28/10-1969 på Arbeidstilsynets Fellesmøte 28. -29. oktober 1969

'3 /~.

Yrkeshygienisk Institutt

liD 593

--,bi::

=============================== ======== ============ = == == = =========== ==

PLAST I INDUSTRIEN

Sjefskjemiker- Karl Wulfert

AFiBEIDS!=ORSKNINGSINSTITUTeNf BI3uon;/t-IT

G'¡'fJ¡¡;¡ . vd o

lO£tbok$ Si49 Oil

Q Dep, 0"'0 i

====================================================================

1969

F O R O R D.

"Plast i industrien" har .vært tema til et, foredrag som ble holdt,

28/10-1969 på Arbeidstilsynets Fellesmøte 28. -29. oktober 1969

på Lysebu, Voksenkollen. Det er utelukket å kunne gi en noenlunde tilfredsstillende omtale av alle de problemer som fremstillingen og anvendelsen av plast i industrien vïl kune by på yrkeshygie- nisk sett - i et foredrag på omlag 50 min. For å rette på dette uheldige forhold er manuskriptet til foredraget blitt utvidet en del. Men selv i denne form kan det bare bli en orientering om problemene. Det er dessuten til slutt gitt en orienterende li tteratur-oversikt som kan hjelpe dem som ønsker mere detaljerte informasjoner til å finne :frem til "kildene". Ellers står

Yrkeshygienisk Institutt til disposisjon hvis det ønskes ytter- ligere assistanse.

Forfatteren vil her gjøre ~ppmerksom på at hverken naturgummi eller syntetisk gumi vil bli beha:dlet' i "Plast i industrienIl til tross :for at begge stòffer i henhoid" 'til DNA (Deutseher Norm- Ausschuss) er å anse som plastmaterialer. Det har vært nødvendig med en avgrensning av foredragstema, og spørsmålene vedrørende yrkeshygieniske momenter i gummi-industriene må i tilfelle gjøres til gjenstand for et eget foredrag.

Karl Wülfert

Oslo, oktober 1969.

~ GSINSTI1irrrE,NE t. ,"..~.i,,~r:o\-(SKNIN

I"r,,pi:;~'"

m::ò,;:¡?:.:;¡~~T l .

G,..!C",.. ".' n f\..,.. 'i"

"..-' , ,. (\"10 ..ep. If~"'" lI P ~,"tb~!'Q i:¡4i ",jf. ',--

t Ii¡r."... \b .

,._...

Definisjoner.

Som "Plast" betegnes i h;;nhold til DNA (Deutseher Norm-Ausschuss) materialer hvis hovedbestanddel er' makromolekulære forbindelser

som er blitt til ad syntetisk vei- eller ved forandringer av

na turs toff'er.

Inndelin~: Plaststof'f'er hvor det i den såkalté hovedkjede ute--'

lukkende f'innes karbonatomer (kullstoff'atomer, betegnelse: C )

kalles C-C-plaster. Eksempler: Etylen-, butadien-, styren,

Polyvinylklorid (PVC)-, metylakrylat-, fenoplaster m.m.

Plaststof'f'er hvis hovedkjede inneholder både karbon (C) - og

oksygen (surstoff, betegnelse: O ) -atomer, betegnes som C-O-

plaster. Eksempel: Cellulose-ester-, Celluloseterplaster . Plaststoffer med både karbon (C) - og nitrogen (kvelstof'f',

betegnelse: N ) - atomer i hovedkjeden kalles C-N-plaster.

Eksempel: Aminoplaster, POlyamider, "Kunsthorn " .

Plaststof'fer med både karbon (C) - og svovel (betegnelse: S ) i

hovedkjeden (-C-S-) betegnes som "Thioplaster'I.

Plaststof'f'er med silicium (betegnelse:

atomer, altså (-Si-O-) som hovedkjede

n

Denne definisjon er gjengitt

Si ) -a torner og oksygen (0)-

kalles Silikoner.

som rent orienterende informasjon.

I "Plast i industri'en" er det bli tt brukt en ganske annen inndeling som tar sikte på selve håndteringen av de forskjellige plasttyper.

Som utgangspunkt er det brukt en oppdeling i 2 hovedgrupper,

a) de helt ferdige (f'inished) plasttyper

b) de ikke f'ull t f'erdige "2-komponent-typer" som først f'ull-

polyme:.:"iseres (resp. "herdes ") på selve arbeidsplassen.

"Termoplastisk" er kunststoff'er som ved oppvarming blir myke og derved kan "formes It - uten at det kommer til spalting eller øde-

leggelse av kunststof'f'et (kunstharpiks) . Ved avkjølingen stivner

massen og beholder den f'ormen den har f'ått (f.eks. i en f'ormpresse) i varm tils tand. Eksempel: Plexiglass, Polyvinylprodukter,

Polyetylen, visse Cellulosederivater. Termoplastiske sprøyte-

stopningsmasser: PVC-MP, Ul tramid A og B, Lupolen H, Polystyrol etc.

faste, uløselige stoffer som ikke kan smelte. De kan ikke fåes "myke" igjen (motsetting til Thermoplastic plastics ).

Eksempel: Fenolharpiks~r, aminoplaster, melamin-harpikser,

allylestere .

Plast i industriea.

Produksjon av råmateriale til plastfremstillingen er forholdsvis

beskjeden i Norge. De helseproblemer som er knyttet til disse

syntetiske prosesser vil derfor være åV mindre interesse i denne oversikt. Det finnes dog en lang rekke plast typer som fremkommer ved blanding av to eller flere komponenter, og denne blandings- prosess foregår i et flertall av norske bedrifter ved hjelp av

importerte råstoffer. Detèr her tale om de såkalte "To-komponent- plaster" hvis a:nvendelse' medfører en rekke faremomenter som krever

effektive sikringstiltak.

Prinsipiel t vil man kunne skille mellom 2 typer av plctststoffer:

a) De såkalte "feridge plast-typer" (llplastics 'in finished

.condition"). Dette materiale leveres til konsumenten som

pulver, granulat eller i form av blokker, staber og plater.

Utgangsmaterialet bearbeides hos konsumenten i presser, ved ekstrudering e. l. for å fremstille de ønskede "formede"

produkter. Til disse arbeidsprosesser trenges ofte ingen ytterligere hjelpekjemikalier (herder, katalysator m.m).

Eksempler på slike plaststoffer er: Polyetylen,Polypropylen, POlystyren, PVC m.m.

b) Hos andre plast typer , spesielt de s. k. "To-komponent-plaster",

nyttes et mellomprodukt (levert fra en spesialfabrikk til fremstilling av "Plastråstoffer" = utgangsmateriale ). Der- etter foretar selve konsumenten den videre fremstilling av det tilsiktede "sluttprodukt" i henhold til spesielle bruksan..

visninger, ("tormulation", oppskrifter). Til disse prosesser på norsk konsumentbasis brukes et flertall av hjelpekjemikalier

m.m. Eksempel på slike "To-komponent-plaster" er: Poly-

e,stere, Epoxydplaster, Polyur-~taner. Dertil kommer de s.k.

"Herdeplaster" basert bl. a. på forma1,dehyd. Hos disse

"klassiske herdeplaster" anvendes katalysatortilsetninger.

Akkurat som hos andre "kjemikalier" som blir tatt i bruk i en industri- eller håndverksprosess , må man forsøke å bringe klarhet i følgende spørsmål:

1) Hvilke "kjemikalier" er, det tale om? Hva heter de, hvilken

'klasse hører de til ?

2) Representerer disse stoffer helserisikoer , og av hvilken art

er disse risikomomenter ? Finnes det fare for brann og eksplosjon ?

3) På hvilke produksjon~_~.:,inn (inkl. senere etterbearbeidelse) må man regne med disse risikomomentene ?

