Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging
Selvpresentasjon og institusjonelle trekk- to sider av samme sak?
- en kvalitativ studie av hvordan organisatorisk identitet utvikles, endres og presenteres i en offentlig organisasjon.
Marlen Marholm
Masteroppgave i organisasjons- og ledelsesvitenskap - desember 2014
ii
iii
Forord
Jeg ønsker å takke Tromsdalen videregående skole og informantene som deltok i prosjektet mitt. Deres deltakelse gjorde det mulig for meg å realisere masteroppgaven min.
Veilederen min, Hilde Marie Pettersen, fortjener også en takk for gode veiledningstimer og tilbakemeldinger underveis i denne prosessen.
Til slutt vil jeg takke Lena Kamilla som tok seg tid til å hjelpe meg med modellene i oppgaven, og Marthe, Michael og Oda Julie som leste korrektur på oppgaven.
Tromsø 1.desember 2014 Marlen Marholm
Antall ord (inkl. innholdsfortegnelse og litteraturliste): 26 520
iv
Sammendrag
Denne masteroppgaven omhandler organisatorisk identitet i offentlig sektor. Nærmere bestemt søker studien å belyse hva og hvordan Tromsdalen videregående skole,
kommuniserer om seg selv over tid og hvorvidt dette samsvarer med skolens nedarvede og institusjonelle trekk. Konklusjonen er at fremfor å forstå skolens virksomhetsidentitet og organisasjonsidentitet som utelukkende sammenfallende eller frikoplet, kan man forstå identitet som et empirisk underliggende fenomen som kommer til uttrykk gjennom ulike representasjoner som symboliserer viktige aspekter ved organisasjonen. Det vil si at skolen inntar ulike roller ut fra hvilke situasjoner de står overfor, noe som vil gi skolen større fleksibilitet til å håndtere eksterne krav og forventninger.
v
Innholdsfortegnelse
1 Tema og problemstilling ... 1
1.1 Introduksjon ... 1
1.2 Omdømme i offentlig sektor ... 3
1.3 Problemstillingen: ... 5
1.4 Oppgavens disposisjon ... 6
2 Kasusstudien - Tromsdalen videregående skole ... 7
3 Teoretisk rammeverk ... 9
3.1 Organisatorisk identitet... 9
3.2 Identitet og ekspressivitet i offentlig kontekst ... 11
3.3 Tre ulike tilnærminger til organisatorisk identitet ... 13
3.3.1 Identitet som et ytre, dynamisk trekk ... 14
3.3.2 Identitet som organisasjons institusjonelle særtrekk ... 15
3.3.3 En identitet - ulike representasjoner ... 17
3.4 Oppsummering ... 20
4 Metode ... 22
4.1 Kvalitativ forskningsdesign og valg av metode ... 22
4.2 Metode - kombinert datainnsamling ... 22
4.2.1 Dokumentanalyse ... 22
4.2.2 Intervju ... 23
4.2.3 Hjelpemidler ... 27
4.3 Etiske betraktninger ... 27
4.4 Troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet ... 28
4.4.1 Troverdighet ... 28
4.4.2 Bekreftbarhet ... 30
4.4.3 Overførbarhet ... 30
vi
5 Tromsdalen VGS sin erklærte og formidlede identitet ... 32
5.1 Selvpresentasjon ... 32
5.1.1 Offisielle selvskildringer ... 33
5.1.2 Visjon, slagord og misjon ... 37
5.1.3 Verdigrunnlag ... 39
5.1.4 Navn og logo ... 41
5.1.5 Farger og skrift ... 43
5.1.6 Bildebruk ... 44
5.1.7 Identitet i fortellinger ... 45
5.2 Oppsummering av skolen erklærte og formidlede identitet ... 48
6 Tromsdalen VGS sin erfarte og manifesterte identitet ... 50
6.1 Selvoppfatning – hvem er vi som organisasjon? ... 50
6.2 Tromsdalen VGS i tråd med omgivelsene ... 54
6.2.1 Lik, men unik ... 54
6.2.2 Skolen samlet under ett enhetlig uttrykk ... 56
6.3 Verdienes betydning ... 58
6.4 Oppsummering av skolens erfarte og manifesterte identitet ... 60
7 Selvpresentasjon og institusjonelle trekk - to sider av samme sak? ... 62
7.1 Samsvar ... 62
7.2 Ulikhetene ... 65
7.3 Den multidisiplinære tilnærmingen til identitet... 67
7.4 Oppsummering ... 71
8 Avsluttende refleksjoner ... 73
8.1 Sammenfatning ... 73
8.1.1 De viktigste funnene ... 73
8.2 Praktiske implikasjoner ... 75
vii
8.3 Omdømmeoppskriften ... 76 8.4 Videre forskning ... 77 Litteraturliste ... 79 Vedlegg:
Informert samtykkeerklæring Intervjuguide
Hjelpemiddel under intervju
viii
1
1 Tema og problemstilling
1.1 Introduksjon
Omdømme og omdømmehåndtering er begreper som på den ene siden er en organisatorisk trend (Røvik 2007), samtidig som begrepene vies mer oppmerksomhet i vår dagligtale som følge av at enkeltpersoner, organisasjoner, steder og nasjoner blir mer bevisst på hvordan de kommuniserer om seg selv og hvordan de fremstår offentlig. Noen uttrykk for dette er
medieoppslagene om Petter Northug våren og sommeren 2014. De offentliggjorte hendelsene angående Northugs promillekjøring kan blant annet bidra til å svekke det eksisterende bildet av han i omgivelsene (Christiansen og Mangelrød 2014). Et annet eksempel som viser omdømmefokusets aktualitet er medieoppstyret rundt flyselskapet Norwegian da de startet langdistanserutene med Dreamliner. De negative oppslagene startet på grunn av forsinkelser, manglende informasjon og servicetilbud (Hattrem 2014, Bergsagel 2014). Summen av slike hendelser kan utgjøre en forskjell i selskapets omdømme over tid, blant annet som følge av hvordan de håndterer slike situasjoner (Brønn og Ihlen 2009). Denne oppgaven omhandler hva og hvordan en offentlig videregående skole kommuniserer og presenterer om seg selv eksternt over tid.
Samtidens interesse for omdømme i organisasjoner og i samfunnet generelt kan forstås i lys av fremveksten av det som beskrives som omdømmesamfunnet. Det innebærer blant annet at organisasjoner i større grad fokuserer på deres offentlige fremtreden ettersom eksterne aktører vurderer de med et omdømmeblikk. Organisasjoner risikerer med andre ord at alt de sier og gjør kontinuerlig vurderes opp mot omdømmet deres (Wæraas mfl. 2011a). Ifølge Barnett beskrives omdømme som: Observatørers kollektive vurdering av virksomhetens økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser over tid (Barnett mfl.(2006) i Brønn og Ihlen 2009:82).
Således kan omdømme forstås som noe sosialt konstruert basert på prosesser der erfaringer og oppfatninger av formelle organisasjoner deles, settes mot hverandre og settes sammen over tid (Wæraas mfl.2011a).
Omdømme er derfor i all hovedsak basert på at man lever opp til det man kommuniserer utad, i motsetning til image som er lettere å endre ved strategisk bruk av verbale og visuelle
virkemidler. Dette kommer av at image er det umiddelbare inntrykket omgivelsene får av en
2
organisasjon. Til tross for dette skillet er omdømme og image begreper som er nært beslektet da image danner grunnlaget for et gitt omdømme (Byrkjeflot 2011). Tilsynelatende virker det som at organisasjoner søker å påvirke eksterne oppfatninger i en positiv retning ved å
kommunisere hvem de er og hva de står for, også kalt omdømmehåndtering (Røvik 2007).
Denne ekspressive trenden kommer blant annet til uttrykk i omdømmemålinger i ulike medier, hvor organisasjoner risikerer og opplever å bli kontinuerlig målt og rangert ut fra hvilke oppfatninger eksterne aktører har av virksomheten. Tilsynelatende virker det som om immaterielle verdier fremstår som viktigere i dag enn mer håndfaste verdier og ressurser en organisasjonen disponerer (Wæraas mfl.2011a).
En implikasjon av dette er at organisasjoners overlevelseskapasitet, vekst og styrke ikke utelukkende dreier seg om produktivitet og effektivitet, det handler også om å sikre legitimitet i omgivelsene (Kvåle og Wæraas 2006). Det vil si at organisasjoner prøver å oppnå tillit og aksept i omverdenen ved å uttrykke konformitet med bestemte normer og verdier. Som følge av at moderne organisasjoner er i større grad er eksponert for, og tilgjengelige for
omgivelsene, konfronteres de med sosialt skapte oppfatninger, verdier, normer og forventninger for hvordan den enkelte organisasjon til enhver tid bør være utformet.
Organisasjoners evne til å tilpasse egne mål, strukturer og arbeidsmåter slik at de samsvarer og reflekterer gjeldende institusjonaliserte betingelser vil virke bestemmende for hvordan organisasjonen oppfattes i omgivelsene, og derfor for organisasjonenes legitimitet (Meyer og Rowan 1977, Røvik 1998).
