Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre – den nye tidsklemma

Fafo-rapport 2008:40 ISBN 978-82-7422-650-0 ISSN 0801-6143 Bestillingsnr. 20082 Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen

N-0608 Oslo www.fafo.no

Heidi Gautun

Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre – den nye tidsklemma

Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre – den nye tidsklemma

Liv og arbeid – Delrapport 2

I denne rapporten ser vi på forpliktelser og problemer folk møter i hverdagen, utenfor jobb, og hvordan disse kan påvirke arbeidslivsatferd.

Vi har spesielt sett på familieforpliktelser som oppstår sent i yrkeslivet, når arbeidstakere opplever at foreldre blir gamle og hjelpetrengende. Denne livsfaseklemma belyses ved hjelp av to undersøkelser som er gjennomført i Norge: en landsomfattende undersøkelse i aldersgruppen 45–65 år i 2007, og en undersøkelse i et representativt utvalg av Fagforbundets medlemmer våren 2008.

Fagforbundet har vært oppdragsgiver for prosjektet «Liv og arbeid – mulighetenes arbeidsliv for alle?» Formålet er å fremskaffe kunnskap som kan være med på utforming av en politikk for et arbeidsliv som gir nye muligheter til gode og lange yrkeskarrierer. Denne delrapporten er en av seks som publiseres fra prosjektet.

Heidi Gautun

Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre – den nye tidsklemma

Fafo-rapport 2008:40

Delrapport 2 Liv og arbeid – mulighetenes arbeidsliv for alle?

Et prosjekt om forutsetningene for et bedre og lengre yrkesliv

© Fafo 2008

ISBN 978-82-7422-650-0 ISSN 0801-6143

Omslagsfoto:

Bilde av Einar Gerhardsen m.fl. under et besøk i Kings Bay-gruvene på Svalbard, juli 1955, © Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Øvrige bilder er tatt blant Fagforbundets medlemmer, © Fagforbundet Omslag: Fafos Informasjonsavdeling

Trykk: Allkopi AS

Innhold

Prosjektforord ... 5

Forord ... 6

Sammendrag ... 7

Kapittel 1 Innledning ������������������������������������������������������������������������ 13 Kapittel 2 Hva viser forskningslitteraturen? ����������������������������������� 15 2.1 Hvor vanlig er det å komme i klemme mellom jobb og omsorg? ... 15

2.2 Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen? ... 16

2.3 Påvirkes deltakelsen i arbeidslivet? ... 16

2.4 Hvilken politikk kan utledes fra forskningslitteraturen? ...17

2.5 Oppsummering ... 19

Kapittel 3 Metode og data ���������������������������������������������������������������� 21 3.1 Omsorgs- og arbeidsundersøkelsen 2007 ... 21

3.2 Liv- og arbeidsundersøkelsen våren 2008 ... 24

Kapittel 4 Klemma mellom jobb og omsorg for gamle foreldre ���29 4.1 Hvor mange 45–65-åringer har foreldre i live? ... 29

4.2 Hva slags hjelp gis foreldrene? ... 29

4.3 Hvor mange har i tillegg omsorgsforpliktelser overfor andre i familien? 31

4.4 Hvem er omsorgsgiverne? ... 31

4.5 Hvor stor andel er yrkesaktive og gir omsorg til foreldre? ... 33

4.6 Påvirker omsorgsarbeidet arbeidssituasjonen? ... 33

4.7 Oppsummering ... 37

Kapittel 5 Fagforbundets medlemmer �������������������������������������������39 5.1 Hvor mange opplever sykdom i nær familie og går igjennom skilsmisse? 39 5.2 Brukes sykepengedager eller permisjonsdager? ... 40

5.3 Hvem bruker sykepengedager og permisjonsdager når noen i familien blir syke? ... 41

5.4 Valg av deltid og ønske om tidligpensjonering ... 43

5.5 Hva kan gjøre det lettere å mestre jobb og sårbare situasjoner i privatlivet? ... 43

5.6 Hvem ønsker hva? ... 44

5.7 Oppsummering... 46

Kapittel 6 Hvilken politikk kan utvikles?�����������������������������������������49

6.1 Et fortsatt «trøkk» på å bygge ut eldreomsorgstjenester ... 49

6.2 Tematiser klemma, både i offentligheten og på arbeidsstedet ... 50

6.3 Seniorpolitikk ... 51

6.4 Vi trenger å få vite mer ... 51

Referanser ... 53

Prosjektforord

Fafo er engasjert av Fagforbundet til å gjennomføre prosjektet «Liv og arbeid – mulighetenes arbeidsliv for alle?». Formålet er å fremskaffe kunnskap som kan være med på utforming av en politikk for et arbeidsliv som gir nye muligheter til gode og lange yrkeskarrierer. Hovedspørsmålet er: Hva skal til for at folk skal kunne stå i arbeid etter hvert som de blir eldre? Tilnærmingen er å se på koplingen mellom arbeidsliv og privatliv – hvordan organiseringen av de muligheter, utfordringer og belastninger folk har i sitt arbeid kan forsterke eller lette oppgaven de står overfor hjemme. Og motsatt:

Hvordan kan forhold i familien gjøre det vanskelig å stå i arbeid?

Resultatene fra i alt seks delprosjekter publiseres i Fafos rapportserie. Den første delrapporten tar for seg det historiske bakteppet, mens den andre tar opp forpliktelser og problemer folk møter i hverdagen og hvordan disse kan påvirke atferd i arbeidslivet.

I den tredje delrapporten drøftes om og hvordan kompetanse kan bidra til å holde folk i arbeid, mens delrapport fire ser på styring, organisering, ledelse og samarbeid i kom­

munesektoren. Delrapport fem handler om arbeidstidens betydning for deltakelse i arbeidsfellesskapet, og for mulighetene til å kombinere arbeid og privatliv. Den sjette delrapporten belyser hvilke forhold som fremmer tidlig avgang fra arbeidslivet og hva som kan bidra til lengre yrkeskarrierer. En perspektivrapport som sammenfatter hovedresultater og utfordringer publiseres ved prosjektets avslutning i 2009.

I alle delprosjektene benyttes foreliggende statistikk samt data Fafo har samlet inn gjennom andre undersøkelser. Det er også gjennomført en egen spørreskjemaunder­

søkelse blant Fagforbundets medlemmer på forsommeren 2008, som omhandler temaer som går på tvers av alle delprosjektene. Sissel Oskarsen i Fagforbundet skal ha takk for hjelpen med å trekke et representativt utvalg av medlemmer. Synovate AS ved Håkon Kavli har gjennomført datainnsamlingen. Vi vil også takke alle i Fagforbundet som har gitt gode kommentarer og innspill. Spesielt vil vi takke Jan Davidsen, Rakel Solbu og Jan Tore Strandås, som alle har vist stor interesse og engasjementet for prosjektet.

Fafo, november 2008

Heidi Gautun (prosjektleder), Anna Hagen, Gudmund Hernes, Tove Midtsundstad, Leif Moland, Marjan Nadim, Sissel Trygstad

Forord

I denne delrapporten ser vi på forpliktelser og problemer folk møter i hverdagen, utenfor jobb, og hvordan disse kan påvirke arbeidslivsatferd. Vi har sett spesielt på familie forpliktelser som gjerne oppstår sent i yrkeslivet, når arbeidstakere opplever at foreldre blir gamle og hjelpetrengende. Denne livsfaseklemma belyses ved hjelp av data fra to undersøkelser som er gjennomført i Norge. Den ene er en landsomfattende spørre skjemaundersøkelse som Fafo gjennomførte med midler fra Norges forsknings­

råd i 2007, i aldersgruppen 45–65 år. Den andre er spørreskjemaundersøkelsen som ble gjennomført som en del av prosjektet Liv og arbeid blant et utvalg av Fagforbundets medlemmer våren 2008.

Fafo, november 2008 Heidi Gautun

Sammendrag

Kapittel 1 Innledning

I denne rapporten ser vi på forpliktelser og problemer folk møter i hverdagen utenfor jobb, og hvordan disse kan påvirke arbeidslivsatferd. Vi tar spesielt for oss familie­

forpliktelser som gjerne oppstår sent i yrkesløpet, når arbeidstakere opplever at foreldre blir gamle og hjelpetrengende. Ved hjelp av data fra en landsrepresentativ undersøkelse som ble gjennomført i 2007, belyses følgende spørsmål:

Hvor vanlig er det for arbeidstakere i aldersgruppen 45–65 år å komme i klemme

•

mellom jobb og omsorgsforpliktelser for gamle foreldre?

I hvilken grad påvirkes arbeidslivsatferden av omsorgsforpliktelsene?

•

Hvilken støtte gis av og etterlyses fra det offentlige og arbeidsplassen?

•

I tillegg presenteres funn fra en undersøkelse som ble gjennomført blant et utvalg av Fagforbundets medlemmer i mai/juni 2008. Følgende spørsmål er undersøkt:

Hvor stor andel av Fagforbundets medlemmer har opplevd sykdom hos foreldre,

• og også hos ektefelle, svigerforeldre og barn i løpet av det siste året?

