Forvaltningsmessige utfordringer.
Erfaring i planleggingen av flomsoner og flomveier i/ved
tettbebyggelse
07.03.18
Knut Bjørnskau, Ski kommune
Styringsdokumenter
• Overvannplan som premissgivende forvaltningsverktøy i Ski kommune
• Prosjekt Finstadbekken; Urbant – landbruk
• Funksjon- og designplan for gater, torg og parker i Ski sentrum
• Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2031
Overvannsplan som premissgivende forvaltningsverktøy
• Utarbeidet egen hovedrapport (dat. 24.02.2017)
• Bakgrunnen for prosjektet har vært 2 delt:
1 - Flomsonekarlegging i henhold plan- og bygningsloven og NVEs regelverk som grunnlag for arealplanlegging (egne rapporter).
2 - Overvannshåndtering – verktøy for modellering og vurdering av ulike scenarier for avrenning fra
urbane områder, for å kunne vurdere konsekvenser av planlagt utbygginger, dimensjonering av
overvannsystem, fordrøyningstiltak, flomveier etc.
arealplanlegging.
Overvannsplan…
• Hovedrapporten skal være et grunnlag for forvaltning i Ski kommune
• Videre arbeid detaljreguleringsplaner; vedtatt områdereguleringsplaner for Ski Vest, Ski
sentrum, Langhus og Vevelstad samt kommunedelplan for Ski Øst
• Viktig grunnlag for rullering av kommuneplan
• Rapporten har en lest for å nå både VA-fagfolk og de som ikke har dette som særs fagområde.
Overvannsplan – politisk forankret
• Vedtatt i utvalg for teknikk og miljø
• Vedtatt i plan og byggesaksutvalg
• Vedtatt i kommunestyret 21.06.17
Rapport «Overvannsplan som premissgivende forvaltningsverktøy» innarbeides tverrfaglig i forvaltning i Ski kommune, for å ivareta
klimaendringer og mer ekstrem nedbør.
Overvannsplan - modellering
• Tre hydrauliske modeller, som dekker hvert sitt vassdrag:
- Langhus og Vevelstad (Slorabekken,
Vevelstadbekken og Møllerbekken mellom Fosstjern og Tussetjern)
- Ski Sentrum og Ski Vest (ledningsnett og Finstadbekken til Østensjøvannet)
- Ski Øst (Ledningsnett, Ellingsrudbekken og Ustvedtbekken)
Kart
Modell…..
• Laget for vassdragene både i Mike Urban og Hec- Ras (flomsone).
• Ledningsnett modellert Ski Vest, Ski sentrum og Ski Øst.
• Ski sentrum også modellert med overflatemodell Mike 21.
• Mike Urban; 20- og 200-årsregn
• Hec-Ras 200-årsflom
• Alle beregninger er gjort med symmetrisk regnhyetogram med klimafaktor 1,5
Resultater
• Ved 200-årsregn står store deler av de
lavtliggende utbyggingsområder på Langhus under vann.
• Store deler av ledningsnettet i Ski Vest, Ski
sentrum og Ski Øst går fult ved 20-årsregnet. Det er også mange kummer som flommer over.
• Utbyggingsområdene er små, sett i forhold til hele nedbørsfeltet. De fører likevel til en større spissavrenning, ved regn over dimensjonerende regn for lokale overvannsløsninger.
Tiltak
• Flere aktuelle tiltak for å senke nivået av 200- årsflom i utbyggingsområdene på Langhus.
• I Ski Vest og Ski sentrum er dett sett på effekten av å oppdimensjonere noe rør i bakken for å kunne håndtere 20-årsregn.
• Egen rapport på tiltak i Finstadbekken; Urbant – landbruksområder, utløp Østensjøvann.
• 20-årsregn legges til grunn for dimensjonering av fordrøyningsanlegg
Tiltak Langhus
Tiltak-påslippskrav
Tiltak….
• Øvrige områder; tomter over 10 daa gis
maksimalkrav på 10 l/s*ha. Mindre tomter kan ligge mellom 3 og 10 l/s.
• Krav til maksimalt påslipp må følges opp i plan og byggesaker. Overvannsnettet er allerede
overbelastet, og det er mer hensiktsmessig å håndtere overvann også ved kilden (området regnet faller på.
Tiltak….
• Ved utslipp av overvann direkte til vassdrag bør avrenning fra feltet etter utbygging ikke overstige avrenning før utbygging.
• Ved utbygging til kunstige/urbane vassdrag bør det gjøres en helhetsvurdering av
kapasitet og dimensjoneringskriterier for hvert enkelt tilfelle.
