• No results found

Hva hemmet helhetlig oppfølging?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hva hemmet helhetlig oppfølging?"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Vedlegg 4

Hva hemmet helhetlig oppfølging?

Organisering Kompetanse Kultur

Hva fremmet helhetlig oppfølging?

Org an iserin g ko m p et an se Kul tur

1. Frustrasjon over nye arbeidsoppgaver og fagområder (forbigående)/

mestringsproblematikk.

x 1. Tverrfaglige team med

felles ansvar for brukerne uavhengig av ytelse

x

2. Å jobbe med sosialhjelp kan hindre arbeidsfokus

x X 2. Brukerne mer fornøyd

x X

3. Fremdeles

grensesnittproblematikk/uen ighet rundt innsatsområdene

x x X 3. Samarbeidspartnere synes det er lettere å forholde seg til NAV

x X

4. Eget team som følger opp ordinære arbeidssøkere og ungdom under 25.

Andre behandler økonomisk sosialhjelp på de samme brukerne, (må forholde seg til 2 veiledere) samarbeidet er personavhengig og tung grodd, lengre ventetid for brukere fordi man må høre med flere veiledere (sjelden bruker har spørsmål om sosial eller arbeid)

x x x 4. Fokus flyttet fra ytelse til aktivitetsplaner, tiltak og jobbfokus

x X X

5. Krevende å implementere nye rutiner og skape felles forståelse

x x 5. Etter kompetanse-

overføring føler veileder seg rustet til å gi helhetlig oppfølging

X

6. Mistet kunnskapsrike

medarbeidere på veien x 6. Større oversikt over

brukerne

x X

7. Ansvarsfraskrivelse/

forskyvning/ innsatsbehov kan gjøre brukerne tilkasteball

x x x 7. Struktur og kontroll på

«arbeidsbenker»

x X

Helhetlig oppfølging etter omorganiseringen 2011

(2)

Vedlegg 4

Organisering Kompetanse Kultur Organisering Kompetanse Kultur

8. Belastning med enormt

lovverk x 8. Fremstår nå i mye større

grad enhetlig

x X X

9. Teammodellen ført til lang avstand mellom ledelse og team v/oppgaveløsning /sykefravær

x 9. Organisasjonsmodellen

tilsier helhetlig oppfølging av brukere lengst fra arbeidslivet som trenger sammensatte og langvarige tjenester

x X

10. Lite snakk om

dybdekompetanse og hva som menes med helhetlig oppfølging/opplæring sosialfaglig kompetanse

x x x 10. Økt selvtillit for veileder fører til troverdig opptreden overfor bruker

X

11. Sliter med å komme bort fra ytelsestanken

x x 11. Rendyrke oppfølging 12. (andre team behandler

økonomi)

x X

12. Stort fokus på AAP på

bekostning av annet x x 13. Nyansatte med god

omstillingsevne

X X

13. Noen veiledere ønsker ikke

brukerkontakt x x 14. Tørre å tenke på en ny

måte

X X

14. For opptatt av «ting som skjer» internt

x x 15. Helhetsforståelsen

kommer med eierskapet av brukerne

x X X

15. Teamledere uten

kompetanse på begge fagfelt x x 16. Revet barrierer/tilført

kunnskap

X X

16. Teamledere i krysspress x 17. Benytter samme oppfølgingsverktøy for alle brukerne

x X X

18. Fokus på ulike fagfelt

samtidig

x X

19. Teamene høster fruktene av tverrfaglig

samarbeid/kompetanseov erføring

x X

20. Teamledere med stor tro

på organiseringen

x X x

21. Mer individuell

oppfølging / en veileder vurderer helheten bedre/kjenner brukerne

X

22. Nyttig å få bred faglig

tyngde, = brukervennlig

x X

(3)

Vedlegg 4

løsning. Gir god og

riktig råd og veiledning

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

De siste teoriene er innenfor kunstperspektivet som her belyses ved hjelp av Solhjells bok «Formidler og formidlet: en teori om kunstformidlingens praksis» (2001). Den største

Når man skal ta utgangspunkt i hvilken grad brukerne sikres en helhetlig oppfølging og NAV-reformens intensjoner: brukerne i sentrum, «brukerne skulle få samordnede

En veileder satte vilkår om jobb/tiltak, andre som hadde ansvar kjente ikke bruker.. x

Når Visjon Norge trekker linjer mellom helbredelse og giverpraksisen, er dette derfor også et eksempel på deres materialistiske orientering.. I dette kapitlet fokuserer jeg

Resultater fra REBO viser at det ikke er sikkert at alle tiltak vil lønne seg økonomisk, men summen av tiltak må være lønnsom, eller kunne forsvares ut i fra en helhetlig avveining

Observasjoner og erfaringer jeg har gjort meg disse årene har pirret min nysgjerrighet på hvordan undervisningen til elever med enkeltvedtak blir planlagt og tilrettelagt,

Det er forbudt åta ikke blodtappede dyr om bord med langtrøe (krok). Unger som skytes, kan tas om bord med langtrøe dersom de utvilsomt er døde og isforholdene gjør det utilrådelig

b) eier av fartøyet og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet, c) fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter norsk vårgytende sild.. Eier av