Fiskets Gang

Fiskets Gang

&

Utgiit av Fiskeridirekteren

n.

&GANG

Nr. 21

-

^{Uke 42}

-

¹⁹⁸⁷

Utgis hver 14. aag ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. redakter:

Sigbjørn Lomelde Kontorsjef

~~:

Svein Aarn Per-Manus Larsen Ingtun Myklebust Nils Tomk Ekspedisjon:

Dagmar Meling Frnydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 20 00 70

Trykt i offset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbebpet på postgirokonto 5 05 28 57, pi3 konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 150.00 pr ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Ovrige utland kr.

250.00 pr. ar. Utland med fly kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

AnmnuKsalg:

SELVIG PUBLISHING N S POB 9070 Vaterland, 0134 Oslo 1 Telefon (02) 42 58 67

Telefax (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 2.600,- 114 kr. 800,- 112 kr. 1400.-

Eller kr. 4.00 pr. spak mm.

VED EiTERTRYKK FRA FISKETS GANG

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

Vartdahnvaiget:

Hwbmknlngsinsthttet og Fiskeridirektoratet ber skilles

-

The Vartdal Commitiee:

Recommends a separam of the instituie of Marine Research and the Directory of F i e r i e s

Hevkuksutvalget vil ha ekt offentlig engasjement

-

^The officialty appointed commitee .Havbruksutvalget- calls for increased public commitments in aquaailhire

Fiske med havteiner er lennsamt

-

Fisheries using pats give good profit

-

Allocations for increased effechmess in the

Norwegian fishing indusby, the first half of 1987

586

ileigeiand satser pB dldedeiikatsser

-

^Helgeland concentrates on hemng d d i

587

Kurs i lrvalitetsgradering

Mbod til -l og oppdiettaiar

-

^{Coutse m - i grading}

-

oifered I> packing mtkers and fish farmen

588

Strukturanalyse av sildemelsindustrien 1987 - Structural analysis of the herring meal industry 1987

P- - - P-

595

L

ved Bjwneya:

vellykkel garnfiske eiter torsk!

Bruk av navn og opphav i profilering av sj0mat

-

^{The use of name and origin in} the wtlining of seafood

589

KHpp ira utlamkt

-

Foreign press cuttings

592 '

I

-

Oii Bjsmeya:

Successful net fishing for cod

-ingei

-

^Laws and regulatiom

ForsiØebildel viser den nye =Far& Juniorm ved kai i Bremanger og er tatt av Egil Torvanger.

Redakyonen avsluttet fredag 16.10.87.

Vartdalutvalget:

Havforsldngs- instituttet

Fiskeri- og

direktoratet bar skilles

i Havforskningsinstituttet ber skilles fra Fiskeri- m Navnet ber kort og godt være havforsknings-

direktoratet og legges direkte inn under Fiske- instituttets, mens Statens biologiske stasjon, _- ridepartemen= fledevigen

bsr endre

navn til Havforskningsin-

i Instituttet ber fB eget styre, og ber organise- stituttet, Forskningsstasjonen Fledevigen.

res med tre store forskningssentrer og en ⁱ Omorganiseringen krever at driftsbudsjettet administtativhjenesteytende enhet. skes

med

knapt 3 prosent.

Fiskeridirekteren fBr innstillingsrett p& sam- mensetningen av styret.

Slik er konklusjonene i utvalget som Fiskeridirekteren viktigste bru- 3 % driftsakning har gjennomg&tt Fiskeridirektoratets

Havforskningsinstitutt, det dkalte d vart dal utvalget^. Innstillingen Me vediatt mot en stemme. Fiskeridirekto- ratets representant, avdelingsdirektfar Per L. Mietle, mener at instituttet fort- satt bør være administrativt underlagt Fiskeridirektoratet, og med et råd i stedet for eget styre, som nå.

Skille forskning-forvaltning Hovedbegrunnelsen for forslaget om et frittstaende Havforskningsinstitutt er at instituttets viktigste funksjon skal være forskning. Det bør derfor ikke inngb som en integrert del av fowalt- ningen, slik tiifellet er i dag. Et mer markert skille mellom forskning og forvaltning vil sikre forskningens objek- tivitet og integritet. Dette vil etter ut- wigsfMallets mening ikke fare til M i er&dgiiingstjeneste fra insti- tuttet til Fiskeridirektoratet og Fiskeri- departementet.

ker

-

Også i framtida vil Fiskeridirekt0ren Mi den mrste brukeren av Havforsk- ningsinstituttets tjenester. Derfor nd Fiskeridirektniren etter flertallets me- ning ha en spesiell innflytelse pb insti- tuttets arbeid. Dette er ivaretatt ved et forslag om at Fiskeridirektniren får vedtaksfestet innstillinasrett overfor

-

Totalt vil disse tiltakene koste 4-5 millioner kroner året. Dette er mindre enn 3 prosent av instituttets totale driftsbudsjett. St0rctedelen av merut- giitene vil g8 til kompetansestyrkende tiltak, noe som skyldes et -kompetan- sesiiim gjennom mange år. Flertallet i utvalget uttaler at det er helt nødven- d i med fornvelse dersom samfunnet departementet p& sankensetningen ckal få full nyhe av Havforskningsinsti- i styret. I institutiets formålsparagraf tuttet i framtida. Et mindretall p5 en skal det spesielt nevnes at Havforsk- mener at det er behov for enda stør- ningsinstituttet skal tjene som rådgiver re budsjettøkninger.

for Fiskeridirektøren, Fiskerideparte- Når det gjelder Statens biologiske mentet, andre myndigheter. fiskerinæ- stasjon Flødevigen så mener utvalget ringen og annen næringsvirksomhet. at den bør få en klar tilhørighet til resten av Havforskningsinstituttet.

Tre senlr Havforskningsinstituttet bor og& få en egen forskergruppe i Tromsø knyt- Utvalget foreslår et senter havbruk. tet til senter for marine ressurser.

et senter for marint miljø og et senter for marine ressurser. For hvert av disse sentrene bsr det opprettes et

infomusjon eget kontaktutvalg som skal knytte

&ritIgfM sammen med forvaltning i InstiMtet b0r etter utvalgets mening tillegg til å være et &@vende organ O en egen informasjonsleder, med for sentralledeisen. en stab pA 3-4 informasjonsarbeidere.

F.G. nr. 21, uke 42, 1987

583

S i i k e t s Gang I

Infomiacjonsavdelingen knyties direk- te til instituttets direktar.

Instillingen fra Vartdakutvalget vil

nA

bli sendt ut til horing til alle berer- te instanser.

Fralgende har vært medlemmer i utvalget, som ble oppnevnt 9. juni 1986: FiskeMtreder Knut Vartdal (for- mann), direkbr odd Nakken, konsu- lent Farstad, forsker lars Føyn. forsker Marianne Holm (Tom Hansen fra 1.

februar), alle Havforskningsinstituttet amanuensis Jens Eric Elias- sen, IFF-Troms. Underdirektar Ami Hoie, KUD, generalsekretær Finn Bergesen, Norges Fiskarlag. ekspedii sjonssjef Kjell Raasok, Fiskerideparte- mentet avdelingsdirekbar Per L. Mietle, F~keridirektoratet og direktar Roar Vaage NFFR.