Prosjekt Finstadbekken Urbant - lanbruksområdet
• Helhetlig tiltak i Finstadbekken er viktig for å ivareta overvann og klimaendringer med mer ekstrem nedbør.
• Prosjektet er bredt forankret i prosess og samarbeid med vannområdet PURA, landbrukskontoret,
grunneiere/bøndene samt Ski kommune ved
virksomhet kommunalteknikk og miljøvernrådgiver.
• Prosjektet har vært utfordrende da det ikke er noe klart regelverk som dekker ansvar og kostnadsfordeling.
Metode kostnadsfordeling
• Modellering vannmengder urbant område og landbruksområde.
• Maksimalvannføring fra Ski sentrum har økt med 72% etter utbygging sett i forhold til en teoretisk historisk naturtilstand.
• Maksimalvannføring fra Ski sentrum og
landbruksområdene inntreffer ikke samtidig.
• Økningen vannføring fra Ski sentrum utgjør 43,4% av beregnet maksimalovannføring.
Konklusjon
• Det anbefales at Ski kommune yter et engangsbeløp som bidrag til tiltak;
erosjonssikring i Finstadbekken begrenset oppad til 45% av anleggskostnadene.
• Budsjett
PURA/statlige midler; 25% kr 250 000,- Grunneiere; 36% kr 360 000,- Ski kommune; 39% kr 400 000,-
Sum budsjett kr. 1 010 000
Politisk vedtak kommunestyret
Tiltak
Funksjons- og designplan for gater, torg og parker i Ski sentrum
• Planen er en oppfølging av områdeplan for Ski sentrum
• Planen er til politisk behandling.
• I reguleringsbestemmelse §5.2 for områdereguleringsplan for Ski sentrum står:
« Det skal utarbeides en samlet Design- og
funksjonsplan for sentrumskjernen. Planen skal avklare gatebruken in sentrum, herunder areal for gående og syklende, overvannshåndtering,
vegetasjon, belysning, oppholds- og møbleringssoner, varelevering, korttidsparkering og sykkelparkering.»
• Planes hensikt å sikre et stort innslag av bla blågrønn struktur.
Mål overvann og flom
• Ski skal ha en bærekraftig overvannshåndtering
• Overvannshåndteringen skal tilføre kvalitet til byrommene gjennom en estetisk heving av
byrommet og gi et økt opplevelsesmessig løft av sentrumsarealene.
• Overvannshåndtering skal rense overvann og redusere skade på bygg og annen infrastruktur ved ekstremvær.
Mål…
• Et sammenhengende system av vannspeil, kanaler og renner skal til sammen danne et
«urbant vassdrag» som fordrøyer og renser overvann og samtidig bidrar til gode
opplevelser.
• Hvert byrom bør søke å håndtere 20-årsregn lokalt uten å belaste overvannsnettet.
• Overvannsystemet som etableres skal ivareta krav til universell utforming.
Retningslinjer
1. Det urbane vassdraget/åpent vannspeil søkes etablert i Sentrumsveien.
2. Vannspeil og overvannshåndtering skal tas med i planleggingen av Torg 1 og Park 1.
3. Det bør vurderes om nedre torg skal ha et nedsenket område som kan fungere som et lokalt overvannsbasseng ved flom.
4. Det må gjøres en ny beregning av vannmengden ved 200-årsregn og utarbeides en
modell/simulering av hvordan Ski sentrum takler 200-årsregn etter utbygging med de føringer for flom som nå legges til grunn.
5. Størrelsene på vannspeil, vannrenner og regnbed må justeres jf. ny informasjon.
6. Det skal tas høyde for klimaforandringer som tilsvarer 50 % økning i nedbørintensitet uavhengig av returperiode i alle overvannsberegninger og flomveier.
7. Infiltrasjonskapasiteten må måles før endelig valg av overvannshåndtering for hvert byrom.
8. Det foreslås at flomveien over nedre torg ledes ned Sentrumsveien. Konsekvensene av forslaget må vurderes nærmere i forbindelse med planlegging av nedre torg og Sentrumsveien.
Noen aktuelle tiltak overvann
• Rense-/fordrøyningsbasseng
• Permanente vannspeil
• Overrislebare arealer
• Renner
• Kanaler
• Permeable flater – granittstein i vei
• regnbed
Pågående prosess; delprosjekt i forbindelse med kommune-
sammenslåing Oppegård og Ski
• Samfunnsdelen av ny kommuneplan Nordre Follo.
Miljømessig (økologisk) bærekraft
…overvann
• I framtiden vil vi i Nordre Follo oppleve mer intens nedbør, hyppigere flommer, våtere somre og mildere vintre. Vi må sikre en framtidig utbygging og overvannshåndtering, som forebygger skade og forurensning som følge av
klimaendringene.
