Årsaks- og beviskrav

(1)

Årsaks- og beviskrav i trygderetten:

hovedlinjer og utvalgte emner

Professor dr. juris Morten Kjelland

(2)

Innledning

Metode og tolkningsproblemer

– utgangspunkter for analysen Årsaksreglene er juridiske

 Eide (Rt. 2006 s. 735): «Det tales om et årsakskrav, men dette glir nokså uformidlet over i et beviskrav. Denne manglende stringens med hensyn til å sondre mellom årsakskravogbeviskrav gjør seg også gjeldende for Trygderettens praksis.»(avsn.38)

 Må fastlegges ut fra alminnelig juridisk metode; tolke rettskildene

Særskilte tolkningsutfordringer

 Enorm kildemateriale – og (meget) uensartet

«Erstatningsrettslige og trygderettslige årsaksspørsmål må løses ut fra alminnelig juridisk metode. Innholdet i årsakskravet må fastlegges ut fra en tolkning av rettspraksis og andre rettskilder. Dette kan virke selvsagt i dag, men et tilbakeblikk viser tendenser til at årsakskriterier tidligere ble hentet fra blant annet naturvitenskap (herunder medisin) og sosialpsykologi.» (Kjelland 2014, manus til «Erstatningsrett – en lærebok», sml. avhandlingen fra 2008)

(3)

Metode og tolkningsproblemer

– forskjeller i årsaksreglenes struktur Erstatningsrett Trygderett

Oversikt over forelesningen

- hoveddelene

Generell del

Oversikt over årsakskrav i erstatning og trygd

Supplerende emner

«Lie»-kriteriene i trygderettsperspektiv,

utfordringer med tverrfaglig kommunikasjon mv.

I

II

(4)

I

Generell del

– oversikt over årsakskrav i erstatningsretten

Kort kommentar

– årsaksvurderinger i personskadeerstatningsretten

(5)

«Causation

Symposium 2014 – the ‘Lie’-criteria»

Forsikrings- akademiet DK mv.

Kort kommentar

– «eksport & import» av norske årsaksregler

I

Generell del

– oversikt over

årsakskrav i trygderetten

(6)

 Faglige sammenhenger og helhetsforståelse av kompensasjonssystemet Trygdeytelser er en sentral kompensasjonskilde ved personskade

Erstatningen skal være en supplementsytelse; supplementsprinsippet

 Praktiske perspektiver & matnyttighet – og litt om fellesinteresser Skadelidtsiden:

- Ikke alle skadesaker utløser rett til erstatning, men kan gi rett til trygdeytelser - Hvor hendelsen gir rett til erstatning: sikre skadelidte et riktig samlet oppgjør

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– hvorfor kjenne trygderettens årsaksregler?

«Trygderetten er erstatningsrettens beste venn» (Kjønstad)

Skadevoldersiden:

- Interesse i at skadelidte får offentlige ytelser; erstatningen kun et supplement - Derfor: Kan – avhengig av type skadesak – ha en interesse av å samarbeide . med skadelidtsiden opp mot NAV-systemet (uttømme de offentlig ytelsene)

 Utgangspunkt: Trygden er opptatt av medlemmets behov, ikke årsaken til behovet

Positivt uttrykk: Behovsorientert utforming av bestemmelsene Negativt uttrykk: Ikke avkortning grunnet medlemmets medvirkning

 Nyanser og presiseringer

Ftrl. § 1-1: «Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved … sykdom og skade, uførhet, …»

Behov som følge av f.eks. sosiale og økonomiske problemer må dekkes gjennom ytelser fra sosialtjenesten

Alminnelige regler: Kreves medisinske årsaker til behovet (f.eks. uføretrygd) Særfordeler: Kreves yrkesårsaker for å få yrkesskadefordeler

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– årsaksvurderingers plass i trygderetten

(7)

Alminnelige regler

Særfordeler (yrkesskade)

 Sykepenger (§ 8-3)

 Arbeidsavklaringspenger (§ 11-5)

 uføretrygd (§ 12-6)

 Inngangsvilkår:

arbeidsulykke (§ 13-3)

yrkessykdom (§ 13-4)

 Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene

(§§ 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17)

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– utvalgte emner og strukturen i forelesningen

Se baksiden av disposisjonen

ALMINNELIGE REGLER (normaltrygden):

Vedvurderingenavrettentil sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføre- pensjon, må det årsaksmessig skilles mellommedisinske årsaker tilufør- het(= innenfortrygdensverneformål)og sosiale/økonomiskeårsaker til uførhet (= utenfor trygdens verneformål → sosialtjenesten).

