig- felt på 15 boliger. Løsavsetningen er kartlagt ved boringer og maskingravde profil (vedlegg 2, 3, 4.).

Avsetningen er preget av elveerosjon med flere terrassenivåer.

Det undersøkte området har vi delt i 2 felt. Feltene er atskilt med en ^~a~~ezt terrassekant (vedlegg 7).

Avsetningen er en 4-lagsmodell med elveavsatt fin-middels sand over elveavsatt stein med sandig grus. Elveavsetningen er l - 6 m mektig. Deretter følger glacimarin siltig sand ned t i l fjell.

Felt l inneholder et leirlag av ukjent mektighet og utbredelse.

Området består av 2 grunnvannsreservoar (vedlegg 8). Det øverste ligger i felt l , og vannspeilet ligger 5 m. over vannspeilet i felt 2. De to reservoarene er atskilt av en fjellterskel.

Det øverste reservoaret mates ·utelukkende av nedbøren. Elva infiltrerer i det nederste rese~voaret, men nedbøren gi~ en vannstandsheving, og grunnvannet strømmer vinkelrett på elva.

Massene i begge reservoarene er siltig fin sand med liten permea- bilitet. Grunnvannsstand er 5 m i øverste reservoar, og 8 m i nederste reservoar. Det er 2 brønner for vannforsyning i det nederste reservoaret. Det kan være en hydraulisk forbindelse mellom rese~voarene.

Ut fra de geologiske forholdene anbefaler vi å le~ge et eventuelt fellesanlegg på felt 2, det nederste nivået,på kote 131.00.

GrØftene vil ligge i stein-grus, men er dimensjonert etter

minste reaistrerte permeabilitet i finsandlacret. Infiltrasjons- flate pr. p.e. blir 3 rn 2 . Arealet må fordobles slik at det blir vekselvis 3 mndr. belastning på 2 anlegg.

Opphcldstida fra utslipp fram t i l vassdrag er stor i dag, me:1 til-

førs~l av stcre vanmnengder vil gi en gradienttkning eg en sttrre strømnings-hastighet fcr grunnvannet. Anlegget må derfor ikke dimensjoneres for mer enn 160 p.e. Det er ingen fare for foru- rensing av eksisterende brønner.

Enkelthusanlegg kan legges på felt l (Øver-ste nivå) .

Mektigheten over fjell er liten mot terrassekanten, og infiltra- sjonsanlegg for hus her kan legges på nederste · flaten (felt 2).

Anleggene dimensjoneres etter forskriftene.

De eksisterende utslippene ( vedlegg l og 5) qår alle i grunnen, og fungerer trolig bra. Men det er viktig å tømme slamavskilleren hvert år. SKK må bygge nytt anlegg og kan kobles inn på et felles anlegg på felt 2 eller på eget område.

Det kan være mulighet for grunnvannsforsyning i områået, men det

Q •

krever nærmere undersøkelser. Boringen liqger også vanskelig t i l , siden den liggger nedstrøms felt 2.

INNHOLD.

Forord Sanunendrag l.

2.

2.1 2.2 2.3 2.4 2.5

3 • 3.1 3.2 4.

4.1 4.2 4.2.1 4.2.2

Undersøkelser . . . .

Materiale og metoder . . . . Sonderboring . . . .

Unde~_søkelsesb-oring . . . .

- .,;d ~

Maskingraving . . . . Infil trasjonstest . . . . Kartgrunnlag . . . .

Områdebeskrivelse . . . . Beliggenhet og arealdisponering . . . . Eksisterende vannforsyning og avløp . . . . Kvartærgeologi og hydrogeologi . • . . . • _ Regional kvartærgeologi . . . • . . . Kvartærgeologi på Grønvollfoss . . . . Geornorfologi

Lagdeling og tekstur . . . . l

l l l l 2 2

2 2 2

3 3 3 3 4

4.2.3 Diskusjon og konklusjon... 7

'• 4 . 3 Hydrogo l og i . . . . . . . 8

4.3.1 Tekstur, strørnningsretning og reservoartype... 8

4.3.2 Grunnvannets strørnningshastighet... 9

4 . 3 • 3 Um ett a sone . . . • . . . . . 9

5. Utslippsløsninger... 13

5.1 Enkelthusanlegg... 13

5.2 Felles infiltrasjonsanlegg... 13

5.2.1 Dimensjonering... 14

5.2.2 Muligheter for forurensing... 15

5.3 Eksisterende u t s l i p p . . . 15

6. Grunnvannsforsyning... 16 Vedlegg.

- l -

l. UndersØkelser.

Arbeidet har vært en kartlegging av massenes sammensetning, meltighet og infiltrasjonsevne, og beregning av grunnvannets

strømningsretning og strømningshastighet.

Det er utført en kvartærgeologisk kartlegging i målestokk 1:2000.

Videre er det utført 16 sonderboringer, 9 undersøkelsesboringer, 9 maskingravde profil, l infiltrasjonstest, nivellering og

innrnaling av punktene samt registrering av eksisterende utslipp og drikk~annskilder.

Vi la opp undersøkelser for 2 felt, felt l og felt 2 (vedlegg 3)

Jordprøvene fra maskingravde profil og undersØkelsesboringer er sikta for kornfordelingsanalyse.

2. Materiale og metoder ..

2.1 Sonderboringer.

Sonderboring er en metode som gir opplysning om massenes lag- deling, pakking, kornstørrelse og mektighet.

Utstyret består av en firkantspiss som skjøtes på med l m. lange sonderstenger og som drives ned med en bensindreven slagborrnaskin.

2.2 Undersøkelsesboring.

Ved undersØkelsesboring får vi jordprøve fra grunnvannssonen, og måler spesifik vannmengde og temperatur.

Utstyret består av en 5/4" sandspiss som skjØtes på med 2 rn.

lange rør, og som drives ned med en bensindreven slagbormaskin.

Spyles og;eller pumpes i forskjellige dyp.

2.3 Maskingraving.

Maskingraving gir et visuelt bilde av lagdeling og tekstur, og vi tar jordprøver fra forskjellige dyp representativt for det enkelte lag.

- 2 -

2.4 Infiltrasjonstest.

Infiltrasjonstest nyttes for å finne jordas infiltrasjonsvene og resultatene gir, sammen med kornfordelingskurvene fra området, grunnlag for å dimensjonere infiltrasjonsanlegget.

Metoden går ut på

a

holde et gravd hull vannfylt i lengre tid så jorda blir mettet, og deretter måle synkehastigheten.