4) Vil slik helserisiko bare f~nnes hos produsenten av rå- materialene, eller må det regnes med de samme eller andre faremomenter hos "konsumenten" ? (Som konsument betegnes i

denne oversikt enhver som ved hjelp av norske (f. eks. PVC ) eller utenlandske halv-eller ferdigfabrikÐf,_ produser-:! "plast".

Definisjonen omfatter også bruk av to-komponent-plast,.

lakker 0.1. ) .

5) Hvordan kan disse risikomomenter fjernes eller i hvertfall me.st mulig reduseres både hos produsenten og ukons'lmenten" ? Som allerede nevnt vil det være atskillige norske bedrifter som p.g.a. anvendelse av "To-kompon,ent-plast" nærmest må ansees både som "materialprodusent " og som "formgivende konsument".

- FAREMOMENTER :

Brennbarhet . Den al t overveiende mengde av plaststoffene er brenn- bare, eller vil kunne tendes på. Visse typer vil ved en brann

bli' ødelagt (spaltet, "dec.o~I?0sed tt) uten selv å "koiime i brann Il . Den éldste plasttype , nitrocel1ulope tilsat~ kamfer som myknings-

middel, b1eoppf'unnet i 1869 i USA. Denne ni trocellulose-plast

var meget ildsfarlig og har gitt anledning til en rekke brann- katastrofer , bl. a. i film-fabrikker og på filmlagre . En uhyggelig katastrofe med tap av mange menneskeliv (sykehuspasienter ) inntraff i 1929 på et sykehus i ei eveland , Ohio, hvor lagret med røntgen - film nærmest eksplosjonsartet kom i brann. Slik ni trocellulose- film brukes ikke mere idag. Det nyttes nu bare såkalt" sikker- hetsfilm" for røntgenfotografering. De moderne plasttyper er,

sammenlignet med ni trocellulose£ilm, forholdsvis li te brennbare.

Men det har vært nok av branntilløp og av ødeleggende branner i norske og utenlandeke plastbedrifter som viser hvor lett fremfor- alt fintfordelt plaststøv , tynne plastspon , ja endog massiv~

lagerbeholdninger, kan brenne resp. gi næring til brannkatastrofer.

At de under arbeidet nyttede og' tildels meget lettantendelige løsemidler ytterligere har bidratt til å øke faren, og siden brannintensi teten, skal bemerkes.

Plastprodukter som inneholder klor (f. eks. PVC = Polyvinylkiorid)

ogl eller fluor (f. eks. "Teflon" = Tetrafluorpolyetylen), er ikke

brennbare, men ødelegges av ilden under utvikling av saltsyre (PVC) og av fluor resp. fluorvannstoff (hydrogen£lu6rid) og andre giftige fluorforbindelser . Visse i og for seg brennbare plasttyper kan bli "ikke-brennbare" resp. "vanskelig brennbare" ved tilsetting

av spesielle "flammebeskyttende stof'fer" (f. eks. Trikresylfósfa t =

TCP m.m.). Dessuten vil

også innblanding av enkel te mineralske

"f'yllstotfer" kunne nedsette brennbarheten. "Last but not least "

har man forsøkt å redusere brennbarheten ved forandringer i utgangs- materialets mOlekylære struktur. De forskjellige tilsetninger

medfører ikke sjeldent uønskede forandringer i angjeldende plast' s mekaniske ogl eller kj.emiske egenskaper. Det, er' al tså ikke så

enkel t å fremstille ubrennbare plaster som samtidig tilfredsstiller kravene til styrke; smidighet, elastisitet og kjemisk motstands-

dyktighet m..m. Man gjør best i å erkjenne

at mange plast typer '.2

brennbare, og at man må innrette, seg deretter.

Plastprodukter og plàst~ har en utprege't evne til å bli elektro-

statisk oppladet ved friksjon (gnidning). Denne elektriske opp- ladning representerer et alvorlig faremoment. Gnistutladninger har ført til branner og eksplosjoner ved tenning av løsemiddel _

luft-blandinger, og av støvskyer (f.eks. plaststøv : ).

På grunn av farene ved slike elektrostatisk betingede opp-og ut- ladninger er golvbelegg av pl,ast 0.1. forbudt i operasjonsrom (tenning av narkose-eter Il uftblandinger) samt i rom hvor det arbeides med lett brennbare og flyktige væsker. Plastslanger som

gjennomstrømmes av brennbare væsker vil kunne bli oppladet. Det

same vil kunne skje ved påfylling av

alminnelig plastemballasje

med, ildsfarlige væsker (f, eks. bensin). Bensin må ~ oppbevares'

i dertil godkjente beholdere : For å motarbeide de her omtalte farlige situasjoner, tilsettes forskjellige "anti-statiske" myknere,

eller man innarbeider kin-røk i maSSén. Ionisering av arbeidsluften

samt fukting av luften til over 85 % fuktighet har også blitt brukt.

Selve spenninga-potensialet (pluss/minus) varierer hos de for- skjellige typer. Potensialet kan skifte avhengig av tilsetnings- stoffet hos en og samme plasttype . Nylon, esterplaster og akryl-

plast blir gjerne positiv, mens andre typer får negativ

oppladning.

Slik "oppladning" er ikke bare ubehagelig (utladningsstøt ), men har mere enn en gang ført til katastrofebranner . Transportbånd av plast vil kunne produsere store oppladningseffekter hvis de ikke blir forsvarlig jordet. Varefrakker av nylon kan i likhet med andre plasttekstiler bli oppladet ved bevegelses-friksjon. (Ennvidere:

dame-og herreundertøy av nylon kan føre til kraftige oppladninger som kan påvirke elektriske måleinstrumenter i laboratoriene i direkte sjenerende grad).

Ved lagring av plastmateriale må det tas hensyn til brann£ar~n på alle måter: Ildfaste konstruksjonsmaterialer, adekvat sluknings- utstyr, hyppig rengjøring (minst mulig støv), forsvarlig, godkjent el. opplegg. Ingen "samlagringlI av brennbare væsker med plast- .

i

materialet. Det minnes om at - f. eks. Polyetylen - kjemisk sett er "syntetisk parafinvoks" . Ved oppvarming vil polyetylen først

smelte og siden kan det komme i brann akkurat som "na turlig"( eller

ekte) parafinvoks . Ved forbrenning av plaststoffer må man all tid regne med, mulighet :torkarbonmonoksyd (CO) -dannelsen, ved siden av

karbondioksyd (C02)-utvikling. Hos nitrogenholdig plast vil (let

dessuten kune dannes ammoniakk, ni trøse gasser og små mengder blåsyre.~oHalogenholdig plast - d.v.s. klor-og/eller fluorhnldig plast (s.k. "Halonplastlt) må man ved siden av karbonr.onoksyd og karbondioksyd også regne med sal tsyre resp. flussyre og andre giftige fluorrorbindelser.

Giftige plastbestanddeler. Tilblanding av giftige substanser til plastmassen vil selvsagt være avhengig av hva sluttproduktet skal brukes til. En PVC-folie, tilsatt blysal ter som stabilisator,

er selvsagt ikke tillatt som innpakningsmateriale for matvarer.

Det er helsemyndighetene som skal påse at slik innpakningsfolie svarer til de næringsmiddel-hygieniske krav. Det bør påpekes det uforsvarlige i at svært mange personer nytter. plastfolieemballasje -som for eksempel er rundt et par nye sko etc.'" til å ha matvarer i.

Dette var ikke meningen da slik plastemballasje ble levert skotøy-

fabrikkene m. m. PVC-produkter tilsatt blysal ter finner ellers

stor anvendelse ,på flere bruksområder . Yrkeshygienisk Institutt

har også i Norge konstatert tilfelle av blyeksposisjoner hos arbeidere i enkel te bedrifter som fremstiller PVC-artikler.

