Skoleelevers holdninger og handlinger i Karmøytrafikken 2003-2005

(1)

(2)

Forord

I løpet av månedene mars og april 2003 gjennomførte RF – Rogalandsforskning en undersøkelse av handlinger og holdninger til trafikksikkerhet blant skoleelever og fire alderskohorter i Karmøy kommune. Prosjektet ble gjennomført i forbindelse med oppstarten av Karmøy kommunes nullvisjonsprosjekt Trygt hjem. Høsten 2005 fikk IRIS i oppdrag å gjenta denne undersøkelsen for å se om det har skjedd endringer i folks handlinger og holdninger til trafikksikkerhet i løpet av prosjektperioden.

Undersøkelsen ble gjennomført i løpet av november og desember 2005. Som i 2003 ble utvalget av befolkningskohorter foretatt av DM Huset AS. DM Huset sto også for utsendelse og administrasjon av befolkningsundersøkelsen, mens IRIS selv sendte ut og administrerte undersøkelsen blant skoleelever. En feil i DM Husets utvalgstrekking til befolkningsundersøkelsen gjorde at 2005-dataene ikke var representative. I samråd med oppdragsgiver er derfor denne rapporten basert på sammenligning av resultatene for 7.

og 10. klasseelever i 2003 og 2005.

Vi har lagt vekt på å gi en bred presentasjon av undersøkelsen og dens resultater og har dessuten valgt å utforme rapporten slik at den skal kunne gi en dokumentasjon av det omfattende datamaterialet. Målet vårt har vært at det skal være lett å finne fram til relevante resultater knyttet til ulike tema som det til en hver tid arbeides med i prosjektet.

Vi vil takke for imøtekommenhet og interesse for undersøkelsen, og retter en spesiell takk til alle som har tatt seg tid til å svare på spørreskjemaet og til de trafikksikkerhetsansvarlige ved skolene som bistod med utdeling og innsamling av skjema i klassene. Vi vil også takke oppdragsgiver for et konstruktivt samarbeid og ønske prosjektet lykke til i arbeidet med å skape sikrere ferdsel i trafikken.

Stavanger, 23. august 2006

Christin Berg, prosjektleder

(3)

Innhold

FORORD ... 2

FIGURER ... 4

TABELLER... 5

1 INNLEDNING ... 6

2 PROBLEMSTILLING OG METODISK INNRETNING ... 7

2.1 Problemstilling ... 7

2.2 Utvalg ... 8

3 UTVIKLINGEN I SKOLEELEVENES HOLDNINGER OG HANDLINGER FRA 2003 TIL 2005 ... 9

3.1 Transportmiddelbruk og erfaringer i trafikken... 9

3.2 Holdninger til trafikksikkerhet ... 12

3.3 Opplevelse av risiko ... 15

3.4 Handlinger... 19

4 ELEVENES VURDERINGER AV TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK OG TRAFIKKSIKKERHETSAKTIVITETER ... 30

4.1 Holdninger til ulike trafikksikkerhetstiltak ... 30

4.2 Tilbakemeldinger om trafikksikkerhetsarbeidet... 31

5 UTVIKLINGEN I HANDLINGS- OG HOLDNINGSINDIKATORER ... 32

5.1 Risikosøking... 33

5.2 God trafikkatferd ... 34

5.3 Sjansetaking som trafikant ... 36

5.4 Opptatt av risiko ... 37

5.5 Riktig regelbruk... 38

6 SAMMENHENG MELLOM HOLDNING OG HANDLING ... 40

7 OPPSUMMERING ... 41

VEDLEGG 1 - FREKVENSFORDELINGER... 44

VEDLEGG 2 – SONEINNDELING... 57

(4)

Figurer

Figur 1. Skoleelevers transportmiddelbruk på strekningen de reiser oftest, 2005. ... 10 Figur 2. Daglige transportmiddelbruk etter transportmiddel, 2003 og 2005... 10 Figur 3. Skoleelevers transportmiddelbruk, daglig eller noen ganger i uken, 2003 og

2005. ... 11 Figur 4. Andel elever utsatt for trafikkuhell med personskade, 2003 og 2005. ... 12 Figur 5. Aksept for sjansetaking og regelbrudd, 2005. Svarfordeling i prosent... 13 Figur 6. Aksept for sjansetaking og regelbrudd på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005.

Svarfordeling i prosent. ... 14 Figur 7. Vurdering av risiko i trafikken, 2005. Svarfordeling i prosent... 16 Figur 8. Vurdering av risiko på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent.17 Figur 9. Opptatthet av risiko og ulykker, 2005. Svarfordeling i prosent... 18 Figur 10. Opptatthet av risiko og ulykker på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005.

Svarfordeling i prosent. ... 19 Figur 11. Selvhevding og sosialt press, 2005. Svarfordeling i prosent. ... 20 Figur 12. Selvhevding og sosialt press på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent. ... 20 Figur 13. Regelbrudd og sjansetaking, 2005. Svarfordeling i prosent. ... 21 Figur 14. Regelbrudd og sjansetaking på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent. ... 22 Figur 15. Fart og spenning, 2005. Svarfordeling i prosent... 23 Figur 16. Fart og spenning på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent. 24 Figur 17. Aksept som passasjer, 2005. Svarfordeling i prosent. ... 25 Figur 18. Aksept som passasjer på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i

prosent. ... 26 Figur 19. Hensyn til andre, 2005. Svarfordeling i prosent. ... 27 Figur 20. Hensyn til andre på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent... 28 Figur 21. Alkohol og ferdsel i trafikken, 2005. Svarfordeling i prosent. ... 29 Figur 22. Alkohol og ferdsel i trafikken på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent. ... 30 Figur 23. Holdninger til trafikksikkerhetstiltak, 2005. Svarfordeling i prosent. ... 31

(5)

Figur 24. Andel risikosøkende på 7. og 10. trinn etter kjønn og sone, 2003 og 2005.... 34

Figur 25. Andel gode trafikanter på 7. og 10. trinn etter kjønn og sone, 2003 og 2005. 35 Figur 26. Andel sjansetakere på 7. og 10. trinn etter kjønn og sone, 2003 og 2005. ... 36

Figur 27. Andel risikoopptatte på 7. og 10. trinn etter kjønn og sone, 2003 og 2005.... 38

Figur 28. Andel regeloverholdere på 7. og 10. trinn etter kjønn og sone, 2003 og 2005. ... 39

Tabeller

Tabell 1. Hvor stor vekt på trafikksikkerhetsaktiviteter ved din skole? Svarfordeling i prosent, 2005. ... 31

Tabell 2. Hvor stor vekt på trafikksikkerhetsaktiviteter i idrettslag/organisasjoner som du er med i? Svarfordeling i prosent, 2005. ... 31

Tabell 3. Prosentandel elever som har lagt merke til fysiske utbedringer eller deltatt i trafikksikkerhetsaktiviteter, 2005. ... 32

Tabell 4. Andel risikosøkende ... 33

Tabell 5. Andel gode trafikanter... 35

Tabell 6. Andel sjansetakere... 36

Tabell 7. Andel risikoopptatte ... 37

Tabell 8. Andel regeloverholdere ... 39

Tabell 9. Multivariat regresjonsanalyse, sjansetaking som avhengig variabel... 40

Tabell 10. Multivariat regresjonsanalyse, atferd som avhengig variabel. ... 41

(6)

1 Innledning

I løpet av månedene mars og april 2003 gjennomførte RF – Rogalandsforskning en undersøkelse av handlinger og holdninger til trafikksikkerhet blant fire alderskohorter i befolkningen og skoleelever på 7. og 10. klassetrinn i Karmøy kommune. Prosjektet ble gjennomført i forbindelse med oppstarten av Karmøy kommunes nullvisjonsprosjekt Trygt hjem.

