• No results found

Dokumentasjon av bergkunstlokalitet. Stubberud, 40/1, Frogn k., Akershus.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Dokumentasjon av bergkunstlokalitet. Stubberud, 40/1, Frogn k., Akershus."

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

DOKUMENTASJON AV BERGKUNSTLOKALITET

STUBBERUD, 40/1 FROGN K., AKERSHUS

FELTLEDER: David Vogt

PROSJEKTLEDER: Margrete F. Simonsen KULTURHISTORISK

MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

F O R N M I N N E S E K S J O N E N

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

Oslo 2018

(2)

Kulturhistorisk museum 2

Arkeologisk seksjon

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

Høsten 2012 ble det foretatt en avdekking og dokumentasjon av et skålgropsfelt på gården Stubberud i Frogn kommune (Id 12278). Lokaliteten ligger på en bergknaus i gårdstunets ytterkant. I Askeladden oppgis at lokaliteten inneholder 29 skålgroper.

Undersøkelsen avklarte at 3 av de tidligere registrerte gropene er mer usikre, og de burde heller beskrives som mulige skålgroper. Helhetsinntrykket av denne lokaliteten er at dette er et svært tydelig og fint utformet skålgropsfelt med en klassisk beliggenhet, høyt oppe på en bergknaus omkranset av leirholdig åkermark i en dalgang. Dette er felles med beliggenheten til mange av skålgropfeltene på Østlandet.

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Stubberud 40/1

Kommune Fylke

Frogn Akershus

Saksnavn Kulturminnetype

Frogn kommune, Stubberud

gnr. 40/1 skålgroplokalitet

Saksnummer (KHM) 2008/8869 PR

Prosjektkode 430212 Grunneier, adresse Tiltakshaver Nils Carl R. Grande,

Froen gård 1440 Drøbak

Tidsrom for utgravning UTM-koordinater/ Kartdatum

20.11.2012 X: 258450 Y: 6626906 EU 89- UTM sone 33

A-nr. C.nr.

ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM)

12278 Cf53556

Rapport ved: Dato:

David Vogt og

Margrete F Simonsen 27.11.2018 Saksbehandler: Prosjektleder:

Perry Rolvsen Margrete F. Simonsen

(3)

Kulturhistorisk museum 3

Arkeologisk seksjon

RAPPORT FRA SIKRING/DOKUMENTASJON AV SKÅLGROPLOKALITET

STUBBERUD, 40/1, FROGN KOMMUNE, AKERSHUS

B

AKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

Dokumentasjonen er gjort som ledd i erstatningssak på Stubberud gnr. 40/1 med innvilgelse av sikringsmidler av 16.11.2010. Lokaliteten var registrert for Top ark. i 1957 og av Oldsaksamlingen i 1979. Undersøkelsen ble gjennomført av David Vogt og Margrete F. Simonsen 20. november 2012.

L

ANDSKAPET

,

FUNN OG FORNMINNER

Lokaliteten ligger i en nord-sør–orientert dalgang med dyrket mark avgrenset av skogkledte bergkoller. I nærområdet er det registrert kulturminner som helleristninger i form av skålgropfelt og en skipsfigur, et gravfelt, dyrkningsspor i form av røyser/flater og

Figur 1: Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner

(4)

Kulturhistorisk museum 4

Arkeologisk seksjon

flere hulveier. Ca 510-650 m SSØ for Stubberud-lokaliteten ligger det fire lokaliteter med skålgroper (Rommerudfeltene: id-51190, 12281, 58420, 21672). Bergkunstlokalitetene inngår i dag i landskapsvernområde for Froen herregård med Frogn kirke (id. 86101, id 84202).

Lokaliteten ligger på en mindre bergknaus orientert i gårdstunets ytterkant, 12 m N for NV- hjørnet av våningshuset på gården og 2,5 m SV for SV-hjørnet av kårstua.

Bergknausen består av til dels grovkornete bergarter av varierende type, som ender i en bratt skrent mot vest og mot gårdens tun i øst. Skålgropene er orientert nær knausens topp og på østsiden av denne, på to avgrensete bergflater. Registreringen i Askeladden oppgir at det finnes 29 skålgroper på lokaliteten, og at det kan finnes flere.

