Presentasjon av masteroppgaver ved Handelshøyskolen (HH) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

(1)

Presentasjon av masteroppgaver ved Handelshøyskolen (HH) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

18. juni 2014

Gradsdagen

2014

(2)

Anja Lund Jakobsen

Veiledning av/ under supervision of:

Knut Einar Rosendahl

Abstract

My thesis provides insight into how the EU Emissions Trading Scheme (EU ETS) has affected firm profitability and CO2 emissions in Norway since its inception in 2005. Using historical emissions and financial data of 111 Norwegian land-based industrial firms, both regulated and non-regulated by the ETS, I examine the regulative impact on the firms’ profit margin, return on assets, absolute CO2 emissions and emission intensity. By using econometric panel data methods, I find that the EU ETS has not had a statistically significant impact on firms’ profitability. The results however suggest, although they are not statistically significant, that it is more likely that the aggregate effect has been positive rather than negative. In addition, I find that the firms’ CO2 emissions most likely have been reduced by the introduction of the ETS, but the size of this effect, especially regarding emission intensity, is very uncertain. Also, some sectorial variation was observed among industries in the sample, with firms in the metals and minerals industry seemingly contributing the least to emission reductions.

Does the Polluter Pay in the EU ETS, or does the EU ETS Pay the Polluter?

A firm-level analysis of the EU ETS and its impact on Norwegian firms' profitability and CO2 emissions

Sammendrag

Min masteroppgave gir et innblikk i hvordan det europeiske klimakvotemarkedet (EU ETS) har påvirket norske bedrifters lønnsomhet og CO2-utslipp siden oppstarten i 2005.

Ved å bruke historiske utslipps- og regnskapsdata for 111 norske landbaserte industrielle bedrifter, både regulerte og ikke-regulerte av EU ETS, undersøkes henholdsvis reguleringseffekten på bedriftenes profittmargin, totalkapitalrentabilitet, totale CO2-utslipp og utslippsintensitet.

Ved hjelp av økonometriske metoder, finner jeg først at EU ETS ikke har hatt en statistisk signifikant innvirkning på bedriftenes lønnsomhet. Resultatene kan imidlertid tyde på at det er mer sannsynlig at den aggregerte effekten er positiv enn at den er negativ. Den andre hovedkonklusjonen i denne oppgaven er at bedriftenes CO2- utslipp mest sannsynlig har blitt redusert som følge av ETS, men størrelsen på denne effekten, særlig når det gjelder utslippsintensitet, er svært usikker.

Det ble i tillegg observert noen forskjeller blant industrisektorene, blant annet tyder resultatene på at bedrifter innenfor mineral- og metallindustrien har bidratt aller minst til de utslippsreduksjonene som ble funnet.

Master i samfunnsøkonomi/ Master degree in Economics

(3)

Ragnhild Fossum

Arild Wæraas

Abstract

With the research question "How does a change of management tool affect employee’s motivation and work environment?" this case study focuses on short-term effects of a new ERP system. The focus is on psychosocial work environment and work motivation. The purpose is to extend the empirical data in this intersection between organizational theory and information systems. It was conducted a quantitative survey among employees in a Norwegian company. Changes in motivation and work environment

measures through indicators from three theoretical categories: stress theory, motivation theory and social theories. 100 respondents gave a decent response rate of 78 %.

System change had some initial problems and made the transition difficult and time consuming. Nevertheless, the study shows that the change in short term had impact on motivation and work, and the consequences are somewhat negative. Most negative effect was found in indicators related to the system and the instrumental social support, through practical and technical assistance, and information. Respondents got reduced internal control and predictability, and they like their working tools significantly less than before. The level of conflict increased slightly, and several respondents speak of frustration and dissatisfaction with management throughout the project.

The conclusion is that the system change, despite the difficult start, did not give such negative consequences as expected. The responses showed increased demands and reduced control of the employees, but a good social cohesion may have helped to maintain the psychosocial work environment and saved many from losing work motivation in the short term.

Motivasjon og arbeidsmiljø: En casestudie av ERP-endringers effekter Motivation and Work Environment: A Case Study of Effects of ERP-changes

Sammendrag

Med problemstillingen ”Hvordan påvirker en endring av styringsverktøy de

ansattes motivasjon og arbeidsmiljø?” setter denne casestudien fokus på kortsiktige effekter av ett nytt ERP-system. Det er det psykososiale arbeidsmiljøet og

arbeidsmotivasjonen som er i sentrum. Formålet er å utvide empirien i dette krysningspunktet mellom organisasjonsteori og informasjonssystemer. Caset forsøker å beskrive hvordan en slik endring påvirker de ansatte, ikke hvorfor de blir påvirket. Det ble gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse blant ansatte ”på gulvet” hos en norsk bedrift. Endringer i motivasjon og arbeidsmiljø måles gjennom indikatorer fra tre teorikategorier: stressteori, motivasjonsteori og sosiale teorier.

100 respondenter ga en god svarprosent på 78 %.

Systemendringen hadde en del oppstartsproblemer og gjorde overgangen

vanskeligere og tidkrevende. Likevel viser undersøkelsen at den på kort sikt ikke ga store konsekvenser på motivasjon og arbeidsmiljø, men de konsekvensene som registreres er noe negative. Mest negativ endring finnes i indikatorer som angår systemet og den instrumentelle sosiale støtten, gjennom indikatorene praktisk og teknisk hjelp, og informasjon. Respondentene har fått en noe redusert egenkontroll og forutsigbarhet, og de liker sine arbeidsverktøy vesentlig dårligere enn før.

Konfliktnivået økte noe, og flere respondenter forteller om frustrasjon og misnøye med ledelsen gjennom prosjektet.

Konklusjonen er at systemendringen, tross den vanskelige starten, ikke ga så negative konsekvenser som antatt. Svarene viste økte krav og redusert kontroll for de ansatte, men et godt sosialt samhold kan ha hjulpet til å opprettholde det psykososiale arbeidsmiljøet og reddet mange fra å miste arbeidsmotivasjonen på kort sikt.

Master i økonomi og administrasjon/ Master degree in Business Administration

(4)

Effekten av skatt på utbetalinger på selskapers investeringer

Sammendrag

Tema i oppgaven er effekten av skatt på selskapers investeringer. Bakgrunnen for å se på dette er en internasjonal undersøkelse som viste at investeringsforskjellen mellom selskaper med stor og liten kontantstrøm øker i takt at en skatt på

utbetalinger øker. Dette ville jeg sjekke på norske selskaper fra to sektorer. Samtidig ville jeg også sjekket investeringsforskjellene mellom sektorene. Dataene stammer fra selskapenes årsrapporter. Utgangspunktet for undersøkelsene var den norske skattereformen i 2006, og det er kun norske selskaper med i undersøkelsen. Det er 20 selskaper totalt, 10 selskaper fra henholdsvis industri- og energisektoren. Ved å se på investeringene i årene før og etter fikk jeg muligheten til å se utviklingen over tid. Med utgangspunkt i tema og forskningsspørsmålet ble det produsert to

hypoteser. Alternativ hypotese 1: Det er en sammenheng mellom skatt på

utbetalinger og investeringer til et selskap. Og alternativ hypotese 2: Inverteringene i selskapene i energi- og industrisektoren ved Oslo børs reagerer forskjellig på innføringen av skatt på utbetalinger

Hovedresultatene er ikke signifikante og derfor vil jeg ikke påstå at jeg har noen sentrale funn. Det er ikke påvist en klar relasjon mellom elementene. Samtidig er det enkelte aspekter som tyder på at investeringene til selskap med lav kontantstrøm øker noe mer enn for selskap med stor kontantstrøm. Et uventet resultat som er i kontrast til internasjonale funn. Samtidig er det stor forskjell i utviklingen til investeringene i sektorene som er undersøkt. Effekten av skatten er tilsynelatende sterkere for selskapene i industri- enn energisektoren. Samtidig ser man at

selskapene øker kjøp av egne aksjer etter skatteøkningen, og at denne forskjellen er signifikant. Dette fremstår dermed som en bevisst strategi for selskapene.

