• No results found

OR-45-84.pdf (3.131Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "OR-45-84.pdf (3.131Mb)"

Copied!
45
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

RUTINEOVERVAKING AV LUFTFORURENSNING 1. KVARTAL 1984

Leif Otto Hagen

UTFØRT ETTER OPPDRAG FRA STATENS FORURENSNINGSTILSYN

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING

NIL U

POSTBOKS 130.• 2001 LILLESTRØM

(2)

NILU OR 45/84 REFERANSE: 0-7644

DATO NOVEMBER 1984

RUTINEOVERVAKING AV LUFTFORURENSNING 1. KVARTAL 1984

Leif Otto Hagen UTFØRT ETTER OPPDRAG FRA STATENS FORURENSNINGSTILSYN

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRØM

NORGE

(3)
(4)

3

RUTINEDVERVAKING AV LUFTFORURENSNING 1. KVARTAL 1984

Over en tredel av stasjonene i det landsomfattende luftover- våkingsprogrammet hadde overskridelser av den nedre grense- verdien for SO vinteren 1983/84.

2

De fleste overskridelsene skyldes utslipp fra lokal industri. Målinger gjennom 10 år viser at SO -nivået går ned i de største byene. Også for sot

2

er det nedgang i denne perioden, men mindre markert enn for

so

2 De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk.

De fleste stasjoner viser en nedgang i blynivået på over 501.

sett i forhold til februar 1983. Årsaken er redusert tilset- ning av bly i høyoktan bensin, som ble gjennomført høsten

1983.

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og partikulært sulfat er gjennomført siden 1977 etter opp- drag fra Miljøverndepartementet/Statens forurensningstilsyn.

Målingene foretas på 35 stasjoner i 29 byer og tettsteder (se Grunnlagsmateriale 1).

Målingene i 1. kvartal 1984 omfattet

so

2, sot, bly og partiku- lært sulfat. Blyanalysene utføres på 20 stasjoner, mens sul- fatanalysene utføres på 9 stasjoner.

I Skien og Notodden mangler data fra deler av februar, mens Ålvik mangler hele februar.

I Notodden ble stasjonen flyttet fra Helserådet til "Elektrisk kjøling" 22.februar. Den nye plasseringen er bare ca 50 m fra den tidligere, og det er lite trolig at dette vil påvirke SO -

2

målingene. Derimot er det sannsynlig at stasjonen er mer eksponert for utslipp fra biltrafikken enn tidligere, siden den nå ligger nærmere Storgata (E-76).

(5)

på Svømmehallen nedlagt ved årsskiftet 1983/84. Ny overvåking- stasjon, som kalles Mo, er opprettet. Denne ligger ikke langt fra den opprinnelige overvåkingsstasjonen Sentrum kino. Det er ikke ventet at flyttingen vil medføre endringer i det målte forurensningsnivået .

. ,.D~e.__ ...

£~iwe~s..., t~e'--_s....,. t~a~s~1.·o ... o~e~ □ ~e..__~ ro~e~d._b ... ø~v~e._- s..., o -verdier er påvirket av ut-

2

slipp fra lokal industri.

Tabell 1 viser at 6 stasjoner hadde en eller flere måneds- middelverdier over 40 µg/m3 i 1. kvartal 1984. De høyeste månedsmiddelverdiene ble målt i Sulitjelma. I mars hadde Sandnes en middelverdi på 1074 µg/m3, mens Furulund hadde 942 µg/m. 3 De laveste månedsmiddelverdiene ble målt på stasjonene i Sauda (januar) med 4 µg/m 3

Larvik (mars) med 5 µg/m3

og i Slemmestad (januar) og

Tabell 1: Månedsmiddelverdier av

so

2 over 40 µg/m3

i 1.kvartal 1984.

Januar 1984 Februar 1984 Mars 1984 Målested Stasjon Middel Ant. Middel Ant. Middel Ant.

obs. obs. obs.

Sarpsborg St.Olavs Vold 67 31 80 29 49 31

Øvre Årdal Farnes 47 31 103 29

Årdalstangen Lægreid 42 29 85 29

Sulitjelma Furulund 470 31 385 29 942 30 Sulitjelma Sandnes 675 31 470 29 1047 31

Kirkenes Rådhuset 54 31 68 29

3 3

Døgnmiddelverdier over 100 µg/m og 150 µg/m ble målt på hen- holdsvis 11 og 7 stasjoner i 1.kvartal 1984, slik det framgår av tabell

verdier både

2. Stasjonene i Sulitjelma hadde flest døgnmiddel-

3 3

over 100 µg/m og 150 µg/m. De høyeste døgnmid- delverdiene ble også målt i Sulitjelma, med henholdsvis 5886

/ 3 / 3

µgm og 5618 µgm pa Furulund og Sandnes.

(6)

5

/J 5 /3

Tabell 2: Døgnmiddelverdier av

so

2 over 100 µgm og 1 0 µgm 1.kvartal 1984.

Høyeste døgn- Ant. observasjoner

middelv

1

rdi 3 3

Målested Stasjon (µg/m ) Ialt >100µg/m >150µg/m

Halden Rådhuset 101 91 1

Sarpsborg Alvim 238 89 3 1

Sarpsborg St.Olavs Vold 667 91 1 2 8

Fredrikstad Brochs gt 155 91 1 1

Bergen Chr. Mich.Inst. 1 11 89 1

Odda Brannstasjonen 108 91 1

Øvre Årdal Farnes 329 91 1 2 7

Årdalstangen Lægreid 279 89 1 1 6

Sulitjelma Furulund 5886 91 79 61

Sulitjelma Sandnes 5618 91 70 66

Kirkenes Rådhuset 140 91 1 0

Både i Halden, Sarpsborg, Odda, Årdal, Sulitjelma og Kirkenes skyldes de høye so

2-verdiene i 1 .kvartal 1984 utslipp fra lokale bedrifter. I Kristiansand forekommer døgnmiddelverdier over 100 µg/m 3 svært sjelden. I Bergen er hovedkilden til so

2 en rekke mindre utslipp fra forbrenning av oljeprodukter til oppvarming. I Fredrikstad er det mest sannsynlig at industri- utslipp er hovedkilden til den ene høye døgnmiddelverdien.