KALD F T m

AVÆRNER WU)E a er en av Europas ledende produsenter av kulde- maskineri. Bedriften har spesialisert seg på leveranser til fiskeflåten og fiskeindu- strien på land.

svstematisk

1

og konti- nuerlig produktitvikling for praktisk utiyttelse av kuldeteknikken, særlig for konservering av matvarer. Velkvalifiserte medarbzidere på alle plan sikrer førsteklasses produkter.

KVERNER KULDE

Tilsluttet Kvæmerkonsernet

Postboks 1 15. 130 1 Sandvika, Jwigcåsvn. 4 Tlf. (02) 54 49 60 - MbW. (094) 13 993 Telex. 76 480 kukle n - Teiefax (02) 54 49 68

Rep-er

KVARNER KULDE AIS. a v d Alesuid, Tomngt. 19.6000

Alesmd

Tlf. (071) 29 440

-

M. (090) 82 154, Telefax (071) 26 134 K V Æ F i N 3 KUDE AIS, avd T r m . Krærneranlegget.

Stakkevddveien 35,9000 Troms0 Tlf. (083) 72 902

Havbruksutvalgets innstilling ligger nå på fiskeriministerens bord med anbefaling om stor- stilt offentlig innsats for å styr- ke havbruksforskningen i Nor- ge. Utvalget foreslår at det sat- ses på mange områder, men at to overordnede mål for en handlingsplan m& være å vide- reutvikle en konkurransedyktig næring, og at det må skapes et grunnlag for eksport av norsk havbruksteknologi. Utvalget vil også at det skal opprettes na- sjonale forskningsprogrammer.

Det offentlig oppnevnte Havbruksut- valget foreslår at myndighetene må stå ansvarlig for store deler av den videre utviklingen av havbruksnærin- gen. Utvalget har stor tro på at nærin- gen kan bli en ny norsk hovednæ- ring, og at den kan bli svært viktig for sysselsettingen i kystområdene.

Utvalget har tidligere foreslått at de statlige bevilgningene til havbruks- forskningen trappes opp til 300 mill.

kr. pr. år i inneværende langtidspro- gramperiode

-

1986-89. Investeringer i utstyr og anlegg må komme i tillegg d tidlig som mulig i perioden. Innen- for totalrammen bar 150 mill. kr. gå gjennom forskningsrådene, for at dis- se blant annet skal sikre framgangen

i havbruksforskningen p& lang siict.

Utvalget anbefaler videre at Norges Fiskeriforskningsråd skai stA sentralt i arbeidet med å koordinere framtidig havbruksforskning.

8 hovedområder

I handlingsplanen skal det legges vekt på følgende omrAder:

Produksjoncanlegg og driftsforhold For/forressurser

Helce/miljo/sykdom Avligenetikk Nye arter

Kulturbetinget fiskelhavbruk monomi, produkt, distribusjon,

marked og samfunn Kompetanseoppbygging

Nasjonale forskningsprogram- mer

For tre av disse programområdene anbefaler utvalget at det etableres nasjonale forskningsprogrammer. Det- te gjelder områdene Helselmiljdsyk- dom, Nye arter og Kompetanseopp- bygging. Utvalget mener at alle forsk- ningsrådene h r delta i gjennomførin- gen av de tre programmene.

For det første området skal det særlig legges vekt på helse

-

miljø, sykdomsbehandling, diagnostikk, syk-

--oppdiatsns-

ringen kan bl1 en ny norsk hovednæring.

domskontroll og sykdomsgenetikk. Det nasjonale programmet Nye arter har som malsetiing å få kveite i kommersi- elt oppdrett innen 1995, i tillegg til 5 kattlegge oppdrettsmulighetene for f.

eks. torsk, røye, steinbit, hummer og reker samt et par skjellatter. Det fore- slås opprettelse av et nasjonalt forsk- ningssenter for marine ~cstamorganis- mer.. Dette som et ledd i å øke pro- duktiviteten i forskningen og få brakt marine arter inn i kommersielt opp- drett på kortest mulig tid.

Utvalget mener at behovet for kom- petanseoppbygging innen havbruks- forskning er så stort at det bør oppret- tes et &et nasjonalt program for grunnleggende kompetanseoppbyg- ging. I den forbindelse skal grunn- forskningen ved universiteter og hsy- skoler styrkes, i tillegg til at det skal deles ut stipendier for oppgaver knyt- tet til havbruk.

Havbruksutvalget forutsetter at forskning om miljøforhold og forurens- ning skai inngå som en naturlig del i flere av programomr&dene. Det sam- me gjelder grunnforskning.

$3 Ingrun Myklebust

F.G. nr. 21, uke 42, 1987

585

gishets Gang

Fiskeridepartementet har i samrad med Norges Fiskarlag bevilget 12 millioner kroner i effektiviseringsmidler farste halvBr i 1987. 1 alt ble 93 saknader behandlet, og av disse er forelmrpig 25 innvilget.

Effektiviseringsmidlene er en del av fiskeriavtalen, og gBr til tiltak for effektiviserin av fiske, produksjon, salg og markeds- faring. Prioriterte om

4

^{der er bedre utnytting av hittil unyttede}

fiskeslag, tiltak som stimulerer til lennsamhet og risikobetonte prosjekter som representerer en teknisk eller markedsmessig nyhet for norsk fiskerinaring. Ny tildeling 2. halvbr.

Saker Prosjekt Kr.

FTFI IFF

Norsk Hydroteknisk labo- ratorium

N S -Nesejenta,, Lindesnes ml-fartøyseksi.

Norges Fiskarlag Matintek

NFFR

John Pettersen Opplæringstiltak innen fiskeindustrien S F

Marintek Marintek

Rapp Hydema Syd AiS ml-fartøyseksj.

IFF

Norges Rafisklag

Johan Uteng m.fl.

- m

foredlingseksj.

m-fangstseksl.

for linegruppa Als F w i r .

Norges Fiskarlag Havforskningsinstituttet

Informasjonskampanje om sikker- het i fiskeflåten

-

forprosjekt Ressursundersekelse av haneskjell

-

viderefaring

Testing av fri-flyt ndpeilesender i isingstunnell

Utproving av tvillingtra 'Wdere uiprwn'ng av baugtank 9.

til sjøen

Video om selinvasjon

Utpraving av stabilitetsmanual for standard sjarker

-

viderefering Nyskapningcplarten

Utredning av dieselelektrisk drift for reketråling i arktiske strak Drift av OIF i 4. kvartal i 1987 Kjaling av industrifisk

Fartseff. ved kombinasjonsdrift Sikkerhet og beredskap i Barents- havet-hovedprosjekt

System for tining av fisk fra gam Konsekvensanalyse av arbeidsmil- jo

-

tiltak-delprosjekt -Flåtestan- dard-

Etablering av markedsforsknings- senter-statie til starttilskudd eff. av skallrekeproduksjon

-

^ho-

vedprosjekt

Utvikling av forbedret monofilament forsyn

Kråkeballeprosjekt, utv. av utstyr, ny fangstmetode m.v.

Det norske marked for sjomat - hvordan ake forbruket av fisk?