Oppsummert kan det derfor virke som at investeringene påvirkes av utbytteskatten, og at det er en sektorforskjell.

Mitt bidrag til feltet er sammenligningen av to sektorer i et land. Men jeg har ikke bevis til å støtte påstandene. Jeg ville se på dette fordi det ikke var en del av undersøkelsesopplegget i den internasjonale studien.

Lasse Settem

Glenn Kristiansen

Abstract

The theme of this thesis is the effect of payout taxes on companies’

investments. The background of looking into this is an international research article which showed that the difference in investments of companies with high and low cash flow increase when payout taxes increase. I wanted to look at Norwegian companies in two different sectors to see if I was able to find the same results. I also want to check if there was a difference in investments in the two sectors. My point of reference was the Norwegian tax reform in 2006. I look into the investments of 20 companies in total, 10 from the industry sector and 10 from the energy sector. By looking at investment before and after the reform I was able to see development over time.

With background in theme and research question I produced two hypotheses.

Alternative hypothesis 1: Payout taxes affect the investments of a company.

Alternative hypothesis 2: The investments of the companies in the energy and industry sector at Oslo Stock Exchange react differently to the introduction and increase of a payout tax. Since the main results are non-significant I’m

therefore careful suggesting the implications of the findings. It has not been established a significant relationship between the difference elements. Even though there are some aspects suggesting that the investments of a company with low cash flow will increase more that the investments of a company with high cash flow. This is an unexpected result which is in contrast to the

international research findings. At the same time there is a big difference in the development in the investments in the sectors which I looked into. The effect of the tax is apparently stronger for the companies in the industry than the energy sector. Concurrently I observe that the companies repurchase their own shares after the tax is introduced, and that the difference is significant. Hence share repurchases appears as a strategic maneuver when taxes are increased. I would like to suggest that there is possibility that companies’ investments are affected by the payout taxes, and that there exists a difference between the two sectors. My contribution is the comparison of two sectors in one country. This was not done in the international study which I based my method on.

(5)

Lena Elise Lindtveit

Elin Kubberød og Glenn Kristiansen

Abstract

The object of this master thesis was to create an understanding of how personality can influence the creative problem-solving process in teams.

Personality is in this context limited to one of the most important dimensions in personality theory, introversion - extroversion.

This study was conducted by using quantitative methods, based on experiments. The informants were put together in teams of three based on their personality profile as extroverts or introverts. I also used observation during the experiments, in order to provide a basis for understanding of the creative process that took place in the team.

According to research and already established theory, teamwork is a setting that extroverted personalities enjoy more than introverted personalities do.

Extroverted personalities are also related to creativity in terms of divergent thinking. Conversely, it appears that there is a relationship between introvert personality and convergent thinking which is of importance in the evaluation stage of a creative problem-solving process.

The main findings from this study were that extroverted teams created more fluent and more original ideas than introverted teams did in the phase of idea generation. The introverted teams proved a greater extent than extroverted teams emphasizing ideas with usefulness in the evaluation process of the idea generation. This last finding could still not be characterized as significant, even though the observations pointed in the direction of that introverted teams were more concerned with usefulness for Vitenparken, which was who the case was for. It is reasonable to assume that this study will have both theoretical and practical implications. In particular practical implications in terms of how business can utilize these findings to optimize team for creative problem- solving processes to achieve good results.

Kreativitet i team‐ Betydningen av ekstroversjon og introversjon Creativity in Teams - The Influence of Extroversion and Introversion Sammendrag

Denne masteroppgaven har hatt som formål å studere hvordan personlighet kan påvirke den kreative idegenereringsprosessen i et team. Personlighet er i denne sammenheng begrenset til en av de mest sentrale dimensjonene innenfor personlighetsteorien, introversjon – ekstroversjon.

Studien ble gjennomført med bruk av eksperimenter i team på tre som var

sammensatt av personer med ekstrovert og introvert personlighetsprofil. Det ble i tillegg benyttet observasjon under eksperimentene, for å kunne underbygge de kvantitative effektene og for å kunne danne grunnlag for forståelsen av den kreative prosessen som foregikk i teamene.

I følge forskning og allerede etablert teori så er teamarbeid en setting hvor ekstroverte personligheter trives bedre enn det introverte personligheter gjør.

Ekstrovert personlighet skal også ha en sammenheng med kreativitet i form av divergent tenkning. Derimot kan det se ut til at det er en sammenheng mellom introvert personlighet og konvergent tenkning som er av viktighet i evalueringsfasen av en kreativ prosess.

Hovedfunnene fra denne studien var at ekstroverte team bidro til å skape flere og mer originale ideer enn introverte team i idegenereringsfasen. De introverte teamene viste seg i større grad en de ekstroverte å vektlegge ideer med nytteverdi i evalueringsprosessen av idegenereringen. Dette funnet kunne likevel ikke

karakteriseres som signifikant, men observasjonene pekte likevel i den retning av at de introverte teamene i større grad enn de ekstroverte teamene var mer opptatt av nytteverdi for

Vitenparken, som var casens oppdragsgiver. Det er rimelig å anta at studien både vil har teoretiske og praktiske implikasjoner. I sær praktiske implikasjoner i form av hvordan næringsliv kan utnytte disse funnene med å optimalisere team i kreative prosesser for å oppnå gode resultater.

Master i Entreprenørskap og innovasjon/Master degree in Enterpreneurship and Innovation

(6)

Petter Langlo og Magne Krog Nilsen Veiledning av/ under supervision of:

Ole Gjølberg

Abstract

The thesis studies the development of the market for owning and renting apartments in Oslo. We have mapped the historical profitability of whether to own or rent based on data from the period 1997 - 2013. We have a purchase scenario and a rent scenario where we differentiate the number of rooms and geographic locations. All costs associated with property acquisition are set as positive cash flows for a rent scenario.

The report begins with a general review of the housing market in Oslo and the various factors affecting the rates. We end with reviewing projections for the future.

The main findings from our analysis are that individuals would be financially better if they owned during the period 1997 - 2013, except for the period 2002 - 2007. The precondition for making renting more profitable is that the person renting would reinvest all his saved expenses. Moreover, we found that the rent of apartments in Oslo has not followed the rise in apartment prices and that there is a clear difference in price depending on geographical location.

Finally we found an indifferent value growth of owning compared to renting during the period 2013 - 2018. For this period, we conclude that the deposit growth must be 3,1 % - 3,8 % in order to have an indifferent choice.

Eie eller leie? En analyse av leilighetsmarkedet i Oslo 1997 – 2013

Sammendrag

Masteroppgaven studerer utviklingen i markedet for eie og leie av leiligheter i Oslo.

Vi har kartlagt historisk lønnsomhet av enten å eie eller leie basert på data fra perioden 1997 - 2013. Oppgaven starter med en generell gjennomgang av teorier for eiendomsmarkedet før vi definerer grunnlaget for våre analyser. I våre analyser vurderer vi boligeier opp mot leie gjennom kontantstrømoppstillinger.

I analysene har vi et kjøpescenario og et leiescenario hvor vi differensierer på antall rom og geografisk beliggenhet. Alle kostnader med boligkjøpet er knyttet opp som positive kontantstrømmer i leiescenarioet.