Høsten 2005 fikk RF – Rogalandsforskning¹ i oppdrag å gjenta denne undersøkelsen for å se om det har skjedd endringer i folks handlinger og holdninger til trafikksikkerhet i løpet av prosjektperioden. Trygt hjem startet opp i 2003 og er planlagt avsluttet mot slutten av 2007.

Undersøkelsen ble gjennomført i løpet av november og desember 2005. Som i 2003 ble utvalget av befolkningskohorter foretatt av DM Huset AS. I motsetning til i 2003 foretok DM Huset også utsendelse og administrasjon av befolkningsundersøkelsen. RF - Rogalandsforskning sto selv for utsendelse og administrasjon av undersøkelsen blant skoleelever.

Da dataene var samlet inn viste det seg at utvalget til befolkningsundersøkelsen var trukket på feil måte. Dataene er dessverre derfor ikke representative for de ulike alderskohortene. I samråd med oppdragsgiver har vi derfor kommet fram til at vi baserer analysene i denne rapporten kun på sammenligninger av svarene skoleelever på 7. og 10. klassetrinn ga i 2003 og 2005.

Undersøkelsen legger vekt på å avdekke elevenes holdninger til trafikksikkerhet, opplevelse av risiko og handlinger knyttet til ferdsel i trafikken. Det er formulert en rekke påstander som informantene bes ta stilling til. Som i 2003 har vi valgt å presentere svarfordelingene knyttet til hver påstand grafisk i teksten, jfr. kapittel 3.

Ettersom fokuset er på endring over tid, er figurene lagt til rette slik at en kan lese hovedtrender i utviklingen fra 2003 til 2005, men det blir også vist til om det er forskjeller i svarene blant elever på 7. og 10. klassetrinn. I tillegg til å kommentere utviklingen på holdnings- og handlingsdimensjonene tester vi også hvorvidt forskjellene mellom resultatene er statistisk signifikante. Vi har valgt å benytte kjikvadrat-testen som mål på om forskjeller vi finner er signifikante. Enkelt sagt innebærer en signifikant forskjell mellom for eksempel svarfordelingen i 2003 og 2005 at vi i statistisk forstand kan si at det har skjedd en holdnings- eller handlingsendring. For lettere å kunne bruke resultatene i ulike presentasjonssammenhenger inneholder vedlegget til rapporten

1 1. januar 2006 ble all virksomhet i RF – Rogalandsforskning overdratt til International Research Institute of Stavanger (IRIS).

(7)

tabeller med den fullstendige svarfordelingen på hvert spørsmål, for 7. og 10. trinn i 2003 og 2005.

Noen av spørsmålene fra 2003 rundt oppstartsfasen av Trygt hjem ble i 2005 erstattet av nye spørsmål. Dette var både spørsmål som gikk på vurderinger av konkrete trafikksikkerhetstiltak, og spørsmål myntet på å avdekke informantenes kjennskap til aktiviteter og tiltak som har vært gjennomført i prosjektperioden. Disse resultatene blir presentert i kapittel 4.

I kapittel 5 kopler vi sammen påstander som i stor grad gir uttrykk for samme dimensjon i ulike indikatorer. Dette er en form for datareduksjon som bidrar til å gjøre det enklere å studere variasjoner i handlinger og holdninger til trafikksikkerhet.

Avslutningsvis foretar vi en analyse av sammenhengen mellom holdninger og handlinger i 2003 og 2005, før undersøkelsen oppsummeres i kapittel 7.

2 Problemstilling og metodisk innretning

2.1 Problemstilling

Undersøkelsen som ble gjennomført i 2003 gir grunnlag for å undersøke om aktivitetene i prosjektet Trygt Hjem har bidratt til å endre holdninger til sikker ferdsel og (selvrapportert) trafikkatferd blant folk i Karmøy. Dette er hovedproblemstilling for gjentakelsen av undersøkelsen i 2005. I tillegg gir undersøkelsen konkret kunnskap om hvordan befolkningen forholder seg til trafikksikkerhet i 2005 og kan slikt sett tjene som grunnlag for det videre arbeid med å skape sikrere ferdsel i Karmøytrafikken.

Vi har valgt å beholde spørreskjemaet mest mulig likt. Noen av de spørsmålene som var relevante for oppstartsfasen av prosjektet er imidlertid erstattet med spørsmål om informantens kjennskap til Trygt hjem og aktiviteter som har vært gjennomført i regi av prosjektet. Punktene nedenfor gir en kortfattet oversikt over innholdet i undersøkelsen:

• Bakgrunnsvariabler

• Reisevaner

• Oppfattelse av risiko for uhell generelt og mer spesifikt knyttet til egne erfaringer knyttet til uhell

• Påstander knyttet til ferdsel i trafikken, henholdsvis egen og andres atferd.

• Sikkerhet og alkohol

• Betydningen av ytre påvirkningsforhold

• Påstander om egen handling i trafikken

• Vurderinger av andres handlinger og irritasjon

(8)

• Konkrete trafikksikkerhetstiltak

• Trygt hjem

2.2 Utvalg

Metodisk ble 2003-undersøkelsen målrettet mot bestemte alderskohorter. Dette for å avgrense undersøkelsen og få fram variasjoner i ulike befolkningssegmenter. Det ble benyttet følgende alderskategorier: 19-24 år, 29-34 år, 44-49 år, 69-74 år, samt skoleelever i 7. klasse og 10. klasse.

Av praktiske grunner skilte vi mellom voksne informanter og skoleelever. Voksne og ungdom har ulik relasjon til trafikken, både i form av hvilke transportmidler de benytter seg av og i forhold til det å være fører eller passasjer. Dette ble det også tatt høyde for i opplegget for undersøkelsen og i måten spørsmålene ble stilt på.

Utrekket av representativt utvalg til de fire alderskohortene ble som i 2003 foretatt av DM Huset. I motsetning til i 2005 ble også den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen, dvs. utsendelse av skjema, purring og skanning av data, gjennomført av DM Huset. Uttrekk og utsendelse til undersøkelsen blant skoleelever ble håndtert av IRIS, i samarbeid med trafikksikkerhetsansvarlige ved de utvalgte skolene som stod for utlevering og innsamling av skjema i klassene. Skjemaene ble skannet av DM Huset.

Elever i 7. og 10 klasse

Det var på undersøkelsestidspunktet 24 barneskoler og 5 ungdomsskoler i Karmøy. I 2003 var det henholdsvis 23 barneskoler og 6 ungdomsskoler. I utvalget av skoler har vi valgt å legge vekt på at alle deler av Karmøy skal være representert i undersøkelsen.

