Jernbaneverket TELE Kap.: 6.b Bane

(1)

Dok.nr.: JD 560 Utgitt av: BTP Godkjent av: BT

1 GENERELT... 2

2 FORSKJELLIGE SIKRINGSTILTAK... 3

3 KABELENS KONSTRUKSJON... 4

4 MATERIELL... 5

5 VERKTØY OG MASKINER ... 6

6 BARDUNERING AV KONTAKTLEDNINGSMASTER ... 7

7 PLASSERING AV BÆREJERN OG KILEBOLT... 8

7.1 På kontaktledningsmast ... 8

7.2 Tunneler og broer ... 9

7.3 Ved kryssing av spor... 9

7.4 Planoverganger... 10

7.5 På stasjonsområder ... 10

8 FESTEMETODER FOR FIBEROPTISKE LUFTKABLER... 11

8.1 Mellomfeste ... 11

8.2 Endefeste... 11

8.3 Avspenningsfeste... 13

9 UTHALING OG OPPSTRAMMING AV FIBEROPTISKE LUFTKABLER ... 15

9.1 Tromler og uthaling av fiberoptisk luftkabel fra trommel ... 15

9.2 Trinser... 15

9.3 Bruk av sikringsline... 16

9.4 Bruk av feltradio ... 16

9.5 Bruk av vinsj ... 16

9.6 Uthaling av fiberoptisk luftkabel ... 17

9.6.1 Uthaling av lange lengder... 18

9.7 Oppstramming og måling av pilhøyde (nedheng) ... 19

9.7.1 Oppstramming ... 19

9.7.2 Måling av pilhøyde ... 20

9.8 Vridning av 8-tallskabelen ... 22

10 NEDFØRING AV KABEL LANGS MAST... 23

11 SKJØTEPUNKTER FOR FIBEROPTISK LUFTKABEL ... 24

11.1 I skjøtekum ... 24

11.2 I koblingsskap... 25

11.3 På hjelpestolpe ... 26

(2)

1 GENERELT

Instruksen omhandler opphenging av fiberoptiske 8-talls luftkabler på masterekke for inntil 70 meter spennlengde.

(3)

2 FORSKJELLIGE SIKRINGSTILTAK

Ved arbeid med luftkabler må en være oppmerksom på de farer som kan oppstå. Spesielt gjelder dette ved uthaling og oppstramming av kabler og plassering av folk under disse

arbeidsoperasjonene. En må påse at mastene er tilfedsstillende bardunert, og at det ikke klatres i svekkede (råtne) master. Det vises også til påbudt sikringsutstyr og bruken av dette.

Kryssing og planoverganger under opphenging av kabler på masterekke byr på spesielle faremomenter.

Enhver klatring i høyspentmaster krever godkjenning av sakkyndig leder.

For arbeider nær høyspenningsanlegget må dette stå under tilsyn av person godkjent som

“ansvarshavende for strømbrudd”.

(4)

3 KABELENS KONSTRUKSJON

Yttre kappe Bæreline FRP

Optiske fibre Figur 6.b.1 Skisse av kabelkonstruksjon

Kabelkonstruksjonen som er metallfri, er omsprøytet en felles sømløs kappe av Polyetylen (PE).

Konstruksjonen av selve kabeldelen er ikke omtalt her da denne kan være forskjelligartet.

Ved behandling av fiberoptiske kabler, skal det alltid utvises stor forsiktighet slik at kabelen ikke blir skadet, bøyet for mye, utsatt for store strekk, klemt, eller gitt for hard behandling i kulde.

-10 °C er satt som nedre temperaturgrense (kabeltemperatur) for arbeid med fiberoptiske kabler.

(5)

4 MATERIELL

Bærejern, for tremast A 14374-3

Bærejern, for stål og betongmast utg. 1 A 14374-4

Spir, for tremast A 14374-5

Avstandsjern, for nedføring A 14374-9

Kabelvernrør, for nedføring 70 mm

Polyetylenrør, spilttet for nedføring 25 - 134 -5032

Polyetylenrør, drensrør 50/60 mm

Kabelfeste, til polyetylenrør 25-134-5032 25 -118 -6430

Jordingsflagg E - 1796

Jordingstråd 50 mm² Cu

Klemme, for jordtilknytning (Primax) El.nr. 2870308

Stagskrue, med åk A 14292

Sikringsstropp 25- 135-0446

Opphengingsklemme 25- 135-0310

Lenke for opphengingsklemme (C-krok) 25- 119-4474

Avspenningsspiral 25- 135-0013

Krympehette 25- 119-4466

Kilebolt, for tunnel M12 x 250 gj.l. l00

Hakebolt, for feste av bæjern A 14374-4

Festebånd, "Band-It" 00-245-9438

Lås, for festebånd 00-244-7325

Sjakkel, for feste av sikringsstropp ved endefester tonn

Spiker, for kabelvernrør 2"