Hovedfunnene er at individer økonomisk har kommet best ut av å eie gjennom perioden 1997 - 2013, med unntak av perioden 2002 – 2007. Forutsetningen for at det å leie skulle være mer lønnsomt, var at individet reinvesterte alle sparte utgifter.

Videre har vi funnet ut at leien på leiligheter i Oslo ikke har fulgt utviklingen til omsetningsprisene og at det er et klart prisskille ut fra geografiske avgrensinger.

Til slutt har vi funnet indifferent verdivekst av eie sammenlignet med å leie for perioden 2013 – 2018. Vår konklusjon for denne perioden er at verdiveksten må være på 3,1 % – 3,8 % årlig for at valget skal være indifferent.

(7)

Tonje Lotterud

Bernt Aarset

Abstract

This master thesis examines The Cooperation Reform and its effect on cooperation between the municipal and the specialist health services, and what consequences it has had for patients at a short term division. The Thesis is a study of a municipality in Akershus, and examines the conditions in this municipality specifically.

To answer the research question I wanted to get in contact with employees in the municipality that works with this subject, to obtain their thoughts and believes about the reform and its effects. Thus there has been used

qualitative method with the use of in-depth interviews in this thesis.

The results show that the reform’s intentions are good, and that this is the right direction to move in a long-term perspective. That the municipality is to take some of the specialist health services’ tasks and that treatment is to be done at the lowest possible level is the right thing to do. Nevertheless there is some problems to the reform’s incentives and methods, and the results show that the economic incentives underlying the reform does not work as intended and get in the way of good cooperation and patient care. The lack of equivalence and inadequate information is in addition barriers to good cooperation and communication. When it comes to the biggest consequences the reform has ha don patients, these are that the patients are released from the hospital earlier and in worse shape when released than before. It is also experiences more readmissions and more movement of patients, which means that and overall patient care is not experienced. Despite of this, the results also show that this municipality has managed the reform relatively well. They have shown a great adaptability, and handled the changes brought on by the reform well considering the conditions they had to do so.

Samhandlingsreformens effekt på samhandling og pasienter - en studie av en kommune i Akershus

The Coordination Reform's Effect on Cooperation and Patients - a Study of a Municipality in Akershus

Sammendrag

Denne masteroppgaven tar for seg samhandlingsreformen og dens effekt på samhandling og kommunikasjon mellom kommunehelsetjenesten og

spesialisthelsetjenesten, samt hvilke konsekvenser den har fått for pasienter ved en korttidsavdeling. Oppgaven tar for seg en studie av en kommune i Akershus, og ser på forholdene i denne kommunen spesielt.

For å svare på problemstillingen ønsket jeg å komme i kontakt med ansatte i kommunen som jobber med dette temaet for å få tak i deres tanker og holdninger rundt samhandlingsreformens og dens effekt. Det har derfor blitt benyttet kvalitativ metode med bruk av dybdeintervju i denne oppgaven.

Resultatene viser at samhandlingsreformens intensjoner er gode, og at dette er den rette veien å gå på lang sikt. Det er bra at kommunen skal ta over en del av

spesialisthelsetjenestens oppgaver og at behandling skal foregå på lavest mulig nivå.

Likevel er det en del problemer knyttet til reformens økonomiske insentiver og metoder, og det viser seg at de økonomiske insentivene som ligger til grunn ikke fungerer etter intensjonen, da de hindrer god samhandling og godt pasientforløp. I tillegg er mangel på likeverdighet og mangelfull informasjon barrierer for god samhandling og kommunikasjon. Når det gjelder konsekvensene reformen har hatt for pasientene ved kommunens korttidsavdeling er dette at pasientene skrives ut tidligere og er i dårligere stand når de skrives ut enn før. I tillegg oppleves flere reinnleggelser og mer flytting av pasienter, noe som gjør at det ikke oppleves som et helhetlig pasientforløp. Til tross for dette viser resultatene at denne kommunen har klart seg relativt bra etter at reformen ble innført. De har vist en stor endringsvilje, og taklet endringene som følge av reformen bra tatt i betraktning de forutsetningene de hadde.

(8)

Alma Renate Kittilsen

Anders Lunnan

Abstract

In the context of the economic, environmental- and societal challenges the world is facing, an increasing attention has been paid to how business can play a role in meeting and resolving these issues. As a part of that, innovation and CSR has received attention from researches investigating whether and how an interaction between the two strategies can result in value creation for businesses and society in different dimensions.

The purpose of this study is, through a qualitative literature review, to look at what the literature that explicitly investigates the relationship between innovation and CSR, express in relation to its potential for value creation, in order to find the characteristics, tendencies and common feature of the literature in the field. By a critical analysis of 31 research articles the research problem is answered on the basis of three research questions.

There was found both a negative and a positive link between innovation, CSR and value creation from a traditional value perspective, but a leap in the literature come to show when a wider value perspective is included. The research articles were mainly concerned with CSR driven innovation and the generation of a sustainable competitive advantage was the value potential most often referred to. There was also a tendency showing that a strategic, formal CSR approach is a better base for value creation from CSR-innovation activities.

Business model innovation and model of cooperation and open innovation was brought forward. Another finding related to barriers was that legislation and regulations under some conditions, works against its purpose, and that a successful interaction might depend on a long term perspective on value creation. It also became clear that the semantics in this field is ambiguous. Limitations and factors that may have influenced the investigation and the results are among others the lack of a literature review on related themes, the ambiguity in the semantics and publication bias.

The originality of this paper is that it provides a review of what has explicitly been written about the relation between innovation and CSR in the years 2009 to 2013.

Innovasjon og Corporate Social Responsibility (CSR) i samspill - en litteratur studie

Innovation and Corporate Social Responsibility (CSR) in interaction – a literature review

Sammendrag

På bakgrunn av de økonomiske miljø- og samfunnsmessige utfordringer som verden står ovenfor har en økt oppmerksomhet blitt rettet mot hvordan virksomheter kan bidra til å møte og løse disse utfordringene. I denne sammenheng har relasjonen mellom innovasjon og CSR blitt gjenstand for forskning på om og hvordan et samspill kan føre til verdiskaping for samfunn og virksomheter i flere dimensjoner.

Denne studien har som formål å se på hva eksplisitte studier av CSR og innovasjon sier om samspillet mellom disse og dets verdiskapingspotensial, for å finne karakteristikker, tendenser og fellestrekk ved litteraturen på feltet.

En kvalitativ metode, litteraturstudie, brukes i datainnsamlingen. I gjennom en kritisk analyse av 31 forskningsartikler blir problemstillingen belyst ved besvarelsen av tre forskningsspørsmål.

Det ble funnet både en positiv og en negativ relasjon mellom CSR, innovasjon og verdiskaping i et tradisjonelt verdisyn, men det viste seg et sprang i litteraturen når et utvidet verdisyn inkluderes. I størst grad så artiklene på CSR drevet innovasjon og generering av bærekraftig konkurransefortrinn var det hyppigst nevnte verdipotensialet.

Det vistes også en tendens mot at en strategisk, formalisert CSR tilnærming gir bedre utgangspunkt for verdiskaping fra CSR-innovasjonsaktiviteter.

Forretningsmodellinnovasjon, samarbeidsmodeller og åpen innovasjon ble også trukket frem. I tillegg ble det av barrierer funnet at lover og reguleringer i noen sammenhenger, kan fungere mot sin hensikt, og at et vellykket samspill kan avhenge av et langsiktig syn på verdiskaping. I artikkelgjennomgangen ble det også klart at semantikken på feltet er flertydig, noe som gjør forskningen utfordrende.

Denne studien gir et bidrag til forskningen på feltet ved å gi en oversikt over hva som er skrevet eksplisitt om relasjonen mellom CSR og innovasjon fra 2009 til 2013.