Skole Antall elever

2005

Antall klasser 2005

Utvalg Antall svar

2003 2005

7. klasse Avaldsnes 44 3 Alle 24 42

Hauge 17 1 Alle 28 17

Kopervik 45 2 Alle 43 45

Eide 52 2 Alle 45 52

Vedavågen 38 2 Alle 41 32

Sevland 26 3 Alle 25 23

Grindhaug 46 2 Alle 44 33

Skudeneshavn 45 2 Alle 29 32

Tuastad 20 1 Alle 30 20

Kolnes 26 1 Alle 27 27

10. klasse Bø 126 5 2 klasser 44 38

Stangeland 126 5 2 klasser 43 80

Åkra 175 6 2 klasser 38 52

Skudenes 71 3 2 klasser 46 46

Vormedal 117 4 2 klasser 51 42

558 581

(9)

Nettoutvalget i 2005 skiller seg ikke særlig fra nettoutvalget i 2003. I 2003 var det 49 prosent jenter og 51 prosent gutter, mens det i 2005 var 51 prosent jenter og 49 prosent gutter med i undersøkelsen. Når det gjelder klassetrinn er andelen 10. klassinger noe høyere i 2005 enn i 2003 (44 prosent i 2005 mot 40 prosent i 2003). Siden vi har valgt de samme skolene som i 2003 er den geografiske fordelingen på de to undersøkelsestidspunktene lik.

Voksne informanter

Det skulle trekkes et representativt utvalg på 600 personer innenfor fire alderskohorter i befolkningen. Da dataenes representativitet skulle kontrolleres viste det seg imidlertid at det var svært skjev kjønnsfordeling. Andelen kvinner var overrepresentert i datamaterialet. Nærmere ettersyn viste at skjevheten skyldtes feil uttrekk av deltakere til undersøkelsen. Da i praksis svært mange innenfor hver alderskohort var blitt spurt om å besvare skjemaet ville det være lite hensiktsmessig å sende ut nye skjema for å bøte på feilen. Det ble derfor besluttet å fokusere på analyser av dataene fra 7. og 10. klasse.

3 Utviklingen i skoleelevenes holdninger og handlinger fra 2003 til 2005

Dette kapittelet gir en enkel presentasjon av resultatene fra hver påstand og spørsmål skoleelevene ble bedt om å ta stilling til. I presentasjonen legges det vekt på å få fram eventuelle endringer fra 2003 til 2005, men det kommenteres også om det er forskjeller mellom elever på ulikt klassetrinn. Vi har valgt å dele kapittelet inn i avsnitt hvor påstander eller spørsmål som tematisk hører sammen blir diskutert. Hvert avsnitt gir først en samlet oversikt over svarfordelingen i 2005, før det i en ny figur skilles mellom klassetrinn og undersøkelsestidspunkt. Signifikansen av resultatene blir testet i form av en kjikvadrat-test.

3.1 Transportmiddelbruk og erfaringer i trafikken

3.1.1 Transportmiddelbruk

I 2003 viste resultatene fra undersøkelsen ikke overraskende at skoleelever går og sykler oftere enn befolkningen. I figur 1 gjengis skoleelevers transportmiddelbruk på den strekningen de reiser oftest fra 2005. Vi ser at en andel på henholdsvis 41 og 38 prosent går eller benytter sykkel daglig. 21 prosent blir daglig kjørt med bil. Dersom vi inkluderer svarkategorien noen ganger i uken er disse tre transportmåtene samlet sett viktigst for skoleelever på 7. og 10. klassetrinn.

(10)

Transportmiddelbruk 2005

38 41 21 17

24 32 38

14

19 14 4

25 21

19 12 93

16 48

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

Går til fots*

Sykler Kjører moped*

Passasjer i bil*

Reiser kollektivt*

Daglig Noen ganger i uken Noen ganger i måneden Aldri

* Signifikant forskjell mellom 2003 og 2005

Figur 1. Skoleelevers transportmiddelbruk på strekningen de reiser oftest, 2005.

Har det skjedd endringer i skoleelevers reisevaner i fra 2003 til 2005? Resultatene viser at det er signifikante forskjeller i bruken av de fleste transportmidlene. For å se nærmere på de viktigste endringene kan det være greit å sammenligne fordelingen av den daglige transportmiddelbruken. Figur 2 nedenfor viser prosentfordelingen mellom transportmidlene som andel av den totale daglig transportmiddelbruken i henholdsvis 2003 og 2005. Det er kun små endringer å spore for den daglige andelen som går, kjører moped eller reiser kollektivt. Den daglige bruken av sykkel på strekningen som elevene reiser oftest har imidlertid økt klart (7 prosent). Denne positive trenden styrkes av resultatene for bil, som viser en like klar nedgang. Økningen i sykkelens andel av daglig transportmiddelbruk ser dermed ut til å være et resultat av at elevene går fra å være passasjerer i bil til å velge sykkel.

Daglig transportmiddelbruk 2003 og 2005

32

29

1

24

14 31

36

0

18

14

0 5 10 15 20 25 30 35 40

Går til fots Sykler Kjører moped Passasjer i bil reiser kollektivt

%

2003 2005

Figur 2. Daglige transportmiddelbruk etter transportmiddel, 2003 og 2005.

(11)

Når det gjelder forskjeller mellom elever i 7. og 10. klasse, viser undersøkelsen at det er flere i 10. klasse som daglig går til fots, er passasjer i bil eller reiser kollektivt. Dersom vi imidlertid slår sammen kategoriene daglig og noen ganger i uken er det spesielt for transportmidlene sykkel og kollektivtransport at 7. og 10. klassene tilpasser seg forskjellig. Hele 28 prosentpoeng flere blant 10. klasseelevene benytter daglig eller noen ganger i uken kollektivtransport, mens 12 prosentpoeng flere 7. klasseelever benytter sykkel. Dette reflekterer at avstanden mellom hjem og skole er større for ungdomsskoleelevene.

Transportmiddelbruk 2003 og 2005

62 67 4

62 46

61

79 2

57 18

72 63 18

76 50

74 79 7

67 27

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Går til fots Sykler Kjører moped Passasjer i bil Reiser kollektivt Går til fots Sykler Kjører moped Passasjer i bil Reiser kollektivt

% som benytter transportm iddelet daglig eller noen ganger i uken 2003 2005 7. trinn

10. trinn

Figur 3. Skoleelevers transportmiddelbruk, daglig eller noen ganger i uken, 2003 og 2005.

Når vi skiller mellom 7. og 10. klassetrinn og ser på endringer mellom 2003 og 2005, viser undersøkelsen at ut over de generelle tendensene kommentert over, benytter betraktelig færre elever på 10. klassetrinn moped daglig eller noen ganger i uken i 2005 enn det som var tilfellet i 2003 (14 prosent).

3.1.2 Uhell i trafikken

Vi ba elevene svare på om de har vært utsatt for trafikkuhell med personskade.

Tilbakemeldingen viser samlet sett færre uhell med personskade, 353 i 2003 mot 337 i 2005. Dette svarer til henholdsvis 0,73 og 0,65 uhell med personskade per elev.

Som framstilt i figur 4 er andelen som rapporterer uhell med sykkel høyest. En av tre elever svarer at de har vært utsatt for uhell med personskade på sykkel. Rundt 1 av 10 elever svarer at de har vært utsatt for uhell med personskade i bil eller til fots.

