RAPPORT nr. 7-2003
Konsekvenser for
hytter og hyttebygging av
Varangerhalvøya nasjonalpark
en delutredning av
Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen
september 2003
RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under ”Miljøvern” på www.fylkesmannen.no/finnmark. Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner.
RAPPORT nr. 7-2003 gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark
Henvendelser kan rettes til:
Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus
9815 VADSØ Tlf. 78 95 03 00
Forsidebilde:
Hytter i og omkring utredningsområdet
Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen Kartgrunnlag: Statens kartverk N250.
Hytter fra Norges eiendommer supplert med egne registreringer
INNHOLD
FORORD...2
INNLEDNING...2
MATERIALER OG METODER...2
EKSISTERENDE HYTTER I UTREDNINGSOMRÅDET...3
PÅREGNELIG UTVIKLING AV HYTTEBYGGING I UTREDNINGSOMRÅDET...12
Planer i Unjárga/Nesseby kommune ...12
Planer i Vadsø kommune ...13
Planer i Vardø kommune ...13
Planer i Båtsfjord kommune ...13
NULLALTERNATIVET I FORHOLD TIL HYTTER OG HYTTEBYGGING...14
KONSEKVENSER AV VERN I FORHOLD TIL HYTTER OG HYTTEBYGGING...14
Konsekvenser for bruk av eksisterende hytter...15
Konsekvenser for hyttebygging ...17
AVBØTENDE TILTAK...17
Bruk av eksisterende hytter ...18
Ny hyttebygging...18
KONKLUSJON...19
REFERANSER...19
Forord
Denne delutredningen tar for seg hyttebebyggelse/fritidsboliger i utredningsområdet for Varangerhalvøya nasjonalpark. Det gis en oversikt over eksisterende hytter og over planer for ny hyttebygging. Utredningen tar videre for seg hvilke konsekvenser et vern på
Varangerhalvøya vil kunne få for bruk av eksisterende hytter og for en realisering av påbegynte eller vedtatte utbyggingsplaner. Mulighetene for avbøtende tiltak diskuteres.
Delutredningen skal legges til grunn for Fylkesmannens utarbeidelse av et verneforslag for området.
Innledning
Med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 62 (1991-92) skal Fylkesmannen i Finnmark utrede en nasjonalpark på Varangerhalvøya. Fylkesmannen har avgrenset et utredningsområde på drøyt 2000 km2, noe som medfører at arbeidet omfattes av plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredninger. Direktoratet for naturforvaltning har fastsatt utredningsprogrammet som bestemmer tema for konsekvensutredningen.
Hytter/hyttebygging er ett tema, og behandles i denne delutredningen.
Utredningsprogrammet sier følgende om hytter og hyttebygging:
3.2 Hytter/hyttebygging
1. Konsekvensutredningen skal beskrive hyttebebyggelsen i utredningsområdet i dag og påregnelig utvikling ut fra gjeldende arealplaner/reguleringsplaner. Som grunnlag skal blant annet brukes innspill fra kommunene og hytteforeningene.
2. Utredningen skal belyse konsekvensene av 0-alternativet og nasjonalparkalternativet med "standard forskrift" på bruken og videre utbygging av hytter i utredningsområdet.
Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensa områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses.
3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak, herunder avgrensnings- og
forskriftsendringer og vernekategori i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som framkommer i punkt 2.
Framgangsmåte: Fylkesmannen i samarbeid med de berørte kommunene forestår utredningen.
Oppsettet i utredningsprogrammet (status – konsekvenser - avbøtende tiltak) er fulgt i oppbyggingen av delutredningen.
Materialer og metoder
Status for eksisterende hytter i og omkring området er i utgangspunktet innhentet fra Norges eiendommer. Innenfor utredningsområdet er alle bygg kontrollert mot Statskog Finnmark jordsalgskontors festeregister. I tre områder (Persfjord, Austerelv og Syltefjorddalen) er lokalkjente brukt som kilder til eiere og status på bygg samt bygg på privat grunn, forhold som ikke framkommer eller er dårlig oppdatert i offentlige registre. Der offentlig registrert eier er avdød, er dagens bruker/reell eier oppgitt så langt dette er kjent.
Merk at oversikten over hytter ikke omfatter uthus, utedo mv. Antallet selvstendige bygninger vil derfor være noe høyere enn antallet hytter som omtales i dette dokumentet. Slike bygg ligger imidlertid inntil hovedbygget, og kartene gir dermed et nokså riktig bilde av virkeligheten.
Rester av byggverk blir også omtalt, da det er en glidende overgang mellom hytter som står og forfaller og byggverk som offisielt er revet eller ikke er registrert. Disse er ikke presentert på kart.
Planer for videre utbygging av hytter er innhentet fra kommunenes eksisterende planer etter plan- og bygningsloven. Det er også innhentet innspill fra kommunene og hytteforeningene til dette punktet, jf. krav i utredningsprogrammet. Innkomne merknader er innarbeidet i
utredningen.
Det skisseres et nullalternativ (antatt utvikling uten vern) basert på de planer som
framkommer. Nullalternativet sammenlignes med et ”vernescenario”. For vernescenariet legges avgrensningen av utredningsområdet samt standard verneforskrifter til grunn.
Diskusjonen rundt avbøtende tiltak baseres i stor grad på konklusjonene som kommer fram tidligere i dokumentet, samt vurderinger gjort av Fylkesmannens miljøvernavdeling.
Eksisterende hytter i utredningsområdet
Som det framkommer av forsidekartet, er det et stort antall hytter/fritidsboliger/reindrifts- hytter og lignende rundt utredningsområdet. Totalt i kartbildet er det drøyt 1900 slike bygg.
Det framgår også av forsidekartet at utredningsområdets avgrensning i all hovedsak styrer unna de store hyttefeltene.
Innenfor utredningsområdet er det registrert totalt 81 hytter. Av disse er det 14 som ligger under Reindalen i Syltefjorddalen (se vest for hytte nr. 61). Reindalen ligger nord for hyttene og er aktuell for vern som et atskilt naturreservat. De 14 hyttene ligger langs vegen nedenfor Reindalen, og omfattes kun formelt av utredningsområdet fordi Fylkesmannen ønsket ett sammenhengende utredningsområde. Imidlertid er det ikke aktuelt å inkludere disse hyttene i noe verneforslag. Disse 14 hyttene ses det derfor bort i fra i denne utredningen.
Det er dermed 67 hytter som reelt berøres av utredningsområdet, se figur 1.