(9)

Julie Kilde Mjelva

Arild Angeslen

Abstract

This thesis investigates factors affecting community organizations in Uganda, and especially the effect of market integration on community organizations. Hypotheses of the effect of market integration, ethnic homogeneity and income inequality on the number and activity level of community organizations are tested using panel data from the Living Standards Measurement Study – Integrated Surveys on Agriculture (LSMS- ISA) project by the World Bank and Uganda Bureau of Statistics.

Additionally, qualitative data from own collected field interviews are used to complement the findings from the quantitative models and to investigate the factors influencing the change from informal cooperation to

establishing community organizations.

The results from the quantitative models weakly indicate that market- integrated communities have higher organizational activity than less market-integrated communities and that ethnical homogeneity of the community is positively related to the organizational activity of the community. Income inequalities do not seem to have a significant effect on the number or activity level of community organizations, although findings from the fieldwork show that income-inequalities among members of the same organization can be problematic for the cooperation. Additional factors identified as influencing community organizations are NGO- presence and regional differences. Further, findings from the field interviews suggest that several community organizations struggle to get out of low-participation equilibrium where too few contributing members constrains the possibility of benefiting from the organization and further constrains the interest of participating in the community organizations.

The Effect of Market Integration on Community Organizations in Uganda

Sammendrag

Denne oppgaven undersøker hvilke faktorer som påvirker landsbyorganisasjoner i Uganda, og ser spesielt på effekten av markedsintegrering på landsbyorganisasjoner.

Hypoteser om effekten av markedsintegrering, etnisk homogenitet og

inntektsulikhet på antallet landsbyorganisasjoner og deres aktivitetsnivå testes ved bruk av panel-data innhentet av Ugandas statistikk-byrå (Uganda Bureau of

Statistics) i samarbeid med Verdensbanken. I tillegg brukes kvalitativ data innhentet gjennom eget feltarbeid for å undersøke hvilke faktorer som påvirker endringen fra uformelt samarbeid til å opprette landsbyorganisasjoner, og for å supplere funnene fra den kvantitative analysen.

Resultatene fra den kvantitative analysen indikerer at markedsintegrerte landsbyer har høyere aktivitet i sine landsbyorganisasjoner enn landsbyer med lavere nivå av markedsintegrasjon. I tillegg ser etnisk homogene landsbyer ut til å ha høyere aktivitetsnivå i sine landsbyorganisasjoner enn landsbyer med høyere grad av etnisk heterogenitet. Inntektsulikhet synes ikke å ha en signifikant effekt på antallet landsbyorganisasjoner eller deres aktivitetsnivå, selv om funn fra feltarbeidet indikerer at inntektsulikhet innad i en landsbyorganisasjon er problematisk for samarbeidet. Videre viser funn fra feltarbeidet at flere landsbyorganisasjoner sliter med å komme ut av et likevekts-punkt med få aktive organisasjonsmedlemmer som innskrenker fordelene ved, og dermed også interessen for, å delta i

landsbyorganisasjonene.

(10)

Ekaterina Gavenas

Abstract

This study analyses CO2 emissions and emission intensity on 43 oil and gas fields on Norwegian continental shelf for the period 1997-2012. Secondary data on production, emissions, water and reservoir depth, oil prices, emission prices and electrification were collected for the study from Norwegian Environment Agency, Norwegian Petroleum Directorate, Norwegian Ministry of Finance, Statistics Norway and the U.S. Energy Information Administration.

The results of panel data analysis support previous studies and show that there is difference between oil and gas fields when it comes to emissions. Gas production tends to have lower emissions. Emission intensity tends to be higher in the initial and decline phases of a field’s lifetime. Emission price seems to have no significant effect on either emissions or emission intensity for the studied period.

På vei mot en renere fremtid: en studie av CO2 utslipp på norsk kontinentalsokkel

On the way to a Cleaner Future: a Study of CO2 Emissions on Norwegian Continental Shelf

Sammendrag

Denne oppgaven analyserer CO2 utslipp og utslippsintensitet fra 43 olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel i tidsperioden 1997 – 2012. Det ble samlet inn

sekundærdata for produksjon, utslipp, vann- og reservoardybde, oljepriser, utslippspriser og elektrifisering av olje- og gassfelt som videre ble analysert med hjelp av økonometriske modeller. Datakilder som brukes er Miljødirektoratet, Oljedirektoratet, Finansdepartementet, Statistisk Sentralbyrå og Energi Informasjons Tilsynet i U.S. (U.S. EIA). Resultatene av dataanalysen underbygger tidligere forskning på dette området og viser at det finnes forskjeller mellom oljefelt og gassfelt når det gjelder CO2 utslipp. Gassproduksjon har tendenser til lavere CO2 utslipp.

Utslippsintensitet er høyere i oppstartsfasen og i avslutningsfasen av feltene på norsk kontinentalsokkel. Utslippspris har ingen betydelig påvirkning på verken utslipp eller utslippsintensitet i tidsperioden 1997 – 2012.

(11)

Mathilde Sørlie Dahl og Ida Bartnes Karevold Veiledning av/ under supervision of:

Ole Gjølberg og Marie Steen

Abstract

In this analysis, two simple technical trading rules, moving average and trading range breakout, are tested by utilizing OBX and OSESX from Oslo Stock

Exchange in 1997-2013. To assess the successfulness of the trading rules, the profitability and predictive power of the rules are examined. The main method that is applied is the BLL bootstrap (Brock, Lakonishok and LeBaron, 1992), where the purpose is to investigate if performance of the trading rules can be attributed to other aspects than the predefined patterns in the rules. In addition, the results from the rules are tested with White’s (2000) Reality Check for data snooping to evaluate if the performance is a result of chance.

The main findings are that the trading rules are profitable when tested on OSESX, and the performance does not appear to be a result of chance.

However, the performance can be sensitive to market trends, as the rules perform better in relatively flat markets. Also, there are strong indications that the performance cannot be attributed predictive power of the trading rules.

OSESX exhibits signs of dependency and calendar effects in return, and these market characteristics can help explain the performance from the rules. This implies that it may be an alternative to only exploit the market characteristics that are identified in OSESX, and that the trading rules are redundant.

Overall, this analysis provides low support for simple technical trading rules in the Norwegian stock market.

Kan enkle tekniske handleregler være suksessfulle i det norske aksjemarkedet?

Can simple technical trading rules be successful in the Norwegian stock market?

Sammendrag

I denne analysen er to enkle tekniske handelsregler, moving average og trading- range breakout, testet ved å benytte OBX og OSESX fra Oslo Børs i 1997 -2013. For å vurdere om handelsreglene er suksessfulle, er både lønnsomheten og prediktiv kraft av reglene undersøkt. Den viktigste metoden som er brukt er BLL bootstrap (Brock, Lakonishok og LeBaron, 1992), hvor formålet er å undersøke om resultatene fra handelsreglene kan skyldes andre aspekter enn de forhåndsdefinerte mønstrene i reglene. I tillegg er resultatene fra reglene testet med White’s (2000) Reality Check for data snooping for å vurdere om resultatene er tilfeldige.

Hovedfunnene tilsier at reglene er lønnsomme når de er testet på OSESX, og at resultatene ikke er tilfeldige. Likevel er resultatene følsomme for markedstrender, da reglene tilsynelatende presterer bedre i et flatt marked. Det er også sterke

indikasjoner på at resultatene ikke skyldes prediktiv kraft av handelsreglene. OSESX viser tegn på avhengighet og kalendereffekter i avkastning, og disse

markedsegenskapene kan bidra til å forklare resultatene fra reglene. Dette innebærer at det kan være et alternativ å bare utnytte markedsegenskapene som er identifisert i OSESX, og at handelsreglene er overflødige.