Hvor mange har nylig vært igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd?

•

I hvilken utstrekning brukes egenmeldingsdager/sykepengedager og permisjon for

• å kunne hjelpe når det oppstår sykdom i familien?

I hvilken utstrekning brukes egenmeldingsdager/sykepengedager og permisjon i

•

forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd?

Påvirker sykdom og omsorgsforpliktelser i familien beslutningen om å jobbe deltid

• og ønsket om å tidligpensjonere seg?

Hvordan opplever arbeidstakere å bli møtt av arbeidsgiver i slike situasjoner? Hva

• mener de kan gjøre det lettere å mestre jobb og privatliv i slike situasjoner/faser?

Kapittel 2 Hva viser forskningslitteraturen?

Med unntak av for småbarnsfasen, er det gjennomført lite forskning både i Norge og i andre nordiske land om hvordan arbeidstakere kombinerer jobb og omsorgsforpliktel­

ser. I dette kapitlet gis en oversikt over forskningslitteratur som behandler «klemma»

arbeidstakere kommer i når foreldre blir gamle og hjelpetrengende. Det meste av forskningen er utført i USA og Storbritannia. Undersøkelsene viser at generasjonen under de aller eldste har en sentral omsorgsrolle, og at det er få som er i en situasjon der de er «fanget i midten», det vil si at de samtidig har omsorgsforpliktelser for eldre foreldre og barn. De fleste har fått voksne barn før foreldrene begynner å trenge hjelp.

Videre er det flere som opplever at omsorgsforpliktelser overfor gamle foreldre går utover egen arbeidssituasjon. Arbeidstakere blir ukonsentrerte og får økt fravær, og flere kvinner velger å jobbe deltid.

Tre typer politiske virkemidler som vil gjøre det lettere å mestre jobb og en slik omsorgsklemme, kan utledes fra forskningslitteraturen. Disse går på: 1) hvilket tjenesteapparat som er egnet til å støtte arbeidstakere med omsorgsforpliktelser for eldre, 2) ulike former for økonomiske støtteordninger til slike omsorgsgivere og en 3) arbeidslivspolitikk som setter søkelys på hva som kan gjøres på arbeidsplassen for

arbeidstakere som kommer i en slik livssituasjon.

Arbeidstakere i klemme gir uttrykk for at tilstrekkelige og gode omsorgstjenester til foreldrene ville gjort det lettere for dem å mestre jobb/omsorgsklemma. Videre ville fleksibel arbeidstid og mulighet til å ta fri og hjelpe foreldrene når akutte behov oppstår, gjort det lettere for dem å kombinere jobb og omsorg. Dessuten betyr det mye om leder og kollegaer viser forståelse for situasjonen.

Kapittel 3 Metode og data

I dette kapitlet beskrives de to undersøkelsene: Omsorgs­ og arbeidsundersøkelsen som Fafo gjennomførte i 2007, og Liv­ og arbeidsundersøkelsen som Fafo gjennomførte blant Fagforbundets medlemmer i mai/juni 2008.

Kapittel 4 Klemma mellom jobb og omsorg for gamle foreldre

Den landsrepresentative omsorgs­ og arbeidslivsundersøkelsen som ble gjennomført i 2007 viser følgende:

Ca. halvparten av alle i aldersgruppen 45–65 år har per i dag én eller begge foreldre

• i live.

Økt levealder vil føre til at andelen blir større i årene som kommer.

•

70 prosent av de med én eller to foreldre i live er yrkesaktive og gir praktisk hjelp/

• og eller pleie til foreldre.

Over halvparten av de som er yrkesaktive og samtidig gir omsorg til gamle foreldre,

• opplever situasjoner der de synes det er vanskelig å kombinere jobb og omsorgs­

forpliktelser.

Hyppigst oppgitte effekter på arbeidssituasjon er: uregelmessig tilstedeværelse på

• jobb, konsentrasjonsproblemer og at de blir forhindret i å delta aktivt i sosiale og karrierefremmende aktiviteter.

En vanlig strategi er å bruke feriedager for å hjelpe foreldrene (31%).

•

Ca. 20 prosent har brukt permisjonsdager, egenmelding/vært sykemeldt eller

• avspasert for å hjelpe foreldrene.

Svært få har forlatt arbeidslivet helt på grunn av omsorgsforpliktelsene.

•

Følgende oppfattes som å kunne gjøre det lettere for dem både å stå i arbeid og yte

• omsorg til gamle foreldre: 1) Mer åpenhet om livssituasjonen og å bli møtt med forståelse av arbeidsgiver og kollegaer. 2) Over halvparten ønsker mer fleksibilitet med hensyn til arbeidstid. 3) Syv av ti er positive til å være borte fra jobben enkelte dager for å hjelpe gamle foreldre. 4) Nesten fire av ti er villige til å ta betalt permisjon inntil ett år for å yte omsorg til foreldre, dersom en slik ordning fantes.

Kapittel 5 Fagforbundets medlemmer

I dette kapitlet presenteres funn fra liv­ og arbeidsundersøkelsen som ble gjennomført blant et utvalg av Fagforbundets medlemmer i mai/juni 2008. Registerdata for alle medlemmene viser at et stort flertall av medlemmene er kvinner (80%), og at 50 pro­

sent er over 50 år. I underkant av halvparten av medlemmene jobber innen helse­ og sosialsektoren, og de fleste jobber i kommunal sektor. Et mindretall av medlemmene er høgskole­ og universitetsutdannet. Liv og arbeidsundersøkelsen, som i stor grad kan sies å være en studie av kvinners jobb og familiesituasjon, viser følgende:

Et flertall (60%) har ikke hjemmeværende barn eller ungdom i husstanden. Kun

• syv prosent har mer enn ett barn/ungdom boende hjemme hos seg.

Et stort flertall (66%) har én eller begge foreldre i live.

•

De aller fleste bor i kort reiseavstand til foreldrene, 75 prosent bor under en times

• reiseavstand.

Fire av ti av Fagforbundets medlemmer har opplevd sykdom i familien i løpet av

• det siste året.

Fem prosent har gått igjennom en skilsmisse eller samlivskrise i løpet av det siste

• året.

17 prosent har opplevd sykdom hos mor og/eller far i løpet av det siste året. 13

•

prosent har opplevd sykdom hos ektefelle.

Åtte prosent oppgir sykdom hos mindreårige barn, syv prosent hos svigerforeldre,

• syv prosent hos voksne barn, og syv prosent hos annen familie.

Det er to grunner til at det er flere som opplever sykdom blant gamle foreldre enn

• blant mindreårige barn. For det første er mange av medlemmene til Fagforbundet over 50 år og ferdige med barneomsorgsfasen. For det andre er også de yngste medlemmene underrepresentert i undersøkelsen.

Fire av ti som har opplevd sykdomssituasjoner har brukt egenmeldingsdager/

• sykemelding for å hjelpe den syke. Nesten tre av ti har brukt betalt eller ubetalt permisjon.

Nesten fire av ti av de som har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd

• i løpet av det siste året, har brukt sykedager eller permisjonsdager på grunn av bruddet.

En like stor andel menn som kvinner har opplevd sykdom i familien i løpet av det

• siste året, men det er stor forskjell på om det fører til fravær fra jobb. Flere kvinner enn menn bruker sykelønnsordningen og permisjon for å stille opp for andre i familien.

Det er også flere heltidsansatte enn deltidsansatte som bruker sykedager eller

• permisjonsdager når det oppstår sykdom i familien.

Det er blant de med lavest og de med høyest utdanning vi finner færrest som bruker

• sykedager eller permisjonsdager for å hjelpe syke familiemedlemmer.

Når vi sammenligner seksjoner, finner vi minst fravær blant medlemmer som jobber

• i samferdsel og teknisk. Disse er i stor grad menn.

Nesten åtte av ti forteller at sjefen er kjent med sykdomssituasjonen. Like mange

• av de som har gått igjennom skilsmisse/samlivsbrudd forteller at sjefen er kjent med situasjonen.

Nesten to av ti (18%) av de som jobber deltid, har krysset av at grunnen (eller en

• av grunnene) til at de jobber deltid er omsorg for barn. Fem prosent har krysset av

for omsorg for foreldre, tre prosent fordi ektefellen er syk, og to prosent på grunn av omsorgsforpliktelser for andre i familien.

Nesten seks av ti ønsker å tidligpensjonere seg. 64 prosent av de som ønsker å

• tidligpensjonere seg har som grunn (eller en av grunnene) krysset av ønsket om å ha tid til å hjelpe barn og barnebarn. Tre av ti har krysset av for å kunne hjelpe gamle foreldre eller svigerforeldre, og 11 prosent ønsker å gå av med pensjon for å hjelpe syk ektefelle eller samboer.

Seks av ti gir uttrykk for at sjefen har vært fleksibel med hensyn til sykdomssitua­

• sjonen. De som har hatt syke små barn opplever dette oftere enn de som har syke eldre i familien.

