Skole og barnehage i digital utvikling

Skole og barnehage i digital utvikling

Trond Ingebretsen

Direktør for digitalisering i Utdanningsdirektoratet

Dagens tekst

• Diskusjon : Hvor langt er dere kommet?

• Noen utfordringer

• Skolens digitale tilstand, og litt om barnehagens

• DISKUSJON: Hvor er din skole og barnehage på den digitale modenhetskalen?

• Det digitale skiftet, og fagfornyelsen

• DISKUSJON: Hvordan har dere tatt ned digitale ferdigheter og ny rammeplan (BHG)

• Hvordan jobbe med utvikling av Profesjonsfaglig digital kompetanse og digitale ferdigheter?

• DISKUSJON: Hva ønsker dere at UDIR skal støtte dere med ift skoleutvikling og utnyttelse av

IKT i barnehage og skole?

Diskusjon med sidemannen/sidedamen:

Hvor langt «opp» er dere/dine skoler/BHG’er kommet?

…til noe bedre!

Generelle og vedvarende utfordringer i skolen(?)

• For mange elever uten grunnskolepoeng (4,9 %, 2016)

• Manglende lese- og skriveferdigheter ^(15-20%)

• Manglende matematikk/regneferdigheter

(ca 25% med karakteren 1 eller 2 på eksamen 2017)

• Manglende grunnleggende digitale ferdigheter

(24% av 15 åringene)

• Engasjementet for skolen faller dramatisk

gjennom grunnskolen

( indre motivasjon for faget )

Kilde: Utdanningspeilet 2017

1. Digitale ferdigheter = Kunnskapsløftet 2. Administrativ forenkling og effektivisering

3. Bruk av teknologi for å skape (tekst, bilder, lyd, film, programmering, presentasjoner, kunst, …)

4. Bruk av teknologi for å lære fag – utfordre den gamle formidlingspedagogikken («problemløsning», STL+, 3D, simulering, adaptive læringsressurser, m.m.)

5. Teknologien endrer selve faget (samskriving, blogg, wiki, kildekritikk, sanntids språkoversettelse, musikk, beregning, dataanalyse, digital læringsassistent(AI), m.m.)

Digitalisering i skole – hva er det?

Skolens digitale tilstand - 2016 Digital modenhet:

• Viktig for å lykkes med implementering

• Viktig for å kapitalisere på investeringer

• Viktig for å unngå sikkerhetsbrudd

• Viktig for elevenes digitale ferdigheter

• 65% har nettbrett (29% i 2013)

• 77% ønsker å lære om bruk med barna

• Digital praksis er drevet av ildsjeler

• Trenger opplæring i produksjon og digital dømmekraft

• Uenighet og usikkerhet om digitale verktøy har en plass i barnehagen eller ikke

En kartlegging av assistenter og pedagogiske lederes tilgang, kompetanse og holdninger knyttet til bruk av digitale verktøy i barnehagen.

Barnehagemonitor 2013/2015

Bruken av teknologi (IKT) i skolen går sakte fremover:

Nyere forskning viser imidlertid*:

• 48 % av kommunene har gjort politisk vedtak om 1-1-løsning for

ungdomstrinnet.

• Barnetrinnet gjelder dette 25 %

• Mellomtrinnet 29 %.

• På spørsmål om hva de tenker om

teknologiens plass i skolen i framtiden, er 67 prosent av skoleeierne enige i at det er hensiktsmessig å gi en egen enhet til hver elev.

• 1 prosent mener at det å gi hver elev sin egen enhet, skaper flere problemer enn det løser.

*Skaftun 2018, (svarprosent 70 %), Lesesenteret, UiS

*7. Klassingers IKT bruk

Store forskjeller på skolens

selvrapporterte «digitale modenhet»:

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 105

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 105

Infrastrukturen og utstyr = store forskjeller

Det er for tidlig å si at «Infrastrukturen er der – nå må vi bare bruke den»

Diskusjon med sidemannen/sidedamen:

Hvor digital moden er dine skoler- eller barnehager?