Over en tredel

av

stasjonene hadde overskridelser av den nedre grenseverdien for

so

2 vinteren 1983/84.

Den øvre grenseverdien for so

2 overskrides når halvårsmiddel- verdien er større enn 60 µg/m 3 og/eller døgnmiddelverdien er større enn 150 µg/m 3 (se Grunnlagsmateriale 2) Tabell 3 viser at den øvre grenseverdien ble overskredet ved 9 stasjoner i perioden

skredet Kirkenes.

oktober

ved

1983-mars grenseverdien (6 måneder:

stasjoner i

1984.

40 µg/m , 3

Halden,

I tillegg døgn: 100

ble den nedre µg/m ) 3 over- Kristiansand, Bergen og

Hele 28 av 35 overvåkingstasjoner hadde en middelverdi vinter-

/ 3

halvaret 1983 84 under 30 µg/m . som er halvparten av den øvre hadde 23 stasjoner en middelverdi grenseverdien. Tilsvarende

lavere eller lik 20 µg/m3

. Den laveste middelverdien ble på stasjonen i Sauda med 4 µg/m. 3

målt

(7)

perioden oktober 1983-mars 1984 (v1nterhalvaret).

Halvårs- Høyeste Ant. Prosent obs. over middel- døgn- obs.

3 3

Målested Stasjon verdi middel 100µg/m 150µg/m

3 verdi (µg/m ) (µg/m) 3

Halden Rådhuset 101 183 1

Sarpsborg Alvim 245 152 4 1

Sarpsborg St.Olavs Vold 68 667 180 19 12

Fredrikstad Brochs gt 155 182 1 1

Drammen Helserådet 163 167 2 1

Kristiansand 145 122 1

Bergen Chr. Mich.Inst. 111 180 1

Odda Brannstasjonen 368 183 2 1

Øvre Ardal Farnes 46 386 183 9 4

Ardalstangen Lægreid 42 279 180 1 3

Sulitjelma Furulund 658 5886 183 79 66

Sulitjelma Sandnes 730 5618 182 74 70

Kirkenes Rådhuset 140 183 5

Målinger gjennom 10 år viser at so

2-nivået går ned i de største byene.

I en rekke byer og tettsteder har nå målingene foregått i mer enn 10 år. Et sammendrag av resultatene i de største byene er gitt i tabell 4. Verdiene varierer fra år til år, men de fleste byene viser en markert nedgang de siste årene.

har sammenheng med en tilsvarende reduksjon av utslippene. På grunn av sterk prisstigning på oljeprodukter de

har stadig flere gått over til elektrisk oppvarming. En mindre økning i gjennomsnittsverdien vinteren 1981/82

siste

Dette arene

.

skyldes det kalde været. Ingen av de større byene har hatt middelverdi over nedre grenseverdi for SO

2

vinterhalvårene. I Oslo og Drammen har nedgangen i so

2-nivået for 6 måneder de to siste

vært meget stor de to siste årene. I de andre større byene ser nå verdiene ut til å stabilisere seg.

(8)

7

Tabell 4: Gjennomsnittlig SO -konsentrasjon i en del jtørre byer (sentrum) de 11 si~te vintersesongene (µg/m ) .

By ·1973/ 1974/ 1975/ 1976/ 1977/ 1978/ 1979/ 1980/ 1981/ 1982/ 1983/

1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 Fredrik-

stad 61 59 37 39 24 26

Oslo* 76 93 80 79 73 58 54 66 63 37 27

Drammen* 93 118 57 77 60 51 57 44 51 37 31

Kristian-

sand 25 25 18 16 10 13 14 16

Stavanger 13 12 28 20 15 15 12 14 12 B

Bergen* 49 28 37 44 26 38 31 19 22 11 15

Trondheim* 25 28 17 34 28 25 32 20 20 15 16

Tromsø 39 24 36 27 18 18 9 11 11 13

Middel 51 53 43 46 37 36 35 27 29 20 19

Middel* 61 67 48 59 47 43 44 37 39 25 22

2.Q2-konsentrasjonene i byer og tettsteder er vesentlig høyere enn på bakgrunnstasjonene.

Bakgrunnstasjonene ligger i tynt befolkede områder og er ikke påvirket av lokale kilder. Vinteren 1 9 8 3 / 8 4 hadde Jergul i Finnmark

2.8 µg/m 3

høyest

so

2-konsentrasjon på bakgrun~stasjonene med Stasjonene i Sør-Norge hadde verdier på 1-2 µg/m , 3

dvs. betydelig lavere verdier enn i de fleste byene og tett- stedene. På lokal skala er de

helt dominerende i forhold tatene av

so

2-målingene i sjonene er gitt i tabell 5.

lokale

so

2-utslippene som oftest til langtransport av SO . Resul-

2

1 .kvartal 1984 på bakgrunnsta-

Tabell 5: Månedsmiddelverdier ar SO

2 på bakgrunnstasjonene i 1. kvartal 1984 (µg/m).

Stasjon I Kommune Fylke Jan. Feb. Har.

Hummel fjell Os Hedmark 1 . 2 1 . 5 1 . 1 Birkenes Birkenes Aust-Agder 1 . 4 2.8 2.4 Skreådalen Sirdal Vest-Agder 2.3 4.4 2.3 Kårvatn Surnadal Høre og Romsdal 1 . 8 1 . 9 0.9 Tustervatn Hemnes Nordland 2.5 4.5 2.9 Jergul Karasjok Finnmark 3.5 7.3 4.0

Bjørnøya 1 . 2 1 . 3 0.6

(9)

biltrafikk

Sotmengden bestemmes ved å måle sverting på filtre. Dette gir et uttrykk for mengden av sotpartikler.

føres hver tredje måned (februar, mai, august og november).