Aller sjeldnest opplever de som har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd

• at sjefen har vært fleksibel (34%).

På spørsmålet om hva som kan gjøre det lettere for dem å kombinere jobb og situa­

• sjoner med sykdom i nær familie, svarer nesten halvparten rett til fridager. Noen flere som har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd, seks av ti, svarer også rett til fridager.

Dernest oppgis tre like viktige forhold for de som har opplevd sykdom i familien.

• Det ene er å kunne være trygg på at det offentlige stiller opp med tilstrekkelig hjelp.

Det andre er å bli møtt med mer forståelse fra leder/ledelse, og det tredje er å ha mulighet til fleksibel arbeidstid. De som har gått igjennom skilsmisse/samlivsbrudd oppgir de samme ønskene, med unntak av behovet for offentlige tjenester.

Det er helt klart flere kvinner enn menn som ønsker rett til fridager, å bli møtt med

•

mer forståelse fra leder, fleksibel arbeidstid og å være trygg på at det offentlige bidrar med nok tjenester til omsorgstrengende i familien.

Flere heltidsansatte enn deltidsansatte ønsker mer fleksibilitet i arbeidstiden når

•

det oppstår sykdom i familien.

Det er blant de med lavest utdanning (kun grunnskole) at færrest ønsker rett til

• fridager (35%), mens et flertall av de med lengst utdanning (71%) ønsker dette.

De med høyest utdanning (høgskole­ og universitetsutdannet lenger enn 4 år) ser ut

• til å være den gruppen av Fagforbundets medlemmer som føler seg hardest presset av jobben når de opplever sykdom i familien. Denne gruppen gir også uttrykk for størst behov for offentlige tjenester, å bli møtt med forståelse fra arbeidsgiver og mulighet til fleksibel arbeidstid.

Gruppen med lavest utdanning ser ut til å oppleve størst press fra familien. De

•

etterlyser i mindre grad støtte fra det offentlige og fra arbeidsplassen når det oppstår

sykdom i familien. Flere av disse jobber deltid og har tilpasset seg familiens behov ved å jobbe mindre.

De som jobber innen samferdsel og teknisk, som i stor grad er menn, etterlyser i

• minst grad ordninger og forståelse fra arbeidsstedet for å kunne håndtere situasjoner med sykdom i familien.

Kapittel 6 Hvilken politikk kan utvikles?

Funn fra de to undersøkelsene viser at det kan være behov for å fokusere både på det offentlige tjenestetilbudet til eldre og på hvordan arbeidslivet bedre kan tilrettelegge for arbeidstakere når deres foreldre blir omsorgstrengende.

Omfanget av tilbudet av omsorgstjenester til eldre påvirker yrkesaktiviteten til generasjonen under, og vi står overfor en stor utfordring når det gjelder å tilby nok sykehjemsplasser og hjemmetjenester til det økende antallet eldre i årene som kom­

mer. For å møte utviklingen, må det bygges ut et bredt og mangfoldig tilbud, fleksible tjenester og nye tjenesteformer.

For å minske belastningene arbeidstakere opplever i denne livsfasen, er det viktig å tematisere klemma både i offentligheten og på arbeidsplassen. For å kunne mestre omsorgssituasjonen samtidig som de er i jobb, etterlyser arbeidstakere: å bli møtt med forståelse av arbeidsgiver, ha mulighet til fleksibel arbeidstid og rett til fridager for å kunne hjelpe foreldre når akutte behov oppstår.

For å kunne utforme en arbeidslivs­ og velferdspolitikk som er tilpasset ulike grupper av arbeidstakeres behov, trenger vi å kartlegge variasjoner i ulike deler av arbeidslivet.

Arbeidstakere er ikke en ensartet gruppe, og svaret er sannsynligvis ikke en standard­

pakke eller en standardløsning.

Kapittel 1 Innledning

I denne rapporten settes søkelyset på sammenhengen mellom endringer i familie­ og samlivsmønstre og arbeidsmarkedsatferd. Ikke bare det som skjer på arbeidsplas­

sen, men også forpliktelser og problemer folk møter i hverdagen utenfor jobb, kan påvirke hvor mye folk jobber, hvordan det er å være på jobb, fravær og tidlig avgang fra arbeidslivet. Demografiske endringer, endringer i kjønnsrollemønstre, familie­ og samlivsmønstre og økt sysselsetting blant kvinner har skapt nye sårbare situasjoner i yrkeslivet. Eksempler er når arbeidstakere får barn, er småbarnsforeldre, opplever sam­

livsbrudd, og at de må stille opp for syk ektefelle eller gamle hjelpetrengende foreldre.

Det finnes i dag gode ordninger og tjenester som tilrettelegger for at mødre, og etter hvert også fedre, kan kombinere omsorg for små barn og yrkesdeltakelse. Godt utbygde svangerskaps­ og permisjonsordninger og barnehager er sannsynligvis hovedgrunnen til at Norge har både et relativt høyt fruktbarhetsnivå og en høy sysselsettingsrate blant kvinner, sammenlignet med andre europeiske land (Herlofsen 1999).

Det har imidlertid vært fokusert lite på sårbare situasjoner som skilsmisser og sam­

livsbrudd, og på familieforpliktelser som mange får sent i yrkesløpet. Vi har hatt en kraftig vekst i antall skilsmisser fra 1970­tallet og fram til i dag. Om lag 50 prosent av alle samliv ender i dag med brudd. Årlig gjelder dette cirka 12 000 gifte par, og trolig enda flere samboerpar (kilde: SSB Befolkningsstatistikk). Vi vet en god del om de menneskelige kostnadene knyttet til samlivsbrudd, både for de voksne og for barna som berøres, men vi vet lite om hvordan samlivsbrudd påvirker arbeidslivsatferd og kostna­

der for arbeidsgiver eller det offentlige. En landsrepresentativ undersøkelse Synovate MMI gjennomførte for Foreningen 2 Foreldre i 2006, viser at hver fjerde nordmann som opplever samlivsbrudd blir sykemeldt (Foreningen 2 Foreldre 2006). Halvparten av disse var sykemeldt i en måned eller mer. I den undersøkelsen er det beregnet at en skilsmisse i gjennomsnitt koster bedriften et sykefravær på 46 dager.

Det har også inntil nylig i liten grad blitt fokusert på, og forsket på, familieforplik­

telser som oppstår sent i yrkesløpet. Stadig flere arbeidstakere i 50­ og 60­årsalderen kommer i «klemme» mellom jobb og omsorgsforpliktelser for gamle foreldre. Fram­

skrivninger viser at mens det i dag er om lag ti eldre som er 85 år og eldre per hundre personer i aldersgruppen 50–64 år, så vil dette tallet være nær 30 i 2050 (St.meld. nr 25 2005–2006) Mestring, muligheter og meninger). Vi vil altså få en kraftig reduksjon i generasjonen under de aller eldste, og presset på disse vil sannsynligvis også bli større, fordi de vil få færre å dele omsorgsoppgavene med.

Endringene i samspillet mellom privatliv og arbeidsliv skaper nye utfordringer. Det er behov for en velferds­ og arbeidslivspolitikk som kan gjøre det lettere for folk å kombinere jobb og privatliv, og dessuten forhindre at spesielt eldre arbeidstakere ryker ut av arbeidslivet. Endringene utfordrer også Fagforbundet sin tenkning og politikk overfor sine medlemmer.

I denne rapporten fokuseres det hovedsakelig på «klemma» mellom jobb og om­

sorgsforpliktelser for gamle foreldre. Ved hjelp av data fra en pionerstudie, en landsrepre­

sentativ undersøkelse som ble gjennomført i Norge i 2007, belyses følgende spørsmål:

Hvor vanlig er det for arbeidstakere i alderen 45–65 år å komme i klemme mellom

• jobb og omsorgsforpliktelser for gamle foreldre?

I hvilken grad påvirkes arbeidslivsatferden av omsorgsforpliktelsene?

•

Hvilken støtte gis av og etterlyses fra det offentlige og arbeidsplassen?

•

I pionerstudien fra 2007 er det ingen informasjon om fagforeningstilhørighet. Den gir derfor ingen mulighet for å se spesielt på Fagforbundets medlemmer. Oversikten vi gir på bakgrunn av den undersøkelsen suppleres imidlertid med funn fra en egen liv­ og arbeidsundersøkelse som ble gjennomført blant et utvalg av Fagforbundets medlemmer våren 2008. I liv­ og arbeidsundersøkelsen fokuseres det på flere sider ved arbeidslivet, og kun et lite antall spørsmål berører jobb og omsorgsklemmer, som er det vi legger vekt på i denne rapporten fra prosjektet. Vi kan likevel på bakgrunn av disse spørsmålene gi en grov oversikt over følgende:

Hvor stor andel av Fagforbundets medlemmer har opplevd sykdom hos foreldre,

• og dessuten hos ektefelle, svigerforeldre og barn i løpet av det siste året?