Testing og tilpasning av t~Probaitn kunstig agn i norsk linefiske Utvikling av linedragerluke/linerull Gjennomfaring av hjelpetjenesten under rekefiske i Barentshavet i 1987

Seminar om fiskeressursene i Nordsjmmrådet

Kulturbetinget fiske etter torsk. Ut- setting av torsk i et fjordsystem

4 mill 55.000

Merkeregisteret

~Dyrsygrunnm

Roger Pettersen, Nord-Lenan- gen f&r ta over M/S =Dymy- grunn., T-222-T, på 34 ERT., og 17,5 meter lengste lengde.

uVannay»

Haivar Jensen,Fjordgård f&r

ta

over MiS ~Vannøyn, F - S L , pA 49 ERT., og 19.7 meter lengste lengde.

uMelafisk»

Ansgar Furnes, R i v h a m n får ta over *Melafiska, N-162-A, på 34 ERT., og 17.5 meter lengste lengde.

Tromsdalen

Atlas Polar AIS vfforstein Hen- riksen, Tromsdalen far enrenre eiendomsretten til et nybygg på 500 brt., og 47,5 meter lengste lengde.

«Einar Magnussonm

Pm Dyiey Sund v/Odd Nikolai-

sen.

Brastadbotn f&r ta over WS .Einar Magnucconn, M-289-A, på 156 ERT., og 2530 meter lengste lengde. Fiskeridirektøren gir tilsagn om torsketråltillatelse.

«Seidon»

Georg K. Georgsen, Vedavågen får ta over M/S aseiion=.

H-94-FE, på 49 ERT., og 19 meter lengste lengde. Fiskeridi- rektoren gir tilsagn om industri- tråltillatelse.

c<

Bodvar

Torfinn Gangstad, Midsund får ta over MIS 43odvarn. M-21-Sa, på 32 ERT., og 18,6 meter lengs- te lengde. Fiskeridirektøren gir tilsagn om industritråltillatelse.

«Bunty~>

Oie Kr. Finstad, Flekkeray får ta over MiS aBuntyn, 0-100-H, p6 49 ERT., og 18,70 meter lengste lengde. Fiskeridirektmen gir tilsagn om industritråltillateise.

586

^{F.G. nr. 21,} uke 42. 1987

gidets Gang

Helgeland satser på sildedelikatesser

Wsethgm for prosjektet var å kart-

-

^bg@mgsb Æ g - f o r e d W t e n -

i for sild pil Helgeland. Dernest

a

lage Produksjon av norske sildedeli- katesser biar utvides. Det er konklusjonen i en rapport fra Helgeland Fiskeriselskap om fangst, foredling og salg av sild.

I et prosjekt har Helgeland Fis- keriselskap arbeidet for

A

bedre utnyttelsen av sild

M

Helge- land. Utgangspunktet er at

norskproduserte silde-delika-

.-

tesser sjelden er finne i butik- kene og p i restaurantbordene.

I steden spiser nordmenn mye svensk og dansk-produsert sild

som

blir kjmpt fra Norge og for-

edlet i utlandet.

n

en

akcpnsplan med tanke p& starsi mulig viderefomdling. og til slutt å opp& salg til markeder

som

var inte- ressert i å betale for hay kvalitet.

Økning i fangstene

Gytebectandene av sild blir stadig stene samtidig som vandringsm0nste- ret er i ferd med B endres. For Helge- land vil sild få en stadig s m e betyd- Mng. Dette gjelder b& for flåteled- det, og for foredlingsleddet. Helgeland vil ahsi3 bli tyngre Mde som fangstom- rltde og oppvekstområde enn tilfellet er i dag.

Bedre samarbeid

Fangst av sild har skapt store proble- mer for fiskerne fordi silda har sthtt konsentrert. Dette har ført til store fangster, med påfelgende avsettings- problem.

Kommunikasjonen mellom fisker og m rhar vært vanskelig siden fisket har foregatt i andre omrader enn der produksjoncanleggene ligger. Fangst- behandlingen og transporten til fored- lingsanlegg bnr forbedres. og fiskerne

bB( fA Bkt forståelse for høy kvalitet.

I det hele er d l e t at fiskere og kjøpe- re f& f d e k for hverandres proble- mer, slik at de tilsammen kan få haye- re pris for produktet, heter det i rappor- ten.

Rasjonalisering

Helgeland har bedrifter som kan pro- dusere hahrfabnkata av sild, det vil si krydder- og sukkersaitet sild. Det er ei &e at det skal arbeides for B holde en meget h q k v a l i i ogsi3 pil denne produksjonen. Skai bedrifte- ne komme med i denne produksjo- nen,

d

de sikres jevn distofftilgang og mottaks- og fotedli-ratetet

mi3 rasjondires.

Tradisjonell produksjon m& priorite- res framfor en ensidig satsing

H

delikatesser. En kombinasjon vil imid- lertid styrke okonomien og sysselset- tingen i bedriftene.

En rnodeme sildebedrift vil kreve store arealer. Dersom disse ikke kan utnyttes hele aret bar produksjonen legges opp slik at anlegget kan ut-

.

nytte lignende råstoff som for eksem- pel kvitlaks.

Salgsmuligheter i Norge Norsk sildenæring bar kunne arbeide frem en egen delikatesseproduksjon som forsyner det norske markedet.

Blant annet vil

en

produksjon i Norge fare til lavere trancportutgifter m- menliknet med dagens produksjon i Sverige og Danmatk.

Vi har allerede fått bevis for at norske forbrukere aksepterer kvalitets- produkter til en fornuftig pris. En pre

veprodukyon som ble testet på stor- husholdninger viser at tre av seks typer var konkurransedyktige. Et gmn- dig forarbeid og markedsbearbeiding vil kunne gi norskproduserte delikates- ser av sild en starre andel av det norske markedet, heter det i rappor- ten.

Økt eksport

Den offisielle delen av prosjektet er avsluttet, men det blir ytret et sterkt mske om videre oppfølging.

Det blir konkludert med at det nå må bli en mere aktiv holdning i den delen av norsk fiskerinæring som har sild som hovedråstoff. Denne aktivite- ten mh blant annet g& på markeds- bearbeiding og omorganisering av eksporten. Ved en slik omorganisering vil den norske produksjonen fa stnrrre gjennomslagskraft samlet.

Totalt sett burde norsk sildenæring se lyst framtiden, heter det i slut- trapporten om sildefangst, foredling, salg-, frra H e w l a n d Fiskeriselskap i Sandnessjen.

Svein Aam

F.G. nr. 21, uke 42. 1987

587

mskets Gang

Yurs i kvalitetsgradering

19 par auge felgde neye kvar m l e til farsteinspekter Terje Otnes fr& Fiskeridirektoratets kontrollverk medan han med sikker hand sorterte H e n p&

boidet i Idassene superior-, or- dinær- eller produksjnsfisk.

-

Dette er vanskeleg!, sa deltaka- rar pA kurset som vart halde i siakting og gradering av

opp

drettsfisk, denne gongen i Strandebann i Hordaland.

pakking og kvalitetsgrasdering. men kurset er og eigna for oppdrettarar, sa produksjonmegleiar Arve Sletvold.

Han hadde sett fleire eksempel på at oppdrettarar ikhe hadde stor forsth- ing for regelverket som gjeld pakke- prosessen.