2.5 Kartgrunnlag

. -

Kartgrunnlag er Økonomisk kartverk

l:sono,

kartblad BV 039 5-3 GRØNVOLLFOSS. Dette kartbladet har vi forstørra opp t i l

~

-

1:2000 og brukt t i l detaljkartlegging. På det kvartærgeologiske kartet er det lagt inn koter med l m. ekvidistanse etter Morks reguleringsplan.

3. Områdebeskrivelse.

3.1 Beliggenhet og arealdisponering.

Grønvollfoss boligområde ligger ved Tinnelva vel 15 km. nord for Notodden by. Området ligger i Klournannsjøens nedbØrfelt. Klou- mannsjøen er drikkevannskilde for Notodden. Området består av skog og et boligfelt på 25 hus. Det er planlagt et nytt bolig- felt for 15 boliger som skal ha uts~ipp i grunnen.

3.2 Eksisterende vannforsyning og avlØp.

Vannledningsnettet går fram av vedlegg l. De fleste husene har vannforsyning fra SKK, noen er tilknytta et privat vannverk, og en de~ har egen brønn. En brønn er boret i fjell. (23)

Utslippsforholda går fram av vedlegy l og 5.

Alle helårsboliger på Grønvollfoss har vannklosett bortsett fra en tlOJ. Et fritidshus har utedo og ikke noe utslipp (~l).

Al~e utslippene går i grunnen, enten ved synkekurnmer,

-

rørstumper eller infiltrasjonsgrØfter.

- 3 -

AlLe utslipp fra helårsboliger har slamavskiller med minst ett kammer før utslipp i grunnen. ~tt fritidshus har bare synkekurn uten slamavskiller (12).

2 anlegg (L2, L3) Ligqer nær en bekk tDamtjønnbekken).

4. Kvartærgeologi og hydrogeoLogi.

4.1 Regional kvartærgeologi.

Motslutten av siste istid smeltet isen som hadde dekket landet.

I høgreLiggende strØk, den.isen var tynnest, forsvant den først, og det ble Liggende igjen dØdistunger i dalførene. Isfronten trakk seg rykkvis innover i dalen, mens havet fulgte på bak.

Noen plasser stoppet isfronten opp, og her har smeltevann spylt store mengder stein, qrus og sand ut i fjordbassenget. Det ble lagt opp et delta, og i Lisleherad utgJØr Hovemoen et slikt delta.

Hovemoen er bygd opp t i l 155 m.o.h. Dette er trolig det hØyeste nivået havet har stått pa i Lisleherad, og kalLes derfor marin grense for dette stedet.

Ved GrønvoLlfoss er det øverste niva for tenassefLaten ca. 150

m.a.~., og dette nivået finner vi på begge sider av dalen. Etter- som landet steig, sank havet. Elva har derfor gravd seg ned i tidLigere avsatt breelvrnateriale, og avsatt nytt materiale over som ei kappe. I dag finner vi ~assefLater pR forskjell ige nivåer meLlom øverste nivå og elva slik den crRr i daq.

4.2 Kvartærgeologi på Grønvollfoss.

4.2.1 Geomorfologi.

Det kvartærgeologiske kartet viser at kartlagt område består av 7 terrasseflater avbrutt av bratte te_l'Tcissekanter. Disse terrasse- kantene er elvenedskjæringer. Elva har qravd i tidligere avsatt materiale ettersom havflaten sank. Terreasseflaten er gjennomskåret av tørrlagte dreneringsspor.

Infiltrasjonsområdet er fordelt på 2 storeterrassefLater som er atskilt med en markert ter:ras sekant.

- 4 -

Øverste nivå ka~ler vi felt l, og nederste nivå felt ~- Innen hvert felt er det en dei dreningsspor og mindre terrassekanter.

4.~.2 Lagdeling og tekstur.

Sonderboringene, undersØkelsesborinqene og gravemaskinprofilene viser at avsetningen generelt er en 4-lagsmode~l:

Lag ^~. Fin - midde.ts sand <l m.

Lag _~- Stein, grus og sand ~-6 m.

Lag 3. Fin sand

-

^silt

Lag 4 .

-

fjel~

Topplaget finner vi over he~e den øverste flaten. Laget består stort sett av fin- middels sand, men ^~ av graveprofilene viser sandlag med grus~ommer og grus~ag med sandlommer. Mektigheten varierer mellom 0.5 ^-1.~ m.

Dette topp~aget opptrer ikke sammenhengende på den nederste flaten. Laget er her inhomogent i horisontal utstrekning, og

s~~ensetningen varierer fra fin sand t i l ^lagde~t grus - grov sand.

Mektigheten er 0.5 - ^~ m.

Lag 2 finner vi på bade øverste og nederste f~aten.

Laget inneholder stor stein, ^~0-40cm store, og steinstørrelsen Øker med dypet. Steinene ~igger imbrikert. Materialet mellom steinene er sandig grus og grusig sand. Det er m.a.o. meget grovt materiale med lite finstoffinnhold. Mektigheten varierer, men er størst nær terrassekantene og øst i den øvre f~aten.

I lag l og lag 2 er det utvik~iet podsolprofil. Utfellings-

sjiktet er utviklet i laq 1 og lag 2, og stopper brått mot lag 3.

Lag ^J består av fine lag og lamina av silt og fin, middels og grov sand. Laget synes å være homogent, men det er enkelte unntak. Pkt. 3.3 viser et silt-leirlag ved 2,6 m. dyp. Leir- innholdet Øker mot dypet. Laget finner vi igjen i pkt. 1,2 og

1~11. Eksakt mektighet på leirlaget er usikker, og det er vanskelig å si om leirlaget dekker hele den øverste flaten.

lt.O

130

120

110

100

130

120

2-2 l l

A

l. l

l l l

PROFIL A-8

1.2 l l

1.4

1.11 1.12 1.13 1.14

l _• l _l

l

^l _l

c

L ^{- l} . . . &--·-~^{. . , ...} -- •C ' ^{- ·} r.;::>• c.::::l· ^-"'l ~

'o-

1 __ Q_e ^,">..k-!^{D /7}!IZ.!.Q,~-.v^{.•0 -· ·~")}-!~--~^·:;y·

^{o '-·}

-. ^{.o[3·--L ___} _[}.^{-• ·} L-:__PQQ~·, ^{·(._1· .,.}

t:__::_;_~! -. . . . - .

- - :i

l l

110'- PROFIL C-D

1.5 l l

1. 6 2. 6 l i

1. 7 3.61 l

l 3.9

l

- 'j-., .•.

·- - _: l . - . 'l- . - .

'L -. _· ~ . -

- . - . :::·-eJ v- .

2.7 l l l l

l' ^{r •}

, ^.

. '·

.-

.,

l ^{. -.}

1.

g

l

M = 1:1000 FIG.1. Lengdeprofil basert på boringer og maskJ.ngravde snitt.

Ul

H.O.H.

11.0

130

120

1.10 3.1 2/t

E. :

^l

l l :

3.7

l l

l

b. ^{! • • • • •} ---1.--_! l

1DQ~~S?o~~ _{! • •L/ • -v_}• '-"""' o

[';02 - · : : . :---~~Jo-oAo•""=~B

1.. .

l .

l . - . -

l. . . . l

l . l

. l l

·-1 l'

2.5

• _,.

~~~ l • v= - . ~-l ... '-..., __ _r __ ,

- l , __

:_ -!.

l l

110 L.. PROFIL E-F M = 1:1000

l<'IG.2. Lengdeprofil baS}:!rt på boringer og maskingravde snitt.

O)

- 7 -

I pkt. 1.7 og 2.~ finner vi et 2-3m. mektig steinLag omgitt av finsand over og under. Stein er det oq i L..l.

I pkt. L.8 og 1.9 er det stein og grus over fjell, 2.5 og 0.2 m.

I pkt. 2.2 er det L.S m. med grus og grov sand over fjelL.

Prøver fra 3.1, J.6, 3.~, 3.9 viser godt sortert tin-middeLs sand med et lite siltinnhoLd. t 4-Ll %) •

Prøver fra 3.7 og ~.5 viser et noe høyere siLtinnhold og generelt Øker siltinnholdet mot dypet.

e . .;..

Alle ap ne snitt har vist en horisontal lagstilling. ^o

4.2.3 DiskUSJOn og konkLUSJOn.

4-LagsmodelLen er framstiLt i fig. l og fig. 2 som profil A-B, C-D, E-F.

Lag 3 utgjør bunnlagene i et glacifluvialt delta som har fylt hele partiet av dalen. Dette kalLer vi en glacimarin avsetning.

Avsetningen behøver ·ikke å være bygd opp tiL vannfLaten. Fin~

stoffinnhoLdet Øker mot dypet og utover i fjorden. Bade topplag og skrålag er erodert vekk. Det kan være en sammenheng mellom stein-gruslaget i 2.8 og 1.7 og gruslaget over fjelL i 2.2.

Det grove laget over fjelL i 1.8 og 1.9 er enten subgLacialt breelvmateriele elLer bunnmorene.

~ttersom havflaten sank har elva gravd i qlacimarint materiale

tlag 3) ned mot vannflaten. Det står igjen terrasser pa forskjelLj niva. ELva har avsatt nytt materiale over den eroderte av-

setningen, og dette er lag 2 og lag l.

Det grove fluviale materialet (lag 2) skyldes stor vannfØring i et grunt lØp. Topplaget er avsatt over steinlaget under roligere forhold. I lag l skifter kornstørrelsen mye ut over flaten alt etter hvordan strømningsforholdene har vært.

Vi får derfor følgende lagdeling:

- 8 - Fluvial avsetning: Lag l og lag ~­

Glacimarin avsetning: Lag 3 Fjell: Lag 4

4.3 Hydrogeologi

4.3.1 TeKstur, Strømningsretning og reservoartype.

Grunnvannskartet og lengdeprofil A -B (fig. l) viser at

feltet består av 2 grunnvannsreservoar. ~n fjellterskel sKiller

de to reservoarene. Vannspeilet i øverste resermai:.··ligger ca.

- - ^..

^~

5,5 m. over vannspeilet i nederste reservoar. Det øverste grunnvannsreservoaret ligger i felt 2. Det har en avstand fra marKoverflaten t i l grunnvannsspeilet på ca. 5 m. Grunnvanns- reservoaret har en mektighet på opptil 4 m.

Grunnvannssonen består av siltig sand med 10-15 % silt. t1en scn- derboring i 2,2 viser 1,5 m. med grus - grov sand over fjell.

Vannet stuves opp mot en fjelltersket som går parallelt med den loKale strøkretningen. Vannet har en strømningsretning mot sør- øst, og strømmer parallelt med fjellterskelen.

Dette er et sjØlmatende grunnvannsreservoar. D.v.s. at grunnvanne mates utelukkende med nedbØr fra reservoarets nedbØrfelt.

Det andre grunnvannsreservoaret ligger ned mot elva i felt 2.

Avstanden fra marKcverflaten t i l grunnvannsspeilet er 8-10 m.

Grunnvannssonen har en mektighet på opptil 16,5 m., men fjell- overflaten er svært kupert, og gj.sn. mektighet er ca. lOm.

Massene består av siltig sand med et siltinnhcld pa ca. 20 %.

I pkt. 2.8 består grunnvannssonen av ~ m. med stein og grus, og deretter finsand ned t i l fjell. Prøven fra pKt. ~.9 viser et siltinnhold på 44 %.

Grunnvannskartet viser at grunnvannet strØrn.Ttler mot elva i cm- rådet 2.4-2.5-~.6. Strekningen mellom 2.6 eg 2.7 utgjør et grunnvannsskille, slik at noe grunnvann strø~ner mot elva og noe mot 2.~ der vi finner grovt materiale.

- 9 -

Dette grunnvannsmagasinet er et infiltrasjonsmaqasin. Både

elva og nedbørvann infiltrerer i avsetningen. Når elva infiltrereJ i avsetningen vil det bli en gradient fra elva. Men her kommer nedbøren i tillegg. Den perkolerende nedbøren vil derfor heve grunnvannsspeilet over elveniva, og gi grunnvannet en gradient ut mot elva.

Det kan være en sammenheng mellom disse 2 reservoarene gjennom forsenkningen ved 1.11-1.1~ og ned t i l ~.8. En sandspiss i

1.11 var tørr, og en vannfØrende forsenkning mA derfor ga mellom 1.11

og

~12.

Lenger vest er det kraftig kildeutslag. Det er vanskelig a si om dette er vann fra reservoar l eller et annet reservoar.

4.3.2 Grunnvannets strømningshastighet.

For reservoar l er gj.sn. permeabilitet beregnet t i l

-5 - l

k= 4,0 x 10 rn.sek

Grunnvannets strømningshastighet er beregnet t i l v= 5 x 10-7 rn.sek-L

eller v= 4,3 x 10-2 rn. døgn-l

For reservoar 2 er gj.sn. permeabilitet beregnet t i l

-5 -1

k= 3.4 x lO rn.sek.

Grunnvannets strømningshastighet er beregnet t i l

-7 -1

v= 5.4 x LO m.sek.

eller -2 -1

v= 4.7 x lO m.døgn

4.3.J Umetta sone.

Fig.3 og 4 viser verdier for per.meabilitetskoeffesienten for ulike lag. Verdiene er beregnet ut fra kornfordelingskurvene.

Permeabiliteten varierer fra punKt t i l punkt, men det er likevel knyttet bestemte verdier t i l de enkelte Lag, lag l, Lag ~' lag 3.

- 10 -

Fig 3. Figuren viser de maskingravde profilene med lagdeling og tekstur og verdier for permeabilitetskoeffesienten k. K-verdien

' ' '

er beregnet ut fra kornfordelingen for de enkelte jordprøvene. Hvert profil er plassert i figuren etter hØgde over havet.

ST= stein, G= grus, S= sand, Si= silt, L= leire.

H.o.h.

m

136

135

134

~

¹³³

• • o o

..

f-• Fin-o

·s .'

. . .

.

~

G/ST

~

Fin·

s

.

.

l

l l

3. 2

k m/sek.

Fin·

.s .:

-

...

.. .. -5

'

..

6,4xl0 :za-

3,8xl0-S: ICLLV

GIST

6, 7xl0 -4 · -

4xlo-3

4,6x10 -4

ST;

G

5,5xl0 -5

ffi

5,5x10 -5

l

3 .3

..

fr N

mi

p_ .

· s. _{r;· ..}

Jn.

. s·.

. _{-5 ' .}

4,2xl0 Grov

.

_{• G •}

s· ^'

^9,lxl0-'+

.

-4

~

. .

3,6xl0

,<JZ:

...

[...<'"ø o•

...[ 4,5xl0 -3

1crn

ST/

G ST/

G

9,75xl0

-

Vh1~ 1~ j_'U:.!:)J}_

~L!J.2 2 6xlo-⁴ ·Fin ·

.

- -

^{' --1}

Si S· .

-

^-·"-

-_--

- - - ·si·· ..

·-

- -·--

. _{...,_.} """

-

^Q'CJ'

'SIG/.

.."

-

··sr .

;..-" a···o

""'"'"

"'"'"'-

""

-

L

,.._

3 .L.

2,lxl0 ·:> ·s;G -4 ~

1,4xl0

7,25xl0 ^{f+ .}

4:5

^..

0011~

IJ o"

GJ<f-

o o~~

'L l

-3 ~

1,2xl0

ST;

Gl

s

~

~vQ~

-· -·-··-. -

ST/

l ·

^SQjl

~

. l

~-~~

l

1ST/

s

---

7,8x10 ^-4

~l 3.5

... 9,4xl0 '"' 1,7xl0 "⁴ l 6,lxl0-⁴

2,6xl0 ^-4

1,6x10 -4

l

9,lxl0 ^-41

l l

l

f

l

_l

l

- 11 -

Fig 4. Figuren viser de maskingravde profilene med lagdeling og tekstur og verdier for permeabilitetskoeffisienten k. K-verdien er beregnet ut fra kornfordelingen for de enkelte jordprøvene.

~vert profil er plassert i figuren etter hØgde over havet.

ST= stein, G= grus, S~ sand, Si= silt, L= leire.

H.o.h.

m

132

1 31

130

129

• ';!/11

F:i·n·

. s···.

~·~) 7

.J(

o • ....

o • ••

6

o,o,o~

. . _... _.

r:r+P

ST/

6 :WJ

Fir:~

·s·

: '

'

3.6

...

9,8xl0 -6

4,2xl0 '..) 2,lxl0 _c: ^.J

1,4xl0 -3

4,5xl0 -5

'Yr.:.!

~ ST/

6

'·

,tlliJl

_{'}( '}(}

Firi

· s

l

..

3.7

4,6xl0-4

3,5xl0 -5

2,lxl0 -5

3.8

o. o o

:,o• o~

G·-s

Gro"..i

_{. s·} .. _"

o .

. . .

• ~ '-G r---'-- o ' o• 7,3xl0-⁴ · .. ..

otolo, .. ·.

IC:J

rav . _.

^'

_.

^' '.

^.

:o o,o.J

?:JJ18n

_{-3 ~~} ^{.•o•o O o.}

• O·' ·• l. 9xl0

S-G

~-···

.~

jo,o,o::o•·; -3 ^{, t :.·.}

6

^{3,5xl0 "· ..}

·m?

~·o·.~, -3

'...{A 3,9xl0

jL-U.IU(;

ST

ST

3,4xl0 -3

~

Fin·

Q2:(:;

..

s

.. _.. ^{. .}

: ..

4,9xl0 ^-::>

-

3.9 ^{3 . 1}

o

. . ^..

:s .

-

.

^.

• ..

- 4 .

.

2,0xl0

.... _.

^\

.

_4,2xl0

4 2xl0-.)

6 -5T

3,lxl0-s

-4 l.lxlO

6,lxl0

3,4xl0 -4

ST-

_9,lxl0

s

9.lxl0 -4

~

9,lxl0 -4

-3

-4

-4 -

- 12 -

steinlaget (lag 2J viser hØye perrnealitetsverdier.

-

Siltig sand (lag 3) har nokså lave verdier og det samme har topplagt (lag l) . Infiltrasjonstest 4.1 er utført i glacimarin siltig finsand.

OppblØtningstida var 2 t. før synkehastigheten ble målt.

Dette gir en permeabilitetsverdi lik 1.7 x 10-4 m.sek.-l Beregner vi verdien for perrneabilitetskoeffesienten ut fra

kornfordelingen i infiltrasjonshullet blir denne 2.8 xl0- 5rn.sek.-l Forskjellen her skyldes at oppblØtingstida har vært for l~ten.

Derfor er den permeabilitetsverdien vi har brukt t i l dimensjon- ering beregnet ut fra kornfordelingen.

• l

- 13 -

5. Utslippløsninger 5.1 Enkelthusanlegg

Enkelthusanleggene kan legges i felt l eller felt 2.

Felt l kan deles i to deler. Grunnvannsmagasinet utgjør en del, og i den andre delen går umetta sone direkte ned t i l fjell.

Alle graveprofilene viser masser som er gunstige for infiltra- sjon. Be~ er prøver fra 3.3 og 3.5 ned t i l ca. l m. under mark- overflata.

Leirlaget i felt l ligger ca. 2.5 m. under markoverflata. Ut- bredelsen av dette laget er ikke kjent, men det er registrert i

3.3 og i 1.11. Laget vil virke dernrnende på infiltrert avløps- vann, og vannet kan:

l. Gå ned i det øverste siltlaget og bevege seg langs leiroverflaten derfra.

2. Stuves opp over siltlaget oq bevege seg i stein- grus- laget mot skråninqen og slå ut der.

Ved små vannmengder som fra enkelthus vil situasjon l inntre, men ved store vannmengder som fra et felles infiltrasjonsanlegg kan situasjon 2 inntre.

Der det ikke er grunnvann over fjell, kan forurenset vann trenge ned i sprekker i fjellet og forurense grunnvann her.

Det er en borebrønn i f~ell i området.

Skal det legges infiltrasjonsnalegg på slike steder, må det bli der mektigheten er stor. Avløpsvannet herfra kan også infiltreres på felt 2 siden området ligger ut mot terrassekanten.

5.2 Felles infiltrasjonsanlegg .

For å få best mulig rensing av avløpsvannet må oppholdstida i umetta sone være så stor som mulig. Fig. l viser at qrunnvanns- standen i reservoar l og reservoar 2 er henholdsvis 5 og 8 m. Fig.

viser også at finsand-siltlaget (lag 3) har mye større mektighet i reservoar 2 enn i reservoar l. Dette er finkornige lag som gir stor oppholdstia ned t i l grunnvannsspeilet. De fine Massene gir

- ...1..~ -:-:

·Også bedre rensing pr. volumenhet masse.

Oppholdstida fram t i l vassdraa mÅ være så stor som mulig. Grunn- vannets strømningshastighet i reservoar l er 4.3 x 10- 2 m/døgn og reservoar 2 4.7 x l0- 2m/døgn.

En regner at vannet er bakteriefritt etter ca. 2 måneders

opphold i grunnen. For begge reservoarene vil dette være etter ca. 3 m. Avstanden fra~ t i l vassdrag i strømningsretningen er mye større for reservoar l enn for reservoar 2.

Leirlaget i felt l kan gjøre at infiltrert avløpsvann står ut i dagen etter kort tid dersom det infiltreres store vannmengder.

Et fel.}es~infiltrasjonsanlegg må ha fall fram t i l anlegqet.

Det er mulig på begge feltene ved å legge anlegget dypt nok.

Men ved å legge anlegget på felt 2 vil det bli et naturlig fall ned t i l anlegget.

Vi vil derfor anbefale å legge et eventuelt fellesanlegg t i l felt 2. Anlegget må legqes slik at avstanden t i l grunnvanns-

speilet og vassdraget blir størst mulig. Anlegget må også legges på den kote der det er mest gunstig kornstørrelse.

Anlegget bør derfor ligge i området 3.6, 3.7, 3.9 og 3.8, og plasseringen er vist på kartene (vedlegg 3 oq 4). Dersom

det legges frostisolering over eller det fylles på masse for å slette ut forsenkningene kan bunn av grøftene legges på kote 131.00. Da vil grøftene ligge i steinblanda grus.

5.2.1 Dimensjonering.

Infiltrasjonsanlegget blir lagt i stein-grus. Dimensjoneringen er imidlertid beregnet ut fra la~;este registrerte permeabilitet i finsandlaget (lag 3).

Dette gir en infiltrasjonskapasitet lik -2 3 -2 -1

I= 8.4 x 10 m ·rn. ·døgn

og et infiltrasjonsareal pr. person A= 3 m 2

når vi regner døgnvannmen~den lik 0,25 ~³ pr. p.e.

Hver grøft har en infiltrasjonsflate i bunnen

pA

^(20x0,8) m ² - 16 m Grøftene må legges med 2 m. avstand mellom sentrum i arøftene.

Det må bygges 2 anlegg, slik at en kan belaste ett anlegg 3 månede

- 15 -

5.2.2 Muligheter for forurensing.

For å hindre bakteriell forurensing må oppholdstida fram t i l vassdrag være så stor som mulig.

Umetta sone gir mye bedre rensing enn metta sone.

Derfor må denne være så stor som mulig. Det er vanskelig å si hvor stor oppholdstida i umetta sone vil være, da den avhenger av vanninnholdet i jorda. Men mektigheten på umetta sone på Grøn- vollfoss er tilstrekkelig stor.

I stein-gfbsiaget er det utfelt jern- og aluminiumsoKsyder i podsolprofil. Disse forbindelsene binder fosfor, og det er derfor gunstig at grøftene ligger i slike utfellingssjikt.

Grunnvannskartet viser at grunnvannet strømmer ut fra utslippstedet vinkelrett på elva, og ikke mot noen drikkevannsbrønn. Strørnnings- hastigheten er 4.7 x 10-2 m/dØgn, dvs. en oppholdstid over 50 rn.

på nesten 3 år. Den lave helningen (gradienten) på vannspeilet skyldes et lite nedbØrfelt, og en liten avrenning.

Ved tilførsel av store mengder infiltrert avløpsvann vil av- renningen mangedobles og gradienten Øke. Strørnningshastigheten blir større og oppholdstida mindre. En slik vannstandshevning vil bre seg som en bØlge ut fra utslippsstedet slik at det er

vanskelig å beregne den eksakte gradientøkningen. Men ut fra våre beregninger vil et utslipp fra 160 p.e. gi grunnvannet en maksi- mal strørnningshastighet på 0.4 rn/dØgn, og en oppholdstid over 50 m på minimum 4 måneder.

5.3 Eksisterende utslipp.

Alle eksisterende utslipp går i grunnen. Det er vanskelig å

vite hvor bra de fungerer. Dersom slamavskilieren blir tømt hvert år vil de fleste fungere bra. 2 utslipp (22, 23) ligger nær

Damtjønnbekken og kan forurense denne.

De fleste er synkekummer som ikke er noen god lØsning, men det er liten grunn t i l å bygge nye enkelt anlegg. Derimot kan flere av disse utslippene kjøres på et eventuelt felles infiltrasjonsanlegg.

SKK må bygge nytt anlegg, og kan kobles inn på et fellesanlegg på felt 2 eller eget anlegg på eget område.·

. .

- 16 -

6. Grunnvannsforsyning.

Boring 2.8 viser et vannførende steinrrruslaq av ca. 2 m.

mektighet. Kapasiteten her var 200 l/min. Dette kan være en mulig grunnvannskilde. Men for å fastslå dette trengs det flere undersøkelser. Vi må vite utstrekningen av det grove laget, og om dette laget kan ha større mektighet andre steder. Vi må også vite hvor stor senkningen blir under en belastning. Videre liqger

punktet nedstrøms et eventuelt felles infiltrasjonsanlegg. Her må vi se på .hvordan vannstandstigning under infiltrasjonsanlegget og senkning ved borebrønnen virker inn på grunnvannets strømnings- rethincT. ' · :

Vt.::DLEGG.

1. Regis~rering av eksis~erende utslipp 2. Ivlaskingravae profil m/kornfordeling

3~ Sonderboringer

4.

Unaersøkels~sboringer m/kornfordeling

- . 9.

5.

Kar~ ov~r eksis~erend.e u~slipp

6. Kar~ ov~r ledningsnett

7.

Kvartærgeologisk kart.. r1

= . , :

2000.

8. Grunnvan..."lskart. H

=

1 : 2000.

1·: 1\ Sl~] 'l' I·:H g N 1)1•; lJ'l' ~:i.Ld j>J •

:1 Y S'l' g[J!

O Slamavskiller

O

Synkekum

VEDLJWG 1

~YPE AVLØPSVANN

,.

Vannklo{\ett - fylt figur

BOV-vann - åpen figur

• _oooo •••

O

Infiltrasjonsgrøft Vannklosett _ halvfylt figur t> ()

IJ

~

rh

llørledning som forgreiner· seg i grunnen ⁺ BOV-vann

O

Sandfiltergrøf"L

t -·-· - ---

mrs

Eier G.nr./ Ant. Vann- Di o- U-ce-

Ill'.

B.nr. p.e. klosett do do Dusj Bad 1 L 0k.Lf;n:3f.iordens kornmunale

'

^{20 X}

^.,

'3 ^{kraftf>t.:! ls ka p} l

~

Slamav- Ant. Tønune- Sist Inf. Sand- Dimen- Synke Bygge Antat.t ~vstand ^l

:Jkiller kammer lhyppigh tømt grøft fil-cer sjon kum år g.v.s. !vass dra ^l Se kart.

• ) p , l ^{i ,.}

i. x_, l .l . - .. f_, 1 ()79 2 X

.

^{- - - ·} ---~---

!lus

Eier G.nr./ Ant. Vann- Bi o- Ute-.

nr.

B.nr. p.e. klosett do do Dusj Bad

N.

-

i

:; l; i ctu;-r :i o r·d enf> h:OIIlHlunale X: -

4 la ·; t ,. tue l :~ka p

f---7.-::.- ·- - - . - --

Sist Inf. Sand- Dimen- Synke Bygge Antatt Avstanc ,Hus

~ilr-:unav- An-e. Tømme-:- l

~1\iller lcammei hyppigh tømt grøft fil "ter sjon kum år g.v.s. !Vassdrat· ^l

- ·

X Kontor

o~

hvilebrakke

..

Jlus

-

~}.nr/ Ant. Van~- Bi o- Ute-:

nr. F.ier B.nr. p.e. 1-:-losett do do Dusj Bad

5 Hans Jakobsen

87/'!..8

^{2 X}

a

^{(l; l}

Sl::unav- Ant Jl'ørnrne- ^~>ist Inf. Sand- - Dimen- Synke il.{gge Antatt A-vstand

skiller Kamme· •'Yppigh. t0mt r,røft fi_l_ter · sjon kum Jr g.v.s. ~ass drar

~

"

-

^{2 X}

-

^,.

lus I: i er G.nr./ An-e. Vann- Bi o- U "te- Dusj Bad

1r. l:l.nr. ^1).0. klosett do do

6

ØJstein Aarlia

87/36

4 ^X X

[;]

^f)

•:lamav- Ant. ^'l' ømme- '! ist Int'. ^S8.nrt- DimPn- fSynke-Bygge Antatt Avstand ⁽⁾ skiller kam•ner hyppigh tømt grøft Pilter sjon kum år g.v.s. vassdra1

X

1 1978

^X

1962

L--...-..--- --- - - - - - - - -- - - - ------~-- - - - - - - --- - - - - -

i·JUS

Eier (',.nr./ Ant. Vann- Bi o- Ute-

nr. !l.nr. p.c. k1osett do do Dusj Bad

i

7 Ivar Øistein ~arlja

87/

¹ X

~~ ~

~3lamav- Ant. •rømme- Sist. Inf. Sand.:.. 1Hrnen- Synke Bygc;e Antatt Avstand · ()

::.>ldller, ^{am~ner [hy-ppigh tømt r.;røft fi1ter sjon kum år g.v.s. tvassdral _{' (]}

X 3 X 1x2Gm

'1979

1 -- '-- ^----- .

Hus Ejer G.nr./ Ant. Vann- Bi o- Ute-

nr. B.nr. p.e. klosett do do Dusj Bad

8 ,Jo}Js. SilJudal en

87/

^{2 X}

l Husl

()

~~l;tm: tv- Ant. 'l' ømme- Sist Inf. Sand- l>irnen- Synke Byg~e Antatt Avstanc ⁽⁾ skiller kammer hyprlif3h tr.,nJt e:roft ^{C i l te i~ sjon} kum år

e.v.s.

^vassdrat

X 1 1978 X ₁₉₇₂

- - - - - - - -- - - - -- ~-- ~-~-~---1--- - - -----' - - - L . . . . - - -···· l

Hus nr.

9

Eier

Slamav-J Ant .l'l'ømme- ISist skillertftamme:rihyppigh. tømt

lus _};i.

er

!nr •

10 'J'one Vilt

:-;lamav- Ant. ^'l' ømme- ^~-: lst skiller kammer hyppir;h tømt

X 2

t-ms

Eier nr.

'

11 Astrid Kristoffersen Slamav- Ant. 'l' ømme- Sist.

0kille:r kammer [hyppigh tømt

Hus Eier

nr.

r---

12 ~ror le if Vangen

;iJ;tm' ^tV- Ant. Tømme- Sist skiller kamr:1er hyppigh tomt

-

·~.nr/

l

Ant. ,Van.:-1-

l

^Bio-

13.nr. p.e. klosett do Ute-:

l

Dusj 1 Bad do

Inf.

grøf't Sand- lDimen- ftlter sjon

G~nr./ /un. Vann-

Synkel ~>.'{ggel Antat"t !Avstand kum u.r g. v. s .!vass drar

•

l'

Bi o- Ute-

B.nr. p.c. klosett do do Dusj Bad

1 X

Inf. ^~~and- Dimcn- Synke- Bygee Antatt Avstand grøft filter sjon kum år g.v.s. vass dra

X 1972

G.nr./ /\nt. Vann- Bi o- U-.;e-

U. nr. p.e. klosett do do Dusj Bad

j X

Inf. ^Sand.:. Dirnen- Synke Bygr;e Antatt 1\vstand (':I'0ft Jil-r;cr B.jon kum år [!;,V • S • tvassctrat

'

G.nr./ Ant. Vann- Bi o- Ute-

B.nr. p.e. klosett do do ^Dusj Bad

3 ^X

Inf. Sand- Dirnen- Synke Bym~e Antatt Avstanc ,cr,r:1ft

r

^{j_J_ te,~} s,ion lrum år g.v.s. vassdrat

-

X

lnusl l

lnusl _o ^{o o} l

N

t

^·,

l ^{Hus l}

'

Feriested .

l ^l

^!

l llusl _~ ^.

l

J:t'eriested

l! us

"

'·nr

l

Ant. Van~- Bi o- Ute- ^N

nr. Eier _{~1. nr.} p.e. lclosett do do Dusj Bad

t

13

Alfred Andersen

87/54- 1

X ^X

B~

Slamav- Ant. k'ømrne- Sist Inf. ^8:1-rHJ.- 1Hmen- Synke t).Y m~e Antat"t Avstand

skiller ~ammer lyppigh. tømt f~J:øft f".J.ter sjon kum ftr g.v.s. ~assdrar

.

X , 5

1979

^X

1xB 1973 •

f· l

'~--- - - - -- - - ---

lus :f:ier r..nr./ ^lun;. Vann- Bi o- Ute- Dusj Bad

l

nr.

B.nr.

^{l ) .} C. klosett do do

8

14

.lamfl.v- Ant. 'l' ømme- ~-:ist Inf\ S0.nr1.- DimCll- Synke-Bygge Antatt Avstand slcillei kammer hyppigh tømt grøft i'il ter sjon ku.'ll år g.v.s. vassdra1

- ---

r·ms

Eier r..nr./ Ant. Vann- Bi o- Ute- ^N

nr. _'l

..1:!. ^{P. •} lclooett do do Dusj Bad

i

1,. nr.

15 Na.gne KåreDen,.

87/37

^{6 X X} \

Slamav- Ant. '.rømme- ~:>ist. Inf. ^S8.nd.:.. lHmen- Synke Hyer;e Antat.t !Avstand Hus

~:.;kil ler {ammer lhyppigh tømt grøft ^fil·~;er sjon kum år g.v.s. jvassdral X:

2 2

_{_X}

.

fl _·I·1 _-.li, .

197()

_-

1962

---~-~--L- .

Hus G.nr./ Ant. Vann- Bi o- Ute-

f

l

nr. Eier

B.nr. p.e. klosett do do Dusj Bad

16 Jon Age flntJ er :1on

87/53

^X

~

4 ^X:

~)J;·1_ffi'lV-

Ane.

rømme-

^{~ist Inf. ~)and- Dim en-} Synke Byec;e Antatt Avstanc

s¹d.l1er karnf"'c~ hy p p i rrj1 t DT'1 t f',l'Tlt Jilte.c sjon kum år c;.v.s. vas sd rar

X

1 -

_X

1979

- --- -

Il us

Eier

. ^p.nr/ Ant. Vann- Bi o- Ute-

^N

nr •

.

B.nr. p.e. klosett do do Dusj Bad

11 Jon Jakot)sen

^{2 X X}

-,e i

Slarnav- Ant.

~P

ømme- Sist Inf. Sand.-

· .: Dimen.;.. Synke Bygge Antat"t !Avstand.

iius

'_

skiller ka.rnme:r 1yppigh. tømt grøft filter· sjon kum år g.v.s. !vas sd

.

raf.

1938 • _{. .}

llls.

^-

G.nr./ An"t. Vann- Bi o- U "te-

l

nr. Eiet: B.nr. p.e. klosett do do Dusj Bad

87/5?

^{X X}

18 Øyvind Johnsen 4

:

·

:lamav- Ant.

'l'

ømme-

~3ist In~.

Sand- Dimen-

~ynke-

Bygge Antatt Avstand Hus

skiller

kamrne1 hyppigh tømt grøft filter sjon

lkum

år g.v.s. vass dra

\

X: 2

1974

L - - - - - - - ----- - - - - - - - - - - - - - - --- - - -· - - - -

ITUS

Eier G.nr./ Ant. Vann- Di o- U "te-

^N

nr. B.nr. p.e. klosett dO do Dusj Bad

1

__,

Ottar Ha r·ilnno

B7/51 X

19

Slamav- Ant. Tømme- Sist Inf. Sand- Dimen- Synke Bygge Antat, t !Avstand Hus

::;killer

1kamme1 lhyppigh tømt grøft fil-cer sjon kum år g.v.s. !vassdrae

^1---

!';D

•D

X 1 1979 2 X 1962 •D

^,.

J '---

-

- ^{- -}

Hus Eier G.nr./ Ant. Vann- Bi o- Ute- Dusj Bad

l

nr.

^{... ' l}

B.nr. p.e. klosett do do

e7/4 3

^{X X X}

~

20 Einar-llanf>en

.') la.mav---

An"t. Tømme-:- Sist Inf. Sand- Dirnen- Synke Bygge Antatt Avstanc

skiller

kamme1 hypp.igh tømt grøft filter sjon kum år g.v.s. vass drar

Årlig

_~933 ·~ _'

X: 2 978 ^{X 1}

x

?

m

--- - --- -- ---~- - - - ---- - - - - - - - - -·--- [ ___ ---~- - ---'---

l lus P:.nr/ Ant. Vann- Bi o- Ute-

-~

^N

nr.

Eier ·

B.nr. p.e. klosett do do Dusj Bad

i

87/29 2

X X X .~

21

Hallvard Dokka --- ^Hus

Slarnav- Ant. 'l

¹

ømme- Sist Inf. Sand-

·,:

Dim en.,. Synke _bygge Antat"t !Avstand skiller

~kammer

!hyppigh. tømt grøft filter

·

sjon

kum

·år g.v.s. lvassdraf

X 1 ?

1978

^X

1954 •

^-~

;·

lus Eiet,'~

G.nr./ An"t. Vann- Bi o- Ute- Dusj Bad

l ^l

nr. B.nr. p.e. klosett do do

X:

~

22

Olav O.

Dolcl:a

87/26

4 ^X

:~lamav-

Ant.

'l'

ømme-

~Jist In~.

Sand- Dimen- Synke- Bygge Antatt Avstand skiller kammer hyppigh tømt grøft

filter

sjon kum år g.v.s. vass dra

X 1

Årlig 1978

^X

1946

lffUS

G.nr./

^{' N}

Eier Ant. Vann- Di o- U "te-

nr. B.nr. p.e. klosett do do Dusj Bad

t

87/26 5

^X:

23

Ceir

Kvålseth

Slamav- Ant. Tømme- Sist Inf. Sand- Dimen- Synke Bygge Antatt Avstand Hus

_...

::;killer

kammer !hyppigh tømt grøft fil "ter sjon kum år g.v.s.

tvassdra~

\). ::t. 1J •l, ... ~

X

1 Årlig 1978

^X

1975

^..

....___ ^{__________ - - - - - ---}---~ ~~--~-~

li

us

Eier G.nr./ Ant. Vann- Bi o- Ute- Dusj

r

'

nr.

^··~-·:

B.nr. p.e. klosett do do Dad

lnusl

^{i i}

:aarnc-.tv-

Ant. Tømi-ue-:- Sist Inf. Sand- Dirnen- Synke Bygge Antatt Avstanc

^l _l

skiller

kammer hyppigh tømt grøft

fil1~er

sjon kum år g.v.s • vassdrat

^'

. .

---~-~ --- - - - --- - --- - - - - --- - - - - ---- ^{- -}

VEDLEGG 2

l .

MASKINGRAVDE PROFIL M/KORNFORDELING

- - . 9

l:~~:~'i:,:;:

-

~: : '~bl

^{, __}

^{i __} =_ -~_ ·-_

X

lft.pent s'nittG SkovlboringD Annen metode0 Anmerkning:

Dato/år: Ansvarlig:

Prosjekt/punkt nr.:

DYP LAGDELING STEIN- JORD-

STØRRELSE PRØVE ANMERKNING JORDAR1

m BESKRIVELSE TEGNING cm. nr.

o.d-4---~- ~---+--~--~---~----~---~'----~

. . . .

. ^. . .

0.2 -

FIN SAND

- . . . .

0.5-

- . . .-

-

0.8 -

17 -;z ^{A 1 /}

1.0-

GRUS OG STEIN - l -

- l

^l

--

l

l

,. 5-

- l -

~ -

l

- ^{. l}

l

2.0-

-'~

_• l

Zf:::.r::>.

r---4~~~

-

-

-

FIN SAND

2.5-

-

^-

- -

3.0-

- ^·-

-

-

3.5 - 1 - - - -l- - - - -

-

l "

~

l

- 1.1 -

1.2

- ^-

1.3

- -

- ^-

1.4

l.S

-

-

•

- -

Fluvial

- -

- -

- -

- Glaci-- fluvia

-, l l 1

l

-

-

-

- - · - ___ - - : J

Notodden.

Apent snitt~ Skovlbo~ing

D

Annen metode

O

Anmerkning:

Dato/år: Ansvarlig:

Prosjekt/punkt nr.:

DYP LAGDELING STEIN- JORD-

STØRRELSE PRØVE ANMERKNING JORDAR.,

m BESKRIVELSE TEGNING cm. nr.

o.d -

^:

'

0.2 -

^{FIN SAND} ..

-

_2.1

- -

^{. .}

^- - ^-

Q.S

- r.o"f::m'q

• • ,o

^-

V • oo oR~oq,'

t/'IIOo :Q o• 2.2

-

GRUS OG STEIN ^.

Q.:

^·"00 DoO~-" ^{oo •,' J o o ,o}

·~~·

G ..

~··,;~·· ·Qv::::>'

1 - .

--

~ ^.

^{2.3 •}

^{- -}

ØKEND STEIHSTØRREL-

-

r

. SE

o.a

1.0

l

· - l

·- -

_l

- ^{- -}

l ^-

·- l

-

l ^l

J

l

- - _l - - - -

1.5

2.0

l

-

^~..ARKERT STØRRE ii'J

fb· -•-"-" '

JJ~

STEIN _{l (C} ^...r _.X ^x _{_L..l:.Ao} ^{f .Ao}

- - -

^2.4

^-

^-

2.5

.

-

- ~

^-

^l

- -

^-

- ^- ~

3.0

- ^- j

- - ^-

^-

^-

^-l

-

1

- 1 ,

l

3.5

l ,...

..

:,'•k,;;~_·i:,i_~c\;_ ^{, ,_l C· ,;; ,' .• :,:;t l.l-.} 3.3

l

IKoordin~~-;r-; --

^{'146 720 X}

1S4- o-0-~ -] ^{s t ui} /~Oi:1Il!Une: Grøn:-~;_f;ss

^{_ _:__}

- ~~-~- ~~ -d~:.~- ~--~~-

Apent snitt

Q

Skovl boring

D

^{Annen metode}

o

Anmerkning:

Dato/år: Ansvarlig:

Prosjekt/punkt nr.:

DYP LAGDELING

m BESKRIVELSE TEGNING

STEIN- JORD- STØRRELSE PRØVE

cm. ^nr.

Al.'iMERKNING JORDAR1

o.d-+---~-~~---~----~--~---+----,_---T----~

0 · 2 - FIN - MIDDELS SAND

-

0.5-

- . . -

-1---1-:-. ---·- . . . .

0.8 -

1.0-

,. 5-

--

-

-

2.0-

-

-

2.5-

-

3.0-

-

- 3.5 -

-

GODT SORTERT GROV

_ SAJ.'W

GRUS I LOMMER

STEIN OG GRUS

GRADVIS GROVERE

SILT - SKJØR LEIR

ØKENDE LEIRINNHOLD

STIV LEIR

3-' ..

. . . .. .

- ..

^-~

·~

-

3 3.1

~.2+

3.3.3

- -

3.3.4

- ^-

3. 3. 5

3. 3,6

~·-

....,

-

- -

~---+

•

FLUVIAJ

- -

- -

-

.

-

-

l

J l

j

l i

l _ GLACI-J

FLUVIAU

~ J

-

1 l