Innenfor utredningsområdet er det tre områder med en viss konsentrasjon av hytter: i Persfjorden, Austerelv og Ordo. Her ligger 34 av de 67 hyttene. Ellers er hyttene spredt, i hovedsak nær yttergrensene for utredningsområdet.
I det følgende gis en oversikt over de 67 hyttene.
Figur 1 Hytter innenfor utredningsområdet
Hytter i Unjárga/Nesseby kommune
GID Eier Plassering Merknad
12/1/15 Nils Ingvart Noste Øverst langs Bergebyelva
Nr. 1 på kartet.
14/1/3 Johan Bjørnar Tolk Nederst langs Bergebyelva
Nr. 2 på kartet.
14/103 Geir Roald Kristiansen
Aldonholmen, vest for Vestre Jakobselva
Nr. 3 på kartet.
Hytter i Jakobselvdalen, Vadsø kommune
GID Eier Plassering Merknad
3/1/3 Idrettslaget Gnisten (Forsvarets
forsøksstasjon)
Nedenfor utløpet av Øvre Flintelv
”Kaninhytta”. Nr. 4 på kartet.
19/1/9001 Brukerrepresentant:
Vestre Jakobselv Utmarkslag
Ovenfor utløpet av Øvre Flintelv
Åpen gamme. Bilde i figur 2. Nr.
5 på kartet.
19/1/1 Magnhild Reisænen
Øverst langs Øvre Flintelv
Næringshytte bærplukking. Nr. 6 på kartet.
Figur 2 Gamma ved Øvre Flintelv i Jakobselvdalen
Hytter i Skallelvdalen, Vadsø kommune
GID Eier Plassering Merknad
17/1/2 Asbjørn Stock Ridelva øverst Nr. 7 på kartet.
17/1/3 Øystein, Thor Heine, Tormod og Yngvar Rushfeldt
Ridelva nest øverst Nr. 8 på kartet.
14/1/17 Rune Pedersen Ridelva nederst Nr 9 på kartet.
Hytter nedenfor Første porten i Komagdalen, Vardø kommune
GID Eier Plassering Merknad
Uten id Politiet i Vardø Vestsida Gorššajohka ”Politihytta”. Nr. 10 på kartet.
2/1/2 Are Lind Dalajohka øverst Nr. 11 på kartet.
2/11 Grete, Yngvar og Steinar Hagala
Dalajohka nederst Nr. 12 på kartet.
1/1/69 Trygve Viggo Christensen
Sør for Komagelva Nr. 13 på kartet.
Uten id Varanger kraft Ved kraftlagsvegen ”Vei ende”, linjehytte. Nr. 14.
1/1/74 Komagvær JFF Under Første porten ”Porthytta”, elveoppsynshytte. 15.
Uten id Reinbeitedistr. 6 Sørøst for Ryggfjellet Nr. 16 på kartet.
Hytter langs tidligere kraftlinjetrasé Komagdalen, Vardø og Båtsfjord kommuner
GID Eier Plassering Merknad
Uten id Varanger kraft ”Hubiahytta”, linjehytte. 17.
20/1/1 Vardø røde kors ”Bjørneskardhytta”, linjehytte. 18.
15/1/2 Båtsfjord Røde kors
”Ragnarokk”, linjehytte. Nr. 19 på kartet.
15/1/1 Båtsfjord Røde kors
”Heimdal”, linjehytte. Nr. 20 på kartet.
8/1/2 Båtsfjord Røde kors
”Helheim”, linjehytte. Nr. 21 på kartet.
Hytter i Persfjorden og ut til Seglodden, Vardø kommune
GID Eier Plassering Merknad
16/3 Vivian Bardosen Nærmest Austerelvbrua Nr. 22 på kartet.
16/22 Ruth og Arild Hansen
Sør for Vivians hytte Nr. 23 på kartet.
16/23 Jorunn Johannessen
Sør for Hansens hytte Nr. 24 på kartet.
16/1/? Leif Erling Olsen Frittliggende hytte med gjerde, over vegen
Ikke tildelt festenr. enda. Nr. 25 på kartet.
16/1/? Rita Bakken Innenfor samme gjerde Samme eiendom som over. Nr. 26 på kartet.
16/1/5 Jon Arne Pedersen S for vegen ved bakken midt i Persfjorden
Nr. 27 på kartet.
16/18 Einar Pedersen og Inger Stock
Like over vegen i svingen.
”Stock-huset”. Nr. 28 på kartet.
16/25 Alsten Antonsen På nedsida av vegen vest for bakkekanten
To tidligere vegvesenbrakker. Nr.
29 på kartet.
16/1/2 Geir Edvin Ollila ”Sivertsen-huset”. Nr. 30 på kartet
16/1/4 Ken Lorentzen Innenfor gjerde til over. Nr. 31.
16/11? Egil Frank Sivertsen
Nr. 32 på kartet.
16/1/6 og 16/1/7
Tor Arne Ollila Ned mot sjøen like bortenfor neset.
Hytte og naust. Nr. 33 på kartet.
16/5 Yngve Thor Torsen Hytte på 16/5. Nr. 34 på kartet.
16/5 Gunvor Torsen Hus på 16/5. Nr. 35 på kartet.
16/5 Svein og Laila Borgersen
Hytte på 16/5. Nr. 36 på kartet.
? Ragnar Rasmussen Nr. 37 på kartet.
16/4? Øystein Bårdsen Nr. 38 på kartet.
17/1/3 John Berg Ved vegen vest for Vesterelva
Nr. 39 på kartet.
17/1/2 Persfjord beitelag Ved samlekve og vegen vest for Vesterelva
Nr. 40 på kartet.
17/1/4 Geir Lyngmo Lille Reinkalvvika Nr. 41 på kartet.
Hytter fra Seglodden til Sandfjorddalen, Båtsfjord kommune
GID Eier Plassering Merknad
19/1/5 Astrid Margrete Westlie og Ingrid Ek
Seglodden. ”Presthytta”. Nr. 42 på kartet.
19/2,3,4 eller 5
Gunn May Olsen Ved vegen i Finnvika. 4 private eiendommer med samme eier, ikke kjent hvilken hytta står på. Stort uthus. Nr. 43 på kartet.
Hytter i Syltevikdalen og Sandfjorddalen, Båtsfjord kommune
GID Eier Plassering Merknad
18/1/47 Varanger kraft Lita hytte på elvebrinken Nr. 44 på kartet.