-

^I sm8 oppdrettsbedrifter arbeider ofte eigaren sjdv i pakkeri- et, og dA kan kvalitetssorteringa verte prega av at han eller ho tenkjer

H

eiga lommebok. I st0rre bedrifter er ikkje dette mko problem. for her tilsei-

er

storleiken at den eller dei som st&

som

eigar ikkje tek del i sj0lve pakke- prosessen. Uei oppdrettarane som ikk- je p a k h sjdws, men ieverer CI

slakte-

ri vil @ ha nytte av dette kuairsetv for h fA vite meir om korleis dei sjal- ve

skal

sortem fisken W dei leverer til slaktetiet. sa Sietvold.

vikog at det ikkje vert fuska med

kvalt

tetsgraderinga av fisk

som

vert send om at dei har merka ei betring i kvali- til utlandet. Superior-laksen skal til tetssorteringa i det siste.

diarnec ha eit wesieit hielleklios som

tekn

M

at den'er heil ieilfri. -1 tillegg NI h.,k skal fisken oakkast i kasser med kvali-

tetsmerket utan@, m garanterer feiifri. norsk fisk. Terje Otnes peika p& at kursa 6g hadde som rnalsetjing h luke vekk krskjelleg kvaliietsklassifi- sering pai forskjeilege pakkeri. Ein legg W at kvalietsgraderinga skal verte belre etter kvart, s l i at dei utan- landske kjeparane kan vere sikre p&

kva kvalitet det er p& varene dei fik.

I utlendet er Norge kjend for 8 produ- sim kvaiiietsfisk, og dette ryktet

er

norske eksmrkwar interecserte i

Kurset ved Hardanger Fiskeforedlirg i Strandebarm samla i underkant av 20 delakarar, og fcmteinspektw Terje

Otnes

var m@ med interessa. Dei to instrukt0rane h u e 8 kunne kome tilbake om e l i?irs tid og sjå om kur-

sei

hadde vore til nytte. Fri3 Opp- drettemes Salgslag si side er m h t 8 fh faste rutiner på slik kursverk- semd, og at heile landet skal P tilbod

om

kurs.

# . ~ h a r q ) a a ~ e s h l - $ @ I i g v i m a nal fr4 Fiskeridirektoratets kontroliverk

588

^{F.G. nr. 21,} uke 42, 1987

gishets Gang

Bruk _{av navn og opphav}

i profilering av sjemat

t

I denne siste artikkelen i en

serk p A

tre, gir Svein Ottar Olsen ved FTFI eksempler p4 hvotdan bruk av merke kan

-

^weg3

^og

^9lenkiW

av et pfudukt. I den fodindelse tar han

opp

pmbhmet med fis- kenavn

som

gir dsrlige asswsia-

#mer, den

denkte bruk av logoier i fiskerinæringen og mis- bruk av navn og opphav i m r - kedsfmingssammenheng. I en oyy#cummwing av de tre artikle-

~ k e f f k - o b ,

-e-*-

' bdmkerpsykologisk forskning

l

Norge

er

svaort liten.

En av de mest sentrale måtene å differensiere og profilere produkter p&, er ved hjelp av merke. Med merke

for&

en vanligvis et spesifikt navn.

orctuifrykk, symbol eller design som identifiserer et produkt eller en pro- duktkategori p& en slik d t e at det differensieres fra andre produkter.

M ekan og& brukes til å fremheve ei produkts- eller attributts profil, dvs.

at en gir merke et innhold eller me- ning

som

gir assosiasjoner i retning av spesifikke produktegenskaper (kva- litet..), funksjoner (til middag.-.), be- hov eller verdier (ta seg godt ut, sunn- het, maskulint). Den overordnede hen- sikt er å motivere til kjøp og gjenkjøp av en variant. et produkt eller en pro- duktkategori til fordel for andre altema- tiver.

I vår kultur har ulike fiskeslag ofte et navn som står for seg selv eller gir assosiasjoner til den kategori den tilherer (torsW-polartorsk, sild/vassild.).

Dette er ikke tilfelle i b1.a. USA hvor naiurlige fiskenavn viser seg å være et problem for markedsfering og salg.

Bakgrunnen for dette er at en rekke fiskeslag gir assosiasjoner til dyr som

en

vanligvis ikke spiser eller til andre objekter som ikke akkurat stimulerer m e n . Probiemet blir ogsd aktuaii- sert n& en skal eksportere fisk til land

som

ikke har termindogi på det

aktuelle fiskeslag. Hvilke internasjona- le navn skal vi gi v& a s j m q e ~ , kol- mule, snabeluer eller vassild for å oppnå best mulig markedsfenngsef- fekt?

Fitzgeraid (1984) nevner fdgende navn som gir d&iige assosiasjoner;

ratfish, dogfish. monkfish, red horse.

wolffish, zebras, elephant fish. tiger fish, parrot fish osv. Hvor appetithrek- kende lyder navnet alcedeviln for en kunde

som

i utgangspunktet vet iiie om fisk? NAr en i tillegg vet at en -kan-fiske%3.000 lunrravd--

eile fisken, som i smak og tekstur li- ner en rekke kommersielle fiskeslag.

kan en godt forstå den aktuaiii temi- ndogi-problemet har att i f.eks. arneri- kanske fiskerier.

Probiemet med at en rekke fiske- slag som i blindtekster gir utmerkede resultater, men som vanskelig selger pga. navnet, har fert til at produsenter og distributerer har konstruert sine egne navn. Dogikh blir solgt under navn som greyfish eiler salmon shark, monkfish

som

lotte. blowfish som sea robin eller sea squab, rockfish som pasific snapper eller red snapper.

Dette er heller ikke uten problemer fordi det forvirrer både forbrukere og distribubrer når enkelte regioner og produsenter opererer med egne navn som ofte er gjenstand for forveksling.

USA regner med a ha opp mot 500 forskjellige fiskeslag - og enkette med opp til 50 navn (Fitzgerald 1984). Det er derfor ikke uten grunn at sentrale myndigheter nå arbeider for å få sty- ring p& *navn-problemene.. Reglene praktiseres forskjellig fra stat til stat.

I dag spiser en rekke amerikanere en fisk med det eksotiske navnet amahi-mahia. Hva få av dem vet, er at dette er det polynesiske (Hawaii) navnet på deifin, og at det de spiser faktisk og& er deffin. FBI navnebyitet var det fii som aksepterte delfin som spisehg fordi det gav dem klare asso- siasjoner til deres gode venn

-

TV- helten aflippera!

Et parailelt tilfelle finner vi i restruk- brefingen av det amerikanske navnet asquid- (v& akkar). Akkar hadde i

en

drrekke M i betraktet som et utmer- ket fiskeprodukt blant den etniske befolkning i USA. Den meksikanske stat hadde for få år tilbake (1978) ulviklet et utstrakt fiske av den store akkarvarianten (giant squid) og gav

-et- r n ~ l q 7 0 p p g m - e ~ -

markedsfare dette produktet (Ocean Garden Products ) i USA. Madcedsav- delingen fant snart ut at *giant squidm eiler asquidn ikke var begreper som amerikanerne forbandt med god mat, men heller med *Captain Nerno and the Nautilus.. (aCalamari Catches On., Seafood Leader, Spring

-

1983).