SÆRREGLER OM YRKESSKADEFORDELER (yrkesskadetrygden):

Ved vurderingen av retten til særfordeler – som har til formål å gi et særskilt vern til skader/sykdom pådratt i arbeidslivet – må det årsaksmessig skilles mellom yrkesrelaterte årsaker (innenfor formålet) og ikke-yrkesrelaterte årsaker (utenfor det særlige verneformålet).

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– utvalgte emner for forelesningen: systemforståelse

(8)

Alminnelig regler

Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen

Se disposisjonen s. 8 f.

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Ftrl. § 8-4 første ledd

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.

Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske prob-

lemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.»

(9)

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Ftrl. § 8-4 første ledd

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.»

Dobbelt årsakskrav

En figur til hjelp for tanken …

Ftrl. § 8-4 første ledd første punktum

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjons- nedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.»

Sykdom/

skade

Funksjons- nedsettelse

Arbeidsuførhet/

inntektstap

«skyldes» «på grunn av»

Hovedårsakslære

(= den dominerende faktoren utpekes som årsak)

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

(10)

Rettskilde Betingelses- lære

Hovedårsaks- lære

Fordelings- lære

Lovtekst (X)

Forarbeider

Forhistorie X

Rundskriv

Trygderettspraksis X

Rettspraksis X

Juridisk teori X

Reelle hensyn,

herunder formål (X) (X)

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Hovedårsaks- lære

Fordelings- lære

Lovtekst (X)

Forarbeider

Forhistorie X

Rundskriv

Trygderettspraksis X

Rettspraksis X

Juridisk teori X

Reelle hensyn,

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

(11)

Lovendring (innskjerping)

1991

Fibromyalgi- kjennelsen

1994

Lovendring (kodifisering)

1995

- - -Før 1991 «Tuen og lasset»-regel Betingelseslære

1991 Lovgiver skjerpet årsakskravet Vesentlighetslære

1994 Fibromyalgi (TRR 1993/2922) «Mild hovedårsakslære»

(⅓-innflytelse = tilstrekkelig) 1995 Lovgiver ønsket strengere årsakskrav enn i

Fibromyalgikjennelsen, og endret årsakskravet:

«klart skyldes sykdom eller skade»

Tradisjonell hovedårsakslære

Hovedårsaks- lære

Fordelings- lære

Lovtekst (X)

Forarbeider

Forhistorie X

Rundskriv

Trygderettspraksis X

Rettspraksis X

Juridisk teori X

Reelle hensyn,

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

(12)

Avgjørelse| Generell presisering av årsakskravet

Konkret rettsanvendelse

LA-2007-180770 Nei «den sentrale årsaken»

LF-2009-36949 Nei X

LB-2011-40569 Nei X

LB-2003-28936 Nei X

TRR-2005-1998 Nei X

TRR-2006-2786 Nei X

TRR-2012-754 Nei «den klart viktigste årsaken»

TRR-2007-1386 Nei X

TRR-2005-1867 Nei X

TRR-2013-1128 Nei X

TRR-2006-2543 Nei «den klart viktigste årsaken»

TRR-2004-1771 Nei X

TRR-2003-5082 Nei X

TRR-2004-3263 Nei X

TRR-2002-4206 Nei X

TRR-2010-2063 Nei X

(13)

«Jeg tror ikke at lovkonsipistene helt har skjønt forskjellen mellom årsaksbegrepet i kap. 8 og bevis- kravene. Årsaksbegrepet vil da kunne bli påvirket av beviskravet. Det taler for at hovedårsakslæren skal legges til grunn.». ………

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Ha en fin helg!

Beste hilsen fra Asbjørn»

(E-post fra Kjønstad 1. november 2014, gjengitt med hans tillatelse)

Ftrl. § 8-4 første ledd første punktum

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjons- nedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.»

Sykdom/

skade

Funksjons- nedsettelse

Arbeidsuførhet/

inntektstap

«skyldes» «på grunn av»

Hovedårsakslære

(= den dominerende faktoren utpekes som årsak)

 Årsakskravet ved sykepenger

– beviskravet (sannsynlighetskravet)

Sannsynlighetskrav?

(14)

Fibromyalgi (TRR 1993/2922)

«Det er tilstrekkelig at det så vidt er overvekt av sannsynlighet.