I praksis bidrar dette til homogeniseringsprosess hvor ulike formelle organisasjoner gjøres mer lik som følge av tvangsmessig, normativ eller mimetisk isomorfi (DiMaggio og Powell 1983, Scott og Davis 2007). Parallelt med utviklingen av mer likartede organisasjoner, foregår det økt konkurranse mellom virksomheter. For at organisasjoner skal bli lagt merke til og få oppmerksomhet i omgivelsene må de fremstå som unik nok til at det er mulig å skille mellom dem. Med sikte på å signalisere hvem de er som organisasjon og hva de står for,
kommuniserer organisasjoner om seg selv mer eksplisitt gjennom verbale og visuelle virkemiddel (Kvåle og Wæraas 2006, Moldenæs 2011).
Ifølge Byrkjeflot og Wæraas (2012) er det mulig å identifisere trinnvise faser for hvordan organisasjoner oppfordres til å påvirke omgivelsene sine. De oppsummerer fasene i det de
3
kaller omdømmeoppskriften. Oppskriften består av strategi og identitetsutvikling, selvfremstilling, samt måling av inntrykk og omdømme. Til tross for at det eksisterer forskjeller på tvers av og innad private, offentlige og frivillige sektorer, synes
omdømmeoppskriften å gjelde for alle typer virksomheter. Dette fremstår ikke uproblematisk da omdømmehåndtering kan foregå ulikt, alt etter hvilken organisasjonstype og hva slags virksomhetsfelt det er snakk om. For eksempel omfatter offentlig sektor mange forskjellig typer organisasjoner, praksiser, logikker, verdier og organisasjonskulturer, noe
omdømmeoppskriften ikke tar høyde for (Wæraas mfl.2011b).
1.2 Omdømme i offentlig sektor
Omdømme i offentlig sektor er et lite utforsket felt, til tross for at fenomenet er så utbredt.
Ingenting tilsier at offentlig organisasjoner ikke iverksetter ulike tiltak for å forvalte omdømmet sitt (Wæraas mfl.2011a). Likevel eksisterer det uenighet om hvorvidt
omdømmekonseptet er relevant for sektoren (Brønn 2011). Enkelte hevder at sektoren bør vektlegge et nøytralt omdømme, da et bedre eller dårligere omdømme vil kreve betydelig mer vedlikehold, ressurser og tid for å opprettholde eller forbedre (Luamo- Aho 2007). Til tross for disse kontrastfylte aspektene, medfører trenden utelukkende et sterkere fokus på å signalisere hvem man er som organisasjon, hva man er og hva man står for (Brønn 2011).
Omdømmetrendens relevans i offentlig sektor kan sees i sammenheng med reformbølgen New Public Management(NPM). NPM er en samlebetegnelse på en rekke omstillings- og moderniseringstiltak som har preget offentlig sektor siden 1980- tallet. Moderniseringen preges blant annet av en orientering mot en mer serviceinnstilt og brukerorientert organisasjon (Wæraas 2010). Følgelig ser man endringer i relasjonen mellom offentlige organisasjoner og borgerne i retning av en mer kundebasert logikk, bygget på gjennomgangsmelodien; keep the customer satisfied (Jenssen 2002:42). Dersom offentlige sektor ikke klarer å imøtekomme krav og forventninger fra omgivelsene, risikerer de at folk uttrykker misnøye i media, og gjennom omdømmemålinger. Denne utviklingen bidrar til økt konkurranse innad sektoren når det kommer til godkjenning, anerkjennelse og kapital, da organisasjonene risikerer å bli lagt ned, flyttet, eller slått sammen med andre virksomheter dersom de mangler oppslutning i omgivelsene. Samtidig eksisterer det konkurranse mellom offentlige og private
organisasjoner, for eksempel om kvalifisert arbeidskraft. For å imøtekomme krav,
4
forventninger, konkurranse og et voksende omdømmefokus i omgivelsene bedriver offentlige organisasjoner omdømmehåndtering (Wæraas mlf.2011a).
Denne utviklingen tilsier at organisasjoner i samtiden påvirkes av omgivelsene sine. Det innebærer blant annet at hvordan de organiseres, handler og ser ut i stor grad er avhengig av relasjonen deres til omverdenen (Kvåle og Wæraas 2006). For eksempel bidrar
omdømmemålinger til et sterkere fokus på å definere organisasjoners identitet i offentlig sektor. For å påvirke omgivelsenes oppfatning av organisasjonen i en positiv retning,
fokuserer offentlige organisasjoner på blant annet strategisk kommunikasjon og ekspressivitet for å forvalte omdømmet sitt. Dette tyder på offentlige organisasjoner er mer oppmerksom på deres egenart i søk etter å markere seg og differensiere seg fra andre virksomheter.
Totalsummen er en mer omdømmeorientert, identitetssøkende, og mer ekspressiv offentlig sektor (Wæraas 2010).
Til tross for at offentlig sektor har iverksatt moderniseringstiltak og blitt eksponert for mer konkurranse de siste årene, kan man hevde at offentlig sektor fungerer på andre måter og på andre premisser enn i privat sektor. Blant annet omfatter offentlig sektor mange forskjellig typer organisasjoner, praksiser, logikker, verdier og organisasjonskulturer (Wæraas
mfl.2011b). For å beskrive de ulike kontekstene offentlige organisasjoner opererer innen, skiller Olsen (1988) mellom fire idealmodeller som gjenspeiler offentlig sektors unike særpreg og virkemåte. Disse er den suverene stat, den forhandlende stat, staten som supermarked og staten som moralsk fellesskap. Sistnevnte modell vil være relevant i dette studiet ettersom kasusstudien er en videregående skole1 (Olsen 1988, Wæraas mfl.2011b).
Som en del av offentlig sektor, er videregående skoler blant annet opprettet for å ivareta bestemte samfunnsoppdrag og fungerer som bærere av gitte verdier. Organisasjoner som kategoriseres som moralske fellesskap oppfattes med andre ord ikke som utelukkende profittmaksimerende og konkurranseorienterte virksomheter (Wæraas mfl.2011b, Moldenæs 2011). Offentlig sektors kompleksitet og inkonsistens gjør det interessant å se nærmere på hvordan omdømmetrenden kommer til uttrykk og gir utslag i offentlige virksomheter, her med fokus på utdanningssektoren.
1 En mer detaljert beskrivelse av modellene vil bli presentert i teorikapittelet
5
Som nevnt tidligere, er kasusstudien er en offentlig videregående skole, nærmere bestemt Tromsdalen VGS2. Jeg fikk vekket min interesse for skolen da en representant fra
organisasjonen holdt et innlegg på Universitet i Tromsø våren 2013 om skolens utadrettede kommunikasjon. Skolen fremstår som innovativ og nytenkende, da de for eksempel tilbyr nye utdanningsprogram og linjekombinasjoner. Samtidig har skolen fått mye oppmerksomhet i media i perioden år 2014- 2014, der de skårer høyt på søkertall blant ulike videregående skoler i fylket, og i 2013 hadde de flest søkere i fylket. På bakgrunn av dette synes skole å fremstå med en bevissthet knyttet til hvordan de presenterer seg utad, også kalt
omdømmehåndtering (Røvik 2007). Ifølge Kvåle og Wæraas (2006) synes all form for omdømmehåndtering å ta utgangspunkt i organisatorisk identitet, da dette utgjør kjernen for en selvforståelse.
Denne studien søker å belyse hvordan organisatorisk identitet utvikles, presenteres og endres over tid i offentlig kontekst. Jeg vil kartlegge hva og hvordan Tromsdalen VGS
kommuniserer om seg selv og hvilken identitet de søker å presentere, både som en offentlig organisasjon og som en organisasjon i konkurranse. For å skape et helhetlig bilde av deres identitet, vil jeg også undersøke ansattes forståelse av arbeidsplassen sin og øvrige
institusjonaliserte trekk. Dette danner grunnlaget for drøftingen av hvorvidt skolens utadrettede kommunikasjon gjenspeiler deres interne aspekter, eller om det eksisterer en frikopling mellom disse dimensjonene (Kvåle og Wæraas 2006, Wæraas mfl.2011a).
1.3 Problemstillingen:
Hvordan samsvarer Tromsdalen videregående skole sin erklærte og formidlede identitet med skolens erfarte og manifesterte identitet? Hva kan forklare et manglende samsvar?
2 Heretter kalt Tromsdalen VGS
6
1.4 Oppgavens disposisjon
I kapittel to gis det en kort introduksjon av kasusstudien i oppgaven: Tromsdalen videregående skole.
I kapittel tre vil jeg gjøre rede for det teoretiske rammeverket som oppgaven er basert på.
Deriblant vil jeg utdype begrepet organisatorisk identitet og presentere tre ulike tilnærminger til identitet.
I kapittel fire presenteres valg av forskningsdesign og metode. Videre følger en detaljert beskrivelse av innsamlingen av datamaterialet, samt etiske betraktninger i forhold til studieforløpet. Jeg drøfter også studiens troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet.
Deretter vil studiens empiri og analysen av funnene bli presentert i kapittel fem, seks og sju.
