1
VURDERING AV OMRÅDE I FORBINDELSE MED ETABLERING AV STRØMKABEL VED VINDSNES
Rapportnummer / Rapportdato 102875-01-001 / 23.03.2021
Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur
- - -
Oppdragsgiver
Selskap Hofseth Aqua AS
Kontaktperson Svein Flølo
Oppdragsansvarlig
Selskap
Åkerblå AS
Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer 916 763 816 7260 Sistranda
Forfatter Ingvild Andersson, Embla O. Østebrøt
Godkjent av Arild Kjerstad
Distribusjon Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis.
Sammendrag
Hofseth Aqua ønsker å etablere landstrøm tilknyttet til oppdrettslokaliteten Vindsnes i Fjord kommune, Møre og Romsdal. Strømkabelen vil gå langs sjøbunnen, og i den forbindelse har Åkerblå vurdert hvorvidt plassering av strømkabelen vil komme i konflikt med; kjente forsvars- eller beredskapsinteresser, kulturminner, sjøkabler, fiskeriinteresser, gyte- og oppvekstområder, samt sårbare arter og naturtyper.
Åkerblå har identifisert mulig konflikter, der tilstedeværelse av potensielle naturtyper som svamp - og tareskog synes å være å være den største konflikten. Eventuell tilstedeværelse av tareskog baserer seg på modellerte forekomster på bakgrunn av feltinnsamlede data i fjorden. For svampskog baserer eventuell forekomst seg på observerte svamper i området under kartlegging med ROV. Svampforekomstene sto derimot relativt spredt.
Konflikt med slike naturtyper vil være midlertidig forstyrrelse av sjøbunnen. Det forventes derimot ikke å kunne spore noen langtidseffekter som følge av etableringen. Dette vil også være gjeldene for den registrerte bunnlevende arten av særlig stor forvaltningsinteresse i området (Owenia borealis). For sårbare fiskearter i området forventes det derimot liten negativ påvirkning, da disse vil kunne bevege seg bort fra området dersom forholdene blir ugunstig.
2
Område
Oppdrettslokaliteten Vindsnes ligger i Storfjorden i Fjord kommune, Møre og Romsdal.
Hofseth Aqua ønsker å etablere landstrøm tilknyttet til oppdrettslokaliteten. Strømkabelen er planlagt å krysse fjorden fra Rusetbugen til anlegget (figur 1).
Figur 1: Plassering Strømkabel, samt anleggsramme.
Forsvars- eller beredskapsinteresser
Åkerblå kjenner ikke til at strømkabelen vil komme i konflikt med forsvars eller beredskapsinteresser.
3
Kulturminner
Det er ikke registrert noen kulturminner i sjøområdene der strømkabelen er planlagt plassert.
Det er registreringene noen fredede SEFRAK registrerte (Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminner) bygninger og kulturminner på land, inkludert kulturmiljøet «Vestnorsk fjordlandskap, Geirangerfjorden» som er listet opp på UNESCOs verdensarvliste. Etablering av strømkabel forventes ikke å påvirke kulturminnene eller kulturmiljøet i området (figur 2).
Figur 2: SEFRAK bygninger (grå, rød og gul trekant) kulturminner (ikon), samt kulturmiljø (brunt areal;
Naturbase, 2021).
4
Det er også registrert verdifullt kulturlandskap som strekker seg ut i sjøområdet der anlegget og strømkabelen er plassert (Naturbase, 2021; figur 3). Området er knyttet til landområdene sør for lokaliteten og er vurder som viktig med bakgrunn i at en berggrunn som fører til unik vegetasjon i området. De store variasjonene i elveløps forming av landskapet og funksjon nevnes også som viktig for området. Åkerblå kan ikke finne informasjon som tilsier at sjøområdene tilknyttet kulturlandskapet er nevneverdig viktig i denne sammenhengen (Naturbase, 2021). Det er allerede etablert anlegg innenfor området, og Åkerblå anser derfor at etablering av strømkabel i området ikke er i stor konflikt med kulturlandskapsområdet.
Figur 3: Verdifulle Kulturlandskap (Naturbase, 2021).
5
Sjøkabel
Det er ikke registrert sjøkabler eller rør i området det strømkabelen er planlagt plassert (figur 4). Strømkabelen krysser over en tidligere rutegående fergetrasé. Nærliggende distribusjon- og regionalnett tilhører Mørenett AS.
Figur 4: NVE kraftsystem nettanlegg øverst, og sjøkart nederst der rosa stiplede linjer viser fergetrasé (NVE og Naturbase, 2021).