Eksposisjonen skyldtes først og fremst oppveiing og uttapping av forskjellige blysal ter under yrkeshygienisk hel t utilbørlige for-

hold. Iunånding av slike blysal ter (støv) var nok hovedeksposisjonen, men nedsvelging av støv (peroral opptak) i samband med total ned-

støving av arbeidstagerne samt røking av (selvrullede) mønje-røde

sigaretter, har også spil t en stor rolle. Slik bruk av blysal ter har i enkel te tilfe~ le forekommet uten at vedkommende bedrift kjente til risikomomentene som blysal ter representerer :'

Ennvidere må man være klar over at slett ikke alle som monterer PVC-utstyr eller bearbeider blyholdige PVC-produkter, vet at det kan finnes blyrisiko i deres arbeide, Såvidt Y.H.I. kjenner til,

finnes det ingen direkte merkeplikt - med hensyn til bly tilsetning _

for slike PVC-produkter.

,

Isocyanaters toksiske egenskaper skal omta~es sammen med poly- ur~t~~er (uretanplaster). Det samme er tilfelle med de ltorRaniske

peroksyder" og "aminer" resp. amidherdere (kataly~atorer, Il ctirinR . ,

agents") som nyttes ved fremstillingen av etylinoksyd-plaster ("Araldit", IIEpoXY") og som skal behandles der.

Pulverformet . fint fordelt plastmateriale vil lett kunne gi an-

ledning til støvskyer. Selv om slik støv ~ gir stølelunger av

"silikosetype ti, bør arbeidstageren beskyttes mot innånding av

plaststøv . Det finnes som kj ent on grenseverdi for såkalt "inert

støv Il (1.5 mg/m3 luft) og enhver "forsøpling"av den menneskelige

lunge med støver absolutt av det onde. Også mennesket _ utsottes for nedsøplingsprosessen som selvsamme homo sapiens (?) daglig gjør seg skyldig i med en energi som kunne nyttes til bedre formåi.

Ellers er å si tere det engelske ordtak "Dust, is a nuisance fl _

hvilket bør oversettes til "Støver en yrkeshygienisk vederstyggelig-

het Il - for den saks skyld også en "brannteknisk vederstyggelighet".

Støv fra halonplaster, f.eks. PVC, Tef'lon m.m., har intet å gjøre

i røketobakk. Ved pipe-resp. sigarett-temperaturen spal tas slikt

støv til saltsyre (river i halsen og lungene) resp. til fluss-syre

m. m. ( som irri t0rer andedrettsorganene kraftig). Ved innånding

av slik røyk er det iaktatt inf'luensa-resp. metallfeberlignendQ

tilstander, hvilket er ubehagelig nok. Påstanden om den amerikanske lege eller USA-army sersjant som skulle ha fal t død om fordi det fantes teflonstøv i hans sigaretter, er en skrøne som det synes

utelukket å avlive. - Men av prinsipp: ingen røketobakk på arbeids-

plassen med fare for plaststøv :

Hos de glassfiber-armerte plasttyper (f. eks. Polyestere, Epoxy = Araldi t) må det regnes med utvikling av fint glasstev ved skjæring,

boring, sliping o .1. Dessuten vil de grovere glasstråder irritere

huden. Løsemidlet, f.eks. styren, vil da nokså lett kunne irritere

den allerede mekanisk "prikkede" huden ytterligere. Selv om dette

glasstøv antas ikke ,å kunne fremkall:e "Silikose", er dette ingen grunn til ikke å beskytte arbeidsplassen maksimal t med effektive avsugningsanordninger. Ved sliping og andre mekaniske pr03esser utvikles på grunn av varmen fra slipeskiven etc., en ytterst

ubehagelig (kvalm lukt) som bør fjernes mest mulig. Lukten skyldes

produkter som er dannet ved "varmespalting" av plast .

Produktene

er dels gasser og dels fin-partikulært støv ("tåke").

I motsetning til produkter på cellulosebasis: papir,kartong,aviser o.s.v. som etter hvert "råtner bort" i skog og mark (som siste hilsen fra skogs-og natursvin) , er plastemballasjen m.m. resistent mot sopp, bakterier og væte. . Gamle plastartikler må destrueres ved

forbrenning. Blyholdig plast vil utvikle blyholdig, skadelig røk.

PVC danner saltsyre. Ergo: Tilintetgjørelsen av plastavfall og-søppel krever omtanke og må bare skje under tilbørlig hensyntagen til

både arbeidervernloven, nabovernloven samt eventuelle naturvernlover.

Det finnes et flertall av frem~angsmåter til fremstilling av plast- produkter. Ved siden av støping (tysk: Giessharz) og ekstrudering

har man også den rent mekaniske formgiving ved fresing, boring,

dreiing og saging. Ved sambygging av enkel tstykker til større

enheter kan man benytte "sveising" og "limin~". Ved sveising- nyttes

oppvarmet luft eller nitrogen (kvelstoff) og selve sveiseutstyret kan innst:,.lles til forskjellige temperaturer. Ved korrekt valg av arbeidstemperaturer vil sveisesømmen "flyte" lett, og forbinder de forskjellige deler uten vanskeligheter og uten at det oppstår

sjenerende røk eller gassutvikling. Ved feilaktig overoppheting, vil det oppstå "varmespal ting", f'. eks~ì PVC, med utvikling av sal t-

syre og andre meget irriterende og vemmelige spa

L tningsprodukter.

Y.H.I. har dessverre måtte konstatere at det under arbeide med slikt sveiseutstyr er det blitt utviklet betydelige méngder karbonmonoksyd

(CO) - som kjent en meget giftig gass. Angjeldende (importerte) sveiseutstyr tilføres luft fra arbeidslokalet ved en vifte som er bygd inn i utstyret. Luften blåses deretter gjennom et utblåsings- rør som er elektrisk opphetet (flere hundre grader Celsius).

På grunn av ganske rikelig limbruk ved legging av plastbelegg (golv) var den aspirerte luft forholdsvis rik på organiske brennbare løse- middeldamper. "Sveiseapparatet Il var lange tider ad gangen nærmest

blitt brukt som "varmeapparat" t dessuten delvis til oppvarming av

plastbelegget og Bveising av fugene. Denne utvikling av karbon- monoksyd (CO) er tidligere ikke blitt beskrevet. Utstyret er ikke beregnet for arbeide i en atmosfære hvor det finnes brennbare

løsemiddeldamper . NE~~O hadde tilbaketrukket sin tidligere god- kjenning etter at ~an der hadde oppdaget faren for antennelse av

brennbare damp/luftblandinger. Det ble bestenit at al t utstyr måtte

påføres en advarsel mot å nytte utstyret i brannfarlig atmosfære.

Det her aktuelle utstyr skrev seg fra perioden :før NEMKO ga si tt

nye påbud - og det er rimeligvis hel t utelukket å oppspore al t

utstyr som var solgt før bestemmelsen om påføring av advarsel trå~te i kraft. Man ma derfor regne med at det vil være et visst antall av slike apparater ved norske arbeidsplasser som ikke er :forsynt med denne advarsel, og som dessuten når som helst kan sette igang karbonmonoksyd-utvikling når utstyret tilføres luft forurenset med løsemiddeldamper . Spesiel t fatal t vil tilførsel av klorhydro- karboner (:f. eks. triklor~tyien, perkloretylen , Chlorothen NU eller

VG (kjemisk: metylkloroform) ) være på grunn av faren :for eventuell

d~nelse av lungegiften :fosgen (COC12).