Analysen er forankret i det teoretiske rammeverket som er redegjort for i kapittel tre.
Avslutningsvis i kapittel åtte sammenfattes og konkluderes funnene i forhold til problemstillingen, og forslag til videre forskning vil bli presentert.
7
2 Kasusstudien - Tromsdalen videregående skole
I dette kapittelet vil jeg gi en kort presentasjon av Tromsdalen VGS og konteksten skolen opererer innen. Tromsdalen VGS er underlagt Troms fylkeskommune.
Fylkeskommunene i Norge er politiske institusjoner og forvaltningsorganer. Det innebærer at:
de skal fungere i spenningsfeltet mellom lokalsamfunnets behov for å styre egen utvikling og statens behov for å implementere nasjonal politikk på lokalt nivå og med lokal medvirkning (St.meld. nr 12 (2006-2007)). Som et forvaltningsorgan inntar fylkeskommunen ulike roller der de fungerer som demokratisk aktør, regional utviklingsaktør og tjenesteprodusent. Som tjenesteprodusent har fylkeskommunen ansvar for videregående opplæring. Det vil si at fylkeskommunen har ansvar for planlegging, drift, faglig kvalitet og utvikling innen videregående opplæring, innenfor rammebetingelsene etter opplæringsloven § 1-1 (1998) (Kunnskapsdepartementet 2014).
I henhold til opplæringsloven § 1-1 (1998) er fylkeskommunen pliktet til å sørge for
videregående opplæring til alle som er bosatt i fylkeskommunen, og disponere finansieringen av dette. Per i dag er videregående opplæring er et av ansvarsområdene som krever mest ressurser og utgjør hoveddelen av fylkeskommunens budsjetter. Driftsutgiftene varierer i stor grad mellom fylkeskommunene, men Troms og Finnmark er fylkene som utgjør de høyeste utgiftene per elev i allmennfaglige studieretninger, med over 120 000 kroner per elev. Slike utgiftsnivå kan skyldes flere faktorer. Deriblant vil fylkeskommuner med sterk sentralisering stå sterkere økonomisk som følge at de kan opprette store skoler og således opprettholde et lavere utgiftsnivå, kontra fylkeskommuner som er preget av mindre sentralisering (St.meld. nr 12 (2006-2007)).
Finansieringen av videregående utdanning består av frie inntekter. Disse inntektene utgjør en kapital som fylkeskommunen disponerer uten bindinger utover gjeldende lover og forskrifter.
Totalsummen av skatt på inntekt, formue og rammeoverføringer, samt inntekter fra eiendomsskatt og konsesjonskraft oppsummerer de frie inntektene fylkeskommunen disponerer. Per dags dato finansieres skolene i Troms fylke gjennom stykkprisfinansiering.
Det vil si at skolene mottar kapital for de tjenester som produseres for den enkelte elev (Kunnskapsdepartementet 2014).
8
Foruten om stykkprisfinansiering eksisterer det en pågående debatt i fylket angående nedleggelse og sentralisering av ulike linjetilbud i fylket. Debatten er fremtredene i ulike medier og lokale aviser med følgende overskrifter: Vil bygge ned skolebygg og slå sammen skoler, Legge ned byskoler, La frem planer om gigantkutt på skole, Skolestrukturen slik den er i dag er simpelthen ikke bærekraftig. Offentlige videregående skoler i Troms opplever altså økt konkurranse innad sektoren angående kapital og ressurser, anerkjennelse og godkjenning.
Samtidig som de konkurrerer de med privat sektor om kvalifisert arbeidskraft og elever. I Troms fylke eksisterer det tre privatgymnas; Frisvold, Nordborg og Norges
Toppidrettsgymnas.
Som en av 16 videregående skoler, er Tromsdalen videregående underlagt Troms
fylkeskommune. Totalt har fylkeskommunen ansvaret for bortimot 6200 elever per år og 1500 ansatte (Troms fylkeskommune 2014). Tromsdalen VGS ble tatt i bruk i 1981 og er lokalisert på fastlandet i Tromsø. I skoleåret 2013/ 2014 var det 624 elever og 85 ansatte på skolen, der ledelsen er består av seks ansatte. Medlemmene i ledergruppen representerer ulike fag- og ansvarsområder på skolen. Per i dag tilbyr skolen ulike fagtilbud innen idrett og
studiespesialiserende (Tromsdalen videregående skole 2014).
9
3 Teoretisk rammeverk
I dette kapittelet presenteres oppgavens teoretiske grunnlag. Rammeverket er hovedsaklig forankret i innsikter fra tre ulike tilnærminger til organisatorisk identitet: det
bedriftsøkonomiske, det organisasjonsteoretiske og det multidisiplinære perspektivet. Til tross for at de ulike perspektivene representerer ulike forståelser av fenomenet, har de
tilsynelatende en ting til felles: identitet viser til hvem og hva organisasjoner er (Kvåle og Wæraas 2006).
Fra et organisasjonsteoretisk perspektiv er identitet utgangspunktet for all type
omdømmehåndtering, da det utgjør kjernen for ens selvforståelse (Kvåle og Wæraas 2006).
Som en av de mest utbredte trendene i samtidens organisasjonstenkning, handler
organisatorisk omdømmehåndtering om at organisasjoner skal presentere og kommunisere utad hvem de er (Røvik 2007). Ideer, oppskrifter og reformgrep som omhandler
omdømmehåndtering preges av dette underliggende idealet om den ekspressive og
omdømmeorienterte organisasjonen. Det vil si at organisasjoner bør drive aktiv og bevisst selvpresentasjon med sikte på å oppnå og kontinuerlig fornye tillit og legitimitet i
omgivelsene. Mer konkret kan organisatorisk omdømmehåndtering defineres som:
tiltak rettet mot bevisst, planmessig representasjon av en organisasjon overfor relevante aktørgrupper i omgivelsene med sikte på å styrke disses oppfatning av og tillit til organisasjonen (Røvik 2007:196).
Organisasjoner bør med andre ord drive aktiv og bevisst selvpresentasjon med sikte på å oppnå og kontinuerlig fornye tillit og legitimitet i omgivelsene (Røvik 2007).
Innledningsvis i dette kapittelet introduseres begrepet organisatorisk identitet og hvordan det kommer til uttrykk i offentlig sektor, før ulike tilnærmingene til identitet presenteres.
Avslutningsvis oppsummeres teoriene.
3.1 Organisatorisk identitet
I forbindelse med omdømmehåndtering søker organisasjoner å signalisere hvem de er som organisasjon, hva de er og hva de står for (Brønn 2011). Det vil si at organisasjoner uttrykker sin identitet, altså svaret på hvem man er, overfor omgivelsene gjennom ulike
10
selvpresentasjoner. Ifølge Kvåle og Wæraas (2006) er identitet først og fremst noe
immaterielt, og kan beskrives som ideer og forestillinger som tilegner virkeligheten orden og mening. I praksis betyr det at organisasjoner uttrykker sin identitet og formidler ideene om hvem de er gjennom symbolbruk, på samme måte som man fanger opp symboler på hvem andre er.
Røvik (1998) gir en bredere definisjon av organisatorisk identitet da han inkluderer en
sammenligningsdimensjon: (...) ens bevissthet om hvem man selv er sett i relasjon til hvordan man oppfatter at andre er, og hvordan man oppfatter at andre ser på seg selv (Røvik
1998:133). Således innebærer identifiseringsprosessen å sammenligne seg selv med andre for å kartlegge hvem man ønsker å assosieres med og tilsvarende uttrykke avstand fra. Gjennom kontinuerlig sammenligning med andre oppnår man en tydeligere forståelse av egen identitet, blant annet ved å stille det selvreflekterende spørsmålet: "hvem er vi som organisasjon?"
(Røvik 1998).
I følge Cornelissen mfl.(2007) kan det gjøres et skille mellom tre identitetsbegrep: sosial identitet, organisasjonsidentitet og virksomhetsidentitet. Førstnevnte handler om individers persepsjon av seg selv og i forbindelse med andre sosialt konstruerte kategorier. Sosial
identitetsteori understreker at individer har like mange identiteter som de har medlemskap i en sosial kategori (Rock og Pratt 2000). Organisasjoner kan være et eksempel på en sosial
kategori.
Utformingsprosessen av en organisasjonsidentitet finner sted i samhandling mellom medlemmene i en organisasjon, hvor dannelsen av en felles oppfatning av hvem vi er som organisasjon trer frem (Antorini og Schultz 2005). Organisasjonsidentiteten sammenfatter med andre ord de unike aspektene ved organisasjonen og dens kultur, og gjenspeiler hvordan organisasjonsmedlemmene oppfatter, tenker og føler om organisasjonen. Følgelig bidrar organisasjonsidentiteten til utviklingen av felles verdier blant organisasjonsmedlemmene, samtidig som de identifiserer seg med og føler tilhørighet til organisasjonen (Salomonsen 2011).
Foruten om å definere hvem man er som organisasjon og hva man står for, er
identitetsspørsmål like mye et ekspressivt prosjekt som innebærer å signalisere "her er vi".