(6)

5 VERKTØY OG MASKINER

Kabelvinsj, med tilbehør

Wiretalje 25- 119-9283

Strekktang, for bruk ved wiretalje 25-119-9040

Dynamometer, for kontroll av pilhøyder NGK type A3

Trekkestrømpe Svivel, for trekkestrømpe

Trinse, ved rettlinje 25 - 119 - 8123

Trinse, ved utvendig vinkel 25 -127 - 4951

Feltradiotelefon, for 27 MHz 25 -124 - 3914

Feltradiotelefon, for VHF 25 -126 - 8195

Propan- brenner/flaske for krympehette 25 - 117 - 2516

Sikringslinje 25 - 125 - 8210

Verktøy, for festebånd "Band-It" 21 - 639 - 6132

Slagmuttertrekker 220V

(7)

6 BARDUNERING AV KONTAKTLEDNINGSMASTER

På strekninger med 1440 Kp strekk i kontaktledningen, må samtlige master i kurver med radius mindre enn 2400 m barduneres.

Dersom strekket i kontaktledningen er 1125 Kp, må samtlige master i kurver med radius mindre enn 1300 m barduneres.

På master hvor fiberkabelen går over fra luft til jordkabel, skal kontaktledningsmasten barduneres.

Bardunering skjer i henhold til Jernbaneverkets tegning E1771.

(8)

7 PLASSERING AV BÆREJERN OG KILEBOLT

Det er ialt 6 ulike typer av bærejern: En type for tremast og fem forskjellige varianter for stål- og betongmaster. Dessuten anvendes M12 kilebolter ved opphenging av kabel i tunneler og ved broer.

Alle bærejern skal tilknyttes jord. Til dette formålet anvendes jordingsflagg (E-1796) som festes til den ene bolten på bærejernet med ekstra mutter, og en klemme (Primax) for sammenkobling av jordingsflagg og jordleder.

7.1 På kontaktledningsmast

Bærejern for fiberkabelen plasseres 45 cm over øvre konsoll (normal mastelengde over øvre konsoll er 70 cm).

Dersom mastetoppen er under 45 cm, skal bærejenet plasseres rett under øvre konsoll.

Bærejernet plasseres slik fordi det da gis mulighet for å løfte konsollene- og dermed

kjøreledningen høyere. Hvis mastetoppene er under 45 cm over en lengre strekning, settes alle fester under øvre konsoll på strekningen.

Figur 2: Plassering av bærejern på kontaktledningsmast

(9)

7.2 Tunneler og broer

For feste av kabelen anvendes M12 kilebolter.

Figur 3: Bolt for tunneler og broer

Bolten festes ved å bore 100 mm dype hull med 14 mm bor.

Boltene bør monteres med kabelklemmen påmontert, og de skal plasseres med maksimum 5 m avstand. Montører må ta hensyn til utspring/fordypninger på tunnelveggen, slik at

opphengingspunktet ikke havner i fordypninger, eller at kabelen blir bøyet over et utspring.

Kabelen skal ikke kunne komme i kontakt med tunnelveggen.

For jernbanebro og veibro, vurderes hvert enkelt tilfelle særskilt. Der dette er mulig, anvendes det ordinære opphengingsmateriellet.

Kabelen festes med avspenningsfeste (jf. avsnitt 8) før og etter tunneler og broer.

7.3 Ved kryssing av spor

Ved kryssing av spor vil det kunne være nødvendig å forlenge mastene med spir, for at kabelen skal få tilstrekkelig høyde over øvrige installasjoner.Spiret må jordes til skinnegang!

(10)

Figur 4: Spir til forlengelse av tremast

Bærejern, utgave 2 festes til spiret med 2 stk. hakebolter.