Det finnes en lang rekke farver, lakker og limer på plastbasis ~

I de fleste tilfelle nyttes lettflyktige organiske løsemidler ,

hvis damper all tid vil være mere èller mindre irriterende og bedøvende Enkel te av disse løsemidler ("Haloner" - klorhydrokarboner ) er ikke brennbare, men dessto kraftigere bedøvende. Majorititen av løse~

midlene representerer e:! betvdel-lg brannrisiko. "Dampene" må fjernes

ved effektivt aVSUG og kraftig frisklufttilførsel . En yrkeshygienisk sikker arbeidsplass er en garantert éksplosjonssikker arbeidsplass når det gjelder løsemiddeldamp/luf'tblandinger. Men en bare

eksplosjonssikker arbeidsplass behøver på ingen måte være yrkes- hygienisk sikker, ~ksempel: En nedre eksplosjonsgrense på 2 vol%

av enbTeri-nbar væskedamp svar~r til 20000 ppm = 20000 cmJ "damp"/mJ luft. ,T~lsv~rendo yrkeshygienisk grenseverdi ligger gjerne i område 100-200 ppm. En ve::itilasjon som reduserer "dampkonsentrasjonen"

til 500n-, ppm (0,5 vol%) vil være f'ull t betryggende brannteknisk , men er, fremdeles 25-50 ganger høyere enn "grenseverdiene" ~

Avsuging kan i'orhoJ_dsvi~ lett ordnes ved ":faste arbeidsplasser"

(sprøytebokser , brennlakkeringsovner , - disse er ikke all tid til-

fredsst~llende ventilert, slik at hele arbeid~lokalet IIlukter").

Men det é-r,JriætiÍest uråd å beskytte "mobile arbeidsplasser" (golv-

'. ',-" (~: r-: ~"f d' "

leggere, tap"ets'êrere,malere på nybygg, ved oppussingsarbeide m.m.).

," ,"

Ved siden' av disse fra maleryrket altfor velkjente og fremdeles ikke løste problemer, har man så ved "To-komponent-plaststof'fene"

i til1egg, flere spesielle prOblemer.

Mens de, innledningsvis u,n.der a) omtalte "ferdfge plast-typer"

(finished, pl,astics ti), ikke, trenger tilsetning av ytterligere kjemi-

kalier under .den senere bearbeidelse, ligger £orholdene helt ander-

ledes hos

de. under b) nevnte "To-komponent-plaststoffer".

Hos disse må "konsumenten" foreta en sammenblanding av flere kompo-

nenter, i en bestemt rekkefølge og etter en o£te meget detaljert

bruksanvi sning.

Hos de i det følgende omtalte "To-komponent plaststoffer" f'oreligger prinsipiel t 1) en umettet (og flytende) kunstharpiks-masse, og

2) flere 'tilsetningsstof£er som etter~ å ha blitt tilblandet nevnte

kunstharpiksmasse vil få denne til å herde (stivne, IIpolymerisering",

utherdi~~): Denne prosess kan skje ved almindelig temperatui eller

ved oppvarming til endog ganske store temperaturer (brennlakkering m. m.).

Selve "herdings-reaksjonen" vil kunne utvikle betydelige varniemengder slik at den blandete masse ved ~årlig pa~s, marigelfull kontroll

eller utilstrekkeJ,iginstruksjon (samt ved "søl") kan komme i brann.

(Mulighet for, såkal,t " selvantennelse ,,) . Den ferdige blandete masse

har bare en bestemt "levetid" (pot-life-time) og må opparbeides innen denne tid." Praktisk tal t alle llTo-komponent-plasttyper"

benytter seg av kjemikalietilsetninger som på en eller annen måte

representerer et. risikomoment. ,Selv om ,det på dette område er blitt

gjort sto:re fremskri tt både teknisk og yrkeshygi~nisk, må man f'rem-

deles nøyaktig holde :seg til d,ø gitte ,bruksanvisninger og til de

fra mange hold utarbeidetu sikringsbestemmelser..

1. Polvesterplast . Den ferdige polyesterplast er et konstruksjons- materiale som på mange områder konkurrerer med både jern og tre-

ma teriale: Småbåter, bilkarosserier , beholdere, tanker, rørledninger m.m.

Den umettede esterplast herdes ved sam?olymerisering- med en såkalt

ttmonomør:': . under innflytelse aven herder og en aks e 1ea t

or . Selve

den umettede harpiksmass9n fremstilles (i spesial£abrikker) ved, '.1 '

"polykondensasjon" av dikarbonsyrer eller deres anhydrider (f'. eks.

ftalsyre, maleinsyre 0.1.) med såkalte dioler - f.eks. glykoll, diallyllalkohol o. a, Ved omsetting av disse syrer eller syre- anhydrider med"alkoholer" som glykoll, glyseroll etc., ,f'år man

"este~e" som polymeriseres til polyestere. Til denne masse til-

settes,gj erne diverse fyllestof:fer, I'f':laiimebeskyttere"': (:flanie-

resistors), :farvepigmenter m. m. Den ferdige, men f'remdeles "umettede "

harpiksen som konsumenten f'år utlevert, er ugittig, forutsatt at de tilsatte stoffer er det. Hos konsumenten blandes har~iksmassen med tlmonomeret" f. eks, med styren (styrol, viU'v)bensen) i et bestemt :forhold. Styren er en f'arveløs, lettbeveglig væske (kp. +1460c) hvis damper er utpreget irriterende (øye,nese,hals) og eventuelt berusende. De fremkaller dog ikke de :for bensenets vedkommende velkjente og fryktede blodbildeforandringer. Den yrkeshygieniske gr'ense~erdi er 100 ppm = 420 mg/m3. Væsken er lettf'lyktig og dens damp/luftblandinger er eksplosive (f'lp. +320C) i området l,l vol%

til 6,1 vol%. Selve d~n.umettede harpiksmassen selges gjerne med

en styrentilsetning på 20-35 % og må derf'or brannteknisk og yrkes-

hygienisk vurderes og håndteres som styren. Under "sampolymeri-

seringen" går en del av styrenet over i polystyren (harpiks),

mens en mindre del f'ordamper. Andre monomere som har vært brukt er diallylf'talat ,metylmetakrylat og vinyl toluen. Reaksjonen mellom denil~mettede" esterharpiks og styren startes ved hjelp av et

"org-ani'sk peroksyd !' og en akse:eator (1,5 - 5 vektdeler/100 deler

harpiks.) Det finnes et ganske stort antall "organiske peroksydertl.

De er sterkt hudetsende og enkelte àv dem vil endog i ytterst små mengder ("sporll) føre til blindhet innen meget kort tid når de kommer i øye't: Ved al t arbeide med disseperoksyder må det nyttes enten støvtett:e beskyttelsesbriller eller stor ansiktsskjerm, dessuten kraftige :gummi-eller p'lasthansker samt forkle av plast. Selv med

kontakt med almirirlelig hud (f'. eks. pekef'inger) er det sett dype

foretsingshull etter ytterst kortvarig kontakt - selv ettèr omgående

kraf'tig og vedvarende skylling med vann. Ved støping av tpoksyd

tilsatt "org. peroksyd " I såkalt "Giessharz I, vil det kunne utvikles damper av "org.peroksyd", takket være den sterke reaksjonsvarme

under støpingen. "Peroksyd-damperll vil da kunne komme inn í øynene.

I berøring med brennbare stof':fer vil "peroksydene" kunne starte eksplosive branner. Org. peroksyder leveres all tid som pasté eller på annen måte fortynnet f'ordi peroksydene er slag-og sjokkøm:fi.ndtlig,

de kan ikke transporteres eller anvendes i IOO % ren tilstand.

Med kobol tnaftenat som er den mest brukte akse~ator vil orge

peroksyder i uf'ortynnet f'orm reagere mo~entant i form aven voldsom

eksplosjon. Andre aksebratorer er anilinderivater , merkaptaner og kvarternære aminer. Disse vil i større konsentrasjoner kunne føre til irri tasjoner m.m., men i blandingen foreligger de sterkt fortynnet. Selvsagt vil peroksyder reagere ytterst kraftig også med disse stoffer i ufortynnet form. Det er absolutt nødvendig å overholde de gjeldende sikringsbestemmelser til punkt og prikke.

