Gårds‐ og kulturlandskap

(1)

www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Naturverdier i egen kommune

Sel og Vågå kommuner 21. august 2017

(2)

Hva er spesielt i Sel og Vågå, hva kjennetegner naturen her?

• Utpreget kontinentalt klima

• Rik berggrunn – stort innslag av kalkrike bergarter

• Store kulturbetinga naturverdier

• Steppelavselementet i norsk lavflora

(3)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Mange ulike begrep og hensyn:

– Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode og svartkurle

– Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) – Hotspot‐habitater, f.eks dyremøkk

– Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder, fjellområder eller vassdrag

– Ansvarsarter/ansvarsnaturtyper for Norge og for Oppland

– Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn – eks. kongeørn – Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på

å opprettholde og drive økosystemer

• Komplekst og sammensatt fylke – og mange ulike verdier i kommunene – også andre verdier enn naturmangfold

• Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes av naturverdier, både det vanlige og det spesielle

(4)

Hva er viktig å ta vare på?

• Ansvarsnaturtyper for Oppland som Sel og Vågå har viktige forekomster av:

– Åpen kalkmark – Rik berglendt mark

– Slåttemark/naturbeitemark (rik beitetørreng/slåttetørreng) – Boreal hei

– Hagemark (hengebjørkhager)

– Engprega erstatningsbiotoper (vegkanter) – Seterlandskap

– Helhetlige gårdslandskap – Store vassdrag

– Store flommarksystemer – Åpen flommark (elveør) – Store myrområder

• I tillegg:

– Sel: Flommarkskog, palsmyr, jordpyramide – Vågå: Spesielle sandområder, kalksjø

(5)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Ansvarsarter for Oppland som Sel og Vågå har viktige forekomster av:

– Sel: stjertpraktbille, Melandrya dubia, Rusticoclytus pantherinus, Tropideres dorsalis, Upis ceramboides, pipeløk, fjellmarinøkkel, handmarinøkkel, dvergmarinøkkel, russeburkne, hengepiggfrø, sprikepiggfrø, klåved,

fjellnøkleblom, smalfrøstjerne, dalfiol, kjempetjernmose, blåkurlemose, råtetvebladmose, flomtvebladmose, kort trollskjegg, sprikeskjegg, orenål, rimnål, furusotbeger, eikelav, praktlav, elfenbenslav, hodeskoddelav, brundogglav, taigaseigsopp, tvillingvokssopp, villrein, trane, dobbeltbekkasin, gåsefot, huldrestarr, dragehode, mogop, engkrattsoleie, finnmarkfrøstjerne, langt trollskjegg, huldrenål, ulvelav, fossefiltlav, skjellrosettlav, grynrosettlav, brun punktlav, småragg, flatragg, taigaskinn, sumpaniskjuke

– Vågå: Villrein, trane, dobbeltbekkasin, Chypha n. sp., Cosmardia morizella, gåsefot, fjellmarinøkkel,

handmarinøkkel, dvergmarinøkkel, hengepiggfrø, sprikepiggfrø, klåved, fjellnøkleblom, mogop, engkrattsoleie, lapprose, dovreløvetann, smalfrøstjerne, dalfiol, kort trollskjegg, langt trollskjegg, sprikeskjegg, Buellia astrella, Buellia epigaea, Calaplaca tominii, praktlav, Fulgensia desertorum, kalkskjold, Gonohymenia nigritella, Gyalidea asteriscus, Heppia lutosa, elfenbenslav, Lecanora margacea, Lobothallia praeradiosa, hodeskoddelav,