Hvor mange har nylig vært igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd?

•

I hvilken utstrekning brukes egenmeldingsdager/sykepengedager og permisjon for

• å kunne gi hjelp når det oppstår sykdom i familien?

I hvilken utstrekning brukes egenmeldingsdager/sykepengedager og permisjon i

• forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd?

Påvirker sykdom og omsorgsforpliktelser i familien beslutningen om å jobbe deltid

• og ønsket om å tidligpensjonere seg?

Hvordan opplever arbeidstakere å bli møtt av arbeidsgiver i slike situasjoner? Hva

•

mener de kan gjøre det lettere å mestre jobb og privatliv i slike situasjoner/faser?

I kapittel 2 gis en oversikt over forskningslitteraturen som har behandlet klemma mellom jobb og omsorgsforpliktelser for gamle foreldre. I kapittel 3 beskrives de to undersøkelsene:

omsorgs­ og arbeidsundersøkelsen som Fafo gjennomførte i 2007, og liv­ og arbeidsunder­

søkelsen Fafo gjennomførte blant Fagforbundets medlemmer i mai/juni 2008. I kapittel 4 presenteres funn fra omsorgs­ og arbeidsundersøkelsen, og i kapittel 5 analyseres data fra undersøkelsen som er gjennomført blant Fagforbundets medlemmer.

Kapittel 2 Hva viser forskningslitteraturen?

I Norge, som i de andre nordiske landene, er det innhentet lite systematisk kunnskap om hvordan eldre arbeidstakeres omsorgsforpliktelser overfor gamle foreldre påvirker deres tilknytning til arbeidslivet, samt hvilke virkemidler som kan tilrettelegge for arbeids­

takere som kommer i klemme mellom omsorg og arbeid.¹ Siden tidlig på 1990­tallet har det vært en økende interesse om disse spørsmålene i flere land, men som praktiserer andre velferdsmodeller enn den norske (Vitaanen 2007). Det meste av forskningen er gjort i USA (Evandrou et al 2002) og Storbritannia (Phillips 2002), men det er også gjennomført studier i Canada, Australia og andre land i EU. Undersøkelsene har belyst to hovedspørsmål. For det første hvor vanlig det er for eldre arbeidstakere å bli fanget i en jobb­ og omsorgsklemme, og for det andre hvordan folk håndterer en slik situasjon (Phillips et al 2002, Dautzenberg et al 1998, Evandrou et al 2002, Evandrou og Glaser 2004, Rosenthal et al 1996, Soldo 1996, Spitze og Logan 1990).

2.1 Hvor vanlig er det å komme i klemme mellom jobb og omsorg?

Det er vanskelig å sammenligne tall fra disse undersøkelsene, i og med at omsorg er definert og målt på forskjellige måter. Det er ikke mulig å gi eksakte tall på omfanget av omsorg som gis, men undersøkelsene har til felles at de viser at generasjonen under de aller eldste i familien har en sentral omsorgsrolle. Videre viser forskningslitteraturen at få er i en situasjon der de er «fanget i midten», det vil si både har omsorgsforpliktelser for eldre foreldre og egne barn, samtidig som de er i betalt arbeid (Dautzenberg et al.

1998, Evandrou et al. 2002, Evandrou og Glaser 2004, Rosenthal et al 1996, Soldo 1996, Spitze og Logan 1990). Det er først og fremst personer i 50–60­årsalderen som kommer i en klemme der de tar omsorg for gamle foreldre samtidig som de er i betalt arbeid. De fleste av disse er ferdige med den fasen i livet der de må ta omsorg for egne barn. Videre viser en rekke undersøkelser at omsorgsarbeidet er sterkt kjønnsavhengig,

1 Denne gjennomgangen av forskningslitteraturen er en oppdatert versjon som i store trekk er presentert av Heidi Gautun i artikkelen «Hvordan gjøre det lettere for seniorene å kombinere jobb med omsorg for gamle foreldre?» i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet nr. 1 2007.

både når det gjelder type omsorg og omfanget som gis og når det gjelder hvem som er mottaker. (Evandrou et al 2002, Fredriksen 1996, Marks 1996). Kvinner står for hoveddelen av omsorgen som gis. Den vanligste personen de gir omsorg til er mødre, deretter svigermødre og så fedre (Phillips 2002).

2.2 Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen?

Hva vet vi så om hvilke konsekvenser omsorgsforpliktelser for gamle foreldre har for arbeidslivsatferd? Ikke overraskende forteller flere at omsorgssituasjonen påvirker deres jobbsituasjon (Jenson og Jacobzone 2000, Pavalko og Henderson 2006, Phil­

lips og Matthews 2007). Arbeidstakere med omsorgsforpliktelser forteller at de blir ukonsentrert på jobb, at de i mindre grad enn andre kan delta i sosiale arrangementer, ta på seg ekstra oppgaver eller gjøre arbeid som fremmer deres karriere (Phillips 1994, Money et al 2002) Noen sier også at de mister tid og lønn fordi de må møte opp senere eller gå tidlig fra jobb, blant annet fordi de må transportere den gamle til lege eller stille opp i akutte krisesituasjoner (Phillips 2002, Bolin et al 2006). Noe fravær kan planlegges og avtales med sjefen, men flere omsorgsgivere forteller at det er mye som ikke kan planlegges, fordi omsorgssituasjonen er uforutsigbar. Omsorgsgivere forteller også at de tar ut ferie­ og sykedager selv om det ikke er de selv som er syke, for å klare omsorgsforpliktelsene.

2.3 Påvirkes deltakelsen i arbeidslivet?

Midtsundstad har i sine arbeider (2002, 2005) funnet at omsorgsforpliktelser har minimal betydning, i hvert fall for AFP­pensjoneringen i Norge. Det er imidlertid vanskelig å kartlegge hvordan omsorgssituasjonen påvirker beslutninger om å forlate arbeidslivet, fordi det som regel er flere faktorer som har betydning. Hugossen (2003) finner i en svensk studie at mange kvinners livsløp og livsvalg påvirkes av andres behov, og at det kan være vanskelig å synliggjøre hvilken betydning disse har for beslutninger om å tidligpensjonere seg. Det er også vanskelig å kartlegge sammenhenger mellom det å være i en omsorgssituasjon og uførhet, fordi det kan være et samspill mellom flere forhold som har med både jobb og familie å gjøre som påvirker helse. I en studie som er gjennomført av Phillips (2002) oppgir tre av fire omsorgsgivere at de er bekymret for hvordan stress relatert til omsorgsgivning påvirker deres helse.

Beregninger som er gjort av størrelsen på gruppen som helt velger å forlate arbeids­

livet, eller som må slutte å jobbe fordi helsen har blitt dårlig av å være i en slik klemme,

har gitt ulike resultater. Undersøkelser viser imidlertid et likt hovedbilde. Omsorgsfor­

pliktelser påvirker valg av deltidsarbeid, men det er kun en mindre, men tungt belastet gruppe, som helt velger å forlate arbeidslivet (Jenson og Jacobzone 2000, Phillips 1994).

Eldre døtre er mest utsatt for å slutte å jobbe (Kolodinsky og Shirley 2000). Det meste av data både fra USA og Storbritannia viser at det ikke er vanlig at kvinner velger mellom arbeid og omsorgsgivning. Kvinner prøver heller å endre sin arbeidssituasjon slik at de klarer å gjøre begge deler, men det kan altså se ut som at noen flere av de som nærmer seg pensjonsalder velger bort arbeid. I en britisk studie forteller 22 prosent av de som nettopp har blitt pensjonert, at deres beslutning om å pensjonere seg var påvirket enten litt eller mye av deres omsorgsforpliktelser (Mooney et al 2002).

2.4 Hvilken politikk kan utledes fra forskningslitteraturen?

Med utgangspunkt i forskning som er gjennomført i andre land går det an å diskutere tre typer politiske virkemidler. Disse går på hvilket tjenesteapparat som er egnet til å støtte arbeidstakere med omsorgsforpliktelser for eldre, ulike former for økonomiske støtteordninger til slike omsorgsgivere og en arbeidslivspolitikk som setter søkelys på hva som kan gjøres på arbeidsplassen for arbeidstakere som kommer i en slik livs­

situasjon.

Tjenesteapparatet

En rekke undersøkelser har vist at mangel på eldreomsorgstjenester gjør det vanskelig for kvinner å forene arbeid og familieliv (Jenson og Jacobzone 2000). Norge og andre skandinaviske land kjennetegnes av å ha en godt utbygd offentlig eldreomsorgstjeneste sammenlignet med andre europeiske land og med USA. Det er likevel mye som tyder på at også i Norge opplever pårørende at de gamle får for lite tjenester. I en represen­

tativ undersøkelse som ble gjennomført blant kvinner og menn i alderen 51 år i 1997, svarte tre av ti at deres mødre burde få tildelt hjemmetjenester. Av de som hadde mødre som allerede mottok hjemmetjenester, oppga halvparten at mødrene burde få mer hjelp enn de fikk (Gautun 2003). Funnene i denne undersøkelsen samsvarer med annen forskning. En analyse av levekårsdata fra 1995 viste for eksempel at ti prosent av alle over 67 år oppga at de ikke fikk den hjemmehjelpen de trengte (Dahl og Gautun 1997). Dersom det kun var blitt sett på eldre over 80 år, ville andelen sannsynligvis vært betydelig høyere.