De nødvendige sikringsbestemmelser som skal medfølge ,på norsk

ved alt salg av org.peroksyder, polyesterharpiks 0.1., er blitt til som resultat av dessverre mange uheld og ulykker hvor blindhet figurerte nokså ofte som "yrkesskade" . Sprøytepistoler som det har vært "peroksyderIl i må ikke renses med aceton under trykk, men de kan skylles (uten trykk L ) med aceton. Hvis det skal arbeides med trykk under rensning, anbefales etylacetat. Ved trykkrensing medaceton er det iakttatt eksplosjoner som ødela både sprøyte-

pistQlen og arbeidstageren. (I det beskrevne tilfelle var det

bli tt brukt metyletylketonperoksyd). Al t avfall må bare oppbevares i bøtter e. 1. som er godkjent resp. anbefalt av Norsk Brannvern.

Bøttene som selvsagt må være av brannsikkert materiale, må ikke stå rett på golvet. De skal være forsynt med "ben" av passende lengde, slik at bøttens bunn er i betryggende avstand fra golvet.

(Se ellers modell fra Norsk Brannvern). Kast aldri ltperoksydrester"

eller peroksydholdig materiale i bøtter hvor det finnes

brennbare

£aste eller flytende stoffer. (Pussegarn, twist, filler,papir, brennbar plast, olje (:), brennbare løsemidler m.m.).

Til "armering" av polyester brukes glassfiber eller glassfiber- matter . De her omtal te polyestere har også bli tt brukt for å dekke

industrigolv , silovegger m.m. med et beskyttelseslag. Det trenges

ikke meget fantasi for å forestille seg de forhold som er rådende ved dårlig ventilasjon, li ten eller ingen frisklufttilførsel , og mangel- full instruksjon av arbeidstageren. Dertil kommer utilstrekkelig etikettering samt en god bruksanvisning som først ble lest etter at vedkommende kom på sykehuset.

Den full tutherdete esterplast inneholder ingen peroksydrester og er ufarli~, men like etter at arbeidet er avsluttet vil det en

kort stund fremover ennu finnes mindre mengder peroksyder. Dette

forhold skal man all tid være oppmerksom på, ganske spesielt i de tilfelle hvor det aven _eller annen grunn skulle være nødvendig å fjerne resp, ødelegge de~ nett~ utherdete masse. (F. eks. meisle eller slipe bort et pOlyesterplastbelegg) .

ll.

2. Etoksylinharpikser, kje'nt bl.a, som "Epikote" og "Epon" (Shell),

"Araldit" (Ciba,Sveits), "Lakutherm" (Bay-et;'), "Palatal" (BASF) ,

"Metaleon" (Henkel), "Devron" (USA), "Scut.ol ii (Rhône-Poulenc,

Frankrike), nyttes både som støpeharpikser ("Giessharz") samt i malinger (lakker) og som isolasjqns-og klebemiddel . Det leveres også glassfiberarmert epoksyharpikser.

Epoksydplastene dannes av to komponenter: a) umettet harpiks med eller uten fyllstoff, farvepigment , mykner samt tilsatt løsemiddel og b) en herder. Epoksydharpiksene har sammen med herderne i de første år etter at de ble tat,t i bruk, ført til mange hud-skader i

form av eksemer, allergier m.m. Det har vært nødvendig med omfatteLde arbeidsplass-saneringer, arbeidsstudier samt et hel t system av meget stramme sikringstil tak før man fikk bukt med disse hudskader.

Men disse vil utvikle seg på nytt så snart kont~ollen og den personlige

påpasselighet slapper av . Epoksydplastene har teknisk sett så mange

ønske-kvali teter at man ikke kan gi avkall på denne plasttype .

'Spesielt i den elektriske industri kan ~poksyplastene ikke undværes.

De er kommet for å bli, man 'må innrette seg deretter. I begynnelsen hadde man omlag 50-80 % hudaffeksjoner blant arbeidstagerne med

epoksyd-plast-kontakt. Takket være effektive sikringstil tak har det

vært mulig å id,nake antall av slike hudaffeksjoner meget sterkt.

Opprinnelig ble "herdet!" ansett f'or å være årsaken til hudskadene~

Etter hvert ble det tatt herdere i br~k som var langt mindre hud-

irri terende , men antall' hudaffeksjoner ble ikke nevneverdig redusert.

Dagens' standpunkt er at sensibiliseringstendensen synes å være knyttet til selve harpiksmolekylet , og at "enhver kontakt mellom hud og

"EpokSYd"-h.arlikser-herdebland~nger absolutt må unn~ås" : - Herdene hører teknisk til amin - resp. iminklassene. (Di-og triaminer,

"Versamid ,r er vel kjent.

) . Dessuten nyttes IIpolyamider" hvorav

Man har også brukt s, k. "Half' Cured Resin"

trietylentetramin = TETA

d . v. S.' en blanding av aminer med epoksydharpiks som "herd er" .

Aminenes sterke biologiske virkning er velkjent, men varierer fra substans til substans, Ikke bare herderne, men også selve

en del

"epoksydene" oppviser en stor kjemisk og biologisk aktivi tet. De små- molekulære "epoksyder" (dette er egentlig en sp~siell kjemisk gruppe- betegnelse) har en hud-sjenerende effekt. De kan vandre tvers

.¡-

gjennom huden. Som eksempel nevnes de s.k. "glycidyletere". Enkelte av dem er t~~isk all ergene , "fenylglycidyl Il er værst i sA måte.

Den ved omset t:tng med "Bisfenol A Il (Dife-nylpropan) og epiklorhydrin

dannede umettede epoksyd-kunstharpiks er likeledes en glycidyleter,

men er ikke så aggressiv som de lavmolekulære glycidyletere. Det er dette reaksjonsprodukt mellom "Bisfenol An og epiklorhydrin som leveres som umettet epoksydkunstharpiks til konsumenten,

Ved bruk av "org. peroksyder" som herdere må det selvsagt nyttes samme sikringstil tak som under arbeide med disse stQ~~er ved polyester-

harpikser. Andre herdere f0r "Epoksydl3r" er :ttalsyre-og maleinsyre-

anhydrider, feno-og aminoplaster, syrer, fenaler eller alkoholer med aktive hydroksylgrupper. Uren ftalsyre kan på grunn av forurensning med naftokinon gi hudirritasjoner . Overømfindtlighet er også iakt-

tatt hos disse herdere. Enkel te av disse herdere brukes ved høyere temperaturer (f. eks. +2000C), mens de tidligere omtal te herdere nyttes ved kold-herding.

Man skal ha i mente at de umettede epoksydharpikser 2ß herdere er brannfarli~e samt at det nyttes en rekke brennbare løsemidler .

Hel t ferskt herdeto epoksydplaster avgir en kortere tid irriterende herderdamper . Lagerrommene skal være ventilerte. Den hel t ferdig

"utherdetelI epoksydplast .£r ufarlig. Bruk av løsemidler har ofte ført til at man har forsøkt å fjerne de umettede kunstharpiksmasser (med elleTuten herder) ved hjelp av slike løsemidler fra huden.

Dett~ må ikke gjøres 1 Det forblir en tynn film av kunstharpiks- massen , lø st i angj eldende lø semiddel, igj en på huden. Både løse-

mi~~el ogkunstharpiksen vil vandre inn i huden og fremkaller akkurat den skadevirkning man ønsket å iindgå, De hyppigste løsemidler er:

aceton, metyl-etyl-keton (MEK), metyl-isobutyl-keton (MIK), alkohol, aromatiske løsemidler (toluen, xylen) samt trikloretylen ( al.t sammen

typi ske " sni ffe " - s t o ffe r) ~

Fra norsk side har det bl.c.. hos NEBB, Oslo, blitt nedi:ågtet

imponer~nde teknisk og medisinsk arbeide for å :få si tuasjonen under

betry~gende kontroll. Bedriftslegen, vernetjenesten, verkstedklubben har i samarbeide med bedriftens tekniske ledelse og Direktoratet for Statens Arbeidstilsyn, medisinsk aVdeling, klart å sette opp et

effektivt sikringssystem som kan tjene som mønster for andre.