Mycobilimbia fissuriseda, huldrenever, Phaeorrhiza sareptana, skjellrosettlav, grynrosettlav, rimrosettlav, brundogglav, Psora vallesiaca, Psorula rufonigra, brun punktlav, Rinodina terrestris, Squamarina degelii, Squamarina lentigera, Squamarina pachylepidea, Toninia opuntioides, Toninia pennina, Toninia physaroides, Toninia sculpturata, Toninia tristis, stor skålrøyksopp, kartsrødspore, svart rødspore, dvergjordstjerne, stastrevlesopp, jettekjuke, blek sotgråhatt, myrvåtbeger, duftknollsliresopp, styltesopp, myrhauk, fjellerke, pipeløk, huldrestarr, dragehode, dundå, hornløvetann, finnmarkfrøstjerne, storsporevrangmose, blåkurlemose, råtetvebladmose, orenål, huldrenål, smalhodenål, furusotbeger, mjuktjafs, eikelav, stiftskjærsgårdslav, ulvelav, flatragg, kopperbrun sjampinjong, narresmåkjuke, Entoloma velenovskyi, gulskivefagerhatt

(6)

Gårds‐ og kulturlandskap

Spesielt i Nord‐Gudbrandsdalen er den historiske soneringen i kulturlandskapet i dal‐ og fjellbygdene i behold. Garden ligger i det gunstige klimabeltet midt i lia, med kulturenger

på djupt jordsmonn nedenfor og naturbeitemark på grunt jordsmonn ovenfor, som går over i hagemark, beiteskog og utmark jo lengre oppover i lia man kommer.

Foto: Bjørn Harald Larsen

(7)

Eksempler på særlig verdifulle kulturlandskap i Sel og Vågå:

• Nordherad

• Skogbygda og Skårvangen

• Lalm solside

• Heidal

• Bredebygden

Spennet i naturtyper og artsmangfold fra dalbunnen og lisidene og opp til seterregionen er stort, samtidig som mange truete vegetasjonstyper opptrer forholdsvis vanlig – mange er også fortsatt i god hevd

(8)

Seterlandskapet

• Oppland er Norges største seterfylke

• Nord‐Gudbrandsdalen og Ottadalen er blant de største og viktigste seterregionene i Oppland

• Eksempel på områder med store kulturlandskapskvaliteter:

Murudalen, Griningsdalen, Heimfjellet/Bringen, Høvringen, Holsætrin, Stålsætrin m.fl.

(9)

Seterlandskapet

• Store naturverdier knyttet til mange naturtyper i og omkring setergrender, både naturbeitemark, slåttemark, slåtte‐ og beitemyr, hagemark, boreal hei og beiteskog

• Flere av disse naturtypene finnes også nede i bygdene

(10)

Nordherad – et utvalgt kulturlandskap

• Internasjonalt verneverdige naturverdier

• Steppelignende tørrbakker med unike florasamfunn.

• Tørr kalkfuruskog

• Hagemarker, naturbeitemarker og slåttemarker i aktiv hevd

• Utfordring: Naturverdier som er avhengig av fortsatt bruk for å bevares

(11)

Heidal

Heidal med seterområder – nasjonalt verdifullt kulturlandskap

• Viktigste verdier knyttet til middels baserike tørrenger og hagemarker på solsida

• Flere seterområder med store biologiske verdier

• Trues av opphørt hevd og gjengroing

• Utfordring: Naturverdiene i området er avhengig av aktiv hevd for å opprettholdes.

(12)

Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

Hellelykkja i Nordherad Foto: Bjørn Harald Larsen

(13)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• Endret artssammensetning som følge av:

– Opphørt hevd og gjengroing – Jordbearbeiding og gjødsling

– Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag

• Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av:

– Utbygging – Tilplanting

– Andre bruksendringer (gjerding, færre dyr m.m.)

(14)

Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

Aspen i Heidal Foto: Bjørn Harald Larsen

(15)

Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

Nordigard Snerle i Vågå Foto: Bjørn Harald Larsen

(16)

Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

Solhjemsbergum øst for Otta Foto: Bjørn Harald Larsen

(17)

Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

Svendstadsætre i Øvre Bringen Foto: Bjørn Harald Larsen

(18)

Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

Pina ved Randsverk Foto: Bjørn Harald Larsen

(19)

Rike beitetørrenger/slåttetørrenger

Høvringen i Sel Foto: Bjørn Harald Larsen

(20)

Bakkesøte – Nordre Strondsætre i Heimfjellet, Vågå (2008)

Smalfrøstjerne – Asplund ved Lalmsvatnet i Vågå (2008)