18/1/48 Vardø JFF Hytte innafor snuplassen ”Bonkast”. Nr. 45 på kartet.
17/1/4 Vardø JFF Syltevikvatnet ”Garbu”. Nr. 46 på kartet.
18/1/Uten fnr
Statskog Finnmark jordsalgskontor
Indre Syltevika Nr. 47 på kartet.
18/1/Uten fnr
Telenor Kryss elva/telegraflinja. ”Telegrafhytta”. Disponeres av Vardø JFF, åpen hytte. Nr. 48 Hytter i Austerelv, Båtsfjord kommune
GID Eier Plassering Merknad
17/1/3 Ruben Louis Hansen
Ved Karielva øst for Austerelv.
Nr. 49 på kartet.
16/1/11 Varanger kraft Øverst av hyttene. Linjehytte. Nr. 50 på kartet.
16/20 (utskilt?)
Lilli Wenche Wahl Lengst øst på brinken. Rød hytte med uthus. Nr. 51.
16/20 Torfinn Rasmussen og Sissel Irene Holt
Midt på brinken. Gml igjenspikret hytte, ikke i beboelig stand. Nr. 52.
16/11 Harold Theodor Hansen
Vest på brinken. Rød liten hytte. To sjøbuer nede ved sjøen (Edvin si og Harold si).
Nr. 53 på kartet.
16/13 Eivind Hansen, Båtsfjord
Vest for 16/11 Grønn med halvrevet låve. Nr. 54.
16/13 Ronald Hansen, Båtsfjord
Nordvest for grønn hytte.
Lita brunrød. Nr. 55 på kartet.
16/5 Arvinger etter Edvin Alfon Hansen – Eivind, Ronald + Ranveig Røtvold, Båtsfjord
Nordvest for lita brunrød hytte.
Stort umalt hus, ikke i beboelig stand. Nr. 56 på kartet.
16/43 Kjell Terje Hansen, Båtsfjord
Nord for stort umalt hus. Tidligere 16/1/9. Lyseblått hus med rosa karmer, umalt uthus. Nr.
57 på kartet.
16/43 Arvinger etter Rudolf Hansen (Kjell Terje, Olav, Annfryd Jakobsen, Erling, Willy)
Nordøst for lyseblått hus.
Tidligere 16/1/9. Umalt lita hytte.
Lita dårlig sjøbu i fjæra. Nr. 58 på kartet.
Hytte og kaianlegg i Jonjok, Båtsfjord kommune
GID Eier Plassering Merknad
16/1/12 Arvinger av Lars Berg Larsen, Henningsvær
Nyere hytte, gammel kai med kaihus og skjå (tidligere
fiskebruk), trafokiosk. Se bilde i figur 3. Nr. 59 på kartet.
Figur 3 Bebyggelsen i Jonjok. Hamna med vegforbindelse på motsatt side
Hytter i Syltefjorddalen
GID Eier Plassering Merknad
9/53 Laila Synnøve Øien og Svend- Edmund Olufsen
I elveskogen nedenfor Kristoffervatnet.
Hytta har ikke vært brukt eller vedlikeholdt på ca. 30 år, uvisst om den står. Nr. 60 på kartet.
9/21 Elvine Pedersen I elveskogen like nord for den store kraftlinja
Nr. 61 på kartet.
Under Reindalen Gis ikke nummer. 9/1/41, 9/1/72, 44, 40, 34, 62, 31, 37, 84, 79, 47, 30, 77 og 67 Hytter ved Ordo, Båtsfjord kommune
GID Eier Plassering Merknad
7/1/19 Frank Klausen Delinga Enslig hytte, øst/sør for elva. 62.
7/1/22 Petter Jakobsen Østsida av Ordo Nr. 63 på kartet.
7/1/18 Knut Idar Forbergskog
Østsida av Ordo Nr. 64 på kartet.
7/1/13 Hagbart H. Nilsen Østsida av Ordo Nr. 65 på kartet.
7/1/69 Marjut Paananen Østsida av Ordo Nr. 66 på kartet.
7/1/70 Bob Nilsen Østsida av Ordo Nr. 67 på kartet.
Hytter som er registrert som fjernet men fortsatt står
Fylkesmannen har under arbeidet med registrering av byggverk også funnet noen byggverk som er kondemnert og slettet fra offentlige registre, men som fortsatt står (helt eller delvis) i terrenget. Ingen av byggene er beboelige. Dette er:
GID Eier Plassering Merknad
Tidligere 4/1/3
Josef Smuk? Vargelvskaret over
”Trefemogførr”, Vadsø kommune.
”Finnhytta”. Festet er strøket fra registrene, men rester av hytta står fremdeles. Se bilde i figur 4.
Uten id Ukjent Langt oppe langs Østerelva i Persfjorden.
”Russehytta”, bygd av partisaner fra Kiberg under krigen, nedfalt men ikke ryddet.
Tidligere 19/1/7
Telenor Ved telegraflinja på fjellet over Seglodden.
Tidligere 19/1/7 ”Finnvikstua” er strøket av registrene, men bygget har ikke blitt fjernet. Se figur 5.
17/1/9001 Ukjent Oppe i Austerelvdalen Tidligere 16/1/7 (feil gårdsnr.), kondemnert hytte. Se figur 6.
Figur 4 "Finnhytta" over Vargelvskaret
Figur 5 "Finnvikstua" ved telegraflinja/skuterløypa
Figur 6 Hytte tilknyttet gammel slåttemark gid 17/1/9001 oppe i Austerelvdalen
Hytter som er avtegnet på kartet, men er fjernet
Fylkesmannen har til slutt også funnet historien bak en del av de bygg som er anmerket på 1:50 000 kart, men som ikke står i dag. Dette er:
1 Forsvarets forsøksstasjon, Vadsø, hadde tidligere ei hytte øverst i Jakobselvkroken (Unjárga/Nesseby kommune) like ved reindriftshytta som fortsatt står (utenfor utredningsområdet). Forsvarets hytte er fjernet og tomta ryddet, men bygningen står fortsatt på kartet.
2 Ved øverste vierkratt langs Høyelva, vest for Vargelvskaret, ligger ei nedfalt gamme. Se figur 7.
3 Ved utløpet av Vargelvskaret står fortsatt rester av ei gammel hytte, ikke registrert hos Statskog, eier ukjent. Se figur 8.
4 Over Vargelvskaret ved reindriftas hytte er den nederste hytta nedbrent, små rester over et større område.
5 I Skallelvdalen er ei lita hytte på festenr. 14/1/52 tilhørende Frank Michelsen nedbrent for noen få år siden. Se figur 9.