Tabell 6 viser de stasjonene som har hatt månedsmiddelverdi over 40 µg/m3

og/eller døgnmiddelverdier over 100 µg/m3 i februar 1984. Unntatt i Lillestrøm og Notodden er disse stasjonene plassert i gater med stor trafikk. I Lillestrøm er avstanden til nærmeste gate større,

Disse analysene ut-

og omgivelsene er mer åpne. Biltrafikken i området er imidlertid stor. I Notodden er det sannsynlig at støvutslippene fra industrien er av stor betydning.

Den høyeste månedsmiddelverdien i februar 1984 ble målt i Kongens gt., Skien med 54 µg/m3

, mens Brochs gt i Fredrikstad og Handelens hus i Stavanger hadde 49 µg/m. 3

middelverdiene ble målt i Brochs gt i Fredrikstad (198 og i Kongens gt. i Skien ( 126 µg/m3

).

De høyeste døgn- µg/m ) 3

Tabell 6: Stasjoner med måned

1-

og/eller dfgnmiddelverdier av sot over henholdsvis 40 µg/m og 100 µg/m i februar 1984.

Måneds- Høyeste Ant. observasjoner middel døgnmid-

Målested Stasjon verdi

3 delve

3

di Ialt Over 3

(µg/m I (µg/m ) 100 µg/m

Fredrikstad Brochs gt 49 198 28 2

Lillestrøm Kirkegt. 31 115 29 1

Oslo Bryn skole 27 1 21 28 1

Oslo St.Olavs plass 43 106 29 1

Drammen Helserådet 39 104 29 1

Skien Kongens gt 54 126 13 1

Notodden Helserådet 40 11 5 21 1

Stavanger Handelens hus 49 11 6 29 2

(10)

9

Sotkonsentrasionene i de største byene varierer mye fra år til år. I giennomsnitt har verdiene gått ned de siste årene, men ikke så markert som for SO

2

Tabell 7 gir en oversikt over månedsmiddelverdiene av sot i februar i en del av de største byene siden 1974. Verdiene varierer mye fra år til år. I gjennomsnitt har verdiene gått ned de siste årene, men ikke så markert som for SO .

2 En

vesentlig årsak til dette er sannsynligvis at biltrafikk er en viktig kilde til sot.

Tabell 7: Gjennomsnittlig sotkonsentrasjon i en del s

1

ørre byer (sentrum) i februar de 11 siste årene (µg/m ).

By Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb.

1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984

Fredrikstad 82 91 77 56 45 52 49

Oslo* 40 76 56 34 40 44 44 47 58 47 43 Drammen* 61 84 62 58 51 60 60 48 62 44 39

Kristiansand 31 41 34 33 15 23 20 21

Stavanger 55 133 74 68 79 49 57 63 47 49 Bergen* 46 82 96 42 53 51 38 29 24 24 19 Trondheim* 34 1 5 31 64 50 33 31 26 46 20 22

Tromsø 38 41 53 61 36 37 19 11 13 16

Middel 47 71 57 51 52 48 46 37 42 33 32 Middel* 45 64 61 50 49 47 43 38 48 34 31

Målingene i februar 1984 viste nedgang i blykonsentrasionene på over 50% i forhold til februar 1983. Dette skyldes redusert tilsetning av bly i høyoktan bensin.

Analysene av bly utføres hver sjette måned (februar og august). På grunn av meget lave verdier ved en del stasjoner er analysene fra 1983 redusert til å omfatte 20 stasjoner, inklusive den regionale bakgrunnstasjonen på Jeløya.

De fleste stasjonene viser en nedgang på mer enn 507. i blynivå fra februar 1983 til februar 1984. Dette skyldes at blyinn- holdet i høyoktan bensin ble redusert fra 0.4 g/l til 0.15 g/l i september 1983. Med en markedsandel på ca 701. høyoktan bensin, skulle dette bety et redusert blyutslipp på nærmere 557.. Stasjonen i Skien hadde den høyeste månedsmiddelverdien

(11)

både i februar 1984 µg/m 3 l.

(0.55 µg/m 3 l og i februar 1983 (1.48

I Narvik viser målingene at blynivået var 20Y. høyere i februar 1984 enn i februar 1983, mens det på de fleste andre stasjoner i landet har gått ned minst 50Y.. Analysene er utført to ganger med samme resultat. Det er ikke funnet noen forklaring på hvorfor blynivået i Narvik ikke har gått ned tilsvarende andre stasjoner i landet.

Tabell 8 viser utviklingen i blykonsentrasjonene i februar i årene 1977-1984 i en del større byer. I Fredrikstad var stasjonen i februar 1982, i forbindelse med et annet prosjekt, plassert noe lenger fra lyskrysset enn i februar 1983. Dette forklarer antagelig den relativt lave verdien i februar 1982.

Tabellen viser tydelig den meget markerte nedgangen i blykon- sentrasjonene i februar 1984. Blynivået i februar 1984 er lavere enn tidligere på sommerstid. Ingen av stasjonene har lenger et gjennomsnittsnivå i nærheten av den amerikanske 3-måneders grenseverdien på 1 .5 µg/m3

.

Tabell 8: Gjennomsnittlig blykonsentrasjon i en del

1

tørre byer (sentrum) i februar de 8 siste årene (µg/m ).

By Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb.

