Den norske legeforening
Underlagsinformasjon for Landsstyremøtet
Mai 2019
19100078
1 Oppsummering 4
2 Resultater 11
3 Appendiks 18
Metode: Web-intervju, utvalget er trukket fra GallupPanelet, og undersøkelsen er gjennomført som del av Panelbuss.
Målgruppe: Befolkningen over 15 år.
Antall respondenter: 1038 personer har besvart undersøkelsen.
Estimert feilmargin: +/- 3,1%-poeng for utvalget totalt sett.
Vekting: Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi.
Feltperiode: 24. - 29. april 2019.
Oppdragsgiver: Den norske legeforening ved Gorm Hoel/Vemund Vikjord Ansvarlig i Kantar: Eva Fosby Livgard
Kantar 13. mai 2019 19100078 | © Kantar
Fakta om undersøkselsen
▪ Antibiotikaresistens og nye sykdommer antas å få størst betydning for norsk helsetjeneste i årene fremover, men nye medisiner og behandlingsmetoder oppfattes også som viktig.
▪ Det er stor enighet om at rekruttering av fastleger bør økes, det gjelder på tvers av befolkningsgrupper.
▪ Majoriteten av befolkningen er uenige i at regjeringen gjør nok for å løse problemene med å rekruttere nok fastleger.
Partipolitisk tilhørighet er utslagsgivende for folks holdninger.
▪ Nesten halvparten av befolkningen mener at vi i 2030 har et helsevesen der vi betaler en høyere andel av helsetjenesten selv, sammenlignet med hva vi gjør i dag.
▪ Det er stor enighet om at det er uakseptabelt at pasienter legges på gangen, det er uverdig og går ut over den fortrolige samtalen mellom helsepersonell og pasient. Personer bosatt i Helse Nord og Helse Sørøst slutter i sterkere grad opp om dette.
▪ Generelt sett fremstår kvinner som mer tydelige i sine holdninger enn menn i de spørsmålene som er stilt. Dette kan skyldes at kvinner ofte viser seg å være mer opptatt av å ivareta egen helse, påtar seg i større grad omsorgsrollen i familien, og er mer engasjert i helsepolitiske spørsmål, enn hva menn er.
▪ De yngre aldersgruppene utpeker seg ved å ha en høyere andel som svarer «vet ikke». Dette kan tolkes som at engasjementet i helsepolitiske spørsmål øker med alder og behovet for helsetjenester øker.
Hovedfunn
På spørsmål om hvilke internasjonale forhold man tror kommer til å få størst betydning for norsk helsetjeneste i årene fremover svarer 36% antibiotikaresistens og nye sykdommer. 28% mener det er nye medisiner og behandlingsmetoder. Svært få tror at pandemier og svekket vaksinasjonsgrad (7%), internasjonal politisk og økonomisk uro (5%), urbanisering og sentralisering (4%), klimaendringer (4%), globale reise- og flyttemønstre (4%), eller oljeprisen (2%) vil ha avgjørende betydning.
Selv om det er stor enighet på tvers av befolkningsgrupper om hva som vil være mest avgjørende for norsk helsetjeneste i årene framover, er det allikevel interessant å fastslå at de som er bosatt i Helse Nord slutter i sterkere grad (50%) opp enn resten av befolkningen om at antibiotikaresistens og nye sykdommer vil være det viktigste.
Motsatt er det når det gjelder holdningen til hvilken betydning man mener nye medisiner og behandlingsmetoder vil ha for
helsetjenesten i tiden framover. Da er det bare 17% i Helse Nord som tror dette vil få størst betydning. Til sammenligning ligger andelen på ca. 30% i resten av landet.
Kontrollert for alder går det et skille ved 45 år, der de eldre har mer tro (33%) på at nye medisiner og behandlingsmetoder vil være avgjørende, sammenlignet med de yngre (ca. 20%). Når det gjelder antibiotikaresistens og nye sykdommer er det ikke et tilsvarende aldersskille i folks holdninger.
Antibiotikaresistens og nye sykdommer antas å få størst betydning for norsk helsetjeneste i
årene fremover, men nye medisiner og behandlingsmetoder oppfattes også som viktig.
71% av befolkningen mener rekrutteringen av fastleger bør økes. Det er ikke mer enn 16% som mener rekrutteringen bør være som i dag, mens 1% mener den bør reduseres. 12% avstår fra å besvare spørsmålet ved å si at dette vet de ikke. Blant de som ikke kan svare er det en overrepresentasjon av personer under 30 år (16%).