7.4 Planoverganger

Det må påses at kabelen ikke kommer i kontakt med øvrige installasjoner ved planoverganger. Der hvor det er fare for slik kontakt, kan man anvende spir eller legge kabelen i rør under veien.

7.5 På stasjonsområder

Kabelplasseringen avtales i hvert enkelt tilfelle. Fortrinnsvis henges kabelen sammen med returledningen.

(11)

8 FESTEMETODER FOR FIBEROPTISKE LUFTKABLER

Festemetodene og utstyret er forskjellig for ulike typer opphengingspunkter. På masterekke hvor det kun skal henge en kabel, skal denne festes øverst på festejernet.

8.1 Mellomfeste

Mellomfestene anvendes i rettlinje og små vinkler (mindre enn 1:10). For å hindre at opphengingsklemmen hopper ut av bærekroken, sikres åpningen med ståltråd.

Figur 5: Opphengingsklemme og mellomfeste

8.2 Endefeste

Materiellet som inngår i et endefeste er: Avspenningsspiral, stagskrue med åk, krympehette, sikringsstropp og sjakkel.

(12)

(13)

Avspenningsspiralen og bærelinen har høyere brudd/glidestyrke enn stagskruen. Ved ekstreme belastninger på bærelinen, ryker stagskruen og sikringsstroppen vil bli belastet strekket i bærelinen. Det rykket som her vil oppstå, kan gjøre at store snø/islaster el.lign.

kan falle av og eventuelle brudd på kabelen blir forhindret.

Figur 8: Avspenningsspiral (25-135-0013)

Der hvor det skal monteres endefeste, må bærelinen splittes fra kabeldelen, og kuttes i passende lengde. Over enden av bærelinen krympes det på en endehette før avspenningsspiralen, med det ene “øye” av sikringsstroppen påtredd, pålegges bærelinen. Stagskruen forankres i indre hull på bærejernet. Sikringsstroppen forankres til bærejernets ytre hull med en sjakkel.

8.3 Avspenningsfeste

Avspenningsfestene anvendes i vinkler større enn 1:10 og på rettlinjer for ca. hver 400 m.

Naturlige punkter for avspenningsfester kan være ved kryssing av spor og ved eksisterende avspenning av mastene.

(14)

(15)

9 UTHALING OG OPPSTRAMMING AV FIBEROPTISKE LUFTKABLER 9.1 Tromler og uthaling av fiberoptisk luftkabel fra trommel

Kabeltromlene har et skilt med en pil som viser hvilken retning trommelen skal rotere dersom den skal trilles under flytting.

Ved uthaling må kabelen gå av trommelen på oversiden. Det er da lettere å hindre at kabelen blir presset fast mellom trommelen og bakken dersom trommelen roterer for fort i forhold til kabelen.

Under uthaling skal det alltid være en person ved kabeltrommelen. Det er viktig at hastigheten på trommelen avpasses i forhold til uthalingshastigheten på kabelen.

For å unngå skader i kabelen, skal trommelen dreies av operatøren. Dette gjøres for å hindre at kabelen trekker trommelen rundt.

9.2 Trinser

Uthalingstrinser skal benyttes i hver mast ved uthaling av fiberoptiske luftkabler. Den fiberoptiske kabelen tåler mindre strekk- og bøyekrefter enn konvensjonelle luftkabler med metalliske ledere.

Det er derfor viktig at trinser benyttes slik at kabelen ikke utsettes for store strekk eller bøyebelastninger.

(16)

Figur 11: Trinser som anvendes ved uthaling

9.3 Bruk av sikringsline

Ved planoverganger skal det anvendes en spesiell sikringsline.

Figur 12: Sikringsline 25-125-8210

9.4 Bruk av feltradio

Ved uthaling av kabler med vinsj, skal det anvendes 3 stk. feltradioer: En ved vinsjen, en ved kabeltrommelen, og en hos personen som følger kabeltampen under uthalingen.

Feltradioene muliggjør avtaler om start og stopp under uthalingen. Videre muliggjør de at en kan få stoppet vinsjen om det skjer noe med trommelen, ved kabeltampen eller andre steder. Dessuten at personen ved trommelen kan få bremset ned denne ved uforutsette hendelser.