Reduksjonen i andel uhell med personskade knytter seg i stor grad til moped og passasjer i buss.

(12)

Andel personer utsatt for trafikkuhell 2003 og 2005

9

34

6

12

5 7

10

33

2

12

2

6

0 5 10 15 20 25 30 35 40

Til fots Med sykkel Med moped Som passasjer i bil

Som passasjer i

buss

Annet

% ²⁰⁰³

2005

Figur 4. Andel elever utsatt for trafikkuhell med personskade, 2003 og 2005.

3.2 Holdninger til trafikksikkerhet

Det ble inkludert et sett av påstander knyttet til sjansetaking og regelbrudd der hensikten var å få fram variasjoner i personers holdninger til trafikksikkerhet. Påstandene spenner relativt vidt, fra påstander om overholdelse av trafikkregler til hvorvidt informanten tar sjanser i trafikken. Som vist i figur 3 er i overkant av 30 prosent av skoleelevene svært enig eller enig i påstanden Jeg tar aldri sjanser som mopedist, syklist eller gående i trafikken, mens i nærmere 40 prosent er uenig eller svært uenig i påstanden. Motsatt er i overkant av 25 prosent svært enig eller enig i den motsatt formulerte påstanden Jeg tar ofte sjanser som mopedist, syklist eller gående i trafikken samtidig som i overkant av 35 prosent er uenige i påstanden. Generelt sett fant vi i 2003 en tendens til at yngre i større grad oppga å ta sjanser i trafikken når vi skilte mellom ulike alderskohorter i befolkningsdelen av undersøkelsen. Samtidig var andelen som svarte ”både og” høyere jo yngre informanten var. Denne tendensen gjorde seg imidlertid ikke gjeldende blant skoleelevene. Svarene fra skoleelevene i 2005 viser samme trekk. Som vist i figur 6 gir elevene på 7. klassetrinn uttrykk for å ta vesentlig færre sjanser i trafikken enn elevene på 10. klassetrinn.

Som angitt i figur 5 er endringer i svarfordelingene fra 2003 til 2005 på påstanden Jeg tar ofte sjanser som mopedist, syklist eller gående i trafikken signifikant. Det er 3 prosent færre som svarer henholdsvis ”enig” eller ”både og”, og hele 7 prosent flere svarer at de er helt uenig i påstanden.

(13)

Aksept for sjansetaking og regelbrudd

19 9

39

77 12

12

20 11

33

15 14

20

19 25

16

5 37

29

17 33

6 21

24

24 22

6 3 16

14

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

Det er ikke nødvendig å vente på "grønn mann" når

veien er fri Hvis en er en god fører, er det helt greit å kjøre litt fort Det er like viktig at syklister og mopedister forholder seg

til trafikkreglene som bilister Alle i bilen bør bruke bilbelte*

Jeg tar ofte sjanser som mopedist, syklist eller

gående i trafikken*

Jeg tar aldri sjanser som mopedist, syklist eller

gående i trafikken

Svært enig Enig Både og Uenig Svært uenig

Figur 5. Aksept for sjansetaking og regelbrudd, 2005. Svarfordeling i prosent.

Tre av fire er helt enig den neste påstanden i figur 6, Alle i bilen bør bruke bilbelte. 9 prosent flere sier seg helt enig i denne påstanden i 2005 sammenlignet med 2003, mens 7 prosent færre sier seg enig. Forskjellen mellom svarfordelingen på de to undersøkelsestidspunktene er signifikant. Endringen er vesentlig tatt i betraktning at det er relativt kort tid mellom de to undersøkelsene. Vi kan tolke det dit hen at skoleelevene er mer kategoriske i forhold til bilbeltebruk i 2005 enn i 2003. For de andre påstandene er det mindre endringer fra 2003 til 2005. Endringene er dessuten ikke signifikante.

(14)

Aksept for sjansetaking og regelbrudd

49 17

71

95 31

25 32 22

72

90 23

37

51 25

70

86 35

26 31 15

70

93 28

30

0 25 50 75 100

Det er ikke nødvendig å vente på "grønn mann" når veien er

fri

Hvis en er en god fører, er det helt greit å kjøre litt fort Det er like viktig at syklister og

mopedister forholder seg til trafikkreglene som bilister Alle i bilen bør bruke bilbelte*

Jeg tar ofte sjanser som mopedist, syklist eller gående i

trafikken Jeg tar aldri sjanser som mopedist, syklist eller gående i

trafikken Det er ikke nødvendig å vente på "grønn mann" når veien er

fri

Hvis en er en god fører, er det helt greit å kjøre litt fort Det er like viktig at syklister og

mopedister forholder seg til trafikkreglene som bilister Alle i bilen bør bruke bilbelte*

Jeg tar ofte sjanser som mopedist, syklist eller gående i

trafikken*

Jeg tar aldri sjanser som mopedist, syklist eller gående i

trafikken

% svært enig eller enig

2005 2003 7. trinn

10. trinn

Figur 6. Aksept for sjansetaking og regelbrudd på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent.

Bildet blir imidlertid mer nyansert når vi bryter resultatene ned på klassetrinn. For å forenkle framstillingen har vi slått sammen kategoriene svært enig og enig for hver påstand i figuren over. Samtidig skiller vi mellom elever i 7. og 10. klasse samt de to undersøkelsestidspunktene. Undersøkelsen viser at forskjellen mellom 7. og 10.

klassetrinn i vurdering av beltebruk i 2003 er redusert betraktelig i 2005. Faktisk er det flere som sier seg enig eller delvis enig i denne påstanden blant de som går i 10. klasse i 2005 enn 7. klasse. Forskjellen er signifikant.

(15)

For påstanden Det er ikke nødvendig å vente på "grønn mann" når veien er fri er forskjellene i elevenes svar i 2003 og 2005 ikke signifikant, men det er store forskjeller mellom elever på ulikt klassetrinn. Hele 17 prosent flere elever på 10. klassetrinn sier seg svært enig eller enig i denne påstanden i forhold til elever på 7. klassetrinn. En viktig norm som en lærer fra barnsben av gjør seg med andre ord ikke like gjeldende på siste årstrinn i ungdomskolen som på siste årstrinn i barneskolen. Forskjellen er signifikant. Det samme gjelder for påstanden Hvis en er en god fører, er det helt greit å kjøre litt fort. Det er 5 prosentpoeng flere elever på 7. klassetrinn som svarer at de er enig i påstanden enn elever på 10. klassetrinn. For den siste påstanden Det er like viktig at syklister og mopedister forholder seg til trafikkreglene som bilister, er rundt 70 prosent av skoleelevene svært enig eller enig i påstanden. Det er kun marginale forskjeller mellom 7. og 10. klassetrinn og de to undersøkelsestidspunktene.

Forskjellene er ikke signifikante.

3.3 Opplevelse av risiko

Hvordan opplever informantene risikoen ved det å ferdes i trafikken? For å få et bilde av dette inneholdt spørreskjemaet to sett av spørsmål. Vi la for det første vekt på å avdekke hvordan informantene vurderer risikoen i forskjellige situasjoner og i forhold til ulike tiltak, og for det andre hvor opptatt informanten er av at det kan skje ulykker når en ferdes i trafikken.

