Handlingsplan mot stillehavsøsters

Handlingsplan mot stillehavsøsters

Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet

Hva dette handler om

 Litt om bakgrunnen, historien, fokus fra diverse hold, oppdraget

 Om planarbeidet, prosessen, og selve planen

 Hva som har skjedd og skjer

Andre handlingsplaner - fremmede arter

 Gyro – egen stilling, fra 1986 av…

 Mårhund, 2008

 Mink, 2011

 Rynkerose, 2013

 Vasspest, 2015

 Stillehavsøsters, 2016

Bakgrunn

 Mye fokus i media de senere år, HI, NIVA

 Regionalt fokus, Fylkesmannen i Oslo og Akershus – kartlegging 2011 (99 lokaliteter)

 Faggrunnlaget var en bestilling til Miljødirektoratet fra KLD i 2013, utført av Bodvin, Mortensen (HI) og Rinde (NIVA) - levert januar 2014.

 Vi fikk deretter oppdraget fra KLD om å lage en nasjonal

handlingsplan mot stillehavsøsters, frist for levering opprinnelig oktober 2015, siden utsatt, levert tidlig juli 2016.

Status

 Stillehavsøsters er ikke

systematisk kartlagt, men noen hundre lokaliteter er foreløpig registrert i Norge fra Østfold til Møre og Romsdal.

 Med dagens klima er det mulig den kan spres til Lofoten. Ved høyere temperaturer kan det tenkes at den spres enda

lenger nordover.

 Den vokser ved 4-35

C, og kan overleve fra -22

C til 40

C.

Stillehavsøstersens utbredelse i skandinavia 2014.

Økologisk risiko og miljøkonsekvenser

 Artsdatabanken gir

oversikt over fremmede arter som utgjør høyest økologisk risiko.

 Stillehavsøsters er en

versting her; med «svært

høy risiko.»

Spredningspotensial



Kommer fra:

– Oppdrett, det gjelder også Norge – Passiv spredning fra sør

 En enkelt stillehavsøsters kan slippe opptil 200 millioner egg i vannmassene, og populasjonen kan flerdobles på et år.



Havstrømmer, sjøtemperatur og tilgang på velegnede leveområder gjør at de raskt kan spres langs store deler av kysten.

Gytende stillehavsøsters i Norge, slutten av juli. (Foto via Havforskningsinstituttet).

Endring av kystsonen slik vi kjenner den i dag?

 Stillehavsøsters er en

«økosystemingeniør».

 Den endrer og kan ødelegge

økosystemer til sin egen fordel.

 Det kan skade naturmangfold og rekreasjonsområder.

 I Danmark og Tyskland har arten dannet store skarpe rev, som her.

 Fravær av bekjempelse kan medføre betydelige konsekvenser, herunder samfunnsøkonomiske kostnader.

Rev av stillehavsøsters ved øya Langeoog, Tyskland 2008. (Foto: Alexandra Markert)

Påvirkning

 Stillehavsøsters er i konkurranse med den nært truede arten

flatøsters.

 I Europa fortrenger eller overgror arten blåskjellbanker, som gir

konsekvenser for sjøfugl. (ærfugl)

 Verneområder kan påvirkes ved dannelse av rev.

 Friluftslivsområder/badestrender

Hvor skulle vi begynne?



Mange hadde fokusert på problemet, med stygge bilder i aviser og på nett

 Åpenbart en trasig utvikling

 Få forslag til forvaltningsløsninger

 En løsning er/var overfokusert(?)

 Spis dem!!!

 Les; Milliardindustri!!!

Stillehavsøsters i blanding med andre skjell, Vadehavet. (Foto: Pim van Avesaath)

Vi måtte ta dette ned til noe fornuftig

 Det er ikke er realistisk å utrydde arten fullstendig fra norsk farvann

 Vi visste lite:

– Ikke helt hvor hvor den er og hvor den kommer

– Ikke hva som kreves av arbeidsinnsats – Ikke hva som kunne være egnede

prosjekter, – kostnader

– og om det i hele tatt nytter

 Fiskeridirektoratet

Handlingsplanen – de store linjer

Handlingsplanen deler arbeidet med bekjempelse av stillehavsøsters i to faser.

 Fase 1:

– umiddelbare tiltak i områder hvor stillehavsøsters utgjør et kjent problem

– behov for kunnskapsinnhenting som er nødvendig for å kunne utarbeide en helhetlig strategi for bekjempelse av arten

 Fase 2: langsiktig plan basert på fase 1

Handlingsplanens innhold

 Kunnskapsgrunnlaget, økologisk risiko og negative konsekvenser av invasjon.

 Mål for bekjempelsen av stillehavsøsters.

 Gjennomgang av forvaltningsansvar og roller.

 Juridisk rammeverk for fremmede arter og utnyttelse av ville marine ressurser, herunder muligheter for kommersiell høsting.

 Forslag til kriterier for områder som bør prioriteres for bekjempingstiltak.

 Tiltak, videre arbeid og strategi for bekjempelse av

stillehavsøsters

Mål

 Å forebygge spredning av stillehavsøsters til nye områder

 Redusere forekomst og konsekvenser av

eksisterende forekomster.

Skjærgård uten stillehavsøsters (Foto: Marie Lier)

Fire underliggende delmål

 Fjerne og redusere forekomster av stillehavsøsters som forårsaker særlig høy spredning

 Fjerne eller redusere bestanden av stillehavsøsters i prioriterte verneområder, slik at verneformålet der oppfylles og verneverdiene ikke reduseres.

 Fjerne eller redusere bestanden av stillehavsøsters i prioriterte friluftsområder og andre områder som er viktige for allmennheten.