Generelt sett gir denne analysen lav støtte for enkle tekniske handelsregler i det norske aksjemarkedet.

(12)

Erik Njølstad og Olav Andreas Andresen Veiledning av/ under supervision of:

Ole Gjølberg

Sammendrag (fortsettelse)

(2-ukeskontrakter) og månedskontrakter med 65 handelsdager igjen til forfall gir høyest risikojustert avkastning i perioden 2004-2009. Dette gir grunnlaget for vår handelsstrategi i testperioden 2010-2013. Gjennom å selge 2-

ukeskontraktene og reversere posisjonen ved forfall (10 handelsdager senere) oppnår denne strategien en betydelig høyere risikojustert avkastning enn det OSEBX opplever i samme periode. Tilsvarende strategi for månedskontrakter med 65 handelsdager igjen til forfall gir på den annen side en lavere

risikojustert avkastning enn det OSEBX opplever i samme periode. Risikoen knyttet til denne strategien er imidlertid svært høy for både ukes- og

månedskontrakter, noe vi illustrerer med en «all in»-simulering. Der investerer vi én euro i første handel og reinvesterer deretter resultatet av hver handel i hver nye handel gjennom hele testperioden 2010-2013. Dette ender med betydelige tap for både strategien med ukeskontrakter og strategien med månedskontrakter, selv om den gjennomsnittlige gevinsten per handel er positiv og signifikant forskjellig fra 0. Dette skyldes hovedsakelig flere store tap rett etter hverandre, som reduserer investeringen betydelig.

I «spread»-strategien, som forsøker å utnytte den relative forskjellen mellom to ulike futureskontrakter, er resultatene blandet. Ved å velge den

kontraktskombinasjonen av ukeskontrakter som gir høyest risikojustert avkastning i perioden 2004-2009, gir denne strategien betydelig høyere risikojustert avkastning enn det OSEBX opplever i perioden 2010-2013. Vi vurderer også en «all in»-simulering for denne strategien, noe som gir en økning av investeringen på nesten 700 % i løpet av hele perioden. Det skyldes hovedsakelig færre tap rett etter hverandre, og en stor andel positive

avkastninger. Tilsvarende strategi for månedskontrakter gir imidlertid ikke like gode resultater. Her er andelen handler med positiv avkastning lavere, og risikojustert annualisert avkastning er betydelig lavere enn det OSEBX opplever i samme periode. «All in»-simuleringen ender også opp med et mindre beløp enn opprinnelig investeringsbeløp, preget av en periode med flere tap rett etter hverandre.

Spot-futures prisrelasjoner i det nordiske kraftmarkedet: Kan enkle handelsstrategier generere unormalt høy avkastning?

Spot-futures Pricing Relations in the Nordic Power Market: Can Simple Trading Strategies Generate Abnormal Profits?

Sammendrag

Tidligere studier, blant andre Botterud et al. (2010) og Gjolberg & Brattested (2011), har funnet signifikante avvik mellom futurespris og etterfølgende systempris i det nordiske kraftmarkedet. I denne masterutredningen undersøker vi hvorvidt det fortsatt eksisterer slik systematikk i det nordiske kraftmarkedet når man inkluderer årene etter 2010. Vi tar derfor for oss perioden 2004-2013. Vi analyserer prognoseegenskapene til ukesfutures og månedsfutures med 1, 2 og 3 uker/måneder igjen til forfall. Deretter undersøker vi om resultatene fra analysen gjør det mulig å utforme handelsstrategier som gir høyere risikojustert avkastning enn den risikojusterte avkastningen på Oslo Børs Benchmark Index (OSEBX) i perioden 2010-2013.

Vi finner signifikante positive avvik mellom futurespris og etterfølgende systempris for samtlige futureskontrakter i analyseperioden. Modellen vi benytter indikerer at futuresprisen ikke har vært en forventningsrett estimator for etterfølgende systempris og påviser en signifikant risikopremie (evt. feilprising) for alle kontraktene vi

analyserer. Vi forsøker også å forklare relativ endring i systemprisen med relativ forskjell mellom futurespris og systempris (relativ basis). Disse modellene indikerer også risikopremier, men de er kun signifikante for 2- og 3-ukeskontrakter. Alle modellene forkaster imidlertid nullhypotesen om at futuresprisen er en

forventningsrett estimator for etterfølgende systempris, da β er forskjellig fra 1 for de fleste kontraktene.

Med utgangspunkt i disse resultatene tester vi to handelsstrategier. Den første strategien bygger på våre funn av signifikante forskjeller mellom gjennomsnittlig futurespris og etterfølgende systempris ved kontraktens forfallsperiode. Den andre strategien er en «spread»-strategi som bygger på antakelsen om at relativ spredning mellom to futureskontrakter med ulik forfallsperiode vil holde seg relativt stabil over tid. I begge strategiene ser vi hvilke ukes- og månedskontrakter som oppnår høyest risikojustert avkastning i perioden 2004-2009 og tester hvordan disse ukes- og månedskontraktene presterer i perioden 2010-2013.

Resultatet av handelsstrategiene varierer ut i fra hvilken strategi og hvilke kontrakter som benyttes. I den første strategien inntar vi salgsposisjoner og holder kontraktene frem til forfall. Avkastning av denne strategien viser seg å øke desto tidligere kontraktene inngås. Ukeskontrakter med 10 handelsdager igjen til forfall

Master i økonomi og administrasjon/ Master degree in Business Administration

(13)

Tom Erik Sønsteng Henriksen Veiledning av/ under supervision of:

Sjur Westgaard

Abstract

It is a natural reaction to look back after a financial crisis and the imminent danger have subsided, and evaluate what went wrong and further try to find solutions and develop strategies to mitigate the impact or avoid future crisis with similar characteristics.

When markets begin to recover, practitioners and academics come up with a seemingly endless “next generation solutions” to what went wrong with the asset management industry.

After the financial crisis recent years, the asset management industry has also been profoundly changed by putting risk management at the heart of most investment processes. There is now more focus on risk factors, risk management and

diversification, rather than on high return and fast money. Hence, it is no coincidence that the portfolio strategies based on risk and even more diversification are emerging and becoming more popular after this series of black swans.

One of these new popular allocation strategies is the Risk Parity allocation, where one focuses on allocation of risk contribution rather than allocation of capital. And as the name states; the main objective for this portfolio is to build portfolio weights so that the risk contributions of each assets is set equal.

Thus, the aim of this thesis is to build different Risk Parity portfolios and thereby perform an out-of-sample analysis by comparing them with other more common portfolio strategies.

For this reason the author decided to test and compare the portfolios constructed from several MSCI World country indices based on equities during the time period 1995 to 2013. And the tests performed are based on different measurements including characteristics of return, risk, risk-adjusted performance, diversification, and investment capacity.

The results of this investigation show that the Risk Parity approach is not superior in the measurement performed in this analysis. It appears that the performance of the Risk Parity portfolios is mediocre when looking at risk and return characteristics.

Furthermore, the portfolio is not always the most diversified.

An Empirical Study of the Risk Parity Allocation Approach Using the World Equity Market

Does portfolio allocation of equity using the Risk Parity approach outperform other heuristic-, naive-, and optimized allocation strategies

Sammendrag

Det er en naturlig reaksjon å se tilbake etter en finanskrise og evaluere hva som gikk galt, for videre prøve å finne løsninger og utvikle strategier for å redusere virkningen eller unngå fremtidige kriser med tilsvarende egenskaper. Når markedene begynner å stabilisere seg, vil ofte praktikere og akademikere komme opp med tilsynelatende endeløse forslag til "neste generasjons løsninger" på hva som gikk galt med kapitalforvaltningsbransjen.