Derimot hadde .Grande Calamarim,

som

er den meksikanske oversettel- sen av Squid (akkar), en ordlyd som falt i smak hos den kulinariske befolk- ning i Caiiiomia-regionen. Eller som en restauranteier i Santa Cniz sier det i et intervju i bladet ~Seafood leader- (Spring 1983);

alt's funny. you call it Squid and people immediately think it's somet- hing slimy and Ugly, and get squea- mish. But if you call it calamari.

it's transformed into a gourmet dish

...

it tastes just like abalone.

California's highest priced sea- food..

Vi finner også eksempler på at Ask med lav status er blitt omdøpt for

A

få en bedre profil. Dette er b1.a. tilfel- let med verdens s m t e fiskeart

-

Alaska poll&. Denne fisken har tradi- sjonelt hatt en dårlig kvalitet, men ny fryseteknologi med direkte innfrysing har fert til at også denne fiskearten i tester blir vurdert på hayde med en rekke torskefiskearter (Figerald 1985). Problemet var navnet, som nå er forsekt endret til asnow codm. Men og& her er myndighetene inne med F.G. nr. 21. uke 42, 1987

589

en advarsel om at dette ikke er tillatt (The Food, Dwg and Cocrnetic Actl The Fair Packaging and Labeling Act).

Dessverre er det en &ende ten-

dens

til at produsenter og distribubrer misbruker navn som markedsforings- aktivitet. Deite blir gjort ved at de selger fisk med-lav status. under fals- ke premisser. redaktniren i det aner- kjente fiskentidsskriftet -Seafood lea- der., Peter Redmayne. tar opp dette problemet i en leder (nr. 3, våren 1987). Her vises det til flere eksem- pler pA bevisste og ulovlige tilfeller av navneendring. Alaska pollock blir solgt under betegnelsen =Georges

~ & k codm og u ~ i n k roughy.. Det siste for A bli assosiert med det aner- kjente fiskeslaget -Orange roughy- fra New Zealand

-

et ^nytt. fiskeslag som i bpet av fA Ar har hatt en om'^

suksess p& det amerikanske marked.

E t t e m stadig nye og ukjente fis- keslag Mir utnyttet til menneskemat.

vil markedsfaring i form av navn og begrepsbwk bli stadig viktigere. Dette

i. vil forsterkes av en akt grad av han- del med fisk på tvers av &iakkulturer og iandegrenser. I folge Roy Martin, visepresident i National Fisheries Insti- M e (USA), vil endring av lowerk og tenninologi (nomenklatur) p& en rekke fiskeslag være avgjerende for om pro- duktene vil selge eller ikke. En kan jo stille seg spersmAl om hvorfor detal- jister og restauranter må bruke en rekke merkelige navn som biologer av rent tilfeldige årsaker har kommet frem til. Dette aktualiserer ogsA beho- vet for markedsferere til A delta i nasjonale og internasjonale organer som godkjenner terminologi på fisk og andre naturprodukter.

Effekten av opphav og opprin- nelse

Siste Ar kunne en i -Business Week~>

(27.10.86) lese om en ..ny= trend som er i ferd med å spre seg over USA.

-Buy American- regner en med er en feige av den publisitet som økt importoverskudd og hey arbeidsledig- het har fert med seg. Denne form for -lommebok-patriotisme- blir i samme artikkel belyst med et eksempel av et postordrefirma, Hanover House In- dustries Inc., som sendte ut to versjo- ner av sin varekatalog for dame- bekledning. Den første versjonen fremhevet hvert hjemmeprodusert pro- dukt med en *Made in USA. logo. I den andre versjonen var dette ikke gjort. I folge postordrefirmaet fikk en

Sw

^F.G. nr. 21, uke 42, 1987

10% starre respons på den fmste katabgen.

Far 1918 var det ingen klar strategi som W k t e opphavet til et produkt.

Etter at Tyskland tapte den femte verdenskrig fikk den tyske industrien

som

straff at de skulle merke ekspor- terte produkter med -Made in Genna- ny. (på engelsk). Etter dette tok en rekke land over ideen, og i dag finner vi denne logoen benyttet i en rekke sammenhenger (Morello 1984). 1 mar- kedsfwingscammenheng stiller en seg spmrn&et om den effekt dette holde- punktet har pfi evaluering av produk- ter og ulike produktegenskaper.

Bilekey og Nes (1982) har i en wersiktsartikkel gAtt gjennom 25 stu- dier som fwwker A klyse og teste ulike sider ved effekten av opphavs- land pA produktevaluering. Alle disse studine viste at informasjon om opp havsltuid pavirket evaluerings-utfallet.

Ser vi på handelen med raoffer og natringsmidler, er informasjon om opphav av spesielt stor betydning;

sveitsisk s@dZWost, franske vi- dansk bacon, tysk sl. skotsk whisky

m.

Dette gjelder ikke bare hvor

d-

stoffene kommer fra, men smitter og& over pA behandling av ritstoffer i kokekunst og p& spisevaner; det kinesiske, japanske, italienske og franske kjekken. Profilering av opphav til &vel rneny/tilberedningsmAte og M o f f er mye brukt i markedsfwing av næringsmidler og foretak som pro- duserer og distribuerer disse produkte- ne.

Innen fiskerisektoren er informasjon om opphav i særdeleshet mye brukt.

Islendingene har sine to store eksport- organisasjoner for Icelandic Frozen Seafood og Samband of Island. Vare- merker som lceland Waters bwkes for

a

fremheve landets profil. Vi finner felles markedsfering av sjemat under betegnelser som Alaska Seafood, Ar- tic Alaska Seafoods, Scottish Salrnon, og New Zealand Seafood. Norge har i en Arrekke benyttet en felles logo med betegnelsen ~Seafood from Nor- way..

Det de fieste av disse logoene ms- ker fremheve eller kommunisere, er assosiasjoner om kvalitet

-

^{o g 4}

den norske logoen. Det er ennA ikke gjennomfert en undersskelse som dokumenterer effekten av Norge som opphavsland for yramat, men mye tyder pA at Norge har hatt et godt rykte som produsent av m a t . Mens en i Norge har fritt-fram for å benytte merke, har n i enkelte fiskerinasjoner

utviklet sine egne logoer som i starre grad enn den norske profilerer kvali- tet. Vi tenker da fast og fremst $ England, Skottland og Shetland som alle har benyttet begrepet -kvalitet=

i sin logo, samtidig som de fremtoner ak~ntroll. og -garanti- aspektet. USA har profilert siit nasjonale kvaliets- symbol (Grade A

-

programmet) med utgangspunkt i offentlig kontroll. Den begrepsbruk

som

benyttes, varierer ah& fra land til land;

-

Seafood from Norway

-

Harvest at Sea

-

Packed under Federal Incpection

-

USA Dep

-

SSOC

-

Shetland Seafood Quali-

ty _-pany

-

Scotiish Salmon

-

Qualii Appro- ved

-

British Food Q u a l i

-

Seaiish Qualii Award (UK) Det interessante i denne sammenheng er at det norske symbolet er ca. 20 Ar, og enn8 ikke underbygget med kontroil og garantisanksjoner. Vi finner en rekke eksempler misbruk av merket for norsk side, og vi kjenner ogSatiiutilberligTl@i%ingfra en ne- derlandsk konkurrent. De nasjonene som n6 satser p& felles eller nasjonal kvalietsprofiiering synes A g@e dette en profesjonell mAte, og det gjen- star 8 se hvilken effekt dette har i markedsferings- og konkunansesam- rnenheng.