 Fjerne eller redusere bestanden av stillehavsøsters der denne har en klart uheldig påvirkning på

naturlig biologisk mangfold. Flatøsters og stillehavsøsters er ikke helt ulike.

Her er stillehavsøsters til venstre og flatøsters til høyre (Foto: (Havforskningsinstituttet)

Seks prioriterte tiltak – fase 1

1) Fylkesvis gjennomgang av dagens problemomfang og anslag på ressursbehov

2) Fjerning av stillehavsøsters på kjente problemlokaliteter 3) Informasjon til publikum – dugnad

4) Risikomodellering – utbredelse og spredningspotensial 5) Kartfesting av områder hvor arten kan true viktige miljøverdier

6) Utprøving av ulike bekjempelsestiltak - pilotprosjekter

Stillehavsøsters i blanding med andre skjell, Vadehavet. (Foto: Pim van Avesaath)

Pilotprosjekt i Ytre Hvaler nasjonalpark

Foto: Brosjyren til Ytrehvaler.no

Oppdraget

• Oppdrag «Handlingsplan for bekjempelse av stillehavsøsters» gitt fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet i 2015

• Tilleggsoppdrag på pilotprosjekt med igangsettelse sommeren 2016 med oppfølging i 2017 for å få:

• bedre oversikt over kostnadene knyttet til rydding som tiltak

• hva det koster å rydde en tett bestand vs. en tynn bestand

• kunne si noe om behovet for innsatstimer knyttet til å holde et område fritt for arten etter rydding

• kunne si noe om forskjell i utvikling av tetthet på

stillehavsøsters på et område som ble ryddet og ett område som ikke blir ryddet

• kunne si noe om avfallshåndtering, og aktuelle metoder for dette

• praktisk erfaring med metoder for lettere å kunne foreslå tiltak andre steder

Områdebeskrivelse

• Utvalgte områder i tråd med kriteriene i handlingsplanen i Ytre Hvaler nasjonalpark og omkringliggende verneområder

- Ytre Hvaler nasjonalpark:

• Sauholmen

• Ørekroken

• Ekholmsundet

• Tisler, søndre kilen - Herfølsalta naturreservat

Resultater og drøfting

Grunn hardbunn: metode knusing

• Effektiv metode uten etterarbeid, med liten arbeidsbelastning

• Delvis uoversiktlige områder (dekkende tangvegetasjon)

• Knuste individer er mulig gunstige bunnslåingshabitat for senere larver Grunn bløtbunn: metode håndplukking

• Vading gir endevending av bunnsedimentene

• Selve håndplukkingen er skånsom mot bunnen

• Avhengig av siktedyp, strømforhold, bølger og vanntemperatur

• Vanskelig å få med det siste individet, grunnet mye muslinger sedimenter, stein etc. lagvis.

• Krever etterarbeid/håndtering av avfallet

Resultater og drøfting

Lokalitet Substrat 1 Bestand 1 Substrat 2 Bestand 2 Tidsbruk (timer Areal (kvm) Avstand (lm) Mengde (kg) Tid (m) pr 100 lm Tid (m) pr 100kvm Tid (m) pr 100 kg

Ekholmsundet Grunn bløtbunn Tett Svaberg Liten 29 175 750 994 232

Herfølsalta Grunn bløtbunn Liten Stein/svaberg Middels 9 33000 1375 39 2 -

Tisler Grunn bløtbunn Liten Stein/svaberg Liten 1 1500 140 10 43 4 600

Ørekroken Grunn bløtbunn Liten Grus Tett

Sauholmen Grunn bløtbunn Liten Stein/svaberg Tett

Foreløpig konklusjon

• 175 kvm – 4 dv – 750 kg – ca 5 000 individer

• En art vi ikke blir kvitt på økosystemnivå, men som kan bekjempes lokalt

• Friluftlivsinteresser, dvergålegras, blåskjell, etc

• Tette bestander gir store mengder skjell som skal håndteres videre

• Samkjøring av erfaringer fra Agder og Vestfold

• Utvikling av mer egnede metoder for destruksjon Neste år

• Art med enormt reproduksjonspotensial

• Har ikke egenbevegelse etter bunnslåing, men kan drive med strøm/bølger

• Forventning om kraftig redusert bestand i ryddete områder, men at status er tilbake til det samme igjen ila 2-3 år dersom rydding ikke videreføres

Raet – plukking i foreslått nasjonalpark

 http://aafk.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.h tml?id=d7ffd77a239d4939a40fdd87039a4cb8

 Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder



Aksjon for fjerning av

stillehavsøsters fra utvalgte steder i den foreslåtte Raet nasjonalpark er i gang. Tolv foreninger deltar med om lag 150 personer.



Snart – ev. kartlegging og

modellering

Om kommersiell høsting i planen

 Handlingsplanens målsetning om identifikasjon av optimale bekjempelsestiltak favner en nærmere vurdering av

kommersiell høsting som mulig bidrag til bekjempelse.

Dette gjenspeiles særlig i tiltak 6: Utprøving av ulike bekjempelsestiltak – pilotprosjekter.

Vi omtaler dette ved:

 «… kan være interessant å teste hvorvidt, og eventuelt hvordan, kommersiell høsting kan inngå som del av en helhetlig strategi for bekjempelse av arten»…

 Et sentralt punkt blir da - hvordan kommersiell høsting kan eller bør innrettes for å gi størst mulig samlet gevinst for samfunnet (økonomisk og miljømessig).

Fra plukking i Raet, foto Fylkesmannen i Aust og Vest- Agder

www.miljødirektoratet.no