6 I Komagdalen er slåttegamma i dalsøkket nord for politihytta nedfalt. Gulvmaterialer og andre rester ligger igjen. Se figur 10.
7 To slåttehytter på vestsida av Vesterelva i Persfjorden er fjernet og tomtene ryddet.
8 Tidligere 2002/17/1/1 overfor vegen i Store Reinkalvvika mellom Persfjorden og Seglodden. Totalskadd av snøras i 1976, tomta ryddet og festet slettet.
9 Bygg lengs vest på brinken ved Sandfjordelva i enden av grusvegen. Fjernet.
10 Austerelv, uthus (hovedhus borte for lenge siden) på 16/15 like vest for linjehytta, er revet.
Figur 7 Gammetuften ved Høyelva
Figur 8 Hytta under Vargelvskaret
Figur 9 Nedbrent hytte festenummer 14/1/52
Figur 10 Nedfalt slåttegamme bak politihytta i Komagdalen
Det er i tillegg et stort antall gammetufter etter slåttegammer mv. i de nedre dalene i hele området. På sikt vil Fylkesmannen forsøke å få en fullstendig oversikt over denne type bygg/rester. Halvt nedfalne bygg, materialer mv. som framstår som søppel i terrenget bør fjernes innenfor det framtidige verneområdet, forutsatt at kulturminnemyndigheten ikke har innvendinger.
Påregnelig utvikling av hyttebygging i utredningsområdet Generelt om nasjonalparkplanene og arealplanlegging
Tanken om en nasjonalpark på Varangerhalvøya går helt tilbake til 1966. Selv om forslagene ikke førte til vern da, fikk de som konsekvens at datidens generalplaner i flere av kommunene satte av arealer for en framtidig nasjonalpark. Dette ble også gjort da kommunene laget førstegenerasjons arealplaner etter den nye plan- og bygningsloven. Disse har for de fleste kommunenes del blitt revidert i løpet av de siste årene, sist i Båtsfjord kommune nå i 2003.
Med en slik forhistorie er det klart at dagens arealplaner og utredningsområdet ikke kan sies å være framkommet helt uavhengig av hverandre.
Fylkesmannen vil likevel mene at nasjonalparkplanene alene ikke har stanset et eneste planlagt tiltak i området. I arealplanleggingen er det Fylkesmannens oppgave å ivareta regionale og nasjonale naturverdier og følge opp nasjonale målsetninger. Dette innebærer blant annet å skjerme urørte og lite berørte områder generelt, og områder viktige for plante- og dyrelivet spesielt. Sentrale stikkord her er inngrepsfrie naturområder, rikspolitiske
retningslinjer for areal- og transportplanlegging, rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag samt ivaretakelse av leveområder for rødlista plante- og dyrearter. Disse nasjonale
målsetningene vil i stor grad være sammenfallende med en målsetning om å skjerme arealene innenfor utredningsområdet for Varangerhalvøya nasjonalpark. I de svært få tilfellene der Fylkesmannen har fremmet innsigelse mot byggeområder for hytter eller andre tiltak innenfor utredningsområdet for nasjonalparken, er dette saker hvor innsigelse ville blitt gitt også uten planer om nasjonalpark.
Det må også nevnes at interessene til andre aktører som reindrifta og kulturminne-
myndigheten ofte sammenfaller med de nasjonale miljømålsetningene. Særlig reindrifta vil ofte være negativt innstilt til planer som innebærer utbygging i hittil skjermete beiteområder.
Oppsummert mener derfor Fylkesmannens at arealplanene i de berørte kommunene ville vært omtrent som nå også uten nasjonalparkplanenes lange forhistorie.
Planer i Unjárga/Nesseby kommune
Hele utredningsområdet er i gjeldende arealdel for Unjárga/Nesseby kommune, vedtatt desember 1996, lagt ut til LNF uten bestemmelser om spredt bebyggelse. Det er heller ingen reguleringsplaner innenfor området.
Kommunen har varslet rullering av arealdelen, men arbeidet er ikke kommet langt. Det er ikke noe som skulle tilsi at kommunen ønsker å åpne for videre hyttebygging i
utredningsområdet.
Planer i Vadsø kommune
Vadsø kommunes arealdel er for fastlandets del fra 1993. Planen inneholder ingen åpning for hyttebygging i utredningsområdet. Mesteparten av arealet er lagt ut til LNF uten
bestemmelser om spredt bebyggelse, men store deler er også båndlagt som nedslagsfelt til kommunens vannverk. Det er ingen reguleringsplaner innenfor utredningsområdet.
Kommunen er i ferd med å igangsette rullering av arealdelen på land, men dette arbeidet er helt i startgropa og varsel om rullering er ikke sendt ut. Det er ikke noe som skulle tilsi at kommunen har konkrete planer om hyttebygging i utredningsområdet.
Planer i Vardø kommune
Vardø kommune vedtok ny arealdel i november 2001. Innenfor utredningsområdet er alt areal lagt ut som LNF uten bestemmelser om spredt bebyggelse, med unntak av et nytt
byggeområde for hytter på nedsida av vegen i Persfjorden. Dette hyttefeltet ble akseptert av Fylkesmannen. Det er kun åpnet for 2 eller 3 nye hytter i dette ”feltet”. Planen krever reguleringsplan eller bebyggelsesplan før feltet kan tas i bruk. Utarbeidelse en slik plan er ikke igangsatt.
I Komagdalens nedre del ligger et forholdsvis stort hyttefelt. Avgrensningen av hyttefeltet berører ikke utredningsområdet. I forslag til ny reguleringsplan for området er det gitt rom for nye hytter ved fortetting i dagens felt. Denne reguleringsplanen vil ha en levetid godt ut over 2006, da presset for bygging ikke er større enn at det vil ta lang tid før området er fullt. Det er også et potensial for videre fortetting i feltet.
Planer i Båtsfjord kommune
Gjeldende arealdel for Båtsfjord kommune er nettopp rullert og ble egengodkjent forsommeren 2003.
I Sandfjorddalen reduserer ny plan hyttefeltet mot vest, slik at utredningsområdet ikke berøres. Det er derfor ingen konflikt mellom hyttefeltet og utredningsområdet.
Jonjok var i gammel plan lagt ut til LNF med åpning for spredt hyttebygging. Fylkesmannen hadde ikke innsigelse til Jonjok fordi området var med i eksisterende plan, men ba om at det ble tatt ut av ny plan. LNF-området er likevel videreført, med en øvre grense på 3 nye hytter.