Askeladden: «på en fjellknaus på gårdstunet NNV for våningshuset på gården: Skålgropfelt med minst 29 groper av varierende størrelse. 1 er oval, de øvrige er runde. Alle er tydelige. Antagelig finnes det flere groper, men som er overvokst. Den minste måler: D 5cm og er meget grunn. Den største måler: D 15cm, dybde 5cm. Skisse 1:10».

Figur 2: Venstre: Cf53556_02: Oversiktsfoto med bergknaus med skålgroplokalitet id 12278. Foto: David Vogt. Sett mot NNØ. Figur 3. Høyre: Cf53556_17: kårboligen med skålgropene i bakgrunnen. Foto: David Vogt. Sett mot V.

2.1 REGISTRERINGER

Skålgropene finnes i to avskilte grupper, orientert til gode bergflater av en hard, mørk bergart (grunnfjell). Den nederste gruppen, lengst mot øst domineres av flere store groper. Den største av gropene er 15 cm i diameter og 5 cm dyp, den hører med til de aller største skålgropene som er registrert. Flere andre store groper finnes også spredt utover denne flaten. Denne konsentrasjonen som utgjør 10 registrerte skålgroper, hvorav 3 usikre, ble funnet først og registrert første gang på femti-tallet av Elisabeth Skjelsvik (Top. Ark. registrering Frogn 1957). I overkant, mot vest finnes den neste gruppen som består av 19 skålgroper, denne ble funnet i 1979 av Per Hernæs (registrering for

Økonomisk kartverk). Den siste flaten består av mindre groper, som er mer konsentrerte og jevnere i størrelsen. Disse to feltene er slått sammen og lagt inn i Askeladden under ett og felles Id-nr. (Id-12278).

Øystein Johansen registrerte dessuten tre nye lokaliteter med skålgroper lenger syd, i samme dalgang i 1970 (Lok. I-III). Disse lokalitetene ble ført under Stubberud gård men

(5)

Kulturhistorisk museum 5

Arkeologisk seksjon

de ligger på Rommerud gnr. 39 (se pkt. 1). I dag er brukene Froen 38/1, Rommerud 39/1 og Stubberud og 40/1 slått sammen. Arealet strekker seg fra Årungen i syd til Fv 82 i nord.

U

NDERSØKELSEN

3.1UNDERSØKELSESMETODE OG DOKUMENTASJON

Bergflatene ble først fotografert, deretter ble torv fjernet for hånd dels med graveskje, rundt de synlige skålgropfigurene og i forlengelsen av disse. Avtorvingen var begrenset til de enkelte naturlig avgrensete bergflater hvor det var kjente skålgroper registrert, samt enkelte mindre bergflater i tilknytning til disse. Etterpå ble bergflatene renset med en myk børste. Skålgropene ble dokumentert ved markering av ytterkanten med kritt som etterpå ble fotografert. Deretter ble de markerte skålgropene avtegnet på plastfolie i målestokk 1:1. Ved bearbeiding av disse er kalkeringen nedfotografert og digitalisert i ettertid. Dette er gjort av Magnus Tangen.

Figur 4: Arbeidsfoto. Oppkritting av den østre bergflaten, av David Vogt.

Foto: Cf53556_08, Margrete F. Simonsen. Sett mot NNV.

I Askeladden oppgis at lokaliteten inneholder 29 skålgroper. Undersøkelsen avklarte at 3 av de tidligere registrerte gropene er mer usikre, og de burde heller beskrives som mulige skålgroper. Registrering av helleristninger vil alltid være subjektivt og det er ofte

usikkerhet om enkelte figurer. Til tross, helhetsinntrykket av denne lokaliteten er at dette er et svært tydelig og fint utformet skålgropsfelt med en klassisk beliggenhet, høyt på en bergknaus omkranset av leirholdig åkermark i en dalgang. Dette er felles med

beliggenheten til mange av skålgropfeltene på Østlandet.

Vi fjernet for hånd torvlaget, som dekket de nærmeste områdene rundt gropene. Selve flatene med gropene var mer eller mindre tilgjengelig. Vi så ingen hensikt i å avdekke all torv på hele knausen, i denne omgang. Det kan dermed tenkes at flere skålgroper eller andre ristningsfigurer kan være gjemt andre steder på denne knausen, som ikke tidligere er kjent.

(6)

Kulturhistorisk museum 6

Arkeologisk seksjon

Figur 5: De to bergflatene med skålgroper etter at kalkering er ferdig. Foto: Cf53556_12, David Vogt.