1977 1978 1979 1980 19 81 1982 1983 1984 Fredrikstad 1 . 4 3 1 . 8 3 1 . 23 1.14 0.57 1. 09 0.49 Oslo* 0.64 1.05 0.88 0. 77 0.80 0.78 1 . 18 0.45 Drammen* 0.70 0. 77 1 . 02 0.87 0.67 0.67 0.67 0.23 Kristiansand 0. 1 8 0 .17 0.36 0.24 0.08 0. 14 0. 15 0.09 Stavanger 1. 3 0 1. 11 1. 75 1 . 11 1 . 2 8 0.87 1 . 2 4 0.36 Bergen* 0.39 0.58 0.73 0.45 0.34 0 .17 0.28 0. 12 Trondheim* 0.53 0.40 0.33 0.35 0.25 0.46 0. 21 0. 14 Middel 0.62 0.79 0.99 0.72 0.65 0.52 0.69 0.27 Middel* 0.57 0.70 0. 74 0. 61 0.52 0.52 0.59 0.24

(12)

1 1

viser høyere verdier i februar 1984 enn i februar 1983. Dette gjelder også stasjoner i såkalte bak- grunnsområder, dvs. langt fra lokale kilder. En vesentlig del av økningen skyldes transport av forurensninger fra andre land

i

Europa.

Som for

måned. Analysene blir utført på 9 stasjoner som vist i

9. Alle stasjoner unntatt i Sulitjelma har vist økning i SO -

4

nivået sett i forhold til februar 1983. Økningen er størst på Østlandet

sot

og

utføres analysene

Sørlandet.

av sulfat (S0

4) hver tredje tabell

I Sulitjelma er verdiene vesentlig høyere enn andre steder på grunn av meget store

fra koppersmelteverket.

svovelutslipp

Tabell 9: Middelverdier av partikulært sulfat

f

byer og tettsteder i februar 19 83 og februar 19 8 4 ( µg /m ) . ( Det er beregnet gjennomsnittsverdi for de 5 stasjonene merket*).

Målested Stasjon Februar Februar

1984 1983

Jeløya Jeløya radio 7. 4 3.5

Oslo* St.Olavs plass 7.6 4.5

Porsgrunn* Rådhuset 8.3 4. 5

Skien Kongensgt. 6.2 3.3

Stavanger* Handelens hus 6.2 3.2 Bergen* Chr. Mich. Inst. 5.0 3.5

Trondheim* Brattøra 3.9 2.9

Sulitjelma Furulund 1 3 . 1 22.5 Sulitjelma Sandnes 1 5. 5 - 26.5

Middel* 6.2 3.7

Tabell 1 0 viser

so4-nivå i februar 1984 enn i februar 1983. Økningen var størst på Sørvestlandet og i ~innmark. Målingene antyder at en vesentlig del av økningen i byer og tettsteder i februar

sett i forhold

at alle bakgrunnstasjonene hadde høyere

198 4 til februar 1983 kan forklares ved økt tran- sport av forurensninger fra andre land i Europa. I middel for 5 utvalgte overvåkings- og bakgrunnstasjoner var økningen i

3 3

so4 -ni"ået henholdsvis 2.5 µg/m og 2.4 µg/m fra februar 1983 til februar 1984.

(13)

Tabell 10: Middelverdier av partikulært sulfat få bakgrunnstasjonene i februar 1983 og februar 1984 (µg/m I.

Stasjon Kommune Fylke Februar Februar 1984 1983

Hummel fjell Os Hedmark 2.0 0. 6

Birkenes Birkenes Aust-Agder 5.9 2.2 Skreådalen Sirdal Vest-Agder 4. 3 1 . 6 Kårvatn Surnadal Møre og 1 . 5 0.9

Romsdal

Tustervatn Hemnes Nordland 3. 6 1 . 1 Jergul Karasjok Finnmark 5. 1 1 . 0

Bjørnøya 2.7 1 . 8

Middel 3.6 1 . 3

(14)

13

GRUNNLAGSMATERIALE 1

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid. sot

bly

og partikulært sulfat har pågått siden 1977.

Fra .januar mentet/Statens overvåkingsnett

fått

tettsteder,

bestemmes

Fra januar

nivået

vist

1977 er det

forurensningstilsyn opprettet for måling

råder uten

på oppdrag fra Miljøverndeparte-

av

et nasjonalt utvalgte luftforurensnings- komponenter der Norsk institutt for luftforskning (NILU)

ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av programmet. Målingene foregår ved 35 stasjoner i 29

og omfatter svoveldioksid (SO

2), sot, bly (Pb) og partikulært sulfat

hver 3.måned

er antatt å være representativ for det

plasseringen

( so ) .

4

av

påvirkning 7

Sotmengden (februar,

av lokale

og partikulært

mai, august o~ november) mens bly bestemmes hver 6.måned (februar og august).

har

byer og

sulfat

1983 er det opprettet en stasjon på Jeløya. Denne regionale bakgrunns- av luftforurensning i Oslofjord-området. Plasseringen av overvåkingsstasjonene er vist på figur 1. Her er det også

bakgrunnstasjoner.

nasjonale og internasjonale måleprogrammer og

Disse inngår i ligger i om- utslipp. Tabell 8 gir en oversi~t over stasjonene i byer og tettsteder.

Målestasjonene gir representative verdier av svoveldioksid og partikulært sulfat

i

sentrumsområdene. Enkelte stasjoner er sterkt påvirket av store industriutslipp av svoveldioksid.

De enkelte

har

de fleste

stasjoners

tidligere omfattet

plassering

langt

i

flere

forhold

stasjoner

til industri, bebyggelse og biltrafikk varierer fra sted til sted. Målingene

i de fleste kommunene, f.eks. 16 stasjoner i Trondheim. En har således for byene og tettstedene en relativt god oversikt over

so

2-konsentrasjonene. De stasjonene som inngår i overvåkings- programmet, er valgt ut på grunnlag av tidligere målinger. De målte SO -konsentrasjonene ved disse stasjonene gir gjennom-

2

gående et representativt bilde av

so

2- nivået for sentrums-

(15)

områdene i de byene og tettstedene de viser at de målte

so

2-konsentrasjonene påvirkes lite av den lokale plassering i et sentrumsområde, hvor kildene ofte er

jevnt fordelt (boligoppvarming).