• Kvalitet på utstyr (virker det?)

• Kompetanse hos pedagogisk personale

• Organisering av utsyr, læremidler, innkjøp, vedlikehold m.m.

• Eiers rolle som pådriver og kompetanseutvikler

• Planer (eksplisitte henvisinger til mål og midler knyttet til IKT i planer)

Det digitale skiftet i

utdanningssektoren

Framtid, fornyelse og digitalisering

Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021

• For store forskjeller mellom kommuner

• Digitale skiller mellom elever

• Halvparten av lærerne mener de ikke kan nok om IKT

• Lav kvalitet på læremidler

• Mangler god forskning på hva som virker

Fem utfordringer for en digital skole

29 tiltak i strategien – når bør hva gjennomføres i hvilken rekkefølge?

7 + 2 tiltak 5 + 2 tiltak

11 + 2 tiltak

2 Tiltak knytet til Yrkesfagene

1. Videreutvikle digitale ferdigheter, bidra til bedre opplæring om teknologi og i bruk av teknologi gjennom fagfornyelsen

2. Vurdere hvordan teknologiforståelse, algoritmisk tenkemåte og programmering skal inngå i bestemte fag

3. Innføre valgfag i programmering som permanent ordning fra 2019

4. Innføre nasjonalt forsøk med programmering og modellering som programfag i videregående opplæring fra høsten 2018

5. Sikre en god tilskuddsordning for utvikling av læremidler der det ikke er kommersielt grunnlag for utvikling, for å stimulere til universell utforming og innovasjon

6. Innføre plikt til universell utforming av digitale læremidler i opplæring og utdanning

7. Vurdere kvalitetskriterier for læremidler i flere fag, med tilhørende nettbasert veiledningsmateriell for valg av læremidler

8. Vurdere om uavhengige fagpaneler kan etableres for å benytte kvalitetskriteriene til å vurdere læremidlenes kvalitet

9. Fremme en inkluderende praksis med bruk av teknologi og spre kunnskap om digitale læremidler og ressurser for elever med særskilte behov gjennom nye prosjekter

10. Vurdere å etablere stimuleringstilskudd for å utvikle innovative, nye digitale læremidler av høy kvalitet inkludert i fag og yrkesopplæringen 11. Etablere en teknologisk skolesekk for å stimulere til innovasjon av læringsressurser, materiell og prosjekter innenfor teknologi rettet spesielt mot fag og yrkesopplæring, realfagene og det grønne skiftet (klima og miljø)

i. Overvåke virkningen av fagfornyelsen for å sikre elevene opplæring om og i bruk av teknologi

ii. Bidra til å utvikle et system for å stimulere til god kvalitet på læremidler, herunder vurdere lov- og regelverk og markedet for digitale læremidler

1. Utvikle et nettbasert videreutdanningstilbud på 30 studiepoeng i pedagogisk bruk av IKT/ profesjonsfaglig digital kompetanse innenfor Kompetanse for kvalitet, som

også kan benyttes som etterutdanning

2. Utvikle en lærerspesialistutdanning på 60 studiepoeng i pedagogisk bruk av IKT/ profesjonsfaglig digital kompetanse. Lærerspesialistene vil spre kompetanse om god

undervisning med IKT ved blant annet å gi veiledning til andre lærere på skolen og lede faglige prosjekter

3. Styrke digitaliseringen og profesjonsfaglig digital kompetanse ved lærerutdanningsinstitusjonene

4. Påse at profesjonsfaglig digital kompetanse er en komponent i alle videreutdanningstilbudene i Kompetanse for kvalitet

5. Styrke veiledningen rettet mot skoleeiere, skoleledere og PPT-ansatte om pedagogisk bruk av IKT i opplæringen, blant annet for elever med særskilte behov

6. Øke skolens kapasitet til kompetanseheving gjennom bedre utnyttelse av teknologi i etter- og videreutdanning