6
Fiskeinteresser
Det er registret fiskeplasser med passivt redskap, samt låssettingsplasser i nærliggende områder til anlegget. Disse er derimot ikke i direkte konflikt med planlagt plassering av kabeltrasé (Fiskeridirektoratet, 2021; figur 5).
Figur 5: Fiskeplasser, passivt redskap (felt med stiplede blå linjer) og låssettingsplasser (oransje felt) (Fiskeridirektoratet, 2021).
Gyte- og oppvekstområder
Det er ikke registret oppvekst- eller gyteområder for marine fiskearter i området. Det er derimot et generelt notat om at sei gyter i hele Storfjorden (Fiskeridirektoratet, 2021). Med bakgrunn i det store gyteområdet forventer ikke Åkerblå at etablering av strømkabel vil gi stor negativ effekt på gytende sei.
7
Sårbare arter
Brisling er eneste rødlistede art som er registret i sjøområdet med nærheten til planlagt plassering av kabeltrasé (Artsdatabanken, 2021a; figur 6). Arten er kategorisert som nært truet (NT) på norsk rødliste for arter.
Kystbrisling er en stimfisk som lever pelagisk i de frie vannmasser, og som foretar vertikalvandringer etter dagslys og byttedyr. Om sommeren står kystbrislingen høyt i sjøen, ofte nær/i overflaten (Havforskningsinsituttet, 2021). Med bakgrunn i brislingens adferd forventer Åkerblå liten negativ konsekvens for arten ved etablering av kabeltrasé på sjøbunnen. Ved oppvirvling av sediment i forbindelse med nedlegging vil brislingen kunne bevege seg bort fra området dersom forholdene blir ugunstig. Når kabelen er plassert vil den ha liten negativ konsekvens for arten, da den oppholde seg i de frie vannmassene.
Figur 6: Rødlistede arter i nærområdet til strømkabelplassering. Stjerne angir omtrentlig plassering av prosjektområdet. Større areal indikerer høyre antall registreringer (Artsdatabanken, 2021a).
Det er registrert fem områder med arter av særlig stor forvaltningsinteresse i sjøområdene nært tilknyttet planlagt kabeltrasé (naturbase, 2021; figur 7 og tabell 1). Registreringer i sjø er representert med én bunnlevende børstemark, samt to ulike arter av fisk. Det kan forventes midlertidig forstyrrelse av sjøbunnen og dermed leveområder for den mindre mobile arten tilknyttet sjøbunnen, men Åkerblå forventer ingen langtidseffekter som følge av etableringen.
Sild og brosme vil derimot ha anledning til å bevege seg bort fra området dersom forholdene blir ugunstig (se også vurdering av rødlistede arter). Alle artene er for øvrig listet som livskraftig (LC) på norsk rødliste for arter.
8
Figur 7: Arter av særlig stor eller stor forvaltningsinteresse registrert i nærheten av kabeltrasé med henholdsvis grå sirkel og brunt kors. Svarte skraverte areal viser områder for svartbak og rein (Naturbase, 2021).
Tabell 1. Arter av stor eller særlig stor forvaltningsinteresse i nærheten av kabeltrasé (innenfor svart rektangel på figur 7. (Naturbase, 2021).
Art Vitenskapelig navn Gruppe Kategori
Owenia borealis øvrige dyr Arter av særlig stor forvaltningsinteresse brosme Brosme brosme fisk Arter av særlig stor forvaltningsinteresse sild Clupea harengus fisk Arter av særlig stor forvaltningsinteresse
9
Sårbare naturtyper
Det er ikke registrert noen sårbare naturtyper i området. Det er derimot registrert ett belte med større tareforekomster rett sør, sørøst, samt vest for anlegget. Det er i hovedsak stortare (Laminaria hyperborea) som forbindes med tareskoger, men sukkertare (Laminaria saccharum), fingertare (Laminaria digitata), butare (Alaria esculenta) og draugtare (Saccorhiza polyschides) kan også danne tette «skoger». Tareskogene kan bestå av en art, eller en bestå av en blanding der to eller flere arter dominerer sammen. Tareartene og mange assosierte arter er avhengig av god lystilgang og tareskog finnes derfor et sted mellom 15 og 30 meters dyp – avhengig av vannkvaliteten (lystilgang; Artsdatabanken, 2021b). Av tareskoger, er nordlig sukkertareskog sterkt truet (EN), mens nordlig stortareskog er nært truet (NT). Rødlistevurderingen for begge skyldes hovedsakelig kråkebollebeiting (Gundersen et al., 2018).