Kvinner slutter i større grad (75%) enn menn (67%) opp om at rekruttering av fastleger bør øke. Det samme gjelder velgerne til Senterpartiet (85%) i forhold til de øvrige velgergruppene. Distriktspolitikk kan være en forklaring på hvorfor velgerne til
Senterpartiet er mer enn andre opptatt av at rekrutteringen av fastleger bør øke.
Interessant nok er personer med høy inntekt mer tilbøyelige til å mene (21%) at rekrutteringen bør være som i dag,
sammenlignet med de med middels (15%) eller lav inntekt (16%). En mulig forklaring kan være at personer med høy inntekt benytter i større grad private helsetjenester, og er dermed mindre berørt av problemstillinger knyttet til fastlegetilbudet.
Tilsvarende gjelder blant de med høy utdanning sammenlignet med de med lav utdanning. Siden utdanning gjerne følger
inntekt er det antagelig mange av de samme personene i gruppene med høy inntekt og høy utdanning. Helsepolitisk barometer 2018 viste at andelen med medlemskap i privat medisinsk senter øker med inntekt og grad av utdanning.
Oppsummering
Det er stor enighet om at rekruttering av fastleger bør økes, det gjelder på tvers av geografi
og befolkningsgrupper.
1 av 3 kommuner har utfordringer med å rekruttere fastleger, og om lag 50 kommuner melder om krise i rekrutterings- situasjonen. 54% av befolkningen sier seg delvis eller helt uenige i påstanden om regjeringen gjør nok for å løse denne
situasjonen. Det er ikke mer enn 14% som mener regjeringens innsats er tilfredsstillende. 17% unnlater å besvare spørsmålet, og blant disse er det mange under 45 år (ca. 22%). I tillegg er det 15% som sier at de er verken enige eller uenige i at
regjeringen gjør nok for å løse rekrutteringssituasjonen av fastleger. Dette kan på den ene siden tolkes som at de ikke har tilstrekkelig innsikt til å besvare spørsmålet, men også at de ønsker verken å «belønne» eller «straffe» sittende regjering i sin tilbakemelding.
Det som skiller mest mellom folks oppfatning av regjeringens innsats er partipolitisk tilhørighet med en tydelig venstre-
høyreakse. Velgerne til MDG (83%), Rødt (83%) og SV (70%) er mer tilbøyelige til å være uenige i at regjeringen gjør nok for å løse problemene med å rekruttere nok fastleger, sammenlignet med velgerne til Høyre (39%), Venstre (48%) og FrP (49%).
Velgerne til Høyre utpeker seg ved å være mer forsiktige i sin vurdering av egen regjerings innsats. En relativt høy andel av
Høyre-velgerne (27%) sier seg verken enige eller uenig i at regjeringen gjør nok for å løse rekrutteringssituasjonen av fastleger.
Velgerne på venstresiden legger dermed vesentlig større press på regjeringen enn høyresiden.
Majoriteten av befolkningen er uenige i at regjeringen gjør nok for å løse problemene med å
rekruttere nok fastleger
46% er delvis eller helt enige i at vi i 2030 har vi et helsevesen hvor pasientene betaler en høyere andel av helsetjenesten, sammenlignet med i dag. 26% er delvis eller helt uenige, 14% svarer med midtkategorien «verken enig eller uenig», og like mange (14%) svarer at dette vet de ikke. Også på dette spørsmålet er det aldersgruppen under 45 år som dominerer blant de som ikke kan svare.
Folks holdning er stort sett den samme på tvers av befolkningsgrupper, men velgerne til Høyre (54%) og Krf (53%) utpeker seg ved å være mer tilbøyelige enn de øvrige velgergruppene til å mene at egenandelen vil øke.
Oppsummering
Nesten halvparten av befolkningen mener at vi i 2030 har et helsevesen der vi betaler en
høyere andel av helsetjenesten selv, sammenlignet med hva vi gjør i dag
68% mener det er uakseptabelt med «korridorpasienter». Det er ikke mer enn 23% av befolkningen som mener det er greit at pasienter legges på gangen hvis helsetilstanden er slik at det ikke er til skade for pasienten. Svært få (4%) mener det er greit at pasienter legges på gangen for å øke kapasiteten slik at flere kan komme til behandling. Det som skiller mest mellom folks
holdninger er kjønn, alder og hvilken helseregion respondenten tilhører.