3.3.1 Vurdering av risiko

Tre av fire skoleelever vurderer fartshumper i veien som et tiltak som bidrar til at billister reduserer farten (svært enig eller enig). Dette er på nivå med det befolkningen svarte i 2003. 17 prosent svarer at dette tiltaket ”både og” bidrar til redusert fart. Det er en signifikant forskjell mellom skoleelever på 7. og 10. klassetrinn. De yngste informantene vurderer fartshumper som å ha større virkning enn de eldste informantene.

Det er dessuten en større andel blant elevene i 10. klasse som er usikre på tiltakets virkning. Forskjeller mellom de to undersøkelsestidspunktene er ikke signifikant.

Dersom vi ser videre på den tredje påstanden i figur 7, Jeg er usikker på vikepliktsreglene når jeg sykler/kjører moped, er 12 prosent svært enige i denne påstanden, 18 prosent enige, mens 28 prosent svarer både og. Dette gjenspeiler en relativt høy usikkerhet i forhold til en grunnleggende regel for ferdsel i trafikken.

Forskjellen mellom elevenes svar i 2003 og 2005 er ikke signifikant. Det samme gjelder forskjellene mellom trinnene.

(16)

Vurdering av risiko

8 10

12

41 29

19 16 18

34 30

42 37 28

17 21

24 27 26

10

7 9 17

4 10

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

Det er stor sannsynlighet for at jeg kan bli skadd i trafikken

på Karmøy*

Syklister er utsatt for større risiko i trafikken enn bilister

Jeg er usikker på vikepliktsregelen når jeg

sykler/kjører moped Fartshumper gjør at bilene

setter ned farten Glatte og våte veier gjør meg

usikker når jeg sykler/kjører moped

* Signif ikant f orskjell mellom 2003 og 2005

Figur 7. Vurdering av risiko i trafikken, 2005. Svarfordeling i prosent.

Trafikanter på Vestlandet og i Karmøy kommune, må regne med at veibanen ofte kan være våt eller glatt. Hvordan virker dette inn på opplevelsen av risiko? Seks av ti skolelever er svært enig eller enig i at Glatte og våte veier gjør meg usikker år jeg sykler/kjører moped. Med andre ord er det en relativt høy andel som blir mer usikre på sykkelen eller mopeden når veiene er glatte og våte. Likevel føler fortsatt rundt 20 % seg sikre på slikt føre. Som vist i figur 8 er det forskjeller i svarene blant elever på ulikt klassetrinn og mellom de to undersøkelsene. Forskjellene er imidlertid ikke signifikante.

Rundt en av fire skoleelever opplever det slik at Syklister er utsatt for større risiko i trafikken enn bilister (svært enig eller enig). Det er videre en høy andel, 37 prosent som svarer at de er usikre (både og), mens 36 prosent er uenig eller svært uenig i påstanden.

Det er en signifikant forskjell i hvordan elever i 7. og 10. klasse vurderer syklisters risiko i trafikken i forhold til bilister. De yngste vurderer risikoen ved å være syklist i forhold til bilist høyere enn de eldste. Dette kan ha noe med opplevelse av egen mestring av trafikken å gjøre. Skoleelevenes samlede vurdering er på nivå med befolkningens svar i 2003.

Hvordan opplever så skoleelevene sannsynligheten for å bli skadd i Karmøytrafikken?

Dette er den eneste påstanden rundt risikovurdering hvor forskjellen mellom svarfordelingen i 2003 og 2005 er signifikant. Figur 8 viser at i overkant av en fjerdedel svarer at de er svært enig eller enig at Det er stor sannsynlighet for at jeg kan bli skadd i trafikken på Karmøy. Dette er 10 prosentpoeng færre enn i 2003. Når vi ser at denne forskjellen i liten grad veies opp mot at en større andel svarer er usikre (både og), viser undersøkelsen at skolelever i 7. og 10. klasse opplever sannsynligheten for å bli skadd i trafikken som mindre i 2005 enn i 2003. At en av fire vurderer sannsynligheten for å bli skadd i trafikken som stor må likevel vurderes som at mange fortsatt opplever risikoen ved å ferdes i Karmøytrafikken som høy. Dersom vi skiller mellom elever på 7. og 10.

(17)

klassetrinn ser vi at det er blant de eldste elevene at reduksjonen i opplevd risiko er størst. Andelen som var svært enig eller enig i denne påstanden var høyere blant eldste elevene i 2003. Den kraftige reduksjonen på 10. trinn gjør imidlertid at opplevd risiko i 2005 er større på 7. trinn.

Vurdering av risiko

25 24

28

72 58

29 28

31

78 59

44 29

25

69 50

34 24

26

79 69

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Det er stor sannsynlighet for at jeg kan bli skadd i trafikken på Karmøy Syklister er utsatt for større risiko i

trafikken enn bilister Jeg er usikker på vikepliktsreglene

når jeg sykler/kjører moped Fartshumper gjør at bilene setter

ned farten Glatte og våte veier gjør meg usikker når jeg sykler/kjører moped Det er stor sannsynlighet for at jeg kan bli skadd i trafikken på Karmøy Syklister er utsatt for større risiko i

trafikken enn bilister Jeg er usikker på vikepliktsreglene

når jeg sykler/kjører moped Fartshumper gjør at bilene setter

ned farten Glatte og våte veier gjør meg usikker når jeg sykler/kjører moped

% svært enig eller enig

2005 2003 7. trinn

10. trinn

Figur 8. Vurdering av risiko på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent.

3.3.2 Opptatt av risiko og ulykker

Spørreskjemaet inneholdt tre spørsmål der vi ba informantene vurdere hvor ofte de tenker på at trafikkuhell kan skje andre og en selv, og hvor opptatt en er av ulykker som har forekommet i Karmøy kommune.

En av fire svarer i 2005 at de svært ofte eller ofte tenker på at trafikkuhell kan skje andre. I tillegg er det 43 prosent som svarer at de av og til tenker på dette, mens en av tre sjeldent eller aldri tenker på at trafikkuhell kan skje andre. Forskjeller i svarene mellom 2003 og 2005 er begrenset, og ikke signifikant. Ser vi derimot på de to neste spørsmålene, Hvor ofte tenker du på trafikkuhell og at det kan skje deg? og Hvor ofte tenker du på ulykker som har forekommet i Karmøy?, er svarfordelingen i 2005 signifikant forskjellig fra 2003. Færre tenker svært ofte eller ofte på ulykker mens flere

(18)

tenker sjeldent eller aldri på dette.

Opptatt av risiko

6 6 7

7 15

17

31

39 43

30

25 21

26 15

12

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

Hvor ofte tenker du på ulykker som har forekommet i

Karmøy*

Hvor ofte tenker du på trafikkuhell og at det kan skje

deg?*

andre?

Svært ofte Ofte Av og til Sjeldent Aldri

Figur 9. Opptatthet av risiko og ulykker, 2005. Svarfordeling i prosent.

Dersom vi skiller mellom elever på 7. og 10. klassetrinn (figur 10) er det til dels store forskjeller i svarene på spørsmålet om hvor ofte de tenker på at uhell kan skje andre.