Det er imidlertid også stilt krav om bebyggelsesplan. Kommunen kjenner ikke til konkrete byggeplaner, og kravet om bebyggelsesplan reduserer også sjansen ytterligere for at det blir
bygd nye hytter i Jonjok i nær framtid. Det står i dag ei enslig hytte i Jonjok i tillegg til et eldre kaianlegg i tre (se bilde nr. 3).
Austerelv var også i gammel plan lagt ut til LNF med åpning for spredt hyttebygging.
Området er nå lagt ut som LNF-område uten åpning for videre hyttebebyggelse. Det er derfor ingen konflikt mellom hyttefeltet og utredningsområdet.
Oppover Syltefjorddalen ligger en rekke hytter. Det er planlagt en rekke nye hytter i dalen, men alle hyttetomtene ligger utenfor utredningsområdet. Det er derfor ikke konflikt mellom utredningsområdet og planer om nye hytter her.
Ordo hyttefelt ligger i all hovedsak utenfor utredningsområdet. Øst for Syltefjordelva og innenfor utredningsområdet ligger det imidlertid 5 hytter. Området var i gammel plan lagt ut til byggeområde for hytter. I ny plan er dette frafalt, og området lagt ut til LNF. Det er dermed ikke konflikt ved Ordo mellom utredningsområdet og ny kommuneplan for Båtsfjord.
Nullalternativet i forhold til hytter og hyttebygging
Utredningsprogrammet for Varangerhalvøya nasjonalpark fastslår at følgende alternativer skal utredes:
0 0-alternativet skal angi sannsynlig utvikling av området dersom det ikke blir vernet, herunder eventuelle ulemper av et slikt alternativ for sikring av
verneverdiene. En bør ta utgangspunkt i dagens situasjon basert på kommunale planer, konkrete utbyggingsplaner, reindriftas framtidsplaner og andre utredninger eller planer som foreligger, herunder planene om vegutløsning mellom Vardø og Båtsfjord. Det foreligger allerede konkrete planer for vern av mindre deler av det aktuelle nasjonalparkområdet (verneplan for rike lauvskoger og for myrer og våtmarker). Det forutsettes at man også for disse områdene skal utrede konsekvensene av at de ikke vernes.
1 Alternativet forutsetter at hele området legges ut til nasjonalpark. Konsekvensene vurderes etter standard mal til verneforskrift for nasjonalparker.
På bakgrunn av de foreliggende planene vil nullalternativet for hyttebygging i utredningsområdet for Varangerhalvøya nasjonalpark være:
? ? Eksisterende hytter antas å bli brukt og vedlikeholdt som før.
? ? Det forventes ingen bygging i Unjárga/Nesseby eller i Vadsø kommune. Det forventes et par nye hytter i Persfjorden i Vardø kommune. Det forventes ingen bygging
innenfor utredningsområdet i Sandfjorddalen, mulig bygging av inntil 3 hytter i Jonjok og ingen videre bygging innenfor utredningsområdet ved Ordo i Båtsfjord kommune.
Konsekvenser av vern i forhold til hytter og hyttebygging I dette kapitlet skal nullalternativet for hytter og hyttebygging sammenlignes med at utredningsområdet legges ut til nasjonalpark med DNs mal til verneforskrift. Det er hensiktsmessig å dele vurderingen i to – en vurdering av konsekvenser for bruk av eksisterende hytter, og en vurdering av konsekvenser for bygging av nye hytter.
Dette kapitlet gir ikke et fullstendig bilde og må leses i sammenheng med de senere kapitlene
”Avbøtende tiltak” og ”Konklusjon”.
Konsekvenser for bruk av eksisterende hytter
DNs mal til verneforskrift for nasjonalparker sier følgende som berører bruk av hytter i vid forstand (det er gjort utdrag fra de enkelte punkt):
1.1 Vern mot inngrep i landskapet
Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, andre varige eller midlertidige innretninger, gjerder og anlegg, vegbygging, (… ) graving, utfylling og henleggelse av masse, (… ) framføring av luft- og jordledninger (… ) 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for:
-vedlikehold av bygninger og som ikke endrer bygningens karakter eller bruk 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
-ombygging og mindre tilbygg til bygninger
-gjenoppføring av bygninger som er ødelagt ved brann eller naturskade -oppsetting av gjerder
2.1 Vern av plantelivet
Vegetasjon, herunder døde busker og trær, skal vernes mot all skade og ødelegging.
Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
-hogst av ved til hytter, støler og gammer i nasjonalparken.
6.1 Forbud mot motorferdsel
Motorferdsel er forbudt på land og vatn, og i lufta under 300 meter.
6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
-bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av varer til hytter og støler
-bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på hytter, klopper o.l.
V Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene når formålet med fredningen krever det, for vitenskapelige undersøkelser og arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet.
Normalt vedlikehold av hytta (maling, skifting av bordkledning og lignende) er altså uten videre tillatt. Ombygging og påbygging av hytta er mulig, men krever en søknad til og tillatelse fra forvaltningsmyndigheten (normalt Fylkesmannen). Små og gamle hytter som er uhensiktsmessige for dagens bruk vil kunne få slike tillatelser. Dette forutsetter imidlertid en uendret bruk, det vil for eksempel ikke bli tillatt å ombygge små jakthytter til en stor
fritidshytte. Bygging av frittliggende tilbygg som uthus mv. er i utgangspunktet forbudt, men kan evt. tillates med hjemmel i punkt V. Slike tillatelser vil være vanskeligere å få og må vurderes konkret etter de lokale forhold (for eksempel vil det ha betydning om det gjelder en frittliggende hytte eller hytte som ligger sammen med flere andre, om det er skog i området mv.). Ved brann eller andre ulykkeshendelser kan hytter etter søknad tillates gjenoppført.
Også i slike tilfeller vil frittliggende hytter kunne bli behandlet noe mer restriktivt.
Tilrettelegging av hyttetomta i form av planting av bed, såing av plen mv. vil være forbudt.
Det er imidlertid lite tradisjon for (eller praktiske muligheter til) slik aktivitet i området, og denne begrensningen vurderes ikke å ha noen særlig negativ betydning. Etter søknad kan det gis tillatelse til oppføring av gjerde rundt hytta. Slik gjerding er det også lite tradisjon for.