Tar vi en titt p& menyer i finere amerikanske restauranter vil vi finne navn som =Sole de Brie- eller =Coqui- elie St. Pelikan. som forsaker A frem- heve opphavet til tilberedningsmfiten.

PA samme vis er det vanlg A spesifi- sere opphavet til råstoffet; p& land.

innenlands regioner eller som lokale arter (aSeafood Leaderm. Summer 1 986).

Spesifikasjonene kan skje i selve navnet på retten (~Fresh Boston Scord-) eller som en beskrivelse i til- knytning til navnet (-Fresh Palometan

-

Primarily caught in Florida waters).

Amerikanske produsenter av øl for- søker

A

profilere flest mulig elsorter fra områder med kaldt rent vann (Midt-vesten), vin fra California og appelsiner fra Florida. PA samme d e som franskmenn har markeds-

fm

sine viner fra regioner som Bor- deaux og Burgundy, forsaker n i den amerikanske vinindustri A utdanne restaurant- og detaljbransjen til A profi- iere -California appelations

- wine

from Monterey or Sonoma Countries..

Den kaliimiske vin-industti har &

langt lykkes i A

e

frem og markeds- fm kvalitetsviner ved A gi dem

en

nasjonal og lokal profil (Business Week, 19. mai 1986).

Når det gjelder fisk, finner vi fiskeri- omdder som Alaska eller tradisjon- og kompetanseområder som Boston, ofle benyttet i markedsferingen. I Norge finner vi igjen begreper som Lofotskrei, Mre-torsk, Polar-Torsk, Fmreker eller Barents-reker. V&

hensikt med å komme med slike eks- empler er ikke bare å bevise at en

-

^bruker kombinasjon av produktlril-

I stoff-hav, men og& at en i nasjo- nal sammenheng benytter geografiske omrader. En franskmann eller vinkjen- ner vurderer franske viner etter spesi- elle daler og områder. mens vanlige forbrukere bruker generelle opphav som franske, italienske og spanske viner. Med andre ord er det tydelig at mer kunnskap om produktet og dets opphav gir rom for en stene grad av regionalisering og produktspe sifisering.

Den betydning navn og opphav har i rnarkedsfewingssammenheng, kan vi torsta v e d - Z i T $ den voksende grad av misbruk vi har på området.

F.W. fikk lederen av en av New Zealands starste fiskeriforetak en stor overraskeise ved et besak på en fiske- rirestaurant på vestkysten av USA.

Pil menyen kunne han finne *New

Zealand

pompanom, et fiskeslag han med sikkehet visste ikke fantes i o m h e ved New Zealand. Ved nærmere unders0kelser viste det seg r at fisken kom fra Mexico-Gulfen, og var giit et annet opphav for å eke status og forventninger omkring kvali- tet (Seafood Leader, Spring 1987).

Bakgrunnen for hvorfor sjemat fra New Zealand har et positivt image, forkla- rer ministeren for oversjeisk handel og markedsioring på følgende måte;

-New Zealand is beeing pushed from everything from kiwifriut to tourism promotion as clean, green, wholecome and safe. A healthy image like that is a powerful marke- ting tool that can be used to get a premium price for a lot of fish with funny names like moki and hoki- (Mike Moor i et intervju i bladet aSeafood Leader. - Spring 1987,

S. 70.).

Oppsummering

Kvalitet tegner til A bli en sentral kon- kurransefaktor i fremtidens nærings- marked. Fiere undersekelser bekrefter at aferskm er den viktigste egenskap forbrukerne forbinder rned kvalitet

sjsmat. Ettersom stady flere av v&e konkurrentiand satser pA kvalitet, og den fyciske forskjellen i kvalitet mellom de ulike produktene blir mindre. stiller dette &ne krav til markedsfming og profilering av sjmat. Det hjelper rned andre ord ikke bare å bygge kvalitet inn i produktene. men en mA også Mi flinkere til å -signalisere= eller kommunisere^^ dette frem til de ulike målgrupper.

Det faktum at mange kunder feler seg mer usikre med et voksende pro- duktspekter, ved at produkter bear- beides og emballeres, samt at de også har knappere tid til å gjore sine innkjøp, farer til et okt behov for enk- el og behovstilpasset informasjon for at de skal fatte valg som giar dem tilfredse og trygge. Fra et markeds- feringssynspunkt innebærer dette at en ikke bare finner frem til og tilfreds- stiller de faktiske og funksjonelie pro- duktegenskaper, men at

en

og& ut- nytter og f o d r hvilke eksterkholde punkter forbrukerne benytter i evaiue ringspro6essen. I dette notatet har vi belyst dette problemet med

i

gi eks-

. R # s u n d w s d r d a s r b e h l w a t d e m k m w den viktigsie egend<a9 for- aukemeforbindermedkval~pB*

mr.

empler pA hvilke holdepunkter som er viktig i profilering av ferske sjemat- produkter. Vi har også påpekt den betydning navn, begrepsbruk og opp- havsland kan ha for å signalisere og kommunisere produktkvalitet.

Den forbrukerpsykologiske forsk- ning i Norge er svært liten, og det arbeid som er gjort innen dette fagom- rådet på sjømat, er ubetydelig. Fra et forskningssynspunkt er det viktig at vi oppnår sterre forståelse for hvor- dan forbrukere oppfatter, tolker og lagrer informasjon om produktegen- skaper og holdepunkter, og hvordan denne informasjon brukes og påvirker evaluering og atferd. På denne måten kan en overf~rre den generelle kunn- skapen p i det anvendte omddet til å forstå og forutse kundenes oppfat- ninger, holdninger, vurderinger og valg av kvalitet på sjemat og andre næringsmidler.

F.G. nr. 21. uke 42. 1987

591

gishets Gang

r - - . - - - - . ~ ~ l z p ~ . f i

^j

^.

^{b * -}

^h utlandet - - -

19

mffl.

pund

M-'

dbkusjonerW.j'J%P E f W ~ 1 9 m a l - # m d &

=og--

fem8ispenaaen,biedei bestemtpAmhkWrkWi8ruswi i septmhr. Store deler av denne

T.

+amen sicd

gB

til

an

koordine-

,

meider- ~Fishing

i""

. .

Pgmbisbd&Medetndere .*sfamdfraLonl-

..anaumikkekumef4isteipddSs- iruPianer-Nagemmakrell-

_t-k?wm

slatek8 fiskeipr 6a

den 9 w w @ w - -

av

mrilcrelmlesmdm

" m o t * k i i n i

w

w

; n$ w@:sWWm ikke stadig lenger

asi

&r

rB

tytt hatene sine. sier

w-.

og Prese-

som

tyder

H

=l--*-

r e n d e ~ ~ t r o s s , enviss

6 -

ter. i i q h w t e kaigster

av

ladets

f i s k m ~ i f j o r 2 7 ~ bm,

*$8 ^4%lmmm

^{gdc ML-..}

- e n - @

oi hmer+--og

enjeniiIlmngav-

M.mwikanske fiskere til russiske

re

tiskeprodukter i bytte.

og

noe avdetteuridereselges~oI*

re W.

\ . t

-

-

^-d-..

. - .