Kapitalforvaltningsindustrien har også etter de seneste finanskrisene blitt svært forandret, ved å sette risikostyring i hjertet av de fleste investeringsprosesser. Det er nå mer fokus på risikofaktorer, risikostyring og diversifisering, enn på høy avkastning og raske penger. Derfor er det ingen tilfeldighet at porteføljestrategier basert på risiko og mer diversifisering dukker opp og blir mer populære.

En av disse nye populære allokeringsstrategiene er «Risk Parity», hvor man fokuserer på allokering av risikobidrag i stedet for kapitalvekting i aktivaklasser. Og som navnet tilsier;

Formålet til denne porteføljestrategien er å bygge porteføljevektene slik at risikobidrag fra hvert aktivum settes lik.

Hovedmålet til denne avhandlingen er å bygge forskjellige Risk Paritet porteføljer og dermed å gjøre en out-of-sample analyse for å sammenligne disse porteføljene med andre mer kjente porteføljestrategier.

Forfatteren har testet og sammenlignet porteføljer konstruert fra flere MSCI World landsindekser basert på aksjer i løpet av tidsperioden 1995-2013. Og de utførte testene er basert på ulike målinger; inkludert karakteristikker av avkastning, risiko, risikojustert avkastning, diversifisering, og investeringskapasitet.

Resultatene av denne undersøkelsen viser at Risk Parity allokeringen ikke er overlegen ut i fra målingene utført i denne analysen. Det ser ut til at Risk Parity er middelmådige porteføljer når man ser på risiko- og avkastningsegenskaper. Videre er ikke alltid Risk Parity porteføljene de mest diversifiserte sammenlignet med de andre porteføljene.

(14)

Victoria Næss Jensen

Anne Moxnes Jervell

Abstract

The health sector in Norway will in the future experience significant challenges related to the treatment of an increasingly aging population. At the same time the number of newly qualified healthcare professionals is reduced. As a result the government is making a commitment on integrating welfare technology in municipal healthcare.

My study helps to identify the experiences management and employees of the municipal health services are left with throughout the implementation process of one type of welfare technology. This is important as the experiences of employees as end-users are seldom studied.

The goal of this study was to find out how the Personal Digital Assistant (PDA) was implemented, what changes it caused and what the factors of success and barriers were in the implementation process.

This study found out that all the healthcare personnel think PDA is a useful tool that fit well into their work-day. The use of PDAs has simplified their workday, adding more flexibility, better security and less stress. Their experience suggests that they have greater access to information, more efficient record keeping and a higher quality of the service they provide.

However, this is dependent on stable technology, updated information and the occurrence of human error.

The results this study contributes can be used to simplify the implementation process for other municipalities. This study is therefore a good basis for the distribution of personal digital tools in the healthcare sector.

Implementering av velferdsteknologi for ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste - En kvalitativ studie av erfaringene med bruk av Personlig Digital Assistent (PDA)

Implementation of welfare technology for employees in municipal health care services - A qualitative study of the experiences with the use of Personal Digital Assistant (PDA)

Sammendag

Min studie kartlegger erfaringer ved implementering av én type velferdsteknologi for ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det er viktig ettersom erfaringer fra ansatte som sluttbrukere er lite studert. Fokuset i oppgaven er rettet mot hvordan PDA (en håndholdt enhet som erstatter de papirbaserte arbeidslistene) er implementert, hvilke endringer det har medført og hva som utgjør suksess- og motstandsfaktorene i prosessen.

Studien viser at informantene synes PDA er et nyttig verktøy og at den passer til arbeidsoppgavene. Bruk av PDA har forenklet hverdagen gjennom mer fleksibilitet, bedre sikkerhet og mindre stress.

Erfaringene tilsier at ansatte får større tilgang til informasjon, mer effektiv

journalføring og høyere kvalitet på tjenesten de utfører. Samtidig avhenger dette av stabil teknologi, oppdatert informasjon og at menneskelig svikt ikke forekommer.

For å lykkes med implementeringen er det vesentlig med god informasjon, aktive pådrivere og kommunikasjon på tvers av kommuner og aktører i prosessen.

Resultatene denne studien bidrar med kan brukes til å forenkle implementering i andre kommuner som skal gjennom tilsvarende endringsprosess. Oppgaven utgjør derfor et godt informasjonsgrunnlag for spredning av digitale verktøy for ansatte i helsesektoren.

(15)

Marius Håvåg Korum og Ole Kristoffer Solvang Veiledning av/ under supervision of:

Dag Øivind Madsen

Abstract

This study aims to elucidate how Norwegian entrepreneurial companies design and use management control systems. Entrepreneurial companies are defined in this study as young, small and medium enterprises in growth.

Control mechanisms in a business does not operate in isolation from each other, and the selection and use of management control systems depends on which other management systems and mechanisms that exist in the business. As a result, it is appropriate to consider enterprise management control systems and mechanisms as a control package, consisting of the main elements of financial management controls, administrative controls and cultural controls. The study was conducted as exploratory case studies, where qualitative data were collected through in-depth interviews in three Norwegian entrepreneurial firms, located in Østfold. Based on the above, the following research question was chosen:

Which control packages are used in Norwegian entrepreneurial companies, and why are these being used? What challenges do Norwegian entrepreneurial companies experience in conjunction with design and use of control packages?

The study has resulted in a thorough and detailed description of the tools and systems the management in the three entrepreneurial companies uses to control employees´ behavior, as well as the challenges the various companies are experiencing in relation to this. By the results one can see that the three entrepreneurial companies control packages have some basic differences with control packages that are used in large, established Norwegian companies. The entrepreneurial companies examined in this study have a much greater focus on creating desired organizational culture, compared to larger businesses. The management in the entrepreneurial companies makes use of economic, administrative and cultural control mechanisms for promoting desired organizational culture. The control mechanisms are informal and simple, and interactive management is emphasized greatly.

Styringssystemer i norske entreprenørbedrifter

Management Control Systems in Norwegian Entrepreneurial companies Sammendrag

Denne studien har til formål å belyse hvordan norske entreprenørbedrifter utformer og bruker styringssystemer. Entreprenørbedrifter defineres i denne studien som unge, små- og mellomstore bedrifter i vekst.

Styringsmekanismer i en virksomhet opererer ikke isolert fra hverandre, og valg og bruk av styringssystemer avhenger av hvilke andre styringssystemer og mekanismer som eksisterer i virksomheten. Som en følge av dette er det hensiktsmessig å se bedriftens styringssystemer og mekanismer som en styringspakke, bestående av hovedelementene økonomisk styring, administrativ styring og kulturell styring. Studien ble gjennomført som eksplorative casestudier, hvor kvalitativ data ble innhentet gjennom dybdeintervjuer i tre norske entreprenørbedrifter, lokalisert i Østfold fylke. På bakgrunn av det overstående ble følgende problemstilling valgt:

Hvilke styringspakker brukes i norske entreprenørbedrifter, og hvorfor benyttes disse? Hvilke utfordringer møter norske entreprenørbedrifter i forbindelse med utforming og bruk av styringspakker?

Studien har resultert i en grundig og utfyllende beskrivelse av hvilke verktøy og systemer ledelsen i de tre entreprenørbedriftene benytter seg av for å styre ansattes atferd, samt hvilke utfordringer de ulike bedriftene opplever i tilknytning til dette. Av resultatene kan man se at de tre entreprenørbedrifters styringspakker har noen elementære ulikheter med

styringspakker som benyttes i store, etablerte norske virksomheter. De undersøkte

entreprenørbedriftene har et betraktelig større fokus på å skape ønsket organisasjonskultur, sammenlignet med større virksomheter. Ledelsen i entreprenørbedriftene benytter seg av både økonomiske, administrative og kulturelle styringsmekanismer for å fremme ønsket organisasjonskultur. Styringsmekanismene er uformelle og enkle, og interaktiv styring vektlegges sterkt.