Inngjerda hytter fins i dag kun i Persfjorden, her har sterkt sauebeite medført at noen hytteeiere har gjerdet inn sine hytter/eiendommer for å bevare vegetasjonen rundt hytta.
Begrensningen i forhold til gjerdebygging vurderes derfor heller ikke til å ha noen særlig negativ betydning for bruken av hytter.
Framføring av strømstolper vil være forbudt i en nasjonalpark. Montering av solcellepanel vil være tillatt. Oppsett av mindre vindmøller kan muligens tillates etter søknad. Begrensningene i forhold til framføring av strøm kan tenkes å ramme enkelthytter nær større hyttefelt, men neppe helt frittliggende hytter. Hytter som ligger nær eksisterende stømlinjer vil neppe bli berørt, siden kraftlinjer ikke kan inkluderes i en nasjonalpark.
Framføring av vannledning til hytta, nedgraving av septiktank og lignende inngrep i terrenget vil være forbudt i en nasjonalpark.
Det kan i utgangspunktet gis tillatelse til vedhogst til hytter innenfor en nasjonalpark. Siden den lille skogen som er i utredningsområdet er verneverdig i seg selv, er dette et punkt som vil bli vurdert fjernet fra et forslag til vern på Varangerhalvøya. Hogst til hytter foregår i dag etter utvisning fra Statskog, og dette skjer i sin helhet utenfor utredningsområdet. En fjerning av muligheten til vedhogst innenfor utredningsområdet vurderes derfor å få liten praktisk betydning.
Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt, men det kan gis tillatelse for frakt av varer og materialer til hytter enten på vinterføre eller med luftfartøy. Emnet er nærmere omtalt under:
Motorferdsel vinterstid
Mye av hyttebruken i utredningsområdet skjer vinterstid med snøskuter, og hyttefolket er svært opptatt av at tilgangen til hyttene med snøskuter ikke blir begrenset (jf. høringsuttalelser til melding om konsekvensutredning). For å kunne kjøre snøskuter til hytta i dag, må hytta enten ligge innenfor 300 meter fra en åpen snøskuterløype eller hytteeier må ha dispensasjon fra kommunen. De fleste kommuner i Finnmark gir rutinemessig et antall dispensasjoner for frakt av utstyr mv. med snøskuter til hytter. De aller fleste av hyttene innenfor
utredningsområdet ligger slik til i forhold til eksisterende snøskuterløyper at det ikke er nødvendig med dispensasjon fra kommunen.
Et vern til nasjonalpark vil stenge berørte snøskuterløyper og rutinemessige dispensasjoner for frakt til hytter vil bli sterkt begrenset i antall i forhold til dagens praksis. Dette vurderes som store negative konsekvenser for hyttebruken. Fylkesmannen har imidlertid signalisert at snøskuterløypene vil bli søkt opprettholdt som i dag så langt det er mulig, og emnet omtales videre under ”Avbøtende tiltak”. Snøskuterløypene omtales ellers nærmere i en egen
delutredning om friluftsliv i utredningsområdet.
Motorferdsel på barmark
Hyttene på figur 1 med nr. 1, 2 (Bergebydalen), (5), 6 (Øvre Flintelv) og 15, 16 (, 18)
(Komagdalen) har etter hva Fylkesmannen kjenner til en historie med jevnlig barmarksferdsel knyttet til bruken. De øvrige hyttene ligger enten så nært veg eller så utilgjengelig til at kjøring i utmark sommerstid ikke er særlig aktuelt.
I en nasjonalpark er barmarkskjøring til hytter forbudt og søknader om slik kjøring vil sjelden bli innvilget. For bruken av noen hytter sommerstid vil et vern derfor gi negative
konsekvenser i form av vanskeligere tilgang. Siden de fleste fritidshyttene ligger svært nær grensa for utredningsområdet, vurderes konsekvensene som moderate. Hytte nr. 6 står i en særstilling fordi den ligger langt inn i området og brukes til molteplukking i næring. For
bruken av denne hytta vil et motorferdselforbud være svært negativt. Emnet molteplukking for salg omtales ellers nærmere i en egen delutredning om ved, beiting og molteplukking.
Bygging av hytteveg fram til eksisterende hytter vil være forbudt i en nasjonalpark. Det er imidlertid ingen planer om slik bygging i utredningsområdet.
Bruk av motorbåt
Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt også på vann. Med vann menes her også sjø, ikke bare innsjøer. Tilgang til hytte med båt er aktuelt for fire områder: Persfjorden, Austerelv, Jonjok og Ordo. De tre førstnevnte ligger ved sjøen. Indre deler av vikene i Persfjorden og Austerelv er tatt med i utredningsområdet, for Jonjok følger utredningsområdet kystlinja.
I forhold til mal for nasjonalparker vil tilgang med motorbåt bli avstengt ved et vern. Dette er en klart negativ konsekvens av et vern for hyttebruken, særlig for de veiløse hyttene i
Austerelv, Jonjok og Ordo. Fylkesmannen ser imidlertid ikke noen hensikt i å innføre en slik bestemmelse, og emnet er omtalt videre under ”Avbøtende tiltak”.
Konsekvenser for hyttebygging
Unjárga/Nesseby og Vadsø kommuner
Et vern vil ikke få betydning for hyttebygging i kommunene Unjárga/Nesseby og Vadsø, fordi det ikke er planlagt hyttebygging innenfor utredningsområdet i disse kommunene. Også på lengre sikt enn 2006 (utredningens tidsspenn) er det Fylkesmannens vurdering at videre hyttebygging i disse kommunene inn i utredningsområdet er lite sannsynlig. Presset for bygging er ikke stort, samtidig som områdene pga. sine naturverdier, verna vassdrag og avstander fra veg uansett er mindre aktuelle for utlegging til hyttebygging gjennom ordinær planbehandling.
Vardø kommune
I Vardø kommune berøres et planlagt mindre hyttefelt for 2-3 nye hytter på nedsida av vegen i Persfjorden.
En streng sammenligning av nullalternativet med et standard vernescenario tilsier at en slik bygging ikke vil kunne gjennomføres. Fylkesmannen har imidlertid i behandlingen av arealdelen for Vardø kommune i 2001 godtatt dette feltet, og Fylkesmannen har overfor kommunen uttalt at man ikke vil gå tilbake på dette når det fremmes verneforslag for Varangerhalvøya. Hyttefeltet i Persfjorden er behandlet nærmere under ”Avbøtende tiltak”.