Noen av målestasjonene er plassert i områder hvor de er sterkt påvirket av industriutslipp av SO

2

grad

disse

stasjonene Stubberudvn

er plassert.

Sarpsborg og Furulund og stasjonene

Erfaring

er høye

i Sandnes

Dette Halden., i

verdier

Sulitjelma.

av

gjelder St.Olavs

so

2 og

i særlig Vold Felles delvis

i for

so

4

(Sulitjelma), mens de målte verdiene av sot er relativt lave.

B~ltrafikken er den dominerende kilden til bly og en vesentlig kilde til sot.

Resultatene viser at den lokale plassering er helt avgjørende for de målte konsentrasjonene av sot og

Dessuten er det så god korrelasjon mellom sot og synes

tiklene som gir eksempelvis

sverting på

bly.

filtrene.

Bly har

bly

Målingene

i de

langt fleste tilfellene biltrafikken som eneste utslippskilde.

at det som biltrafikken også er en vesentlig kilde til de par- viser at stasjonene med de høyeste verdiene av sot og bly ha~ luftinntaket ut mot gater med sterk trafikk.

(16)

1 5

s

Bjørnøya (74.5°N, 19.0OØ)

,--1

, ,

C I

\

I I I I 0: l I

I I

-,

' ' ,,

\ l J I

I

• - IJ

I

I I

. •!

-,v

• ••

Sarpsborg Fredrikstad Jeløya Lillestrøm Oslo

Hamar

Lillehammer Gjøvik Drammen Slemmestad Larvik Porsgrunn Skien Notodden

• Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Odda Ålvik Årdal Svelgen Trondheim Narvik Mo i Rana Sulitjelma Tromsø Kirkenes

® Hummelfjell Birkenes Skreådalen Kårvatn Tustervatn Jergul Bjørnøya

Figur 1: Stasjonsoversikt.

• Overvåkingsnettet

® Bakgrunnstasjoner i nasjonale c~ internasjonale måleprogram.

(17)

Nr. Målested Stasjon Fra Til

1 Halden Rådhuset 1. 1 . 1977

2 Halden Stubberudveien 1 . 1 . 1977 3 Sarpsborg Alvim 1 . 1. 1977 4 Sarpsborg St.Olavs Vold 1 . 1. 1977

5 Lillestrøm Torget 5 1. 1 . 1977 19. 2. 19 81

6 Oslo Bryn skole 1. 1. 1977

7 Oslo St.Olavs plass 5 1 . 1 . 1977 8 Hamar Vang sveien 1. 1 . 1977 9 Lillehammer Brannstasjonen 1 . 1 . 1977 10 Gjøvik Blinken 1 . 1 . 1977

11 Gjøvik Syrehaugen 1 . 1 . 1977 27. 8. 19 81 12 Drammen Helserådet 1. 1 . 1977

13 Slemmestad Berger 1 . 1 . 1977

14 Larvik

ø.

Bøkeligate 1. 1 . 1977 6. 7. 1983 15 Porsgrunn Rådhuset 1 . 1 . 1977

16 Skien Falkum 1 . 1 . 1977 1. 4. 1979 17 Notodden Helserådet 1 . 1 . 1977 22. 2. 1984 18 Kristiansand Tollbodgaten 1. 1 . 1977 1 . 2. 1984 19 Stavanger Handelens hus 1. 1. 1977

20 Sauda Rådhuset 1. 1 . 1977

21 Bergen Chr. Michelsens inst. 1. 1 . 1977

22 Bergen Kronstad 1. 1. 1977

23 Odda Sykehuset 1. 1 . 1977 1.11.1979

24 Ålvik Villabyen 1 . 1 . 1977

25 Årdal Farnes 1. 1 . 1977

26 Årdal Lægreid 1. 1. 1977

27 Svelgen Rådhuset 1. 1 . 1977 28 Trondheim Brattøra 1. 1. 1977

29 Narvik Rådhuset 1. 1. 1977

30 Ho i Rana Sentrum kino 1 . 1 . 1977 25.5. 1982 31 Sulitjelma Lomi 1 . 1 . 1977 19.11.1980 32 Sulitjelma Charlotta 1. 1 . 1977 1 9 . 11 1980 33 Tromsø Strandtorget 1 . 1 . 1977

34 Kirkenes Rådhuset 1. 1 . 1977

35 Skien Kongensgate 1. 4. 1979

36 Odda Brannstasjonen 1.11.1979

37 Fredrikstad Brochsgate 1. 1. 1980 38 Sulitjelma Furulund 19.11.1980

39 Sulitjelma Sandnes 19.11.1980

40 Lillestrøm Kirkegata 1. 4. 1982

41 Ho i Rana Svømmehallen 1.6. 1982 1 . 1 . 1984 42 Jeløya Jeløy radio 21 . 1 . 1983

43 Larvik Haralds gt. 6. 7. 1983 44 Kristiansand Festningsgt. 1.12.1983

45 Ho i Rana Ho 1. 1. 1984

46 Notodden Elektrisk kjøling 23.2. 1984

(18)

1 7

GRUNNLAGSMATERIALE 2

En arbeidsgruppe oppnevnt av SFT har beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Ved

sammenlikne målte eller ningslinjer

1977 et forslag til

forekommende

sot, nitrogendioksid (NO

2

I

vurdering

197 8

av luftkvaliteten i et område er det vanlig å

for luftkvalitet. SFT/Røykskaderådet utarbeidet i retningslinjer

forurensningskomponenter

kom det et forslag fra Bilforurensningsutvalget om å utarbeide luftkvalitetsverdier også

(CO) og fotokjemiske

beregnede

Resultatet

gruppen

og miljø har

av

arbeidet

og fluorid).

oksidanter.