Det eksisterer ulike utfordringer i entreprenørbedriftene. Bedriftene har blant annet

utfordringer knyttet til forankring av styringssystem, standardisering av rapporteringsformer og retningslinjer og prosedyrer i arbeidsprosesser, samt tilpasse grad av styring og kontroll.

og Master i Entreprenørskap og innovasjon/Master degree in Enterpreneurship and Innovation

(16)

Yasaman Boroumand

Abstract

Understanding the oil market requires to study the behavior of both producers and consumers. The oil demand and also the OPEC supply have been more focused on, compare to the non- OPEC supply. However, the mechanisms of oil market cannot be analyzed without studying the behavior of non-OPEC and the way they respond to price changes in short term and long term. Thus, in this research the price elasticity of non-OPEC supply is estimated. A comparison between the results of time series analysis and panel data analysis is provided to find out which model can explain the non-OPEC price responsiveness better than the others. And also the difference between short term and long term price elasticity of non-OPEC supply is studied.

Price Elasticity of Non-OPEC Supply

Sammendrag

Åforstå oljemarkedet krever at man studerer oppførselen til både produsenter og forbrukere. Det har generelt vært mer fokus på etterspørselen etter olje og tilbudet fra OPEC enn det har vært på tilbudet fra land utenfor OPEC. Men mekanismene i oljemarkedet kan ikke analyseres uten å studere oppførselen til ikke-OPEC land, og hvordan de reagerer på prisendringer både på kort og lang sikt. Av den grunn er priselastisiteten på tilbud av olje fra land utenfor OPEC estimert i denne studien. En sammenligning mellom resultatene av tidsserieanalyse og paneldataanalyse er gitt for å finne ut hvilken modell som kan forklare prisresponsen i ikke-OPEC land på en best mulig måte. I tillegg er forskjellen mellom kortsiktige og langsiktige

priselastisiteter utenfor OPEC også studert.

(17)

Therese Minh Chau Thi Nguyen Veiledning av/ under supervision of:

Arild Wæraas

Abstract

This master thesis evaluates Obama's change leadership in form of Kotters 8 - step theory, and is supplemented with Aristotle's classic communication model. The objective is to find a relationship and similarities between Obama's change management and Kotter 8- step, during 2002-2012.

Barack Obama has through his speeches touched people all over the world, and is regarded an outstanding rhetorician. He is the first African American president of the United States, and stood as a presidential candidate during a turbulent period in American society. Where Obama is a good example of a change-oriented and charismatic leader who has mastered the art of rhetoric.

Through Aristotle's classic communication model, Obama appeals to the people. Similar to Kotter’s 8 -step theory, Obama increases the attention and makes the United States deliberately necessity of a change. He has assembled a powerful team with good advisors and some of the world's most influential people. Obama is emerging as an accomplished networker, and through social vigilance he builds strong coalitions. Using stories, simple words and phrases in his speeches, Obama successfully convey a message people can easily understand and remember where he appears to be consistent and credible. He is conscious of his role, and innovative in its rhetoric. He has a strong impact on the environment and has the ability to maintain equanimity in dealing with crises and challenges. He has also several quick success stories he can refer to.

Despite advances he continues to maintain and make more changes, including those he has previously failed. Obama appeals to people's emotions and anchors the new behavior through social norms and shared values . Upon being re-elected he has now four new years to fulfill his vision.

Kotters 8 - Steg & Barack Obama Kotters 8 – Step & Barack Obama

Sammendrag

Formålet med oppgaven er å finne en sammenheng, eventuelle likheter, mellom Obamas endringsledelse og Kotters 8- steg i lys av Aristoteles sin klassiske kommunikasjonsmodell, i perioden 2002-2012.

Barack Obama har gjennom sine taler berørt mennesker over hele verden, og oppfattes som en fremragende retoriker. Han er den første afroamerikanske president i de forente stater, og stilte i tillegg som presidentkandidat under en turbulent periode i det amerikanske samfunn. Obama er et godt eksempel på en endringsorientert og karismatisk leder som har mestret kunsten til retorikk.

Gjennom sine taler har Obama berørt mennesker verden over forsterket behovet for endring. Han øker oppmerksomheten og gjør de forente stater bevisst

nødvendigheten ved en endring. Han har samlet sammen et mektig team med gode rådgivere og noen av verdens mest innflytelses rike mennesker. Obama fremstår som en dyktig nettverksbygger, og gjennom sosial årvåkenhet bygger han sterke

koalisjoner. Ved å bruke historier, enkle ord og formuleringer i sine taler lykkes Obama med å formidle et budskap folk lettere kan forstå og huske, der han fremstår som konsistent og troverdig. Han er bevisst sin rolle, og innovativ i sin retorikk. Han har en sterk påvirkning på omgivelsene, og har evnen til å bevare sinnsroen i håndtering av kriser og store utfordringer. Samtidig har han flere raske

suksesshistorier han kan referere til. Tiltross for fremskrittene stopper han ikke opp, men fortsetter å utføre endringer inkludert de han ikke har fullført i første omgang.

Obama appellerer til folks følelser og forankrer nye atferd gjennom sosiale normer og felles verdier. Ved gjenvalget i 2012, har han nå nye fire år på å fulllbyrde visjonen sin.

(18)

Joao Nuno P. Guerreiro

Bernt Aarset

Abstract

This study resolves around the study of key success factors for partnerships between different types of organizations. The following research question has been formulated, taken the study’s purpose into consideration.

How can partnership between different types of organizations like Marine Harvest and WWF result in satisfying results for both organizations?

To answer the research question, including sub-questions listed in chapter 1.2, the study has delved into the partnership between the commercial aquaculture company Marine Harvest (MH) and the environmental organization World Wide Fund for Nature (WWF). The organizations have worked together to transform Marine Harvest into a business with increased environmental focus. This has been made possible due to the creation of a strict environmental standard, with requirements beyond national legislations, called Aquaculture Stewardship Council (ASC).

The partnership has resulted in unique challenges, due to the organizations being different and the partnership requiring significant changes for Marine Harvest. A qualitative research form was thus chosen as the ideal research method, and key persons from both organizations were interviewed to gain an in-depth understanding of the partnership.

The interviews revealed that the underlying success factors are somewhat generic. Part 4 in the study resolves around the partnership’s process, which in itself was a success factor, while Part 5 resolves around the remaining key factors. A continuous evolution, communication and a maturity phase stood out as essential for success, in addition to trust, transparency and understanding. In terms of challenges, they were especially relevant in regards of communication, and often had a relation to the existential purpose of the organizations being different. The results indicate that the partnership would not have been possible without good management of the challenges related to the success factors, as well as a good synergy between them, which resulted in a good partnership process characterized by trust.

Marine Harvest & WWF-Norge - Et strategisk samarbeid for en bærekraftig fremtid

Marine Harvest & WWF-Norway - A Strategic Partnership for a Sustainable Future Sammendrag

Denne oppgaven omhandler et studie av suksessfaktorer for samarbeid mellom ulike typer organisasjoner. Med den bakgrunn er følgende problemstilling formulert.

Hvordan kan samarbeid mellom ulike organisasjoner som Marine Harvest og WWF bidra til tilfredsstillende positive resultater for begge organisasjonene?

For å besvare det overordnede forskningsspørsmålet samt delspørsmål opplistet i kapittel 1.2, har oppgaven gått i dybden på samarbeidet mellom det kommersielle oppdrettsselskapet Marine Harvest (MH) og miljøorganisasjonen World Wide Fund for Nature (WWF).