Det vil si at organisasjoner uttrykker sin identitet gjennom ulike selvpresentasjoner, i form av
11
verbale og visuelle virkemiddel, samt symbolske handlinger. Offisielle selvskildringer, verdier, visjoner, misjon, bilder og fargebruk er noen eksempler på dette (Wæraas 2004, Kvåle og Wæraas 2006). Sagt på en annen måte: organisasjoner uttrykker sin
virksomhetsidentitet. Van Riel og Fombrun (2007) viser til en virksomhetsidentitetsmiks for å illustrere hvordan man søker å fortelle omgivelsene hvem man er via symbolbruk, atferd og kommunikasjon (se figur 1).
Figur 1: Komponenter for virksomhetsidentitet (Basert på Van Riel og Fombrun 2007 sin modell s.68).
Til tross for at det gjøres et skille mellom organisasjonsidentitet og virksomhetsidentitet i det foregående, opptrer ikke disse dimensjonene uavhengig av hverandre. Eksempelvis kan virksomhetsidentiteten inkorporeres i organisasjonen og bli en del av organisasjonsidentiteten som følge av autokommunikasjon. Det vil si at avsenderen blir mottakeren av budskapet som formidles eksternt (Christensen og Cheney 2000, Hatch og Schultz 2000). Ifølge Lotman (1990) forekommer autokommunikasjon når organisasjonens utadrettede kommunikasjon presenteres i en ny kontekst som bidrar til å tilføye informasjonen økt status eller seriøsitet.
En slik prosess kan skape en holdningsendring i organisasjonen, enten i form av å styrke gruppens "team spirit" eller bidra til utviklingen av nye tenkemåter, ideer og perspektiv (Broms og Gahmberg 1983, Solbakk 2014). Tilsvarende kan organisasjonsidentiteten påvirke utformingen av virksomhetsidentiteten.
3.2 Identitet og ekspressivitet i offentlig kontekst
Nåværende utvikling tilsier at offentlige organisasjoner vektlegger et mer identitetssøkende og ekspressivt fokus i det de søker å uttrykke overfor omgivelsene hvem de er som
12
organisasjon, hva de er og hva de står for (Brønn 2011, Wæraas og Byrkjeflot 2012).
Tilsynelatende virker det som om offentlige organisasjoner kommuniserer mer om seg selv enn tidligere, blant annet gjennom verbale og visuelle virkemidler (Kvåle og Wæraas 2006, Wæraas 2010). I forbindelse med organisasjoner som utelukkende er basert på
profittmaksimering og konkurransedyktighet, er ikke omdømmehåndtering et ukjent begrep.
Offentlige organisasjoner fungerer derimot ikke utelukkende etter de samme vilkårene, til tross for at de har blitt eksponert for mer konkurranse de siste årene (Wæraas 2008).
Offentlige sektor består av organisasjoner som gjenspeiler kompleksitet og inkonsistens, da de er sammensatt av ulike verdier og et mangfold av identiteter (Christensen mfl.2009, Wæraas 2008). For å beskrive de ulike kontekstene offentlige organisasjoner opererer innenfor, skiller Olsen (1988) mellom fire idealmodeller: den samfunnsstyrende stat, den forhandlende stat, staten som supermarked og staten som moralsk fellesskap. Det vil si at offentlig sektor består av organisasjoner som vektlegger nøytralitet og effektivitet, samtidig som forvaltningen blir en arena for forhandlinger og en serviceprodusent som imøtekommer og ivaretar behov og etterspørsel fra borgerne. Den sistnevnte modellen, moralske fellesskap, beskriver
organisasjoner som preges av særtrekk som har vokst frem over tid, og således fungerer som bærere av gitte verdier og opprettet for å ivareta bestemte samfunnsoppdrag. I det offentlige beskrives blant annet utdanningssektoren som moralske fellesskap (Moldenæs 2011, Wæraas mfl.2011b).
Som en del av offentlige sektor må Tromsdalen videregående skole blant annet forholde seg til institusjonelle verdier og nedarvede måter å tenke på for å bygge opp, vedlikeholde og forsvare et omdømme. Nærmere bestemt kan skolen forstås som et moralsk fellesskap bestående av et kulturelt system med en bestemt misjon, verdier og identiteter (Wæraas
mfl.2011b). I likhet med samtlige offentlige skoler i Norge, må Tromsdalen VGS forholde seg til retningslinjene etter opplæringsloven. Opplæringsloven § 1-1 (1998) sier følgende:
Opplæringen i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom,
13
nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast (Opplæringsloven § 1-1 1998).
Ifølge opplæringsloven skal videregående skoler blant annet møte elever med tillit og respekt, fremme lærelyst og motarbeide diskriminering. Elevene skal oppnå innsikt i miljø, etikk, kultur, arv, tradisjon og mangfold. Skolen skal også fremme holdninger og kunnskap blant elevene, slik at de skal kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. I henhold til det foregående tyder det på at Tromsdalen VGS har ulike og
komplekse retningslinjer og mål å forholde seg til.
3.3 Tre ulike tilnærminger til organisatorisk identitet
Kvåle og Wæraas (2006) viser til tre ulike tilnærminger for hvordan man kan forstå organisatorisk identitet: den bedriftsøkonomiske, den organisasjonsteoretiske og den multidisiplinære. Sagt på en annen måte kan tilnærmingene karakteriseres som den strategiske, den naturlige og den integrerte modellen.
14
3.3.1 Identitet som et ytre, dynamisk trekk
Organisasjoner som forstår identitet som et dynamisk virkemiddel for å oppnå noe annet, inntar et bedriftsøkonomisk perspektiv på organisatorisk identitet. Ideen om at identitet er noe som er mulig å tilpasse og endre, er basert på forestillingen om at identitet kommer til uttrykk i de visuelle, ytre og fysiske aspektene ved organisasjonen (Hatch og Schultz 2000, Kvåle og Wæraas 2006). Det vil si at hvem vi er som en organisasjon er et resultat av en strategisk prosess som omhandler hvordan man endrer seg for å tilpasse seg omverdenen, med en hensikt om å skape forretningsmessige fordeler (Solbakk 2011).
Den bedriftsøkonomiske tilnærmingen er basert på rasjonell- instrumentell teori, der organisasjoner betraktes som rasjonelle systemer (Kvåle og Wæraas 2006, Scott og Davis 2007). Det grunnleggende resonnementet i dette perspektivet er at organisasjoner er redskaper for effektiv frembringelse av vedtak, varer, tiltak og tjenester, bestående av et rasjonelt
lederskap. Det betyr at ledelsen definerer visjoner, misjoner, verdier og strategier med sikte på å påvirke eksterne oppfatninger, blant annet for å forbedre omdømme og image (Røvik 1998).
Foruten om å bruke identitet som et virkemiddel for å påvirke eksterne oppfatninger og differensiere seg fra andre organisasjoner, søker den rasjonelle organisasjon å presentere seg utad på en enhetlig og konsistent måte. Bakgrunnen for dette er at flere uttalte identiteter kan virke forstyrrende når essensen ved organisasjonen skal kommuniseres (Solbakk 2011). Olins (1989) beskriver et lignende resonnement om identitet:
The identity of the corporation must be so clear that it becomes the yardstick against which its products, behavior and actions are measured... Everything that the
organization does must be an affirmation of its identity (Olins (1989) i Leitch og Motion 1999:193).
Identiteten til organisasjonen skal med andre ord være så tydelig at den fungerer som et holdepunkt for alt av aktiviteter som preger organisasjonen internt og eksternt.
Et mulig utfall: samsvar
I lys av dette perspektivet kan man formulere en antakelse om at ledelsen ved Tromsdalen videregående skole tar avgjørelser ut fra rasjonelle vurderinger om hvilke tiltak som må settes i gang for å oppnå konkurransemessige fortrinn og økonomiske fordeler. I et forsøk på å
15
påvirke eksterne oppfatninger om skolen tar ledelsen i bruk organisasjonens identitet som et virkemiddel for å imøtekomme eksterne krav og forventninger. Det vil si at skolen ytrer en virksomhetsidentitet basert på hva de tror omverdenen ønsker å høre. Således består identitetsutvikling av en strategisk prosess som omhandler at ledelsen skaper og styrer identiteten slik at man endrer seg i tråd med omgivelsene (Solbakk 2011).
Den formulerte virksomhetsidentiteten fremstår som et homogent uttrykk for hvem de er som organisasjon og implementeres deretter uproblematisk nedover i organisasjonen og kommer til uttrykk gjennom virksomhetens kultur (Byrkjeflot 2011). Dette er en prosess som kalles rask tilkobling (jf. Røvik 1998). Sagt på en annen måte vil skolens erklærte og kommuniserte identitet raskt få rotfeste internt og gjenspeiles i ansattes atferd.
3.3.2 Identitet som organisasjons institusjonelle særtrekk
En organisasjonsteoretisk tilnærming til identitet handler om en organisasjons dype og varige særtrekk, samt organisasjonsmedlemmenes forståelse av seg selv og hva de som en
organisasjon står for. Identitet er noe som vokser naturlig frem over tid og ikke lar seg ikke styre gjennom bevisste målrettede prosesser styrt av ledere (Kvåle og Wæraas 2006).