Ikke bare omfanget av tjenester som tilbys påvirker hvor mye pårørende må stille opp. Det er store variasjoner i kvaliteten på eldreomsorgstjenester rundt omkring i

kommunene, og der det tilbys hjemmetjenester og institusjonsplasser som pårørende kvier seg for at deres foreldre skal få, kan døtre og sønner velge å yte mer omsorg enn de i utgangspunktet ønsker, og kanskje også redusere yrkesaktiviteten for å få til dette.

Hva slags eldreomsorgstjenester som tilbys kan også påvirke beslutninger med hensyn til arbeid. Vi har i de senere år beveget oss bort fra å satse på eldreinstitusjoner til i større grad å satse på hjemmetjenester. Flere eldre ønsker å bo hjemme, og det er også mange barn som ønsker at deres gamle foreldre skal kunne bo hjemme lengst mulig med hjelp fra offentlige hjemmetjenester (Gautun 1997). Denne utviklingen stiller nye krav til familieomsorgen. For at belastningen ikke skal bli for stor, må eldre få nok hjemmetjenester, og det er kanskje også behov for andre typer tjenester enn tradisjonell hjemmehjelp og hjemmesykepleie. I en britisk undersøkelse av offentlig ansatte oppgir de fleste at de både ønsker å jobbe og stille opp for foreldrene (Mooney et al 2002). I undersøkelsen oppgir 46 prosent at mulighet til å benytte seg av krise­

tjenester vil gjøre det lettere for dem å kombinere arbeid med omsorgsforpliktelser. 25 prosent sier også at dagomsorg for eldre kan gjøre det lettere for dem. I Finland er det diskutert om kommuner skal sørge for en avlastningshelg i måneden for pårørende, og i Australia og Canada er avlastningstiltak en del av hjemmetjenestepakka som tilbys eldre (Jenson og Jacobzone 2000).

Økonomiske støtteordninger

Jenson og Jacobzone (2000) har sammenlignet ulike økonomiske støtteordninger som er innført for uformell omsorg i seks OECD­land, for å se om ordningene påvirker omsorgsgivning og deltakelse i arbeidslivet (Jenson og Jacobzone 2000). De seks landene Australia, Canada, Finland, Frankrike, Tyskland og Japan som inngår i denne sammenligningen, har innført ulike ordninger for å kompensere for kostnader knyttet til omsorgsgivning. Gjennomgangen viser at det først og fremst er kortidsøkonomiske støtteordninger som er innført, og at støtten som gis gjennom disse ordningene er så beskjeden at den kun har en symbolsk effekt. Det konkluderes at det ikke har funnet sted et fundamentalt skifte med innføringen av ordningene. Kortidsøkonomiske støtteordninger har altså ikke påvirket arbeidsmarkedsdeltakelsen til kvinner, men de har gitt noe kompensasjon for kostnader knyttet til omsorgsgivningen, og også bedret velferden til de som gir og mottar omsorg.

Jenson og Jacobzone (2000) påpeker at vi har lite kunnskap om langtidsøkonomiske støtteordninger, men at disse sannsynligvis vil ha en større betydning. Få omsorgsgivere benytter seg av retten til ubetalt permisjon (Mooney et al 2002). De sier at de ikke har råd og at de heller velger å bruke feriedager eller sykedager for å stille opp.

Tilrettelegginger på arbeidsstedet

Hva slags holdninger, forståelse, støtte og tilrettelegginger som finnes på arbeidsstedet har stor betydning for hvordan arbeidstakere klarer å kombinere jobb med omsorgs­

forpliktelser for eldre. Undersøkelser fra USA og Storbritannia viser at arbeidstakere ofte holder slike plikter skjult. Omsorgsforpliktelser for eldre oppleves ikke som like legitime som forpliktelser for små barn (Mooney et al 2002). Mooney (2002) påpeker at kulturen både innenfor arbeidsplassen og i samfunnet som helhet bør endres, sånn at arbeidstakeres omsorgsforpliktelser overfor eldre også blir verdsatt. Undersøkelser viser at støttende og fleksible sjefer og forståelse fra arbeidskollegaer gjør det lettere for omsorgsgivere (Phillips et al 2002). Sannsynligheten for at omsorgsgivere fortsetter å jobbe er størst på de arbeidsplassene der det er mulig å benytte fleksibel arbeidstid, ubetalt permisjon og betalte sykedager eller feriedager (Pavalko et al 2006). Både Phillips (1994) og Mooney (2002) finner i sine studier at arbeidstakere vektlegger fleksibel arbeidstid som den viktigste tilretteleggingen på arbeidsstedet. En norsk studie av innføring av nye arbeidstidsordninger innen pleie­ og omsorgsektoren har også vist at fleksible arbeidstidsordninger gjør det lettere for arbeidstakere å kombinere arbeid med familie og fritid (Gautun 2002). En annen tilpasning som arbeidstakere forteller kan være til hjelp for dem, er mulighet til å kunne jobbe hjemme. Halvparten av arbeidstakere som står i en slik situasjon forteller i en studie som Mooney (2002) har gjennomført, at en slik mulighet vil gjør det lettere for dem å klare å være i jobb samtidig som de ivaretar sine omsorgsforpliktelser (Mooney 2002).

2.5 Oppsummering

Bortsett fra den fasen i livet der man får barn og er småbarnsforeldre, er det gjennomført lite forskning både i Norge og i andre nordiske land om hvordan arbeidstakere kom­

binerer jobb og omsorgsforpliktelser. Flere undersøkelser om hvordan arbeidstakere kombinerer jobb og omsorgsforpliktelser for gamle foreldre har blitt gjennomført i land som praktiserer andre velferdsmodeller enn den nordiske, siden 1990­tallet. Det meste av forskningen er utført i USA og Storbritannia. Undersøkelsene viser for det første at generasjonen under de aller eldste har en sentral omsorgsrolle, og at få er i en situasjon der de er «fanget i midten», det vil si at de samtidig har omsorgsforpliktelser for eldre foreldre og barn. De fleste har fått voksne barn før foreldrene begynner å trenge hjelp. Videre opplever flere at omsorgsforpliktelser overfor gamle foreldre går utover arbeidssituasjonen. Arbeidstakere blir ukonsentrerte og får økt fravær, og flere kvinner velger å jobbe deltid.

Tre typer politiske virkemidler som vil gjøre det lettere å mestre jobb og en slik omsorgsklemme, kan utledes fra forskningslitteraturen. Disse går på: 1) hvilket

tjenesteapparat som er egnet til å støtte arbeidstakere med omsorgsforpliktelser for eldre, 2) ulike former for økonomiske støtteordninger til slike omsorgsgivere og en 3) arbeidslivspolitikk som setter søkelys på hva som kan gjøres på arbeidsplassen for

arbeidstakere som kommer i en slik livssituasjon.

I undersøkelsene som er gjennomført gir arbeidstakere uttrykk for at tilstrekkelige og gode omsorgstjenester til foreldrene ville gjort det lettere for dem å mestre jobb­

og omsorgsklemma. Videre at fleksibel arbeidstid og mulighet til å ta fri og hjelpe foreldrene når akutte behov oppstår, ville gjort det lettere for dem å kombinere jobb og omsorg. Dessuten forteller de at hvorvidt leder og kollegaer viser forståelse for situasjonen, har stor betydning for hvor sterkt de føler seg presset.

Kapittel 3 Metode og data

For å belyse spørsmålene som er stilt innledningsvis, presenteres analyser av data fra 1) omsorgs­ og arbeidsundersøkelsen som Fafo gjennomførte i 2007, og 2) liv­ og arbeidsundersøkelsen Fafo gjennomførte blant Fagforbundets medlemmer i april/

mai/juni 2008.

3.1 Omsorgs- og arbeidsundersøkelsen 2007

Som en del av et treårig samarbeidsprosjekt med Frischsenteret, Den offentlige eldre­

omsorgens betydning for yrkesaktivitet blant våre eldste arbeidstakere, gjennomførte Fafo våren 2007 en landsrepresentativ undersøkelse blant 2000 kvinner og menn i alderen 45–65 år som per 1. januar 2007 hadde én eller begge foreldre i live. Statistisk sentralbyrå (SSB) har trukket utvalget. Omtrent halvparten av befolkningen i denne aldersgruppen har foreldre i live. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

For å få belyst noen tilleggsspørsmål med fokus på arbeidsplassen, bidro Arbeids­ og inkluderingsdepartementet (AID) med en tilleggsfinansiering. De økonomiske og tidsmessige rammene rundt oppdraget fra AID gjorde det kun mulig å utarbeide en enkel tabellrapport. Fagforbundet har gjennom prosjektet Liv og arbeid bidratt med midler slik at det er mulig å gjennomføre mer avanserte analyser av data enn det som var avtalt med og som ble presentert for AID, og presentere og drøfte funn i lys av annen forskning.

