Gang Fiskets

Fiskets Gang

F-a w

utgitt av Fidceridirakt.ihn

71. ARGANG Nr. 15n6

-

^{Uke 32}

-

¹⁹⁸⁵

Utgi8 h m 14. dag ISSN 0015

-

³¹³³

Anrv. redamm sigt.gm LorneMe

m w

-:

Kari mervold Toff Øvstein Økland Per-hWus Larsen Kan Ebbesvik

aFspcdyon:

Dagmr Meling Fmydis Ma&m F W e b Gangs adresse:

n s k e r i d i t e t

Pustbdrs 185. 5001 Bergen Teif.: (05) 23 03 00

Tryld i ofisel A s John Grkg

Abumement kan tegna ved alle poststeder ved innbetaling av abon-

m - l e p e t pa postgi- 5 05 28 57, pa konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller d i r a i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen Fiskets Gang er kr. 125.00 pr &r. Denne pris gjelder og& for Danmark, Finland.

Island og Svenge. 0vnge utland kr.

200.00 pr Ar. Utland med Ry kr.

250.00.

F&erifagchidenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2 400 114 kr 700 112 kr. 1 300

Uler kr. 3.95 p. spalte m.m.

Andre annonsealternativer eiter avtale VED ETERIRYKK FRA

FISKETS GANG

M

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-3133

INNHOLD - CONTENTS

Prolirabiaty analysis d the Nomegian fish famiing industty 1983:

Reaionaldifferencesinprofftsareinaeasina

527

The *iteradion between inheritance and emrironment are to

be ewnbrad

533

-. . T - - -

Fiskeridirektomtet sin dndailhirairkn I Yib.:

Dw lakseiisken s l k l The field station m Matre:

Wheresalmoriis~thebigone-

535

Finnmark Akvakuhmmtef

-

^{fm$& i siti dag}

--

Fwinmaik Aquaaibre Center

-

first center of thii kind in Nomay

54 /

smolt-Tligangogkvdita

-

Suppiy and quaiii d smoltificated fish

549

Canadisk appdnttsbk. forelepig 1- trusel Farmed salmon from Canada represents no threaten to Nomegi fanned salmon on the international market rSa4wgea Rgtbtrlagr WI rsdibt?

553

The Ministry of FMeries mnild like to see a fusii of six sales organizaikms for demersal fish south of Nordmsie Ser Wrt al lag p& dkie8ektoirn

555

The Uuee sales on hemng and mackerel should be merged

557

Jmddkigw

Laws and regulatiuns

559

Redaksjonen avslutia 5. august 1985.

tema - --

-f'-i11983:

De regionale fordQellene forsterker seg

Avkastninga av totalkapitalen i opp- drettsnæringa akte fra gjennomsnitt- lig 19,8% i 1982 til 24,5% i 1983.

Gjennomsnittlig Iannsevne pr. års- verk gikk ned fra 206 955 kr. i 1982 til 199 116 i 1983. Eldre etablerte anlegg har gjennomsnittlig bedre lannsevne

Dette er noen av konklusjonene i Fi- keridirektoratets Imnsomhetsunderse- kelser for fiskeoppdrettsanlegg i 1983.

-FISKETS GANG. bringer nedenfor et sammendrag av resultatene fra under- sekelsen

som

bygger p& regnskapc- opplysninger fra 1 16 av i alt 362 anlegg av aile stafrelser

.m

drev maffiskpw duksjon og hadde salg i 1983.

Datagrunnlaget

hnmhetsresuitatene bygger regnskap- og andre opplysninger fra 116 av i

ait

362 anlegg som hadde bibh produksjon og salg av oppdretts- laks og -aure i 1983. Utvalget er med visse tillempinger tilfeldig trukket innen definerte strata (anleggstørrelse, geo- grafisk plassering). Anlegg med pro- duksjonskapasitet under 500 m3 er

enn anlegg under oppbygging. 1 1983 undersakelsen var flere anlegg under oppbygging med i tallmaterialet, enn tilfellet var i 1982. For de 68 anleggene som var med begge åra, viser tallene en akning i gjennomsnittlig Iannsevne fra 197 525 til 237 322 kr.

holdt utenfor. For kombinerte settefisk/

maifiskanlegg har en pravd B holde inntekter

og

kostnader som er knyttet til settefiskproduksjon utenfor. bannsom- hetsundersekelse for 1983 gjelder der- for, som 1982-undersPrkelsen, bare oppdrett av maffisk.

Resultater p& landsbasis hnsomhet. Av tabellen frem@r det at gjennomsnittlig Imnsevne pr. &r- sverk basert p i heie utvalget av opp- drettsanlegg gikk ned fra kr 206.955 i 1982 til kr 199.116 i 1983. Nedgangeri betyr ikke at oppdrettsnæringen

som

&dan hadde lavere Imncevne i 1983 enn i 1982. Nedgangen i tallene har sammenheng med utvalgssammenset- ningen i lmnsomhetsunders0keisene i de to &rene. I 1983-utvalget inn@

flere anlegg som er startet opp de senere &rene enn i 1982-utvalget. Dis- se anlegg har ofte darligere lmnsevne enn mer etablerte anlegg. Gjennorns- nittlig Imnsevne pr. Irsverk for de 68 anleggene som inngiir i utvalget Mde i 1982 og 1983 rakte fra kr 197.525 i 1982 til kr 237.322 i 1983. Gjennoms- nittiii bnsevne pr. &sve& for de 48 nye anleggene i utvalget i 1983 var kr 144.991. En mA derfor uten videre ^- kunne konkludere med at gjennoms- nittiii hnsevne pr. arsverk for opp- drettsnæringen som heihet var minst pA det samme htaye niv& i 1983 som i 1982.

Spredningen i resufatene var noe strarre i 1983 enn i 1982.23 anlegg (9 i 1982) hadde negativ Innnsevne i 1983.

Mange av de 23 anleggene med nega- tiv Ininnsevne i 1963 var anlegg som

Den nest stamte anleggsgruppen fra Anleggene med h0gest Isnnsevne pr.

7 000 til 14.999 m3 ser ut til å gi best Arsverk og totalrentabilitet var og& i gjennomsnittlig lennsevne. Imidlertid 1983 å finne i Sogn og Fjordane og ser det ut til at det _er mindre sammen- Hordaland. Anleggene fra og med M*

heng mellom stsrrelsen på anlegget re og Romsdal og nordover som had- og avkastning av totalkapitalen enn de lav Iennsevne i 1982, reduserte mAiom - stmeli#n-+arhegget- og- a n n e ybrtigee i.

t9gS; ^-

Iennsevne pr. årsverk.

ikke var med i 1982 og

som

var under oppbygging i 1903.32 anlegg haddei 1 9 8 3 e n ~ p t . ~ p a f r a O til kr 200.000 (55 i 1982),

mens de

ewige 61 anlegg (40 i 1982) hadde en lainsevne pr. Brsverk Iiayere enn kr 200.000. Sammenlignet med 1982 var det i 1983 diedes reiativt fiere anlegg med særlig lav (negativ) lainsevne pr.

arsverk og særlig h y kinnsevne pr.