Sett mot NNV.

3.2OBSERVASJONER PÅ BERG FLATEN OG I SIKRINGSSONEN

Gjennom årene er flere inngrep foretatt innenfor 5 m sikringssonen. På eldre kart vises det en gårdsdam som lå tett inntil skålgropslokaliteten, på østsiden. Denne er omtalt av Skjelsvik i rapport fra registreringen. Dammen ble en gang på 1960-/1970- tallet fylt igjen. I den forbindelse er det trolig påført masser og foretatt graving også i nedkant av knausen, øst for skålgropene. Av bilder tatt av fylkeskommunen i 2008, kan en se at det er påført masser på og inntil berget samt at en stor traktor/dumper har kjørt eller rygget inn i sikringssonen og oppå bergflaten med skålgropene. I november 2012 kunne det fremdeles observeres betydelige mengder av diverse avfall i skråningen bak knausen mot vest og også noen meter lengre nord. Det ble ikke observert skader, riper, sår eller

hærverk på bergflaten med gropene, men enkelte singel-stein fantes på berget rundt gropene samt at det lå singel nord for knausen inntil husveggen. Skålgropene synes ikke å være skadet direkte, så langt vi kunne se ved undersøkelsen. Til tross for at det er et kjent fenomen at slik aktivitet skader helleristninger som ligger på gårdstun. Spesielt når større traktorer har kjettinger på hjulene, kan skadene bli ganske omfattende.

Vi vurderte om jordlagene nedenfor lokaliteten kunne inneholde bevarte kulturlag som kan inneholde informasjon om eventuelle aktiviteter i tilknytning til bruk av

skålgropsfeltet i forhistorisk tid. Imidlertid var det klart at de massene som var synlige, var påført i nyere tid samt at graving for gårdsdammen vil ha forårsaket forstyrrelser. Vi var derfor usikre på om undersøkelser i forgrunnen av lokaliteten, ville ha særlig

potensiale for å avdekke funn eller spor av aktiviteter med bevart kontekst. Det var dessuten ikke tilstrekkelige midler til en undersøkelse av dette området, da budsjettet var halvert fra det som var fremsatt som krav til sikring/dokumentasjon i 2008 (fra

Kulturhistorisk museum). Det er hittil gjort få, om noen, sikre funn i forkant av et skålgropsfelt i Norge som kan relateres til gropene og aktivitet omkring dem. Imidlertid

(7)

Kulturhistorisk museum 7

Arkeologisk seksjon

er det potensiale for at det finnes flere skålgropfigurer under torva som dekker det meste av bergflaten.

S

AMMENFATNING

Undersøkelsen avklarte at 3 av de tidligere registrerte gropene er mer usikre, og de burde heller beskrives som mulige skålgroper. Helhetsinntrykket av denne lokaliteten er at dette er et svært tydelig og fint utformet skålgropsfelt med en klassisk beliggenhet, høyt oppe på en bergknaus omkranset av leirholdig åkermark i en dalgang. Dette er felles med beliggenheten til mange av skålgropfeltene på Østlandet.

L

ITTERATUR

Hernæs, P. og A.J. Græsli 1979: Dokumentasjonsskjema for Økonomisk kartverk.

Johansen, Ø. 1970: Befaringsnotat og foto i Kulturhistorisk museums Topografiske Arkiv.

Skjelsvik, E. 1957: Innberetning om topografisk-arkeologisk registrering i Frogn s, Drøbak p., Akershus. Kulturhistorisk museums Topografiske Arkiv.

Østmo, E. 1990: Helleristninger av sørskandinaviske former på det indre Østlandet:

Universitetets Oldsaksamlings skrifter Ny rekke nr. 12. Oslo.