Mens det i 2003 var en større andel på 10. klassetrinn som svarte at de ofte eller svært ofte tenker på dette, viser svarene i 2005 en motsatt tendens. Imidlertid er forskjellen verken på 7. eller 10. klassetrinn signifikant.

For spørsmålet Hvor ofte tenker du på trafikkuhell og at det kan skje deg? viser resultatet samme tendenser for begge alderstrinnene. Andelen som svarer svært ofte eller ofte går ned fra 29 og 27 prosent for henholdsvis elever i 7. og 10. klasse til 21 prosent på begge klassetrinnene i 2005.

Også i forhold til hvor ofte elevene tenker på ulykker som har forekommet i Karmøy er tendensen den samme på begge trinn. Svarene på spørsmålet viser allikevel at det er sterkest reduksjon i opptatthet av risiko blant de eldste. I 2003 tenkte hver fjerde 10.

klasseelev svært ofte eller ofte på Karmøy-ulykker. I 2005 har denne andelen sunket til hver 10. elev. Denne kraftige reduksjonen betyr at det nå er på 7. klassetrinn at elevene er mest opptatt av Karmøy-ulykker, til tross for at det også på dette trinnet har vært en signifikant reduksjon i andelen som tenker på disse ulykkene.

(19)

Opptatt av risiko

10

21 25 16

21

29

25 27

31 18

29 23

0 5 10 15 20 25 30 35

Karmøy?*

deg?

Hvor ofte tenker du på trafikkuhell og at de kan skje

andre?

Karmøy?*

deg?

Hvor ofte tenker du på trafikkuhell og at de kan skje

andre?

% svært ofte eller ofte

2003 2005

7. trinn

10. trinn

Figur 10. Opptatthet av risiko og ulykker på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent.

3.4 Handlinger

Presentasjonen til nå har i stor grad dreid seg om holdninger til trafikksikkerhet og hvordan ulike informanter opplever risiko, både i form av hva som kan være risikofullt og hvordan de vurderer risiko ved det at uhell kan skje. I dette avsnittet ser vi videre på ulike grupper av spørsmål om hvordan en opptrer i trafikken. Vi vil både ta for oss handlinger knyttet til bl.a. sosialt press, regelbrudd og sjansetaking, ytre forhold, reaksjoner på ulike trafikksituasjoner, hensyn til andre og forhold til alkohol og trafikk.

3.4.1 Selvhevding og sosialt press

64 prosent av skoleelevene svarer at de behersker trafikkreglene godt som mopedist, syklist og gående. Kun 7 prosent sier seg uenig eller svært uenig i denne påstanden. Det er liten forskjell i svarene her både mellom 7. og 10. klassetrinn og fra 2003 til 2005.

Selv om mange på tidligere spørsmål blant annet har svart at de er usikker på vikepliktsreglene, føler de at de i stor grad mestrer trafikkreglene.

Det store flertallet svarer videre bekreftende på påstanden Jeg er en god syklist/mopedfører (81 prosent er svært enig eller enig). Bilbeltebruk er dessuten viktig for det store flertallet. Tre av fire sier seg svært uenig i påstanden Bilbeltebruk er for pyser og ytterligere 16 prosent er uenig i påstanden.

(20)

Selvhevding og sosialt press

4

45 27

1

36 37

3

16 29

16

2 4

76

1 3

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

Bilbelte er for pyser Jeg er en god syklist/mopedfører Jeg behersker trafikkreglene godt som mopedist, syklist og

gående

Figur 11. Selvhevding og sosialt press, 2005. Svarfordeling i prosent.

Selv om figur 12 viser forskjeller i svarfordelingen mellom elever i 7. og 10. klasse og noen endringer i svarfordelingen fra 2003 og 2005 er forskjellene ikke signifikante. Det er likevel verdt å merke seg at utviklingen på 7. trinn er noe forskjellig fra den på 10.

Den selvrapporterte beherskelsen av trafikkreglene synker ganske mye for de eldste, samtidig som den stiger for de yngste. Resultatet for 2005 er likt nivå på trinnene.

Omtrent likt nivå finner vi også på elevenes oppfatning av egenskaper som syklister/mopedister.

Selvhevding og sosialt press

3

83 61

7

80 61

6

80 73 5

71 59

0 25 50 75 100

Bilbelte er for pyser Jeg er en god syklist/

mopedfører Jeg behersker trafikkreglene godt som mopedist, syklist og gående

Bilbelte er for pyser Jeg er en god syklist/

mopedfører Jeg behersker trafikkreglene godt som mopedist, syklist og gående

% svært enig eller enig 2003 2005 7. trinn

10. trinn

Figur 12. Selvhevding og sosialt press på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent.

(21)

3.4.2 Regelbrudd og sjansetaking

Dette avsnittet omhandler konkrete påstander som enten kan betegnes som eksplisitte brudd på trafikkreglene eller som sjansetaking. Det gjøres oppmerksom på at det kan være vanskelig å få pålitelige svar på spørsmål av denne typen fordi en spør om ulike former for ikke-korrekt atferd.

Regelbrudd og sjansetaking

4 6

10 7

14

4 6

11 4

4

22 12

26 8

11

40 28

28 15

30 48

25 75

57

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

Hvor ofte glemmer du å bruke bilbelte?*

Hvor ofte unnlater du bevisst å bruke bilbelte?*

Hvor ofte bryter du vikepliktsreglene når du sykler eller kjører moped?

Hvor ofte sykler du hjem fra fest, selv om du har drukket

"noen pils"?

Hvor ofte sykler du uten hjelm?

Svært ofte Ofte Av og til Sjeldent Aldri

Figur 13. Regelbrudd og sjansetaking, 2005. Svarfordeling i prosent.

Som vist nederst i figur 13, svarer 30 prosent av skoleelevene at de aldri glemmer å ta på seg bilbelte. Ytterlige 40 prosent glemmer dette sjeldent, mens 22 prosent glemmer bilbelte av og til. 8 prosent mener at de glemmer bilbelte ofte eller svært ofte.

Undersøkelsen viser at det er en høyere andel som svarer at de aldri glemmer bilbelte, samtidig som det er en lavere andel som ofte glemmer bilbelte i 2005 enn i 2003.

Forskjellen mellom svarfordelingen på de to tidspunktene er dessuten signifikant. Også svarene på spørsmålet Hvor ofte unnlater du bevisst å bruke bilbelte? peker i positiv retning. Nærmere halvparten av skoleelevene unnlater aldri bevisst å bruke bilbelte, og også her er svarfordelingen signifikant forskjellig fra 2003.

På 7. trinn er det færre som ofte eller svært ofte glemmer å benytte bilbelte i 2005 sammenlignet med 2003, men på den andre siden unnlater flere i 2005 bevisst å bruke bilbelte. Kun endringen i svarfordelingen på det førstnevnte spørsmålet er imidlertid signifikant. For elevene på 10. klassetrinn gjenspeiler tilbakemeldingen på begge bilbeltespørsmålene en positiv utvikling. Færre både unnlater og glemmer å benytte bilbelte. Resultatet støttes i tillegg av at begge endringene er signifikante.