&swk

(over

kr 200.000).

Totalrentabiliteten som gir utrykk for m n g e n av -t i virk- somheten akte fra gj-snitt 19.8% i 1982 til gj.snitt 24,5% i 1983. Dersom en regner egeninnsatsen som eiere og familie har utiml uten

A

ta

ut

bnn

som

kosbiad ble totairentabilieten 17,196 mot 13,5% i 1982.

Dekningsbidrag, dvs. hvor stor del av produksjonsinntekten som er igjen til dekning av faste kostnader, lenn og werskudd nbr de variable kostnadene

er

trukket fra. var omlag den samme i 1982

og

i 1983 (henholdsvis 43% og 44%).

~ r o d u ~ o n . Fmt-rdien

av salgei av oppdrettslaks og -aure nkte med hele 65% fra 1982 til 1983.1 sammetidsrom~esaigetpr.anlegg som inngikk i hnsomhetsunderwkel- sen med 55%. Differansen har sammenheng med at flere oppdrett- sanlegg leverte fisk i 1983 enn i 1982

(henhddsvis 362

og

328 anlegg). Det meste av &utingen i salget av opp drerttsfisk fra 1982 til 1983 skyides likevel BM salg fra anlegg

som

allerede i 1982 hadde

salg

av oppdrettsfisk.

Dettegenspeiiesogsaved0kcmyt- tingsgrad av k w e t e nfra 94% i 1!382 til nærmere 99% i 1983.

Av tabellen

framgh

det at produk- sjon pr. brsverk var prakosk tait uend- ret fra 1982 til 1983 (vei 26 tonn), mens produksjonen pr. utnyttet volumenhet (m3) akte fra 13-59 kg i 1982 til 16,09 kg i 1983.

Kostnader. Alle st0rre kostnadsposter som var spesifiseri i 1982- undersakelsen har 8kt betydelig fra 1982 til 1983. Forkostnadene som ikke var spesrhsert i 1982-undemkelsen utgjorde i 1983 1 mill. kr i gjennomsnitt pr. anlegg (43% av de totale kostna- der. 64% av de variable kostnader.

L0nn ikke inkludert).

Resultaer etter ankggenes

stenelse

L8nnsomhetsundersekeIsen for 1983 viser ai lanisevnen pr. h e r k &e m e d a l < e n d e ~ I s e o p p t i I og med den nest stwste anleggsgrup pe (7.W14.999 m3). De st0rste an-

leggene, dvs.

de med utnyltet kapasitet

over

15.000 m3 hadde derimot den

laveste gjennomsnittuge bawisevne pr.

h e r k av aile starrelsesgrupper i 1903.

Hovedkonkkisjonen var den samme ogsl i 1982, men det var

noe

mindre forskjeil i gjennomsnittlg kinnsevne pr.

Amve& mellom de enkelte s b m b s p fupper i 1983 enn i 1962.

Datamaterialet for gruppen av

an-

legg med kapasitet p& 15.000 m3 og over begrenset seg i 1983 til bare 5 anleggavialt 11 eksiiemdeanleggi denne mrmbsgruppe. Dette sammen med god tannsomhet for 2 av de 3 anlegg med p r o d u k w u m 10

-

14.999 m3 som inngAr i hnsomhet- sundersekelsen svekker hovedkonklu- sjonen noe. En vil derfor være varsom med trekke bastante konklusjoner, men materialet iyder ikke pi3 at det eksisterer Apenbare stordriftsfordeler utover 8.000-12.000 m3. Selv

om

flere av dem hadde meget god lainsevne, var ingen av de 5 anleggene over 15.000 m3 som in* i utvalget bhnt de 30 anlegg med hrayest lmnsevne pr. brsverk i 1983. 6 av de 12 beste anleggene regnet i Iwinsevne pr.

Ar-

sverk hadde en pmdu-et

mellom 8.000 m3 og 12.000 m3,

mens

4 andre av de 12 anleggene hadde

en

produ-et p4 5.000 m3 eller mindre.

Og&

n&

det gjeider totairentabiiitet Il var det anleggene mellom 7.000 og

528

F.G. nr. 1 Y1 6. uke 32.1985

15.000 m3

som

hadde

m e s t

gj.snitt verdii. Det synes ikke B være SammenhengmeHOmhnytotalrentablii tet og simeken p& anleggene

ui

fra

foreuggende

datarnatwiaie. Bak den

&ve 9 j . W totalmtabilitet for an- leggene~15.000m3skjulerdetseg stare vari-.

1 1983

som

i 1982 var det en klar SammenherigmellomsherrelsenpAan- leggene og uifmt arbeid som det ikke erutbetaltlainfar.DetteftemglvedB s a m m e n r i totalrembilit I og 11.

ikke helt

uventet

hadde

den

minste stenetsesgnippen

av

anmg (under 3.000 m3) heyest totalrentabiliet I.

Geogrefl*

forskjeller

Anleggene i regionene SGU for Stadt som i 1982 i gjennomsi#tt hadde dan heyeste lainsevne pr. hverk, 8kte denne

fra

1982 til 1983. Anleggene

fra

og med W m og Romsdal og nordwer som i gjennomsnitt hadde lavere h n - - s e ~ n i e - p r . - ~ C l ~ l!ahate

deme ytk@pre fra 1982 til 1983.

Dette beiyr med andre ord at de

fe@de

f~&@Iier ekte fra 1982 til 1983. En del av dette har sammen- heng med ai det

er

relativt flere anlegg under ubyggingletablenng i nord enn i

ser.

Som nevni W l i viser underse kelsen at etablerte anlegg gjennomgA- ende har hmyem Iwnsevne enn anlegg under

utbyggmg.

Anleggene i region Ill (Hordahnd, Sogn og Fprdane) hadde @en- noinsriittlig-pr.--

i 1982 og 1983 (kr. 261 336), og den akte fra 1982 til 1983. Hmsyest var giennomsnimig Iwinsevne pr. &mrk for anleggene i HorcMand i 1983 (kr.

265.695 gjennomsnitt for 22 anlegg).

men forskjellen til anleggene i Sogn og Fjordane var lien (kr. 253.345 gjen- nomsnitt for 12 anlegg). Og& gjen- nomsnittlig totalrentabiliet I og Il var

hey for ankggene av alle stør- reisesgrupper i denne regionen. Total- rentabilitet I vanerte fra 27% til 4696,

som

@.snitt for hver av de 3 starrel- sesgrupperinger av anlegg. Tilsvar- ende tall for totalrentabilitet Il var 25%

til 32%.

Adeggem i region IV (Rogaland, Agder) hadde i gj.snitt den nest te inmsemm pr. grsverk i 1983 (kr.

198.153~9 16 av de 17 anlegg som inn& i uivalget var fra Rogaland.

Og& anleggene i region IV hadde aloring i gj.snitt lennsevne pr. h e r k fra 1982 til 1983.