9.5 Bruk av vinsj

Til uthalingen av fiberoptisk luftkabel vil en hydraulisk vinsj være å foretrekke. Denne vinsjen skiller seg fra tradisjonelle vinsjer for uthaling av kabel, ved at den har hydraulisk drift, og at trekkkraften tas opp av nokkehjul. Nokkehjulene sørger for konstant trekk-kraft og hastighet uansett hvor langt

(17)

man trekker. Ved stopp holdes belastningen konstant slik at kabelen ikke går tilbake. Det er også mulig å få til trekk-kraftbegrensning ved å regulere det hydrauliske oljetrykket.

Trekketauet samles opp på en egen trommel etter at dette har passert nokkehjulene. Det er mulig å benytte flere lengder trekketau ved uthaling av større kabellengder.

Vinsjen kan monteres til kontaktledningsmastene. Som kraftkilde anvendes eget hydraulisk aggregat, eller uttak av hydraulisk kraft fra lastebil, gravemaskin e.l.

Der det er vanskelig å plassere vinsjen i mastekursen kan en sette opp kasteblokker for uthalingstauet, slik at man blir friere med hensyn til plasseringen av vinsjen.

9.6 Uthaling av fiberoptisk luftkabel

Vi skal her se på de metodene som er best egnet for uthaling av fiberoptiske luftkabler. Trinser skal benyttes i alle master ved uthaling av fiberoptisk luftkabel

Ved uthaling er det slik at nødvendig trekk-kraft fra vinsjen er minst i begynnelsen av trekket, for så å øke etterhvert som kabelen hales ut. Dersom uthalingen skjer jevnt, vil strekket i kabelen på et fast sted i masterekken være konstant under uthalingen. Betrakter vi masterekken under jevn uthaling, vil strekket være størst i det punkt som ligger nærmest vinsjen, og minst i det punktet som ligger nærmest trommelen.

Maksimal tillatt trekk-kraft er 500 Kp!

Trinsene festes i mastene på den strekningen der kabelen skal henge. I den ene enden av

strekningen plasseres kabeltrommelen med kabelen. I den andre enden av strekningen plasseres vinsjen med uthalingsline. Uthalingslinen trekkes ut og legges opp i trinsene. Anvendes flere uthalingsliner, skjøtes disse sammen etterhvert som de hales ut. Uthalingslinen(e) festes til fiberkabelens bæreline med en kabeltrekkestrømpe.

Under uthalingen står en person ved kabeltrommelen og hjelper denne rundt eller bremser den dersom det er nødvendig. Hvis det ikke anvendes kabelvogn som er utstyrt med bremseanordning for trommelen, kan dette arrangeres ved at en bordbit settes slik at den slurer mot trommelkanten.

En annen person følger kabeltampen, og en tredje betjener vinsjen. Alle tre har radiotelefonisk kontakt med hverandre.

Figur 13: Uthaling av fiberkabel

(18)

9.6.1 Uthaling av lange lengder

Dersom kabelen er lang (over 2,1km) eller andre forhold vanskeliggjør uthalingen, kan trommelen plasseres midt på uthalings-strekningen. En tar så ytre tamp og haler denne ut til den ene enden.

Deretter legges resten av kabelen på bakken i en stor 8-tallskveil. En får da tak i indre tamp, og kan trekke denne ut til andre enden.

Figur 14: Uthaling av lange kabel-lengder (over 2,1km)

(19)

9.7 Oppstramming og måling av pilhøyde (nedheng)

9.7.1 Oppstramming

Ved oppstramming av fiberoptisk luftkabel må man være klar over de krefter som oppstår slik at en unngår overbelastning av kabel og master.

Master hvor oppstrammingen foregår, skal alltid barduneres midlertidig såfremt den ikke er bardunert permanent i trekkretningen. Ved oppstramming i mast hvor det skal være

avspenningsfeste, må midlertidige barduner bli stående til neste seksjon er strammet opp. Ved endefeste er det viktig å kontrollere at masten er tilstrekkelig permanent bardunert for å motstå det ensidige draget.

Vinsjen kan anvendes til å strekke inn kabelen noe, slik at det ikke blir så mye å stramme inn under selve oppstrammingen.

(20)

9.7.2 Måling av pilhøyde

Fiberoptiske luftkabler må ikke henges opp med for små pilhøyder da dette vil føre til for store krefter i kabel og opphengingspunkter. Er pilhøyden for stor, vil kabelen bli utsatt for bevegelser i vind. Dessuten vil ikke kreftene på kabel og fester bli vesentlig redusert.