Respondentene

I alt 944² personer har svart på omsorgs­ og arbeidsundersøkelsen, det vil si at svarpro­

senten er på 47,2. Svarprosenten er noe lav, og det kan være ulike grunner til det. Enkelte som har tatt kontakt over telefon forteller at de ikke ønsker å svare fordi de har dårlige relasjoner til foreldrene. De forteller om svik, situasjoner med omsorgssvikt og overgrep.

Andre sier at de ikke ønsker å bruke tid på å svare på sånne undersøkelser. Noen forteller

2 I analysene som presenteres kan N (antall svar) være forskjellig fordi det varierer om respondentene har svart på alle spørsmålene.

at det er så lenge siden foreldrene døde at de ikke klarer å svare på flere av spørsmålene.

Andre igjen svarer at de ikke synes undersøkelsen er relevant i og med at de bor så langt unna foreldrene. Dessuten er det ikke alle som er yrkesaktive, og dermed synes de ikke det har noen hensikt å svare. Det er også pårørende til respondenter som har tatt kontakt for å fortelle at respondenten er alvorlig syk, eller ikke kan svare fordi han eller hun er psykisk utviklingshemmet. Mange kan ha latt være å svare uten at det er noen bestemt grunn. De er bare uinteressert eller lei av å svare på spørreskjemaundersøkelser. Det har generelt blitt vanskeligere å få folk til å svare på spørreskjemaundersøkelser, noe som tvinger fram spørsmålet om hvorvidt funn er representative og kan generaliseres til hele befolkningen. Dersom de som lar være å svare ikke skiller seg ut fra de som har svart, er det ikke problematisk å generalisere funn fra undersøkelsene. Da ville resulta­

tene blitt de samme, selv om svarprosenten var høyere. Det er mulig å undersøke om de som har latt være å svare på disse undersøkelsene skiller seg ut på noen kjennetegn.

Frischsenteret har med utgangspunkt i registerdata fra Statistisk sentralbyrå bidratt med en oversikt over enkelte kjennetegn ved alle personer i denne aldersgruppen i Norge, som i 2003 utgjorde 1 164 857 personer. Disse er sammenlignet med de som har svart på undersøkelsen (nettoutvalget).

Sammenligningen viser at flere kvinner (53 prosent) enn menn (47 prosent) har svart. Det er 50,6 prosent menn og 49,4 prosent kvinner i denne aldersgruppen som helhet på landsbasis. Det vil si at forskjellene vi ser i andel svar fra menn og kvinner i utvalget er reell. Menn er underrepresentert i undersøkelsen.

Det foreligger ikke inntektsdata som er målt på samme måte som i undersøkelsene.

Det er derfor ikke mulig å sammenligne nettoutvalget med hele befolkningen, men når vi sammenligner utdanningsnivået til de som har svart på undersøkelsen med ut­

danningsnivået til befolkningen som helhet i denne aldersgruppen, ser vi at særlig de med kun grunnskole, men også de som ikke har tatt utdanning ut over videregående skole, er klart underrepresentert (jf. tabell 3.1). De med universitetsutdanning har i langt større grad deltatt, og er derfor overrepresentert i undersøkelsen.

Når vi sammenligner bosted til de som har svart på undersøkelsen med bosted til hele befolkningen (aldersgruppen 45–65 år), finner vi små forskjeller. De som er bo­

satt i bygdekommuner, tettsteder, mindre byer og større byer er like godt representert i undersøkelsen.

Sammenfattende kan vi si at de som har svart på undersøkelsen i stor grad er repre­

sentative for befolkningen når vi ser på ulike bakgrunnsvariabler. Det er to grupper som er underrepresentert – menn, og personer med lav utdanning.

Spørsmål

Fafo har hatt hovedansvaret for å utarbeide spørreskjemaet. SSB bidro med en ekspert­

evaluering av spørreskjemaene før de ble sendt ut den 18. januar 2007. Tre uker senere ble det gjennomført en purring. SSB har overlevert data til Fafo i en anonymisert datafil.

Prosjektet er tilrådet av personvernombudet for forskning ved Norsk samfunnsviten­

skapelig datatjeneste. Respondentene ble bedt om å oppgi typer hjelp de hadde gitt foreldrene i løpet av de siste tolv månedene. Fire kategorier praktisk hjelp og ett mer eksplisitt mål på personlig pleie ble brukt. Disse dataene er slått sammen til en indeks rangert fra 0 (ingen hjelp gitt) til 5 (ekstensiv hjelp og pleie).

Tabell 3.1 Bruttoinntekten til husholdningen respondenten bor i, respondentenes utdanning og bosted, etter kommunestørrelse, sammenlignet med registerdata over hele befolkningen.

I prosent.

Netto- utvalget

Hele befolkningen 45–65 år Inntekt

Under 200 000 kr 4 *

200 000–349 000 kr 15

350 000–499 000 kr 19

500 000–5 999 000 kr 19

600 000–749 000 kr 20

750 000 kr eller mer 23

N 828

Utdanning

Grunnskole 11 20

Videregående skole 42 55

Høgskole el universitetsutdanning på inntil 4 år 27 19 Høgskole el universitetsutdanning lenger enn 4 år 20 6

N 864 1 141 810**

Bosted

Under 4999 innbyggere 14 14

Fra 5000 til 9999 innbyggere 17 15

Fra 10 000 til 19 999 innbyggere 19 18

Fra 20 000 til 49 999 innbyggere 21 21

Fra 50 000 til 299 999 innbyggere 19 22

300 000 innbyggere eller flere 10 11

N 898 1 161 582**

* Det finnes ikke sammenlignbare inntektsdata.

** I 2003 var det totalt 1 164 857 personer i aldersgruppen 45–65 år i Norge. Utdanningsdata og registrert bostedskommune mangler for noen av disse, derfor blir N noe lavere.

Som bakgrunnsvariabler brukes alder (kontinuerlig), utdanningsnivå (fire kategorier), om informanten er yrkesaktiv eller ikke, antall timer med yrkesaktivt arbeid per uke, og en bostedsvariabel målt ved antallet innbyggere i kommunen som respondenten er bosatt i. Videre om informanten jobber i kommune, stat eller privat sektor.

Foreldrenes helsetilstand er målt i form av ADL­funksjoner, som er en forkor­

telse for Activities of Daily Living. I denne studien er fem klassiske ADL­funksjoner benyttet:

Å komme seg opp i og ut av seng

•

Av­ og påkledning

•

Vaske seg

•

Gå på do

•

Spise selv

•

Fedre og/eller mødre som trenger hjelp til én eller flere av de nevnte aktivitetene, eller som av datteren eller sønnen ble beskrevet som alvorlig/tungt rammet av aldersdemens, er definert som pleietrengende. Grunnen til at aldersdemens også inkluderes i målet, er at aldersdemens, ofte sammen med ADL­tap, fører til omfattende og langvarige omsorgsbehov blant mange eldre i dag.

I tillegg har vi informasjon om foreldrene bor i sykehjem eller om de mottar offentlige hjemmetjenester.

I de påfølgende analysene viser vi først hovedmønstre ved hjelp av enkle kryss­

tabeller, før vi så gjennomfører lineære regresjonsanalyser for å få innsikt i den relative betydningen til hver enkelt variabel.

3.2 Liv- og arbeidsundersøkelsen våren 2008

I slutten av april 2008 sendte Synovate Norge AS på oppdrag fra Fafo ut et spørreskjema til et utvalg på 1850 medlemmer av Fagforbundet. Per 6. april 2008 hadde Fagforbundet 298 104 medlemmer. Et stort flertall av medlemmene er kvinner (80%), og halvparten av medlemmene er over 50 år. I underkant av halvparten av medlemmene (133 883) jobber innen helse­ og sosialsektoren. Den nest største gruppen jobber innen samferdsel og tekniske yrker (65 192), og 54 871 jobber innen kontor og administrasjon. 44 158 jobber innen kirke, kultur og oppvekst.

Utvalget er tilfeldig trukket blant alle medlemmene, eksklusive studenter og pensjonister. Fagforbundet har trukket utvalget, og overlevert navn og adresseliste til Synovate. Synovate sendte ut en purring i begynnelsen av mai, og gjennomførte også en purre runde over telefon før endelig og anonymisert datafil ble overlevert Fafo

i midten av juni. I alt svarte 817 personer, det vil si at svarprosenten er på 44,2. Den er litt lavere enn i omsorgs­ og arbeidsundersøkelsen fra 2007. Forklaringen på dette kan være at Fagforbundets medlemmer skiller seg fra befolkningen som helhet ved å ha en større andel kvinner og personer med lav utdanning. Kvinner og personer med lav utdanning deltar i mindre grad i undersøkelser.