I tråd med at organisasjoner utvikler et særpreg over tid, en lokal identitet, samt uformelle verdier og normer, reduseres betydningen av den formelle organisasjons tilsvarende.
Organisasjonen har med andre ord blitt institusjonalisert og kan kalles en institusjon (Selznick 1957). Albert og Whetten (2004) sin definisjon av organisatorisk identitet synes å samsvare med Selznicks forståelse, da de beskriver organisatorisk identitet som virksomhetens sentrale, varige og distinkte egenskaper. Organisasjonens identitet kan således forstås som et fenomen som har vokst naturlig frem i samhandlingen mellom organisasjonsmedlemmene, der
dannelsen av en felles oppatning av hvem vi er som organisasjon kommer til uttrykk (Antorini og Schultz 2005). Ifølge Wæraas (2004) synes identitet å være et uttrykk for medlemmenes fortolkning av virksomhetens historie, karakter og sentrale verdier. Ettersom organisatorisk identitetsutvikling gjenspeiler medlemmene sine virkelighetsoppfatninger, tanker og følelser om organisasjonen, er dette en prosess som er sterkt tilknyttet organisasjonens indre liv og kultur (Salomonsen 2011, Kvåle og Wæraas 2006). Organisasjoner kan med andre ord beskrives som naturlige systemer der uformelle normer og verdier nedfeller seg i organisasjonsmedlemmenes atferd og kommunikasjon (Scott og Davis 2007).
16
En organisasjonsteoretisk tilnærming til identitet kan derimot forankres i flere skoleretninger, der den klassisk institusjonelle vektlegger den naturlige og kulturelle prosessen, mens ny- institusjonalismen vektlegger legitimitet og organisasjonens relasjon til omgivelsene i identitetsutformingsprosessen (Meyer og Rowan 1977, Selznick 1957).
I henhold til klassiske institusjonell teori forstås identitet som et mål i seg selv, og ikke et instrument som kan tas i bruk som et virkemiddel for å oppnå noe. Ettersom identiteten vokser naturlig fram innad i organisasjonen, vil enhver påvirkningskraft fra omgivelsenes anses som en trussel mot deres varige trekk og egenart (Selznick 1957). Til forskjell fra klassisk- institusjonell teori, hevder ny-institusjonalismen at omgivelsene er noe
organisasjoner ikke kan unngå å forholde seg til ettersom de må sikre seg legitimitet blant eksterne aktører for å overleve som organisasjon. Organisasjoner kan som sådan betraktes som et åpent system som utformer identiteten sin i relasjon med omgivelsene, da de kontinuerlig søker å assosieres med noe eller noen, og tilsvarende signalisere avstand fra (Meyer og Rowan 1977, Røvik 1998, Scott og Davis 2007). Dette gjør identitet til noe som er mye vanskeligere å styre, og åpner for uklare og hybride identiteter som følge av identitet først og fremst er en sosial konstruksjon og utformes gjennom samhandling (Alber og Adams 2002, Moldenæs 2011).
Et mulig utfall - frikopling
Frikoping kan være et mulig utfall av en prosess hvor skolen søker å sikre seg legitimitet blant eksterne aktører. Frikoplingshypotesen er basert på antakelsen om at organisasjoner adopterer et ytre som imøtekommer krav og forventninger fra omgivelsene, men holder dette frikoplet fra deres interne aktiviteter (Røvik 1998). Brunsson (2006) kaller dette organisatorisk hykleri, noe som tilsier at det organisasjoner kommuniserer om seg selv ikke samsvarer med det de praktiserer. Virksomhetsidentiteten er med andre ord frikoplet organisasjonsidentiteten (Kvåle og Wæraas 2006), eller sagt på en annen måte: substansen er frikoplet fremtreden (Wæraas mfl.2011a). Skolen sin erklærte og formidlede identitet er med andre ord et uttrykk for institusjonaliserte betingelser i omgivelsene, og samsvarer ikke med organisasjonens erfarte og manifesterte identitet (Sonen og Moingeon 2002).
Man kan imidlertid hevde av frikoplingshypotesen er et uttrykk for en midlertidig tilstand, da organisasjoner ikke ønsker å oppfattes som inkonsistent og uforutsigbar over tid. Det vil si at
17
skolen adopterer et ytre som samsvarer med institusjonelle omgivelser, som regel i form av språklig fornyelse, som deretter nedfeller seg gradvis og preger aktivitetene i organisasjonen.
Slike adopteringsprosesser kan sammenlignes med et slags virus som slår ut og påvirker organisasjonen. Dette kan være en prosess som forløper seg langsomt, der
inkubasjonsperioden er lang. Det vil si at det kan eksistere en slags dvaletilstand fra en
institusjonell ide eller forestilling får språklig representasjon i organisasjon og til den bryter ut og får konsekvenser for hvordan skolen handler internt (Røvik 1998).
Frikoplingssenarioet kan altså være en midlertidig tilstand ettersom organisasjonen er i en endringsprosess. Det vil si at det kommuniserte bildet av skolen ikke reflekterer det de praktiserer foreløpig, som følge av at de formidlede selvpresentasjoner ikke har fått fotfeste i de interne forholdene enda. Av den grunn kan man anta at skolen vil uttrykke flere identiteter på samme tid og gjenspeiler en hybrid identitet (Albert og Adams 2002, Moldenæs 2011).
3.3.3 En identitet - ulike representasjoner
Nyere tilnærminger til identitet søker å oppheve skillet mellom det strategiske og det
naturlige, det vil si den bedriftsøkonomiske og den organisasjonsteoretiske tilnærmingen, ved å integrere elementer fra disse retningene i en modell. Modellen presenterer en
multidisiplinær tilnærming til identitet og kan bidra til et utvidet identitetsbegrep ettersom (Kvåle og Wæraas 2006):
Identity is formed both from internal and external positions. Who we are cannot be completely separated from the perception others have of us and that we have of others.
Multiple images of identity refer to the same organization. Identity is a text that is read in relation to cultural context. Tacit understandings sit alongside overt expressions of identity (and) identity involves the instrumental use of emergent cultural symbols.
(Hatch og Schultz 2000:27).
I den forbindelse presenterer Soenen og Moingeon (2002) en integrert modell for å forstå organisatorisk identitet. Modellen består av ulike identitetsfasetter, da identitet kan forstås som et felles empirisk underliggende fenomen, som uttrykkes gjennom ulike representasjoner som symboliserer viktige aspekter ved organisasjonen. Sagt på en annen måte kan man forstå organisasjoner som innehavere av ulike roller. Organisasjonen tilpasser sin rolle etter hvilke omstendigheter den står overfor, på samme måte som et menneske tilpasser sin rolle ut ifra til
18
hvilke situasjoner og forventninger de møter i hverdagen. Uavhengig av hvilken rolle du trer inn i, er det identiteten som gjenspeiles i det man gjør og sier. Således er denne modellen egnet for å studere en organisasjons identitet fra forskjellige ståsted, da identitet uttrykkes og skapes i samtlige handlinger og ytringer om og av organisasjonen. Ut fra et multidisiplinært perspektiv, vil det være naturlig å se de ulike identitetsfasettene i sammenheng når man studerer identitet (Kvåle og Wæraas 2006).
I den multidisiplinære modellen uttrykker en organisasjon sin identitet gjennom fem fasetter, kalt den erklærte, den formidla, den erfarte, den manifesterte og den attribuerte identiteten.
Den sistnevnte identiteten, den attribuerte, dreier seg om trekkene eksterne aktører tilegger organisasjonen, som for eksempel resulterer i et omdømme. Da det vil være for omfattende å fokusere på samtlige fasetter som er presentert i modellen, vil det tas utgangspunkt i de fire førstnevnte (Soenen og Moingeons 2002).
Den erklærte identiteten består av hva organisasjonen vedgår om seg selv og viser dermed til et slags kollektivt selvbilde. Ettersom det kan eksistere ulike representasjoner av en identitet i en organisasjon, vil enhver gruppe uttrykke en form for erklært identitet. Hvorvidt og hvilken av de erklærte identitetene som blir en del av den formidla identiteten, avhenger av gruppens legitimitet, status og makt innad organisasjonen. Den erklærte identiteten presenteres
gjennom den formidla identiteten. Det vil si at den formidles ved hjelp av kommunikasjon, atferd og symbolbruk. Totalt oppsummerer og uttrykker all form for organisatorisk aktivitet, bevisst eller ei, deres identitet (Soenen og Moingeon 2000, Van Riel og Fombrun 2007).
Den erfarte identiteten sammenfatter hva organisasjonsmedlemmene oppfatter, tenker og føler om sin egen organisasjon, og danner grunnlaget for et kollektiv selvbilde. Det vil si at den erfarte identiteten vokser naturlig frem i samhandling mellom
organisasjonsmedlemmene, og er basert på deres forståelse av hva som er virksomhetens vedvarende og distinkte særtrekk. Således er den erfarte identiteten sterkt tilknyttet
organisasjonens indre liv og kultur. Den manifesterte identiteten refererer til det historiske aspektet til organisasjonen og kommer til uttrykk i rutiner, strukturer, resultat og symbolske ytringsformer. Deriblant inkluderes elementer som mer eller mindre har blitt brukt for å karakterisere organisasjonens særpreg over tid (Kvåle og Wæraas 2006, Soenen og Moingeon 2000).