Handmarinøkkel –

Brennsætre i Vågådelen av Murudalen (2008)

Melrødskivesopp – Megard Siem i Skogbygda, Vågå (2008)

(21)

Ullurt Sprikepiggfrø

(22)

Smalfrøstjerne – Ottadalen viktig kjerneområde, knyttet til tørrbakker (kalkrik slåtte‐ og beitetørreng)

(23)

Særlig spesielle arter…

• Enghaukeskjegg • Solblom

Enghaukeskjegg Solblom

(24)

Vågå og Sel har et særskilt nasjonalt ansvar for å ta vare på ugjødslete tørrbakker med lågurteng – en del av disse har innslag av mindre sørvendt og kalkrike berghamrer med en spesiell lavflora (steppeelementet). Bilde fra Keigro i Skårvangen.

(25)

Åpen kalkmark ‐ steppeelementet

Åpen kalkmark med

«steppeelementet» i norsk lavflora

• Lavarter knyttet til tørre og kalkrike berg i utpreget kontinentale områder

• Viktige insektlokaliteter og kan også ha kravfulle karplanter

• Viktige lokaliteter: Nordherad, Jønndalen, Keigro i Skårvangen, Nedre Bjørnstad (Lalm)

• Potensial: Solsida i Lalm og Skogbygda

(26)

Åpen kalkmark i mosaikk med tørrenger – Uppigard Viste

(27)

Trusler: Inngrep, gjengroing av hagemark e.l.

nedenfor lokalitetene

(28)

Rik berglendt mark

• Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn

• Forekommer også ofte i nærheten av kulturbetinga

naturtyper, f.eks. ovenfor/delvis innenfor hagemarker

• Ofte en del kravfulle bregner, kan ha innslag av dragehode og andre rødlistede tørrbergarter.

Hengepiggfrø den mest typiske arten i Oppland.

• Viktige insektlokaliteter

• Trusler: Gjengroing av hagemarker eller annen

skogkledd kulturmark nedenfor bergene, steinbrudd og andre inngrep

(29)

Registreringer av dragehode i Sel og Vågå (2007‐2016)

Sel: Solhjem, Bilben i Heidal, Mælum, Dale v. Otta

Vågå: Lalm/Bolstad, Sandbu, Mo og Hellelykkja i Nordherad

(30)

Hagemark – tørre hengebjørkhager

• Opptrer gjerne på rasmark eller i bratte sør‐ eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn

• Særlig insektfaunaen som er spesiell, men også rødlista karplanter og lavarter

• Største utfordringen er å holde

gode lokaliteter i hevd Foto: Bjørn Harald Larsen

(31)

Hagemark med hengebjørk – Leirholo øst for Selsverket

(32)

Bjørkehage i øvre del av beitemark – Prestegard nordre i Heidal

(33)

Elfenbenslav og praktlav

• Et annet lavelement som er spesielt for

Gudbrandsdalen – arter som vokser på steinblokker og lave bergvegger i halvåpne landskap

• Ofte i rester av bjørkehager – trolig hatt

hovedhabitat i de gamle hagemarkskogene med bjørk og lauvtrær i dalføret

• I tilbakegang pga opphørt hevd, tilplanting med gran, hogst av gamle lauvtrær og inngrep

• Eks: elfenbenslav, praktlav, hodeskoddelav, eikelav m.fl.

• Sel og Vågå er de viktigste kommunene i Oppland for elfenbenslav – steinblokker/små bergvegger i fuktig, ikke for eksponert terreng – mange

forekomster tapt med E6‐utbyggingen

(34)

Boreal hei

• Finnes i tilknytning til seterlandskap, elvesletter og gruvedriftsamfunn

• Skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i

hevd ved beite – typisk einer‐ og vierkledte åpne arealer rundt setrer og i dalbunnen i seterdaler.

• Oppland har mye rik boreal hei, særlig i seterdaler og seterområder i bl.a. Nord‐

Gudbrandsdalen – dårlig kartlagt!