Det finnes ellers et Omfattende informasjonsmateriale vedr, "Etoksylin- harpikser" som skal følge med leveranseno av råstoffene resp. utgangs- materialene fra produsentene. Dessverre havner slik in~ormasjons- materiale ikke hel t sjeldent i papirkurvene til innkjøpsavdelingen hos vedkoMmende bedrift istedenfor å nå frem til den tekniske

bedriftsledelse, legen, vernetjenesten og arbeiderne.

Alfa o~ Omé~a i kampen mot epoksvd-betin~ede hUdirritasjoner er en gjennomført personlig hvi;iene"kombinertmed ærli~ vilje til å overholde de for vedkommende arbeidsprosess~jeldende sikrinRs-

bestemmelser.

3. Uretan~laster (Polvuretanex). Som eksempel på denne plasttype

kan nevnes "Mol topren" (norsk: Porolon), "Vulkollan", "Adirpen " ,

D-D lakker (Desmodur-Desmophen). Uretanplast har i stor utstrekning bli tt nyttet til fremstilling av "skum-plaster", dessuten i limer, til termoplastprodukter, til veggbekledning samt i lakker (Din).

Uretanplaster dannes ved reaksjon mellom en harpiks og et isoevanat, under tilsetning aven akselerator. Som "oppdrivningsmiddel" for denne skum-plast brukes enten vann eller en "driv-gass" (blowing

agent,propellent) av typen fluor-klor-hydrokarbon, :r.eks. Freon IL

eller lignende. Selve harpiksen er enten en polyester- eller en polyeter-forbin'delse (Desmophen-gruppe, registrert varemerke for Bayer) - et forhold som går igjen i uttrykket "polyeterskum".

Slike umettede harpikser kan være ganske tykt-flytende væsker eller hel t harde stoffer. De er ugiftige. Derimot har isocyanatene en meget stor biologisk aktivi tet. Isocyanatenes giftighet varierer en god del. Toluenisocvanat (Tolylen- 2,4- diisocyanat) = TDI

SOm først kom på markedet, er nokså flyktig. Luft mettet ved +250C med dampene (av TDI) inneholder 66 ppm TDI-damp (d.v.s. 66 cm3 damp/m)), Den for tiden anbefal te yrkes~ygieniske grenseverdi er 0,02 ppm =

0,14 mg/mJ. Under reaksjonen meiiompolyesterha~Piksen og iso-

cyanatene (denne gruppe er kjent aom "Desmodur" , varemerke for Baye:r)- ' unviker en del isocyanatdamper. Deres mengde øker sterkt ved

oppvarming av "satsenIl på grunn av reaksjonsvarmen (det er beskr~:vet

o . , . ~__ ',1'_.~L:';" _ ~¡

temperaturer opptil +150 C). Innånding av dampene vil kunne gi,"','

-:":-7."i, .'

astmatisk luf'trørskatarr ogfebril-ske bronkitter (kan minne oir F " t~;) lungebetennelse) med varig sensibilisering simer beskrevet noksif('~ôlt~.

Hudkontakt med reaksjonsmassen samt med isocyanatene må unngås ."':; \,.

Løs~midler som kan transportere isocyana ter inn i hUden, f. eks. '~i

, ' \

ac'eton, skal ikke nyttes. Det er bli tt anbefa~ t å bruke "cellosdi;~~:,,:

eller "Etylglykoll" (Etylenglykollmonoetyleter) og etterpå vaskes """

med såpe og vann. TDI brukes fremdeles i ganske stor utstrekning, mend,et er samtidig også tatt i bruk et f'lertallav andre j...socyanater.

Blandes disse er Difenylmetandii.socyanat (MDI) ,kjent for,å:t,a et

, . . o

meget lavt damp trykk , og det påståes at man 'selv ved +150 C ikke

skulle kune få farlige dampkonsentrasjoner. Man bør dog være klar

over at selv isocyana ter med meget li ten "flyktighet " kan representere en fare når produktene forstøves med sprøytepistol. Arbeidstageren kan da bli eksponert for "tåke" samt fine væskedråper som han vil

innånde hvis han ikke er tilstrekkelig beskyttet.

Det skal derfor

aldri settes arbeide igang uten at de nødvendige sikringstil tak er tatt. Disse vil kunne være: kraftig punktavsug, frisklufttilf'ørsel, stor personlig renslighet og forsiktighet når det gjelder hudkontakt og rengjøring av arbeidsutstyr. Dertil kommer grundig instruksjon ay arbeidstageren. Fra produsenthold er det utarbeidet omfattende sikringsnormer og det foretas ved spesielt skolerte fagfolk, ansatt hos de store salgsfirmaer resp. deres norske representanter, en omfattende opplæring og skolering av nye arbei,dstagere. Slikt undervisningsarbeide pågår til stadighet., Hverken arbeidstilsynet eller Y .H. I. ville ha folk, erfaring eller tid nok til å kunne påta seg denne opplæring i bedriftene. Når situasjonen idag på denne

sektor av arbeidslivet er re

la ti vt tilfredsstillende, skyldes dette

i stor utstrekning innsatsen fra nevnte spesialister i IfPlastbrahsjen".

AI1,~rfaring (f'. eks. fra kjøleskap-produksjonen) viser at man kan

arbeide ~~.d polyuretanplaster uten, at det oppstår helseskader.

Men så snart den nødvendige arbeidsplassikring neglisjeres, vil man

kunne se k.i:a;ftige "påvirkninger" ( for ikke å tale om direkte intoksi-

kasjoner i.:v;isse tilfelle). Når folk starter o,pp skumplastproduksjonen uten å ville vente inntil det absolutt nødvendige ventilasjons-

utstyret er både montert og justert, må ingen forbause seg over at folk havner på sykehus og dessuten er blitt livsvarig overømfindtlig

mot isocyanater. Den ferdige polyuretanplast trenger sin tid

(ofte angis flere timer, enkel te steder endog et par døgn ) til

"aYCilJsting" av de siste rester isocyanat. Først etter grundig

'.i', ,._'"

varen være nfarlig. (En kvalm lukt kan dog hefte

lIutlUtti.:lg" vil

ved \ s,¥,ike varer i lang tid ).'

~ 'c' ,,\'

lC\~~ba.ner", vil også under lagringen avgi en del "isocyanat" og

" "',\'/' , ..

l;agørrommene må derfor være meget godt ventilert. Lagring av slik, " ý"

vll'e i "kompakte ruller" har enkel te ganger resul tert i branntillop på.tfl?lunn av varmea-kkumulering inne i rullene. Det er også beskrevet

seivantenneise av isocyanatrester (søle-klatter).

Store enheter, f. eks. madrasser lIi

Som akselerator anvendes en del aminer: tetrametylenbutandiamin, trietylendiamin,etylmorfin 0.1. Også organiske tinntorbindølser

. ~ r' .

er tatt i bruk: tinndibutyllaurat, tinnoktat, tinnoktyloktat, Hverken aminene eller tinnforbindelsene er i og for seg ufarlige, men de nyttes barei små mengder. Av hensyn til isocyanatene må

det tas så oin:lattende (veiitilatoriske og hygieniske) síkringstil taL,

at man samtidig også er beskyttet mot aminer og tinnforbindelsen'2, 4. IIHerdeplasterH, 'blant annet på formaldehyd (f'oX'L'lalin) ,-basis.

Disse stoffer :fremkommer som resul ta t aven roaksjon mellom formal- dehyd (formalin) 0(; f"enol eller amin, s.k. :tl,-JDol-re5p. aminplaster.

Dette er de "klassisJ.;,ô" herdeplai:)'ter som :':'Jrtrinnsvis bea:rboides

ved høye temperature.T' og trykk. Selve f'remst.iLdngen skjer i spesial:fabrikker (bl.a. i Norge), Til bruk for lakk~r og limer

leveres harpikseü som "hal v-polymeri surt rI .- al tSå7j,kke full t

"utherdet" tilstand. Slik: halvpolymerisat' er :fremdeles 'ftermo-

plastisk" og dessu'ten løslig i løsemidler , Diss;,; produkter blir

"full-polymerisert" vf;id oppvarming ogl eller under trykk (liming i presser). Det er "tei'mosetting".-produkter, For å oppnå denne av- sluttende herding tilsettes formaldehyd, gjerne stabilisert med metanol eller ~~ £ormaldehyd, kjemisk bundet som heksametylen-'.

tetramin (urotropin). Dessuten n.yttes en "ka~lxsa!;oi:ll, i almindelig-

het syrer eller sure saL. ter, f'oi~ å øke i~eaksjonshas tigheten.