^-- - - - - a

'

C a r r a b e m m --

o@iE)amrarker~trnMgrour#

-og-

tilmhn

'av

f i e w b W B ~ i hnIbeskyttesinefiskebes&nder l i s k d s k a # d y r , a g m a n ~

fiske i kanadiske farvann. De nye

H

gmnn

av

det kolesterd#wt- regiene g& b1.a. ut p& at fiskeiilla- hdw man hitol har antatt telser ikke skal

selges

til fart0y

m

finnes i skaiidyr,

nder

danskene vil fiske innenfor Canadas 200

milscone, hvis

de

overficker

N

bestander like utenfor grenser. = - Dette skal hindre overbeskatning

-

f& bestander

m

oppho#er seg Forrsgsiaboratoriurn skrevet

$&renseomriidet.

'-m

^{artikkel i} tidsskriftet -Detaitfis- I tillegg til begrensede fisketilfe+ --lerenn. Her refererer han

h

-W

har de kanadiske myndig* gl forskningsresuttater fra USA. der

Wne og& innfert regier som _#et @r fram at det man tidligere

ter hnneljenester smi f . e k . 1 z

-

^{p t o k var} kolesterol, faktisk Ogsa Forsyninger og tilgang til mark& - andre

stereoler

som ikke har ne. T i i e t ..Skipper= mener

disse

strenge regiene er grunnen til ai de

tror

Canada vil hoide pil sinposisjw,somverdenccharste

fisk-. mennesker, at en diett

med Oomeyet koiestemhhold fra

~~~

krabber, hummer

og

reScer

-

^der

særiig reker har hayi innhaid

av

T u e t -World Fiiingw har 100% kdesteroi

-

ikke ga

fofImW

t a t t f o r s e g f i s k e n i i U S A , s e r u ~ . o g a t s a m m e ~ -

h? sterolinntak (450 mgidag) fra asters og m u s i i i fsrte til en sekning av senirnkdeskd hos forsekspersonene.

Catadaer det landetmed raskest

-e den har vaaitgiden i982.

iawsgg ~ ~ ~ - m q n s - c & f I - 9 Y a .

neti im aile andre

W.:

^{' '}

Yeraerrar:-.tirdrieripp.

adderii98ir§tegtagsmmser laneadre-dd#iu;--pd

90% fra 1985. WMBn i volum var eknngeirpB6%.

lwmnler.

Fanenomnematodersomblevist i Vest-Tysidand i juli i & har f&i mange etterspill,

og

det siste man- ge spa seg

er om

filmen ble sendt for B take velviljen i europeisk opini- m for en gjenopptagelse av

sel-

fangsten. Fm den tyske filmen bh- vist. viste kanadisk TV

en

film de man kunne

se

nematoder som prmfde & redde seg ut fra fisk ph stekepannen. Budskapet konkhb derte med at sel m&& ta mye av skylden for I spre nematodene.

Etter fihnen &te kravet om fart- satt selfangst, og kanadiske fiskere k a # e r * m m a M e n e f w . I s e

h a . Man spa

seg

n4

an

tyske fiskeinteresser

stod

bak awket

om

entilsvarendefikniTysldiindfor e m ~ a m m e - i w w = . Om det var tilfelle, har det

v i s h a t t e n t i i e f f e l d ,

mener aEuronsh

^Report**

592

^{F.G. nr. 21, uke 42. 1987}

giskets Gang

Fiske med havteiner er lsnnsamt

Fiske med havteiner gir mange fordelar i heve sentieg reduserte. I tillegg er fisken som blir tatt til vanleg linedrift. Det er konklusjonen etter eit i teine sterre enn linefisken.

tokt i regi av Havforskningsinstituttet. Drift med

-

Vi kan no stadfeste at brosmefiske med tei-

400

teiner gir same dngnfangst som for line, og ner er lennsarnt, seier Audun Nybakk ved Fiskeri-

d4

er agnutgiftene og mannskapsutgiftene ve- sjefkontoret i Sogn og Fjordane.

: Av konklusjonane etter det siste toktet med WS aSminesn gIr det og& fram at teiner kan brukast $ felt som ikk- je er eigna til linedrift. Teiner kan i tillegg brukast f d dei fleste fartytypar.

Teknisk fungerte utstyret godt, og det er hilk mulig I driite med 400 teiner siik at 600 teiner Mir dregne i h q ~ t av eit -n. Døgnfangsten blir d l omlag like stor som degnfangst for line. Derimot vil agnutgiftene berre bli 1/10, og båten kan drive med e l mannskap pA 8 i staden for med 11

Ny

teinetype H Selje

FTFI gjennomførte allereie i 1974 for-

sak

der det vart vist at det var fullt mulig l fange fisk, og d l f m t og fremst brosme, ved hjelp av fisketei- ner. Det vart likevel ikkje nok0 gjenn- ombrot for denne metoden. Ei av Irsa- kene til dette var truleg at det var noko vanskeleg I handtera teinene.

.

^{P i same tid var det} ukonkurrerande- linefisket b&de effektivt og rimeleg.

Sidan 1975 har likevel fisketeiner blitt brukte av privatfolk i mindre mae- stokk, og FTFI har følgt opp med råd og rettleiing. Reiskapsfabrikken AIS Fiskevegn i Selje har lagt ned mykje arbeid og kapital i arbeidet med å utvikle og prave ut fisketeiner, og har no kome fram til ei teine som er både effektiv og lett å bruke.

Gode forseksresultat

Samstundes har vanskane med å få Imsernd i linefisket i år aktualisert bruken av fisketeiner. og tidlegare i

L

gjennomførte *Smines* ein prøve- tur ved Aktivneset. Her vart resultatet 4-6 kilo for kvar teine. Dette vart sett $ som så lovande at det vart gjort ein del omrigging p i famyet for I gjera drifta meir effektiv.

Forts&et med WS *Smines= i sep tember gjekk ut på i driite med fiske- teiner i kommersiell skala. asmines*

er ein IinebAt som tilmrer AJS Fiske-

vegn i Selje. I utgangspunktet skulk og* denne turen g I til Aktivneset, men av ulike praktiske grunnar vart turen lagt til fjordane car for Florø.

Teinene vart lagde pA line, 99 på Rekstafjorden, 96 p4 Brufjorden og 89 på Stavfjorden. Avstanden mellom kvar teine var 40-50 meter. Etter at teinene hadde stått 12 timar starta draginga. Resultatet vart ein fangst på 1 039 kilo brosme og 30 kilo lan- ge, nok0 som tilsvarar 3.9 kilo for kvar teine. Dette resultatet svarte til forventningane. som går ut på å fiske over 2 tonn i dognet ved a dra 600 teiner.

Prevefiske i Barentshavet?

Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane har heile tida følgt naye med på forcøka med teinefiske, og han har no sakt om effektiviseringsmidlar til eit ornfat- tande forseksfiske.

-

Vi ønsker ei total vurdering av den nye reiskapstypen. Optimismen og $gangsmotet til dei som har ar- beid med denne saka er p l topp, og

F k k s v a l l u l a r i ~ m e d h r i v t e h i e r ai gjori med aSmim*. F d -:

Bodvar Vetrhus, Rogei Siklen, Blsme

