• No results found

Sakkyndighet i Høyesterett

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Sakkyndighet i Høyesterett"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

BREV TIL REDAKTØREN

618 Tidsskr Nor Legeforen nr. 6, 2012; 132

Innlegg på inntil 400 ord lastes opp i http://mc.manuscriptcentral.com/tidsskriftet.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å foreta redaksjonelle endringer.

Forfattere av vitenskapelige artikler har tilsvarsrett (jf. Vancouver-gruppens regler).

Brev til redaktøren

Sakkyndighet i Høyesterett

618 Lars Jacob Stovner er i et innlegg i Tids- skriftet nr. 1/2012 (1) uenig i min påstand i Tidsskriftet nr. 18/2011 (2) om at saken om nakkeskade ble ensidig belyst. For Høyesterett var det rettsoppnevnt to sak- kyndige. Retten uttaler at det særlig er pro- fessor Stovner som viser til generell medi- sinsk forskning i sin sakkyndigerklæring.

Jeg har gått gjennom hans erklæring for Høyesterett. Ved gjennomgang av Litauen- studiene nevnes ikke den omfattende viten- skapelige kritikken av studiene. Det er påfallende at Stovner neglisjerer flere stu- dier som kritiserer Litauen-undersøkelsene (3). Jeg fastholder at den forskning som retten ble forelagt av den sakkyndige, synes å være ensidig. Fremstillingen i dommen av allment akseptert medisinsk viten blir ikke balansert.

Høyesterett og andre domstoler er helt avhengige av at en rettsoppnevnt sakkyndig utreder medisinsk kunnskap på en betryg- gende måte. I Lie-dommen (4) uttaler Høyesterett:

« … Det tredje forhold jeg vil trekke frem er at rettens behov for sakkyndighet må bli dekket på en betryggende måte.

I saker med kompliserte og omtvistede medisinske årsaksforhold, sier det seg nær- mest selv at det må oppnevnes medisinsk sakkyndige.»

« … Rettsoppnevnte sakkyndige vil gjerne med en større grundighet utrede de mer generelle og spesielle medisinske spørsmål saken reiser.»

Retten gir uttrykk for særskilt tillit til sakkyndige oppnevnt av retten. Det er retten som oppnevner spesialistene og gir mandat. De sakkyndige har derfor ingen binding til sakens parter, selv om partene gjerne foreslår sakkyndige.

De rettsoppnevnte sakkyndige bygger på oppdaterte dokumenter i saken og vil være til stede under hovedforhandlingen. Deres mandat bygger gjerne på at standardisert mandat, jf. Røsæg-utvalgets mandat, inntatt i Norges offentlige utredninger (5). Den

rettsoppnevnte sakkyndige er rettens råd- giver i sakens medisinske spørsmål og for- ventes å utrede saken på en grundig og objektiv måte.

En rettsoppnevnt sakkyndig plikter å veilede retten om allment akseptert medi- sinsk viten. Den sakkyndige må i sin frem- stilling sørge for at også kritikk av studier kommer tydelig frem. Det skal ikke være overlatt til prosessfullmektiger å fremlegge oversikter og studier som går i en annen ret- ning. Stovners innlegg illustrerer et hoved- poeng i min artikkel, nemlig at det er behov for en balansert fremstilling av hva som er allment akseptert medisinsk viten til enhver tid, samt viktigheten av at domstolene foretar en fordomsfri vurdering av bevisene i den enkelte sak.

Høyesterett fulgte i dommen vanlig praksis om å vurdere de fysiske skader ut fra de fire etablerte kriteriene. Dommen synes korrekt i resultatet ut fra skadelidtes uvanlige sykdomsforløp, men Høyesterett har bygd på ensidig medisinsk kunnskap.

Stein Chr. Hexeberg [email protected]

Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS

Stein Chr. Hexeberg (f. 1953) er advokat med møterett for Høyesterett og partner

i advokatfirmaet Vogt & Wiig. Hexeberg arbeider med personskadeerstatning, forsikring og prosedyre.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Litteratur

1. Stovner LJ. Høyesterettsdommen er korrekt.

Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 11 – 2.

2. Hexeberg SC. Ny Høyesterettsdom om nakke- skade. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1804 – 5.

3. Nakkeslengskade. Diagnostikk og evaluering.

SMM-rapport nr. 5/2000. Oslo: Senter for medi- sinsk metodevurdering, 2000.

www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/

_attachment/11054?=true&_ts=12cc5f03e26 (16.5.2011).