arbeidsgruppe for å se på

konsentrasjoner

for

er

"Luftforurensning. Virkninger på

(dose-effekt-forhold) for for SFT sammenhengen

helse

de mest

med

alminnelig (svoveldioksid

ret-

ning og skadevirkninger på helse og miljø.

bly,

oppnevnte mellom

( so

2), ,svevestøv dioksid (N0

2),

tilsvarende

(målt med

og miljø".

stoffene OECD-metoden

karbonmonoksid

(sot) ) ,

i 1979 en

luftforurens-

presentert i SFT-rapport nr. 38:

Arbeids- grunnlag av litteraturstudier beskrevet sam- menhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på

svoveldioksid nitrogen- karbonmonoksid (CO), fotokjemiske oksidanter, bly og fluorider. For samtlige stoffer unntatt bly, har

helse

grup- pen angitt luftkvalitetsgrenseverdier for helsevirkninger. For noen av komponentene oppstår skade på dyr eller vegetasjon ved eller lavere nivåer enn for helseskade. For disse stoffer har gruppen angitt grenseverdier også for slike virk- ninger.

fotokjemiske oksidanter og fluorid, og grenseverdier for skade på dyr

Grenseverdier for vegetasjonsskade er angitt for SO ,

2

er angitt for fluorid. Med "grenseverdier for helse- virkninger" for et stoff menes her

mengden

et eksponeringsnivå (den av forurensning) som en ut fra nåværende viten antar befolkningen

forekommer.

kan utsettes for uten at helsevirkninger

(19)

timer! og lange 13 til 6 måneder! midlingstider,

For so

2 og sot har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å fastsette en bestemt grenseverdi.

følgende konsentrasjonsområder:

Det er derfor foreslått

Svoveldioksid

Halvårsmiddel Døgnmiddel

Halvårsmiddel Døgnmiddel

40-60 µg/m 3

100-150

40-60 100-150

µg/m 3

For bly har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å angi en grenseverdi for luftkvalitet. Dette skyldes mangelfull kunn- skap om blybelastningen i den norske befolkning, og at det ikke er nok bare åta hensyn til den direkte tilførselen av bly fra luft.

grenseverdien Environmental Protection Agency i USA vedtok i 1978. Denne er strengere enn de retningslinjer som brukes i Vest-Tyskland.

Kvartalsmiddel

I denne rapporten har en valgt å bruke den

1.5 µg/m, "Air Quality Criteria", 3

USA.

Til sammenligning har Vest-Tyskland følgende retnings- linjer:

Årsmiddel Døgnmiddel

1. 5 µg/m 3 3

For partikulært sulfat foreligger ingen retningslinjer.

(20)

1 9

DATA VEDLEGG so Januar 1984

2

Februar 1984 Mars 1984 Sot Februar 1984 Bly Februar 1984

so Februar 1984

4

(21)

0 z z

UJ 0 z

<

I- (,/) ...J

I- V)

<!)

z z (,I)

z

UJ

z w

0 "'

:I: < 1- :r: (..1

w~zo~~m•~m~mMm~~~m~=~~ ~ ~MMO~

...J Z NNNN ~ N M•~~~ Min N

...J <

"'

...J a:,

z >

C:::OC/')MCOr-C-,N

< ("'\

:I: z

< <

:I: >

Cl.

>

<

r---1t.:i...,. .... -::Jr-o 0 N -:'\IN -.t' ,._

C Z ...J >-

(,I) "'

C co

<

"' I- I- <

V, '"

UJ O UJ -.!' t..D O r- !..,-, C"I N O ...J-.t'~ -:'\.INN C"""I ...J O<

<

}-N-NMMr-NNN 'St...,.~

...J ...J

w UJ

,..., ,...,

UJ I- I-

"' <

:::w:::: ~

,.... ,.,,

C:: r- a:, r- 0 N Lf1 r..=) OMV NM~""":

UJ C

"' "'

LL CO

::;

cc:

0 I.:..

I- LL Z

::; UJ

...J 0

...J

> "<

<

1- UJ

<O

I I !.l'J ...:, 0 N ix> -.t' ,:'""')

~'\I ~'JNNN-.,.

~-~M~mON•~mm~~OM~NN

N ~ -.t'~ M N N N M M ~ ~ N N

t..:>lfl!."')..r-!.l'JM_.,MtDCJN N CJ

I I I 0 C.O C') 0, ..,Z- ..J> N :,:) r- 0 N t- 0 L""l

-.1>!.l'Jl!'l ('I") ~'.0!.nMN-.t'M

! I I I l I I,(') MN ::,

NNMN

M U, ~ CO Q :'J N \.0 C"I a, :i\

NN

r-r-MNMMt.D!.l'Ja:111"1

r-a, M l,(') Q i.::, N~

N N N N N M N

ON .... -Mi.t'>r-Oc::>r-01..-, M

~N!.l'JO::J-.t'r--.t'r-C"I ~~0-.t"=,._U,a:,(""")-.,.Q

M - ~ NNNtnMMMNN~•M•tn~~mm

N Q (""") ~ a:, -.t" M ...,. N O') -.t' -.t' O Q -.t" ~ Ø M ~ N M -.t' r- r- !.l'J O r- N

M -.t' r- ~ !.l'J ,._ M - N O ~ N r- N N ~ U,

-.::, M

<!)

"'

0 a:,

(/)M :I: M N M O C'J N 0.. It'> M

"' >

< ...J

V, <

0 ::;

"'

UJ

NØNNr-ONr-NN~Or-M!.l'JN~ON~-.t'N--NN-.t'!.l'J~r-a:,!.l'J:.:>

~ O - N ~

·::;

I- t/)

O')QCOO~C::,O!.l'Jr-C,QCM~ 0 N <.0 L,., ("')

co,.:,...,....,.:---:,co '"°

-.t'M Ml..!J-.t"~-•

.::, z

'"'

~O-N~•~~~=~o-NM~~m~=~o N~•~m~omo

<~ N N N N N N -:'\I N N N ('I") ~

I- <

ti) 0

"" "'

NO

N 0 0

...J

w

0 co

o~z <

z: z ,:

r,

M N

'"'

0 0

co

00

cc

co

-o

cc

cc

• C:: M ".'91 li') L!J z z

0 > ... -...