Trygderetten har i sin praksis lagt til grunn at overvektsprinsippet også må gjelde på trygderettsområdet, når noe annet ikke går frem av vedkommende bestemmelse.»

Konsekvens: Nødvendig – men tilstrekkelig – med 50,01 % sannsynlighet En nyanse – skjerpet beviskrav

I saker hvor sykmelding kommer som følge av konflikter på arbeidsplassen, legges det til grunn at arbeidsuførheten klart må skyldes sykdom og ikke sosiale problemer. Se bl.a. kjennelse nr. 15/2009 og 30/91.

 Årsakskravet ved sykepenger

– beviskravet (sannsynlighetskravet)

Fulgt opp i andre kjennelser, som for eksempel TRR 2009/810

 Årsakskravet ved sykepenger

– refleksjoner

Beviskravet (sannsynlighetskravet)

 I praksis legges det til grunn et noe relativisert beviskrav, som av-

.henger av bl.a. hvilken type uførhetsgrunn som er anført av skadelidte

 Det formelle utgangspunktet om overvektsprinsippet synes stedvis

,farget av det materielle årsakskravet, og blir da skjerpet

Det innholdsmessige (materielle) årsakskravet

 I praksis legger man til grunn legens vurdering av sykmelding, og sykepenger foranlediger normalt ingen særskilte årsaksproblemer

 Det formelle utgangspunktet om en hovedårsakslære synes å være modifisert i praksis (mitt forslag: «avdempet hovedårsakslære»)

(15)

Alminnelige regler

 Arbeidsavklaringspenger (§ 11-5)



Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen

Se disposisjonen s. 11

 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Folketrygdloven § 11-5

«Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet

at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte

har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at

vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg

inntektsgivende arbeid.»

(16)

Forarbeidene: Ot.prp. nr. 4 (2008–2009)

«Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.»

Forarbeidene: Innst. O. nr. 28 (2008–2009)

«Komiteenpekerpåat det skal være en årsakssammenheng mellom den nedsatte ervervsevnen og helseproblemene, men at det i dette ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene er en vesentlig medvirkende årsak.»

 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Trygderettspraksis – eksempel: TRR 2013/1467

«Sykdomsvilkåret ved arbeidsavklaringspenger er et annet enn ved uførepensjon både mht. sykdommens varighet og kravet om hovedårsak, … Det vises i denne sammenheng til departementets uttalelse i forarbeidene i tilknytning til § 11-5, Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) s. 19:

«… Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak. …»

 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger

– årsakskravets innhold (materielt)

(17)

Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall

TRR 2005/2144 «en reell innvirkning» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng TRR 2005/2448 «en ikke uvesentlig årsak » TRR-praksis Ikke

årsakssammenheng TRR-2009-749 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2010/2159 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2011/1714 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Ikke

årsakssammenheng TRR 2012/713 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng

TRR 2012/724 «vesentlig årsak» Ikke angitt Ikke

årsakssammenheng

 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall

TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng TRR 2013/372 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke

årsakssammenheng TRR 2013/1037 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke

årsakssammenheng TRR 2013/1183 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2013/1517 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider, TRR-

praksis Årsakssammenheng TRR 2013/1519 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Ikke

årsakssammenheng TRR 2013/1531 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2013/1615 «vesentlig medvirkende årsak» TRR-praksis Ikke

årsakssammenheng TRR 2013/2088 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng

(18)

TRR 2005/3

«Retten vil … bemerke at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at det er generelle medisinske årsaker/funksjons- begrensninger …»

 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger

Eksempel på bruk av overvektsprinsippet («50,01 %»-tankegang)

– beviskravet (sannsynlighetskravet)

Deloppsummering

Sykepenger Arbeidsavklaringspenger

Hovedårsakslæren

(som avdempes i praksis) Overvektsprinsippet

Vesentlighetslære = litt mildere enn hovedårsakslæren

Overvektsprinsippet

(19)

Alminnelige regler

 uføretrygd (§ 12-6)

 

Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen

Se disposisjonen s. 12 f.

 Årsakskravet ved uføretrygd

– årsakskravets innhold (materielt)

Ftrl. § 12-6 tredje ledd

«Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.»

Dobbelt årsakskrav

Plassering i hjelpefiguren …

(20)

 Årsakskravet ved uføretrygd

– årsakskravets innhold (materielt)

 Årsakskravet ved uføretrygd

– beviskravet (sannsynlighetskravet)

Ftrl. § 12-6 tredje ledd

«Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.»