22 prosent av skoleelevene svarer at de ofte eller svært ofte bryter vikepliktsreglene når de sykler eller kjører moped, mens i overkant av halvparten svarer at de sjelden eller aldri gjør dette. Det er kun marginale endringer i svarene i 2005 sammenlignet med 2003. Når vi skiller mellom elever på ulikt klassetrinn viser det seg at det er flere elever på 7. klassetrinn som bryter i 2005 sammenlignet med 2003. Endringen er motsatt for

(22)

elevene på 10. klassetrinn, men kun 7. klasse er svarfordelingen på spørsmålet signifikant forskjellig fra 2003.

Regelbrudd og sjansetaking

10 10

18 12

6 7

13

23 8

27

24 15

24 17

8 10 7

15 6

23

0 5 10 15 20 25 30

Hvor ofte unnlater du bevisst å bruke bilbelte?*

Hvor ofte bryter du vikepliktsreglene når du sykler

eller kjører moped?

"noen pils"?

Hvor ofte unnlater du bevisst å bruke bilbelte?

Hvor ofte bryter du vikepliktsreglene når du sykler

eller kjører moped?*

"noen pils"?

% svært ofte eller ofte 2003 2005 7. trinn

10. trinn

Signifikant forskjell mellom 2003 og 2005

Figur 14. Regelbrudd og sjansetaking på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent.

11 prosent sykler svært ofte eller ofte hjem fra fest selv om de har drukket ”noen pils”.

Her bør vi kunne forvente en del forskjell mellom elever på 7. og 10. klasse som følge av ungdoms debutalder med alkohol. Undersøkelsen viser også at det er signifikant høyere andel elever i 10. klasse som svarer at de ofte eller svært ofte sykler hjem fra fest etter å ha drukket ”noen pils”. Det er dessuten en betydelig høyere andel elever på 7.

klassetrinn som svarer at de aldri sykler hjem fra fest etter å ha drukket ”noen pils” (85 prosent) enn elever på 10. klassetrinn (64 prosent).

Det siste spørsmålet, Hvor ofte sykler du uten hjelm?, gjengitt øverst i figur 14 dreier seg mer om en anbefaling enn om et påbud for ferdsel i trafikken. Nærmere tre av fire

(23)

sykler sjelden eller aldri uten hjelm. Endringer fra 2003 er ikke signifikante, men det er verdt å merke seg ulik utvikling på de to trinnene. Flere rapporterer å sykle uten hjelm på 7. trinn, mens utviklingen er omvendt på 10. trinn. Nivåforskjellen mellom trinnene er stor og signifikant. 27 prosent av elevene på 7. klassetrinn svarer at de svært ofte eller ofte sykler uten hjelm, mens det kun er 6 prosent som svarer det samme blant elevene på 10. klassetrinn. Blant de eldste svarer hele 82 prosent at de aldri sykler uten hjelm.

3.4.3 Fart og spenning

I avsnittet over har vi sett på hvordan folk i Karmøy forholder seg til ulike typer regelbrudd og sjansetaking i trafikken. I dette avsnittet ser vi nærmere på hvordan en forholder seg til fart og spenning.

Godt over halvparten av elevene (58 prosent) er svært enig eller enig i at det kan være morsomt å kjøre fort, mens 14 prosent sier seg uenig eller svært uenig i denne påstanden. Dette svarer i stor grad til resultatet i 2003. Det er imidlertid signifikante forskjeller mellom svarfordelingen blant 7. og 10. klasseelever i retning av at de eldste i større grad uttrykker enighet med at det er moro å kjøre fort. Hele 41 prosent av elevene på 10. klassetrinn er svært enig i påstanden, i forhold til 26 prosent blant elevene på 7.

klassetrinn.

Fart og spenning

33 16 16

25 19

28

28 32

35

8 18

15

6 15

8

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

Det kan være moro å kjøre fort

Det er bare "idioter som råkjører Det ikke alltid høy fart øker

risikoen for trafikkulykker

Figur 15. Fart og spenning, 2005. Svarfordeling i prosent.

Det er også signifikante forskjeller mellom elevene på 7. og 10. klassetrinn på påstanden Det er bare idioter som råkjører. Her gir den samlede svarfordelingen uttrykk for at 35 prosent er svært enig eller enig i påstanden. Men dersom vi skiller mellom elever i 7. og 10. klasse er de respektive svarfordelingene henholdsvis 42 og 28 prosent. Disse to påstandene gjenspeiler med andre ord at de yngste uttrykker mer forsiktighet når det gjelder fart og spenning enn de eldste skoleelevene.

Vi inkluderte også en påstand der vi ba informanten vurder sammenhengen mellom trafikkulykker og fart. Samlet sett er 44 prosent svært enig eller enig i påstanden Det er ikke alltid høy fart øker risikoen for trafikkulykker, mens 22 prosent er uenig eller svært uenig. Vurderingene knyttet til sammenhengen mellom fart og ulykker har ikke endret

(24)

seg fra 2003. Det er heller ikke signifikante forskjeller mellom elever på ulikt alderstrinn.

Fart og spenning

68 28

43 50 42

43

68 26

44 50 45 43

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Det kan være moro å kjøre fort

Det er bare idioter som råkjører Det ikke alltid høy fart øker

risikoen for trafikkulykker Det kan være moro å kjøre

fort

Det er bare idioter som råkjører*

Det ikke alltid høy fart øker risikoen for trafikkulykker

10. trinn

Figur 16. Fart og spenning på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent.

3.4.4 Aksept som passasjer

For elever i 7. og 10. klasse er det i praksis som passasjer at de ferdes i bil. Hva aksepterer ulike personer at en fører foretar seg i trafikken før en føler det ubehagelig eller sier fra? Spørreskjemaet inneholdt et sett av spørsmål knyttet til aksept som passasjer.

Nærmere halvparten av elevene er uenig eller svært uenig i påstanden Hvis mine venner gjør det, sitter jeg også på med en som ”råkjører”, mens 20 prosent sier seg enig eller svært enig. Med andre ord mener en av fem skoleelever at de vil sitte på med en som råkjører dersom vennene gjør det. Endringer fra 2003 til 2005 er ikke signifikante, imidlertid er svarfordelingen signifikant forskjellig mellom trinnene. På 10. klassetrinn er det 5 prosent flere som sier seg enig eller svært enig i påstanden, og hele 13 prosent færre som er helt uenig i påstanden sammenlignet med elever på 7. klassetrinn.

Når vi ser disse svarene i sammenheng med den neste påstanden framstilt i figur 17 er det likevel mange elever som mener de vil gripe inn i sjåførens kjøring. 56 prosent sier seg enig eller svært enig i påstanden Jeg ville straks be sjåføren om å stoppe hvis

(25)

hun/han kjører ulovlig. På den andre siden tyder svarene på at en av fem ikke ville gripe inn. For elever på 10. klassetrinn er svarene i 2005 signifikant forskjellige fra 2003, bl.a.

er det 12 prosent flere som ville gripe inn dersom føreren kjører ulovlig. Det er likevel hele 22 prosent færre på 10. klassetrinn som svarer at de vil gripe inn sammenlignet med elever på 7. klassetrinn.