19
Figur 2: Dynamikken omkring organisatorisk identitet (Basert på Soenen og Moingeon (2002) sin modell 1.2 s. 27).
De stipla linjene i figur 2 indikerer svak eller potensiell påvirkningskraft, mens de andre linjene markerer sterk eller automatisk påvirkning. For eksempel kan den formidla identiteten være et uttrykk for den erklærte identiteten, samtidig som den kan påvirkes av den erfarte identiteten og den manifesterte identiteten. Utformingen av den erfarte identiteten og den manifesterte identiteten er basert gjensidig påvirkning. Den erfarte identiteten kan også bli formet av den formidlede identiteten. Den attribuerte identiteten påvirkes av den formidla
20
identiteten og den manifesterte identiteten. Eventuelle endringer i den attribuerte identiteten kan derimot skape endringer i den erfarte identiteten. Den erfarte identiteten og den erklærte identiteten berøres av gjensidig påvirkningskraft. Samtidig som den formidla identiteten over tid kan endre den manifesterte identiteten (Soenen og Moingeon 2002).
Et mulig utfall - en identitet uttrykt gjennom ulike fasetter
Modellen gjør det mulig å forstå hvordan identitet blir skapt og utviklet gjennom samhandling og språk, hvilken rolle følelser og oppfatninger spiller - samtidig som man tar høyde for historiske og nedarvede trekk - og hvordan identiteten kommer til utrykk eksternt (Hatch og Schultz 2000, Kvåle og Wæraas 2006). Den multidisiplinære organisasjonen forholder seg blant annet til samhandlingen mellom organisasjonsmedlemmene, der dannelsen av en felles oppfatning av hvem vi er som organisasjon vokser naturlig frem basert på deres
selvforståelse, samt deres fortolkning av organisasjonens historie, av hva som er viktig og hva som organisasjonens sentrale verdier (Antorini og Schultz 2005, Wæraas 2004).
Samtidig vil den rasjonelle dimensjonen ved skolen komme til uttrykk ved utformingen av virksomhetsidentiteten, ettersom skolen søker å oppnå legitimitet og sikre deres
overlevelseskapasitet i omgivelsene. Modellen inkluderer også omgivelsene som en potensiell påvirkningskraft for utformingen av identitet. Følgelig operer den multidisiplinære
organisasjonen i et åpent system, der omgivelsene fungerer som en av flere faktorer som er avgjørende for utformingen av organisasjonen og hvordan den fungerer. Den multidisiplinære organisasjonen kan således forstås som en kompleks kombinasjon av det rasjonelle, det naturlige og det åpne systemet (Scott og Davis 2007, Soenen og Moingeon 2002).
3.4 Oppsummering
I dette kapittelet har jeg gjort rede for oppgavens teoretiske rammeverk, og innledningsvis har jeg presentert begrepet organisatorisk identitet og hvordan det kommer til uttrykk i offentlig sektor. I teorien gjøres det et skille mellom organisasjonsidentitet og virksomhetsidentitet, hvor førstnevnte omhandler hvordan organisasjoner definerer seg selv, og
virksomhetsidentitet viser til organisasjoners måte å fortelle omgivelsene hvem de er gjennom symbol, atferd og kommunikasjon. Til tross for dette skillet eksisterer ikke de to
dimensjonene uavhengig av hverandre i praksis.
21
Videre har jeg presentert tre ulike forståelser av organisatorisk identitet. Gitt disse ulike perspektivene kan man undersøke hvilken identitet Tromsdalen VGS presenterer utad. Med utgangpunkt i de ulike teoriene kan man enten forstå skolens identitet som et ytre trekk ved organisasjonen, som ledelsen kan endre kontinuerlig for å oppnå effektivitet og fremstå som innovativ og konkurransedyktig. Dersom dette er tilfellet, vil informasjonen jeg innhentet fra intervjuene samsvare med det skolen presenterer om seg selv i ulike medier. I motsatt tilfelle er dette forholdet frikoplet. Det vil si at ansatte ved skolen ikke kjenner seg igjen i de
forholdene som beskriver eksternt. En tredje mulighet vil være at skolens identitet reflekterer en kombinasjon av det strategiske og det naturlige, og dermed representerer en
multidisiplinær identitetsforståelse. Det innebærer at identiteten deres uttrykkes gjennom ulike representasjoner som gjenspeiler viktige aspekter ved skolen.
22
4 Metode
I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for valg av forskningsdesign og metode som er benyttet for å samle inn og bearbeide datamaterialet. Deretter drøfter jeg etiske betraktninger i forhold til denne prosessen. Avslutningsvis drøftes studiets styrker og svakheter med tanke på
troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet.
Prosjektet er meldt inn til Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste (NSD) og er godkjent.
4.1 Kvalitativ forskningsdesign og valg av metode
For å besvare problemstillingen i oppgaven har jeg valgt å bruke et kvalitativt
forskningsdesign. Dette fant jeg hensiktsmessig da jeg studerer et sosialt konstruert fenomen med utgangspunkt i en kasusstudie. Det vil si at jeg søker å gi en detaljert beskrivelse av det som studeres i sin naturlige kontekst (Postholm 2005). I henhold til problemstillingen min søker jeg innsikt i Tromsdalen VGS sin erfarte og manifesterte identitet, samtidig som jeg er interessert i hvorvidt dette samsvarer med det skolen kommuniserer om seg selv utad. For å oppnå bred forståelse og dyp innsikt i organisasjonens forståelse av egen identitet, valgte jeg å kombinere to kvalitative metoder for datainnsamlingen: dokumentanalyse og intervju.
4.2 Metode - kombinert datainnsamling
4.2.1 Dokumentanalyse
For å få innblikk i hvordan organisasjonen kommuniserer om seg selv over tid, valgte jeg å benytte meg av dokumenter fra ulike medier, som organisasjonens brosjyrer og nettsider og avisutskrifter fra to lokale aviser: iTromsø og Nordlys. For å avgrense søket i avisene har jeg forholdt meg til avisoppslag som omhandlet organisasjonen fra år 2012 - 2014. Jeg fikk tilgang til avisoppslagene ved å ta i bruk søkebasen Retriever.
Figur 3: Oversikt over avisoppslagene
Bjørkly, M.A.(2013). Elever med opp ti 5,3 i snitt må stå på venteliste. Nordlys. 14.08. Side 7.
23
Gustad, R.(2013). Nesten alle elever i Troms søker seg til videregående. Tromsdalen på topp.
Nordlys, 07.03. Side 4.
Hansen, C.(2013). Flest lokkes til Tromsdalen. iTromsø, 06.03.2013. Lastet ned 05.05.2014.
Jaklin, A.(2014). Drømmelæreren er utlending. Nordlys, 01.02. Side 16-19.
Matre, L.M.(2013). Tromsdalen skole er mest eksklusiv, iTromsø, 17.07. Side 8.
Pedersen, C.(2014). Ga sjefen tips. iTromsø, 05.04. Side 6.
Jeg ble tildelt organisasjonens informasjonsbrosjyre da en representant fra organisasjonen holdt et innlegg angående virksomheten ved Universitetet i Tromsø våren 2013. Brosjyren er forøvrig også tilgjengelig på nettsiden til organisasjonen. I mars 2014, fikk jeg presentert en revidert utgave av informasjonsbrosjyren. Da jeg besøkte skolen fikk jeg også muligheten til å ta bilde av det som kan forstås som retningslinjer for hvordan skolen ønsker å ha det. Begge utgavene av informasjonsbrosjyrene, og bildene vil bli presentert i analysekapittelet3. Jeg har også analysert skolens nettside ettersom internett er en hyppig anvendt
kommunikasjonskanal i samtiden. Internett gir ikke bare tilgang til skriftlig materiale, det formidler også bilder og lyd (Thagaard 2009). Både informasjonsbrosjyrene og nettstedet til skolen brukes som kilder for å illustrere deres visuelle uttrykksformer, i tilegg til verbale kommunikasjon.
Dokumentene jeg tok utgangspunkt i er offentlige publiserte dokumenter som er tilgjengelige for alle. Analysen av disse dokumentene skiller seg derimot fra andre data jeg har samlet inn i felten, da dokumentene i utgangspunktet er skrevet for et annet formål enn det jeg brukte de til. Slike dokumenter karakteriseres som sekundære kilder (Thagaard 2009).
4.2.2 Intervju
Jeg valgte å ta i bruk intervju som metode ettersom jeg ønsket å få innsikt i informantenes erfaringer, tanker og følelser om seg selv og sine omgivelser (Thagaard 2009). Nærmere
3 Heretter vil informasjonsbrosjyrene blir kalt informasjonsbrosjyre 1 og 2.
Informasjonsbrosjyre 1 er den tidligere utgaven og informasjonsbrosjyre 2 er den reviderte utgaven.