Ikke uttrykkelig løst i ordlyden

Alminnelige prinsipp i trygderetten: Overvektsprinsippet, sml. Fibromyalgi (TRR 1993/2922) + juridisk teori (Øie m.fl.)

(21)

Alminnelige regler



 

Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen

Deloppsummering

HVIS årsaksfaktoren

Offentlige ytelser

- sykepenger

- arbeidsavklaringspenger - uføretrygd

IKKE oppfyller vilkåret om å være

- hovedårsak (sykepenger og uføretrygd) - vesentlig årsak (arbeidsavklaringspenger)

Deloppsummering og praktiske konsekvenser

av ulike årsakskrav i trygd og erstatning

(22)

HVIS årsaksfaktoren

Offentlige ytelser

- sykepenger

- arbeidsavklaringspenger - uføretrygd

OPPFYLLER vilkåret om å være

- hovedårsak (sykepenger og uføretrygd) - vesentlig årsak (arbeidsavklaringspenger)

Forsikringsselskapet (skadevolder) anfører – og har rett i – at det ikke er bundet av trygdens årsaksvurdering, sml. bl.a. Stokke (Rt. 1999 s. 1473)

Nettopp på bakgrunn av ulike årsakskrav

Deloppsummering og praktiske konsekvenser av ulike årsakskrav i trygd og erstatning

Oppsummering av de

alminnelige reglene

(23)

Oppsummering av de alminnelige reglene

Sykepenger Arbeidsavklaringspenger

Hovedårsakslæren (avdempet i praksis)

Overvektsprinsippet

Vesentlighetslære (= litt mildere enn hoved- årsakslæren)

Overvektsprinsippet

uføretrygd

Hovedårsakslæren

Overvektsprinsippet

Alminnelige regler

(§§ 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17)



 

Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen

Særfordeler

(yrkesskade)

(24)

Pause 15 minutter …

Årsaks- og beviskrav i trygderetten:

hovedlinjer og utvalgte emner

(§§ 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17)

Forklaring av systemet

Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen

Se disposisjonen s. 15 f.

Særfordeler

(yrkesskade)

(25)

Sammenhenger & plassering av årsakskrav

- yrkesskadefordeler i et «nøtteskall»

Utmålingsomgang

Ulykke

§ 13-3

 Godkjenningsomgang

 Godkjenningsomgangen: ulykker

– årsakskravets innhold (materielt)

Ftrl. § 13-3 første ledd

«Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldesenarbeidsulykkesomskjermens medlemmet er yrkesskadedekket, se §§ 13-6 til 13-13.»

(26)

«Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket,…»

 Problemstilling: Hvilket rettslig innhold har ordet «skyldes»?

Trygderettspraksis – f.eks. Skredulykke i Vassdalen (TRR 2004/2525)

«Hvis det framtrer som mest sannsynlig eller nærliggende at en arbeidsulykke er årsaken til en skadefølge, blir denne tilstanden i sin helhet godkjent som yrkesskade. Ved samvirkende årsaksfaktorer der den yrkesbetingede faktor ikke er hovedårsaken til skaden/sykdommen, kan det etter omstendighetene være grunnlag for en delvis godkjenning av en sykdom eller skade som yrkesskade.»

 Sentrale rettskilder

 Godkjenningsomgangen: ulykker

– årsakskravets innhold (materielt)

 Problemstilling: Hvilket rettslig innhold har ordet «skyldes»?

Trygderettspraksis reflekterer en rekke avgjørelser hvor det anvendes en hovedårsakslære med fordelingsadgang («mild hovedårsakslære»)

 Sentrale rettskilder

NOU 2004 nr. 3: Hovedårsakslære med fordelingsadgang

Juridisk teori: Hovedårsakslære med fordelingsadgang (Kjønstad m.fl.)

 Antatt løsning: Hovedårsakslære med fordelingsadgang, men savner per i dag endelig avklaring fra Høyesterett (eventuelt lovgiver)

 Godkjenningsomgangen: ulykker

– årsakskravets innhold (materielt)

(27)

Utgangspunkter – overvektsprinsippet

«En godkjenning [etter ftrl. § 13-3] forutsetter at det er bevisovervekt, det vil si at arbeidsulykken må være den mest sannsynlige eller den mest nærliggende årsaken til skaden/sykdommen/dødsfallet. I praksis vil det si mer enn 50 prosent sannsynlighet. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at årsakskravet er oppfylt.» (NOU 2004: 3 s. 225)

Presiseringer – alternative årsaker, Mb. Scheuermann (TRR 2003/4119)

«Generelt vil det ikke kunne stilles krav til at trygdemyndighetene påviser annen årsak for å kunne avvise en påstand om årsakssammenheng til en arbeidsulykke.»