Aksept som passasjer

1 21 13 6

29 8

1

34 15

11

27 12

5

32 32

27

24 31

13

8 26

12 25

79

4 13 23

8 24

33

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

Jeg vil sitte på selv om jeg vet at sjåføren har drukket

alkohol Vanligvis kjører folk litt fortere når de har venner i

bilen

Ingen kan fortelle andre hvordan de skal kjøre Jeg sitter på med en uforsiktig sjåfør hvis jeg ikke

har andre muligheter Jeg ville straks be sjåføren

om å stoppe hvis hun/han kjører ulovlig Hvis mine venner gjør det,

sitter jeg også på med en som "råkjører"

Figur 17. Aksept som passasjer, 2005. Svarfordeling i prosent.

Det kan være tilfeller der en av ulike grunner vil kunne føle at en må sitte på med en usikker sjåfør – at en ikke har noe valg. 17 prosent er enig eller svært enig i påstanden Jeg sitter på med en uforsiktig sjåfør hvis jeg ikke har andre muligheter. Imidlertid lar i følge undersøkelsen hele 56 prosent denne muligheten gå (uenig eller helt uenig i påstanden). Endringer fra 2003 til 2005 er begrenset og dessuten ikke signifikante.

Forskjellen mellom trinnene på dette spørsmålet er derimot signifikant, og svarfordelingene viser at elever på 10. klassetrinn i større grad vurderer det slik at de vil sitte på med en uforsiktig sjåfør dersom de ikke har andre muligheter.

(26)

Aksept som passasjer

3

60 24

24

44 23

2

52 31

11

66 18

9

62 25

26 32 28 2

44 30

9

59 15

0 10 20 30 40 50 60 70

Jeg vil sitte på selv om jeg vet at sjåf øren har drukket

alkohol*

Vanligvis kjører f olk litt f ortere når de har venner i

bilen

Ingen kan f ortelle andre hvordan de skal kjøre Jeg sitter på med en uf orsiktig sjåf ør hvis jeg ikke har andre muligheter Jeg ville straks be sjåf øren om å stoppe hvis hun/han

kjører ulovlig*

Hvis mine venner gjør det, sitter jeg også på med en

som "råkjører"

Jeg vil sitte på selv om jeg vet at sjåf øren har drukket

alkohol Vanligvis kjører f olk litt f ortere når de har venner i

bilen

Ingen kan f ortelle andre hvordan de skal kjøre Jeg sitter på med en uf orsiktig sjåf ør hvis jeg ikke har andre muligheter Jeg ville straks be sjåf øren om å stoppe hvis hun/han

kjører ulovlig Hvis mine venner gjør det,

sitter jeg også på med en som "råkjører"

10. trinn

Figur 18. Aksept som passasjer på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent.

Dersom det er alkohol inne i bilde ser det annerledes ut. 79 prosent er svært uenig i påstanden Jeg vil sitte på selv om jeg vet at sjåføren har drukket alkohol. Ytterligere 13 prosent er uenig i påstanden. Kun tre prosent er enig eller svært enig i påstanden. På 10.

trinn, hvor denne problemstilling er mest aktuell, er utviklingen fra 2003 positiv.

Endringen er signifikant og svarene viser at andelen som er svært enig eller enig i påstanden har sunket fra 9 til 3 prosent.

(27)

Den nest siste påstanden i figur 18 dreier seg om en form for normgiving eller irettesetting av andre i forhold til hvordan en bør kjøre. 28 prosent er enige eller svært enige i påstanden Ingen kan fortelle andre hvordan de skal kjøre, mens 40 prosent er uenig eller svært uenig i påstanden. Forskjeller mellom år og mellom elever på de to klassetrinnene er ikke signifikante.

55 prosent er enig eller svært enig i påstanden Vanligvis kjører folk litt fortere når de har venner i bilen, mens 12 prosent er uenig eller svært uenig i påstanden. Med andre ord mener skoleelevene at føreren av bilen lar seg påvirke av at de har venner i bilen, men ikke ved å redusere farten. Sammenligningen av de to undersøkelsesårene og de to trinnene tilsier at endringer ikke er signifikante.

3.4.5 Hensyn til andre

I hvilken grad mener elevene at det er viktig å ta hensyn til andre i trafikken? I veitrafikklovens §3 står det følgende:

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

Spørreskjemaet inneholdt to påstander som gjenspeiler sentrale aspekter i veitrafikklovens §3; Det er viktig å vise hensyn til alle trafikanter, og Jeg tenker alltid på konsekvensene av det jeg gjør i trafikken..

Hensyn til andre

58 15

67 16

34 23

23 28

6 41

6 37

1 15

1

1 5

3 6 14

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

Det er viktig å vise hensyn til alle trafikkanter Mopedister og syklister skader sjeldent andre i

trafikken Det er viktig å overholde trafikkreglene når det er barn

i bilen Jeg tenker alltid på konsekvensene av det jeg

gjør i trafikken

Figur 19. Hensyn til andre, 2005. Svarfordeling i prosent.

60 prosent uttrykker at de er svært enig i den første av disse to påstandene, ytterligere 34 prosent er enig i påstanden. Det er kun marginale endringer mellom de to undersøkelsestidspunktene. Forskjellen mellom svarene blant elever i 7. og 10. klasse er også begrenset og ikke signifikante

Når det gjelder hvorvidt en alltid tenker konsekvenser av handlinger i trafikken, svarer henholdsvis 16 og 28 prosent de er svært enig eller enig i påstanden. En del skoleelever, 37 prosent, uttrykker usikkerhet ved å svare ”verken eller”. De resterende 20 prosent er

(28)

uenig eller svært uenig i påstanden, hvilket tyder på at det er rom for forbedring. Dette illustreres også i figur 20, som viser at det på begge trinn har vært en reduksjon (ikke signifikant) i andelen som alltid tenker på konsekvenser.

Når det gjelder den siste påstanden Mopedister og syklister skader sjeldent andre i trafikken er henholdsvis 15 og 23 prosent enig eller svært enig, mens 20 prosent er uenig eller svært uenig. Det er ikke signifikante endringer fra 2003 til 2005 eller forskjeller mellom de to alderstrinnene.

Hensyn til andre

93 34

91 46

91 41

88 42

89 37

87 50

90 34

87 48

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Det er viktig å vise hensyn til alle traf ikkanter Mopedister og syklister

skader sjeldent andre i traf ikken Det er viktig å overholde traf ikkreglene når det er

barn i bilen*

Jeg tenker alltid på konsekvensene av det jeg

gjør i traf ikken Det er viktig å vise hensyn

til alle traf ikkanter Mopedister og syklister

skader sjeldent andre i traf ikken Det er viktig å overholde traf ikkreglene når det er

barn i bilen Jeg tenker alltid på konsekvensene av det jeg

gjør i traf ikken

10. trinn

Figur 20. Hensyn til andre på 7. og 10. trinn, 2003 og 2005. Svarfordeling i prosent.

3.4.6 Alkohol og ferdsel i trafikken

Selv om alle informantene er under 18 år og ikke har lov til å kjøpe alkohol ble de bedt om å vurdere noen påstander knyttet til alkohol og ferdsel i trafikken. Dette både fordi noen kanskje likevel drikker alkohol, og fordi mange til tross for at de selv ikke drikker alkohol kan forventes å ha tanker om alkohol og ferdsel i trafikken.