V

EDLEGG

 FOTOLISTE

 KART

 KALKERING AV SKÅLGROPLOKALITET -ID 12278

 ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON

(8)

Kulturhistorisk museum 8

Arkeologisk seksjon

VEDLEGG 1:FOTOLISTE:CF-53556

Bildenr. Motiv Tatt mot Fotograf Dato

Cf53556-1 Oversiktsfoto med bergknaus med skålgroplokalitet id 12278 NNØ DV 20.11.2012 Cf53556-2 Oversiktsfoto med bergknaus med skålgroplokalitet id 12278 NNØ DV 20.11.2012 Cf53556-3 Oversiktfoto av skålgroplokalitet id 12278 før avtorving V DV 20.11.2012 Cf53556-4 Oversiktfoto av skålgroplokalitet id 12278 før avtorving SSV DV 20.11.2012 Cf53556-5 Nærfoto av enkelte av de østligste skålgroper id 12278 SV DV 20.11.2012 Cf53556-6 Nærfoto av enkelte av de østligste skålgroper id 12278 S DV 20.11.2012 Cf53556-7 Arbeidsfoto. Oppmerking med kritt etter avtorving VNV DV 20.11.2012 Cf53556-8 Arbeidsfoto. Oppmerking med kritt etter avtorving NNV DV 20.11.2012 Cf53556-9 De to bergflatene med skålgroper etter oppkritting S DV 20.11.2012 Cf53556-10 De to bergflatene med skålgroper etter oppkritting SSØ DV 20.11.2012 Cf53556-11 De to bergflatene med skålgroper etter oppkritting N DV 20.11.2012 Cf53556-12 De to bergflatene med skålgroper etter oppkritting NNV DV 20.11.2012 Cf53556-13 Oversiktsfoto: bergknausen med avdekte skålgroper VNV DV 20.11.2012 Cf53556-14 Oversikt: de avdekte og oppkrittede bergflater med kårbolig N DV 20.11.2012 Cf53556-15 Oversikt: de avdekte og oppkrittede bergflater med tunområde Ø DV 20.11.2012

Cf53556-16 Oversikt: Påført grus ved kårbolig ØNØ DV 20.11.2012

Cf53556-17 Oversikt: inngangsparti for kårbolig med skålgropfelt i bakgrunnen V DV 20.11.2012 Cf53556-18 Oversikt: avdekte bergflater med tunområdet i bakgrunnen SSØ DV 20.11.2012

Cf53556-19 Nærfoto av de vestligste skålgroper NNV MFS 20.11.2012

(9)

Kulturhistorisk museum 9

Arkeologisk seksjon

VEDLEGG 2A:Utsnitt fra www.Norgeskart.no, Statens kartverk

(10)

Kulturhistorisk museum 10

Arkeologisk seksjon

VEDLEGG 2B-C.Øverst: Utsnitt av rasterkart fra www.Norgeskart.no, Statens kartverk Under: Utsnitt fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner.

(11)

Kulturhistorisk museum 11

Arkeologisk seksjon

VEDLEGG 3: Kalkering av skålgroplokalitet -id 12278. Nedfotografert og digitalisert av Magnus Tangen.

(12)

Kulturhistorisk museum 12

Arkeologisk seksjon

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vedvarende feber, splenomegali, forhøyet LD-verdi på 1 695 U/l (105–205 U/l) og ferritin på 2 085 µg/l (30–400 µg/l), i tillegg til lungeforandringene, gav nå mistanke om

Funnene var vurdert forenlig med cøliaki (ramme 2), selv om det anamnestisk ikke forelå gastrointestinale symptomer. Cøliakidiagnose ble satt tre måneder etter første kontakt

Funnene var vurdert forenlig med cøliaki (ramme 2), selv om det anamnestisk ikke forelå gastrointestinale symptomer. Cøliakidiagnose ble satt tre måneder etter første kontakt

I en randomisert studie der man sammenlignet en gruppe pasienter som fikk preoperativ antibiotikaprofylakse med en gruppe som ikke fikk det ved operasjon for grad III-IV-hemoroider,

Dersom det e er hjerneinfarkt av ellers ukjent årsak hos yngre pasienter påvises stor persisterende foramen ovale, særlig i kombinasjon med atrieseptumaneurisme, er det vist at

Kamisawa og medarbeidere (14) biopserte affiserte organer og utførte også immunhisto- kjemiske analyser på pasienter med autoim- mun pankreatitt (lymfoplasmacytisk sklero-

Han hadde frem til aktuelle behandling også flere ganger vært utredet psykiatrisk, hvor krampeanfallene ble opp- fattet som dissosiative og forenlige med psykogene ikke-epileptiske

Hypertrofisk pakymeningitt er en sjelden tilstand karakterisert ved aseptisk, kronisk inflammasjon som forårsaker pakymenin- geal fortykkelse. Etter innføringen av CT- og