Anleggene i region Il

(Mwe

og Romsdal. Trmdelag) hadde

en

mindre nedgang i

@.snitt

Lanrtsevne pr. Brsverl<

fra 1982 til 1!383 (henhddsvis kr.

174.957 og kr. 168.042). GjemKnns- r i i t t u g l t x l m m e p r . ~ f o r d e 1 1 anleggenefraMweogRomsdalsom angildc i utvalget i kmsmhetsunder-

&elsen

1983 var kr. 163.153. Gjen- nonisnittlig IBnnsevne pr. ^grsverk for de 28 anleggene fra Traidebg varp4

om

lag samme (b. 169.962).

Anleggene i region I (Nord-Norge) haddeig@mm&tend&Iiilenn- sevne pr. kverk i 1983

enn

1982,

og

hadde og&

den

laveste lainsevne p.

grsverki 1983avallede4regionene.

(kr. 164.992). Det er imidlertid stor krslrjellpag/ennomJnitluglainsevne pr. grsverk for anbggme i Nordland og i TromdFinnmark. De 5 anleggene i uivalget

fra

TromdFmnmark hadde i

giemomsnienlennsevnepr.aisverk

@bare kr. 1.677, menstilsvarendetall for de 21 anleggene fra Nordland var kr. 203.878. Bare anleggene i

Horda-

l a n d o g S o g n o g F J h - -

desheyeregjemmwghnsewie pr. k v e r k enn anleggene i Nordland.

Den lave gimitt lainsevne pr. &sve&

foranleggiTroms/Fiikaninoen grad skqkks stalistisk tilfeidigheter ( l i utvalg), men har sannsynhgvis

. .

_mer

sammenheng med at det er reltravt mange anlegg under oppbygginglut- videlseimrMet,noesomsyms~

p8Ww lamsomheten i negativ ret- nng.Mangelpasmdtogvissehavari- er kan

og& være

en medvirkende

Brsak

F8lsteselwtaer Sunneve Kalstad har gjennmfmt hnsomhetsunderse- kelsen. Dette sammendraget er

skre-

vet

av

kontorsjef Gunnar

w.

F.G. nr. 1 Y16. uke 32.1985

529

530

F.G. nr. 15/16, uke 32.1985

.-IDID-

sno e s e 3 6 3 p; ~ i ~ ? s e c f ~ ~ ~ ~ g l a s p 8

åt gjgs g g 9 f f s g - ^{E $ - w - * - - g .%'G}

n i

2

r ni .-

-

-

m

5 3

.-

T ^.-

0V)goDx N w i a $ < q o m < r > * k

F. .aT=,8 $8 - 3 24: z@8g**>åa;olw g~%'~=

^=?O

OS aiaiai ,r- 2 t w

g? ?k:

$ g æ p i %k 3

¹

i?g

- 8 - 8

"@t$

-E 3

- ^* -

.-

2 3

cow

e5

N ?

au;

ni 's.-"

8 % ~ f @ E % q 35: 3 5 f ; 2 ~ 3 3 9 @ S g i p f

% g _g $ 8 ~ p f ~ i f f i g 19 a ^{5 8}

^#N

^{.--.- r a c g}

o i z - N

-

S B R

^N-OCirn.-

8 ^{g l a E q:$ 3: 23% a e}

*g ^{SIEW 5 p 2 g} $ g

^.-

:g

^m

a

^{T .-}

æ r ; % _{o -}

$ 4

^{a m 0}

;:g q g ~ g - s ~ ~ ~ ~ ~ ; g g e k q

r p 9 2 ; snes;;

- m Z m a N

g s g s a - ~ r r -

4 3

g N g 8 %

g.-.- - - 3

mg N O - 3 ~ - 8 3 ~ ~ ~ % ? ~ 3 ~

H ^{E 3 $ 8 8}

^{T e}

^qnq

o D ? i u ? ~ < . ~ o V ) m q ~

;;i4

6 8

a g g

^T

.-

s

- g ~3% ^{o g} - g E g $

^{g - -}

s

V ) b O I C D W N

-NI # % 3 k 8 ? 8 %

& a l Z;;i0 $5?#gni58q80

- 0 1 m z R 3

<D-

% ^ta!? 9 ? < 4 N r a ! *.=e * k * _{r - -}

-

^N . ' , - - m o ? %

""2,

- * - N

DE? 83s $E'"$

N i

q 5

^N a l l - -

8

_C4

V ) U W ? - N - N r - C D O N b

V ) h r n

3 2

Nr-$ ? a - g -

-

- 0 $ 6 5 ? N ^{r- N V) V)}

5

6 5 ,, ^5;:

^l.in m - - . ~ 5 " i o - i 8 * - - Y

381 ^$85

^{f 5>88 3 E 2 2 2 N}

2 s . a t * t s s s a 2 8 2 * z ? s - ~ S S 8 = $ s 2 s 2 s 8 a

- 5

^O

o .

t: ?!

r

$

. . . . .

. . . . . _{. . . . .} . . .

. . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

: : W

: : : : : . . . .

; ; b

. . . : : : : :

: : . $ i ; ;

t ; . ; ; ; ; ; ; f f .

;

. . w

; ; g

: - : : : : : : : : : : . - 2 : : : : ' : : : : : : : 1 : : : : : . . .

. L . . . . . . . . . g . : . . . _{. . .} . . .

. . . . .

: : Z : c >

: a :

^{: . . . . . . . .}

.

1 , : g s = :

. .'n

. P g ,

: : ^iZ :

: r :

: : - = : : : . . . : : - T =

! p 5

^I +

: r i a L b i g m

^{; C - . .}

:SF

f : : : $ " m ^{- 8}

; g $ : = r c

: : P .

2

;jEgSij;

-

^{8 % - : . :} : 5 4

2

% g 1 6 i 14

^{W, p . ,n-.--}

^{I ~ ~ g g}

^:

ⁱ

^{. G - -}

: i s g g 3 $ s p * s b 5

9 : g ^{9 : c c 9 $j*- , = E}

-

= 2 ? ! e

= w

!eg

s 8 5 g ~ z s - 0

se.,s1i4x 2 2

^{W C ,}

r x e m m ~ ~ ~ e E r r s ~ ~ ~ . ~ 4 ~ = = ~ ~ 0 ~ p z g H t f - P

m = I = z =

a r r 3 p :

Q<:

g ~ e g ~ ~ ~ : S

^{Z Z E}

^{E F H}

^x

^{~ ~} g g e ? e l ^{~ ~ ~}

r u ' n u a < u o . z r 8 o

9 4 2

B~lilimra

s t 6 ~ 5 i d d d

n z x a e -(\i6 Q

I $ 1 $ $ C $ 4g&njgjggj$k$gj

$ % $ $ j $ $

gir utkantene fordeler

-

Oppdrettsnæringa er allerede i dag, og ril i enn& sterkere grad Mi, en 8konomisk ryggrad for kystdistriktene våre.

Dette er en næring i sterk utvikling og en av våre viktigste eksportnæringer.