Forekomstene i området er modellert på bakgrunn av feltinnsamlede data og det foreligger ingen observasjoner som bekrefter forekomsten. Det er dermed usikkert på om slike forekomster vil kunne føre til konflikt med planlagt kabeltrasè. Aktuelle områder for eventuelle forekomster vil være tilknyttet siste del av kabeltraseen, opp under anlegget og til fôrflåten. Det er videre usikkert om eventuelle forekomster vil kunne klassifiseres som de sårbare naturtypene nordlig sukkertare- og stortareskog. Uavhengig av dette anser Åkerblå risikoen for stor negativ effekt på eventuelle forekomster fra aktiviteten som lav.
Figur 8. Naturtyper registrert i nærheten av anlegget, markert med grønt felt (Naturbase, 2021)
10
Det er tidligere gjennomført en korallkartlegging med ROV i området. Det ble ikke gjort funn av de rødlistede naturtypene korallrev, korallskog eller korallarter for øvrig (Åkerblå, 2020).
Det ble derimot observert spredte forekomster av svamp som kan danne svampskog.
Naturtypen ligger ikke under norsk rødliste for naturtyper, men MAREANO har listet den som sårbar. Vurderingen er gjort ut ifra OSPAR sin definisjon av sårbare områder, der MAREANO har tilpasset dette til norske havområder. Rødlistevurdering for svamp er enten listet med ikke vurdert (NE), med datamangel (DD) eller ikke vurdert til en av rødlistekategoriene.
Svampforekomster ansees som sårbare for fysisk forstyrrelse av sjøbunnen, men også potensielt bioprospektering (OSPAR). Det kan forventes midlertidig forstyrrelse av sjøbunnen og dermed leveområder for svamp som følge av etablering av kabeltrasé. Åkerblå forventer derimot ingen langtidseffekter som følge av etableringen.
Konklusjon
Åkerblå har i denne rapporten gjennomført en vurdering om etablering av strømkabel fra land til flåten tilknyttet matfiskanlegget Vindsnes vil komme i konflikt med kjente forsvars- eller beredskapsinteresser, kulturminner, sjøkabler, fiskeriinteresser, gyte- og oppvekstområder, samt sårbare arter og naturtyper.
Åkerblå har identifisert mulig konflikter, der tilstedeværelse av potensielle naturtyper som svamp- og tareskog synes å være å være den største konflikten. Eventuell tilstedeværelse av tareskog baserer seg på modellerte forekomster på bakgrunn av feltinnsamlede data i fjorden.
For svampskog baserer eventuell forekomst seg på observerte svamper i området under kartlegging med ROV. Svampforekomstene sto derimot relativt spredt. Konflikt med slike naturtyper vil være midlertidig forstyrrelse av sjøbunnen. Det forventes derimot ikke å kunne spore noen langtidseffekter som følge av etableringen. Dette vil også være gjeldene for den registrerte bunnlevende arten av særlig stor forvaltningsinteresse i området (Owenia borealis). For sårbare fiskearter i området forventes det derimot liten negativ påvirkning, da disse vil kunne bevege seg bort fra området dersom forholdene blir ugunstig.
11
Litteratur
Artdatabanken (2021a) Kart og artsinformasjon lastet ned den 22.03.2021 fra https://artskart.artsdatabanken.no
Artdatabanken (2021b) Informasjon om tareskog hentet ned den 08.03.2021 fra https://www.artsdatabanken.no/Pages/137759/Tareskogsbunn?Key=1447922876 Fiskeridirektoratet (2021) Informasjon om fiskeplasser, gytefelt og oppvekstområder for
marine arter lastet ned den 22.03.2021 fra
https://portal.fiskeridir.no/portal/apps/webappviewer/index.html?id=87d862c45877 4397a8466b148e3dd147
Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K. M., Oug, E., Rinde, E. og Fredriksen, F. (2018).
Sukkertareskog i Norskehavet og Barentshavet, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (08.03.2021) fra:
https://artsdatabanken.no/RLN2018/344
Havforskningsinsituttet (2021) Kystbrisling. Lastet ned den 23.03.2021 fra https://www.hi.no/hi/temasider/arter/brisling/kyst-og-fjordbrisling
Naturbase (2021) Kulturminner, Marien naturtyper, Artsinformasjon, sjøkart https://kart.naturbase.no/
OSPAR (2020) List of Threatened and/or Declining Species & Habitats. Lasted ned fra https://www.ospar.org/work-areas/bdc/species-habitats/list-of-threatened-declining- species-habitats den 15.03.2021.
Åkerblå (2020) Undersøkelse av korallforekomst ved Vindsnes, Rapport nr: 100775-01-000