At det er uakseptabelt med korridorpasienter gjelder for alle respondentgrupper, men kvinner slutter i sterkere grad (72%) opp om dette enn menn (64%). Holdningen forsterker seg med økende alder, fra 61% blant de under 30 år, til 70% blant de over 45 år. Dette kan ha sammenheng med at behovet for privatliv øker med alder, men også at sannsynligheten for sykehus-
innleggelser øker med alder, og at de eldre i større grad enn de yngre har vært innlagt eller har tenkt igjennom situasjonen omkring en sykehusinnleggelse. Andelen som svarer «vet ikke» på spørsmålet er høyere blant de under 30 år (5%) enn i de øvrige aldersgruppene (ca. 1%).
Kontrollert for geografi er det to helseregioner som utpeker; de som er bosatt i Helse Nord slutter i sterkere grad (81%) opp om at korridorpasienter er uakseptabelt. Det samme gjør respondenter tilhørende Helse Sørøst. Tall fra Helsedirektoratet viser at disse to regionene topper statistikken når det gjelder antall korridorpasienter på sykehus*.
Det er stor enighet om at det er uakseptabelt at pasienter legges på gangen,
det uverdig og går ut over den fortrolige samtalen mellom helsepersonell og pasient
Resultater
2
36 35
37 34
40 35 34 33 38 33
35 38 34 30
40 50
Totalt Mann Kvinne Under 30 år 30-44 år 45-59 år 60+ år Lav utd Høy utd Lav innt Middels innt Høy innt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord
28 29 26 22 20
33 33 25
29 25
30 31 28
31 27 17
Totalt Mann Kvinne Under 30 år 30-44 år 45-59 år 60+ år Lav utd Høy utd Lav innt Middels innt Høy innt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord
2 4 4 4 5 7
10 28
36
Oljeprisen Globale reise- og
flyttemønstre Klimaendringer Urbanisering og sentralisering Internasjonal politisk og
økonomisk uro Pandemier og svekket
vaksinasjonsgrad Vet ikke Nye medisiner og behandlingsmetoder Antibiotikaresistens og
nye sykdommer
Hvilke av følgende internasjonale forhold tror du kommer til å få størst betydning for norsk helsetjeneste i årene fremover? (n=1038) Prosent
Antibiotikaresistens og nye sykdommer Nye medisiner og behandlingsmetoder
Økes 71 % Reduseres
1 % Være som
i dag 16 %
Vet ikke 12 %
71 67
75 71 70 70 73 72 70 70 72 68
16 18
15 12
16 19
17 13 19 16
15 21
12 14
10 16
13 10
9 13
10 13
11 10
Totalt Mann Kvinne Under 30 år 30-44 år 45-59 år 60+ år Lav utd Høy utd Lav innt Middels innt Høy innt
Økes Reduseres Være som i dag Vet ikke
Det er stor enighet (71%) om at rekruttering av fastleger bør økes - det gjelder på tvers av geografi og befolkningsgrupper
Hva er ditt inntrykk av behovet for fastleger, bør rekruttering av fastleger økes, reduseres eller være som i dag?
(n=1038) Prosent.
71 70 72
75 68 70 69 68 63
71 85 78 68
74
16 16
17 14 18
16 18 21 28
19 11 12 10
12
12 13 10 10 12 13 12 9
9 10
3 9 22
11
Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-…
Helse Nord Ap FrP Høyre Krf Rødt Sp SV Venstre MDG
Økes Reduseres Være som i dag Vet ikke
27 27 15 6
7 17
Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig
Delvis enig Helt enig Vet ikke
-54 -54 -54 -55 -47 -53 -60
-53 -54 -53 -54 -57
14 14 14 8 15 14 17 15 13 16 15 9
Totalt Mann Kvinne Under 30 år 30-44 år 45-59 år 60+ år Lav utd Høy utd Lav innt Middels innt Høy innt
Uenig Enig
1 av 3 kommuner har utfordringer med å rekruttere fastleger, og om lag 50 kommuner melder om krise i
rekrutteringssituasjonen. Hvor enig eller uenig er du i at regjeringen gjør nok for å løse denne situasjonen? (n=1038) Prosent.