7. Styrke kunnskapsgrunnlaget og formidle forsknings- og praksisbasert kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring

i. Sikre at alle kandidater fra lærerutdanningene har profesjonsfaglig digital kompetanse

ii. Sikre at alle tilbud om videreutdanning for lærere bygger opp under lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse

1. Videreutvikle Utdanningsdirektoratets løsninger for prøver og eksamen

2. Innføre Feide 2.0 (Dataporten) for grunnopplæringen

3. Etablere fellesløsninger for skytjenester for grunnopplæringen

4. Gjennomføre tiltak for bedre håndtering av informasjonssikkerhet og personvern i grunnopplæringen

5. Bidra til økt innsats på utvikling av standarder for læringsteknologi

i. Ta et større ansvar for at det utvikles helhetlige digitale fellesløsninger til bruk i opplæringen til nytte for kommuner og fylkeskommuner

ii. Bidra til at elever får likeverdige muligheter til å opparbeide digitale ferdigheter uavhengig av geografi

1. Gi yrkesfaglærere faglig oppdatering i ny teknologi, gjennom hospitering og kurs i regi av arbeidslivet 2. Sikre at fag- og yrkesopplæringen møter endringer som følge av ny teknologi

Digitale lærmidlerKompetanseInfrastrukturYF

Arbeidet med digitalisering må sees i sammenheng med alt det andre arbeidet som blir

gjort for å utvikle bedre barnehager og skoler. Det er

lettere å få til når vi samler ressursene i én slagkraftig

virksomhet.

Torbjørn Røe Isaksen

Senter for IKT i utdanningen ble innlemmet i Utdanningsdirektoratet fra 1.1.2018:

• Barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndigheter ivaretar barn og unges utvikling, læring og trivsel i

barnehager, skoler og lærebedrifter

• Barnehageeiere og skoleeiere har ansatte med

kompetanse som fremmer utvikling, læring og trivsel tilpasset barn og unges behov

• Barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndigheter forstår, formidler og etterlever regelverket

• Barnehageeiere og skoleeiere arbeider

kunnskapsbasert i utviklingen av sine barnehager og skoler og overfor lærebedrifter

• Barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndigheter utnytter de mulighetene digitaliseringen gir i

læringsarbeid og administrative prosesser

Fagfornyelsen, understøtter

også det digitale skiftet

Forståelse av kompetanse og skolens oppdrag – hva betyr samfunnsendringer?

• globalisering og urbanisering

• økt mangfold

• digitalisering

• endrede

familiestrukturer

• endringer i fysisk og

psykisk helse

En fagfornyelse som bygger på Kunnskapsløftet

• fortsatt kompetansemål

- men fornyet

kompetansebegrep

• de grunnleggende

ferdighetene beholdes

- men skal videreutvikles

• prinsipper som tilpasset

opplæring og elevmedvirkning er fortsatt viktige

- for læreplaner, vurdering og

for opplæringspraksis

Ny kompetansedefinisjon for fagfornyelsen:

«Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre

utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.

Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.»

- Meld. St. 28 t

Digitalisering og ny teknologi gir oss mulighet til å teste elevenes

kompetanse på nye måter

Faser i fagfornyelsen

Fase 1: 2017-18

• kjerneelementer i fag

• sammenheng mellom

verdigrunnlaget og fag

• grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige tema

Fase 2: 2018-19

• læreplanutkast

• veilednings og støtteressurser

Fase 3: 2019-20

• forberede bruk av

læreplanverket

Nye læreplaner i 2020 – digitalt først

• Vi fornyer fagene for at de skal være relevante

• Nye læreplaner krever at vi også

moderniserer hvordan vi tester elevenes kompetanse

• Vi går fra «strøm på papir» til «digitalt først»

• Arbeid med innhold og digitalisering av

læreplaner og vurdering pågår parallelt

Kjerneelementer i fag

• Det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget

• Det mest betydningsfulle faglige

innholdet elevene skal arbeide med på skolen

• Sentrale begreper, metoder, tenkemåter,

kunnskapsområder og uttrykksformer i

faget

Læreplaner for fag

Tre prioriterte tverrfaglige temaer

• demokrati og medborgerskap

• bærekraftig utvikling

• folkehelse og livsmestring

Grunnleggende digitale

ferdigheter er en forutsetning

Et lite eksempel…

Barnehagens digitale praksis skal

bidra til barns lek, kreativitet og læring Digitale verktøy skal støtte barns

læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn.