Statsmkmtær Svein Munkejord ser astort= p& oppdretts- næringa, inkludert forskninga på omddet. Han mener at det har vært gjort en betydelig innsats på forskningsomtadet og trekker fram den innsatsen

som

personalet p& Akvakultur- stasjonen Austevoll har gjort

-

og resultatene de har kommet fram til.

Men Munkejord streker under at forskninga fortsatt rna prioriteres og at det kreves en betydelig forskningsinnsats i en næring som opplever en slik vekst. Vilje til & satse p&

oppdrettsnæringa har og& Regjeringa vist ved at de har utpekt den som ett av fire satsingsomrAder som skal wioriteres. ~ - -

Det europeiske forskningssamarbeidet, EUREKA, vil trolig og& kunne tiif0re oppdretisforskninga mye nyttig inspira-

m-

Forbinn

-

Utkantstmkene har i og med oppdrettsnæring for en gangs skyid fortrinn framfor sentrale strak. fastslår Munkejord.

Om utbygging av veterimitjensta sier Munkejord at han deler den bekymring som er kommet til uttrykk fra næringas side. Han streker under at utviklinga av næringa er avhengig av at alle ledd henger med, og& veterinæitjenesta.

Den nA SA mye omtaite Stortingsmeidinga om akvakultur, som blant annet skal bygge pi3 Grennevet-utvalget siit a h i d , tror Munkejord vil komme i hest. Grennevet-utvalget har blant annet vurdert hvilken forskningsstrategi en bm legge seg p& i framtida.

Perspektiv

Hvilke perspektiv ser sd statssekretæren i oppdrettsnæringa eller havbruksnæringa som mancie kaller den?

S m b d w b r Svein M m i w j d venter rsg mye av EUREKA, det nye europdrkt tonkil-

Han mener tallenes tale er klar når det gjelder uhriklingen.

På 10 &r har kvantumet okt fra 1.000 til 30.000 tonn og rakningen ser ut til å fortsette. Det ser heller ikke ut til I være problem med å få omsatt produktene, oppdretterne har vært flinke til A finne nye markeder for dmingen i produksjonen samtidig som de har pleid sine tradisjonelle marked godt.

Munkejord ser og* store muligheter i de -nye= opp- drettsfiskene som torsk, mye, kveite, piggvar 0.s.v. Og arbeidet som har vært gjort med utsetting av hummer i fjordene, blant annet i hans hjemfylke Rogaland, ser han på som svært positivt.

ZEZ Kari 0stervoM Toft

Fordrninga d for&mtt prhibms hegt, mener Munkelod. Han

kgger ti1 ai det &katte Grennevet-uhralgct vil vurdere hvllken toisbii~iend<alte!ggt?segpBiftamtidaUtvcikJas

~ V l l f o i c l l g g c i I s p a a v ~ .

F.G. nr. 1Y16, uke 32.1985

531

Nybygg

Hermod L e o n h a m m.fl., Ramberg, har fått tillateise til å erverve eiendomsretten til omsak- te nybygg. Tillatelse til å innfare nybygget i merkeregisteret kan

&egnes. Dersom farbyet ikke er konirahert og under bygging innen 2 Ar faller tillateisen bort.

Farbyet kan ildre nyites til fiske med

trCil

uten etter samtykke fra Fiskeridirekttaren.

Nybygg

AkaJesekrkap under stifteise v/

Sigmund Garvik, Eggesbenes, har fått ervervstillatelse og tillat- else til å innbre et 32.4 m nybygg lengste lengde i registeret eter merkepliktige norske fiskefarkos- ter for A nytte f-et til M n g av skjell med skrape. Aksjeselskapet under stiftelse besar av falgende eierinteresser: Sigmund Garvik.

45%. Mons Garvik, Trondheim 10%. Anders Voldnes,

E

-

30%, Jarle VAgs- holm, Fosnavb 15% D e m far- Wyet ikke er kontrahert og under bygging innen 2 Ar faller tillatelsen bort Fartrayet kan ikke nyttes til fiske med tr& uten etter samtykke fra Fiskendirekteren.

aMarandi

»

Paul Erik Christ- m.fl., Egersund, har fatt tillatelse til

A

drive trålfiske etter industrifisk med mls ~Marandi., R-55-ES.

Tillatelsen gjelder trålfiske eiter industrifisk (øyepAl. tobis m.v.) i området syd for ^64" n.br., sei, hyse, torsk, hvitting m.v. i området syd for 65" n.br., og lodde. kolmu- le og polartorsk (industritråltillat- else). Tillatelsen gjelder ikke for trhlfiske etter vassild i omradet nord for 62" n.br. og den gir ikke rett til å drive trålfiske etter indu- strifiske nord for 64" n.br. Nord for 65" n.br. gir tillatelsen bare rett til å drive trmske etter lodde. kol- mule og polartorsk. Den gir heller ikke tett til

A

fiske etter norsk- arktisk torsk nord for 62" n.br.

532

F.G. nr. 15/16. uke 32.1985

Rekeavfall ypperlig som pigmentkilde

-Vi har funnet ut at det er langt bedre A gi laksen en lav pigmenttiisetning i foret over lang tid i stedet for hay tilsetning over kort tid. Det er bestyrer Ole Torricsen ved Akvakulturstasjonen i Matre som sier dette. Han kan ellers opplyse at det ved stasjonen er gjort omfattende undersakelser av rekeav- fall

og

produkter av rekeavfall med tanke p& A bruke dette

som

pigment- kilde.

-Vi skai SIA fast at det dumpes minst

tet har hele tiden vært at vi skal ha tilstrekkelig bakgrunnsdata for å anbe- fale en rutine for pigmentering av kj0t- tet. Dette kjøttet skal seivsagt ha den pigmenteringsgraden markedet wisker

-

til en lavest mulig kostnad for opp- dretteren. sier Tonissen. Forskerne i Matre har sammenlignet pigmentene Cantaxanthin og Astaxanthin og funnet at sistnevnte som er fiskens naniriii pigment absoheres lettere og avleires bedre i kjettet. Det er og& data som 35.000 tonn rekeavfall

m

med fordei tyder p.4 at tilsetting av begge pig- kunne ha vært benyttet som pigment i mentene i foret gir en bedre tilvekst.

lakseforet. Dette mens norske fiske- Evenen til pigmentavleiting varierer oppdrettere importerer syntetiske pig- dessuten de ulike familiene i mellom.

menter fra Sveits. sier Tonissen. - - . - - - - -

Ved stasjonen i Matre har en i 10 Ar

.=

Per-Marius Larsen hatt et prosjekt gående om pigrnenter-

ing av laksekim:

-

Malet med-prosjek-

&saenget er i g l u u r f i b ~ e r t pl&.

glatt innvendig overflate. Buganget er to-delt og s h w s sammen p& bygge- plass. Basaenget er dimensjonert for &

plasmres i suidmag. S n t ~ m a r i s t og utvendig n i v h g u l e r i n g .

S1orrcl.e: 200 og 300 c m diam. I20 cm ho!. Ba\\eng h e l ~ t ø p i I glasrfi-

I

hrrdrnierr plast Siabelbari. glati inri\rndig o \ e r t l a i e F o r o \ r i ~ \om 4.