 Godkjenningsomgangen: ulykker

– beviskrav (sannsynlighetskrav)

Ulykke

§ 13-3

Sykdom

§ 13-4

 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang

Sammenhenger & plassering av årsakskrav

- utmålingsomgangen: hovedlinjer

Lempeligere vilkår

Høyere ytelsesnivå

(28)

Ulykke

§ 13-3

Sykdom

§ 13-4

Legehjelp mv., § 5-25

Ménerstatning, § 13-17

Sammenhenger & plassering av årsakskrav

- utmålingsomgangen: utvalgte emner

uføretrygd, § 12-17

«Ved en skade eller sykdom som regnes som yrkesskade etter kapittel 13, ytes det full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp … som kan bøte på . ………. følgene av skaden .»

Betingelseslæren Hovedårsakslæren

?

(Fordelingslæren)

 Utmålingsomgangen: stønad ved yrkesskade

– ftrl. § 5-25. Årsakskravets innhold (materielt)

(29)

«Jeg er blitt stående ved at folketrygdloven § 5-25 første ledd første punktum må forstås slik at det er et vilkår for å få dekket utgifter at behandlingen hovedsakelig eller i det vesentlige skyldes yrkesskadeplager. Det gjelder med andre ord et hovedårsaksprinsipp.» (avsnitt 47)

 Utmålingsomgangen: stønad ved yrkesskade

– rettsavklaringen i Eide (Rt. 2006 s. 735)

Disposisjonen s. 28 +

Animasjon på nettsiden

(får nettadressen om litt…)

 Utmålingsomgangen: stønad ved yrkesskade

– rettsavklaringen i Eide (Rt. 2006 s. 735)

(30)

Kun yrkesskade («ren yrkesskade»)

 Trygden dekker alt

Kun bilansvar («ren trafikkskade»)

 Skadevolder dekker merutgifter opp til frikortgrensen

 Gjelder

- egenandelskort 1, som har «tak» 2 015 kroner

- egenandelskort 2, som har «tak» på 2 670 kroner

 Utmålingsomgangen: stønad ved yrkesskade

– en linje mot erstatningsretten

Ulykke

§ 13-3

Sykdom

§ 13-4

Sammenhenger & plassering av årsakskrav

- utmålingsomgangen: utvalgte emner

(31)

Ftrl. § 12-17 om uføretrygd ved yrkesskader

Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uføretrygd etter følgende sær- bestemmelser:

a) Vilkåret i § 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke.

b) Vilkåret i § 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.

c) Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.»

 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade – årsakskravets innhold (materielt)

Ftrl. § 12-17 om uføretrygd ved yrkesskader

c) Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.»

Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.»

 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade

– årsakskravets innhold (materielt)

(32)

Ftrl. § 12-17 om uføretrygd ved yrkesskader

c) Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.

Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Detses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.»

 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade – årsakskravets innhold (materielt)

Ftrl. § 12-17 om uføretrygd ved yrkesskader

Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.»

 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade – årsakskravets innhold (materielt)

Kan være mellom 30 % og 100 % uførhet

(33)

Ftrl. § 12-17 om uføretrygd ved yrkesskader

 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade – årsakskravets innhold (materielt)

Praktisk viktig: Skadelidte kan arbeide opp til 70 prosent og

.likevel få uføretrygd

I andre saker som for eksempel trafikksaker eller ved fritidsuhell kreves det minst 50 % uførhet

Ftrl. § 12-17 om uføretrygd ved yrkesskader

Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Detses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.»

 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade

– årsakskravets innhold (materielt)

(34)

Ftrl. § 12-17 om uføretrygd ved yrkesskader

 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade – årsakskravets innhold (materielt)

Inntil 30 % ikke-yrkesbetinget uførhet

Mer enn 70 % yrkesbetinget uførhet

70 % særfordeler

Ftrl. § 12-17 om uføretrygd ved yrkesskader

 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade – årsakskravets innhold (materielt)

Inntil 30 % ikke-yrkesbetinget uførhet

Mer enn 70 % yrkesbetinget uførhet

100 % særfordeler

(35)

Generelt utgangspunkt – overvektsprinsippet

«Lagmannsretten konkluderer etter dette med at saksøker med overvekt av sannsynlighet …» (LG-2007-55368)