4. Norsk Retstidende. Oslo: Den Norske Advokat- forening, 1998: 1565.

5. Norges offentlige utredninger. Forsikringsselska- pers innhenting, bruk og lagring av helseopplys- ninger. NOU 2000: 23.

Om teologi og teleologi

618 Vi ser til vår fryd at vår bok Etikk – teori og praksis, utgitt på Cappelen Damm Akade- misk i juni i fjor, får positiv omtale i Tids- skriftet nr. 2/2012 (1). Det gleder oss stort at anmelderen har funnet den både over-

siktlig og interessant. Anmelderen har tyde- ligvis lest både godt og grundig, noe som også reflekteres i at han har oppdaget et par pinlige feil. At helsedirektøren får etter- navnet Hansen i stedet for Larsen (s. 158), er en beklagelig miss som forfatterne fullt og helt tar på sin kappe. Vi har tidligere rødmet da en kollega gjorde oss oppmerk- somme på at den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) på side 190 står omtalt som «Den nasjonale forskningsetiske komité for medisinsk og helsefaglig forskning». Hastverk er som kjent lastverk.

Lettere sjokkert ble vi imidlertid først ved å lese at vi «blander sammen teologisk og teleologisk etikk». Etter å ha bladd oss gjennom boken, oppdaget vi imidlertid syn- deren, nemlig en trykkfeil i tabellen på side 197. Dette skyldes nok en overivrig korrek- turleser – vi kan forsikre om at denne feilen ikke forekom i vårt manus, selv om vi burde ha oppdaget den ved siste gjennom- gang av korrekturen. Vi ber om å få presi- sere dette, slik at det ikke fremstår slik at forfatterne ikke kan forskjell på teologi og teleologi, noe som kunne kvalifisere til strykkarakter på examen philosophicum. Vi satser på at mange følger anmelderens opp- fordring om å lese vår innføring i etikk, slik at førsteopplaget går raskt unna og vi får anledning til å rette opp disse feilene i neste utgave.

Siri Granum Carson Trondheim Norunn Korsberg Oslo

Siri Granum Carson (f. 1972) har en ph.d.

i filosofi og er førsteamanuensis på program for anvendt etikk ved Norges teknisk-natur- vitenskapelige universitet.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Norunn Kosberg (f. 1970) har hovedfag i filosofi med etikk og menneskerettigheter som spe- sialfelt. Hun har flere års undervisningserfa- ring innenfor etikk og filosofi.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Litteratur

1. Hytten K. Oversiktlig innføring i etisk teori og prak- sis. Anmeldelse av: Carson SG, Korsberg N. Etikk.

Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 184.

>>>

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Den sakkyndige vurderingen er en forutsetning for at kommunen skal kunne vurdere om et barn har rett til spesialpedagogisk hjelp, og dere må derfor utarbeide en sakkyndig

spennende”. Her kommer det tydelig frem at Lise opplever dette som et komplekst og mangefasettert tema. Det kommer også frem at hun som historiker er opptatt av årsakskjeder hva

– Man skal være motivert for å begynne med dette, og jeg er spent på om jeg klarer å aktivisere alle og bidra til god gruppe- dynamikk, sier Silja Rekdal.. Hun er opptatt av at

Situasjonen blir da at retten legger til grunn saksøkers versjon av saken og at saksøkte kommer i samme stilling som hvis han/hun ikke hadde innvendinger mot saksøkers krav –

Han var en av de siste store all- roundere i norsk øyemedisin, som både kirurgisk og medi- sinsk behersket hele faget.. Aasved fattet tidlig inter- esse

Ikke alle disse vil ha ønske om eller behov for medi- sinsk behandling, men så mange som 7 % av kvinnene i den norske studien hadde urinlekkasje i en slik grad at de opplevde det

(Premissene blir ofte formulert slik at det virker som om retten selv har funnet på det som kommer fra advokaten, dette gjelder kanskje ikke minst i Høyesterett.). Sikkert er det

Jeg mente at det nærmeste man kunne komme allment akseptert medisinsk viten var SMM-rapporten, og derfor ble min korte gjennomgang av generell medisinsk forskning avsluttet med