1 ~ l l l dldrll b d \ \ ~ , l g

Starrelse 215 cm x 215 cm 120cm HBY Kar helstapt I glassfiberarmert plast Stabelbart Glatt innvendig overflaw Nedrullet kant arbeidsvennllg Dun menslonert for I srA p l blokker (beint

nordsl plast .-c

.I

TLF. 077.781 W - 7733 NAMDALSEID

Akvakulturstasjonen i Matre har plassert ut 35.000 laks langs kysten:

Samspillet mellom arv og miljø skal kartlegges

-

^Det

^er

^{svawt viktig at vi i}

avlsarbekkt

har den tiistrekkeli- ge

bakgrunnskunnskap

til

4

kun-

ne foreta

det rette

utvalget w stamfisk

Hei

er

samspillet

mel-

km

m og milb en

vezrentlig

iing.VikanaWsdektereuatra en

p r o d u ~ ~ k a p ,

der bestyrer Ole

Tonirrsen

ved akva-

kultunrstasjonen i

Matre.

Fcmkeme pruver og& 4 finne

ut om

det

er gemeiWe va-

nerl utnytbisen avforet Idager

6lupertene'ljianlle p4

dette om- r u e t

Populasjonsgenedikk har tatt mye av -vedstasjoneniMatteog

det siste gret har en konsentrert seg

om

samvarbjomn mellom

arv

og frem hvert &r blir bnikt i

disse

fom0ke-

milje. 110 lallsefamiliier Mir avlet ' ~a~#gtd~&--m&a-h*-I

n a w k i g i . n # n a i ~ O k T o n b # n v a d ~ i Y i b a

~ . n * ~ ~ m r ~ - m f a r ~ v ~ u n * i l u i y n n i w n - ~ h h i r u t o m d i l r g a a t i & e mor u$jer her en familie. vrbilonv u b i r t k k a i w w

35.000 laks

utplassert

Vi vil bl-a. undersake om den fisken somerdenbesteoppdrettsfMenien del av landet

-

i dette tiifeilet pi3 Vestlandet

-

beholder samme egen- skapene andre steder. I sommer har vi plassal ut 35.000 fisk i anlegg fra Rogaland til Finnmark. Laksen skal g8 i anleggene i 21 mheder fer den blir slaktet. I denne perioden blir den malt og veiet to ganger i Aret. Vi vil registre- re kjmnsmodningsalder, slaktevekt/

lengde og pnwre

A

finne kriterier for siaktekvalitet. Den farste rnerkete lak-

sen

blei plassert ut i fjor s& de farste resultatene vil vi fA i juni mhmd 1986,

sier

Twrissen.

-

^{Det er ikke} tvil om at avlsarbeikiet st4r sentralt

n&

det gjelder A &e lerinSanheten i næringa. Dette er et iedd der man virkelig har noe 4 hente, menei Tarrissen og peker p& viktige faktorer

som

tilvekst, farmyttelse,

re- sidens mot

sjukdom, shktekvaiiitet og

aMer

ved Icjmnsmodning.

F.G. nr. 15/16, uke32 1985

533

I dette arbeidet er det av avgjorende betydning at vi sitter med best mulig bakgrunnskap til å foreta det rette utvalget av stamfisk, sier han.

Genetiske variasjoner i utnyttelsen av foret

F6r utgjw den stmte kostnaden i lakseoppdrett, men tidligere er det ikke unders0kt om det finnes genetiske variasjoner i utnyttelsen av f6ret.

-

Vi vet reti og slett ikke om den

laksen som har h0gst slaktevekt ute- lukkende er

suarst

fordi

den

er gddigst eller fordi den og& utnytter Mret bed- re. Dette vil vi nå kartlegge og i den forbindeise har vi meiitet 1000 fisk fordelt p& 10 farnilinipper. Denne fisken tvangsforer vi med bestemte mengder r a d i i protein a(C14). Det Mir

iatt

ut regeimessige muskelpr0ver for å se hvor mye protein

som

er avleiret i laksek@tet. Slik får vi grunn- lag for B beregne hvor mye som blir bygd inn i vevet til hver enkelt M.

Resultatene fra disse forsakene vil brukes som bakgrunnsmateriale for et eventuelt arvprogram for bedre forut- nyttelse, forteller Tomisen.

Parallelt med dette fwger og& for- skerne de biolgemiske faktorene i hk- sekroppen

-

aktiviteten av dkaite m e taborimeenzymer. Dette gjeres for om mulig å finne en indirekte indikator for fiskens forutnyttelse

som

kan brukes p& hvert enkelt stamfiskanlegg.

@!il Per-Marius Larsen

r- lån

Erstatninger

Fe4gende har fått erstatning for skade p& fiskeredskap rn.v. som fdge av oljevirksomheten p& kontinentalsokkelen:

Alf O. Sæstad og K. Espnes, Egersund Simund Sund m.fl., Kopervik

-

^Svein Vollen, F d e l a n d

John Christensen og Rolf Olsen. Skudeneshavn Labrador Als, hesund

Lars E i , B m l o

Rolf Magne Hausken, Torvastad Alf Ola Omland, Sirev&

Jens Kleven. Sirevåg Erling Anfinnes, Egersund H&on Kristoffersen

Marselius Halvorsen, Vedavågen Rolf Olsen, Sandve

Johannes Neriand. Kvalsvikay

Kr.

29.W.- 3.550,- 96.360,- 25.520,- 59.750,- 52.580,- 14.230r 14.950.- 41 .!%O,- 14.900,- 10.420,- 5.91 0,- 12.520.- 12.520,-

«Breistrand*

KIS AIS under danneise v1 Ottar Thu m.fl., Valdercly, har fått tillat- else til å erverve eiendomsretten til mls -Breistrandm, N-41-0, 135 fot lengste lengde og 297 BRT.

Det er forutsetning at WS Als under dannelse består av følg- ende eierinteresser: Ottar Thu, VaMerciy 60% og Erling og Jan 0ksenvåg, Bremsnes 40%. Fis- keridirektaren finner ogsa å kunne gi tilsagn om at det vil kunne Mregnes industritrAitillatelse for farbyet. Tillatelsen omfatter indu- stritråling syd av 64" n.br. og konsumtråling syd av 65". Tillatel- sen omfatter ikke trålfiske etter vassild i området nord for 62" og W s k e etter lodde. Det vil heller ikke kunne megnes kvote av norsk arktisk torsk m.m. i omrAdet nord for 62" n.br. Fartayet kan ikke nyttes til trålfiske etter reker.

«Spannholm~

Geir Bjmnvik, Træna. har att tillatelse til å erverve eiendornsret- ten til Bjem Antonsms 112 part i mls ~Spannholm-, N-43-TN. Far- Wyet er 15,82 m og har en BRT på 33,68. Fartciyet kan ikke nyttes til fiske med trål uten etter samtykke fra Fiskeridirekteren.