24
bestemt var formålet med intervjuene å få omfattende og fyldig informasjon om informantens refleksjoner over arbeidsplassen sin og han eller hennes oppfatning av hvordan
organisasjonen presenterer seg selv utad. Intervjusettingen kan som sådan forstås som en sosial samhandling mellom informanten og meg som forsker hvor det produseres kunnskap (Kvale og Brinkmann 2009).
Rekruttering og utvalg
I forkant av undersøkelsen hadde jeg et innledende møte med organisasjonens ledelse hvor jeg fikk forankret prosjektet mitt og fikk bekreftet at de ønsket å delta i studien min. Med
utgangspunkt i noen gitte kriterier fra meg tok en representant fra ledelsen kontakt med potensielle informanter for å høre om de var interessert i å delta i studien min. For å unngå at utvalget i stor grad bestod av personer innenfor samme nettverk, søkte jeg deltakere i ulik aldersgruppe og kjønn, som hadde ulik ansettelsestid og fagområde i organisasjonen. Jeg søkte også å innhente informanter som hadde uttrykt en endringsvillig holdning, og informanter som hadde uttrykt en noe mer kritisk holdning til organisasjonens
selvpresentasjon og omstendighetene omkring dette. Etter en bekreftende e- post fra min kontaktperson ved skolen tok jeg kontakt med de aktuelle informantene per e- post og telefon med forespørsel om deltakelse og for å gi mer inngående informasjon om studien og
intervjusituasjonen. Deretter avtalte jeg individuelle møter med hver enkelt. Metoden som ble benyttet ved utvelgelsen av informanter, kalles snøballmetoden (Thagaard 2009).
Med utgangspunkt i de gitte kriteriene jeg nevnte i det forrige avsnitt, ønsket jeg å intervjue informanter fra ledelsen da dette kunne gi mer inngående informasjon om strategier for identitetsutvikling og for hvordan den skal kommuniseres eksternt. Jeg intervjuet også informanter som ikke sitter i ledelsen i søk etter å få innsikt i deres forståelse av egen
organisasjon. Utvalget er med andre ord basert på strategiske valg, der informantene er valgt ut fra egenskaper og kvalifikasjoner på bakgrunn av problemstillingen (Thagaard 2009).
Utvalget utgjør totalt 9 informanter, hvor 4 av disse er kvinner og de resterende 5 er menn.
Informantene representerer ulike fagområder med en ansettelsestid i organisasjonen fra 3 år til 25 år.
25 Figur 4: Oversikt over informanter i utvalget Informanter
Informant 1 Rektor ved Tromsdalen videregående skole (VGS)
Informant 2 Medarbeider - ledelse, struktur og utvikling / realfag og samfunnsfag Informant 3 Medarbeider, idrett
Informant 4 Medarbeider, språk og samfunnsfag Informant 5 Medarbeider - ledelse / idrett
Informant 6 Medarbeider, samfunnsfag
Informant 7 Medarbeider, idrett / samfunnsfag Informant 8 Medarbeider, idrett
Informant 9 Medarbeider, realfag
Intervjusituasjonen
Samtlige intervju ble holdt på arbeidsplassen til informantene, noe som kan ha bidratt til en trygg og avslappet atmosfære for den enkelte informant. Ettersom samtalene fant sted på arbeidsplassen til forskningsdeltakerne, var det også naturlig at de ordnet et rom som egnet seg til intervjusituasjonen.
Intervjuene var preget av å være halvstrukturerte, noe som bidro til at samtalen var mer fleksibel og åpen. Dermed stod informanten friere til å føre samtalen, samtidig som jeg opprettholdt en rød tråd i samtalen ved at jeg benyttet meg av intervjuguide som jeg hadde utarbeidet i forkant av intervjuene (se vedlegg).
Intervjuguiden er forankret i oppgavens teoretiske rammeverk. Det vil si at jeg utformer intervjuspørsmålene med utgangspunkt i teorigrunnlaget jeg har gjort rede for i forrige kapittel. Jeg operasjonaliserte de ulike identitetsbegrepene ved å ta utgangspunkt i deres innhold og kjerneelementer. For eksempel operasjonaliserte jeg begrepet
26
organisasjonsidentitet ved at stilte jeg spørsmål om informantens oppfatning av
arbeidsplassen sin, inkludert hvilke unike særtrekk, verdier og egenskaper de mente virket beskrivende for skolen. Ettersom jeg studerer sosiale konstruerte fenomener, formulerte jeg spørsmålene slik at informanten kunne uttrykke sin subjektive forståelse omkring skolens utadrettede kommunikasjon og interne selvforståelse. På bakgrunn av dette utformet jeg ulike spørsmål til ledelsen og øvrige ansatte, da deres bakgrunn og stilling blant annet kan prege deres forståelse av temaet jeg undersøker.
I utformingsprosessen av intervjuguiden ble jeg oppmerksom på oppbyggingen av den. Ifølge Thagaard (2009) kan rekkefølgen av temaene man søker informasjon om være avgjørende for hvordan intervjuet forløper seg. For å berolige eventuelle usikre informanter og skape trygg atmosfære startet jeg intervjuene med å stille noen nøytrale spørsmål. Det vil si spørsmål som er lett å svare på og bidrar til at samtalen kommer i gang. Jeg spurte blant annet om deres utdanningsforløp og hvor lenge de hadde arbeidet på Tromsdalen VGS. Deretter stilte jeg spørsmål hvor jeg ønsket følelsesmessige reaksjoner og reflekterte svar. Før vi avrundet intervjuet ønsket jeg at informantene skulle se over noen sitater jeg hadde hentet fra skolens nettside og informasjonsbrosjyre, samt fra avisoppslag om skolen. Informantene skulle så bekrefte eller avkrefte hvorvidt de følte dette samsvarte med deres forståelse av
arbeidsplassen sin.
Jeg opplevde også at informantene var tillitsfulle og imøtekommende da de ga meg lange og innholdsrike svar på spørsmålene jeg stilte. Jeg var bevisst på språket mitt underveis i intervjuene og forsøkte å formulere spørsmålene forståelig. Likevel opplevde jeg at noen av spørsmålene jeg stilte kunne vært formulert mer presist, da de krevde ytterligere forklaring for å kunne besvares. Dette gjaldt spesielt temaene angående sammenligning og skolens
samfunnsoppdrag. Da jeg opplevde at enkelte informanter virket nølende forsøkte jeg å konkretisere og uttype spørsmålet ved å si; "med det mener jeg...".
Avslutningsvis ble gjort klart for informanter at dersom de hadde spørsmål angående intervjuet eller studien måtte de gjerne ta kontakt, og det ble godkjent at jeg kunne gjøre det samme dersom noe virket uklart.
27
4.2.3 Hjelpemidler
I tråd med samtykkeerklæringen brukte jeg diktafon for å ta opp samtalene med informantene.
For sikkerhets skyld brukte jeg lydopptakeren på mobilen min under intervjuene som en sikkerhetskopi. Dette ble godkjent av informanten ved oppstart av intervjuet. Opptakene ble oppbevart på mobilen min med kodelås frem til jeg hadde forsikret meg om at diktafonen hadde tatt opp samtalen uten problemer og opptaket var av god kvalitet. Opptakene på mobilen ble deretter slettet.
Lydopptakeren gjorde meg som forsker mer frigjort til å vie oppmerksomhet til intervjuet i sin helhet, inkludert ikke - verbale handlinger. Fordelen med dette er at jeg opplevde fullt og helt tilstedeværelse i samtalen og kunne konsentrere meg om intervjuets emne og dynamikk (Postholm 2005, Kvale og Brinkmann 2009). Jeg benyttet meg imidlertid av notater underveis i intervjuet. Notatene, i form av stikkord, gjorde det letter for meg å holde oversikt over hva som ble sagt, samtidig som jeg noterte potensielle oppfølgingsspørsmål underveis.
Avslutningsvis i intervjuet tok jeg i bruk et visuelt virkemiddel (se vedlegg) for å motivere deltakerne til å reflektere over organisasjonens utadrettede kommunikasjon. Det vil si at jeg hadde skrevet ut noen sitater fra skoles nettside og informasjonsbrosjyre, og fra avisoppslag om skolen som jeg blant annet baserer dokumentanalysen min på.
I etterkant transkriberte jeg og lagret intervjuene på datamaskinen min. Dataen er passordbeskyttet.
4.3 Etiske betraktninger
De etiske retningslinjene forløper seg gjennom hele forskningsprosessen i kvalitative
undersøkelser. Det betyr at forskeren må foretar etiske overvielser både før, i løpet av, og etter oppholdet på forskningsfeltet eller samtalene med forskningsdeltakerne (Postholm 2005).
Utvalgsmetoden jeg benyttet meg av i denne studien kalles snøballmetoden (Thagaard 2009).