Lim til pressliming av f'in6rplater og a.ndre trevarer samt parkett,-

golvlakker lages av slike herdeplastei:' på f'or'maldehydbasiS.

Hovedproblemet ved bruk av disse produktar er I~ormaldehyddampene :,on¡

er ytterst irri tE':cende :for øyene ,nese, svelg og åndedrettsorganene ,;

Dertil kommer mulighet i'or forrualin-eksem og eventuelt livsvarig

overømfindtlighet. Den utherdete plast er i og £'01' seg u:tarlig,

men ved mekanisk bearbeidelse utviklos p. g. a. t1varmespal ting" (bor::.ng,

fresing, sliping, saging) ,m del meget fint støv (f.eks, bakel:itt-støv\

samt formaldehyd (gass) som :finnes bl. a, på overflaten av hvert ntøv-

korn. Ved hudkontakt (arbeidshuden er all tid fuktig av svette) yLi.

det kunne komme til formalìn-eksem. Hos f'qnnl ~1 qstene har man

dessuten risiko for f'enol'-etsing resp. hudirri tasjoner. Også de tiL. hordingl1m nyttede sure ka talysa torer kan gi akutte etsskader.

Hovedvekten ved sikring

av arbeidsplassene ved liming av finérp:.ate:'

o. i., må legges på effekt~v avsuging av de "farlige arbeidspunki er li Dette gjelder både f'or pressene (som oftest da.nipoppvarinet) sa~nt 'for

"format-sagene" og også for lagerrQm.mene. Intet er dessuten (,1£"::e

"sj'enerende'! enn hauger med ny-limte finérplater eller andre tX':7VarE:r

som står I eventuelt på transport

traller / i arbeidslokalene 'g forpester hele bedriften med formaldehyddampene.

Skumplastene , produseres som nry:kt t ~lvstívt og stivt $,kum,

Det brukes et ~lertall av plasttYPm7£remstilling av disse produkter.

Prinsipielt nyttes det under ùenne produksjon et skm!1drivende'hjelpe-, stoff. Det kan ent~n ~~re ren luft som, f. eks. kan p~skes inn i

den flytende reaksjonsni::li-se, (E. k:. "S "Freongasstl som press(is gjèÚhöm. I andre tili'el1e tilsettes kjemi-

, . . '.' 'i

i I(), eller

kalier som ved oppvarming daTihe:c gasf" í~.eks~ kullsyre ved varrne-

spalting av ,âmmoniumka'1Cbonát, (ba.l~e;"pulv.er). S8, lf.l1gc disse gasser

(kullsyre, kv'elstof':t =rii troge:n .t~:l.) er ugi:ftige, vi.l de ikke represen'

tere en fare. Dessuten foregår disse "oppsku.mmir;,gspr.osesser" enten i lukkede enheter e1let' i sta~,jonære anlegg hvoX' man kan beherske si tuàsjon,en ad ventilatorisk vei. Værre blir forholdene i de til- feile hvor vedkoi:ende' "driver" under reaksjonen ved siden av

u:farlige gasser (f. eks ø ni tregen) danner et tok~\dsk produkt som del.vis :forblir i ferdigvaren, i:n..qelukket i de millioner av fine porer soin

daner skumets endelige struktur. Ved bruk a'vAZDN = Azo-diiso- butyloni tril utvikles ni trogen ~ samtidig dannes "Tetrametylsuccino-

vil '

nitril". Denne siste substans som bare :forsvinne ~,ied lengre lagring,

er meget giftig. ,Innånding av tetrametyl-succinoni t:i'i.l kan bl. a.

fremkalle besvimelser ledsaget av epilepsi-lignBnde kramper.

Både i Norge og i Finland er det blitt konsta. tert slike forgiftninger hos personer på systuer og i konfeksjonsbedrifter hvor slike myke

skumstoffer har blitt brukt til flyte-jakker. o .1. Under oppdeling

av varen med sag samt ved som-arbeidet resp. reparasjonsarbeide , ble tusenvis av porer som hver for seg ennu inneholdt ~rst små

men~der av tetramet~!-srlccinoni tril åpnet, og kom derved ut i arbeids- luften. Sydamene pleier under slikt reparasjonsarbeide å sitte med ansiktet ganske nær inntil arbeidsstykkene , ellers er det vanskelig å sy de nødvendige fines sting med hånden. Syma~kinene var ikke

:forsynt med spesielle avsugsanordninger. Nevnte AZDN nyttes ikl,e

lengre i produksjonen av myk skumplast til konfeksjonsformål , men brukes ennu til hardskumprodukter , f. eks. garnblåser o .l. - Ved disse forgiftningene har man et typisk eksempel på de hel t uønskede

virkninger som "Plast i industrien." kan utløse.

f1Myknere" (l'¡eichmacher, liPlasticizer") eT stoffer som tìlsettes plastmassen for å gjøre produktene mere elastiske l bøylige og merE lett formbare . Det a~ ikke alltid mulig J oppnå det onskede resulta;

bare ved hjelp aven eneste mykner, og an~J~ldeDde plast vil derfor

kunne inneholde en blanding av flere myknere. Eventuelle

helse-

risikoer vil fortrinnsvis skrive seg fra hudkontakt med den ennu myke plastmassen (f,eks. under ekstrudering m.m,) s~mt fra plaststøv ved mekanisk bearbeidelse. Men det har i begynnelsen ogs~ forekomme;

at enkel te lavmolekulære myl-enere lot seg løse ut av .ferdigvaren ,

f.eks. i berøring med fett og fete oljer. Til og med substanser som

myknere var li te løslig i, har løst ut mykneren f', eks, vann og

såpeoppløsninger (vinylplast ) .

Mykneren skal tilfredsstille en lang rekke tekniske krav" Ennvidere må den yrkeshygienisk kunne aksepteres som ~ufarlig".

Kjemisk sett hører myknere til forskjellige, substansgrupper: f'talsyro-

estere (f'tclater), fosforsyreestere (fosfater), acykliske dikarbon-

syre-estere (f. eks. adipa ter , selacater m. ro. ) , diverse .fettsyreestere,

sitronsyre-estere (bl. a. for PVC-folier til næringsmiddelemballering) samt såkal t f1Polymere myknere" fremkommet ved en Ilindre mykning" ==

internal plastification. Den eldste mykner var kamfer som i 1870' ble patentbeskyttet i USA til "myking" av ni trocellulose , Det

ferdige produkt kalles f"or "Celluloid".

Mengden av myknere varier~r betydelig hos de forskjellige produkter, fra noen .få vektprosent til 40 vektprosent . Mykner-substansene har høyt kokepunkt (ofte over +2500C) og er li te flyktige. I alinindelig- . het er de myknere som nyttes idag li te fysiologisk aktivB og til-

svarende lite giftige. Til næringsmiddelemballasje kan de~ bare 'nyttes plastfolier hvis myknere tilfredsstiller helsemyndigletenes meget strenge krav.

Til plastproduktet "Igeli til - et blandingspolymerisat av PVC og PV.l.

som siden 1942 ble produsert i store mengder - var det bli tt brukt

"Trikresylf'os.fat" som mykner. Denne mykner avstedkom mange ro:L-

giftninger: Lammelser og dødstilfelle , og "Trikresylfosf"at Il er

blitt herostratisk berømt. Det er forbausende at en substans som allerede i 1929-1930 ga anledning til en meget alvorlig maSJef0r- gif"tning i USA ("Jamaica Ginger S~andale Il) med 10000-15000 sykdòms- tilf'elle (etter nyde:ise av denne "Ginger") ble nyttet som myVl.H:'r.