En skal forsøke å oppnå at kabelstrekkets virkning i horisontalretningen blir mest mulig likt fra spenn til spenn. Dette oppnås ved å stramme opp flere spenn samtidig.

Ved oppstramming av kabelen til riktig pihøyde, anvendes et dynamometer for å måle strekket i kabelen. Dynamometeret gjengir strekket i Kp. (jf. kurvediagram side 21). Kurvediagrammet viser kabelstrekk som funksjon av temperatur og for forskjellige spennlengder. Strammes det opp flere spenn under ett, vil lengden på siste spenn være avgjørende for hvilken kurve som gjelder. Som kurvene viser, har temperaturen stor innvirkning på pilhøyden.

Ved opphenging av fiberoptiske luftkabler der det henger fiberkabel fra før, skal nedhenget være likt for begge kabler. Hvis eksisterende kabel har feil på pilhøyde, skal denne justeres til korrekt pilhøyde.

(21)

(22)

9.8 Vridning av 8-tallskabelen

Alle 8-tallskabler skal vris i spennet. Fiberkabel med FRP bæreelement skal vris 1 tørn pr. 10 m spennlengde. Vridningen utføres for å få kabelen til å henge rolig i vind.

Vridningen utføres ved å feste kabelen i annenhver mast, og deretter vri kabelen i mellomliggende mast før feste monteres.

(23)

10 NEDFØRING AV KABEL LANGS MAST

Kabelen føres ned langs mast ved skjøtepunkter og i tilfeller der kabelen skal over i i jord. Nederst på masten beskyttes kabelen av to 70 mm stål-kabelvernrør á 2 m. Kabelvernrørene festes med 2”

spiker på mastesiden som vender vekk fra sporet. Ovenfor stålrørene beskyttes kabelen med et plastrør 25-134-5032. Plastrøret festes med 2 el. 3 nedføringsjern A 14374-9, som monteres med

“Band-It” bånd. Plastrøret må ikke festes inntil masten da dette vil vanskeliggjøre justering av konsollene.

Det stilles ikke krav til at nedføringen skal jordes.

(24)

11 SKJØTEPUNKTER FOR FIBEROPTISK LUFTKABEL

Skjøtene skal plasseres utenfor skinnegangen, fortrinnsvis i skjøtekum eller koblingsskap. I tilfeller der kabelen ikke kan legges i rør, p.g.a. grunnforholdene på stedet, kan skjøten plasseres på en egen hjelpestolpe.

Det skal alltid beregnes 10 - 15 m lange kabeltamper i skjøtekum, koblingsskap og kveileramme.

Dette skal gjøre det mulig å trekke kabeltampene inn i en skjøtehytte eller en skjøtebil når kabelen skal skjøtes.

11.1 I skjøtekum

Fiberkabelen legges i rør (drensrør) bort til kummen, der skjøten plasseres.

Figur 18: Skjøt plassert i kum

(25)

11.2 I koblingsskap

Hvis jordsmonnet er slik at plassering av skjøtekum er vanskelig, kan skjøten plasseres i et koblingsskap 25-19-2947. Koblingsskapet kan monteres på fundament eller passende hjelpestolpe.

Figur 19 Skjøt plassert i koblingsskap

Er avstanden fra spor til koblingsskapet under 5 m, skal skapet jordes til skinnegang!

Det skal anvendes flertrådig, isolert (50 mm² Cu), når det er snakk om forlegging inntil skinne (i jord).

(26)

11.3 På hjelpestolpe

(27)

Kabelen føres over til hjelpestolpe og festes slik som figuren over viser. Kabelen skal ha vanlig pilhøyde.

Skjøten kan plasseres i kveileramme, som skrus fast til hjelpemasten. Kveilerammen skal festes min. 3 m over bakken.

Alternativt kan skjøten plasseres i et koblingsskap 25-119-247, som festes til hjelpestolpen i bakkenivå. Kabelen beskyttes i nedføringen med kabelvernrør som omtalt i kap. 10.

Er avstanden fra sporet til koblingsskap/nedføringsrør under 5 m, skal disse jordes til skinnegangen. (50 mm² Cu, flertrådig, isolert).