Denne fremgangsmåten fremstår ikke uproblematisk da samtlige som deltar i prosjektet i prinsippet skal gi sitt samtykke til deltakelse. Det vil si at ved å ta i bruk snøballmetoden kan man risikere at kontaktpersonen foreslår personer som ikke har samtykket til at forskeren får informasjon om han eller hun. Ifølge Thagaard (2009) kan dette skape frustrasjon og
konflikter mellom de berørte partene. Med en mellommann i relasjonen forsker / informant
28
kunne konflikt unngås ved at kontaktpersonen min ved skolen tok kontakt med potensielle deltakerne før jeg mottok en bekreftende e- post om at jeg kunne etablere kontakt. I forkant av intervjuene fikk informantene tilsendt inngående informasjon om prosjektet i form av studiens prosjektskisse, samt informasjon om intervjusituasjonen. Hensikten med dette var også å gi informantene innsikt i hva studien forventet av de som deltakere. Informantene signerte også en informert samtykkeerklæring i forkant av intervjuene (se vedlegg).
Gjennom hele prosessen har jeg presisert for samtlige deltakere i studien at de måtte gjerne ta kontakt dersom det var noe de lurte på eller dersom noe virket uklart for dem. Det ble også gjort klart for deltakerne at studien var frivillig og at de kunne trekke seg uten nærmere begrunnelse frem til innleveringsdato. All datainnsamling ble behandlet konfidensielt og informantene ble anonymisert i oppgaven i den grad det var mulig. Enhver bruk av
personopplysninger og direkte sitat ble sendt til den aktuelle informanten, hvor vedkommende fikk mulighet til å kommentere, endre eller bekrefte at informasjonen og sitater var riktig før det ble anvendt i oppgaven.
4.4 Troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet
Thagaard (2009) presenterer begrepene troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet innen kvalitativ metode som en mulig erstatning av de kvantitative begrepene reliabilitet, validitet og generalisering.
4.4.1 Troverdighet
Ifølge Thagaard (2009) kan en studies reliabilitet knyttes til begrepet troverdighet. Det handler om hvorvidt undersøkelsen er utført på en pålitelig og tillitsvekkende måte, og det gjenspeiler forskerens refleksjoner om hvordan datainnsamlingen har foregått, inkludert mulige feilkilder.
Ved bruk av internett som kilde, har jeg vært oppmerksom på eventuelle endringer av sidens utforming. Internett skiller seg fra andre mer håndfaste, varige kilder, ettersom online tekster kan karakteriseres som en dynamisk kilde. Det vil si at tekstinnholdet på internett kan
oppdateres eller endres over tid, uten at slike endringer blir markert. Deriblant kan relevant informasjon bli fjernet eller legges til (Fargerjord 2008). For å unngå at nettsidene jeg brukte endret innhold eller utforming i studieforløpet, tok jeg bilde av de aktuelle sidene. Jeg har
29
også forholdt meg kritisk til informasjonen jeg har innhentet fra internett, spesielt med tanke på at man kan aldri vite med sikkerhet, hvor informasjonen vi innhenter kommer fra. Internett er en arena der mulighetene for forfalskning er mange. De øvrige dokumentene jeg tok i bruk beskrives som håndfaste og statiske kilder. Det vil si at informasjonsbrosjyrene, de
innrammede dokumentene og avisoppslagene jeg innhentet er varige kilder som ikke endrer innhold og struktur (Thagaard 2009).
For å opprette kontakt med aktuelle informanter til studien, kontaktet jeg kontaktpersonen min ved skolen. Dette bidro til at prosessen med å innhente informanter ble mindre tidskrevende.
På samme tid kan denne prosessen representere en svakhet ved studien, da kontaktpersonen min ved skolen kan sies å ha silt ut informantene for meg. For å redusere denne svakheten, ba jeg kontaktpersonen min samle inn informanter ut fra noen gitte kriterier. Jeg søkte deltakere med ulik kjønn og alder, ansettelsestid i organisasjonen, samt ulikt fagområde. Jeg ønsket også å intervjue personer som hadde uttrykt en endringsvillig holdning og de som hadde en uttrykt en mer kritisk holdning til organisasjonens selvpresentasjon og omstendighetene omkring dette. En potensiell informant takket derimot nei til å delta i studien. Dette kan tyde på at kontaktpersonen min ved skolen faktisk tipset meg om aktuelle kritiske røster, noe som styrker studiens troverdighet.
Selve intervjusituasjonen var ukjent for meg som forsker. I forkant av de reelle intervjuene gjennomførte jeg intervju som en øvingsprosess for å få tilbakemeldinger på hva som var bra og med hva som kunne forbedres med tanke på meg som intervjuer. I løpet av de reelle intervjuene opplevde jeg framgang i den grad at jeg ble mer komfortabel med
intervjusituasjonen. Dette bidro til jeg fant det lettere å lytte aktivt, ta notater og stille relevante oppfølgingsspørsmål. Til tross for min manglende erfaring med intervju, opplevde jeg forståelse og tålmodighet fra samtlige informanter. Jeg opplevde ikke at min
arbeidserfaring, alder eller kjønn påvirket informasjonen informantene bidro med.
Informantene viste tilsvarende respekt for meg som jeg viste overfor dem. Til tross for dette gjensidighetsforholdet, var samtalen preget av å være en asymmetrisk maktrelasjon. Det vil si at samtalen var preget av å være en enveisdialog ved at informanten ble utspurt av meg som intervjuer (Kvale og Brinkmann 2009).
Fordelen med å møte ansikt / ansikt var at jeg stod friere til å oppklare eventuelle misforståelse underveis og stille oppfølgingsspørsmål. Jeg kunne også ta i bruk visuelle
30
hjelpemidler for å motivere informantene til å reflektere over skolens utadrettede kommunikasjon. Samtidig var jeg bevisst på at slike intervjusituasjoner kan skape
intervjueffekter. Det vil si at jeg som forsker ubevisst kan påvirke svarene informantene gir.
For å unngå å lede informantene mot bestemte svar, var jeg bevisst på hvordan jeg stilte spørsmålene mine (Kvale og Brinkmann 2009, Thagaard 2009).
I forkant av intervjuet forsikret jeg meg om muligheten for bruk av diktafon under intervjuet.
Dette bidro blant annet til at sitatene ble mest mulig korrekt. For å fremheve skillet mellom primær- og sekundærdataene og mine egne tolkninger av materialet, er direkte sitat uthevet i kursiv. Lengre sitat er også market med et innrykk i teksten.
4.4.2 Bekreftbarhet
Studiens bekreftbarhet, eller validitet, er knyttet til forskerens tolkninger og kritiske holdning til datamaterialet som er innsamlet. Det vil si at man vurderer bekreftbarheten til studien i henhold til hvorvidt resultatene av studien representerer den virkeligheten vi har studert (Thagaard 2009).
I løpet av denne prosessen har jeg forhold meg kritisk til forskningen jeg har bedrevet, til tross for at det er umulig å løsrive seg fullstendig fra teoretiske ståsted eller de forutsatte
antakelsene jeg hadde i forkant av prosjektet. På bakgrunn av det teoretiske rammeverket i oppgaven utarbeidet jeg en intervjuguide. Jeg opplever at studien representerer en sterk intern validitet, da det er sammenheng mellom hva jeg ønsket å studere og de resultatene som presenteres i analysekapittelet.
Ettersom jeg blant annet tok i bruk intervju som metode, er informasjonen jeg innhentet i intervjuene informantenes subjektive forståelse av virkeligheten de befinner seg i. Utover det vil også dataene være preget av mine tolkninger av materialet. Dette tilsier at enhver
etterprøving av studiens tolkninger kan oppleve noen begrensninger. Studiens eksterne validitet kan med andre ord ses i sammenheng med prosjektets overførbarhet, noe jeg drøfter nærmere i neste avsnitt.
4.4.3 Overførbarhet
Overførbarheten til prosjektet viser til hvorvidt studien har relevans i en større sammenheng.
Det vil si at dersom tolkningene fra denne studien skal være gjeldende i andre sammenhenger,
31
må funnene være mulig å etterprøve i senere forskning. Formålet med studien er derimot ikke generalisering i den forstand, ettersom kunnskapen som produseres i kvalitative studier er tid - og stedsbestemt (Postholm 2005). På bakgrunn av dette kan man hevde at studien kan tilføre en ytterligere forståelse av fenomenet og/ eller eksemplifisere teori fremfor å avdekke en entydig sannhet (Thagaard 2009).
Datamaterialet i denne studien består av offentlige dokumenter, samt intervju. Informasjonen jeg innhentet fra intervjuene er informantens subjektive oppfattning av virkeligheten i det tidspunktet intervjuet ble gjennomført. Jeg vil ikke nødvendigvis oppnå tilsvarende materiale dersom jeg hadde intervjuet samtlige informanter igjen, eller andre ansatte i organisasjonen.
Antall informanter kan også tas med i betraktningen angående studiens overførbarhet. På grunn av begrenset tid og kapasitet, intervjuet jeg et utvalg informanter ved skolen. Utvalget i studien består av totalt ni deltakere av 85 ansatte i organisasjonen. Ut fra dette kan man hevde at studien representerer en svakhet i forhold til hvorvidt utvalget er representativt for hele organisasjonen.