• Fortetting rundt kollektivknutepunkt reduserer
omdisponering av grønne arealer og bidrar til reduserte klimagassutslipp, men gir også nye utfordringer knyttet bomiljø, grønne nærområder, luftkvalitet og støy. Flere asfalterte og harde flater har gitt økt avrenning som inneholder blant annet tungmetaller og mikroplast.
Innovativ og grønn
Nordre Follo har effektive og brukervennlige tjenester som fremmer livskvalitet
- utvikle løsninger med brukerne i fokus - samarbeide med innbyggere, frivillighet og
næringsliv
- etablere samarbeid med universitets- og høyskolemiljøer i Osloregionen
- ta i bruk ny teknologi
- utvikle endrings- og innovasjonskompetanse i organisasjonen Nordre Follo
Nordre Follo er attraktiv for næringslivet
- legge til rette for god infrastruktur
- jobbe for etablering av statlige arbeidsplasser - sikre tilstrekkelig planberedskap og effektiv
forvaltning
- etablere arenaer og nettverk for samarbeid mellom innbyggere, frivillige og næringsliv
Nordre Follo tar miljøansvar
- involvere og motivere innbyggere og næringsliv i arbeidet med å redusere miljøpåvirkning - bidrar til å nå nasjonale og regionale miljømål - være en miljøbevisst innkjøper
- legge til rette for nye fornybare energiløsninger - øke andelen gjenbrukt og kildesortert avfall,
samt redusere matsvinn
- forvalte naturressursene på en god måte - legge til rette for kortreist mat og urbant
landbruk
Kolbotn og Ski er kompakte og miljøvennlige byer
- lokalisere handel og arbeidsplassintensive virksomheter nær stasjonene
- utvikle byer for mennesker med kort vei til alt - legge til rette for miljøvennlige
transportløsninger
- ta vare på blågrønne strukturer FNs
bærekraftsmål
SLIK VIL VI HA DET (delmål)
DETTE SKAL VI OPPNÅ VED Å:
Nordre Follo har god luft- og vannkvalitet
- forbedre tiltaksrettet overvåking av luft og vannkvalitet
- systematisk rehabilitere og oppgradere vann- og avløpsnettet
- redusere utslipp fra spredt avløp, landbruk og urbane miljøer
- sikre god økologisk og kjemisk vannkvalitet på ferskvannsforekomster, bekker og sjø innen 2026
- legge til rett for redusert bilbruk og utslippsfrie kjøretøy
Nordre Follo er rustet for klimaendringer
- gjenåpne bekker og gjenfylte veigrøfter - vedlikeholde overvannsnett, sandfang og
bekkerister
- identifisere flomutsatte områder og sikre flomveier
- stille krav til lokal overvannshåndtering for eksisterende og ny bebyggelse
- bevare kantvegetasjon langs bekker og vassdrag Nordre Follo har fokus på
samfunnssikkerhet og beredskap
- målrette arbeidet med å forebygge uønskede hendelser, redusere risikoer, samt begrense konsekvenser om uønskede hendelser inntreffer
- legge samfunnssikkerhet til grunn i all kommunal planlegging
- Ha beredskapsplanlegging som gjør at kommunen kan opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud uansett situasjon
Nordre Follo legger til rette for et bærekraftig landbruk basert på lokale ressurser
- tilrettelegge for produksjon av mat og trevirke, grønne tjenester, grønn omsorg og opplevelser - forvalte kommuneskogen etter bærekraftige
prinsipper Nordre Follo forvalter
natur og arealressurser på en bærekraftig måte
- følge opp og konkretisere delmålet i kommuneplanens arealdel
-
Forvaltning av blågrønn struktur, natur- og landbruksområder
Blågrønn struktur består av parkanlegg, grøntområder, vannflater og vassdrag i og mellom bebyggelsen. De blågrønne områdene inneholder mange ulike verdier knyttet til landskap,
naturmangfold, friluftsliv, folkehelse (fysisk og mental), overvannshåndtering og kultur. Kommunen vil ha et særlig fokus på å bevare større sammenhengende områder av grønnstruktur, 100-meters skoger og grønne lunger i befolkningstette områder.
Vannforvaltningsplaner for Glommaregionen, PURA og Morsa skal legges til grunn for utvikling av byggeområder, og for forvaltning i nedbørsfeltet. For å forebygge skade og forurensning som følge av klimaendringer skal det tilrettelegges for lokal overvannshåndtering og sikres tilstrekkelige flomveier.