• Ofte i mosaikk med naturbeitemark og har lignende artsmangfold:

– Kravfulle kulturmarksarter som søter, marinøkler og nøkleblommer er typisk

– Starr og rikmyrsarter kommer inn i kildepåvirkete og fuktige heier

• Veksler gjerne mellom veldrenert hei og fukthei

• Viktigste trussel er opphørt beite og gjengroing

(35)

Engpregete erstatningsbiotoper – artsrike vegkanter

• Best utviklet i områder med kalkrik berggrunn og tynt løsmassedekke – ofte lignende artsmangfold som naturbeitemark

• Trusler: Gjengroing, fremmede arter, mindre inngrep, sprøyting

• Hadeland har trolig den største tettheten av artsrike strekninger og

rødlistearter, men også en del i Nord‐Gudbrandsdalen.

(36)

• Kontinentalt klima og rike bergarter gir artsrike og biologisk verdifulle vegkanter – særlig langs vegene på solsiden av dalførene

• Spesielle arter her er f.eks dundå, ullurt, hengepigfrø, sprikepiggfrø, engstorkenebb og smånøkkel.

• Funnet gåsefot under tørre berghamre, her fra Jutulporten ovenfor Vågåmo

(37)

Baksidevegene har spredte

forekomster av verdifulle lokaliteter med krevende arter knyttet til

tørrbakker og vegskjæringer Innover Sjodalen er tørre,

naturbeitemarkpregete kanter det mest typiske

Ved Øvre Sjodalsvatnet og

Gjendesheim kommer et tydeligere fjellelement inn i floraen

(38)

Fjellnøkleblom også en vanlig art å finne langs vegkanter i Nord‐Gudbrandsdalen

(39)

Dragehode funnet i vegkant ved Mo i Nordherad

(40)

Store vassdrag

Store vassdrag – svært få intakte områder igjen i Norge

• Økosystemer med intakte økologiske prosesser

• Krever helhetlig forvaltning

• Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag er blant de viktigste i Norge i biologisk forstand

• Trusler: Bit‐for‐bit problematikk

(41)

Ottaelva og Gudbrandsdalslågen som en enhet

• Sand‐ og siltbanker viktige for vannfugl på trekk og har en spesiell insektfauna

• Viktige våtmarksområder knyttet til elveløp

• Fiskearter benytter begge elvene som leveområde

• Viktig for bevaringen av økosystemene

(42)

Lågen og Ottaelva er viktig som hekkeområde, overvintringsområde og område for næringssøk for mange fuglearter.

(43)

Store flommarksystemer – inkl. elvesletter og deltaområder

• Mange ulike naturtyper og arter knyttet til et slikt system

• Flomsletter har gjerne stort artsmangfold og har flomdempende effekt

• Store mer eller mindre sammenhengende områder med flommarkskog og åpen flommark fra Marlo bru til Lalm langs

Otta/Skim/Vågåvatnet, og fra Selsmyrin til Lågendeltaet langs Lågen.

• De store og vide elveørene langs Otta, med fint breelvmateriale er unike.

• Trusler: Bolig‐ og vegbygging, flomforbygninger, utfylling, masseuttak og oppdyrking.

(44)

Åpen flommark (elveør)

Åpen flommark (elveør)

• Åpne arealer langs vassdrag med varierende substrat, fra elveør med grovt substrat til rene sandører

• Mange viktige elveører langs Lågen nord til Otta, samt langs Ottaelva, Grimsa, Bøvra og Finna.

• Trusler: Arealendringer, forbygninger, kraftutbygginger

(45)

Klåved (NT) – karakterart i elveører langs Lågen

• Avhengig av flompåvirkning

• Begrenset spredning

• Endret flom‐ og vannføringsregime truer arten

(46)

Elveør med klåved

(47)

Einangsøyene med sandbanker som bl.a. er viktige leveområder for mange insektarter

(48)

www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/opplandSelsmyrin – flomforbygninger og andre tiltak har redusert til naturlige flommarkene til et minimum

(49)

Flommarkskog (mandelpil‐ og doggpilkratt er nær truet)

• Skogsmiljøer som mer eller mindre

regelmessig blir oversvømt langs vassdrag

• Flommarkskoger av noe størrelse i Oppland er stort sett begrenset til Lågen

• Stadig mer fragmentert naturtype med dårligere funksjonalitet

• Trusler: Vedhogst, oppdyrking, vegbygging og elveforbygninger

(50)

Mandelpilkratt på sandbanker foran gråordominert flommarkskog

(51)

Dalfiol – typisk i gråor‐heggeskog i Gudbransdalen

• Utsatt for tekniske inngrep som flomforbygninger, småinngrep langs vassdrag, vegutbygging m.m.