Særregel om uavklarte årsaksforhold – «50/50 %»-regel

«I de tilfellene hvor det ikke er mulig å fastslå om det er yrkesskadens følger eller andre lidelser som er den mest dominerende årsak til den totale uførheten, vil resultatet bli en 50/50 fordeling.» (NAV-rundskrivet)

 Utmålingsomgangen: uføretrygd ved yrkesskade – beviskravet (sannsynlighetskravet)

Ulykke

§ 13-3

Sykdom

§ 13-4

Sammenhenger & plassering av årsakskrav

- utmålingsomgangen: utvalgte emner

(36)

 Utmålingsomgangen: ménerstatning

– årsakskravets innhold (materielt)

Presiseringer

 Spørsmålet om årsakssammenheng er derfor nært knyttet til god-

.kjenningsomgangen (og det er der årsaksspørsmål kommer opp)

 Trygden er bundet av årsaksvurderingen fra godkjenningsomgangen

 Et par eksempler som illustrerer årsakskravets betydning …

Generelt

 Det er den godkjente delen av skaden – selve yrkesskaden eller yrkessykdommen – som gir grunnlag for særfordeler

 Denne delen som skal vurderes om oppfyller vilkårene i ftrl. § 13-17 og som skal plasseres inn i ménerstatningstabellen

Eksempel 2: Årsakskravet er ikke oppfylt

 Skadelidte har en samlet varig medisinsk invaliditet på 15 %, hvorav 7,5 % skyldes tidligere plager og 7,5 % skyldes yrkesbetingede forhold

 Skadelidte har ikke krav på ménerstatning

Eksempel 1: Årsakskravet er oppfylt

 Skadelidte har en samlet varig medisinsk invaliditet på 30 %, hvorav 10 % skyldes tidligere plager og 20 % skyldes yrkesbetingede forhold

 Rett til ménerstatning i gruppe 1 (hvis også øvrige vilkår er oppfylt)

 Utmålingsomgangen: ménerstatning

– årsakskravets innhold (materielt)

(37)

Kun yrkesskade

- Ménerstatning både fra trygden og yrkesskadeforsikreren

- Erstatningen er standardisert (forskriftens kap. 4); ikke etterfølgende samordning («innbakt»/hensyntatt i selve standardsystemet/satsene)

Kun bilansvar («ren trafikkskade»)

- Ménerstatning etter skl. § 3-2, jf. bal. § 6

- Ikke ménerstatning fra trygden (og da heller ingen fradragsspørsmål)

Kombinert trafikk- og yrkesskade

- Ménerstatning både fra trygden og yrkesskadeforsikreren; valgfrihet - Hvis oppgjør etter bilansvaret: samordning etter skl. § 3-2

 Utmålingsomgangen: ménerstatning

– årsakskravets innhold (materielt)

Oppsummering av særfordeler (yrkesskade)

Godkjenningsomgang Utmålingsomgang

Ulykke (ftrl. § 13-3):

Hovedårsakslære med fordelingsadgang Overvektsprinsipp

Sykdom (ftrl. § 13-4):

Hovedårsakslære med fordelingsadgang Overvektsprinsipp, med særskilt

bevisbyrderegel

Stønad (ftrl. § 5-25):

Hovedårsakslære Overvektsprinsipp

uføretrygd (ftrl. § 12-17):

Fordelingslære Overvektsprinsipp

Ménerstatning (ftrl. § 13-17):

Fordelingslære Overvektsprinsipp

(38)

II

Supplerende emner

Disposisjonen

side 53–54

(39)

Sluttbemerkning

Refleksjon:

kompleksiteten i regelverket

«I tillegg til «jungelen» av regelfragmenter, finnes det «indre juridiske labyrinter» i flere av regelsettene om årsakssammenheng.

Særlig tydelig er det ved yrkesskader og yrkessykdommer, som har intrikate årsaksregler – både isolert vurdert og ved at de dels må ses i sammenheng. Dette medfører en form for «regelkryptering». Med dette menes at reglenes innhold er utilgjengelig, med mindre man har en særskilt «nøkkel» til forståelse. Deler av regelverket er så komplisert at det er nærliggende å anta at selv spesialiserte erstatningsjurister vil måtte bruke tid på å få et riktig bilde av årsaksreglene. Og de færreste skadelidte har særlige forutsetninger for å skaffe seg tilstrekkelig innsikt i rettighetene. Det er også et paradoks at årsaksreglene i trygden har blitt mer kompliserte enn i erstatningsretten.» (boken ferdigstilles 2015)