Respondentene

I tabell 3.2 sammenlignes kjennetegn ved de som har svart på undersøkelsen, med alle medlemmene i Fagforbundet (registerdata), slik at vi kan se om det er spesielle grupper blant medlemmene som ikke har villet delta i undersøkelsen. Sammenligningen viser, som i omsorgs­ og arbeidslivsundersøkelsen, at det er en litt større andel kvinner enn menn som har svart på undersøkelsen. Videre at de yngste aldersgruppene er underre­

presentert. Denne skjevheten skyldes både at de aller yngste, studentene, ikke er trukket ut til å delta i undersøkelsen, men også at færre under 39 år som er i jobb har ønsket å delta. Flere i de yngste aldersgruppene ga i telefonpurrerunden uttrykk for at de ikke syntes spørreskjemaet var relevant for deres livssituasjon. Gruppen i alderen 50–59 er overrepresentert i undersøkelsen, antakeligvis fordi spørsmålene om pensjonering og også omsorgsforpliktelser for gamle foreldre har blitt oppfattet som mest relevant for denne aldersgruppen. Vi finner ikke skjevheter når vi sammenligner respondentene og alle medlemmene med hensyn til hvilken sektor de jobber i og eierskap, det vil si om de jobber i en kommunal, statlig eller privat virksomhet.

Respondentene har i undersøkelsen svart på noen bakgrunnsspørsmål som vi vil presentere her, men som det ikke finnes informasjon om i medlemsregistrene. Vi kan derfor ikke sammenligne nettoutvalget med alle medlemmene på disse variablene.

Et stort flertall av de som har svart på undersøkelsen er i fast stilling (94%). Fire prosent er i vikariat, og et par prosent tar ekstravakter. Et mindretall av de som har svart på undersøkelsen er høgskole­ eller universitetsutdannet (13%). De aller fleste har videregående skole (65%), og 16 prosent har kun grunnskole (6% har ikke villet svare på spørsmålet). Et flertall (84%) av de som har svart på undersøkelsen oppgir at de har en god eller svært god helse.

Medlemmer fra hele landet er representert i undersøkelsen. Ni prosent av informan­

tene bor i Oslo, og nesten tre av ti på Østlandet for øvrig (inkl. Hedmark, Oppland, Buskerud). 23 prosent er fra Vestlandet, ti prosent er fra trøndelagsfylkene og tolv prosent fra Nord­Norge.

Når det gjelder familiebakgrunn svarer et flertall (79%) at de er gift eller sambo­

ende. En av ti har aldri vært gift, og ni prosent er skilt eller separert. Kun to prosent er enker/enkemenn. De aller fleste har barn. Kun 13 prosent oppgir at de er barnløse.

De fleste er imidlertid i en alder der barna har flyttet hjemmefra. Et flertall (60%) har ikke hjemmeværende barn/ungdom i husstanden, og kun syv prosent har mer enn ett

barn/ungdom boende hjemme hos seg. Et stort flertall (66%) har én eller begge forel­

dre i live. 60 prosent har mødre i live, og 40 prosent har fedre i live. Ni prosent av de som har mødre i live, bor sammen med mor, og 14 prosent av de som har fedre i live, bor sammen med far. De aller fleste bor i kort reiseavstand til sine foreldre. Så mange som 75 prosent har under en times reiseavstand til mor (inkl. de som bor sammen med foreldrene).

Tabell 3.2 En sammenligning av noen kjennetegn ved nettoutvalget (respondenter som har svart på undersøkelsen) og alle medlemmene i Fagforbundet (registerdata).

Nettoutvalget Alle medlemmer i Fagforbundet Kjønn

Kvinner 83% (678) 80% (169 129)

Menn 17% (139) 20% (41 993)

N 817 211 122

Alder

20-29 år♣ 4% 10% (18036)

30-39 12% 21% (38005)

40-49 27% 32% (58561)

50-59 42% 36% (65836)

60-69 14% 14% (24707)

70+ 1% – (130)

N 817 183 045

Eierskap, arbeidssted

Kommune* 78% (632) 77% (156 675)

Fylke** 4% (29) 3% (6 339)

Stat*** 10% (84) 11% (22 951)

Privat 8% (63) 8% 16 860

N 808 202 825

Jobber i seksjon

Helse og sosial 47% (384) 45% (133 883)

Kirke, kultur og oppvekst 17% (140) 15% (44 158)

Samferdsel og teknisk 20% (163) 22% (65 192)

Kontor og administrasjon 16% (130) 18% (54 871)

N 817 298 104

* Eierskap kommune omfatter følgende kategorier i Fagforbundets medlemslister: Kommunal, kommunale foretak, kommuner, privat/kommunal/selvstendige kommuneforetak.

** Fylke omfatter følgende kategorier i Fagforbundets medlemsregister: Fylkeskommunal, fylkes- kommuner.

*** Stat omfatter de som jobber i: Helseforetak, regionalt helseforetak, statlig, statsforetak.

Spørsmål

I denne rapporten analyseres spørsmålene i spørreskjemaet som handler om sårbare situasjoner i privatlivet og eventuell innvirkning på arbeidssituasjonen. Ikke bare omsorgssituasjoner som oppstår med hensyn til foreldre, men også annen nær familie, er undersøkt. For det første kartlegges det hvor mange som har opplevd sykdom i løpet av det siste året hos foreldre, ektefelle, svigerforeldre og barn, og som har gått igjennom en skilsmisse eller et samlivsbrudd. For det andre undersøkes hvor mange av disse som oppgir at de har brukt egenmeldingsdager/sykepengedager eller permisjons­

dager for å hjelpe sine nærmeste når de er syke, eller for å håndtere en skilsmisse eller et samlivsbrudd. Videre belyses i hvilken grad omsorgsoppgaver har påvirket valg av deltidsstilling og også ønske om tidligpensjonering. Til slutt analyseres spørsmål om hvordan de opplever å bli møtt av arbeidsgiver, og hva de mener kan gjøre det lettere for dem å klare jobb når det oppstår sårbare situasjoner i privatlivet.

Kapittel 4 Klemma mellom jobb og omsorg for gamle foreldre

I dette kapitlet presenteres funn fra omsorgs­ og arbeidsundersøkelsen som Fafo gjen­

nomførte i 2007. På bakgrunn av den landsrepresentative undersøkelsen vises hvor mange i aldersgruppen 45–65 år som har én eller to foreldre i live, og som samtidig er i jobb, hva de gjør for foreldrene, og også hvilke omsorgsoppgaver de har for andre i familien. Vi ser dessuten på i hvilken grad omsorgssituasjonen til foreldre påvirker arbeidssituasjonen, valg av deltidsarbeid, tidlig avgang fra arbeidslivet og ulike former for fravær. Deretter presenteres analyser av spørsmålene om mestringsstrategier, og hva slags støtte som gis av og etterlyses fra arbeidsplassen.

4.1 Hvor mange 45–65-åringer har foreldre i live?

I alt 1 164 857 personer er i alderen 45–65 år (2003­tall). For 1 061 878 finnes det registerdatainformasjon som viser om de har eller ikke har foreldre i live. Omkring halvparten (49%) har én eller to foreldre i live, det vil si 520 320 personer.³ Det er blant disse Statistisk sentralbyrå har trukket et utvalg på 2000 kvinner og menn, som har fått tilsendt spørreskjema.

4.2 Hva slags hjelp gis foreldrene?

Av de som er undersøkt, som har én eller to foreldre i live, er den største gruppen de som kun har mor i live, den nest største gruppen har begge foreldre i live, og et fåtall har kun far i live.

3 Det er kun sett på etnisk norske nordmenn. Grunnen til at innvandrere er utelukket, er at vi for svært mange av disse ikke har opplysninger om foreldre, og vi vet dermed heller ikke om de er i live eller ei. Tallene er ikke helt sikre, fordi det finnes ikke koplinger mellom foreldre og barn blant de som er født før 1953 og som da er over 50 år i 2003. Det innebærer at vi undervurderer hvor mange som har foreldre i live.

Tabell 4.1 Én eller begge foreldre i live. I prosent. N=924.

Bare mor i live 57

Begge foreldre i live 33

Bare far i live 10

Som vist i tabell 4.1, hjelper de fleste sine gamle foreldre på én eller flere måter. Syv av ti oppgir at de har gitt mor/og eller far følelsesmessig støtte. Seks av ti sier de har hjulpet til med transport når det har vært behov for det, og nesten like mange svarer at de har hjulpet til med å kjøpe varer og tjenester. Over halvparten oppgir at de har hjulpet til med reparasjoner, hagearbeid, snømåking og annet vedlikeholdsarbeid, og i underkant av fire av ti sier de har hjulpet til med renhold, klesvask og annet husarbeid. Få sier de gir økonomisk støtte til foreldre, noe som sannsynligvis reflekterer at eldre i Norge er relativt velstående, og at det er en rådende norm at eldre ikke skal bli forsørget av sine barn (Daatland 1997). Svært få, kun en av ti, oppgir at de har pleiet foreldrene, det vil si hjulpet dem med å vaske seg, kle seg, ta medisiner og med annen personlig pleie.