Nybygg

Bemt Berntsen, Husq i Senja, har f&tt tillatelse til å erverve eien- domsretten til omskte nybygg pa 25 m lengste lengde. Tillatelse til å innfere nybygget i merkeregiste ret kan @egnes. Fiskeridirekte- ren finner o g d B kunne gi tilsagn om at det vil kunne Mregnes reketrditillatelse for omsmdrte ny- bygg p& vilk&r av at mls =Trond Kjetil*, T-198-LK trekkes

ut

_av

konsesjonspliktig fiske.

.Hvalerbuen*

Jan-Petter Petbmen og Gustav Jakobsen, har fått tillatelse til å erverve eiendomsretten til mls aHvalerbuen*, R-20-K. Fskeridi- rektaren finner og& B kunne gi tilsagn om at det vil kunne

m-

nes

industritrgltillatelse for fartay- et. Tillateisen omfatter industrit&

ing syd for 64" n.br. og konsum- triBing syd for 65" n.br. Det vil ikke kunne phgnes kvote av norsk arkask torsk nord for 62" n.br.

Trditillatelsen omfatter for m i g ikke trålfiske etter lodde. Emil Sevland m.fl., Skudeneshavn er underrettet om at han ikke vil kunne megne industritrgltillat- else for annet farm til erstatning for m/s 4-ivalerbuen*.

«Frfayvarden*

Ove Noreng og Knut Akselvoll, Egersund, har fått tillatelse til å erverve eiendomsretten til m/s

~Frqvarden~, M-142-H0. Fiske- ridirektaren finner og& å kunne gi tilsagn om at det vil kunne Mreg- nes

A

få overta fartøyets industri- tråltillatelse (pluss lodde). Indu- stritråltillatelsen omfatter industri- Wing syd for 64 " n.br. og konsum- trhling syd av 65" n.br. samt trål- fiske etter lodde, polartorsk og kolmule. Den omfatter ikke trålfis- ke etter vassild i omddet nord av 62" n.br. og den kan heller ikke pairegnes å få tildeii kvote av norsk-arktisk torsk i samme om&- de. Fartayet kan heller ikke nyttes til trtWiske etter reker.

534

F.G. nr. 1511 6, uke 32,1985

Der laksefisken står i hsgsetet

Ved Fiskeridirektoratet sin akvakul- turstasjon i Matre er det laksefisk

som

si&

i hagsetet. Siden stasjonen biei

etablert i 1971 har

den

vunnet en sterk posisjon bBde nasjonalt og intemasjo- nak n& det gjelder forskning på dette om*.

Det

er

videre vedtatt at Akvakultur- stasjonen i Matre i tiden som kommer skal bygges opp til et nasjonak senter

fagstutienter fra Instikitt for fiskeribiolo- gi ved UiB og avdeling for ernæringsbi- ohgi. Pr. i dag er og& to stipendiater tilknyttet stasjonen.

-

Stasjonen har et utstmki samar- beid med Fiskeridirektoratet sitt E m a ringsinstitutt og Universitetet i Bergen (UiB), forteller bastyrer

W

Tonisen.

Han poengterer at en vil legge ekstra stor vekt på B styrke samarbeidet med

andre institusjoner.

-

Dette gjer vi bMe utiha &et om B tilflire stasjonen

~ e n d ' i kompetanse og fordi vi m- ker at ogdi miljeer uten basisanlegg for oppdrett skal fB anledning til B drive forskning i akvakultur, sier Ole Tor- rissen.

33 Per-Marius Larsen for forskning p& laksefisk.

Speslelt med beliggenheten er at stasjonen har tilgang på ferskvatn i form av kjelevatnet fra det lokale kraft- veket

-

ⁱ tillegg til sjmatn. Dermed er man i stand til B ta seg av alle stadiene

n& det gjelder laksefisk.

Stasjonen har en stor forsktihall der kiekkeriet med i ah 140 oppdrettskar for laks er plassett. I tiliegg kommer en god dd kar utendm. Seive sj0anleg- get bestauav 16 mærerog endelig kan iorskerne skilte med et velutviklet kje- miiaboratorium. 2 fast ansatte forskere og 10 teknikere har sitt daglige virke ved stasjonen. Denne staben Mir perio- devis suppiert med en handfull hoved-

F.G. nr. 1511 6, uke 32,1985

535

Flatanger

B)wey Fiskeoppdmit AIS, Lauvnes, har fatt tillatelse til d etablere anlegg for oppdrett av lakslmet reg-nr. NTIf 6, lokalisert til B S ~ av Bjerq. Flatanger kommune i Nord-Tmndelag. Opp- drettmolumet m i ikke p& noe tidspunkt overstige 8000 m3. Tilla- telsen faller bort dersom den ikke er benyttet innen to Br.

Nybygg

Angel Eriksen, Napp, har fatt tillatelse til

a

erverve eiendomsret- ten til omsekte nybygg. Tillatelse til 4 innfm nybygget i rnerkere gisteret kan -nes. Dersom farktyet ikke er kontrahert og under bygging innen 2 &r faller tillateisen bort. Farbyet kan ikke nyttes til fiske med tr& uten etter samtykke fra Fiskeridirektmen.

aB8væring.

Terje Moltubakk, Gjerdsvika, har fritt tillatelse til d erverve eien- domsretten til mls ~Bøvæfing=.

N41

-W.

Fart@yet er 66 fot og har en BRT p& 49,7. Fart0yet kan ikke nyttes til fiske med tr& uten etter samtykke fra Fiskeridirekteren.

siv ertsen Jr..

Jan Helge Lind, Laukvik, har fått tillatelse til å erverve eiendomsret- ten til mls siv ertsen Jr.. Fartøyet er 17.68 m og har en BRT på 49,89. Farteyet kan ikke nyttes til fiske med trAl uten etter samtykke fra Fiskeridirekaren.

Oskar Pedersen, Hasvik. har fhtt tillatelse til å erverve eiendomsret- ten til mls -Veatdl=, F-22-H, 62,4 fot og 43.65 BRT. Fiskeridirekt*

ren finner og& A kunne gi tilsagn om at det vil kunne megnes tildelt loddetråltillatelse for far- tfayet.

Nybygg

Inge Marinsen, Erling Larsen og Viggo Steisvik, Bs i Vestedlen, har fAti tillatelse til erverve eien- domsretten til orns0kte nybygg p6 24,08 m lengste lengde. Tillatelse til

a

innfm nybygget i merkere- gisteret kan -nes. Dersom farbyet ikke er kontrahert og under bygging innen 2 &r faller tillatelser og tilsagn bort. Farbyet kan ikke nyttes til fiske

med

tr&l uten

etter

smiykke fra Fiskeridi- rektaren.

Nybygg

" - S i g f r e d o g T o m m y ~ Larsen, Gravdal, har fatt tillatelse til A erverve eiendomcretten til omsokte nybygg p& 69 BRT. og 19,80 m lengste lengde, Tillatelse til d innfere nybygget i merkere- gisteret kan -nes. Farbyet kan ikke nyttes til fiske med td1 uten etter samtykke fra Fiskendi- reklaren. Farteyet kan heller ikke nyites til trMske etter reker nord for 62" n.br.