Digitale verktøy skal brukes med omhu

Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna

utvikler begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier

Barnehagens digitale praksis

Ref.: www.dubestemmer.no

Oppdaterte digitale ferdigheter

• Bruke og forstå innebærer å kunne bruke og navigere på digitale ressurser i og utenfor

nettverk og ivareta informasjons- og datasikkerhet. Digitale ressurser kan bl. a. være digitalt utstyr, programvare og digitale måleinstrumenter. Videre innebærer det å følge digitale

formkrav for å understreke og formidle budskap ved bruk av effekter, bilder, lyd, illustrasjoner, tabeller, overskrifter og punkter.

• Finne og behandle innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra

digitale kilder, utøve kildekritikk og bruke kildehenvisning. Informasjon fra digitale kilder kan være informasjon fra tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive elementer eller rådata fra registreringer og observasjoner.

• Produsere og bearbeide innebærer å være kreativ og skapende med bruk av digitale

ressurser. Dette innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping eller videreutvikling og gjenbruk.

• Kommunisere og samhandle innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling. Digital samhandling innebærer bruk av digitale ressurser til planlegging, organisering og gjennomføring av læringsarbeid sammen med andre, for eksempel gjennom samskriving og deling.

• Utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på

nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til

etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier

Diskusjon med sidemannen/sidedamen:

Hvor godt har dere integrert disse ferdighetene i undervisningen?

• Bruke og forstå innebærer å kunne bruke og navigere på digitale ressurser i og utenfor nettverk og ivareta informasjons- og datasikkerhet. Digitale ressurser kan bl. a. være digitalt utstyr, programvare og digitale måleinstrumenter. Videre

innebærer det å følge digitale formkrav for å understreke og formidle budskap ved bruk av effekter, bilder, lyd, illustrasjoner, tabeller, overskrifter og punkter.

• Finne og behandle innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og bruke kildehenvisning. Informasjon fra

digitale kilder kan være informasjon fra tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive elementer eller rådata fra registreringer og observasjoner.

• Produsere og bearbeide innebærer å være kreativ og skapende med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping eller videreutvikling og gjenbruk.

• Kommunisere og samhandle innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling. Digital samhandling innebærer bruk av digitale ressurser til planlegging, organisering og gjennomføring av læringsarbeid sammen med andre, for eksempel gjennom samskriving og deling.

• Utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier

Hvor godt er den nye rammeplanen, inkludert i det digitale

aspektet, implementert i din(e) barnehage(er)?

Hvordan utvikle digitale ferdigheter?

• Lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser

• Benytte (digitale ressurser) tilegne seg faglig kunnskap

• Benytte (digitale ressurser) uttrykke egen kompetanse

• I dette ligger også selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk ut fra bruksområdet.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/digitale-ferdigheter/

§ 10-8.Kompetanseutvikling

«Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda.

Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig

kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og

pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_9

Hva bør en lærer kunne? – Profesjonsfaglig Digital Kompetanse!

http://www.iktplan.no/

Kompetansepakke

- oppbygging

Nettkurs

Tid 4-6 måneder

Oppstart

fellestid ^{1½-3 timer}

Nettkurs

Modul 1

Individuelt Modul 2

Individuelt Modul 3

Individuelt Modul …

Individuelt

arbeid Planlegging og gjennomføring i egne fag

Erfaringsdeling

Grupper

Erfaringsdeling

Felles

Mulig plan og kart for gjennomføring

Takk for oppmerksomheten Lykke til videre!

Trond Ingebretsen

tin@udir.no