.:, ,:, r.!) (~

::; ::;

I- ~ 0 0 Z Z OL,.,

<<

(22)

22

0 <

,-..

N V'l I I I I

"'

.-

0 "'r-- N ..,. Ln ..,. ..,. "' "' "' ..,.

"' r-- ..,. 0 0 , N M c::, M ..,. r-- 0 0

N Z N N ,.., N

(") Ln r-- "' "' ~ N N ..,. (")

"' N

·::>

"'

>,<

'J =

z 1.1..1 -:i: L'l (") M - ..,. r-- c::,

"' M c::, 0 ..,. ,.., Ln (")

"' M 0 "' I r-- - M N Ln ..,. ..,. c::, 0 -o

'" N L") ..,.

"' "' N a:, Ln ..,. r-- N N ..,. N M

°'

°'

1.1..1 =

a, , .. 1

,-..

1.1..1

..,. V)

c::, < 0 ::::,

- - - - - - - -

"'

- - -

--NNMM r- 1.l") l"- M ll"I U, CO 0 0 N Ln ..,. Ln 0 0

"' 0 ::::, N :t: 0 "'

< <

°'

< V) "'

::::,

"'

z "-' V)

< ,.:, ::::,

,,

z =

< "'

-

N

- -

- N -r- ...,. a, - 0 "' Ln "'0 M ..,. r-- ("') c::, "' N <O N N ,_ Ln ..,. a:, ..,. 0 0

°' > 0 N N ,.,

1.1..1 < z

,-.. ,-.. <

1.1..1 V)

z :,:

>,< ,-..

,.:, a,

::::, ..,. z C') ,:::, ..,. Ln ..,. ..,. N N Ln N

"" ,_ 0 ,_ - c.:, r..c c.D co N ,_ c::, c::,

"' Ln r-- 0 0

>,< ..,. ,-.. -("')

"' "' N N N ("') M

"' (")

V)

"' 1.1..1

Q. I.:..

-"- ,-..

< ,~

~ 0 0 (.!) z ·::>

0 < c::, er, "' ..,. N

"' "' ("')

"'"'

:7, - c::, M "' N 0 "' I "' It') N "' "' "' L'l c::, Ln c::, ..,. ,_

"' "' 0 0 0

°'

V) ...J ,.., N N N "' "' N "' N - N N ;"J - N N N N

"' (")

>,< ...J

°'

0

:i: >,< ,-..

N z 0

0 1.1..1 <

.,, 0

°'

0 ,- 1.1..1 ("') N Ma, N "' ..,. "' I "' a:, "' "' 0 a:, t.:) <.O (.!)a')\(') I/') 0 ,_ C') "'

"' 0 ("') It') 0 M M 0 0 0

0 - V) N N N M

,-.. ...J 0 1.1..1

z

,-..

,.:, V)

z Ln 1.1..1 z ("') 0 0 ..,. 0

"' "' N ' I I I I ' N N ("') r-- "' 0

-

"' ("') ..,. I ..,. 0

"' 0 0 0

l!J ("') •.:, z N ("') ,...,

-

("') N

>,< 0 V) >,<

!.:.J z z ,-..

,.:, ::::, 1.1..1

°' "' V)

0 •.:, L'> ::::, c::, :,, c::, a:, C') 0 ,_ 0 ("') N O a:, Ln N <D

"'"' ..,. ..,. '° "' I ("') 0 ,_ N

"'"'

c::, 0 ,_ M 0 0 0

z V) M

°' 0

0 <

Q.

"'

z 1.1..1 ,-..

0 •.:,

z V)

< >,< 0

,-.. ,., ...J "'r-- "'

-

"' "' - It') - a:, ("') (")

-

•.:, c:: 0 - c::, ..,. ..,. Ln a,-c.;Jr- - N 0 "' "' 0 0

V) > ..,. < N N - N N N M

...J

°'

"'

< <

,_ ...J :I:

V) (.!)

z ,_

z V) 1.1..1 °'

V) :i: M 1.1..1 N N - <.0 ...r- Ill N N ...,. M N N N N u, U) C') 0..:) CX)...,....,. ..,. a:, 0 !"'- ...,. ..:) Lt') - Ln

"' 0 c::,

z :i: ,.:, M

l!J 1.1..1

°'

...J

°'

1.1..1

::::, V) a,

°' 0

LI. 0

,-.. z <

LI. 1.1..1

"'

::::, :i: N 1.1..1 It') ,.., M ("') Ln M Ln It') ..,. ("') ..,. N

"' N N C, T..., ,_

"' c::, Ln "' N ..,. N..,. M a, ..,. N ,_ ("') 0 0

...J :i:

- ,,,

N M It') It') ..,. N ..,. ("') N N _,. M

-

(") L'>

"" N ,.., M M N ,.., N N M (""') l.n ("') Ln - M

< ...J

> < °' 0 1.1..1 :I:

'"'

z

z °' M ("')

>,< 0 V) 1.1..1 :i: :i:

< ,, ...J a, > ...

> .l'l 0 ._. N :-, ...,.

It') "' !"'- co C"'I 0 N ("') ..,.

,,,

"' ,_ c:, "' 0 - N M...,. t..., "' r-- c:, "' 0 1.1..1 0 0 (.!)

-

°' < ,-.. N N N NNN "' N N N M M 0

"' ::::, ::::,

1.1..1 ,-.. < 0 >,< z I- ,-.. 0 0

> .;,,'') 0 < z z 0 Ln

0 :i: 4 :i: < <

(23)

l:

N 0 V)

u.J ,.!)