• Gudbrandsdalen er trolig artens kjerneområde i Norge

(52)

Sumpaniskjuke (EN)

• Rik flommarks‐ og sumpskog

• Parasitt og nedbryter på stående død ved av selje‐ og vierarter

• Kjent fra 20 lokaliteter i

flommarkskog langs Lågen og Glomma i Midt‐Østerdalen ( funnet i Sel)

• Utsatt for bl.a. vegutbygging og flomforbygninger

(53)

Store myrområder

Store myrområder og våtmarker

(54)

Myrhauk (VU): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk , og i

størrelsesorden 20‐30 % av den norske hekkebestanden (20‐50 par av totalt 50‐200 par).

Dovrefjellområdet (Fokstumyra, Grimsdalen) er det viktigste hekkeområdet i Oppland, men arten er registrert de senere årene både i Sel og Vågå

(55)

Trane

• De store myrområdene i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder

• Fylkesbestanden er estimert til 300‐400 par (1500‐

2500 par i Norge)

• Ekstremt sky i hekkeområdene

• Svært følsom for skogbruk i marginalområder, samt tilrettelegging for friluftsliv

(56)

Dobbeltbekkasin (NT): Norsk ansvarsart. Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord‐Østerdalen og deler av Trøndelag. Norsk bestand nylig estimert til 13000‐25000 par (trolig for høyt).

Oppland har ganske sikkert mellom 10 og 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler.

Foto: Thor Østbye

(57)

Sammenhengende fjellområder

(58)

Villreinen – «Fjellets nomade»

• Bukkeflokker i randområdene og fostringsflokker i sentrale deler av leveområdet – samles om høsten

• Marginalt livsgrunnlag knyttet til næringstilgangen – må forflytte seg over store områder

• Sommer‐ og vinterbeiter

• Nødvendig med store, sammenhengende

fjellområder for å sikre gode leveforhold for villreinen

(59)

Villrein

I alt 6 av 23

villreinstammer har hele eller deler av sitt

leveområde innenfor Opplands grenser

Forvaltningsutfordringer særlig knyttet til

hyttebygging, kraftlinjer og veger, motorferdsel i utmark og ferdsel for øvrig i sårbare perioder

(60)

mogop

Mogop (NT) – fylkesblomst,

nærmere 50 % av forekomstene i Oppland

• Knyttet til kalkrike rabber i fjellet, elvesletter og

naturbeitemark i seterregionen

• Trusler: Redusert beiting i seterområdene

(61)

Dovreløvetann (VU) – norsk ansvarsart

• Bare i Jotunheimen, Dovrefjell og Trollheimen

• 31 av 89 registrerte funn er fra Oppland

• Knyttet til rabbevegetasjon på baserik grunn – temperaturøkning vil trolig være en trussel

(62)

Foto: Naturvernforbundet

Jaktfalk

(63)

Fjellvåk

(64)

Kongeørn

(65)

Skogsbekkekløft…?

Skogsbekkekløfter/bekkekløfter og bergvegger

• Forekommer der bekker/elver skjærer seg ned i bratte lisider

• Store vekslinger i naturforhold gir opphav til stor artsrikdom og stort innslag av rødlistearter

• Konstant høy luftfuktighet

• Mange bekkekløfter er vanskelig tilgjengelig pga bratt terreng, noe som har gitt stabile miljøforhold over lang tid

• Først og fremst Sel kommune som har et særlig viktig forvaltningsansvar for slike kløftmiljøer

(66)

Russeburkne – alle norske forekomster i baklier og

bekkekløfter i Gudbrandsdalen

(67)

Hubro

(68)