Ldingen

Lokan Rwoppdrett AIS, Lødin- gen, har fatt konsesjon for etabler- ing klekkeri- og settefiskeanlegg for en årlig produksjon av inntil 400.000 stk. sjebyktig settefisk lakslaurelregnbogeaure lokalisert til Lonkanfjorden. Lødingen kommune i Nordland. Anlegget har fått regmr. Niln 3 i Fiskeridi- rekterens register. Konsesjonen faller bort dersom den ikke er benyttet innen to år.

Volda IV

Arill Blevik, Folkestadbygd. har fått midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blåckjelllesters, lokalisert i Volda- fjorden, Volda kommune i Mare og Romsdal. Anlegget er i Fisken- direktoratets register gitt reg.nr.

Miva 309. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to år.

lån ^{og &yve}

Bjarkay

Blerkey fiskeoppdrett AIS, Bjar-

m,

har flitt tillatelse til A utvide sitt anlegg for oppdrett av laks og m t reg-nr. Tlbk 1 W i s e r t til Leinråg, nordvestsiden av Bjar-

m,

Bjarkey kommune i Troms til 8000 m3 mrervolum. Tillatelsen faller bort dersom den ikke er benyttet innen to air.

Bremanger

K. Stiemmen lakseoppdrett, Rugsund, har fatt tillatelse til A utvide sitt anlegg for oppdrett av laks og ørret, reg.nr. SFh 2, loka- l i r t til Hessevagen, Bremanger kommune i Sogn og Fjordane til 8000 m3 mærvolum. Tillatelsen faller bort dersom den ikke er benyitet innen to air.

Karlsiey

Max Flmystad, Vannareid, har fatt tillatelse til å utvide siti anlegg for oppdrett av laks, m t , regnebue- m t . reg.nr. Tlk 1, lokalisert til Buraysundet, Karisq kommune i Troms til 8000 m3 mærvolum. Til- latelsen faller bort dersom den ikke er benyttet innen to Br.

Øygarden

Ingvald Fjeldstad, Tjeldste, har att tillatelse til

A

etablere sitt anlegg for oppdrett av lakslerret1 reyearter regn. Wsn 3, lokalisert til Rongosen i Øygarden kommu- ne i Hordaland samt å utvide dette til 7200 m3 mærvolum. Tillatelsen faller bort dersom den ikke er benyttet innen to hr.

Meley

N S Nordlandssmolt, Meisfjord, har fått konsesjon for utvidelse av klekkeri- og settefiskanlegg for en A r l i produksjon av inntil 500.000 stk. sjdyktig settefisk lakstaure/

regnbogeaure lokalisert til Skars- vannet, h n ø y , Meløy kommune i Nordland. Konsesjonen faller bort dersom den ikke er benyttet innen to ar.

536

^{F.G. nr. 15/16,} uke 32,1985

Havbruksfondet tilbyr næringa 200 millioner i egenkapital:

- ^Vil hjelpe over første kneiken og deretter

«bakke» ut!

Vi vil tilfrnire selskapene egenka- pital og kunnskap

-

^{være med}

puffe dem over den fnrste vanskelige fasen. NAr de er atatt av>, bakker vi ut og kvitter oss med aksjene vare. Det er adm.

dir., Harald Kvalheim, i det ny- starta ventureselskapet, Hav- bruksfondet, som skisserer filo- sofien bak selskapet slik. Kval- heim forteller til Fiskets Gang at Havbruksfondet sitter med en aksjekapital pA 200 millioner kroner fordelt på 200 aksjonae- rer. Det er særlig havbruk i dis- t r i k t e n e

som

vil nyte godt av

denne kapitalen.

Havbruksfondet som har sete i Mbloy har definert hele havbruksnæringa som sitt arbeidsfelt. En del begrensnin- ger er det likevel.

-

Vi kan kun involvere oss i aksjesel- skaper. Normalt vil vi gå inn med 20 til 40 prosent av kapitalen i slike selskap.

Arbeidsfeltet begrenses videre av kra- vet om at selskapene skal ligge i

&katte utbyggingsområder. I praksis vil det fare til at havbruk i distriktene vil f8 tilfart egenkapital fra oss, sier Kval- heim.

Sjøl ikke i den lukrative havbruksnæ- ringa er det nok med klingende mynt for å få hjula til å svive. Kunnskap er en like viktig faktor. For å ta seg av dette har Havbruksfondet gardert seg med et faglig råd bestaende av 17 medlemmer som med sin ekspertise dekker del meste av det som skjer I næringa.

Hovedkontoret i Måløy består av 3 personer hvorav to har mangeårig er- faring fra drift av egne oppdrettsan.

legg.

vedtakfestet at vi skal utgjare minori- tetsinteressene i selskapet. Vi skal hjelpe det gjennom den farste vanskeli- ge fasen til eksistensgrunnlaget er sikret. Deretter trekker vi oss ut ved b selge aksjene vhre til andre aksjonæ- rer eller andre interessenter, sier Kval- heim, som opplyser at denne inn- kjaringsfasen vil strekke seg fra fem til btie hr.

-

Men dette er avhengig av nbr vi kommer inn, sier han.

Samarbeid med

Kreditkassen

-

Fiskernes Bank Initiativet til opprettelsen av Havbruks- fondet kom i sin tid fra en gruppe nedsatt av Norges Teknisk NatuMten- skapelige forskningsrbd der med- lemmene så mulighetene som lå i et slikt selskap. Et samarbeid blei innle- det med Kredittkasser+Fiskerenec Bank som idag er den stiarste aksjonæ- ren med 15 millioner kroner, noe som i

denne sammenheng utgjar 15% av aksjene.

Adm. direktør Harald Kvalheim fort- eller at selskapet bare har vært opera- tivt i kort tid, men den store interessen og de mange foresprslene til nb tyder at tanken bak opprettelsen av Hav- bruksfondet

-

nemlig behovet for siyrk- ing av egenkapitalen i næringa

-

var godt fundamentert. Han vil ennb ikke opplyse om konkrete prosjekt selska- pet vil engasjere seg i, men noyer seg med

A

si at Havbruksfondet har falere ute aover hele landet..

P-

%- Per-Marius Larsen

-

Vi kan kun emysiere oss i a k . skaper som ligger i dkalte utbygging- riomrkier. I praksis ferer dette til at dct er havbruk i distriktene som vil fA tilfett egenkapital ira oss, sier adm. direkter HaraM Kvalheim i det nystartede Hav- kukStondet

Skal utgj~re minoritets-

interessene

I

-

Det er sjalsagt andre investeringssel-

1

skaper her i landet sorn tilbyr kapital, ' men Havbruksfondet er det eneste sorn helt og holdent begrenser seg til oppdrettsnæringa. Når vi gbr inn med kapital og hjelp er det på samme tid

F.G. nr. 15/16. uke32.1985

537

l ^li FISKERIDIREKTORATET I

1 I ADMINISTRASJONSSEKRETER

I

Hos Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane, Målq. er det ledig stilling som administrasjonssekretær.