Det er helt klart flere respondenter som er i en situasjon der de hjelper mødre, sam­

menlignet med fedre. Forklaringen er enkel: Bare en av ti har far i live, og de som har begge foreldre i live trenger ikke i like stor grad å hjelpe til, fordi foreldrene hjelper hverandre, eller fars ektefelle, som ofte er yngre, yter omsorg til far.

Tabell 4.2 Andel som oppgir at de i løpet av de siste 12 månedene jevnlig eller av og til har gitt mor og far ulike typer hjelp. I prosent. N=944.

Gir hjelp til

Kun mor Kun far Begge Total

Følelsesmessig støtte 51 7 11 70

Transport 45 6 10 61

Kjøp av varer og tjenester 43 5 10 58

Reparasjoner, hagearbeid 37 7 11 55

Renhold, klesvask og annet husarbeid 25 6 5 36

Å holde orden på økonomien 18 2 1 21

Hjelp til å vaske seg, kle seg, ta medisiner og annen personlig pleie

8 3 1 11

Økonomisk støtte vanskelige situasjoner 5 – 1 6

Når vi slår sammen spørsmålene om praktisk hjelp og pleie i en indeks der det er mulig å få en skåre på 1 til 5 (de to spørsmålene om økonomisk støtte, og det ene spørsmålet om følelsesmessig støtte er utelatt), finner vi at 80 prosent av de 944 informantene har gitt en eller flere av de fem typene hjelp til mor og/eller far i løpet av det siste året. Hvor mange typer hjelp som gis, og hvor hyppig og omfattende hjelp gis, varierer.

4.3 Hvor mange har i tillegg omsorgsforpliktelser overfor andre i familien?

34 prosent av de 944 personene som har svart på undersøkelsen har vært i en situasjon der de i tillegg til å yte omsorg til en eller begge foreldre, har gitt omsorg til en eller flere andre i familien, som for eksempel syk ektefelle, svigerforeldre, søsken, barn. I overkant av tre av ti er altså i en situasjon der de både har omsorgsoppgaver for foreldre og andre i familien (eller enkelte venner, naboer, kollegaer). I tillegg til å stille opp for gamle foreldre og andre voksne slektninger, har også de fleste barnebarn. 22 prosent sier at de av og til i løpet av det siste året har sett etter barnebarn for at deres foreldre skal kunne gå på jobb eller studere, og seks prosent sier at de har sett etter barnebarna jevnlig for at foreldrene skal kunne gå på jobb eller studere.

Undersøkelsen viser at det ikke bare er småbarnsforeldre som er sentrale omsorgs­

givere i familien. Aldersgruppen som er undersøkt er en «mellomgenerasjon» (i mange tilfeller en av to mellomgenerasjoner) i familien, som hjelper både oppover og nedover generasjonslinjene, og enkelte er også i en situasjon der de må stille opp for ektefeller som blir syke.

4.4 Hvem er omsorgsgiverne?

Det er små forskjeller mellom kvinner (2,12) og menn (2,29) i gjennomsnittlig antall typer praktisk hjelp de yter foreldrene. Det er altså ikke grunn til å tro at gjennom­

snittlig antall typer hjelp som gis foreldre ville vært annerledes om flere menn hadde svart på spørreskjemaundersøkelsen. Det samme er tilfelle når vi ser på informantenes utdanningsnivå. Forskjellene er så små at det er liten grunn til å tro at skåren med gjen­

nomsnittlig antall typer hjelp som gis ville blitt påvirket om flere med lav og middels utdanning hadde svart på undersøkelsen.

Tabell 4.3 viser funn fra en multivariat analyse der vi kontrollerer for andre variabler når vi ser på om det er noen sammenhenger mellom hjelp som sønner og døtre gir foreldre og deres utdanning, yrkesdeltakelse, antall innbyggere i bostedskommunen, om informantene er ansatt i kommune, stat eller det private, samt foreldrenes hjelpe­

behov.

For det første viser det seg at forklaringsmodellen har en svak effekt. Kun alder på datteren eller sønnen har en signifikant effekt. Jo eldre han eller hun er, jo større er sannsynligheten for å gi hjelp til foreldre, fordi foreldrene er eldre. Det mest slående mønsteret er mangelen på sammenhenger, noe som tyder på at hjelp ytes på tvers av sosiale, regionale og økonomiske strata. Det er en signifikant sammenheng mellom foreldres hjelpebehov (ADL­skår) og hjelp som gis fra døtre.

Vi finner ikke noe klart mønster når vi ser på husholdsinntekten til informantene, men en bivariat analyse viser at de med lavest inntekt, det vil si de som bor i hushold med under 200 000 kroner i bruttoinntekt i året, skiller seg ut ved å ha en høyere skåre på hjelpeindeksen, jamfør tabell 4.4. 22 av de 34 personene i hushold med inntekt under 200 000 kroner er kvinner. 14 av disse oppgir at de har dårlig helse.

Tabell 4.4 Gjennomsnittlig indeksskåre (0–5) på hjelp til mor/og eller far sett i sammenheng med informantenes husholdsinntekt.

Inntekt Gjennomsnitt N

Under 200 000 kr 2,59 34

200 000-349 000 kr 2,18 120

350 000-499 000kr 2,24 161

500 000-599 000kr 2,27 154

600 000-749 000kr 2,24 168

750 000 kr eller mer 2,17 191

Tabell 4.3 Omfang av hjelp fra sønner (N=371) og døtre (N=382) til deres foreldre sett i sam- menheng med kjønn, alder, utdanning, antall timer med yrkesaktivt arbeid per uke, urbani- seringsnivå, arbeidssted og skåre på ADL-indeks. Standardiserte beta- koeffisienter, * sign.

mindre enn 0.05.

Sønner Døtre

Alder .173* .200*

Utdanning .042 .075

Arbeidstid - .089 .025

Om man er yrkesaktiv -.071 -.003

Antall innbyggere i kommunen -.029 -.007

Jobber i kommunal sektor .004 -.261

Jobber i statlig sektor .041 -.188

Jobber i privat sektor .063 -.214

Foreldres behov: ADL-skår .017 .121*

Adj. R. Square .034 .042

4.5 Hvor stor andel er yrkesaktive og gir omsorg til foreldre?

Nesten ni av ti (87%) er yrkesaktive. En av fem jobber mindre enn 37,5 timer per uke.

Noe over halvparten (430) av informantene jobber i privat sektor, mens 235 har oppgitt at de jobber i kommunal eller fylkeskommunal sektor, og 150 jobber i staten.

Syv av ti (73%) menn og (67%) kvinner oppgir at de både er yrkesaktive og hjelper foreldrene med en eller flere følgende typer hjelp: renhold, vask og annet husarbeid, reparasjoner, hagearbeid, snømåking og annet vedlikeholdsarbeid, kjøp av varer og tje­

nester, transport, hjelp til å vaske seg, kle seg, ta medisiner og annen personlig pleie.

4.6 Påvirker omsorgsarbeidet arbeidssituasjonen?

Syv av ti av informantene er som sagt i en situasjon der de hjelper foreldrene samtidig som de er i jobb. Noen av disse vil sannsynligvis oppleve at omsorgssituasjonen kan komme til å utvikle seg til å bli mer krevende enn hva den er i dag.

Hvor mange har opplevd det som vanskelig å kombinere jobb og omsorgforpliktelser?

Over halvparten (57%) av de som er yrkesaktive og som gir praktisk hjelp og/eller pleie til foreldre, forteller at de i løpet av de siste tolv månedene har opplevd situasjoner som har gjort det vanskelig for dem å kombinere omsorg for foreldre med jobb.

Vi finner ingen signifikante sammenhenger verken for kjønn, alder, utdanning, arbeidstid eller sektor som informantene jobber i. Det er imidlertid en signifikant positiv sammenheng mellom hvor pleietrengende foreldre er og om døtre og sønner opplever det som vanskelig å kombinere jobb med omsorg (jf. tabell 4.5). Det er også en signifikant sammenheng mellom om foreldrene bor i sykehjem eller omsorgsbolig og variabelen om informantene opplever det som vanskelig å kombinere omsorgsfor­

pliktelsene med jobb.

Den multivariate analysen skjuler et mønster som kommer fram i en bivariat ana­

lyse: Nemlig at det er flest både blant de som jobber lite og de som jobber mye overtid, som oppgir at de opplever det som vanskelig å kombinere jobb og omsorg for gamle foreldre. De som jobber lite kan ha måttet redusere arbeidstiden mye på grunn av omsorgsforpliktelsene og ha dårlig samvittighet overfor jobben. Mens de som jobber mye kan ha dårlig samvittighet fordi de ikke kan stille opp for foreldrene så mye som de synes de bør eller ønsker.