Båtsfjord kommune
I Båtsfjord kommune berøres potensielt hyttebygging i Jonjok på 3 nye hytter. Et vern til nasjonalpark vil stenge for videre utbygging på dette stedet. Hytter i Jonjok er omtalt nærmere under.
Avbøtende tiltak
I dette kapitlet vurderes det mulige tiltak for å imøtekomme interessene som er dokumentert over. Aktuelle tiltak vil i første rekke være bruk av andre verneformer enn nasjonalpark, justeringer av vernebestemmelsene, og flytting av vernegrensene innover fra
utredningsgrensene.
Bruk av eksisterende hytter Vedlikehold, ombygging mv.
Det vurderes ikke å være behov for avbøtende tiltak i forhold til bruk av eksisterende hytter.
Søknader om påbygg/tilbygg/nybygg vil måtte behandles restriktivt ut fra forholdene på stedet.
Motorferdsel vinterstid
Ved vern til nasjonalpark vil snøskuterløyper måtte stenges. De signaler Fylkesmannen har mottatt tilsier at det ikke vil være mulig å endre vernebestemmelsene slik at det tillates åpen snøskuterløype i en nasjonalpark. Fylkesmannen vurderer det slik at det gjenstår to
muligheter: bruk av annen verneform eller å trekke vernegrensene unna snøskuterløypene.
Fylkesmannen har signalisert at de fleste løypene vil kunne bestå som før. Dette må oppnås ved en kombinasjon av de to mulighetene som er nevnt over. Dispensasjoner for frakt av utstyr til hytter kan også skje i en nasjonalpark, men også her er det aktuelt å vurdere justeringer av grensene for bruk av denne verneformen. Generelt er det slik at dagens snøskuterløyper i stor grad samfaller med andre inngrep (veg, høyspentlinjer) som uansett ikke kan innlemmes i en nasjonalpark. Dette gjør det enklere å velge verneformer som også tillater snøskuterløyper. Temaet snøskuterløyper er nærmere omtalt i delutredningen om friluftsliv.
Motorferdsel på barmark
Det vil ikke være mulig å justere vernebestemmelsene for en nasjonalpark for å lette tilgangen til fritidshytter med barmarkskjøretøy. Når det gjelder næringshytta ved Øvre Flintelv, er denne nærmere omtalt i utredningen om ved, beiteressurser og molteplukking. Her skal det nevnes at det vil være mulig å gi dispensasjon for frakt av for eksempel molter i
næringssammenheng også i en nasjonalpark. Vilkårene vil likevel bli strengere enn i dag.
Vern til naturreservat vil normalt ha minst like strenge restriksjoner på barmarkskjøring som en nasjonalpark. Ved vern til landskapsvernområde kan det i vernebestemmelsene åpnes opp for en viss transport på barmark ved behov til hytter, begrenset til på forhånd fastsatte traseer.
Flere av hyttene hvor Fylkesmannen kjenner til at barmarkskjøring benyttes, ligger like innenfor utredningsområdet. En mindre justering av vernegrensene vil dermed kunne fjerne negative konsekvenser for disse hyttene. Særlig hytte nr. 1 og 2 kan lett utelates.
Bruk av motorbåt
Det kan åpnes opp for bruk av motorbåt i en nasjonalpark dersom det etter en konkret vurdering anses som forsvarlig. De hytteområdene som potensielt berøres av dette forbudet ligger alle helt i yttergrensene av utredningsområdet. Fylkesmannen ser derfor ingen hensikt i et slikt forbud, og vil uansett valg av verneform eller avgrensning ikke søke å stenge for slik ferdsel.
Ny hyttebygging
Persfjorden, Vardø kommune
Vern til nasjonalpark er uansett ikke aktuelt i Persfjorden pga. veg og kraftlinjer. Ved bruk av andre verneformer vil naturreservat være lite aktuelt dersom det skal tillates et nytt hyttefelt.
Vern til landskapsvernområde med et eget punkt som tillater hyttebygging innenfor det avgrensete feltet vil etter Fylkesmannens vurdering være mulig. En siste mulighet er å utelate deler av Persfjorden fra vern slik at hyttefeltet blir liggende utenfor.
Jonjok, Båtsfjord kommune
Vern til nasjonalpark er ikke aktuelt i Jonjok pga. kraftlinja. Bruk av naturreservat er lite aktuelt dersom det er ønskelig å åpne for videre hyttebygging. Vern til landskapsområde eller utelatelse fra vern er dermed de mulige avbøtende tiltak også her.
Konklusjon
Vern av hele utredningsområdet på Varangerhalvøya til nasjonalpark vil i utgangspunktet berøre 67 eksisterende hytter (14 hytter under Reindalen regnes ikke med da disse er innenfor kun av kartmessige årsaker og ikke vil berøres av forslag til vern). Et vern vil også berøre planlagte hytter i Persfjorden, samt mulig planlagte hytter i Jonjok.
Et vern vil legge visse begrensninger på utvidelser/ombygging av eksisterende hytter, men hyttebruken vil i all hovedsak kunne foregå som før.
Tilgangen til hyttene med snøskuter kan bli redusert, særlig dersom snøskuterløyper skulle bli nedlagt. Fylkesmannen har imidlertid signalisert at dette i liten grad vil bli gjort. Et fåtall hytter ligger så langt fra snøskuterløyper at dispensasjon er påkrevd. For disse hyttene vil et vern sannsynligvis medføre færre turer til hytta med snøskuter. I all hovedsak vurderes imidlertid tilgangen til det store flertall av hyttene vinterstid å bli noenlunde som før.
Tilgang til hyttene med barmarkskjøretøy vil bli avskåret. Dette berører imidlertid kun en håndfull hytter, av disse står ei næringshytte for bærplukking i en særstilling. For denne vil dispensasjoner for utfrakt av bær være en mulig løsning.
Referanser
Kommuneplanens arealdel for Båtsfjord kommune, 1993.
Kommuneplanens arealdel for Unjárga/Nesseby kommune, 1996.
Kommuneplanens arealdel for Vadsø kommune, 1993.
Kommuneplanens arealdel for Vardø kommune, 2001.
Mal til verneforskrift for landskapsvernområde. Direktoratet for naturforvaltning, udatert.
Mal til verneforskrift for nasjonalpark. Direktoratet for naturforvaltning, udatert.
Mal til verneforskrift for naturreservat. Direktoratet for naturforvaltning, udatert.
Norges Eiendommer på CD-rom, siste utgave 2002.