"'

0 z

LJ.J z

0 z

<

I-- co

....J I-

V) (!) z z

V)

z UJ

"'

::,

"'

0 u..

1-- u..

::, ....J

>

<

;.::,

z ::.::

<

>

c::

u.J >

0 V,

w z

L:.J...,. ~ ..., = =

:

~

~ ~ ,... ~ ~ ~ M ~ ~ CJ O") r- N c::> O r-i ~ o r- m r- N 0 1.t1 -..:- ~ c::> r- ...,. 1.t1 ~ Ø ~ ~ r-, M n N - r-, ~ ~ ~ O O ~ c::> N N N N m ~ r- ~ N M ~

'.::

,-

'Sl .:::

"-" M Z 1 :"'1 0 --1' N L-, L-, C L., C:, C::, CJ U"> N - N - --1' ('"") O") ,:::, 0 N ..,. 0 0 1.t1 0

l:M-<! ~NNN N NNNN N

0 0:

c:: I- I- V:

V) UJ

mZNO..,-NN-..rQ-:0..:-

1"'P) O r- ~ r- f.O N r"1 C') r.-') t.:,

Z ,- -..r t.:) \-0 NL.,

< N ~

co l:

....J 0 u.J ..., z ::,

!-- Q _J U) (.:) N N N ..r .:, N C O C N ...,=,:.oLnLt>Or-,C")MNNCO -I C.:::: OM ;.::J c.QM ....:-..r

~ ::i N N

VI U..

< ..., z :::

< u.J

c:: 0

~., ls:! t.."'J - ..,. t.:)

u..

0 l:

"'

>N c::

<

z

l:

0 l:

<

u.J "' :X: •S!

Oc::>~U">OMl.t1N..r--ro1.t1a, l.t1c::>Mr-O..,.Mc::>r-n~-r-ør--a-i1.t1 Z N ~ N N N N M ..r N N M N N N N ~ - M ..,. ..,. U"> M N M M 0 <

c:: "' I- cc

z u.J t.!.J ~ '..!) ,.._ =,

_j N =

LJ.J 0

> o<(

V) "'

0 N

1.t1m ..ror-n1.t1r.o--r1.t1MCJ(,:)a,....:-or-1.t1c::>o

N N N

0 <O 0

~Nr-Nl.t10M~--o--N-r-a,~n-NO")Nr-l.t1001 1

N N N -

t,.:,L:.JMa,~..,.,-Qt.:)...z-C"l NU::N l""')NM NML..-,

oooor.or-U">M~(,:)ONN-..rr-MMM

~('"")Mf.OM MM r-r-t.:)m --r t"1 ~ (,:)

N r- l(') N N-..t a'I N

N..,.NO ..,.,-c.,:,oa:,,:,N c:,..,..:,

~ M O N ~ M ~ N ~ ~ M N M ~ ~ N ~ c:) ....:- ..,. c::, ..,. r-

M

N o..-Nr-r- 0 I"'") - NM !J')...,. M U"l L."') LJ

la'I N r- ..r n l.t1 ..,. c::> O O O ~ r- c::> r- Ln r- r- M N N ..- ~ U"> M -:O ~ f.O ..,. f.O~ ..,. N ..- N N

v,

_Jl.t1W-mM..,.~~~00~00 ..,.,-MMM ,._..,.NCM~~r-r-r.or-N 4NZ M MMM~..,.r-NNN N..,...,.l(')..,...,...,.N ~t.:>mr-f.O..,.l.t1c.Q 0 c::

c:: <

< u..

z

UJ >-

::.c= ...,. cc ct(,!) <.O N ':"'i ...ra, N-lr-M...,•~ r.t:,

> ....J ....J

...: >

,_

co

<!>Z

<MZN

0 <

0 c:::

0 cc

~ O ~ N r-- 0'1 M ~ -,. ~ - 0'1 -,. ~ <0 -,. N 0'1 0'1 0'1 r--

~ NMN NN MN N N

~ 0 - M ~ M ~ M ~ M N O N O O ~ C:O ~ O N M Q~

N - N N N ~ N M ~ N N ~ M M M ~ O M

z

0 ,..,

V>O-NM-.,.lt")~r-a:>c,o

< I- I- <

,.,, 0

N ~ _,. ~ <O r-- ~ 0'1 0 - N ~ • ~ ~ ,-. m ~ O

~NNNNNNNNNMl"""I

~ 0'1 N

O N M r-- M

~ <..::

N

"',.._ ~

N Il'>

C") M 0 N

N O C:O

.,. .,.

!.'""' C Ø N O

M

0 M

M

M

0'1 N

,.,

r. 0

0 0

N O N N

0 0

0 0

co

N O

N -

co

-o

c:: ,_, ~ v,~1;:z

=, > ...

,;:. 0 ..!) •..!) :::, :::,

>-- ~ 0 0 Z ZOU"')

<<

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn utført spredningsberegninger for å vurdere skor- steinshøyder

NILU - Norsk institutt for luftforskning har på oppdrag fra VVS Rådgiverne AS utført spredningsberegninger for utslipp av ammoniakk (NH 3 ) til luft fra et

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Ambio Miljørådgivning utført skorsteinshøydeberegninger/spredningsberegninger for utslipp til luft fra et

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Bærum kommune utført skorsteinshøydeberegninger/spredningsberegninger for utslipp til luft fra et planlagt

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Akershus Fjernvarme AS utført skorsteinshøydeberegninger/spredningsberegninger for utslipp til luft fra

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Felleskjøpet (FKØV) utført skorsteinshøydeberegninger/spredningsberegninger for utslipp til luft fra et

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Huntonit AS i Vennesla utført sprednings- og skorsteinshøydeberegninger for utslipp til luft

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Peterson Energi AS utført skorsteinshøydeberegninger/spredningsberegninger for utslipp til luft fra et