Organisasjonene har samarbeidet for å transformere Marine Harvest til en mer miljøfokusert virksomhet. Dette har blitt gjort mulig ved hjelp av utviklingen, og implementeringen av en omfattende miljøstandard, med strengere krav enn nasjonale lovverk, kalt Aquaculture Stewardship Council (ASC).

Fordi samarbeidet er preget av store endringstiltak fra Marine Harvests side, og er et samarbeid mellom to svært ulike organisasjoner, har det bydd på noen unike utfordringer. I den forbindelse ble det valgt en kvalitativ metodeform, og det ble gjennomført intervjuer med sentrale personer fra begge organisasjoner, med erfaring fra et høyt nivå og kunnskap om de strategiske aspektene rundt samarbeidet.

Intervjuene avslørte at de underliggende suksessfaktorene er nokså generelle. Del 4 omhandler den overordnede samarbeidsprosessen, som har fungert som en suksessfaktor, mens Del 5 av oppgaven er viet til resterende respektive hovedfaktorer, der en kontinuerlig utvikling og vekst, kommunikasjon og en modningsfase fremstår som spesielt utslagsgivende for samarbeidets suksess. I tillegg var tillit, forståelse og åpenhet helt essensielt for at

samarbeidet kunne fungere. Det ble også avslørt hvilke unike utfordringer organisasjonene har møtt på med hensyn til suksessfaktorene, og samarbeidets prosess generelt, spesielt innenfor kommunikasjon, grunnet at organisasjonenes eksistensielle formål er så forskjellig.

Resultatene tyder på at samarbeidet ikke kunne fungert uten en god synergi mellom de ulike suksessfaktorene, og håndteringen av tilhørende utfordringer, som ble enklere håndtert grunnet en godt utført overordnet samarbeidsprosess preget av tillit.

(19)

Kjell Alfred Otterlei

Ivar Pettersen

Abstract

This master’s thesis studies the coherence between management control systems and a firm’s external environment. The thesis’ example is based on a case study of a producer of white fish filet in the Norwegian seafood industry. The purpose of management control systems is defined as the way the management of a firm influence the behavior of its employees’ or other relevant parties in a manner that increases the organization’s ability to reach its goals, in the best possible way.

The external environment in the seafood industry is characterized as demanding for several reasons. Among these are strong government regulations, competition from foreign producers, changes in social and demographic factors, and uncertainty in access to raw material. Firms in the seafood industry have long struggled to make profit; however, the firm in this case study has managed to be profitable for several years.

The external environment is defined as the firm’s value network. The value network is an equivalent to an industry’s value chain, and is defined in the thesis as a network of all the participants in the creation of a product or service. The unique thing about the value network for the firm in this study is that the firm’s local community is included in the network. This can be categorized as untraditional. The reason for including the local community is that a mutual dependence between the community and the firm seems to be essential in the process of creating value to the finished products.

The factors affecting the different parts of the value network, creates the underlying conditions for the seafood industry. The external environment is defined as the value network in order to capture an integral overview of the demanding conditions, and at the same time to provide a specific and practical definition of the environment and the scope of the study.

The results of the study show that there is a distinctive coherence between management control systems and the firm’s value network, in particular between the control systems and the local society, suppliers of raw material and the market for the finished products. The study also show that processors of seafood has to add value to a raw material where both access to the raw material itself and access to the markets for the finished products can be challenging. Due to many factors a stable supply of raw material is difficult, and both raw material supply and market conditions are relatively unpredictable.

The thesis does not try to explain success in the Norwegian seafood industry, but the study led to two reflections. First, the culture of the firm studied seems to be very distinctive. The culture is characterized by loyal employees, affiliation to the company, and a strong internal sense of community. Culture creates control, and the workers are urged to take responsibility and make independent decisions.

Second, the firm has a strong focus in the way management forms its control systems. The systems are formed in a way that makes it possible for the company to focus all its attention on the firm’s core competences; effective production of a high quality product.

FOREDLING AV FISK I NORGE: KULTUR OG KONTROLL . Styring og kontroll i sjømatindustrien: en studie av Båtsfjordbruket AS

PROCESSING WHITE FISH IN NORWAY: CULTURE AND CONTROL. Management control systems in the seafood industry: a case study of Båtsfjordbruket AS Sammendrag

Denne masteroppgaven studerer sammenhengen mellom økonomistyring og de eksterne omgivelsene til en bedrift. Eksempelet er hentet fra sjømatindustrien og dataen er innhentet gjennom en casestudie med dybdeintervju av en filetprodusent. I oppgaven defineres økonomistyring som å styre ansattes og andre relevante parters atferd for å nå virksomhetens mål på best mulig måte, og handler derfor om mer enn styring av rene økonomiske forhold. Derfor brukes betegnelsen «styring og kontroll» i denne oppgaven.

De eksterne omgivelsene i sjømatindustrien kategoriseres som krevende. Dette er på grunn av flere forhold.

Industrien påvirkes blant annet av sterk regulering fra myndighetene, konkurranse fra utenlandske produsenter, endringer i sosiale og demografiske faktorer, samt varierende og usikker tilgang på råvarer.

Mange bedrifter i industrien har slitt med å skape lønnsom drift, men virksomheten som studeres i denne oppgaven kan derimot vise til lønnsom drift over tid.

Omgivelsene er i oppgaven representert ved bedriftens verdinettverk. Verdinettverket er et synonym til verdikjeden til en industri eller bransje, og defineres som et nettverk av de aktørene som spiller en viktig rolle ved produksjon av et produkt eller en tjeneste. Det spesielle med verdinettverket til oppgavens casevirksomhet, er at lokalsamfunnet inkluderes i nettverket. Dette er noe utradisjonelt. Grunnlaget for å inkludere lokalsamfunnet i verdinettverket, er at en gjensidig avhengighet mellom lokalsamfunnet og casevirksomheten fremstår som en essensiell del i det som bidrar til å skape verdi til produktene som produseres.

De krevende faktorene, som påvirker bedrifter i sjømatindustrien, kommer til syne gjennom de ulike aktørene i verdinettverket, og danner rammebetingelsene for virksomheten som studeres. Avgrensningen av omgivelsene til verdinettverket, er gjort for å gi et oversiktlig bilde av de krevende rammebetingelsene, samtidig som omgivelsene blir tydelig avgrenset.

Resultatene av undersøkelsen viser at det er en tydelig sammenheng mellom styring og kontroll og aktørene i verdinettverket. Særlig er det en sterk sammenheng mellom lokalsamfunnet, råvareleverandørene og ferdigvaremarkedet og systemene for styring og kontroll.

Undersøkelsen viser også at produsenter i sjømatindustrien må skape merverdi av en råvare, der både råvaretilgangen og markedstilgangen for ferdigvarene kan være preget av usikkerhet.

Flere faktorer gjør at det er vanskelig å få til en stabil råvaretilgang, samtidig som salget av ferdigvarene ikke skjer i faste mønster.

Oppgaven skal ikke forklare suksess i sjømatindustrien, men det er to betraktninger som sitter igjen etter undersøkelsen. For det første har casevirksomheten en sterk kultur som er kjennetegnet av lojale ansatte, tilhørighet til bedriften og et sterkt internt fellesskap. Kulturen skaper kontroll. De ansatte stimuleres til å ta ansvar og egne beslutninger til det beste for bedriften.

For det andre har virksomheten et tydelig fokus på kontroll. Systemer for styring og kontroll er utformet på en måte som gjør at bedriften kan fokusere all sin oppmerksomhet på kjernekompetansen, som er effektiv produksjon av ferdigvarer av høy kvalitet.

Master i økonomi og administrasjon/ Master degree in Business Administration