Andel uenig vs. enig
14%
54%
Avrunding av desimaler
-54 -50 -52 -63 -65 -59
-49 -39 -62 -83
-66 -70
-48 -83
14 15 13 11 16 12 17
19 9 2
13 14 9 14
Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Krf Rødt Senterpartiet SV Venstre MDG
Andel uenig vs. enig
16 11
14 30 16 14
Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig
Delvis enig Helt enig Vet ikke
-26 -27 -25 -25 -23 -28 -29 -27 -25 -29 -25 -29
46 47 44 44 43 51 45 41
49 45
47 48
Totalt Mann Kvinne Under 30 år 30-44 år 45-59 år 60+ år Lav utd Høy utd Lav innt Middels innt Høy innt
Uenig Enig
46% mener at vi i 2030 vil betale en høyere andel av helsetjenesten selv, enn hva vi gjør i dag
Hvor enig eller uenig er du i at i 2030 har vi et helsevesen hvor pasientene betaler en høyere andel av helsetjenesten, sammenlignet med i dag? (n=1038) Prosent.
Andel uenig vs. enig
46%
26%
Avrunding av desimaler
-26 -26 -30
-25 -20 -30
-26 -21 -19 -29 -28 -38
-13 -46
46 45 43 49
52 43 44 54 53 43
49 42
50 37
Totalt Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Krf Rødt Senterpartiet SV Venstre MDG
Uenig Enig
Andel uenig vs. enig
3 3 4
23
68
Vet ikke/ubesvart Ingen av disse Det er greit at pasienter legges på gangen. Det gjør at
flere kan komme til behandling.
Det er greit at pasienter legges på gangen hvis helsetilstanden er slik at det ikke er til skade for
pasienten
Det er uakseptabelt at pasienter legges på gangen.
Det er uverdig og går ut over den fortrolige samtalen mellom helsepersonell og pasient
Ved flere norske sykehus legges pasienter på gangen på grunn av plassmangel. Hvilken av følgende påstander stemmer best med din oppfatning av denne situasjonen? (n=1038) Prosent.
Det er ikke mer enn 23% som mener det er greit at pasienter legges på gangen hvis helsetilstanden er slik at det ikke er til skade for pasienten.
64
72
0 20 40 60 80 100
Mann Kvinne
Kjønn
De som mener det er uakseptabelt at pasienter legges på gangen:
61
67 70 71
0 20 40 60 80 100
< 30 år 30-44 år 45-59 år > 60 år
Alder
70
62 59
81
0 20 40 60 80 100
Helse Sør- Øst
Helse Vest Helse Midt-Norge
Helse Nord
Helseregion
Helse Sørøst
Helse Vest
Helse Midt-Norge
Helse Nord
50 50 20
25 26
28 29
30 25
40
60 54
24 13
10
Mann Kvinne Under 30 30-44 45-59 60+
Lav inntekt Middels inntekt Høy inntekt Lav utdanning Høy utdanning Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord
Beskrivelse av utvalget (n=1038)
Ann Karina Lauritzen
Jeg er Anka og er prosjektkoordinator for dette prosjektet. Det er jeg som har definert framdriftsplan, fulgt opp
arbeidet under veis, og passet på at alle aktiviteter er gjennomført i henhold til avtale.
Carl-Henrik Krey
Jeg er Carl-Henrik og har hatt ansvar for kvalitetssikring av rapporten. Etter at rapporten var ferdig har jeg gått
igjennom grafikk, tekst og tall, og sjekket at alt stemmer med datagrunnlaget.
Sverre Gaarder Jeg er Sverre og IT- ansvarlig for denne undersøkelsen.
Etter at intervjuene var gjennomført har jeg hatt ansvar for å bearbeide data, lage datafiler og tabeller.
Lars Petter Horsgaard
Jeg er Lars Petter og har hatt ansvar for å programmere spørreskjemaet etter at dere som kunde godkjente spørsmålene, jeg har utarbeidet testlink og sørget for at
spørreskjemaet har fungert teknisk sett. I løpet av feltperioden har jeg fulgt opp de som ikke har svart, og sørget for at de som har hatt spørsmål til undersøkelsen har fått svar.
Eva Fosby Livgard
Jeg er Eva og er ansvarlig konsulent på dette prosjektet. Det er meg dere har hatt kontakt med under veis, og som dere kan spørre hvis det er noe dere trenger svar på i forbindelse med arbeidet vi har utført for dere. Jeg har også stått for utarbeidelse av
rapporten.