Utkast til ny arealdel og bebyggelsesplaner for hyttefelt i Båtsfjord kommune, 2002.
Utkast til reguleringsplan for Komagdalen hyttefelt i Vardø kommune, 2002.
Hittil utkommet i samme serie
1 (1983) Ornitologiske registreringer på Finnmarksvidda 1982.
2 (1983) Næringsøkologi og bestandsforhold hos laksand (Mergus merganser) i Tanamunningen, Finnmark.
3 (1983) Silo- og gjødselkontroll i Tverrelvdalen og Mattisdalen i Alta kommune.
4 (1983) Vannforurensningssituasjonen i Pasvikelva, Sør- Varanger kommune, 1983.
5 (1984) Fiskeribiologiske registreringer i Pasvikvassdraget sommeren 1982.
6 (1984) Andefuglundersøkelser og jakt i Kautokeino våren 1983.
7 (1984) Laks- og innlandsfiske i Finnmark 1983. En spørreundersøkelse blant de som løste fisketrygd i Finnmark.
8 (1984) Forurensninger fra jordbruket. Brukskontroll i Karasjok og Tana, 1984.
9 (1985) Bruken av Pasvikvassdraget. En spørreundersøkelse om fisket i 1982.
10 (1985) Ornitologiske registreringer i indre Finnmark, 1983 og 1984.
11 (1985) Verneverdig havstrandvegetasjon -
Tanamunningen, Tana kommune og Neiden - Munkefjord, Sør-Varanger kommune.
12 (1985) Kvikksølv i vann, botnsedimenter og fisk fra Pasvikvassdraget.
13 (1985) Verneverdige strandområder i Finnmark.
14 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Adamsfjordreguleringen, Lebesby kommune.
15 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Porsareguleringen, Kvalsund kommune.
16 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Gandvikreguleringen, Gandvik- og
Gallokvassdraget, Nesseby og Sør-Varanger kommuner.
17 (1986) Vilthensyn i skogbruket i Pasvik, Sør-Varanger.
18 (1986) Fangst av laks i Tanavassdraget 1985.
19 (1987) Norsk/Sovjetisk møte om miljøvern i felles grenseområder.
20 (1987) Utlendingers fritidsfiske i Finnmark.
21 (1987) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget 1983-1986.
22 (1987) Selinvasjonen i Finnmark i 1987.
23 (1987) En effektstudie av laksetrappene i Finnmark.
24 (1987) Elgbestanden i Sør-Varanger.
25 (1987) Rovdyr på Kola.
26 (1987) Utsettinger av ørret i Pasvikelva 1979-1986.
27 (1988) Vilthensyn i skogbruket i Vest-Finnmark.
28 (1989) Vernede og verneverdige områder i Finnmark.
29 (1989) Reinøya naturreservat, Vardø kommune.
30 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget 1987-1988.
31 (1989) Viltskader på matfiskanlegg i Finnmark.
32 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Strandelv- vassdraget i perioden 1976-1988.
33 (1989) Gjess i Finnmark - en statusrapport.
34 (1989) Flerbruksplan for Tanavassdraget.
35 (1990) Laks til alle - alle til lags?
36 (1990) Forvaltningsplan for Stabbursdalen nasjonalpark.
37 (1990) Forvaltningsplan for Øvre Pasvik nasjonalpark.
38 (1990) Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Finnmark fylke i 1989-90.
1-1991 Miljøstatus 1991, Finnmark.
2-1991 Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag ved Tanafjorden i Finnmark
4-1991 Konflikter mellom ørn og tamrein i Finnmark.
1-1992 Elgtrekk og reingjerder.
2-1992 Prosjekt fjellrype.
3-1992 Miljøstatus 1992.
4-1992 Verneinteresser i oljevernberedskapen i Finnmark.
5-1992 Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget 1989-1992.
6-1992 Flerbruksplan for Neidenvassdraget.
1-1993 Elgtrekket i Pasvik 1992-93.
2-1993 Vernede og verneverdige områder i Finnmark.
3-1993 Steinkobbe og havert i Finnmark.
4-1993 Deanu cazádaga Lotnolasealáhusplána 5-1993 Miljøstatus 1993.
6-1993 Flerbruksskogbruket i Pasvik.
1-1994 Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget 1993.
2-1994 Handlingsplan for friluftsliv i Finnmark - høringsutkast.
3-1994 Kultiveringsplan for innlandsfisk og anadrome laksefisk i Finnmark.
4-1994 Store rovdyr i Finnmark i 1993 - en oppsummering.
5-1994 Miljøstatus 1994
6-1994 Avfall og slam i Finnmark 1-1995 Prosjekt gode sjøresipienter:
Forurensningstilstanden i havner og fjorder i Finnmark
2-1995 Rik lauvskog i Finnmark
3-1995 Store rovdyr i Finnmark 1994 - en oppsummering 4-1995 Fiskeribiologiske undersøkelser i Neiden-
vassdraget i 1994
5-1995 Handlingsplan for friluftslivet i Finnmark 6-1995 Naturvern på Kolahalvøya
1-1996 Store rovdyr i Finnmark - en oppsummering 2-1996 Konflikter mellom kystsel og laksefiske i Tanaelva
og Tanafjorden
3-1996 Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark 1-1997 Flerbruksplan for Pasvikvassdraget
1-1998 Stabbursdalen og gaissene - botaniske undersøkelser
2-1998 Varangerhalvøya - botanisk befaring på den sentrale delen
3-1998 Hvitfinnet steinulke – en trussel for laksen i Tanavassdraget
4-1998 Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og Pasvikelva.
1-2000 Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden.
2-2000 Forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn i Finnmark
2-2000 Guovžža, geatkki, albasa, gumpe ja goaskima hálddašanplána Finnmárkkus
1-2001 Kongeørnregistreringer i Finnmark 2000 1-2002 Bjørnen i Sør-Varanger. Statusrapport. Meldinger
og registreringer 1992-2001
2-2002 Reinøya i Vardø. Vurdering av effekt av sauebeite med tillegg: floraliste for Reinøya. Foreløpig versjon.
1-2003 Statusrapport om kunnskapsnivået for fauna i foreslått nasjonalpark på Varangerhalvøya 2-2003 Botaniske undersøkelser av dolomittområdene
innen og ved foreslått Varangerhalvøya nasjonalpark
3-2003 Kraftressurser på østre Varangerhalvøya 4-2003 Konsekvenser av etablert natursti og kultursti på
Slettnes, Gamvik kommune
5-2003 Fugleundersøkelser i Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat
