Rapport 11/2011
fra Skog og landskap
---
SKOGRESSURSENE LANGS KYSTEN
Tilgjengelighet, utnyttelse og prognoser for framtidig tilgang.
---
Aksel Granhus, Kjell Andreassen, Stein Tomter, Rune Eriksen,
Rasmus Astrup
i
Rapport fra Skog og landskap 11/2011
SKOGRESSURSENE LANGS KYSTEN
Tilgjengelighet, utnyttelse og prognoser for framtidig tilgang
Aksel Granhus, Kjell Andreassen, Stein Tomter, Rune Eriksen, Rasmus Astrup
ISBN: 978-82-311-0134-5 ISSN: 1891-7933
Omslagsfoto: Kystskog i Nordland, like sør for Bodø. Foto: Aksel Granhus, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap, Pb. 115, NO-1431 Ås
ii
FORORD
Dette arbeidet sammenstiller resultater fra prosjektet ”Prognoser for kystskogbruket”, som har vært finansiert av de deltakende fylkene i kystskogbruket. Fylkesskogsjef Terje Dahl (Troms) og fylkesskogmester Gisle Westrum (Nord-Trøndelag) har koordinert arbeidet fra oppdragsgiver sin side, mens Rasmus Astrup har vært prosjektleder ved Norsk institutt for skog og landskap.
Oppgavene over ressursgrunnlaget og hogst- og tynningsaktiviteten er sammenstilt av Aksel Granhus, som også har beregnet drivverdig areal og knyttet sammen de ulike deler av rapporten.
Kjell Andreassen har stått for utarbeidelsen av prognosene for framtidig avvirkningspotensial, mens Stein Tomter og Rune Eriksen har bidratt med kapittelet om skogressursene i Finnmark.
Sistnevnte har også bidratt med tilrettelegging av Landsskogtakseringens data for beregning av effekter av miljøhensyn på framtidig avvirkningspotensial. I denne sammenheng har prosjektet dratt vesentlig nytte av grunnlagsarbeid og metodeutvikling utført i regi av prosjektet ”Miljømessige restriksjoner i skogbruket: effekt på areal- og virketilgjengelighet”. Leif Kjøstelsen, Nils Olav Kyllo, Morten Nitteberg, Bruce Talbot og Bernt-Håvard Øyen, alle ved Skog og landskap, har bidratt med nyttige innspill underveis.
Ås, mai 2011
--- Rasmus Astrup
iii
INNHOLD
1. Innledning ... 1
2. Materiale og metoder ... 2
2.1. Datagrunnlaget ... 2
2.2. Beregning av økonomisk drivverdig areal ... 3
2.2.1. Hovedtrekk ved beregningsmetoden ... 3
2.2.2. Forutsetning om driftssystem ved hogst ... 4
2.2.3. Kostnader for hogstmaskin ... 4
2.2.4. Kostnader for lastetraktor ... 5
2.2.5. Kostnader for taubanedrift ... 6
2.2.6. Vanskelighetstillegg og spesielle forhold ... 7
2.2.7. Tømmerpriser ... 8
2.3. Prognoser for framtidig virkestilgang ... 9
2.4. Feilkilder ... 10
3. Resultater ... 12
3.1. Oversikt over skogressursene langs kysten ... 12
3.1.1. Areal ... 12
3.1.2. Volum ... 13
3.1.3. Tilvekst ... 14
3.1.4. Skogen i Finnmark ... 15
3.2. Skogressursenes tilgjengelighet ... 16
3.2.1. Skogarealets fordeling på terrengklasser og driftsveilengde ... 16
3.2.2. Tilgjengelighet av stående volum i hogstklasse IV og V ... 18
3.2.3. Drivverdig andel av skogarealet ... 19
3.2.4. Drivverdig andel av areal og volum i hogstklasse V ... 20
3.3. Hogst og tynningsaktivitet ... 22
3.3.1. Avvirkning til industriformål ... 22
3.3.2. Sluttavvirkning ... 23
3.3.3. Tynning ... 24
3.4. Prognoser for framtidig virketilgang ... 25
3.4.1. Fullt areal uten fratrekk ... 25
3.4.2. Kvantum ved ulike krav til driftsnetto ... 25
3.4.3. Kvantum ved ulik skogkulturinnsats ... 26
3.4.4. Kvantum ved miljørestriksjoner ... 26
3.4.5. Kvantum ved treslagsskifte fra lauvskog til gran ... 27
4. Diskusjon ... 29
iv
SAMMENDRAG
I denne rapporten gis en oversikt over den produktive skogen langs kysten, med fokus på ressursgrunnlaget, tilgjengelighet for utnyttelse og hogstaktiviteten de senere årene. Videre presenteres prognoser for framtidig virketilgang (balansekvantum og langsiktig produksjonsnivå) med ulike forutsetninger om økonomisk drivverdig areal. Egne prognoser er også kjørt for å estimere effekten av miljørestriksjoner, varierende skogkulturinnsats og økt treslagsskifte på tilgjengelig kvantum. Da det foreløpig mangler takstdata som dekker hele Finnmark er
skogressursene i dette fylket beskrevet separat basert på en sammenstilling av tilgjengelige data, og fylket er av samme årsak holdt utenom i prognosesammenheng.
Den produktive skogen i kystfylkene unntatt Finnmark utgjør et areal på 30,9 mill. daa, noenlunde likt fordelt mellom Vestlandet, Trøndelagsfylkene og Nordland/Troms (heretter kalt Nord-Norge).
Arealandelen med hogstmoden skog (hkl. V) varierer fra 39 % for Vestlandsfylkene til 46 % i Nord- Norge, og utgjør 42 % av det produktive skogarealet for kysten samlet. Bonitetsklassene 6-11 utgjør arealmessig 89 % av den hogstmodne skogen, mens andelen med bonitet 14 eller bedre er høyere i den yngre skogen. På Vestlandet og i Nord-Norge preges den yngre skogen også av en høyere andel gran sammenlignet med hkl. V, der lauv- og furuskog dominerer. Totalt utgjør stående volum langs kysten 240 mill. m3 u.b., hvorav hkl. V utgjør halvparten (121 mill. m3).
Bratt terreng og til dels lang driftsveilengde gir betydelige utfordringer med hensyn på utnyttelsen av skogressursene, og avvirkningen i dag skjer i hovedsak på arealer med gode driftsforhold. I løpet av den seneste 10-års periode er det er ikke registrert avvirkning på noen av Landskogtakseringens flater der samlet driftsveilengde er lengre enn 1 km, mens om lag 30 % av volumet i hkl. V står på arealer med lengre driftsveilengde. Omfanget av hogst i bratt terreng er også lavt. Felles for alle regionene er at det driftsmessig enkleste terrenget utgjør en mindre andel av arealet i hkl. V enn i de yngre hogstklassene.
Den økonomisk drivverdige andel av skogressursene er estimert med gitte forutsetninger om virkepriser, driftskostnader og skogtilstand ved slutthogst. Dersom kravet til driftsnetto settes til 0 kr per m3 blir den drivverdige andel på 64 % av det totale skogarealet. Andelen er vesentlig lavere for arealene i hkl. V, estimert til 49 % for kysten sett under ett. Drivverdig andel av volumet i hkl. V er imidlertid høyere, 59 %. Estimatene over drivverdig areal og volum varierer betydelig mellom regionene, og er følsomme i forhold til endrede forutsetninger med hensyn til tømmerpriser og driftskostnader.
Prognoser for potensiell virketilgang er beregnet med prognoseverktøyet Avvirk2000. Med forutsetning om middels skogkulturinnsats og uten ytterligere treslagsskifte på arealer med eksisterende lauv- og furuskog beregnet vi et balansekvantum på 6,5 mill. m3 per år for kysten samlet. Dersom en ekskluderer arealer med negativ driftsnetto reduseres kvantumet til 5 mill. m3, svarende til 77 % av nivået for fullt areal. Balansekvantumet de kommende 50 år påvirkes relativt beskjedent av varierende forutsetninger om skogkulturinnsats. Det langsiktige produksjonsnivået øker derimot med om lag 10 % ved en økt skogkulturinnsats i forhold til basisalternativet, og reduseres vesentlig (27 %) ved å senke skogkulturinnsatsen til et lavt nivå.
Når det trekkes fra for miljørestriksjoner i form av spesielle hensyn i skogbehandlingen reduseres balansekvantumet med 11 % i snitt, med minst reduksjon på Vestlandet og mest i Nord-Norge.
Dersom en også inkluderer friluftsområder og arealer som er formelt vernet øker brutto
balansekvantum med ca 1 %, slik at balansekvantumet i virkeligheten reduseres med 12 % når det tas hensyn til alle relevante miljørestriksjoner. Dersom en ser bort fra arealer med negativ eller svak driftsnetto blir den prosentvise reduksjonen noe mindre.
Effekten av treslagsskifte er analysert med forutsetning om tilplanting med gran etter hogst på lauvtredominerte arealer der potensiell bonitet etter treslagsskifte er G11 eller bedre. Virkningen kommer særlig til syne på det langsiktige produksjonsnivået som øker med 38 % dersom hele
v
skogarealet inkluderes i prognosene, og med om lag 20 % dersom en kun betrakter arealer med positiv driftsnetto.
Nøkkelord: Avvirk 2000, kystskogbruk, prognoser, tilvekst, volum Andre aktuelle
publikasjoner fra prosjekt:
vi
1
1. INNLEDNING
Skogen langs ”kysten”, her definert som fylkene fra Rogaland i sør til Finnmark i nord, representerer en betydelig og økende ressurs. De siste 50 årene er stående volum mer enn doblet, samtidig som skogarealet har økt vesentlig (Øyen et al. 2008a, Øyen og Eriksen 2008a).
Denne utviklingen, som kan forventes å fortsette de nærmeste tiårene, kan tilskrives forhold som bl.a. bedre skogskjøtsel, treslagsskifte og skogreisning på tidligere snaumark og innmark, men også endret beitebruk og gjengroing har bidratt til økt skogareal, tilvekst og stående volum (Øyen og Eriksen 2008a). Videre vil et endret klima spille en rolle og ventelig forsterke denne utviklingen.
For skogbruket og samfunnet representerer de økende ressursene et betydelig grunnlag for verdiskaping. Samtidig er avvirkningen langs kysten vesentlig lavere enn ressursgrunnlaget tillater, og utnyttingsgraden er her også langt lavere enn i landet for øvrig (Anon. 2008). Økt utnyttelse av skogressursene i kystfylkene er derfor vesentlig for å oppfylle de nasjonale målene om å øke avvirkningen (LMD 2009). Da de naturgitte betingelsene for skogproduksjon også er meget gode langs betydelige deler av kysten, blir spørsmålet om optimal utnyttelse av potensialet som kystskogen representerer også viktig i forbindelse med skogens rolle i klimasammenheng.
Tilgjengelighet til skogressursene er en vesentlig utfordring for skogbruket langs kysten, da mye av arealet kjennetegnes av utfordrende driftsforhold (Anon. 2008, Øyen og Eriksen 2008b). Dette medfører høye driftskostnader som med dagens infrastruktur begrenser muligheten for lønnsom utnyttelse av en betydelig andel av skogressursene. Samtidig er skogbruket underlagt ulike restriksjoner som begrenser utnyttelsen av deler av det potensielle ressurstilfanget, både gjennom generelle hensyn og tilpasninger i forbindelse med avvirkning, og ulike former for vern. For strategisk planlegging og bærekraftig utnyttelse er det derfor sentralt å dokumentere den nåværende og framtidige ressurssituasjonen, der en tar hensyn til faktorer som begrenser mulighetene for utnyttelse i skogbrukssammenheng.
Hovedmålet med dette arbeidet har vært å utarbeide prognoser for fremtidig virketilgang under ulike driftstekniske forhold og med en realistisk starttilstand. Prognosene er basert på data fra Landssskogtakseringens permanente flater i produktiv skog og tar utgangspunkt i ulike kriterier for drivverdig areal, der driftskostnadene ved slutthogst er estimert ut fra terrengparametere,
transportmuligheter og opplysninger om driftsveilengde, mens tømmerinntektene er estimert ut fra opplysninger om aktuell skogtilstand i den eldre skogen (treslagsfordeling, dimensjon med videre).
På bakgrunn av den estimerte driftsnetto har vi beregnet hvor stor andel av den produktive skogen som er drivverdig, og hvordan ulike krav til driftsnetto slår ut på tilgjengelig kvantum og langsiktig produksjonsevne i et 100-års perspektiv, forutsatt dagens infrastruktur. Prognosedelen inkluderer analyser av hvordan ulike forutsetninger om miljørestriksjoner, skogbehandling (skogkulturinnsats, treslagsskifte) påvirker tilgjengelig kvantum.
Rapporten gir innledningsvis en oversikt over skogressursene langs kysten, og hvordan
skogarealet og det tilgjengelige volum fordeler seg på ulike driftskostnadskategorier, med vekt på driftsveilengde og terrengbratthet. Det er videre undersøkt hvordan de siste 10 års sluttavvirkning og tynning fordeler seg i forhold til de samme parametere.
2
2. MATERIALE OG METODER
2.1. Datagrunnlaget
Landsskogtakseringens ressurskartlegging av de norske skogene har pågått siden 1919. Fra og med det 6. takstomdrevet, som startet i 1986, har takseringen vært gjennomført på permanente prøveflater. Prøveflatene i produktiv skog ligger i et nettverk på 3 x 3 km, og oppsøkes hvert 5. år.
Informasjon om treslagsfordeling, volum og tilvekst er basert på målinger innen en sirkulær flate med areal på 250 m2, der alle trær med brysthøydediameter ≥5 cm posisjonsbestemmes og klaves. Prøvetrær, som i tillegg høydemåles, tas ut med relaskopfaktor tilpasset treantallet på klaveflata slik at en oppnår et antall av ca 10 prøvetrær per flate. Basert på registrerte diameter- og høydedata foretas volumberegning med gjeldende funksjoner, mens tilveksten beregnes basert på volumøkning og avgang i løpet av femårsperioden siden forrige omdrev.
En rekke driftstekniske forhold registreres også på prøveflatene. Dette inkluderer bl.a. terrengets stigningsprosent og samlet driftsveilengde til nærmeste velteplass. Driftsveilengden fordeles eventuelt på kjøreavstand i terreng, på basvei (traktorvei) og bilvei, med tillegg for vinsjelengde til standplass der vinsjing er nødvendig. Med bakgrunn i terrengets bratthet og andre relevante forhold som begrenser tilgjengeligheten skal taksator også vurdere om flata krever taubanedrift. I denne sammenheng ses det også på det tilgrensende areal. Dette medfører at en flate
beliggende i moderat helling kan bli klassifisert som taubaneareal dersom den ligger i ei li som i sin helhet krever taubanedrift.
Det registreres også en rekke opplysninger som gjør det mulig å analysere om det er aktuelt med spesielle hensyn i skogbehandlingen på den aktuelle flata, som for eksempel om ulike MiS kriterier er oppfylt eller om hele eller deler av flata ligger i kantsone mot myr, vann, dyrkamark o.l.
Data fra ett komplett takstomdrev (2004-2008) er anvendt for beregning av areal, tilvekst og volum, samt for beregning av drivverdig andel av areal og volum. I kapittelet som omhandler hogst- og tynningsaktiviteten (Kap. 3.3) har vi imidlertid vært nødt til å anvende data fra en lengre tidsperiode for å få et stort nok datamateriale. Denne delen av rapporten er basert på data innhentet fra og med oppstarten av 8 takstomdrev i 2000 til og med 9 takstomdrev som ble fullført i 2009, og dekker dermed en periode på 10 år. I dette kapittelet er også tatt med oppgaver over salg av virke til industriformål for de senere årene, innhentet fra Statistisk Sentralbyrå.
I kapitlene som gir en generell oversikt over ressursgrunnlaget og tilgjengeligheten til
skogressursene er det kun trukket fra for skog som ligger i tette hyttefelt, skytefelt og kraftlinjer. I kvantumsprognosene er det i tillegg trukket fra for arealer i friluftsområder og arealer underlagt vern, slik at disse kun omfatter skog der hogst er aktuelt hvis ikke annet er nevnt spesielt.
Skogsmarkas produksjonsevne klassifiseres ut fra høydeboniteten, som i teknisk forstand uttrykkes ved bestandets overhøyde (gjennomsnittshøyden av de 100 grøvste trær per hektar) ved brysthøydealder 40 år (Tveite 1977). Boniteten avhenger av jordbunnsegenskapene og de klimatiske forhold på voksestedet, og vil på samme voksested ofte variere mellom ulike treslag.
Under takseringen registreres både aktuell og potensiell bonitet. Den aktuelle boniteten svarer til produksjonsevnen til det dominerende treslaget i bestandet, mens potensiell bonitet angis for det treslaget (gran, furu el. bjørk) som en forventer vil kunne gi høyest produksjon på arealet. For kystfylkene vil det ofte være en stor forskjell mellom aktuell bonitet i lauv- og furuskog, og den potensielle granboniteten en vil kunne oppnå etter treslagsskifte (Øyen og Tveite 1998, Øyen et al. 2008b). I denne rapporten gjelder at alle oppgaver over bonitet referer til den aktuelle boniteten, dersom ikke annet er nevnt særskilt. I de ulike prognoser der treslagsskifte til gran
3
inngår, er skogens utvikling etter treslagsskifte framskrevet med potensiell granbonitet som gjeldende.
Enkelte resultater, bl.a. hogstklasse- og treslagsfordeling, oppgaver over produktivt skogareal, volum og tilvekst, samt prosentvis andel av skogarealet som er klassifisert som drivverdig, er presentert for hvert fylke. Øvrige resultater er sammenstilt for grupper av fylker, heretter kalt regioner. Region Vestlandet omfatter fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Region Trøndelag inkluderer begge Trøndelagsfylkene, mens region Nord-Norge er Nordland og Troms. Da det foreløpig mangler takstdata som dekker hele Finnmark er
skogressursene i dette fylket beskrevet separat basert på en sammenstilling av tilgjengelige data, og fylket er av samme årsak holdt utenom i prognosesammenheng.
2.2. Beregning av økonomisk drivverdig areal
2.2.1. HOVEDTREKK VED BEREGNINGSMETODEN
Opplysninger om driftstekniske forhold, treslagsfordeling, stående volum og dimensjonsfordeling er benyttet for å estimere en driftskostnad per m3 på alle flater i den produktive skogen, mens gjennomsnittlig tømmerpris for perioden 2004-2008 er benyttet for å beregne tilhørende
tømmerverdi. Driftsnettoen framkommer da ved differansen mellom tømmerverdi og driftskostnad, og danner grunnlag for å klassifisere den enkelte flata som drivverdig eller ikke. Vi har i denne rapporten estimert andelen av samlet skogareal som er drivverdig ved ulike krav til driftsnetto;
henholdsvis -150, -100, -50, 0 og +50 kr per m3. Videre er andelen av drivverdig volum i hkl. V estimert i henhold til de samme kriteriene. Vi valgte å gjennomføre beregninger med varierende krav til driftsnetto da dette vil kunne illustrere hvor følsomme estimatene er i forhold til de
anvendte forutsetninger, og i forhold til endringer i driftskostnad og tømmerpris. Videre vil en ved å variere kravet til driftsnetto kunne få en indikasjon på hvor stor andel av skogressursene som kan tenkes å bli tilgjengelige for skogsdrift ved tilskudd til drift i vanskelig terreng.
Ved beregning av driftskostnad på den enkelte flata har vi tatt utgangspunkt i funksjoner basert på tidsstudier av de driftssystem som forutsettes anvendt (kapittel 2.2.2). For å fange opp effekten av varierende bestandsforhold er det ønskelig at de anvendte funksjoner har inngangparametere som gjenspeiler de bestandsforhold som kan ventes å påvirke tidsforbruket vesentlig. For det driftsmessig lettere terrenget, hvor vi har forutsatt drift med hjulgående utstyr, har dette vært mulig. For det bratte terrenget gjelder generelt at aktuelle tidsstudier er gjennomført i relativt virkerike granbestand. Tilhørende resultater og funksjoner kan derfor ikke uten videre overføres til andre skogtyper, for eksempel med lav bestokning. Dette medfører at vi har måttet sette en del egne forutsetninger for å kunne estimere en driftskostnad for alle flater i bratt terreng, hvorav en stor andel er enten lauv- eller furuskog med varierende dimensjoner og kubikkmasse. Ved utarbeidelse av disse kriteriene har vi, så langt det har vært mulig, anvendt publiserte studier som støtte.
Opplysninger om dimensjonsfordeling og bestokning er viktige inngangsparametere i de anvendte funksjonene. En utfordring med tanke på å beregne driftskostnader for hele skogarealet er å anslå de relevante skogtilstandsparametere ved hogsttidspunket for skog som per i dag er i lavere hogstklasser. Dette er løst ved å forutsette at for kubikkmasse per daa og middeltreets volum ved slutthogst svarer til skogtilstanden i dagens hogstklasse V, gruppert etter bonitet, hovedtreslag (gran, furu eller lauv) og tetthet (a eller b bestand). Ut fra et ønske om en helhetlig metodikk er det valgt å bruke stratavise gjennomsnittstall for middeldimensjon og volum per daa på alle flater, selv om det er mulig å beregne driftskostnadene for dagens hogstklasse V basert på enkelttredata.
Bestand som i dag er i yngre hogstklasser (I-IV) er forutsatt å være i samme tetthetsklasse (a eller b bestand) ved slutthogst som det som er registret i siste takstomdrev.
4
2.2.2. FORUTSETNING OM DRIFTSSYSTEM VED HOGST
Vi har definert tre terrengklasser, som danner grunnlag for valg av forutsetning med hensyn på aktuelt driftssystem på flatene. Inndelingen tar utgangspunkt i terrengets helling i %, og hvorvidt den enkelte flata er registrert som taubaneareal eller ikke (Figur 1). Terrengklasse 1 svarer til flater med helling under 34 %, og det forutsettes ordinær mekanisert drift med hogstmaskin og lastetraktor på alt areal i denne klassen. Terrengklasse 2 omfatter areal med helling ≥ 34 %, men som er vurdert som uaktuelt for taubanedrift (for eksempel på grunn av kort lilengde). I praksis vil flere driftsformer kunne tenkes anvendt på slike arealer. Vi har imidlertid valgt å beregne
driftskostnaden for denne terrengklassen ut fra en forutsetning om at det anvendes hogstmaskin og lastetraktor, i kombinasjon med gravemaskin som utarbeider enkle driftsveier i bestandet (Lileng 2009). Terrengklasse 3 inkluderer alle flater som er registrert som taubaneterreng, og vi har forutsatt drift med tung kabelkran på dette arealet.
Figur 1. Inndeling av Landsskogtakseringens flater med hensyn på terrengklasser. Forutsetninger med hensyn på aktuelt driftsystem ved beregning av driftskostnader er indikert for hver klasse.
2.2.3. KOSTNADER FOR HOGSTMASKIN
Dale et al. (1993) utarbeidet en funksjon som gir prestasjonsnivået for hogst med engreps hogstmaskin, i kubikkmeter med bark per virketime og med treantall per daa, uttaksprosent og volum for enkelttreet som inngangsparametere. Eid (1998) utarbeidet korreksjonsfaktorer for parameterestimatene i funksjonen, med tanke på anvendelse i prognosesammenheng der en som oftest en kun har opplysninger om middeltreet. Denne tilnærmingsmåten er anvendt for å beregne gjennomsnittlig hogstkostnad for dagens hkl. V, for hver kombinasjon av bonitetsklasse,
dominerende treslag og tetthetsklasse (a og b bestand). Den beregnede hogstkostnad er deretter satt som gjeldende for alle flater som hører til tilsvarende strata i yngre hogstklasser. Middeltreets volum og antall trær per daa i de ulike strata i i hkl. V er estimert separat for a og b bestand i henholdsvis grandominert, furudominert og lauvdominert skog, ved hjelp av regresjonsfunksjoner med bonitet som uavhengig variabel. Figur 2 viser hvordan den beregnede hogstkostnad per m3 ved slutthogst varierer med bonitet, treslag og tetthetsklase med de forutsetninger om hogstform (snauhogst) og maskinkostnad per time (1200 kroner) som er anvendt.
Ikke taubaneflate Helling < 34 %
Taubaneflate
TERRENGKLASSE 1 Hogstmaskin + lastetraktor
TERRENGKLASSE 2
Hogstmaskin + gravemaskin + lastetraktor
TERRENGKLASSE 3 Kabelkran + lastetraktor Ikke taubaneflate
Helling ≥ 34 %
5
Figur 2. Beregnet kostnad i kroner per m3 for hogstmaskin som funksjon av bonitet, bestandstreslag og bestandstetthet (a eller b bestand). Det er forutsatt snauhogst (uttaksprosent = 100) og maskinkostnad 1200 kr/t. Vanskelighetstillegg som angitt i kapittel 2.2.6 er ikke inkludert.
2.2.4. KOSTNADER FOR LASTETRAKTOR
Kostnadene i kr per m3 for utkjøring med lastetraktor til nærmeste velteplass er beregnet med en funksjon utarbeidet av Dale og Stamm (1994). Funksjonen beregner virketiden per lass ut fra variablene hogstuttak per daa, lassvolum, og kjøreavstand i terrenget og på basvei. Da deler av driftsveilengden fram til velteplass også omfatter kjøring på bilvei på noen av flatene, har vi modifisert funksjonen ved å inkludere variablene Mv (kjørehastighet på bilvei) og Av (kjøreavstand på bilvei). Den modifiserte funksjonen er gitt ved formelen:
Vt / lass = 2,72 – 0,0166 * Vut + [(Mt*At + Mb*Ab +Mv*Av)/Ls]
Vut = hogstuttak i m3/daa med bark
Mt = hastighet ved kjøring i terrenget, min/m Mb = hastighet ved kjøring på basvei, min/m Mv = hastighet ved kjøring på bilvei, min/m At = kjøreavstand i terreng (m, sum tur/retur) Ab = kjøreavstand på basvei (m, sum tur/retur) Ab= kjøreavstand på bilvei (m, sum tur/retur) Ls = Volum per lass i m3 med bark
I den opprinnelige funksjonen (Dale og Stamm 1994) er parameterestimatene som angir kjørehastighet i terrenget (Mt) og på basvei (Mb) oppgitt som konstanter. Disse er modifisert til å tilsvare hastigheter på henholdsvis 2 og 4 km/t, mens vi har forutsatt 6 km/t ved kjøring på bilvei.
Vi har satt uttaket likt det beregnede volum per daa for trær med brysthøydediameter 10 cm eller høyere i hvert stratum (dvs. kombinasjon av bonitet, bestandstreslag og tetthetsklasse).
Figur 3 viser hvordan utkjøringskostnaden varierer med lengden terrengkjøring og hogstuttak per daa når funksjonen anvendes med de benyttede forutsetninger med hensyn til lasstørrelse (12,5 m3), kjørehastighet i terrenget (2 km/t), og maskinkostnad per time (800 kroner).
0 20 40 60 80 100 120 140 160 180
6 8 11 14 17 20 23
Bonitet (H40)
Kr / m3
Gran a Gran b Furu a Furu b Lauv a Lauv b
6
Figur 3. Beregnet kostnad i kroner per m3 for utkjøring med lastetraktor ved varierende terrengkjøringsavstand og hogstuttak per daa. Lasstørrelse er satt til 12,5 m3 og kjørehastighet i terrenget 2 km/t. Kjøreavstanden på basvei/bilvei er satt til 0.
2.2.5. KOSTNADER FOR TAUBANEDRIFT
De fleste tidsstudier av drift i bratt terreng er gjennomført i skog med relativt høyt stående volum, og det mangler funksjoner som gir mulighet til å beregne kostnadene ved taubanedrift ut fra for eksempel middeltreets volum og stående volum (uttak) per daa. For taubanearealene har vi derfor i utgangspunktet forutsatt en minste driftskostnad à 200 kroner per m3 (ekskl. utkjøringskostnad).
Dette antas å være et representativt anslag for skog med relativt god bestokning, men vil opplagt være for lavt i glissen skog og i skog med liten middeldimensjon. Vi har her justert for lav middeldimensjon ved å ta utgangspunkt i en funksjon for tung kabelkran (Omnes 1984). Denne oppgir virketiden per hiv i cmin som:
Vt / hiv = 99,3 + 6,72L + 58,6V +80,7n - 5,78n2
L = Vinsjelengde (transportavstand langs kabelen, i hele 10 m) V = Volum per hiv i m3 med bark
n = antall trær/hiv
Vi har forutsatt at gjennomsnittlig volum per hiv (V) kan variere mellom 0,5 og 1,2 m3, og det maksimale antall trær per lass (n) er satt til 3. Hvordan volum per hiv og antall trær per hiv står i forhold til middeltreets volum med disse forutsetningene framgår av Tabell 1.
Tabell 1. Forutsetninger for volum per hiv i m3 (V) og treantall per hiv (n) ved anvendelse av funksjonen for tung kabelkran (Omnes 1984).
Middeltreets volum (m3) V n
>0,4 1,2 V/ Middeltreets volum
0,166-0,4 Middeltreets volum * 3 V / Middeltreets volum
<0,166 0,5 3
Ved omregning til kroner per m3 er det lagt til for tapstid i henhold til Omnes (1984). Funksjonen inkluderer arbeidsoperasjonene felling, stropping, vinsjing og avstropping, men ikke kvisting,
0 20 40 60 80 100 120
0 200 400 600 800 1000 1200 1400
Driftsveilengde (m)
Kr / m3
10 m3/daa 30 m3/daa 50 m3/daa 70 m3/daa
7
kapping og sortering på standplass. Det er kompensert for dette ved å sette en relativt høy timepris for driftssystemet - 1600 kroner. For arealer med et stående volum under 15 m3 er det deretter gitt et skjønnsmessig påslag på den beregnede driftskostnad, lineært økende fra 0 mot 100 % når volumet går fra 15 m3 per daa til et teoretisk minimum av 0 m3 per daa. Dersom kostnaden som framkommer ved å benytte funksjonen med de ovenfor nevnte forutsetningen er lavere enn den definerte minimumskostnaden på 200 kr per m3, har vi anvendt sistnevnte verdi.
Figur 4 viser hvordan disse forutsetningene virker inn på den estimerte driftskostnaden for kabelkran for ulike boniteter, bestandstreslag og tetthetsklasser (a og b bestand).
Figur 4. Kostnad i kroner per m3 for kabelkran for ulike boniteter, bestandstreslag og tetthetsklasser (a og b bestand), beregnet ut fra skogtilstanden på flater i hkl. V ihht. Omnes (1984), med forutsetninger som beskrevet i teksten og minste tillatte driftspris på 200 kroner per m3.
2.2.6. VANSKELIGHETSTILLEGG OG SPESIELLE FORHOLD
I det følgende gis en oversikt over øvrige kostnader og vanskelighetstillegg som vi etter en samlet vurdering har funnet det riktig å inkludere, herunder en beskrivelse av forutsetninger som kommer til anvendelse kun i enkelte terrengklasser eller på flater som oppfyller spesielle vilkår:
Terrengklasse 1: For flater med terrenghelling under 20 % har vi forutsatt at de anvendte
funksjonene er dekkende. Funksjonene er imidlertid utarbeidet under relativt gode driftsforhold på Østlandet. For flater med større helling har vi derfor forutsatt et lavere prestasjonsnivå enn det som funksjonene predikerer, ved å øke kostnadene til hogstmaskinen lineært fra 0 til 50 % i intervallet fra 20 til 33 % terrenghelling.
Terrengklasse 2: På bakgrunn av prestasjonsdata fra Lileng (2009), har vi lagt til 83 % på tidsforbruket per m3 for hogstmaskinen i forhold til funksjonene (Dale et al. 1993, Eid 1998).
Kostnaden til graving av basveier er satt til 1800 kr per daa når terrenghellingen er større eller lik 50 %, og til 1500 kr per da når terrenghellingen på flata er 34-50 %. Dette med støtte i studien til Lileng (2009), der det påløp en gravekostnad på ca 1800 kr per daa i bestand med en bestokning på vel 60 m3 per daa og terrenghelling lik 59 %.
Under takseringen av flater som svarer til Terrengklasse 2 registreres som oftest at det er påkrevet med innvinsjing en viss distanse før videre uttransport av virket. Den samlede avstand fra flatesentrum til velteplass vil da være noe lengre enn summen av lengden terrengkjøring og kjøring på basvei og bilvei slik dette er registrert i felt. For å justere for dette misforholdet har vi økt driftsveilengden ved å legge til en avstand lik to ganger vinsjelengden som er registrert for flata, og det forutsettes at den økte framkjøringsdistansen svarer til kjøring på basvei (4 km/t).
Terrengklasse 3: Ved kabelkrandrift vil lastetraktoren kunne hente virket direkte fra lunna ved kabelkranens standplass. Dette kan antas å gi et økt prestasjonsnivå sammenlignet med når virket ligger spredt utover hogstflata. Ved beregning av utkjøringskostnadene ved kabelkrandrift er derfor hogstuttaket (Vut) satt til 100 m3 per daa, uavhengig av bonitet, treslag og tetthetsklasse.
0 100 200 300 400 500 600 700 800
6 8 11 14 17 20 23
Bonitet (H40)
Kr / m3
Gran a Gran b Furu a Furu b Lauv a Lauv b
8
Alle terrengklasser: Enkelte flater som ligger i umiddelbar tilknytning til bilvei har en samlet driftsveilengde lik null. For å unngå at disse flatene kommer ut med en urealistisk lav framkjøringskostnad er det forutsatt en minste utkjøringskostnad på 30 kr per m3.
For flater som er registrert med spesielle driftsforhold av typen ”drift fra øy til sjø”, ”drift fra øy til ferskvann” ”drift fra fastland til sjø” og ”drift fra fastland til ferskvann” forutsettes en ekstra omlastingskostnad på 100 kr per m3.
Driftskostnader og inntekter er beregnet basert på en minste drivverdig dimensjon tilsvarende 10 cm diameter i brysthøyde med bark. Videre er trær av typen gadd, læger etc. ekskludert ved beregning av driftsinntekter og driftsutgifter, da en overveiende del av slikt virke normalt vil bli satt igjen på hogstfeltet for å oppfylle miljø- og flerbrukshensyn.
2.2.7. TØMMERPRISER
Driftsinntektene er beregnet med virkespriser som angitt i Tabell 2. Prisene på bartrevirke representerer et gjennomsnitt av salgsverdien på innrapportert kvantum til industriformål for perioden 2004-2008 (SSB), fordelt på hovedsortimentene skurtømmer og massevirke. De
innhentede salgsverdier er konsumprisjustert fram til 2010, og veid i forhold til omsatt kvantum i de ulike fylker slik at alle fylker teller likt på tross av ulikt salgskvantum. For lauvtrevirke har vi
imidlertid forutsatt en noe høyere virkespris enn de innrapporterte salgstall tilsier. Dette på bakgrunn av at kun en mindre andel av lauvtrevirket omsettes som industrivirke, og utviklingen den senere tid med god prisutvikling på lauvtrevirke til energiformål. Det er forutsatt en sams pris for lauvtrevirke som angitt i Tabell 2, uavhengig av treslag, dimensjon og kvalitet forøvrig.
For å estimere andelen massevirke hos bartrær er det tatt utgangspunkt i prisflatefunksjoner utviklet av Blingsmo og Veidahl (1992), med forutsetning om prisspenning på 60 % for gran og 100 % for furu. Disse funksjonene beregner den teoretiske massevirkeandel i stammer som kan gi minst en skurstokk ut fra opplysninger om treets diameter og høyde, og er anvendt på
enkelttredata fra alle flater i hkl. V. Den teoretiske massevirkeandel gjenspeiler effekten av treets størrelse og avsmalning, men tar ikke hensyn til virkefeil som krok, sleng, råte, gankvist med videre. En må derfor legge til for ekstraordinært massevirke for å ta hensyn til dette. Våre forutsetninger om ekstraordinært massevirke er gjengitt i Tabell 3, og gjenspeiler en forventning om høyere andel ekstraordinært massevirke for gran enn for furu, og høyest andel på de laveste bonitetene. Etter dette fratrekket har vi ved regresjonsanalyse beregnet gjennomsnittlig
tømmerverdi per m3 for ulike bestandstreslag og tetthetsklaser (a og b bestand) med bonitet som uavhengig variabel. Den beregnede tømmerverdien per m3 med bark fremgår av Figur 5. Det framgår av figuren at tømmerverdien for den lauvdominerte skogen varierer med boniteten på tross av at vi har forutsatt sams pris for lauvtrevirke. Dette skyldes varierende grad av innblanding av bartrær på de lauvtredominerte arealene i hkl. V.
Tabell 2. Virkespriser anvendt ved beregning av driftsinntekter (u.b. = med bark, m.b. = uten bark).
Sortiment Kroner per m3
Gran - skurtømmer 426 u.b.
Gran - massevirke 243 u.b.
Furu - skurtømmer 443 u.b.
Furu - massevirke 214 u.b.
Lauvtre 300 m.b.
9
Tabell 3. Forutsetninger om ekstraordinært massevirke for gran og furu (%).
Potensiell bonitet (H40)
6 - 8 11 14 - 26
Gran 30 25 20
Furu 20 15 15
Figur 5. Tømmerverdi i kroner per m3 for ulike boniteter, bestandstreslag og tetthetsklasser (a og b bestand), beregnet ut fra skogtilstanden på flater i hkl. V og de definerte forutsetninger om prisspenning, virkepriser og ekstraordinært massevirke.
2.3. Prognoser for framtidig virkestilgang
Vi har anvendt prognoseverktøyet Avvirk 2000 (Eid og Hobbelstad 2000) for å estimere avvirkningspotensialet under ulike forutsetninger med hensyn på arealrestriksjoner og skogkulturinsats. Følgende alternativer er beregnet:
1. Fullt areal.
2. Utelatt arealer med driftsnetto mindre enn -50 kr/m3. 3. Utelatt arealer med driftsnetto mindre enn 0 kr/m3. 4. Utelatt arealer med driftsnetto mindre enn +50 kr/m3. 5. Fullt areal. Høy skogkulturinnsats.
6. Fullt areal. Lav skogkulturinnsats.
7. Fullt areal. Reduksjon for miljørestriksjoner.
8. Utelatt arealer med driftsnetto mindre enn +50 kr/m3. Reduksjon for miljørestriksjoner.
9. Fullt areal. Treslagskifte til gran i lauvdominert skog hvis potensiell bonitet er G11 eller bedre.
10. Utelatt arealer med driftsnetto mindre enn 0 kr/m3. Treslagskifte til gran i lauvdominert skog hvis potensiell bonitet er G11 eller bedre.
Der det ikke er angitt ”høy” eller ”lav” skogkulturinnsats forutsettes ett middels nivå på
investeringene. Forutsetningene med hensyn ventetid, treantall per daa og treslagsfordeling er gjengitt i Vedlegg 1. I alternativene 1-8 forutsettes at eksisterende skog erstattes med samme
0 50 100 150 200 250 300 350 400
6 8 11 14 17 20 23
Bonitet (H40)
Kr / m3
Gran a Gran b Furu a Furu b Lauv a Lauv b
10
treslag etter hogst, mens det i alternativ 9 og 10 er sett på effekten av treslagsskifte på deler av arealet som i dag er bestokket med lauvskog.
Alternativene 1, 5, 6 og 9 angir potensielt kvantum for all produktiv skog uavhengig av driftsnetto, med unntak for arealer som i dag anvendes til andre formål enn skogbruk. Alternativene 2 og 3 omfatter kun flater som også oppfyller de angitte krav til driftsnetto. Med unntak for alternativene 5 og 6 er det forutsatt middels skogkulturinnsats. For de to sistnevnte alternativene er
forutsetningene med hensyn på ventetid, treantall per daa og treslagsfordeling endret for å gjenspeile henholdsvis høyere og lavere investeringsnivå sammenlignet med dagens praksis.
I alternativene 7 og 8 er det prognostiserte kvantum beregnet med en reduksjon i henhold til definerte prosentsatser for kantsoner, livsløpstrær, nøkkelbiotoper (MiS-figurer), fjellskog og INON arealer. Prosentsatsene som er benyttet er gjengitt i rapporten ”Miljømessige restriksjoner i norsk skogbruk – effekter på båndlegging på tilgjengelig produktivt skogareal og volumproduksjon”
(Søgaard et al. 2011). Effekten av miljørestriksjoner er estimert både når alt areal inkluderes (7) og når en kun inkluderer arealer som har en driftsnetto på minst 50 kroner per m3 (8).
Alternativene som inkluderer treslagsskifte (9 og 10) antyder hvor mye hogstkvantumet kan økes dersom det plantes gran etter avvirkning på arealer der det i dag er naturlig bjørk. Prognosene er kjørt både for fullt areal (9), og et mer realistisk alternativ (10) der det utføres treslagsskifte kun på arealer som i dag har en positiv driftsnetto (0 kroner per m3 og høyere). For begge alternativene gjelder at treslagsskifte forutsettes kun på arealer der det etter treslagsskifte kan oppnås en produksjon i granskogen tilsvarende bonitet G11 eller bedre. I begge alternativene beregnes produksjonsnivået ut fra potensiell bonitet i stedet for dagens aktuelle bonitet slik at arealets produktivitetsøkning ved treslagsskifte blir inkludert.
Prognosene er beregnet for en 100 års periode, og er kjørt med rentekrav 3 % og med normale forutsetninger for sortimenter og tynning. For de første 10-årsperiodene beregnes et
balansekvantum, som kan ses på som det høyeste årlige kvantum man kan avvirke jevnt over en lengre periode uten senere å måtte senke avvirkningen til et nivå under det langsiktige
produksjonsnivået. Balansekvantumsperiodens lengde vil variere for ulike alternativer og regioner.
Diametertilveksten som predikeres av de anvendte tilvekstmodellene er redusert med en faktor på 0,95 (5 % reduksjon).
2.4. Feilkilder
Hver enkelt prøveflate i 3 x 3 km nettverket svarer til et areal på ca 9000 daa. For arealestimater basert på utvalgskartlegging kan middelfeilen estimeres ved:
n / )) p 100 ( p (
der p svarer til det aktuelle arealets prosentvise andel av totalen, og n er totalt antall prøveflater
Middelfeilen på volum per arealenhet anslås ved formelen:
v / na
CV
11
der CVv er variasjonsjonskoeffisienten for volum per arealenhet og na er antall prøveflater innen det aktuelle arealet. Variasjonskoeffisienten for volum i hkl. III-V kan erfaringsmessig settes til ca 80 for hkl III-V. Middelfeilen uttrykt i prosent av totalt volum i et gitt stratum (arealkategori)
avhenger både av middelfeilen på arealestimatet og på volum per arealenhet, og vil således være høyere enn middelfeilen for hver enkelt av de to feilkomponentene. Den prosentvise usikkerheten på areal- og volumestimatene øker jo færre prøveflater som ligger bak estimatet. Ved tolking av resultatene, og særlig der tallene er splittet ned på fylkesnivå, må en se disse i lys av at det kan ligge et lavt antall flater til grunn i enkelte arealkategorier, med tilhørende stor middelfeil.
I tillegg til den statistiske feilmarginen som er knyttet til samplingsintensiteten må en ved tolkning av resultatene også ta høyde for usikkerhet som introduseres ved de kriterier vi har lagt til grunn for valg av driftssystem, beregning av driftskostnader og driftsinntekter.
12
3. RESULTATER
3.1. Oversikt over skogressursene langs kysten
3.1.1. AREAL
Det produktive skogarealet i kystfylkene utgjør nær 30,9 mill. daa, fordelt med om lag en tredjedel i hver av regionene Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge (Tabell 4). Den hogstmodne skogen (hkl. V) utgjør 42 % av arealet, varierende fra 39 % på Vestlandet til 46 % i Nord-Norge. Den laveste andel hogstmoden skog finner vi i Hordaland, mens Troms har størst arealandel.
Arealandelen eldre produksjonsskog (hkl. IV) er noe lavere i Trøndelag enn i de andre regionene, mens andelen ungskog (hkl. II) er høyere. De tre sørligste fylkene på Vestlandet har en relativt høy andel areal i hkl. I.
Dersom en ser bort fra snaumark (hkl. I) utgjør granskogen 19 % av skogarealet på Vestlandet, mens furu- og lauvdominert skog utgjør henholdsvis 36 og 45 %. Granskogandelen er noenlunde den samme i Nord-Norge (20 %), mens andelen furudominert skog (8%) er langt lavere enn andelen lauvskog i regionen (72 %). I Trøndelagsfylkene er 62 % av arealet i hkl. II-V
grandominert skog, mens furu- og lauvdominert skog her utgjør om lag like store andeler med ca 19 % hver.
Tabell 4. Produktivt skogareal (1000 daa) i ulike fylker og regioner langs kysten, fordelt på hogstklasser.
Totalt Areal i ulike hogsklasser Prosentvis fordeling
areal I II III IV V I II III IV V
Rogaland 1 533 81 141 327 342 642 5 9 21 22 42
Hordaland 2 765 156 329 575 755 950 6 12 21 27 34
Sogn og Fjordane 2 517 126 193 487 613 1098 5 8 19 24 44
Møre og Romsdal 3 012 63 419 627 750 1153 2 14 21 25 38
Sør-Trøndelag 4 104 74 786 560 915 1769 2 19 14 22 43
Nord-Trøndelag 6 439 118 1585 1266 903 2566 2 25 20 14 40
Nordland 6 360 183 961 1014 1429 2774 3 15 16 22 44
Troms 4 150 94 560 437 1003 2055 2 14 11 24 50
Vestlandet 9826 426 1081 2016 2460 3843 4 11 21 25 39
Trøndelag 10542 192 2371 1826 1818 4335 2 22 17 17 41
Nord-Norge 10510 277 1521 1451 2432 4829 3 14 14 23 46
Kysten 30 878 895 4973 5293 6710 13007 3 16 17 22 42
Figur 6 viser hvordan arealet i den yngre og eldre skogen fordeler seg med hensyn på aktuell bonitet (H40) og boniteringstreslag. Mens den hogstmodne skogen langs kysten domineres arealmessig av lav til middels bonitet, er andelen med bonitet 14 eller bedre høyere i ungskog og eldre produksjonsskog (Figur 6). Denne tendensen er felles for alle regionene. Arealmessig utgjør bonitetsklassene 6-11 den klart høyeste andelen av den hogstmodne skogen, totalt 89 %, men
13
den hogstmodne skogens fordeling på bonitetsklasser og treslag varierer mellom regionene.
Nord-Norge har minst areal i hkl. V med aktuell bonitet bedre enn 11, og mest lauvskogareal både absolutt og relativt sett. På Vestlandet utgjør lauv- og furudominert skog arealmessig omtrent like store andeler i hkl. V. Til sammen utgjør lauv- og furudominert skog i bonitetsklassene 8 og 11 fire femtedeler av det hogstmodne arealet i regionen. Den hogstmodne granskogen i Trøndelag og Nord-Norge preges av middels og lav bonitet. Selv om den hogstmodne skogen i Trøndelag domineres arealmessig av gran, finnes det også her nokså store arealer hogstmoden lauv- og furuskog i de lavere bonitetsklassene (6-11).
De relativt begrensede arealer med hogstmoden gran på Vestlandet finnes primært på høy bonitet. Betydelige arealer med kulturskog på god bonitet i hkl. IV (Figur 6) fører imidlertid til at andelen hogstmoden granskog vil øke betydelig på Vestlandet de nærmeste tiårene. Som på Vestlandet preges skogen i Nord-Norge av en høyere andel gran i ungskogen, sammenlignet med hkl. V. Andelen gran i eldre produksjonsskog (hkl. IV) er imidlertid fremdeles nokså lav her, sammenlignet med kysten for øvrig.
Figur 6. Produktivt skogareal (1000 daa) i ulike regioner langs kysten, fordelt på aktuell bonitet og treslag.
3.1.2. VOLUM
Det stående volum i kystfylkene er beregnet til 239 mill. m3, fordelt med 102, 85 og 52 mill. m3 på henholdsvis Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge (Tabell 5). Volumet i hkl. V utgjør om lag halvparten av totalt volum - 121 mill. m3. Andelen av volumet som står i hkl. V er noe høyere i Trøndelag (59 %) enn i Nord-Norge (51 %) og på Vestlandet (43 %). Den hogstmodne skogen domineres av lauvtrær i Nord-Norge (76 % av volumet i hkl. V), mens gran dominerer i Trøndelag (65 %). På Vestlandet utgjør furu og lauv omtrent like store andeler, med 47 og 43 %. Granskogen utgjør her 10 % av volumet i hkl. V, men granas andel er langt høyere i hkl. IV (47 %) og i hkl I-III (50 %). I Nord-Norge er volumandelen gran i hkl. V, IV og I-III på 19, 24 og 56 % i sortert
rekkefølge.
Vestlandet
0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000
6 8 11 14 17 20 23+ 6 8 11 14 17 20 23+ 6 8 11 14 17 20 23+
Hogstkl. I-III Hogstkl. IV Hogstkl. V
1000 daa
Lauv Furu Gran
Trøndelag
0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000
6 8 11 14 17 20 23+ 6 8 11 14 17 20 23+ 6 8 11 14 17 20 23+
Hogstkl. I-III Hogstkl. IV Hogstkl. V
1000 daa
Lauv Furu Gran
Nord-Norge
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500
6 8 11 14 17 20 23+ 6 8 11 14 17 20 23+ 6 8 11 14 17 20 23+
Hogstkl. I-III Hogstkl. IV Hogstkl. V
1000 daa
Lauv Furu Gran
Kysten
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000
6 8 11 14 17 20 23+ 6 8 11 14 17 20 23+ 6 8 11 14 17 20 23+
Hogstkl. I-III Hogstkl. IV Hogstkl. V
1000 daa
Lauv Furu Gran
14
Andelen av volumet i hkl. V som står på bonitet 14 eller bedre utgjør 25 % (Figur 7). På tross av et relativt moderat areal, til sammen 11% av den hogstmodne skogen, utgjør bonitet 14 og bedre derfor en ikke uvesentlig andel av det potensielt tilgjengelige volumet på kort sikt. Andelen varierer fra 31 % i Trøndelag til 6 % i Nord-Norge, mens den er 27 % på vestlandet. I hkl. IV utgjør bonitet 14 eller bedre større andeler, henholdsvis 25 % av arealet og 54 % av volumet (middel alle regioner).
Tabell 5. Volum (millioner m3 u.b.) i ulike regioner langs kysten, fordelt på treslag og hogstklasser.
Hogstklasse I-III Hogstklasse IV Hogstklasse V
Totalt
Gran Furu Lauv Gran Furu Lauv Gran Furu Lauv
Vestlandet 11,3 5,1 6,3 16,6 9,6 9,1 4,4 20,7 19,1
22,6 35,3 44,1 102,1
Trøndelag 11,8 2,2 4,2 9,2 3,0 4,4 32,8 9,9 7,8
18,1 16,6 50,5 85,2
Nord-Norge 6,9 1,4 4,0 3,2 1,9 8,1 5,0 1,5 20,1
12,3 13,3 26,6 52,2
Kysten 29,9 8,7 14,5 28,9 14,6 21,7 42,1 32,1 47,0
53,1 65,2 121,2 239,5
Figur 7. Volum (millioner m3 u.b.) av gran-, furu- og lauvtrevirke i hogstklasse IV og V i ulike regioner langs kysten, fordelt på aktuell bonitet.
3.1.3. TILVEKST
Tilveksten i kystfylkene er beregnet til drøyt 7,5 mill. m3 uten bark (Tabell 6). Vestlandet har høyest tilvekst totalt med ca. 3.5 mill. m3, mens den for Trøndelag og Nord-Norge er henholdsvis ca. en og to mill. m3 lavere. På Vestlandet står gran for 49 % av samlet tilvekst, mens furu utgjør
Vestlandet
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
6 8 11 14 17 20 23+ 6 8 11 14 17 20 23+
Hogstkl. IV Hogstkl. V
Millioner m3 u.b.
Volum lauv Volum furu Volum gran
Trøndelag
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
6 8 11 14 17 20 23+ 6 8 11 14 17 20 23+
Hogstkl. IV Hogstkl. V
Millioner m3 u.b.
Volum lauv Volum furu Volum gran
Nord-Norge
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
6 8 11 14 17 20 23+ 6 8 11 14 17 20 23+
Hogstkl. IV Hogstkl. V
Millioner m3 u.b.
Volum lauv Volum furu Volum gran
Kysten
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
6 8 11 14 17 20 23+ 6 8 11 14 17 20 23+
Hogstkl. IV Hogstkl. V
Millioner m3 u.b.
Volum lauv Volum furu Volum gran
15
21 % og lauvtrærne 30 %. I Trøndelag er de tilsvarende andeler 64, 12 og 23 %, og i Nord-Norge 41, 8 og 51 %. Troms og de deler av Nordland som ligger utenfor granas naturlige
utbredelsesområde har en relativt større andel av volum og tilvekst i lauvskogen enn de sørlige delene av regionen (Helgeland).
Tabell 6. Tilvekst (millioner m3 u.b.) i ulike fylker og regioner langs kysten, fordelt på treslag og hogstklasser.
Hogstklasse I-III Hogstklasse IV Hogstklasse V
Totalt
Gran Furu Lauv Gran Furu Lauv Gran Furu Lauv
Vestlandet 0,88 0,23 0,34 0,70 0,22 0,30 0,14 0,29 0,39
1,45 1,22 0,82 3,50
Trøndelag 0,78 0,11 0,27 0,28 0,07 0,15 0,54 0,13 0,15
1,16 0,51 0,82 2,48
Nord-Norge 0,46 0,05 0,18 0,10 0,05 0,24 0,09 0,03 0,38
0,68 0,39 0,49 1,56
Kysten 2,12 0,39 0,79 1,09 0,34 0,69 0,77 0,45 0,92
3,29 2,11 2,14 7,54
3.1.4. SKOGEN I FINNMARK
Finnmark fylke har aldri tidligere vært taksert i sin helhet av Landsskogtakseringen, da
virkeressursene er relativt små i forhold til skogarealet, og taksten blir forholdsvis kostbar i forhold til den økonomiske betydningen av trevirket. Økt fokus på karbonbinding, helhetlig arealstatistikk og biologiske forhold har imidlertid medført at det nå gjennomføres mer omfattende registreringer også i dette fylket.
I forbindelse med den første Landsskogtakseringen (1930) ble det utarbeidet en oversikt over skogen i fylket basert på eksisterende data. Statens Skogtaksasjon hadde tidligere taksert de viktigste barskogområdene. I tillegg publiserte Skogbrukstellingen i 1927 (Det Statistiske Centralbyrå 1927) en oversikt over bar- og lauvskogarealer i Finnmark, liksom i de øvrige fylker.
Disse oversiktene konkluderte med et produktivt barskogareal på ca. 880 000 daa og et produktivt lauvskogareal på 3 430 000 daa. Samtidig ble stående volum oppgitt til ca. 2 mill. m3 for furu og 2,6 millioner m3 for lauvtrær. I tillegg ble det oppgitt et uproduktivt skogareal på 5 950 000 daa.
Skogbrukstellingen i 1957 (Statistisk Sentralbyrå 1960) oppga på samme måte et barskogareal på 850 000 daa, et produktivt lauvskogareal på 1 220 000 daa og et lauvskogareal "over
barskoggrensa" på 5 090 000 daa. Etter Landbrukstellingen 1989 (Statistisk Sentralbyrå 1992) var resultatet et produktivt barskogareal på 700 000 daa og et produktivt lauvskogareal på 130 000 daa.
Den grønne folien på N50-kartene dekker 12,5 mill. daa i Finnmark fylke. Definisjonen av skog som har vært brukt her er følgende:
Alle typer skogsmark (barskog, lauvskog, blandingsskog) - også hogstflater - selv om nyplanting ikke er synlig. Omfatter alle slags skogboniteter, også storvokste vierkrattbelter i Nord-Norge. Erfaringsmessig svarer denne avgrensingen til trebevokst mark med en minstehøyde på 2-3 m.
Landsskogtakseringen har siden 2005 utført takseringsarbeid i Finnmark. Takseringen er utført etter tradisjonelt opplegg med prøveflater. Flateforbandet (samplingsintensiteten) avviker imidlertid
16
noe fra det som benyttes i landet for øvrig, og er også ulikt i barskog- og lauvskogområder. For å unngå unødig feltarbeid ved at prøveflater uten forekomst av trær oppsøkes, er flybilder av ny dato benyttet for å gjøre en forhåndsvurdering av flatelokalitetene. Ved feltsesongen 2010 gjenstod fortsatt ett område uten dekning av flybilder. En regner med at bildene vil bli tilgjengelige innen sesongen 2011, og at feltarbeidet i Finnmark derfor kan sluttføres i løpet av dette året. Av den grunn er det pr. dags dato heller ikke utført noen egentlig beregning av takstdataene for Finnmark. Estimatene for skogareal og stående volum som gjengis i det følgende er basert på gjennomsnittstall ut fra et ufullstendig utvalg av prøveflater. De er derfor også kun ment som en antydning av størrelsesorden, og ikke som en endelig ressursoversikt.
De på forhånd definerte bartredominerte områdene er funnet å ha et totalt skogareal på drøyt en mill. daa. Av dette utgjør egentlige bartredominerte, produktive bestand omtrent halvparten, mens den andre halvparten er lauvtredominert, produktiv skog eller uproduktiv skog. Totalt volum innenfor disse arealene utgjør mellom tre og fire mill. m3, hvorav størsteparten er av bartrær.
Resten av skogen i fylket er anslått til vel ni mill. daa. Generelt er produksjonsnivå og stående volum lavt i bjørkeskogen, og mye av disse bjørkeskogsarealene vil ligge omkring grensa for uproduktiv skog og ofte være vanskelige å klassifisere nøyaktig i felt. Stående volum for
lauvskogområdene kan anslås til vel 7 mill. m3. I tillegg finnes det en del arealer med en viss grad av tresetting, men som ikke tilfredsstiller kravet til skog. Disse betegnes ”annet tresatt areal”. Til sammen utgjør skog og annet tresatt areal nær 12,5 mill. daa, som stemmer bra med totalarealet som er beregnet ut fra kart og referert ovenfor.
3.2. Skogressursenes tilgjengelighet
3.2.1. SKOGAREALETS FORDELING PÅ TERRENGKLASSER OG DRIFTSVEILENGDE Tabell 7 viser hvordan skogarealet langs kysten fordeler seg på terrengklasser. Totalt 62 % av arealet havner i Terrengklasse 1, hvor vi har antatt at drift med hjulgående utstyr vil være mulig.
Andelen i denne klassen er høyest i Trøndelag (65 %), og lavest på Vestlandet (46 %). Andelen i Terrengklasse 3 (taubaneareal) varierer fra 10 % i Trøndelag til 30 % på Vestlandet, mens Nord- Norge har 18 %. Samtlige regioner har betydelige arealer i Terrengklasse 2, dvs. arealer med bratt terreng (≥34 % helling) som ikke er klassifisert som taubaneareal. Andelen i denne klassen varierer fra 15 (Trøndelag) til 25 % (Vestlandet). Andelen i Nord-Norge er estimert til å være marginalt høyere enn i Trøndelag, 17 %. Felles for alle regionene langs kysten er at det driftsmessig enkleste terrenget utgjør en klart mindre andel av arealet i hkl. V enn i de lavere hogstklassene. Terrengklasse 1 utgjør, for kysten totalt, 56 % av arealet i hkl. V, 62 % i hkl. IV, og 70 % i hkl. I-III.
En tilsvarende forskjell mellom hogstklassene fremtrer når en betrakter arealets fordeling i forhold til samlet driftsveilengde fram til velteplass (Tabell 8). Av arealet i hkl. V ligger 58 % mindre enn 1 km fra velteplass, mens tilsvarende for hkl. IV og I-III er henholdsvis 74 og 79 %. Tendensen til at den hogstmodne skogen har lengst transportavstand til velteplass er felles for alle regionene. I Trøndelag og Nord-Norge har også en lavere andel av den eldre produksjonsskogen (hkl. IV) driftsveilengde under 1 km, sammenlignet med arealene i hkl. I-III. På Vestlandet har 78 % av arealet i begge gruppene driftsveilengde under 1 km, men også her er andelen i hkl. V som ligger maksimalt 1 km fra nærmeste velteplass lavere enn i de andre hogstklassene (67 %). Vestlandet har den høyeste arealandelen med kort driftsveilengde i hkl. IV og V. En langt større andel av det veinære arealet på Vestlandet ligger imidlertid i bratt terreng (62 % i Terrengklasse 2 eller 3), sammenlignet med Trøndelag (29 %) og Nord-Norge (40 %).