Vetrhw, Oitar Silden, Haiaiti klykle-

m

^{Wty -k, Mykkkia}

og Jon Vedvik Foto: Kbn F u m , Sunn-

-.

msket er såleis å starte det vidare oppfølgingsarbeidet i haust. Vi har eit sterkt mske om at havteinene skal prmast ut på det komande torskefis- ket i Barentshavet. seier konsulent Audun Nybakk ved Fiskerisjefkontoret i Sogn og Fjordane.

Torsk i teiner?

Eit av dei viktigaste sprsmhla no er om andre fiskeslag kan la seg fange i havteiner. I så måte er Nybakk opti- mist.

-

Vi har ein heilt fersk rapportar frå ein fiskar som har prevt teinene ved Smøla. Fangsten her låg rundt 5-6 kilo for kvar teine. og over halvparten av dette var torsk. det er ogdi fiska lange med havteinene. Ei full utpm- ving i Barentshavet kan gi svar p l m teinene kan fange torsk i stor

F.G. nr. 21, uke 42, 1987

593

skala. Men det er ein føresetnad at delte fisket skjer på samme område og samstundes som det vanelege banklinefisket, seier Nybakk.

Alt ligg til rette

-

Av etfafing veit eg at det skal myk- je til for at nyvinningar av denne ty- pen slår gjennom, men mykje ligg no til rette for havteina. Ikkje minst ten- kjer eg på utviklinga innan banklineflå- ta der agnkostnadane ofte ligg p&

7.000 kroner dagen samstundes m fangsten kan li& under to tonn i dagnet. Med 600 teiner bnr fangsten Mi 3 tonn med same innsats, samstun- des som agnkostnadene berre er ein M l . I tillegg kan kysiflåten unngå i a n d l i i ved & fiske med havteiner inne i fjordane pA dagar der det er for kraftig sje pA fiskefeita lenger ute.

Det skal Mi spennande å fdge med p& kva som skjer, seier Audun Ny- bakk.

,-;

Svein Aarn

INGEN FOR LITEN INGEN FOR STOR!

TRÅL - ^NOT - ^TAU

WIRE - ^MÆRER

E G E R S U N D T R ~ ~ E R K S T E D A/S

17.4371 Egersund M. (04) 49 22 22

-

Telex nr. 73 918 t h l E l ' r

DET KGL FISKERIDEPARTEMENT seker

Fiskerkkpattementet har det administrative ansvar for fiskerinæringen og for Kysiverkets virkernBte.

Fiskednæringen er en framtidsrettet næring,

n&

det gjelder de tradisjonelle fiskerier, og ikke

minst havbruksnseringen.

Under departementet sorterer 2 direktorater: Fiske- ridirektoratet i Bergen og Kystdirektoratet i Oslo.

samt Norges Fiskeriforskningsr&d og Garantikas- sen for fiskere ⁱ Trondheim og Statens Fiskarbank.

Arbeidet i Fiskeridepartementet byr derfor pA varier- te og interessante arbeidsoppgaver.

I departementet er det ledige stillinger som kontor- fullmekiigerIf0rstekontorfullmektiger i henholdsvis hnstrinn 9-1 6 og 12-1 8 i Statens lmnsregulativ.

Arbeiippgavene vil være:

-

forværelsesQeneste

-

maskinskrivingltekstbehandling

-

publikumssenrice

-

div. kontorseivice

K v a i i i :

Du mil kunne maskinskriving, ha god ordenssans og

evne

CI

samarbeid.

kjennskap til EDB (tekstbehandling) og noe prak- sis er mskdig, men oppiæring vil bli gitt.

Vi kan tilby:

-

hyggelig arbeidsplass i modeme og sentrale lokaler i &re Slottsgi. 2

-

opplæring

-

variert og lærerik jobb

-

fleksitid

-

lmn etter kvalifikasjoner

-

muligheter for deMsarbdd

Nærmere opplysninger om stillingene kan du f ved B ringe byrisjef Asle Ruud, tlf. (02) 36 35 22.

saknad sendes:

Fiskeridepartementet, postbaks 81 18 Dep., 0032 Osb 1, innen 26. oktober 1987.

594

F.G. nr. 21. uke 42. 1987

1 1987 vil det rned gjeldende rdstoftmengde, pris og kost- nad, ikke være mulig & opp& total lennsomhet i sildemelsnaP ringen, uansett kapasitetsduksjoner innenfor ag/ennomfer- baren grenser. Dette @r frem av en strukturanalyse som Jergen Borthen har utfert for sildemelnawingen, som

vi

gjen- gir her. Han er fmstekonsulent ved Fiskwbkonomisk avde- ling i Fiskeridirektoratet, og har st&t for utaheidelsen av analysen. Prosjektet aSaukturanalyse

av

sildemelnaeringem er utfert i regi av Bransjer&det for sildoljg og sildemelindu- strien i perioden 1985-1986. Resultatene ble fremlagt hesten 1986.

Bakgrunnen for prosjektet ~Struk- ^Ogsi3 piisutviklingen har vært svært turanalyse av Sildemelsnæringen~ ^{ugunstig i siste} 10-Ars periode.

var overkapasitetsproblemer i Gjennom de siste 10 hr har avreg- næringen både for flåten og fabrik- ningsprisene pr. kg mel og pr. kg olje kene som er engasjert i det som vært (for mel klasse 4 inntil 1986, for mest dekkende kan kalles silde- mel med 71 %protein i 1987):

melnæringen. Felles

Mel Olie ni.sn.

FIgstoff- og prisutvikling ble &g

w- -

n .

i g n

ah

som

rekordbt hiil i næringen rned en iotd rgstoffmengde pd 26.1 mill hl.1

Arene

197884 18 kvantumet mel- lom 15.6 og 19.5 mill. hl. 1 1985 var Inranaimet J redusert iil 12,6 mill. hl, i 1986 ca. 10.2 mill hl og i ca. 8.1 miil. hl. Fgur 1 viser levert &off- mengde til sildemehbrikkene i Brene 1-1 987.

1978 2.18 2 . i ~ 1979 2,lO 2,lO 1980 2,30 2,30 1981 550 220 19B2 2.60 2,20 1933 2.90 1.98 1984 2.92 2.17 1985 3.02 224 1986 2.78 2,W 1987 2.80 1.W KILDE:

twme&hWenes Landdoming.

w-erenw-

meridrHtc&tte&rekYrigeandm h r ~ i n n s o i k , d k r e r i * m e l l p o -

$0, i p8vcntc av bedre &stomilgang.

Det er klart at denne pris- og &toflut- viklingen skaper store problemer for iiertallet av akterene i næringen, sek om forsiqellene er store.

Kapasitetsanalyse

Prosjektarbeidet i 1985-1 986 hadde

som

dlsetning i anaiysare hvilke kapasitetsreduksjoner

som

var ned- vendiie for & drive i Bkonornisk balan- se i flAten og for sildemelfabrikkene.

Analysene ble gjort under ulike forut- setninger for total rAstoffmengde. med hovedvekt p& Aret 1989 med en TA- stoifprognose p& 17,3 mill. hl. Som prosjektleder for strukturanalysen m&

det bare innremrnes at ristoffprogno- sene var altior optimistiske totalt sett.

og særlig da for lodde og nordlig siid.

De nedvendige

data

i arbeidet Ferstskaijeggienkortslasseover hvilke data

som

er p8krevd i en slik Seive mridnyet var ED&modeNeci

=PELAGIæ utvildet ved Chr. M i i C F.G. nr. 21, uke 42, 1987

595