Mèn man var ikke klar over hvor lott trikresylfosfat kunne J ases ui av "Igeli t-varene", Heller ikke var trikresylfos.fatets samm8nsetn:.ng

tilstrekkelig klarlagt. Den tekniske trikresylfosfat består av J såkal te "isomere " stoffer: orto-, meta- og parakresolestere, Av disse er orto-forbindelsen meget giftig (polyneuri tis), mens meta-og parakresolestere enten skal være hel t ufarlige eller bare lettere toksiske. Smør og margarin som under og etter krigen ble utlevert uten emballasje i Tyskland, utløste denne orto-kresolholdige mykner fra "Igelit"-husholdningsvæskene. Folk som gikk uten strømper,

med sko av "Igelit Il ble også syke. Fotsvetten løste orto-kresyl- fosfatet som siden ble suget opp av huden: Inntil 1944 var det

registrert 10000 forgiftninger. "Trikresylfosfat" er en klar,ov¡r

farveløsJ oljeaktig væske med en svak "gingerll-lukt (kokepunkt +4350C).

Væsken har bl. a. blitt benyttet som smørerniddel (tyskernes "Torpedo- OL) som flere ganger i fettfattige tider er blitt brukt til matlaging, med store skadevirkninger som konsekvens. Ved siste trikresylfosfat-

skandalen i Marokko (1959) ble varen solgt som matolje, over lOOOO mennesker ble syke, hundrede døde og fremdeles er det atskillige

tusener som er uhelbredelig lammet. Den for tiden anbefalte yrkes- hygieniske grenseverdi er: 0,1 mg Tri-orto-kresylfosfat/mJ luft,

"Trikresylfosf'at" brukes også som antibank-tilsetting i bensiner.

Selv om det offereres "Trikresyl:fosfat" hvis forurensning med orto-

forbindelsen o. l. sies å være ytterst beskjeden, skal det all tid utvises stor påpasselighet (personlig hygiene) og beholderne må være

korrekt merket. Såvidt man kan forstå, er "trikresylfosf'at¡

ikke mere i bruk som mykner i plastindustrien, mens varen :fremdeles anvendes som smøremiddel ogl eller tilsetting til mineralo,ljer 0,1.

Tilfellet "Trikresylfosfat" har blitt referert :forholdsvis inngående for å vise hvilke problemer man har hatt i plastindustrien med henblikk til myknere. Som bl.a. også omtalen av "Epoksyder" viser, f'antes

og finnes det, en rekke fare~omenter ved produksjonen av plastpro- dukter og anvendelse av plaststoffer. Men det må samtidig påpekes at det er mulig å holde situasjonen på arbeidsplassene under be- tryggende kontroll. Dette er dog bare mulig når alle som arbeider med disse stof:fer etterlever de anviste sikkerhetsbestemmelser hel t

ut.

Samtidig må vi også være villige til å erkjenne at enkel te problemer ved' bruk av plast - på ingen måte er løst. Dette gjelder spesiel t

de arbeidsgrupper som har "mobile Il' arbeidsplasser: Malere, golv-

leggere, ~apetserere som daglig eksponereseil yrkeshygieniske uforsvarlige løsemiddeldampkonsentrasjoner . Da disse lo~emidler

må nyttes i moderne plastlimer , malinger og lakker, el' loseiiiddel- damp-eksposisjon en del av tema "Plast i IndustrienIl .

--ooooo-"~

ly IEO .

Orienterenge litteraturoversikt.

1. Plastics lnd'listry 1963. TlDust Explosion PreventionH, An American Standard. - National Fire Protection,

2. Skyddshandb-.)k i Bygglim - KTK ~ Kemisk Tekniska LeveranC:or- forbundet, Stockholm ø.

3. Plast, Om brannsikker og brannfarlige typer.

Utgi tt av Norsk Plastforening,

4. Gesundheitsgefahrdung durch Kunststoff'e. H.Gettel, Archiv für Experimentelle Pathologie und Pharmakologie.

Bd. 232, Heft 1 (Tagungsbericht), S.77-132 (1958),

5. Das Risiko von Dermatosen durch kal thartende Aethoxylinharz8 (Epoxydharze), E.Grandjean, Zürich, 30.Juli 1955.

6. Plast,Gummi, Halsorisker. H,Palmgren, S,Å,Lindgren,

SAF-Publika tioner från Svenska Arbetsgi varef'örening, 1962.

7. Sicherheitsmasznahmen beim Umgang mit organischen Peroxyden.

Elektrochemische Werke München, Höilriegelskreuth bei Hünchen, 8. Gesundheitßschaden durch die zur Kunststoffhrirtung verwendeten

organischen Peroxide. J, Oloffs - Arbei tsmedizin und

Arbeitsschutz, Band 16, Heft 2, Febr. 1966, s.25-28,

9. Safety in Handling Organic Peroxides, by Lucidol Products, Deventer, Holland. Firma Noury & Van der Lande, N. V,

10. Arbei tsschutzprobleme bei der Herstellu~g und Verarbei tung vor Plasthilfsstoffen, speziell Metallseifen. G. Schmutzler

(Ost-Deutschland). Plast und Kautschuck. 13. Jahrgang. Heft 3/66,

11. Gesundhei tsgefahren bei der Herstellung, Verarbei tung und

Zersetzung von Kunststoffen? H.Oettel i !lHoderne Unf'all- verhütunglt, Heft 10,1966, pp, 95-1l9.

12. Erkrankungen durch Epoxydharze - Heinrich Buess.

Industrielle Orgauisation 27 (1958) Nr. 8, pp. 255-261 (Schwci tz) , 13. "Chemie und Toxikologie der Kunststoffe " - Rene Lefaux

(tysk utgave - Verlag Krausskopf, Mainz).

14. Victorian Industrial Safety Convention , August 1964.

Plast~cIndustry - The safe handling of specific chemical Raw-Materials - N.W.Gillam. Se. F.R.A.C,S/Shell Chemical

(Australia). PTY-London.

15. Farer og vanskeligheter ved den økende bruk av kunstharpiksor i industrien. Bedriftslege J. Chr. Stef£ensen, NEBB, Oslo, 16. Eksempler på praktiske til tak for takling av eksem£aren.

Bedriftslege J. C~r. Steffensen - NEBB / 17.Vernoledermate (Vern og Velferd),

17. Kunstharpikser , Regler og forskrifter, mai 1968 - NEBB, (Til trådt av Verkstedklubben , Helse-og sikkerhetsutvalg ), 18. "Du kan unngå Il - Skadevirkninger av kunstharpikser , mai 1968,

io sider. NEBB. Hel se-og sikkerhetsutvalg I til tråd t av Verkstedklubben.

19. 110mgang med epoksydharpikserll. Dr. I.Kwoczek, Brown,Boveri ~ Cie. A.G. - Bedriftslegeavdelingen. Privat inI~ormasjon,

20. "Epikote Resins in Ainine Cured Reuins". Shell.

21. Memorandum vedrørende risikomom€ntene ved arbeid med polyester-harpikser og dertil nyttede 1øsemidler samt

hjelpestof:rer. 1963. Yrkeshygienisk Institutt, Gydas vei 8,

Oslo 3, av K .lJülf'ert,

22. Thermal Degradatation of organic Polymers, S.Madsorsk, Interseienee Publishers (Polymer Reviews nr, 7 ).

23. "Gummi teknisk Håndbok Il (The Swedish Rubber Handbook ).

SGF- Publ. nr. 30 I För1agsaktiebolag Plastvä.rdon , 24. Statische E1ektrizi tät als Gefahr. - Heinz Haase.

Verlag Chemie. G.m.b.H. 1968.

Obs. Oversikten er utelukkende ment SOll en orient€ ~ing.

Den tar ikke sikte på å være komplett.