Arbeidet som administrasjonssekretær. omfatter faring av rekneskap p& EDB-anlegg og sakshandsaming og anna kontorarbeid. Kontoret har tekstbehandlingsutstyr.

Den som vert tilsett, bar ha kjennskap til rekneskap, EDB og sakshandsaming.

Stillinga er plassert i Itr. 13-1 9, brutto kr. 101.258.4kr. 128.576,- pr.

&r, avhengig av tidlegare praksis. 2 % av lønna vert trekt for lovbestemt medlemskap i Statens pensjonskasse.

S8knad m&. aW85n med kopiar av vitnerna og _{attestar vert} B sende Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane, postboks 205, 6701 Mblq innan 15.8.1985.

'

Fiskerisjef Rolv Petter Vetvik gjev nærmare opplysningar om stillinga

1

^{over telefon (057) 51 033.}

Problemer med Hekkingen?

Kanskje det er på tide å gi yngelen et bedre miljø?

Og samtidig rasjonalisere arbeidet i klekkeriet?

Kanskje et SILVERFISH klekkeskap kan være noe å tenke på?

Ring eller skriv etter mer informasjon.

6594 Nt>nihcim

-

Telefoner- (073) 21 721 -21 765

Havbru ksf ondet med prominent ekspertpanei

Falgende 17 personer utgjer Hav- bruksfondet sitt råd som skal fungere som et ekspertpanel p i alle deler av næringa:

Bjørn R. Braathen, Nia, salgsjef Rolf Domstein, MBley, fiskeoppdretter Siert Gmntvedt, Hitra, gen.sekr. Leiv Grennevet (formann), salgsdir. Finn Hallingstad. Skretting & Co, dir. Ralph Høibakk, Tandberg Data, konsulent Oscar Ingebrigtsen, AkvakonsuR, pm- fessor Ame Jensen NTH. dir. Hallvard Lemy, dir. Finn Lid, Oslo, forsknings- sjef Dag Møller, Havforskningsinstitut- tet, banksjef Ame Nore, Milby, stats- sekretær Oddbjm Nordset, land- bruksdepartementet, professor HaraM Syervoll, NLH, dir. Arild Schanke Eikum, Aquatearn Als, dir. Te j e S t m FFI, forskninassief Tore Tiabem.

Niya

Kunstgras gir stlne startforingsyngel

Ved innlegging av kunstgrasmatter i klekkebakken reduseres stresset hos yngelen. Forsak gjort i Matre viser at mattene ferer til 40 til 50 prosent starre startforingsyngel. Sbkalte avsnaringer forekommer heller ikke.

Det er svært vanlig B legge rogn og yngel i slette klekkebakker. Alumini- umsrist er brukt som underlag. R e sultatet er at plommesekkyngelen samles i hjernene av bakken, aktivite ten blir større og yngelen felgelig mer stresset. Dette gir seg ofte utslag i at deler av plommesekken klemmes av

-

m.a.0. vi får avsnøringer.

Det er alts& mye hente i form av Bkt vekt ved bruk av kunstgrasmatter. Re- sultatene bekreftes også av adferdsun- dersekelser. Respirator

-

eller pustef- rekvensen hos fisk i slike grasmatter er langt lavere enn i vanlige klekkesyste- mer. Fisken er rett og slett mindre stresset og desto mer harmonisk.

P. M. L.

538

^F.G. nr. 1916. uke 32.1985

-

Torskeyngeien er lærevillige skapninger. Jeg

er

overbevist om at den ville hm= ciiennom sirkusringer for

B

få fade. Da har vi ogsi nekkelen ti~'~jenfan~st. Et helautomatisk anlegg for praduksjo<av torskevnciel blir n& ut~rravd ved Akvakulturstasionen i Austevoll sin forsknin~spoll i ~ ~ l t i o . Forsker Victor 0 i e s d v e d Havforsknings- instituttet sin avdeling for akvakultur har ledet forsakene siden torskeeventyret startet i Fldevingen i 1975. Han forteller til Fiskets Gang at foring av yngel ved hjelp av dkalte stmmsettere og lydsignal gpner for store fremtidsperspektiver innen torskeoppdrett

- M&

nBr det gjelder intensivt oppdrett og for ulike slag kulturbe- tinget fiske. Metoden er og& et godt middel til A fA bukt med den utbredte kannibalismen.

-

Vi vil lage en totalløsning for torske- yngelproduksjon. Det innebærer at vi kan beherske alle prosessene - fra stamfisk via vaksinering til feraig sor- tert yngel klar for levering, sier Victor 0iestad.

Alt fem

-

seks dager gammel blir yngelen satt på *skolebenken=.

Den

Mir foret i strømmen fra stramsettere

p& gitte lydsignal, som gjør at den

skjmner at her er det mat i vente hvert 0yebiikk. Hele anlegget styres av en datamaskin. I Hyltropoilen overvakes fisken av ekkolodd og undervannska-

mera. Det er første gang slike hjelpe- midler er tatt i bruk for

A

kartlegge torskens reaksjoner.

Fullstendig kontroll

-

^{Poenget er at vi har} fullstendig kontroll over foringa. Den dagen vi msker å ta ut fisken stopper vi foringa i strmmene og den tvinges inn i fangstfeltene for å få mat. Disse blir lukket ved hjelp av persienner og fis- ken pumpes deretter opp i spesielle kar der den blir badet i vaksine en times

tid. Den g& så videre til sortering i 3 stamelser og er klar for levering til ventende brannbåt.

Metodikken er utviklet med tanke på fullskala produksjonsanlegg

-

anlegg som produserer fra 5 til 10 millioner fisk. Poenget er at den som sitter med foret har kontrollen og kan fange inn så og si hver eneste fisk. opplyser Øye- stad.

Mindre kannibalisme

I 1983-84 hadde en store tap på grunn av kannibalisme. I år er stramsetterne med foring tatt i bruk for B redusere dette svinnet. Dersom forsøket fører fram står en igjen med en metode som er kommersiell med tanke

N

produk- sjon av torskeyngel. Og Iannsornheten k r være nok, mener Øiestad. For B illustrere dette tar han utgangspunkt i et anlegg på 1 million kubikkmeter:

-

FAr vi det forventede resultat i et slikt anlegg kan vi produsere 5 millioner torskeyngel. Selges disse for 2 kroner pr. stk. står vi igjen med en omsetning

F.G. nr. 1Y16. uke 32,1985

539

p& 10 millioner kroner. Et fullskalaan- legg p4 denne starrelsen vil komme pB 6 millioner kroner, pluss 2 millioner i driftsutgifter. Alt sammen grove bereg- ninger, men i praksis kan det fore til at heie anlegget er nedbetalt i bpet av ett

&r,

samt

at eieren sitter igjen med et

pent overskudd, sier 0iestad.

isl P8c-Marius Larsen

D e t ~ a n i e g g e t f o r p r o d u k - Ijon av t o d q n g d Mir n& ulpmud ved

ALnlru- i Austevoil sin for-

tbiingspoll i Hyfbo.

540

F.G. nr. 15/16, uke 32.1985